Regional analyse Buskerud 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 450 regionaleanalyser.no 2018
Tittel: Regional analyse for Buskerud 2018 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 450 Forfattere: Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland Dato: 2019-01-21 ISBN: 978-82-336-0168-3 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra wwww.telemarksforskning.no) Prosjekt Regional analyse 2018 Prosjektnummer: 20180290 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Buskerud fylkeskommune Resyme: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Buskerud med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforsknings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosettning og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforskning siden 1996 Didrik Vareide er utdannet i Matematikk, Informatikk og Teknologi fra Universitetet i Oslo (). Han har arbeidet deltid som konsulent hos Telemarksforskning siden. Kristine Persdatter Miland har mastergrad i statsvitenskap og ledelse fra Universitetet i Agder. Hun startet å arbeide ved Telemarksforsking i 2018. Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforskning Postboks 4 2822 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforskning.no Regional analyse Buskerud 2018 2 Kolofon
Forord Den regionale analysen for Buskerud er laget på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune. Regional analyse for Buskerud inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2018. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av de siste årene er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. Vår scenario-modell gir i noen tilfeller ganske avvikende utvikling fra SSBs framskrivinger av folketallet. Vi mener at våre scenarier er et nyttig supplement til SSBs framskrivinger og at det er viktig å ha ere scenarier slik at usikkerheten i slike framskrivinger kommer tydelig fram. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Fra og med 2018 er de regionale analysene tilgjengelig i en interaktiv versjon på web. Analysene som er på nettet blir oppdatert kontinuerlig etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Vi anbefaler sterkt å bruke analysene som er på web som nnes her: regionaleanalyser.no. Her vil brukeren kunne få fram langt mer data enn hva som nnes i denne pdf-rapporten og brukeren vil til enhver tid også få oppdatert statistikk og analyser. Bø, 1. desember 2018 Knut Vareide, Prosjektleder Regional analyse Buskerud 2018 3 Forord
Innhold Sammendrag 5 Rapportens oppbygging 8 Del 1: Arbeidsplasser 1.1 Arbeidsplassutvikling 9 1.2 Næringsattraktivitet 17 1.3 Pendling 23 1.4 Sysselsetting 26 Del 2: Befolkning 2.1 Befolkningsutvikling 30 2.2 Bostedsattraktivitet 34 2.3 Boligbygging 38 Del 3: Samlet Attraktivitet 3.1 Samlet attraktivitet 40 Del 4: Scenarier 4.1 Scenarier for Norge 42 4.2 Scenarier for Buskerud 46 Del 5: Utdanning 5.1 Utdanning blant sysselsatte 51 5.2 Utdanning i næringslivet 54 Del 6: Næringslivsindeksen 6.1 Indikatorer og metode 58 6.2 Verdiskaping og produktivitet 59 6.3 Lønnsomhet 62 6.4 Nyetablering 65 6.5 Arbeidsplassvekst 68 6.6 Næringslivets størrelse 70 6.7 Næringslivsindeksen 72 Regional analyse Buskerud 2018 4 Innhold
Sammendrag Buskerud kk vekst i antall arbeidsplasser i. De ble vekst i antall arbeidsplasser både i næringslivet og i det o entlige. var et år med forholdsvis god vekst i antall arbeidsplasser i hele landet. Arbeidsplassveksten i Buskerud var litt svakere enn veksten på landsbasis, både i o entlig og privat sektor. Næringslivet i Buskerud ble negativt påvirket av oljekrisen også i, noe som ga seg utslag i en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i verkstedindustrien i fylket. Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud er således ganske nøyaktig som forventet. Det betyr at Buskerud har hatt omtrent nøytral næringsattraktivitet i, etter to år med høy og positiv næringsattraktivitet. Folketallet i Buskerud fortsetter veksten. I løpet av har nettoinn yttingen til Buskerud blitt høyere. Buskerud har hatt forholdvis høy arbeidsplassvekst de siste tre årene. Samtidig har også nabofylker som Akershus, Oslo og Vestfold fått høyere arbeidsplassvekst. Det stimulerer inn yttingen til Buskerud, fordi det er mye pendling mellom Buskerud og disse tre fylkene. Den høye inn yttingen til Buskerud er dermed som forventet. Bostedsattraktiviteten til Buskerud var omtrent nøytral i ettersom netto yttingen ble den samme som forventet. Noen kommuner i fylket har imidlertid hatt svært høy bostedsattraktivitet de siste årene. Hemsedal er den mest attraktive kommunen i landet når det gjelder bostedsattraktivitet de siste ti årene. Arbeidsplasser Næringsattraktivitet -14 I guren vises arbeidsplassveksten i i Buskerud og hvordan denne veksten kan dekomponeres. Det er også mulig å Bransjeeffekt -197 Privat 890 18 1 velge å se utviklingen i hele den siste tiårsperioden. Befolkningseffekt -45 Antall arbeidsplasser i Buskerud økte med 1 346 i. Veksten skjedde både i næringslivet og det o entlige. O entlig sektor vokste med 456 arbeidsplasser. Det var kommunesektoren som sto for all vekst i o entlig sektor. Næringslivet hadde en vekst på 890 abeidsplasser i. Det var høy vekst i næringslivet i Norge dette året, med samme prosentvis vekst som landsgjennomsnittet ville veksten vært 1 146. Den litt lave befolkningsveksten i Buskerud ga en negativ e ekt tilsvarende 45 arbeidsplasser. Buskerud kk en negativ bransjee ekt i. En del av næringslivet i fylket er leverandører til oljenæringen og denne delen av næringslivet utviklet seg negativt i Norge. Det reduserte veksten med 197 arbeidsplasser. Nasjonalt bidrag 1146 Kommune 505 Fylke -4 Stat -45 Offentlig Arbeidsplassvekst 1346 Figur 0.1.1 Endringer i antall arbeidsplasser i i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. 456 Veksten i næringslivet i Buskerud ble nesten like høy som forventet. Di eransen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten. Denne di eransen var på -14 arbeidsplasser. Regional analyse Buskerud 2018 5 Sammendrag
