ifm. Arbeidstilsynspålegg HAUKEDALEN SKOLE Hesthaugveien 71 05.12.2012
Side 1 av 18 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT HAUKEDALEN SKOLE... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Eiendomsopplysninger... 3 1.3 Rapportering... 4 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler... 7 1.5 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. 11 1.6 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering... 15 1.7 Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS.. 17 1.8 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS... 17 1.9 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten... 18 1.10 Vedlegg... 18
Side 2 av 18 TILSTANDSRAPPORT HAUKEDALEN SKOLE Haukedalen Skole har totalt ca. 290 elever og 40 ansatte og er en barneskole. Det er oppført to bygg på eiendommen, hovedbygg i 1973 og tilskuddsbygg (Haukeredet) i 1995. Hovedbygg er rehabilitert utvendig med nye vinduer og taktekking i 2010, heimkunnskap ble oppgradert i 2011. Bygningsmassen har i første omgang behov for en generell innvendig oppgradering med nytt ventilasjonsanlegg og overflatebehandling av vegger og gulv. Utvendig er det behov for enkelte tiltak med drenering for å stoppe fukttilsig til kjeller. Det forligger en brannrapport fra 2009 med tiltaksliste, denne må følges opp og alle avvik må lukkes. Det er bevilget penger til brannsikring av bygningene i 2013. Det vurderes at foreslåtte tiltak vil kreve en større rehabilitering innvendig med alle fag, tiltakene er nødvendige for å ta igjen etterslepet på bygningene. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til ca. 55 millioner kroner og ca kr 13000,- pr. kvadratmeter. Vedlikeholdskostnadene utgjør ca 80% og utviklingskostnaden ca 20 % av totalkostnaden. Restlevetid for bygningene med normalt vedlikehold er antatt å være mer enn 50 år. 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av vedlegg 1. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Jahn Glomsrud/ Frode Tangedahl Rektor Truls Larsen Verneombud Hovedverneombud for skole Elin Haugland Cecilie Abrahamsen
Side 3 av 18 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 187/211 Adresse: Hesthaugvegen 91 Postnr/Sted: 5119 Ulset Byggeår: 1973/ 1995 BTA: 4323 (2 bygg) Antall bygninger 2 Helseverngodkjenning: 19.09.2000 Antall etasjer: 3 Reguleringsforhold: Regulert Etasjer under terrengnivå: 1 Tomtestørrelse: 49000 Bygningstype: Skole Størrelse lekeareal mv: ca 4000m2 Bygningen brukes i dag til: Skole/ SFO Tomteopparbeidelse: Ikke oppmålt Bygningens tidligere bruk: Skole/ SFO Parkeringsforhold: ca 45 Større påkostninger: 2010 Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ukjent Vannforsyning: Offentlig BKL: Hovedbygg 2, Tilskuddsbygg 1 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere Ca 290 Antall ansatte Ca 40 Andre bruksformål - antall pers. Nei
Side 4 av 18 1.3 Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: : Kapittel 1.1 1.4 angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel 1.5 1.9 angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger. Vedlegg: Kapittel 1.10 Vedlegg 1: «Risikobasert tilstandsregistrering» angir detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkt for utførelse mv. Registreringsskjemaet baseres på sakkyndig befaring, brukersamtaler, målinger og utleverte dokumenter som vil følge med som egne vedlegg dersom relevans. Rapport: Utført av: Dato: Espen Vestbø 05.12.2012 en er kontrollert Jorun Merete Rønnevik 05.12.2012 en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater Sweco Norge AS 05.12.2012 RIB Espen Vestbø (ing) 05.12.2012 RIE Geir Bruun (siv.ing) 05.12.2012 RIV Ragnhild Wessel-Holst (siv.ing) 05.12.2012 Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe Våren 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten Våren 2012 Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging 20.11.2012/ Ragnhild Wessel-Holst (CO 2, temp, Relativ luftfukt) 04.12.2012 Belysning/ støy utført ved behov Utlegging/innhenting av Utføres av Bergen kommune EFE. Dersom sporfilmer Radon rapporter foreligger vedlegges disse. Pågår Analyse av sporfilmer MRM Mark Radon Miljø Sverige Pågår Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 1999 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Fukt Belysning Verktøy/måleinstrument IC600 klimalogger Protimeter Surveymaster Ikke utført lysmålinger
Side 5 av 18 Ventilasjon Ifm kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. En foreløpig rapport ble 26.12.2012 sendt til skolen ved rektor Truls Larsen, kommentarer er innarbeidet i rapporten, kommentarene ligger som vedlagt i vedlegg 11. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMSforvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a FDVsystemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 10+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Drift (D) Anbefalte forbedringer Alle oppgaver og rutiner som er nødvendig for at en bygning eller et anlegg skal fungere som planlagt. D.v.s. kostnader til løpende drift (lønn, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, serviceavtaler, skader, hærverk etc.) Renhold, Energi, VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg). Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv.
