Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

Fra nasjonalt - til kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid, Tromsø oktober 2018 Harald Heieraas

Frivillig organisasjon Distriktskontor i hvert fylke 27 stillinger ved hovedkontoret i Oslo Fylkeskommune finansierer Trygg Trafikks virksomhet i fylket. Konsultativt medlem av fylkes trafikksikkerhetsutvalg

Samfunnsoppdraget Trygg Trafikk skal arbeide for å oppnå den best mulige trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonen skal være en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet og følge nøye med i ulykkesutviklingen. Organisasjonen har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene.

Hvordan jobbe systematisk og helhetlig med trafikksikkerhet i kommunen Er trafikksikkerhetsarbeid en naturlig del av folkehelsearbeidet 4

Hva er Trafikksikker kommune? En godkjenningsordning som kvalitetssikrer kommunens trafikksikkerhetsarbeid Et sett av kriterier for kommunen og dens ulike sektorer. Kriteriene er utarbeidet med utgangspunkt i de lover og regler som gjelder for kommunen. Å bli godkjent som trafikksikker kommune er ingen garanti for fravær av ulykker, men et kvalitetsstempel på godt og helhetlig trafikksikkerhetsarbeid

Rådmann Kultur Kommunlege HR Plan Barnehage Helsestasjon Skole Kriterier Teknisk

Nissedal kommune Status, Trafikksikker kommune Pr 23.oktober 2018 89 kommuner i totalt 18 fylker er godkjent 17 kommuner i Nord Norge 58 kommuner i totalt 19 fylker er i prosess for godkjenning

TØIs rapport, Trafikksikker kommune Sortland Vaksdal Kvinesdal Sortland kommune har flest respondenter som: har kjennskap til at kommunen er en Trafikksikker kommune og som vet hva det innebærer å være det. har størst andeler i denne kommunen som rapporterer om økt fokus på trafikksikkerhet på sine arbeidsplasser, og nye måter å tenke sikkerhet på. har størst andeler som mener at trafikksikkerheten for dem selv, kolleger, brukere og innbyggere har blitt bedre fordi kommunen har blitt en Trafikksikker kommune. 8

Kommunale trafikksikkerhetsplaner noen utfordringer Administrativ / politisk forankring? Hvem i kommunen utarbeider planen / prosess Helhetstenkning Samordning med øvrig planverk Økonomiplan Konkrete tiltak Er tiltakene gjennomførbare i perioden eller er det en ønskeliste? Er det tiltak som kommunen selv har ansvar for? Hvem i kommunen har ansvar for gjennomføring av de ulik tiltak? Effekt av tiltak? 9

Antall drepte og hardt skadde Utvikling i antall drepte og hardt skadde Registrert situasjon og mål for utviklingen fram til 2030 2000 1500 1593 1000 791 500 760 600 500 350 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 31.10.2018 Registrert antall drepte og hardt skadde Målkurve i NTP 2014-2023 Forlengelse av målkurve i NTP 2018-2029

Fra nasjonale mål til kommunale tiltak 12

Nasjonale Tilstandsmål Om alle fulgte fartsgrensene, kjørte uten påvirkning av rus og brukte bilbelte, ville tallet på drepte og hardt skadde vært redusert med henholdsvis 47 og 41 % (tøi) I dag i 2022 Fart Andelen kjøretøy som overholder fartsgrensen 59,9% (2017) 70% (2022) 13

De 13 innsatsområder: Riosikoadferd Fart Rus Bilbelte Befolkningsgrupper Barn Ungdom og unge førere Eldre trafikanter og trafikanter med funksjonsnedsettelse Trafikantgrupper/kjøretøygrupper Gående og syklende Motorsykkel og moped Transport med tunge kjøretøy Trafikksikre veger Møteulykker og utforkjøringsulykker Intelligente transportsystemer (ITS) Tilrettelegging for effektiv datautveksling mellom kjøretøy og infrastruktur og for automatiserte kjøretøy Kjøretøyteknologi Systematisk trafikksikkerhetsarbeid i offentlig og privat sektor Trafikksikkerhetsarbeid i fylkeskommuner og kommuner

Innsatsområdene Fart, bilbelte, kjøretøyteknologi Fart Andelen kjøretøy som overholder fartsgrensen 59,9% (2017) 70% (2022) Bilbelte Andel barn i alderen 1 3 år som er sikret bakovervendt i bil 63 % (2017) 75 % (2022) Kjøretøyteknologi Andel trafikkarbeid som utføres med kjøretøy med automatisk nødbrems 14,4 % (2017) 25 % (2022)

Innsatsområde Fart Oppfølgingstiltak: 1. Politiet skal 2. Statens vegvesen skal 3. Fylkeskommunen skal 4. Kommunen skal.