Næringslivsindeksen 100 Næringslivsindeksen måler næringsutviklingen med 11 forskjellige indikatorer som er samlet i fem delindekser for produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse. I guren kan vi se hvordan Buskerud skårer på næringslivsindeksen for. Vi kan også velge å se på de siste ti årene under ett i guren. Produktivitet (8) Lønnsomhet (5) 75 50 25 6 Næringslivet i Buskerud skårer jevnt godt for de fem delindeksene i næringslivsindeksen. Buskerud er rangert som nummer fem av 18 fylker for lønnsomhet, sju for næringslivets størrelse og åtte for produktiviteten i næringslivet. Størrelse (7) Etablering (11) Når det gjelder arbeidsplassvekst og etableringer ble Buskeruds rangering litt under middels. Her ble Buskerud henholdsvis nummer ni og elleve. Buskerud er alt i alt rangert som nummer seks av de 18 fylkene på næringslivsindeksen for. Arbeidsplassvekst (9) Figur 0.1.2 Score og rangering på næringslivsindeksen i. Score går fra 0 = dårligste fylke til 100=beste fylke. Totalrangeringen til Buskerud vises i sentrum. Rangeringen på de fem delindeksene står i parentesene. Det er også mulig å se rangeringen for de ti siste årene i guren. Befolkning Bostedsattraktivitet 7 Figuren er en oppsummering av befolkningsutviklignen i Buskerud i og viser hvordan veksten i folketallet kan dekomponeres i ulike drivkrefter. Det er også mulig å velge å se de siste ti årene under ett i guren. Buskerud har fortsatt en relativt sterk befolkningsvekst i. Det ble 2 055 ere innbyggere dette året. Nabovekst 184 Arbeid 36 Sentralisering 281 Nasjonal innvandring 1135 Nettoinnflytting 1643 18 1 Befolkningsvekst 2055 Fødselsoverskuddet i Buskerud bidro med 376 nye innbyggere i. Netto yttingen til fylket ga en vekst på 1 643 innbyggere. Innvandringen til Norge ble lavere enn tidligere, men gir fremdeles et teoretisk tilskudd på 1 135 innbyggere til Buskerud. Mesteparten av Buskerud er sentralt lokalisert, noe som i teorien gir en økt nettoinn ytting på 281 personer. I de siste tre årene har arbeidsplassveksten i Buskerud vært høyere enn landsgjennomsnittet, noe som økte inn yttingen med 36 personer i. Det var også høy arbeidsplassvekst i områder hvor det pendles til fra Buskerud, spesielt Akershus og Oslo. Det ga en ytterligere tilvekst på 184 personer. Nettoinn yttingen til Buskerud ble nesten presist som forventet. Di eransen var bare +7 personer i. Buskerud hadde dermed en nesten nøytral bostedsattraktivitet i. Døde -2373 Fødte 2749 Fødselsoverskudd Figur 0.1.3 Endringer i antall innbyggere i i absolutte tall. Fordelt på fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. 376 Regional analyse Buskerud 2018 6 Sammendrag
Scenarier I guren har vi vist ulike scenarier for utviklingen av folketallet i Buskerud fram til 2040. Alle scenariene tar utgangspunkt i at SSBs framskriving for nasjonal befolkningsvekst skal bli som i hovedalternativet, men tar hensyn til ulike verdier av attraktiviteten til Buskerud. 340 000 320 000 300 000 280 000 Lav Normal Høy Historisk SSB 328 122 327 231 320 294 310 018 300 671 Scenariene viser befolkningsvekst i Buskerud i alle scenarier. Folketallet i 2040 varierer fra 300 000 innbyggere til 328 000 innbyggere, avhengig av hvilken attraktivitet som Buskerud vil ha for næringsliv og bosetting fram til 2040. 260 000 240 000 220 000 2000 2004 2020 2024 2028 2032 2036 2040 Figur 0.1.4 Utvikling av folketall i Buskerud fra 2000 til 2018 samt scenarier for utviklingen fram mot 2040. Scenariene baserer seg på en nasjonal befolkningsutvikling lik SSBs hovedalternativ, men har ulike alternativer for den framtidige attraktiviteten til Buskerud. Regional analyse Buskerud 2018 7 Sammendrag
Rapportens oppbygging Arbeidsplasser Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og e ekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling, sysselsettingsandel og arbeidsmarkedsintegrasjon. Befolkning Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på yttetallene og hvordan netto yttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Netto yttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket yttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet netto ytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet netto ytting. Steder som har høyere netto ytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. Samlet attraktivitet I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivitetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. Scenarier I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Utdanning Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Vi ser på utdanningsnivået i befolkningen og i næringslivet. Variasjonene i utdanningsnivå mellom regionene analyseres med en shift/share-analyse for å se hvor mye av forskjellene som skyldes næringsstrukturen. Næringslivsindeksen Det sjette og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demogra en og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse Buskerud 2018 8 Rapportens oppbygging
Arbeidsplassutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge I gur 1.1.1 er antall arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 125 Offentlig Privat Sum 125 2000=100 for å vise utviklingen mellom 2000 og. Alle 120 arbeidsplasstall i denne rapporten er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. 115 116 Det har vært en vekst på 16,1 prosent i antall arbeidsplasser i Norge fra 2000 til. Antall arbeidsplasser i det o entlige har 110 112 økt jevnt og trutt og har hatt en vekst på 24,8 prosent siden 2000. Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet har gått i 105 bølger, med nedgang etter nanskrisen i og etter oljekrisen i. Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt 100 med 12,4 prosent. I ble det ganske god vekst i næringslivet, da antall arbeidsplasser økte med 1,3 prosent. 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Det har blitt et stadig større sprik mellom utviklingen i antall Figur 1.1.1 arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, noe som antakelig 2000=100. ikke er bærekraftig på lang sikt. I økte imidlertid antall arbeidsplasser i næringslivet like mye i prosent som i o entlig sektor. Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 1.1.2 Strukturell utvikling i Norge I gur 1.1.2 ser vi hvike bransjer i næringslivet som hadde størst vekst i. Bransjen servering hadde den høyeste arbeidplassveksten i. Antall arbeidsplasser i servering økte med 6,8 prosent i. Bransjen sk ( ske og havbruk) kk en vekst på 6,7 prosent. Utleie av arbeidskraft hadde en vekst på 6 prosent. Utleie av arbeidskraft er en bransje som vokser mye når økonomien vokser, som i. Det ble også høy vekst i antall arbeidsplasser i olje- og gasstjenester i, etter to år med nedgang etter oljekrisen. Bransjene olje- og gassutvinning og verkstedindusttri kk nedgang i antall arbeidsplasser i. Transportbransjen, landbruket og butikkhandel kk også nedgang. Servering Fisk Utleie av arbeidskraft Olje- og gasstjenester Aktivitet Bygg og anlegg Tele og IKT Forr tjenesteyting Prosessindustri Agentur og Engros Teknisk/vitenskap Overnatting Gruve Finans, eiendom, utleie Næringsmidler Anna industri Diverse Handel Landbruk Transport Verkstedindustri Olje- og gassutvinning -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Figur 1.1.2 Årlig vekstrate i i ulike bransjer. Regional analyse Buskerud 2018 9 Arbeidsplassutvikling
1.1.3 Arbeidsplassutvikling i Buskerud 140 000 Offentlig Privat I guren ser vi antall arbeidsplasser i Buskerud fordelt på o entlig sektor (kommune, fylkeskommune og stat) og privat 120 000 sektor (næringslivet). 100 000 Buskerud kk vekst i antall arbeidsplasser i. Det ble vekst i antall arbeidsplasser både i næringslivet og i det o entlige. Det var tilsynelatende en nedgang i antall arbeidslasser i, 80 000 60 000 75 954 76 831 76 955 76 633 77 897 79 654 82 649 86 958 89 466 85 837 86 602 88 343 88 773 89 397 89 961 86 855 87 662 88 552 men det kom antakelig av omlegginggingen av metodene som 40 000 SSB bruker for å telle antall arbeidsplasser. 20 000 0 31 009 31 277 31 940 32 438 32 013 31 787 32 536 32 812 33 078 34 415 34 279 34 632 35 457 36 385 36 686 36 513 36 930 37 386 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 1.1.3 Antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor i Buskerud. 1.1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen 106 Offentlig Privat Sum Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Buskerud opp mot utviklingen i resten av landet. I gur 1.1.4 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. 104 104 Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. 102 101 Buskerud har hatt bedre vekst i næringslivet siden 2004 enn resten av landet. Forskjellen er nesten re prosent i Buskeruds favør. Næringslivet i Buskerud vokste mer enn ellers i landet i og, men hadde litt lavere vekst i. Utviklingen i antall arbeidsplasser i det o entlige har vært litt svakere i Buskerud enn i resten av landet. Det har vært svakere arbeidsplassvekst i det o entlige i Buskerud enn i resten av landet de re siste årene. 100 98 96 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 1.1.4 Utvikling i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. 97 Regional analyse Buskerud 2018 10 Arbeidsplassutvikling
1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet I guren ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert mellom fylkene. Det er relativ arbeidsplassvekst, dvs. arbeidsplassveksten i fylket fratrukket landsgjennomsnittet, som er vist. I de siste ti årene er det bare fem fylker som har hatt sterkere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet. Det er Akershus, Oslo, Trøndelag, Buskerud og Troms. Buskerud er altså et av fem fylker som har bedre arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet i de ti siste årene. Akershus Oslo Trøndelag Buskerud Troms Rogaland Hordaland Finnmark Vest-Agder Vestfold Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Østfold Hedmark Aust-Agder Oppland Telemark -10% -5% 0% 5% 10% Figur 1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden - Regional analyse Buskerud 2018 11 Arbeidsplassutvikling