Side 6 av 18 For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur. Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor. Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)
Side 7 av 18 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler Bygningsmassen består av to bygninger oppført i 1973 og 1995. Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering (byggvis). -Totalt Antall bygg vurdert : 2 Areal totalt: 4 323 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D 40 000 40 000 9 (anbefalte forbedringer) U 10 000 10 000 2 Bygning V 95 000 5 495 000 3 370 000 3 317 000 12 277 000 2 073 U 3 000 000 103 000 3 103 000 694 800 000 VVS V 15 000 9 380 000 250 000 9 645 000 2 231 U 0 0 450 000 Elkraft V 371 250 177 500 548 750 86 U 1 908 750 282 500 2 191 250 442 300 000 Tele og automasjon V 657 500 100 000 757 500 175 U 757 500 757 500 175 525 000 Andre installasjoner V 0 0 U 5 000 5 000 1 Utendørs V 195 000 1 400 000 1 595 000 45 U 0 0 Dokumentasjon - V 10 000 2 270 000 2 280 000 527 rapporter - HMS U 1 260 000 1 260 000 291 Sum eks. mva 120 000 25 350 000 3 720 000 5 280 000 34 470 000 6 752 2 075 000 Uforutsett 20% 24 000 5 070 000 744 000 1 056 000 6 894 000 1 350 415 000 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 36 000 7 605 000 1 116 000 1 584 000 10 341 000 2 026 622 500 MVA 45 000 9 506 250 1 395 000 1 980 000 12 926 250 2 532 778 125 TOTALT ESTIMAT 225 000 47 531 250 6 975 000 9 900 000 64 631 250 12 660 3 890 625 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse og eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Utarbeide et internkontrollsystem som dekker forskriftskrav. Gjelder for renhold, inneklima, sanitære forhold og sikkerhet. Utarbeide vedlikeholdsplan Faste rutiner på utlufting i friminutter, unngå dobbeltimer i påvente av nytt ventilasjonsanlegg. (Vinduer må få hempe slik at det kan luftes forsvarlig) Etablere faste rutiner på fjerning av løv fra takrenner og tømming av sandfangkummer. Ansvar Skole/EFE Skole/EFE Skole/EFE Drift
Side 8 av 18 Investeringsplaner: Haukedalen står på prioriteringsliste for innvendig oppgradering, det er også bevilget penger (ca 1.2 millioner kroner) til brannsikring av skolen. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap 1.6-1.9 og vedlegg 1 «Risikobasert tilstandsregistrering» hovedbygg ble oppført i 1973. Hovedbygget er i to etasjer som inneholder rom til klasseromsundervisning, garderober, toaletter, arbeidsplass for lærere og gymsal. Av større tiltak er det utført utvendig oppgradering av bygningen med ny taktekking og nye vinduer i 2010. Skolen står på prioriteringslisten for innvendig vedlikehold i budsjettet for 2013. Brannrapport ble utarbeidet av Skansen Consult AS i 2009 og det er bevilget penger for oppgradering av den branntekniske tilstanden til bygget. Bygningen er bygget med solide materialer som betong og teglstein og er oppgradert utvendig i 2010. Innvendig er enkelte rom som heimkunnskap og noen toaletter rehabilitert og fremstår i god stand, men flere klasserom, garderober og toaletter fremstår som slitt og har behov for rehabilitering. Lærernes arbeidsplasser er mindre en anbefalt norm, og det er dårlig med lagringsplass for bøker og undervisningsmateriell. Ventilasjonsanlegget fra byggeår er modent for utskifting etter å ha vært i drift i ca 40 år. Elektriske fordelinger har i liten grad vært vedlikeholdt siden byggeår. Tavlene er ikke av dagens standard når det gjelder brannsikkerhet, berøringssikkerhet, betjeningssikkerhet og drift- og vedlikeholdsvennlighet. Utvendig har det vært et problem med overvann, kummer og rør er inspiserte av Bergen kommune og tilstanden er god. Årsaken til overvannsproblemene er trolig mye løv som tetter til sluker i sammenheng med mye vann som kommer fra bekk og fjellside. Det er manglende vedlikehold av plantekasser og generelt uteareal og løv fra trær er et problem i takrenner som må renskes ofte. Flere nedløp er tette av grus. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Hovedbygg Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak. Det er store behov for rehabilitering de kommende 10 årene. Det anbefales i første rekke en større innvendig oppussing, inklusive installasjon av ventilasjonsanlegg og utskifting av større deler av elektriske anlegg. Garderober i tilknytning til klasserom bør utvides. Utvendig må fuktinntrengning i kjeller utbedres og det må prioriteres å holde sandfangkummer rene for å kunne ta unna vann. Fasader er rehabilitert i 2010 men innen en ny ti års periode er det behov for nye fasadearbeider i form av malearbeider og enkle betongreparasjoner. Med normalt vedlikehold vil bygningen kunne fungere som skole i lang tid og er restlevetid vurdert å være mer enn 50 år. Enkelte utbygginger på grunn av plassmangel vil være aktuelt.
