2. Januar 2019 Tore Skandsen og Thomas Nordahl, SePU, Høyskolen i Innlandet
Innhold Betydning av og forventninger til «Alle med» Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge Kartleggingsundersøkelsen og bruk av pedagogisk analyse Fagfornyelsen og «Alle med» - arbeid i profesjonelle læringsfellesskap
Mål for «Alle med» Alle barn og unge opplever mestring hver dag Alle barn og unge er ressurser i et inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring Personalet deltar aktivt i profesjonelle læringsfellesskap hvor alle reflekterer over felles verdier, vurderer og videreutvikler sin pedagogiske praksis til barn og unges beste Alle barnehager, skoler og PPT benytter data og forskningsbasert kunnskap for å drive systematisk utvikling av læringsmiljøet Tore Skandsen, Sepu
Faglig læring og sosial situasjon og utvikling Faglig læring + - + Sosial situasjon og utvikling - Thomas Nordahl
Koherens i forbedringsarbeid Overordnede målsettinger og felles retning Kapasitetsbygging og utvikling av profesjonelle læringsfellesskap Ledelse på alle nivå Bruk av kartleggingsresultater for å forbedre praksis Tydelige læringsmål og forskningsinformert pedagogisk praksis Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Vedlikehold og institusjonalisering (Irgens, 2016) 5. Organisatorisk læring ------------------------------------ 4. Kunnskapsanvendelse ------------------------------------------ 3. Kunnskapstilegnelse ----------------------------------------- 2. Innlæring ------------------------------------- 1. Påvirkning
Kompetanse Tore Skandsen, Sepu
Manglende resultater På skoleområdet er det en rekke eksempler på prosjekter som ikke har gitt de ønskede resultater Dette skyldes ikke nødvendigvis for at tiltakene har vært dårlige, men fordi implementeringen har vært mangelfull. Ledelsen har vært fraværende Det er ikke brukt lang nok tid, Den lokale tilpasningen har vært for stor Motstanden blant ansatte har vært sterk Vektlegging av praksisendring har vært liten Det er ikke lagt opp til en varig endring
Learning zone Panic zone When did you last learn something that took you out of your comfort zone? Comfort zone Tore Skandsen, Sepu Senninger (2000)
Strategier som fremmer læring hos alle barn og unge
Kryss av for disse strategienes effekt på læring (Hattie 2009) Tiltak/strategi Stor 1 Middels 2 Liten 3 Ingen 4 1 Ansvar for egen læring 2 Samarbeidslæring 3 Individualisert undervisning 4 Metakognitive strategier 5 Formativ vurdering 6 Foreldres utdanningsnivå 7 Undersøkende læring
Tiltak/strategi Stor Middels Liten Ingen 1 Ansvar for egen læring X 2 Samarbeidslæring X 3 Individualisert undervisning X 4 Metakognitive strategier X 5 Formativ vurdering X 6 Foreldres utdanningsnivå X 7 Undersøkende læring X
Strategier med stor effekt på læring (Hattie 2018) Område Effektstørrelse Collective teacher efficacy 1,57 Response to intervention 1,07 Feedback med vekt på læringsstrategier 0,89 Microteaching 0,88 Lærerens ledelse og struktur 0,75 En positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev 0.73
Pedagogiske strategier som virker i forhold til elever som har utfordringer i skolen (Mitchell, 2014) Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp Positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Høye og realistiske forventinger til alle elever En variert og sammenholdt undervisning
Sammenhengen mellom faktorer i læreres praksis/læringsmiljøet som bidrar til et godt læringsutbytte Relasjonen mellom lærer og elev.54.59 Struktur og tydelighet.60 Feedback i undervisningen
Tiltakspyramide Konsekvenser Påminnelser og signaler Struktur, ledelse, regler Ros, oppmuntring og mestring Relasjoner til elever, involvere, lytte, anerkjenne
Forventing om mestring Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. Teori er knyttet til to modeller: 1.En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. 2.En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil. Senter for praksisrettet utdanningsforsking
Pedagogiske konsekvenser Vær forsiktig med konstant å fortelle elever hvor smarte og flinke de er Alle trenger autentiske mestringsopplevelser Synliggjør framgang for for de som skal lære Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser Multitasking er sterkt overvurdert i læring Den voksne må formidle tydelige og spesifikke forventninger om mestring jeg tror du klarer dette Det må være lov å gjøre feil.