1.1.6 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i Buskerud i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i. Næringslivet er delt opp i ulike næringstyper. Basisnæringene er satt sammen av de mest konkurranseutsatte bransjene. Dette er bransjer der de este bedriftene konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Besøksnæringene består av bransjer der bedriftene er avhengig av at kundene møter opp personlig. Det er bransjer som blir positivt påvirket av besøk. De regionale næringene består av bransjer som hovedsakelig konkurrerer i et regionalt marked. Buskerud kk nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene i. Det skyldes at det ble en ganske sterk nedgang i verkstedindustrien dette året. Det er nok et resultat av nedgang i etterspørselen fra oljesektoren. Det ble vekst i besøksnæringene og i de regionale næringene. Aller størst vekst ble det i bygg og anlegg, hvor det ble 598 ere arbeidsplasser i. Det ble også ganske mange nye arbeidsplasser i kommunene i, med en nettovekst på 505 arbeidsplasser. 2000 2004 Vekst Anna industri 3 806 3 170 3 419 3 017 2 946 3 011 3 016 2 982 2 909 2 669 2 800 2 787-13 Næringsmidler 1 328 1 304 1 186 1 140 1 204 1 339 1 336 1 374 1 428 1 376 1 419 1 410-9 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Prosessindustri 4 237 3 287 2 849 2 533 2 217 2 251 1 671 1 434 1 246 1 224 1 211 1 366 155 Verkstedindustri 9 254 8 334 10 276 10 081 10 186 11 006 11 290 11 512 11 429 10 722 9 905 9 558-347 Fisk 14 13 14 19 21 19 16 17 17 19 24 25 1 Gruve 144 156 207 174 221 269 250 272 274 251 217 214-3 Landbruk 2 629 2 322 2 474 2 475 2 295 2 182 2 264 2 195 2 210 1 990 1 860 1 849-11 Olje- og gasstjenester 3 1 20 22 4 10 10 12 14 12 11 11 0 Teknisk/vitenskap 1 577 2 588 2 534 2 512 2 539 2 623 2 665 2 611 2 683 2 572 2 683 2 775 92 Tele og IKT 789 810 1 145 1 154 1 111 1 035 1 148 1 197 1 227 1 168 1 212 1 224 12 Basis 23 781 21 985 24 124 23 127 22 744 23 745 23 666 23 606 23 437 22 003 21 342 21 219-123 Aktivitet 2 062 2 332 2 710 2 692 2 877 2 842 2 756 2 600 2 600 2 727 2 844 2 957 113 Handel 11 895 12 873 14 495 14 093 14 083 13 992 13 778 13 773 13 794 13 375 13 446 13 417-29 Overnatting 2 016 1 912 1 781 1 736 1 717 1 783 1 831 1 847 1 828 1 720 1 751 1 726-25 Servering 1 652 1 683 1 794 1 754 1 760 1 781 1 768 1 889 1 973 1 944 2 161 2 341 180 Besøk 17 625 18 800 20 780 20 275 20 437 20 398 20 133 20 109 20 195 19 766 20 202 20 441 239 Agentur og Engros 5 991 5 413 5 938 5 694 5 830 5 787 5 940 5 988 5 987 5 674 5 664 5 863 199 Bygg og anlegg 7 392 8 308 10 550 10 386 10 435 11 167 11 782 12 246 12 568 12 553 13 147 13 745 598 Diverse 5 149 5 023 5 460 5 571 5 788 5 692 5 828 5 908 5 809 6 249 6 215 6 083-132 Finans, eiendom, utleie 2 653 3 007 3 285 3 213 3 239 3 302 3 260 3 132 3 255 2 757 2 745 2 645-100 Forr tjenesteyting 3 230 3 608 5 401 5 435 5 808 5 851 5 751 5 793 5 795 5 696 5 640 5 885 245 Transport 5 144 5 110 5 095 4 693 4 704 4 679 4 727 4 779 4 649 4 543 4 525 4 441-84 Utleie av arbeidskraft 1 053 1 101 1 940 1 705 1 556 1 535 1 703 1 774 2 059 1 650 1 988 1 942-46 Regional 30 612 31 570 37 669 36 697 37 360 38 013 38 991 39 620 40 122 39 122 39 924 40 604 680 Lokale næringer 3 936 5 542 6 893 5 738 6 061 6 187 5 983 6 062 6 207 5 964 6 194 6 288 94 Privat 75 954 77 897 89 466 85 837 86 602 88 343 88 773 89 397 89 961 86 855 87 662 88 552 890 Kommune 19 110 20 482 21 648 22 053 22 332 22 890 23 089 23 659 23 624 23 441 23 770 24 275 505 Stat 5 193 9 371 9 119 10 046 9 590 9 708 9 958 10 280 10 627 10 694 10 835 10 790-45 Fylke 6 706 2 160 2 311 2 316 2 357 2 034 2 410 2 446 2 435 2 378 2 325 2 321-4 O entlig 31 009 32 013 33 078 34 415 34 279 34 632 35 457 36 385 36 686 36 513 36 930 37 386 456 Total 106 963 109 910 122 544 120 252 120 881 122 975 124 230 125 782 126 647 123 368 124 592 125 938 1 346 Tabell 1.1.6 Antall arbeidsplasser og vekst det siste året, bransjevis Regional analyse Buskerud 2018 12 Arbeidsplassutvikling
1.1.7 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Buskerud mye av? I gur 1.1.7 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen utgjør av samlet sysselsetting i Buskerud dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Buskerud. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. Buskerud har dobbelt så stor konsentrasjon av verkstedindustri som resten av landet. Bransjer som overnatting, bygg og anlegg, anna industri og landbruk har også litt større andeler i Buskerud enn i resten av landet. Buskerud har svært lite av bransjer som er knyttet til sk og oljeutvinning. Men mye av verkstedindustrien i fylket leverer til oljesektoren. Verkstedindustri Anna industri Landbruk Gruve Prosessindustri Teknisk/vitenskap Næringsmidler Tele og IKT Fisk Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Overnatting Handel Aktivitet Servering Bygg og anlegg Agentur og Engros Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Diverse Transport Finans, eiendom, utleie Lokale næringer Fylke Kommune Stat 0,0 0,0 0,6 0,3 1,1 1,1 0,9 0,8 0,8 1,2 1,1 0,9 0,8 1,2 1,0 0,9 0,8 0,7 0,7 0,7 1,1 1,0 0,9 0,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Figur 1.1.7 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Buskerud i. 2,0 1.1.8 Sysselsatte I gur 1.1.8 ser vi hvordan de sysselsatte i Buskerud fordeler seg i. Nesten halvparten av de som er sysselsatt i Buskerud arbeider i næringslivet i eget fylke. En av fem arbeider i kommunesektoren i eget fylke. Hver fjerde sysselsatt pendler ut av fylket. Utpendling 24,6% Stat og Fylke 7,6% 139 325 Basis 12,3% Besøk 12,9% Lokal og Kommune 20,0% Regional 22,7% Figur 1.1.8 Fordelingen av sysselsatte i Buskerud i på bransjer, sektorer og netto utpendling. Regional analyse Buskerud 2018 13 Arbeidsplassutvikling
