FAGRAPPORT BERGMOEN AS E6 GARDERMOEN R02 GEOMETRISK STANDARD 2013-11-11
RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: R02 256161 Kunde: Bergmoen AS Geometrisk vegstandard for: - E6 - E16 - Nye kryss langs E6 (V23 og V24) - Fv. 454 - Fv. 174 - Hovedadkomst til Næringsparken, V21 - Vestområdet, fv. 469 - Vestområdet, V25 Sammendrag: Rapporten kommer med forslag til geometrisk standard på nye planskilte kryss som må bygges i forbindelse med utvidelse av Gardermoen Næringspark og Gardermoen Flyplass. I rapporten beskrives også ny lokalveg fra Næringsparken til fylkesveg 174 samt ombygging av E6, E16, fv. 174 og ny tilslutning mot fv. 454. I tillegg beskrives vestområdet med fv. 469 og V25. Flyplasskrysset på E6 bygges om til også å ha direkteførte ramper mot nord (har i dag direkteførte ramper mot sør). Nytt planskilt kryss Næringsparken /Jessheim N flyttes nordover for å få en lengre vekslingsstrekning mellom kryssene. Vekslingsstrekningen får en lengde på ca 700m, som er i henhold til krav i vegnormalene til Statens vegvesen. 3 Oppdatert med vestområdet; fv. 469 og V25 2 27.09.2013 Oppdatert til reguleringsplan. Sikt og breddeutvidelse inkludert. MLMO 1 15.08.2013 Oppdatert til teknisk plan. Overbygning inkludert. MLMO Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: MLMO Mattias Le Moine og Øystein L. Knutsen Kontrollert av: Sign.: EROL Erik Olufsen/Snorre Lægran Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Snorre Lægran / VPS Jannike GB Jensen / VPS
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 2 Nytt vegsystem... 1 3 Håndbøker... 2 4 Trafikkgrunnlag og dimensjoneringsklasser... 3 5 Vegforslag... 4 5.1 E6 og E16... 4 5.2 Flyplasskrysset (V24)... 5 5.3 Næringsparkkrysset (V23)... 6 5.3.1 Direkteførte ramper... 6 5.4 Ny lokalveg fra kryss V23 til fv. 174 (Omlegging av fv. 454)... 6 5.5 Fylkesveg 174... 6 5.6 V21, Hovedadkomsten til Næringsparken... 7 5.7 Vegvisning... 7 6 Normalprofil... 7 6.1 E6... 8 6.2 E16... 8 6.3 Ramper... 8 6.4 V21, hovedatkomst til Næringsparken vest for E6... 9 6.5 Fv. 454, parsell V23 fv. 174... 9 6.6 Fylkesveg 174 fra eksisterende Jessheim Nord-kryss... 9 7 Rampeutforming... 10 7.1 Linjeføring... 10 7.2 Akselerasjons- og retardasjonsfelt... 10 8 Vekslingsstrekning... 11 9 Rundkjøringer... 12 9.1 Sikt... 12 9.1.1 Siktkontroll... 12 9.1.2 Siktberegninger for brua på rampe 121... 12 9.1.3 Siktberegning for brua på rampe 131... 13 10 Overbygning... 14 10.1 Behov for frostsikring... 14 10.2 Trafikkgruppe... 14 10.3 Materialtypekrav i trafikkgruppe F... 14 10.4 Dimensjoneringsforslag... 15 10.5 Langsgående breddeutvidelse av eksisterende veger... 15 11 Avvik... 16 12 Vestområdet... 17 i
12.1 Veiforslag... 17 12.1.1 Fv. 469... 17 12.1.2 V25... 17 12.1.3 Gang- og sykkelveier... 17 12.1.4 Vegvisning... 18 12.1.5 Holdeplasser for buss... 18 12.1.6 Sikt... 18 12.2 Normalprofil... 19 12.2.1 Fv. 469... 19 12.2.2 V25... 20 12.2.3 Gang- og sykkelveier... 21 12.3 Rundkjøringer og lyskryss... 21 12.4 Overbygning... 21 12.4.1 Behov for frostsikring... 21 12.4.2 Trafikkgruppe... 21 12.5 Avvik... 22 ii