Side 9 av 18 Institusjonsnavn - Hovedbygning Vurdert restlevetid : 2 062 Areal totalt: 3 613 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D 20 000 20 000 6 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V 60 000 5 135 000 2 040 000 1 300 000 8 535 000 2 002 U 3 000 000 3 000 000 830 800 000 VVS V 15 000 9 380 000 9 395 000 2 600 U 0 0 450 000 Elkraft V 321 250 321 250 89 U 1 833 750 1 833 750 508 300 000 Tele og automasjon V 607 500 607 500 168 U 757 500 757 500 210 525 000 Andre installasjoner V 0 0 U 0 0 Utendørs V 145 000 1 200 000 1 345 000 40 U 0 0 Dokumentasjon - V 10 000 1 760 000 1 770 000 490 rapporter - HMS U 1 260 000 1 260 000 349 Sum eks. mva 85 000 24 220 000 2 040 000 2 500 000 28 845 000 7 292 2 075 000 Uforutsett 20% 17 000 4 844 000 408 000 500 000 5 769 000 1 458 415 000 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 25 500 7 266 000 612 000 750 000 8 653 500 2 188 622 500 MVA 31 875 9 082 500 765 000 937 500 10 816 875 2 734 778 125 TOTALT ESTIMAT 159 375 45 412 500 3 825 000 4 687 500 54 084 375 13 672 3 890 625 TG KT risiko Score 1,4 5,6 2,57 2 750 Tilskuddsbygget (Haukeredet), ble oppført i 1995. Haukeredet er i 2 etasjer pluss hems og inneholder rom til klasseromsundervisning, garderober, toaletter og oppholdsrom. Bygget brukes til undervisning av 35 elever på dagtid og som SFO bygg til ca 100 elever på ettermiddagen. Bygningen ble malebehandlet utvendig i 2010. Skolen står på prioriteringslisten for innvendig vedlikehold i budsjettet for 2013. Brannrapport ble utarbeidet av Skansen Consult AS i 2009 og det er bevilget penger for oppgradering av den branntekniske tilstanden til bygget. Bygningen har store og gode rom, de fleste på et plan. Ventilasjonsanlegg fungerer godt, men har vært i drift i snart 20 år og bør beregnes utskiftet om 10-20 år. Grupperom 109 er ikke ventilert og det må tilknyttes eksisterende anlegg. Elektriske fordelinger er fra byggeår og i liten grad oppgradert siden den gang. Tavlene er ikke av dagens standard når det gjelder brannsikkerhet, berøringssikkerhet, betjeningssikkerhet og driftog vedlikeholdsvennlighet. Utvendig er det manglende vedlikehold av plantekasser og generelt uteareal, løv fra trær er et problem i takrenner som hyppig må renskes.
Side 10 av 18 Tilskuddsbygg (Haukeredet) Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak. Det er behov for rehabilitering de kommende 10 årene, særlig innvendig der skolen ikke er oppgradert siden byggeår. Det behov for oppgradering av innvendige overflater med maling av vegger og nye gulv, himling i kjeller må utbedres. På slutten av tiårsperioden må ventilasjonsanlegg vurderes utskiftet. Utvendig er bygget malt i 2010 og dette må utføres på ny om 5-8 år. Det må også gjennomføres en heving av standarden på terrenget rundt bygningen med beplanting og forefallende anleggsgartnerarbeid. På lengre sikt vil det være større vedlikeholdskostnader med utskifting av tak, vinduer, noe veggkledning, elektriske fordelinger og evt. ventilasjonsanlegg. Bygget vil med normalt vedlikehold og oppgraderinger fungere i lang tid som skole/ SFO bygning. Og med foreslåtte tiltak er estimert restlevetid å være mer enn 40 år. Institusjonsnavn - Tilskuddsbygg (Haukeredet) Vurdert restlevetid : 2 052 Areal totalt: 710 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Vedlikehold 1-5 år Vedlikehold 6-10 år Vedlikehold 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Merkostnad Enøk Driftsmessige forhold D 20 000 20 000 28 (anbefalte forbedringer) U 10 000 10 000 14 Bygning V 35 000 360 000 1 330 000 2 017 000 3 742 000 2 430 U 103 000 103 000 0 VVS V 10 000 250 000 260 000 366 U 0 0 Elkraft V 50 000 177 500 227 500 70 U 75 000 282 500 357 500 106 Tele og automasjon V 50 000 100 000 150 000 211 U 0 0 Andre installasjoner V 0 0 U 5 000 5 000 7 Utendørs V 50 000 200 000 250 000 70 U 0 0 Dokumentasjon - V 10 000 510 000 520 000 732 rapporter - HMS U 0 0 Sum eks. mva 55 000 1 130 000 1 680 000 2 780 000 5 645 000 4 035 0 Uforutsett 20% 11 000 226 000 336 000 556 000 1 129 000 807 0 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% 16 500 339 000 504 000 834 000 1 693 500 1 211 0 MVA 20 625 423 750 630 000 1 042 500 2 116 875 1 513 0 TOTALT ESTIMAT 103 125 2 118 750 3 150 000 5 212 500 10 584 375 7 566 0 TG KT risiko Score 1,2 6,3 2,14 1 125