1.1.9 Lønnstakere 140 000 Offentlig Privat SSB har begynt å publisere kvartalsvis statistikk over antall lønnstakere. Denne statistikken er ikke like komplett som den 120 000 registerbaserte sysselsettingsstatistikken som vi har brukt hittil i dette kapitlet. Selvstendige næringsdrivende er for eksempel ikke med. Statistikken over antall lønnstakere blir imidlertid oppdatert hver kvartal, slik at vi kan få en tidlig indikasjon på utviklingen i løpet av året. Den registerbaserte 100 000 80 000 60 000 81 451 82 523 84 947 83 779 82 167 83 843 86 342 85 357 83 661 84 659 87 593 sysselsettingsstatistikken blir bare oppdatert en gang i året. 40 000 De siste dataene er for tredje kvartal 2018. I guren kan vi se antall lønnstakere i privat og o entlig sektor i Buskerud. 20 000 36 752 36 617 37 184 37 070 37 133 37 216 37 841 37 519 37 285 37 345 37 894 0 2018K3 2018K2 2018K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 Figur 1.1.9 Antall lønnstakere i Buskerud 1.1.10 Vekst i antall lønnstakere De este steder har sine typiske sesongvariasjoner i antall lønnstakere. Ofte er det est lønnstakere i 3. kvartal. For å få et 2,0% 1,8% Norge Buskerud 1,98% bilde på veksten er det best å måle den prosentvise veksten i antall lønnstakere fra samme kvartal året før. 1,6% I guren har vi vist hvordan denne årlige veksten har utviklet 1,4% seg i Buskerud sammenliknet med Norge. 1,2% På landsbasis har det vært en stigende vekst i anall lønnstakere det siste året. Det er næringslivet som har fått sterkere vekst. Årsveksten i antall lønnstakere i næringslivet i Norge er nå to 1,0% 0,8% 1,05% prosent. 0,6% Veksten i antall lønnstakere i Buskerud har vært forholdsvis svak så langt i 2018. K1 K2 K3 K4 2018K1 2018K2 2018K3 Figur 1.1.10 Årlig vekst i antall lønnstakere Regional analyse Buskerud 2018 14 Arbeidsplassutvikling
1.1.11 Vekst i antall lønnstakere i fylkene I guren har vi sammenlignet og rangert fylkene etter årsveksten i antall lønnstakere for det siste tilgjenglige året. Det er fra 3. kvartal til 3. kvartal 2018. Rogaland har den høyeste veksten i antall lønnstakere av fylkene det siste året. I guren kan vi velge andre perioder. Ser vi på årsveksten i antall lønnstakere tidligere, vil vi se at Rogaland og Møre og Romsdal hadde nedgang. Nå har disse fylkene vekst igjen. Det kan se ut til at oljekrisen, i hvert fall midlertidig, er avblåst. I tredje kvartal 2018 har alle fylkene vekst i antall lønnstakere siden tredje kvartal. Veksten i antall lønnstakere i Buskerud har gått fra å være omtrent som middels til fjerde lavest av fylkene de siste re kvartalene. Rogaland Oslo Akershus Sogn og Fjordane Vest-Agder Vestfold Troms Møre og Romsdal Oppland Aust-Agder Hordaland Telemark Trøndelag Østfold Buskerud Nordland Finnmark Hedmark 0% 1% 2% 3% 4% 5% Figur 1.1.11 Sammenligning av vekst i fylkene 1.1.12 Vekst i antall lønnstakere i kommunene I guren kan vi se veksten i antall lønnstakere de siste re kvartalene i kommunene i Buskerud. Krødsherad og Røyken har den sterkeste veksten i antall lønnstakere av kommunene i Buskerud de siste re kvartalene. En del kommuner har hatt nedgang i antall lønnstakere de siste re kvartalene. Rollag kk sterk nedgang siste kvartal. Røyken Krødsherad Sigdal Flå Hurum Nes Modum Hol Nedre Eiker Drammen Hole Ringerike Hemsedal Lier Ål Nore og Uvdal Øvre Eiker Kongsberg Flesberg Gol Rollag -15% -10% -5% 0% 5% 10% Figur 1.1.12 Sammenligning av vekst i utvalgte kommuner Regional analyse Buskerud 2018 15 Arbeidsplassutvikling
1.1.13 Vekst i antall lønnstakere i regionene Veksten i antall lønnstakere i regionene er vist i guren. Midt-Buskerud har hatt klart sterkest vekst av regionene i Viken. Ringerike/Hole, Drammensregionen og Hallingdal har hatt vekst, men lavere vekst enn lansdgjennomsnittet. Kongsberg/Numedal kk nedgang i antall lønnstakere de siste re kvartalene, som følge av fall i antall lønnstakere i næringslivet. Midt-Buskerud Nedre Romerike Øvre Romerike Oslo Nye Asker og Bærum Mosseregionen Follo Nedre Glomma Halden Drammensregionen Ringerike/Hole Hallingdal Kongsberg/Numedal Indre Østfold -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% Figur 1.1.13 Sammenligning av vekst i utvalgte regioner Regional analyse Buskerud 2018 16 Arbeidsplassutvikling
Næringsattraktivitet I kapitlet om næringsattraktivitet analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet som er beskrevet i forrige kapittel. Hensikten er å avdekke hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen. Analysene konkluderer med å beregne næringsattraktiviteten til Buskerud. Denne næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk utvikling og forventet utvikling. Attraktive steder er de stedene som oppnår sterkere vekst enn forventet. 1.2.1 Drivkrefter for næringsvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Det er tre forhold som har en systematisk og sterk betydning Oslo for arbeidsplassveksten i næringslivet på et sted. Akershus For det første er det den nasjonale veksten, det vil si om næringslivet i Norge har vekst eller nedgang i den perioden vi ser på. Den nasjonale veksten er imidlertid den samme for alle steder. Hordaland Buskerud Trøndelag Vest-Agder Vestfold Det andre forholdet er bransjesammen-setningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekst-bransjer, vil det normalt føre til vekst. Aust-Agder Troms Østfold Finnmark For det tredje har befolkningsveksten en direkte e ekt på Telemark veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, Møre og Romsdal bygg og anlegg og eiendom. Oppland I de to gurene til høyre har vi beregnet nasjonal vekst, bransjeog befolkningse ekten for fylkene for de ti siste årene. I den øverste guren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Hedmark Nordland Sogn og Fjordane -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Figur 1.2.1 1 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Fram til hadde Rogaland de beste betingelser for vekst. 2007-. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Oljenæringene vokste raskt. Samtidig hadde Rogaland Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere stimulans til næringslivsveksten. Oslo, Akershus og Hordaland hadde også strukturelle betingelser som tilsa bedre vekst i næringslivet enn gjennomsnittet. Oslo Troms Akershus Trøndelag Østfold I den nederste guren ser vi bransje- og befolkningse ekten for de siste to årene. Den nasjonale veksten tilsvarer nesten en prosent. Oslo har de klart beste vekstbetingelsene, mens Rogaland har de klart dårligste. Buskerud var forventet å ha sjette høyest arbeidsplassvekst i næringslivet i den første perioden. Bransjesammensetningen i Buskerud bidro da til å dra arbeidsplassveksten ned i forhold til landsgjennomsnittet. I den første perioden var det bare re fylker som hadde en bransjestruktur som tilsa høyere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet. Finnmark Nordland Vestfold Vest-Agder Sogn og Fjordane Hedmark Aust-Agder Buskerud Hordaland Telemark Oppland I den andre perioden har det blitt mange er fylker som har fått en gunstig næringsstruktur. Buskerud sin næringsstruktur er fremdeles slik at den trekker arbeidsplassveksten ned. Nå er Buskerud forventet å ha 13. høyest arbeidsplassvekst i Møre og Romsdal Rogaland -2% -1% 0% 1% 2% 3% næringslivet. Figur 1.2.1 2 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden -. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Vekstvilkårene for Buskerud har dermed blitt mindre gunstige, relativt til de andre fylkene. Regional analyse Buskerud 2018 17 Næringsattraktivitet
1.2.2 Næringsattraktivitet i fylkene Forventet vekst Næringsattraktivitet Fylker som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningse ekten. Næringsattraktivitet er derfor de nert som di eransen mellom faktisk og forventet vekst. I gur 1.2.2 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i fylkene de siste ti årene. Akershus har hatt den høyeste næringsattraktiviteten av fylkene i de siste ti årene. Buskerud, Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms har også hatt en vekst i næringslivet som er klart bedre enn forventet. Det er faktisk bare re fylker som har forventet vekst i næringslivet de siste ti årene: Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Buskerud har hatt den nest høyeste næringsattraktiviteten av fylkene i de ti siste årene. Det var ikke forventet vekst i antall arbeidsplasser i Buskerud i denne perioden. Det ble likevel vekst. Dermed kk næringslivet i Buskerud høyere vekst enn forventet. Den positive næringsattraktiviteten i Buskerud bidro til en ekstra vekst på omtrent tre prosent. Akershus Buskerud Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Finnmark Møre og Romsdal Oslo Nordland Vestfold Hordaland Hedmark Vest-Agder Oppland Rogaland Østfold Telemark Aust-Agder -10% -5% 0% 5% 10% Figur 1.2.2 Forventet vekst og næringsattraktivitet i Buskerud og sammenlkningsstedene i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. 1.2.3 Næringsattraktivitet i regionene Forventet vekst Næringsattraktivitet I guren ser vi hvordan forventet vekst og næringsattraktiviteten i regionene i det nye Viken samt Oslo. Øvre Romerike og Follo har hatt høyest næringsattraktivitet i dette området de ti siste årene. De er blant de fem regionene med høyest næringsattraktivitet. Midt-Buskerud og Kongsberg/Numedal har også hatt høy næringsattraktivitet i denne perioden og er rangert som nummer sju og 14. Drammensregionen og Ringerike/Hole har hatt positiv næringsattraktivitet. Hallingdal har lavere arbeidsplassvekst i næringslivet enn forventet, og har dermed negativ næringsattraktivitet de siste ti årene. Hvis vi ser på enkeltåret, er det Midt-Buskerud som har hatt høyest næringsattraktivitet, mens Kongsberg/Numedal har hatt mest negativ næringsattraktivitet. Øvre Romerike (2) Follo (5) Midt-Buskerud (7) Nedre Romerike (10) Kongsberg/Numedal (14) Drammensregionen (27) Ringerike/Hole (29) Oslo (38) Nye Asker og Bærum (48) Nedre Glomma (63) Hallingdal (64) Indre Østfold (68) Mosseregionen (82) Halden (84) -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Figur 1.2.3 Forventet vekst og næringsattraktivitet i regionene i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. Regional analyse Buskerud 2018 18 Næringsattraktivitet
1.2.4 Næringsattraktivitet i kommunene I gur 1.2.4 kan vi se forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Buskerud de siste ti årene. Det er mulig å velge andre tidsperioder i guren. Flå, Krødsherad og Lier har høyest næringsattraktivitet av kommunene i Buskerud de siste ti årene. Hurum, Hemsedal og Nes har hatt lavest næringsattraktivitet. Flå (13) Krødsherad (46) Lier (52) Røyken (61) Øvre Eiker (62) Rollag (97) Nedre Eiker (99) Modum (108) Hole (118) Kongsberg (125) Sigdal (157) Ringerike (180) Nore og Uvdal (205) Hol (212) Gol (269) Ål (277) Flesberg (307) Drammen (317) Nes (361) Hemsedal (371) Hurum (383) Forventet vekst Næringsattraktivitet -30% -20% -10% 0% 10% 20% 30% 40% Figur 1.2.4 Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Buskerud i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. 1.2.5 Utvikling i næringsattraktivitet I guren har vi oppsummert arbeidsplass-utviklingen i næringslivet i Buskerud år for år fra 2001 til. Figuren viser 3-års serier som default, men det er mulig å velge 1-års serier. 4000 3000 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Forventet vekst Arbeidsplassvekst De grå søylene i guren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Buskerud. I årene 2006- var det høykonjunktur, i kom nanskrisen, og etter ble det nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. I enkeltåret kk likevel norsk næringsliv ganske god vekst på 1,3 prosent. 2000 1000 0 De blå søylene viser hva bransje-sammensetningen i Buskerud har betydd for veksten. De grønne søylene viser befolkningse ekten. Steder som har befolkningsvekst bedre enn landsgjennomsnittet blir påvirket positivt. Buskerud har hatt en befolkningsvekst nær landsgjennomsnittet. Derfor har befolkningse ekten vært nær null. Bransjestrukturen har vært negativ i de este årene. -1000-2000 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 1.2.5 Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Buskerud har hatt en positiv næringsattraktivitet i de siste årene, når vi bruker tre års glidende gjennomsnitt. Hvis vi velger 1-års serier i guren kan vi se at Buskerud hadde nøytral næringsattraktivitet i enkeltåret. Regional analyse Buskerud 2018 19 Næringsattraktivitet