Kartleggingsundersøkelsen og bruk av pedagogisk analyse
Forskningsbasert kunnskap og data om skolen Forskningsbasert kunnskap Sterk Ideelt for endring og forbedring Svak Data om egen kommune/skole/klasse Sterk Svak Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Drøfting På en skala fra en til ti, hvor er din skole på disse to aksene?
Bruk av data/kartleggingsresultater Målsetting Kunnskapsinformerte beslutninger Data-innsamling Analyse av data SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)
Without data, you are just another person with an opinion Andreas Schleicher, OECD
Dataliteracy Lærere og ledere i skolen bør utvikle dataliteracy: Kunnskap om ulike typer av data og kompetanse i å omsette data til forbedret pedagogisk praksis og bedre læring. Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Det vi ikke har innflytelse på i skolen Skolen har de elevene den har. Foreldrene har sendt de beste barna de har. Elevene har de foreldrene de har. Som skoleleder og lærer har du ingen kontroll på foreldrene og deres innflytelse på egne barn. Læreplan, lovverk og skolens økonomiske rammer er vedtatt i demokratiske prosesser. Bruk energi og innsats til å påvirke de faktorene du og skolen har innflytelse på.
To nødvendige typer av data Informasjon om barn og unge sine læringsresultater i bred forstand. Informasjon om pedagogisk praksis og læringsmiljøet i skolen.
PISA 2015 Land Naturfag Matematikk Lesing Finland 531 511 526 Danmark 502 511 500 Norge 498 502 513 Sverige 493 494 500
Analysemodellen Overordnede målsettinger Innhenting av data/informasjon R e Problemformulering v i Analyse av opprettholdende faktorer d -------------------------------------------------------- e Utvikling av strategier og tiltak r i Gjennomføring av valgte tiltak n g Evaluering
Analyse av opprettholdende faktorer Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring/ problem Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor
Tre perspektiver i analyse av opprettholdende faktorer 1. Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og undervisningen i skolen 2. Aktørperspektiv med fokus på barn og unge sine virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv 3. Individperspektiv med fokus på barn og unge sine forutsetninger, hjemmeforhold, skader, diagnoser og vansker (patologi)
11
«a rabbit or a duck»
Utvikling av tiltak Opprettholdende faktor Pedagogisk tiltak/strategi Forskningsmessig grunnlag Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Fagfornyelsen og profesjonelle læringsfellesskap
Fagfornyelsen overordnet del 3. Prinsipper for skolens praksis Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav, og de skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst. For å lykkes med dette må skolen bygge et godt læringsmiljø og tilpasse undervisningen i samarbeid med elevene og hjemmene. Det krever et profesjonsfellesskap som engasjerer seg i skolens utvikling. Tore Skandsen, Sepu
Fagfornyelsen overordnet del 3.2 Undervisning og tilpasset opplæring Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring. Tore Skandsen, Sepu
Curriculum - læreplanforståelse Læreplanen (curriculum) er både intensjonen om hva som bør skje og hva som faktisk skjer i skolen The field (curriculum) should shift from a primary and practical interest in the development of curriculum to a theoretical and practical interest in understanding curriculum (Pinar, 1995) Arbeidet med fagfornyelsen og rammeplanen bør først og fremst dreie seg om læreplanforståelse og ikke læreplanutvikling i form av f.eks lokale planer, måloperasjonalisering o.l.