Side 11 av 18 1.5 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. 1.5.1 Driftsmessige forhold (1) Hovedbygning og tilskuddsbygg Bygningen er godt vedlikeholdt utvendig og det virker å være etablert gode rutiner for både renhold, teknisk drift og vaktmester. Rutiner bør imidlertid skrives ned i stillingsinstrukser og det må etableres bedre rutiner for internkontroll. Dette må innarbeides i et FDV system for bygget. Det påpekes i tilsynsrapport fra miljørettet helsevern at ventilasjonskanaler ikke har vært rengjorte innvendig. Et kontrollsystem kunne ganget opp dette, noe som understreker viktigheten av å få internkontrollrutinene opp å gå. Utvendig er det noe etterslep på vedlikeholdet og vaktmester bør ha noe mer tid ved skolen. 1.5.2 Bygningsmessig (NS3451 2) Hovedbygg Hovedbygningen er bygget i solide materialer, hovedsakelig betong og tre. Bygningen er godt vedlikeholdt utvendig med blant annet nytt tak og nye vinduer i 2009. Innvendig er det kun gjort mindre oppgraderinger av blant annet heimkunnskap og noen toaletter. Innvendig er det behov for generell oppgradering av overflater, og fukt i rom 138/129 og 001 må stoppes slik at ikke skadene får utvikle seg. Garderober i tilknytning til klasserommene er små og utvidelse av garderober bør vurderes, eventuelt bør man se på muligheter for bedre plassutnyttelse/ lagringskapasitet. Tilskuddsbygg Tilskuddsbygget er delvis bygget på en plasstøpt kjellermur og plate på mark. Det er betongdekke mellom kjeller og 1. etasje, øvrige bærekonstruksjoner i tre/ limtre. Det er ikke utført større oppgraderinger siden bygget var nytt i 1995, men er fulgt opp med ordinært vedlikehold som maling utvendig etc. Utvendig er det behov for utbedring av takrenner og nedløp, og disse bør skiftes på hele bygget innen en tiårsperiode. Innvendig bør himling i oppholdsrom i kjeller utbedres, samt enkelte mindre reparasjoner av overflater. Innen en tiårsperiode bør fliser på vegg og gulv i yterganger vurderes utskiftet. 1.5.3 VVS (NS3451 3) Hovedbygget Ventilasjonsanleggene (2 stk) ved er modne for utskiftning. Det samme gjelder kanaler og ventiler. Tilstanden i dag er dårlig. Det er vanskelig å få nok luft til alle rom. Dette skyldes i stor grad at det ikke er mulig å regulere skikkelig på romnivå. Rommene mangler ventiler, de er ødelagte, eller tettet igjen. Resultatet er at rom nærmest ventilasjonsanlegget får mye luft, mens rom lengre unna får for lite. Hovedventilasjonsanlegget er med roterende gjenvinner, men er av ukjent fabrikat, ukjente luftmengder, FDV finnes ikke, og det er meget vanskelig å drifte. Ventilasjonsanlegg nr 2 er av type Flexit kryssveksler, men også her mangler FDV og anlegget er vanskelig å drifte. Ventilasjonsbehov for hele skolen må kartlegges og flere rom som i dag ikke har ventilasjon må kobles til. Kalkylen tar derfor høyde for totalt utskifting av all ventilasjon. Det betyr nye ventilasjonsanlegg, nye kanaler, ventiler og spjeld, samt nytt SD anlegg. Skolen har også to avtrekksystemer. Et nytt tilknyttet de nye elevtoalettene og et eldre tilknyttet kjeller og trappoppgang 021. Disse avtrekksystemene er funksjonelle slik situasjonen er pr i dag, men bør endres/ utskiftes/ fjernes etter en total vurdering av all ventilasjon ved skolen. Det som er positivt er at kanalsystemet kanskje kan beholdes. De fleste store rom hadde både tilluft og avtrekk og hvis disse kanalene kan beholdes, kan store utgifter spares. Det knyttes stor usikkerhet rundt tilstanden og kapasiteten til kanalene og dette må derfor