1.2.6 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan nærings-attraktiviteten i Buskerud har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I guren har vi splittet næringsattraktiviteten i Buskerud på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i gur 1.2.5 som nå er vist i gur 1.2.6, men oppsplittet i de tre næringstypene. Det er 3-årige serier (tre års glidende gjennomsnitt) som er vist i guren, men det er mulig å velge 1-års serier. 800 600 400 200 0-200 -400 Basis Besøk Regional Buskerud hadde arbeidsplassvekst over forventet verdi i alle de tre næringstypene (basis, besøk og regional) i den siste treårsperioden Hvis vi velger 1-års serier i guren, kan vi se at det skyldes høy næringsattraktivitet i og. -600 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 1.2.6 Næringsattraktiviteten i Buskerud fordelt på basis-, besøks- og regionale næringer. Regional analyse Buskerud 2018 20 Næringsattraktivitet
1.2.7 Bransjevis Næringsattraktivitet I tabellen under kan vi studere i detalj hvilke bransjer som har utviklet seg bedre eller dårligere enn forventet siden 2000. Forventet vekst i den enkelte bransjen er den samme prosentvise veksten som bransjen har på landsbasis. Noen bransjer, handel, servering, bygg og anlegg, nans, eiendom, utleie og lokale næringer, blir også påvirket av befolkningsveksten i regionen. I tabellen er det avvik mellom faktisk og forventet vekst som er vist. Tabellen er forhåndsinnstilt på 3-års serier (tre års glidende gjennomnsnitt), men en kan også velge 1-årig. 2003 2004 2005 2006 2007 Anna industri -30-7 46 59 20-15 -45-28 -14 60 73 48-16 16 11 Næringsmidler 17 53 28 43-10 -28-51 14 60 57 45 26 35 35 12 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Prosessindustri -205-123 -22-48 -26-42 -18-161 -102-206 -185-277 -134-74 32 Verkstedindustri 37 83-107 -74 11 211 298 576 687 553 118-179 1 77 142 Fisk -1 0 0 1-1 2 2 4 2-1 -1 0 1 2 2 Gruve 2 4 5 6 12 9-3 4 15 17 12 1 14-7 -9 Landbruk -12 32 37 63 9 36 30 49 14 36 41 60 24 18 5 Olje- og gasstjenester 0-1 0 4 7 4 0-10 -6-6 2 0 1 1 0 Teknisk/vitenskap 142 153 178 38 7-160 -153-139 -9-39 -99-70 -28 82 87 Tele og IKT -19 48 55 19 0 54 62 19-55 -36-4 24-7 -2-6 Aktivitet 40 30-22 -47-41 45 46 91-13 -8-68 -61-28 11 34 Handel 98-12 -7-2 -33 86 82 98-74 -106-84 -98 8 14 81 Overnatting -11 29 59-8 -29-74 -5-9 1-4 1-10 -22-9 1 Servering 12 55 34-2 0-8 -12-18 -22-33 1 3 14 10 33 Agentur og Engros -44-169 -118-93 48-10 10 27 26 90 40 91 33 22 19 Bygg og anlegg 128 83-5 -88-96 -76 20 38 112 161 202 136 155 228 270 Diverse -83-136 -74-60 26-61 -35 5 73 72 80 16 76 51 66 Finans, eiendom, utleie 79 62 45 39 54-32 -19-43 4-2 -21 19-84 -67-152 Forr tjenesteyting 103 184 188 153 62 114 92 188 82-10 -155-114 -22-18 21 Transport 88 58 76 11-43 -61-86 -77-61 -2 10-38 -14-24 10 Utleie av arbeidskraft -22 2-16 67 49 68 73-11 -47-82 32 165 113 118-23 Lokale næringer 299 305 131 48-158 167-319 -183-425 -25-61 -64-18 15 40 Tabell 1.2.7 3-års gjennomsnittlig næringsattraktivitet Regional analyse Buskerud 2018 21 Næringsattraktivitet
1.2.8 Oppsummering arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet -14 Figuren er en oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Buskerud i i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år i Bransjeeffekt -197 Privat 890 18 1 guren og andre enheter. Fargene illustrerer om utviklingen i Befolkningseffekt -45 Buskerud har vært relativt god (blå farge) eller svak (rød farge) i forhold til de andre fylkene i landet. Nasjonalt bidrag 1146 Arbeidsplassvekst 1346 Kommune 505 Offentlig Fylke -4 456 Stat -45 Figur 1.2.8 Endringer i antall arbeidsplasser i i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. Regional analyse Buskerud 2018 22 Næringsattraktivitet
Pendling I dette kapitlet skal vi beskrive pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon viser hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet utenfor stedet er for innbyggerne, og hvor tilgjengelig arbeidskraften utenfor stedet er for arbeidsgivere på stedet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til steder er et viktig element for å forstå sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og ytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har også stor betydning for yttetallene. 1.3.1 Inn- og utpendling I guren har vi vist antall personer som pendler ut av Buskerud, antall som pendler inn, samt nettoutpendlingen år for år siden 35 000 30 000 Nettoutpendling Innpendling Utpendling 34 216 2000. 25 000 Det har vært et økende antall personer som pendler ut av 20 000 20 829 Buskerud siden 2004. I var det 34 216 personer som pendlet ut av fylket. Det var nedgang i antall utpendlere fra 15 000 Buskerud mellom 2002 og 2004. Det skyldes antakelig at Oslo hadde en svak arbeidsplassutvikling i denne perioden. 10 000 5 000 Det har også vært en økning i antall personer som pendler inn til Buskerud. I var det 20 829 personer som pendlet inn til fylket. 