Læreplanens ansikter og ulike nivå i barnehage og skole Ideenes læreplan Formelt vedtatt læreplan Oppfattet læreplan Iverksatt læreplan Eier/myndighet og leder Profesjonelle læringsfellesskap og lærer Erfart læreplan
Fagfornyelsen overordnet del 3.5 Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis. Tore Skandsen, Sepu
Tore Skandsen, Sepu
Kollektivt og individuelt arbeid (Irgens, 2016) Kollektivt Drift Profesjonelle læringsfellesskap Utvikling Individuelt
Viktige dimensjoner i PLF Bærekraft: Dybde Bredde Lengde Nære og fremme, Involvere og utvikle, Forbinde og sikre, Overvåke Sammen med et par andre: Sett opp en rekkefølge for hvor viktige de ulike dimensjonene i figuren til høyre er. Distribuert ledelse/ kollektiv ansvarlighet Samarbeid i undersøkelser om læring og innovasjon Utfordrende arbeidsrelasjoner preget av respekt og tillit Utvikle overbevisende kjerneformål og felles fokus Overvåker prosesser og leter etter bevis på virkning Fasiliterende arkitektur/ struktur og ritualer/rutiner Eksterne nettverk, og kritiske venner
Hva kjennetegner PLF? 1. Delte verdier og visjon 2. Kollektivt ansvar for elevenes utvikling 3. Samarbeid fokusert på læring 4. Profesjonell læring i gruppe så vel som individuelt 5. Reflekterende profesjonell utforskning 6. Åpenhet; nettverk og samarbeid 7. Inkluderende medlemskap 8. Gjensidig tillit, respekt og støtte
1. Delte verdier og visjon Vi har Felles fokus på elevenes utvikling og læring Felles utviklet verdigrunnlag som alle forstår Positive forventninger til elevene En kultur som er synlig opptatt av forbedring
2. Kollektivt ansvar for elevenes utvikling Ansatte tar felles ansvar for alle elevenes utvikling Det er et press fra kollegaer på de som ikke tar sin del av jobben
3. Samarbeid fokusert på læring Teamplanlegging og teamarbeid er vanlig Vi samarbeider på tvers av roller (for eksempel lærer med assistent) Vi arbeider sammen i de praktiske aktivitetene med eleven Det er samarbeid på tvers av hele skolen; mellom avdelinger og elevenes klasser/aldersgrupper
4. Profesjonell læring i gruppe så vel som individuelt Hele personalet (også evt fast støttepersonale) er involvert i og verdsetter profesjonell læring En rekke profesjonelle læringsaktiviteter og pågående profesjonell utvikling finner sted, for eksempel veiledning mellom kolleger, pedagogisk dokumentasjon, refleksjonsarbeid etc Ansatte lærer individuelt, og med og fra hverandre De ansatte tar kollektivt ansvar for å fremme og støtte hverandres læring
5. Reflekterende profesjonell utforskning Reflekterende praksis er verdsatt Forskning og undersøkelser er grunnlag for læring og utvikling, for eksempel gjensidig observasjon, selvvurdering og aksjonslæring Data analyseres og blir brukt til refleksjon og forbedringer Medvirkning og input fra elevene verdsettes
6. Åpenhet; nettverk og samarbeid Eksterne initiativer blir brukt til å analysere hva som går for seg i skolen Ansatte er åpne for forandringer Personalet engasjerer seg i samarbeid om læring på tvers av skoler; i nettverk med hverandre og mot andre institusjoner Å ta noen sjanser, kreativitet og innovativ tenkning blir oppmuntret
7. Inkluderende medlemskap Støttepersonale er verdsatt og er deltakere i vårt PLC Eierne og evt andre eksterne er med i vårt PLC Det finnes et stort fellesskap av skoler som vi deltar i
8. Gjensidig tillit, respekt og støtte Arbeidsrelasjoner er positive Vi har gjensidig tillit til og respekt for hverandre De ansattes gode innsats blir tydelig verdsatt De ansatte føler seg kompetente
Kvalifisert blir du alene, kompetent blir du sammen med andre Senter for praksisrettet utdanningsforskning