Side 12 av 18 kontrolleres og kartlegges nærmere. De sanitære forholdene ved skolen er meget varierende. Noe er blitt rehabilitert, mens en del gjenstår. Tilskuddsbygget Ventilasjonsanlegget på tilskuddsbygget er fra bygget var nytt i 1995. Anlegget er funksjonelt, men på grunn av alder bør det vurderes skiftet ut innen en 10 års periode. På grunn av plasseringen av dette aggregatet, vil et skifte medføre at det må skjæres opp i enten vegg, tak eller gulv. Bytte av aggregat bør derfor planlegges samtidig med andre bygningsmessige rehabiliteringer. Det sanitære har samme tilstandsgrad og utskiftinger bør skje i forbindelse med bygningsmessige rehabiliteringer. 1.5.4 Elektro/automasjon (NS3451 4 og 5) Hovedbygget Konstruksjonsbeskrivelse: 230V TN-S. Det er i hovedsak eldre utstyr som må påregnes utskiftet innen 10 år. Noe nyere, blant annet belysning. Anbefaler utskifting av fordelingsanlegg, utbedring av belysning og rom med blanding av jordet og ujordet stikk. Det anbefales også nytt brannalarmanlegg og SDanlegg. Tilskuddsbygget Konstruksjonsbeskrivelse: 230V TN-S. Tilstanden er generelt god. Det er anbefalt generelt vedlikehold til utskifting blir aktuelt. SDanlegg er i sammenheng med hovedbygget. 1.5.5 Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Hovedbygg og tilskuddsbygg Det er ikke installert heis i noen av byggene. 1.5.6 Utendørs (NS3451 7) Hovedbygget og tilskuddsbygget Det er problemer med overvann på skoleplassen, årsaken er trolig løv som tetter til sandfangkummer i kombinasjon med mye vann fra fjellside og bekk på oversiden av skolen. Ellers er det utvendig et vedlikeholdsetterslep og det bør settes av midler til beplantning og forefallende anleggsgartnerarbeider. 1.5.7 Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) 1.5.7.1 Generelt Generelt Hovedbygget og tilskuddsbygget FDV-dokumentasjonen er mangelfull og rapporter og notater vedrørende tidligere soppsaneringer er ikke tilstrekkelig dokumentert. FDV-dokumentasjon må settes i system med to eksemplar, ett for skolen og ett for teknisk drift, etter hvert som skolen gjennomgår oppgraderinger/vedlikehold for ettertiden må dokumentasjonen oppgraderes. Universell utforming Hovedbygget og tilskuddsbygget Byggene er ikke spesielt tilrettelagt for personer med nedsatte funksjonsevner. Det er ikke tilrettelagt med HCWC i hver etasje og det er ikke installert heis. Personer i rullestol som befinner seg i kjelleretasjen må trilles ut og rundt bygningen for å komme seg til 1. etasje. De fleste dører har terskler og ytterdører er tunge å åpne og det er flere sprang og kanter utendørs. Universell utforming må tas hensyn til ved fremtidige utbygninger/ rehabiliteringer. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Hovedbygget
Side 13 av 18 Planløsninger kan relativt enkelt la seg endre med ny inndeling av rom. Garderober er små og det bør vurderes å bygge ut nye garderober for klasserom 104-109. Toaletter ligger i skoleplassen og elever må ut for å gå på toalettet, dette må hensyntas ved evt. bygging av ny garderobe løsning. Tilskuddsbygget Planløsningen er ganske låst slik den er i dag og ombygginger er lite aktuelt. Planløsning fungerer godt til det formålet (SFO) bygget brukes til i dag, men mer tilrettelagt plass for oppbevaring av skolesekker og lignende synes nødvendig. Fleksibilitet, Arealbruk Hovedbygg Aula blir ikke benyttet på grunn av dårlig lys og ventilering. Dette rommet bør oppgraderes slik at det kan bli brukt mer til undervisning. Tilfluktsrom blir brukt som lager og bruken av rommet må avklares. Tilskudsbygget Oppholdsrom i kjeller/ tilfluktsrom blir kun benyttet som garderobe for elever på SFO. Oppholdsrommet har synlig glassvatt i himling og denne må kles inn før rommet kan tas i bruk. Bruken av tilfluktsrommet må avklares. Enøk Hovedbygget Det er konkluderer med tiltak som har potensial for energireduksjon på ca 350 000 kwh. Dette utgjør ca 50 % av det totale energiforbruket, og vil medføre at det totale energiforbruket kommer ned på ca 340 000 kwh i året. Det kan søkes om støtte for energitiltak, forutsatt besparelse minst 100 000 kwh/år, erfaringsmessig kan det ventes en støtte fra ENOVA på ca 80 øre pr spart kwh/år. Om alle tiltak utføres kan det ventes ca 280.000 kroner i støtte. Tiltakene er beregnet å koste ca kr 1 500 000,- eks mva. Tilskuddsbygget På tilskuddsbygget er ingen tiltak vurdert å være kostnadseffektive, og det er ikke utarbeidet en egen energianalyse. 