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Det har vært netto utpendling fra Buskerud i alle årene. Det var en nedgang i netto utpendling mellom 2000 og 2004. Etter 2004 har det vært en liten økning i nettoutpendlingen. i var det 13 387 ere som pendlet ut enn som pendlet inn til Buskerud. Figur 1.3.1 utpendling. Antall personer som pendler ut og inn av Buskerud, samt netto 1.3.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Innpendling Utpendling Vi måler arbeidsmarkedsintegrasjonen gjennom å summere andelen av de sysselsatte som pendler ut fra stedet med andelen av arbeidsplassene det pendles inn til. Med et slikt mål er det Akershus som har den klart sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av fylkene. Deretter følger Oslo, Buskerud og Aust-Agder. Akershus (74) Oslo (55) Buskerud (41) Aust-Agder (27) Vestfold (25) Østfold (25) Oppland (24) 17 9 8 7 9 33 37 18 17 18 15 25 18 41 I fylker som Finnmark og Nordland er det liten integrasjon med arbeidsmarkedene utenfor. Hedmark (22) Vest-Agder (20) Telemark (19) 8 9 6 14 11 13 Buskerud er et fylke som kjennetegnes av høy Sogn og Fjordane (14) 5 8 arbeidsmarkedsintegrasjon med nabofylkene. Det betyr at Hordaland (13) 5 8 Buskerud i stor grad blir påvirket av utviklingen i nabofylkene. Rogaland (13) 6 7 Troms (11) 5 6 Møre og Romsdal (10) 3 7 Trøndelag (10) 5 5 Nordland (9) 4 6 Finnmark (9) 4 5 0 20 40 60 80 Figur 1.3.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i, målt som summen av andelen som pendler ut og inn. Tallet for den samlede arbeidsmarkedsintegrasjonen er vist til venstre. Regional analyse Buskerud 2018 23 Pendling
1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen måler hvor godt kommunene i en region eller et fylke henger sammen. Det er gjennomsnittet av hver enkelt kommunes inn- og utpendling til regionen. Målt på denne måten er det Østfold som har den sterkeste interne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Akershus er også fylker med høy intern arbeidsmarkeds-integrasjon. I disse fylkene kan innbyggerne stort sett pendle til alle arbeidsplasser i fylket. Høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at innbyggerne får ere valgmuligheter når det gjelder arbeid. Vi skal se senere at dette har betydning for yttetall og bostedsattraktivitet. Buskerud har ikke spesielt sterk intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er et relativt stort fylke som er delt opp i ere arbeidsmarkeder. Østfold Rogaland Vest-Agder Akershus Vestfold Telemark Hordaland Buskerud Oppland Trøndelag Hedmark Aust-Agder Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark 66 65 59 56 54 51 50 49 49 49 47 47 46 36 35 27 20 0 20 40 60 80 Figur 1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i. 1.3.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene I guren kan vi se den interne arbeidsmarkedintegrasjonen i regionene. Drammensregionen er en region som har et tett integrert arbeidsmarked. I denne regionen er det mye pendling mellom kommunene i regionen. De andre regionene i fylket har bedre intern arbeidsmarkedsintegrasjon enn middels av norske regioner. Drammensregionen (5) Mosseregionen (11) Nedre Romerike (14) Nedre Glomma (16) Øvre Romerike (17) Indre Østfold (20) Ringerike/Hole (27) Nye Asker og Bærum (29) Follo (31) Kongsberg/Numedal (33) Hallingdal (35) 56 48 45 44 43 41 36 34 33 32 31 Midt-Buskerud (50) 21 Halden (81) Oslo (81) 0 10 20 30 40 50 60 70 Figur 1.3.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i. Regionens rangering er vist helt til venstre. Regional analyse Buskerud 2018 24 Pendling
1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner Innpendling Utpendling I guren kan vi se den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene. Nye Asker og Bærum (1) Nedre Romerike (3) 45 39 51 47 Regionene som ligger nær Oslo har alle svært høy ekstern arbeidsmarkedintegrasjon. I disse regionene er det mange innbyggere som pendler til Oslo. Follo (4) Øvre Romerike (6) Mosseregionen (7) 36 31 31 42 42 51 Av regionene i Buskerud har Midt-Buskerud og Drammensregionen svært høy ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon i forhold til de 85 andre regionene i landet. Midt-Buskerud (10) Drammensregionen (11) Indre Østfold (14) Oslo (17) 25 27 17 37 37 32 41 18 Ringerike/Hole og Kongsberg/Numedal har også høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Ringerike/Hole (19) Halden (20) Kongsberg/Numedal (24) 21 22 25 30 28 19 Hallingdal har svært lav ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Halingdal danner sitt eget funksjonelle arbeidsmarked. Nedre Glomma (32) Hallingdal (75) 16 8 11 20 0 20 40 60 80 100 Figur 1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i unde ned i. 1.3.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner I guren ser vi hvordan arbeidsmarkeds-integrasjonen i kommunene i Buskerud varierer i. Kommunene som ligger nærmest Oslo har svært høy ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. I mange av disse kommunene pendler de este sysselsatte ut av kommunen. I kommunene som ligger i periferien er pendlingsmulighetene langt mindre. Lier (9) Nedre Eiker (22) Røyken (24) Hole (25) Øvre Eiker (41) Drammen (61) Hurum (98) Flesberg (105) Modum (114) Krødsherad (148) Gol (199) Ringerike (200) Rollag (205) Ål (213) Sigdal (217) Kongsberg (239) Flå (242) Nes (265) Hemsedal (293) Nore og Uvdal (330) Hol (344) 66 53 47 51 44 52 27 27 36 34 37 29 27 29 23 32 21 17 14 17 15 Innpendling 59 57 46 39 24 32 33 29 35 22 33 33 30 21 22 70 73 69 62 47 Utpendling 0 20 40 60 80 100 120 140 64 Figur 1.3.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Buskerud i. Regional analyse Buskerud 2018 25 Pendling