Kommunen som arbeidsgiver (HMS arbeid) 10 prosent av kommunens innbyggere er ansatt i kommunen 16 18 % av den yrkesaktive befolkningen er ansatt i kommunen Det er kommunens innbyggere som er involvert i trafikkulykkene Trafikkulykker medfører store kostnader for kommunen

Fart Andelen kjøretøy som overholder fartsgrensen 59,9% (2017) 70% (2022) Bodø kommune skal: Utarbeide retningslinjer for tjenestereiser som skal forankres i alle sektorer Trafikksikkerhet som årlig tema i AMU Gjennomføre «HMS og trafikk» kurs for.. Gjennomføre e-lærigs kurs for.. ansatte 18

Innsatsområde bilbelte Oppfølgingstiltak: 1. Politiet skal 2. Statens vegvesen skal 3. Trygg Trafikk skal 4. Helsedirektoratet skal 5. Fylkeskommunen skal 6. Kommunen skal. 19

Bilbelte Andel barn i alderen 1 3 år som er sikret bakovervendt i bil 63 % (2017) 75 % (2022) Kommunen skal: Helsestasjonen skal ha økt fokus på temaet barn i bil og da spesielt at barna skal sitte sikret bakovervendt i bil til de er 4 år. Helsestasjonen skal ved 9 måneder konsultasjonen vise animasjonsfilmen «best bakovervendt» Alle kommunale barnehagene skal gjennomføre kampanjen «sikring av barn i bil» 20

Innsatsområde kjøretøy teknologi Kjøretøyteknologi Andel trafikkarbeid som utføres med kjøretøy med automatisk nødbrems 14,4 % (2017) 25 % (2022) Oppfølgingstiltak: 1. Politiet skal 2. Statens vegvesen skal 3. Trygg Trafikk skal 4. Helsedirektoratet skal 5. Fylkeskommunen skal 6. Kommunen skal. 21

Kjøretøyteknologi Andel trafikkarbeid som utføres med kjøretøy med automatisk nødbrems 14,4 % (2017) 25 % (2022) Kommunen skal: I anbudsreglementet (kjøp, leasing) legge inn krav om automatisk nødbrems, feltskiftevarsler og fotgjengervarsler 22

Mal / ide/ utkast til en kommunal TS plan 23

Folkehelse og trafikksikkerhet Er trafikksikkerhetsarbeidet en naturlig del av folkehelsearbeidet? Har kommunene integrert trafikksikkerhetsarbeidet som en naturlig del av sitt folkehelsearbeid? 24 Bunntekst

Er trafikksikkerhetsarbeidet en naturlig del av folkehelsearbeidet? Kommunen har et ansvar for å forebygge skader og ulykker, fremme befolkningens helse, ivareta samfunnssikkerhet og brannsikkerhet. Forebygging av skader og ulykker er viktig for folkehelsen, og kan gi stor helsegevinst i kommunen, i form av økt livskvalitet og flere leveår i befolkningen (helsedirektoratet). Kommunen skal, etter folkehelseloven, ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Opplysninger om og vurderinger av skader og ulykker skal inngå i denne. Gjennom oversikten skal kommunen identifisere sine ressurser og lokale folkehelseutfordringer. Dette er et viktig grunnlag for å utarbeide tiltak. 25 Bunntekst

Folkehelsemeldingen 2019 Trygg Trafikks innspill: Regjeringens føringer om bedre samarbeid om ulykkes- og skadedata (jf. Meld. St. 40) får en tydeligere forankring hos helsemyndighetene. Det utarbeides tydelige styringssignaler fra HOD til Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene om å prioritere dette arbeidet fremover Skadeforebygging og trafikksikkerhet er sentrale tema i folkehelsemeldingen. Myndighetene samkjører sine databaser slik at vi får bedre oversikt over ulykker og skader på veiene våre. Det bør vurderes hvordan fallulykker blant fotgjengere skal registreres. Folkehelsemeldingen bidrar til å samordne helsepolitiske og transportpolitiske mål gjennom en felles strategi og felles virkemidler for trygg sykling og gange. 26 Bunntekst

Hvordan jobbe systematisk og helhetlig med trafikksikkerhet i kommunen Bli en del av Trafikksikker kommune familien Lag en god trafikksikkerhetsplan Etabler ei administrativ tversektoriell gruppe med ansvar for oppfølging og rullering av trafikksikkerhetsplanen Sørg for gode koblinger mellom kommunens folkehelsearbeid og trafikksikkerhetsarbeidet Ha som mål at kommunens innbyggere skal gjøres i stand til,gjennom egen adferd, å redusere risikoen for å bli drept eller skadd i trafikken Vær bevisst trafikksikkerhetseffekten av de tiltak man ønsker å gjennomføre (fysiske tiltak) 27