1.5.7.2 Helse Ved må det opprettes et internkontrollsystem. Det er rektor sitt ansvar å følge dette opp, men Bergen Kommune som er eier av bygget er ansvarlig for at et systemet er etablert. Etat for helsetjenester har vært på tilsyn på skolen 21.11.2012 og det er registrert avvik. Toalett- og dusjkapasitet er i henhold til norm, men personaltoalett på personalrom er dårlig lydisolert. Her er det anbefalt lydisoleringstiltak for å bedre situasjonen. Kontorarbeidsplassen for lærene er små og areal er under norm. Renhold på skolen er bra, men det må dokumenteres at det er i henhold til Bergen kommunes kvalitetsnorm. Det er gitt pålegg fra etat for helsevern etter tilsyn den 21.11.2012. Bygningen ble kartlagt for asbest i 1999 og det ble konkludert med at det ikke var fare for innånding av asbeststøv, men det er de senere år kommet mye ny informasjon vedrørende bygningsmaterialer og bruksområder for asbest. Ventilasjonskanaler har aldri vært renholdt innvendig og dette må inn som en del av internkontrollsystemet som nå må etableres. Det har ikke vært problemer med fukt og sopp utover i garderober for gymsal, heller ikke skadedyr. Legionellasikring utføres, men rutinene er dårlige/dårlig dokumentert.
Side 14 av 18 Svømme-/ badeanlegg Det er ikke svømme-/ badeanlegg på skolen Separat vannforsyning Skolen har offentlig vannforsyning 1.5.7.3 Miljø Det er ikke mistanke om farlige stoffer ved skolen som man må gjøre noe med umiddelbart. Hovedbygget er oppført i en tid med høyt forbruk av miljøfarlige stoffer i bygningsmaterialer. Det er blant annet registrert eternittplater som kan inneholde asbest som vindsperre bak utforet kledning. Vinylbelegg inneholder ftalater og linoleumsbelegg kan inneholde store mengder tungmetaller. Ved rehabilitering av garderober må flislim og fuger undersøkes for PCB. Ved ombygginger bør man utføre miljøkartlegging for å sikre at avfallet håndteres forsvarlig. 1.5.7.4 Sikkerhet Det er ikke kjent hvilket system skolen har for utlån av nøkler, men det må det føres streng kontroll for å hindre at nøkler havner på avveie. Trafikksikkerheten er generelt bra, men av- og påstigningsplass der elever blir levert og hentet, er liten og det kan oppstå uønskede situasjoner. Der elever krysser gangfelt over veien har det oppstått nestenulykker på glatt føre. Det kan vurderes å bruke vakter for å sikre kryssing av vegen på snøføre. Innkjørselen til skolen er knapp/ smal, dette kan være et problem ved glatt føre. Rassikring er ikke aktuelt. Men det har vært problemer med overvann og kummer og rørsystem som ikke klarer å ta unna vannmengdene. Rør og kummer er undersøkt men er funnet å være i god stand. Det er viktig at renhold av kummer, bekkeinntak og asfaltert plass utføres. Brann Det er utarbeidet en brannteknisk rapport av Skansen Consult i 2009 og flere avvik er registrert. Det viktigste er: Mangler på branncelller Brannalarmanlegg må suppleres med flere alarmer, meldere og klokker Ledesystem må oppdateres Branntetting og isolering må kompletteres Analyse av kjølesoner for skadebegrensning Det bevilget penger til brannsikringsarbeid og dette arbeidet skal utføres i løpet av 2013. Det er viktig at alle avvikene blir lukket og at dette er godt dokumentert. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Tilfluktsrommet blir i dag brukt som lager og det er usikkert om det forligger dispensasjon for denne bruken. Det bør utarbeides en fagrapport på tilfluktsrommet for å sikre at rommet er iht forskrifter og krav.
Endring av sluttrapport Haukedalen (opprinnelig sendt 4 des 2012): 1.6.1.1 Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: Rom 011 og 224 hovedbygg, 28-29 november 2012 Rom 228 hovedbygg og 110 tilskuddsbygg, 04-05 desember 2012 Byggbenevnelse Etg. Romnummer Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/mi n CO 2 gj. snitt i driftstid Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak 228 hovedbygg 27 62,2 011 hovedbygg 223 hovedbygg 110 tilskuddsbygg 28 75 3-8 108 33 65,8 2400/ 800 3400/ 800 1000/ 750 1500/ 780 1950 22 20 2500 22 35 Meget høye CO2 verdier Meget høye CO2 verdier 950 23 23 Nei 1140 21 14 Litt for høyt CO2 nivå Se under punkt 360 og 9271 i tilstandsregistrering Se under punkt 360 og 9271 i tilstandsregistrering Se under punkt 360 og 9271 i tilstandsregistrering Regulere om luftmengdene Kolonnen CO2 - gjennomsnitt i måleperioden er endret til gjennomsnitt i driftstid. Måleperioden går over 2 døgn og nattverdiene skal ikke påvirke snittet. Derfor denne endring. Hovedbygg: CO2 verdiene for rom 011 og 228, er meget høye. Dette kan være en bekreftelse på at ventilasjonssystemet, og reguleringen til hvert enkelt rom, ikke fungerer. Målingene viser høye verdier også når rommet ikke er i bruk. De høye verdiene skyldes ikke feil på måleapparatet. Dessuten var plasseringen god. De høye CO2 verdiene skyldes kun dårlig luft. Om den dårlige luften skyldes mangel på tilluft, eller om det i verste fall er feilkobling av kanaler (kun spekulasjon: forveksling mellom tilluft og avtrekkskanaler?) vites ikke. Trolig er det en kombinasjon av for liten kapasitet til ventilasjonsanlegget og for dårlig romregulering. Tilskuddsbygg: I måleperioden var det meget kaldt ute, så temperaturen var litt lavere enn det normalt ville vært. CO2 verdiene er noe over anbefalt verdi, og det skyldes i hovedsak at klassen som bruker dette rommet har flere elever enn det rommet er dimensjonert for. Man kan derfor si at det ikke er noe i veien med ventilasjonsanlegget, men rommet blir brukt på en annen måte en tiltenkt. Det bør kontrolleres om det er mulig å få tilført rommet mer luft ved å endre reguleringen. Det betyr at dette rommet får mer luft, mens et annet kanskje kan klare seg med mindre. Feilkilde for rom 110 er at døren til klasserommet ofte står åpen.
Side 15 av 18 1.6 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering 1.6.1 Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen. 1.6.1.1 Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Administrativ norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Målinger foretatt: 13.11.2012 Byggbenevnels e Etg. Romnummer 110 tilleggsbygg 228 hovedbygg 011 hovedbygg 224 hovedbygg Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 28 75 3-8 108 CO 2 max/mi n 3000/ 1900 1000/ 850 CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) 2500 22 35 Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Ikke brukbar målinger Ekstreme C02 verdier 950 23 23 Nei ingen Anbefalte tiltak Ettersendes i uke 49 En dag uten elever, annen med altfor mye lufting. Se under punkt 360 og 9271 i tilstandsregistrering Kolonnen CO - gjennomsnitt i måleperioden er endret til gjennomsnitt i driftstid. Måleperioden går over 2 døgn og nattverdiene skal ikke påvirke snittet. Derfor denne endring. Co2 målingene for rom 011 er meget høye. Dette kan være en bekreftelse på at ventilasjonssystemet, og reguleringen til hvert enkelt rom, ikke fungerer. Målingene viser relativt normale verdier når rommet ikke er i bruk og det betyr at det ikke er noe galt med måleapparatet. Dessuten var plasseringen god, så de høye CO2 verdiene skyldes kun dårlig luft. Om den dårlige luften skyldes mangel på tilluft, eller om det i verste fall er feilkobling av kanaler (kun spekulasjon: forveksling mellom tilluft og avtrekkskanaler?) vites ikke. Byggbenevnelse Etg. Romnummer 1.6.1.2 Fuktregistrering Registrert forhøyede fuktverdier Hvor/symptom Årsak Anbefalte tiltak 129 Ikke målt På vegg Trolig vann fra takrenne og Drenering og utbedring av dårlig drenering av grunnen takrenne/ sløys 138 Ikke målt På vegg Trolig vann fra takrenne og Drenering og utbedring av dårlig drenering av grunnen takrenne/ sløys 001 Ikke målt På vegg Dårlig avrenning fra veggliv, plantekasse er plassert inn til bygningen Rive vekk plantekasse eller eventuelt å forbedre drenering i denne Mindre fuktutslag på vegg i form av maling som flasser av, tiltak bør settes inn for å stanse fukten fra å trenge inn i bygningen.
Side 16 av 18 1.6.1.3 Radon Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern Utføres av EFE og legges inn her dersom målerapporter foreligger. Sporfilmnr. Bygg/fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI 1.6.1.4 Lysmålinger Byggbenevnelse Etg. Rom Belysning Maks. lux Min.lux Middel lux Vurdering Tiltak Aula 017 Taklys 60-90 For lavt Endre belysning Ingen målinger utført under denne kartleggingen. Det er tidligere utført lysmålinger i aula på hovedbygget og denne er gjengitt i skjema, ref vedlegg 7. 1.6.2 Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: 1.6.2.1 Kartlegging av asbest Det er registrert utvendig vindsperre av eternitt som trolig inneholder asbest. Asbest rapport utført av Walter C. Wedberg i 1999 konkluderer med at det er ingen risiko for asbeststøveksponering i bygget. Ved riving av eternittplater på yttervegg må dette gjøres av firma som er godkjent for sanering av asbest. 1.6.2.2 Mugg/sopprapporter Det er i 2003 gjort flere målinger på skolen og det ble funnet store mengder giftig sopp av typen stachybotrys charatarum i klasserommene 011 og 017. Soppen ble sanert i 2003 og målinger er gjort i etterkant har ikke konstatert sporer av sopp i klasserommene. Det er ikke fremlagt hvilke tiltak som ble gjort for å sanere soppen og det går heller ikke klart frem hvilke rom dette gjelder. Sopphistorikken til bygget og dokumentasjonen på saneringen må inn i byggets FDV perm. 1.6.2.3 PCB Lysarmaturer skal være skiftet og inneholder ikke PCB kondensatorer. Det kan forekomme PCB i puss og maling, samt i eldre elektriske kabler, dette må kartlegges nærmere før rehabilitering av bygget. 1.6.2.4 Annet Det er utført en inneklima undersøkelse på både hovedbygget og haukeredet i 2010, det er blant annet kartlagt lysforhold og støvdeponi. Rapporten avdekker flere avvik, men flere av disse er lukket. Rapporten ligger vedlagt i sin helhet.
Side 17 av 18 1.7 Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Byggeår Haukedalen (1973/1995) Antall ansatte pr. toalett 9,8 Norm: Innenfor veiledende norm Tilstand: Generelt slitte overflater og problem med temperatur og lufting. Vurdering: Toalettene må oppjusteres i forbindelse med forestående prosjekt (innvendig oppgradering) Vurdering Tiltak Tidsplan Prosjekt under oppstart Oppstart 2012 Ferdig 2013 Dusjer Skole Byggeår Haukedalen (1973/1995) Antall ansatte pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan 19,5 Middels slitt. Bør overflatebehandles 1.8 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Haukedalen (1973/1995) Antall m² pr. lærerarbeidsplass 3,79 Arealstørrelse: Noe under norm fra 2005. Inkl. møterom er arealet 4,79m2 pr. ansatt Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan Viktige miljøfaktorer: Vurdert litt under middels. Varierende temperatur. Samtidighetsfaktor: Som for skoler generelt. Se tekst over. Tiltak under prosjekteri ng for å bedre bl.a. forhold knyttet til arbeidsplas ser Oppstart høsten 2012 Ferdig våren 2013 Risikovurdering: Bør oppjusteres/moderniseres og utvides
Side 18 av 18 1.9 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Vurderingen fra rapporten er gjengitt her: Vurdering I alt 30 av 50 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 60 %. Dette vurderes til å være middels til god svarprosent. Det er symptomene hodepine, unormal trøtthet og tørrhet, irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett på. Deretter følger tetthet i luftveiene og irritasjonsfølelse i luftveiene. Av de ansatte angir 13 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, mens 16 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme. Det er 2 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er fem av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 6 av de ansatte som har påvist allergi, og 3 har påvist både astma og allergi. 2 vet ikke. Det er 20 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer, oppgir rektor at han ikke er kjent med at noen har sluttet ved skolen av helseproblemer knyttet til inneklima de siste 5 årene Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av innestengt og dårlig luft, sammen med opplevelse av tørr luft og vekslende/ujevn temperatur som peker seg ut. Det er henholdsvis 24, 22 og 18 av de ansatte som angir disse faktorene med samleverdi 4-6. Kort oppsummert synes det som om har en utfordring med mangelfull og redusert luftkvalitet og manglende temperaturregulering. De som oppgir å ha økt forekomst av tetthet i luftveiene og irritasjonsfølelse i luftveiene, bør være spesielt oppmerksom på en eventuell forverring av symptomene. I tillegg er det en relativt stor andel av de ansatte som har oppgitt moderate til sterke symptomer på andre faktorer enn luftveisplager. Spesielt gjelder dette forekomst av hodepine, unormal trøtthet og tørrhet, irritasjon i huden. 1.10 Vedlegg 1. Risikobasert tilstandsregistrering med tiltak og kostnader 2. Fotoserie 3. Situasjonsplan med byggbenevnelse 4. Plantegninger 5. Inneklimalogging (CO2, temp, RF) 6. Enkel enøkanalyse 7. Diverse rapporter vedr. inneklima 8. Brannrapport fra Skansen Consult 2009 9. Asbestkartlegging v/ Walther Wedberg 1999 med status 10. Kartlegging v/bedriftshelsetjenesten 11. Kommentarer fra Rektor