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 1 av 22 1 Innledning I denne rapportens kapittel 2-5 presenteres prinsippløsningen og den geometriske standarden for E6 med kryssområder og øst for E6 som er utviklet gjennom idedugnader i perioden oktober-desember 2012. Representanter fra Sweco og Bergmoen, samt Statens vegvesen og Ullensaker kommune har deltatt i møtene. Hensikten med disse møtene har vært å etablere en systemløsning og en geometrisk utforming som vil danne grunnlaget for videre arbeide med teknisk plan og reguleringsplan. I kapittel 6 presenteres løsninger for vegsystemet vest for E6. 2 Nytt vegsystem Gardermoen flyplass utvikles, og i 2017 planlegges åpning av terminal T2. Gardermoen næringspark har store utbyggingsplaner og utbyggingstakten forventes å bli rask. Eksisterende trafikksystem er ikke tilpasset disse nye forutsetningene. Flyplasskrysset, som er koblingen mellom E16 og E6 ved Gardermoen, mangler direkteramper i nordlig retning. En konsekvens av å etablere fullverdig flyplasskryss, er at avstanden til eksisterende kryss Næringsparken/Jessheim N blir fort kort. Dette krysset må derfor erstattes med nytt kryss nord for dagens kryss. Det nye vegsystemet omfattes av følgende deler, se figur 1: Flyplasskrysset (V 24) bygges ut som fullt kryss mellom E6 og E16. Det vil si at krysset i tillegg til dagens sørvendte ramper utvides til også å ha nordvendte ramper mellom E16 og E6. Eksisterende vegforbindelse gjennom Gardermoen Næringspark vil da utgå. Et nytt kryss, Næringsparkkrysset (V 23), bygges ca 1 km nord for flyplasskrysset. Det nye krysset er et planskilt kryss som betjener Næringsparken / Jessheim N. Krysset kan eventuelt bygges ut i etapper. Eksisterende kryss mellom V23 og V24 bygges om slik at forbindelsen til E6 utgår. Fv. 174 som er en viktig kobling mellom Næringsparken og Jessheim utvides og ny bru bygges over E6. Det nye forslaget utvider denne vegen fra 2 til 4 kjørefelt. Fv. 454 legges noe om, og gir en god vegforbindelse mellom krysset V 23 og fv. 174, samt kobling til planlagt blålysanlegg. Ny vegforbindelse V21, som blir næringsparkens hovedtilknytting til E6. En av utfordringene i den videre prosjekteringen, er å oppnå høy trafikksikkerhet gjennom god design, rettledning og linjeføring siden trafikkstrømmene er store og avstanden mellom de nye kryssene er relativt kort.
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 2 av 22 Figur 1 Hele vegsystemet 3 Håndbøker Utforming av kryss, veger, utrustning m.m. baseres på håndbøkene til Statens vegvesen. De viktigste er følgende: Håndbok 017 Veg- og gateutforming, mai 2008. Håndbok 018 Vegbygging, 2011. Håndbok 050 Trafikkskilt, 2012. Håndbok 263 Geometrisk utforming av veg- og gatekryss, desember 2008. Håndbok 265 Linjeføringsteori, mai 2008. Håndbok 231 Rekkverk
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 3 av 22 4 Trafikkgrunnlag og dimensjoneringsklasser Ut fra funksjon, fartsgrense og ÅDT plasseres vegene i planområdet i følgende dimensjoneringsklasse: Veg Funksjon Fartsgrense ÅDT 2010 ÅDT 2030/2040 Dim. klasse E6 Stamveg 100 km/t 20.000 59.000 S9 Flyplasskrysset - Jessheim N E16 Stamveg 100 km/t 26.000 44.000 S9 Ramper Hovedveg Alt 1: 0-50 km/t Var Var Sa2 Alt 2: 60 km/t S1 Alt 3: 80 km/t S4 V21 Hovedveg 60 km/t - 31.000 S6 Hovedadkomst til Næringsparken Østre del Fv. 454 Parsell V23-fv174 Hovedveg 60 km/t - 13.000 S6 Fv. 174 Hovedveg 60 km/t - 16-28.000 S6 Fv. 469 Hovedveg 50 km/t 9400 15.000 Tilnærmet S6 V25 Hovedvei 50 km/t - 12.000 Tilnærmet S6 Ramper i planskilte kryss er i håndbok 017 ikke behandlet som en egen dimensjoneringsklasse. I tabellen over er det oppgitt tre forskjellige hastigheter for ramper med tilhørende dimensjoneringsklasse. Fra dimensjoneringsklassen hentes krav til horisontal og vertikal linjeføring. Normalprofil for ramper er beskrevet i kapitel 6. I dette prosjektet forekommer det tre typer ramper. Det er: 1. Direkteførte ramper i flyplasskrysset. Dette er ramper mellom to motorveger i dimensjoneringsklasse S9. 2. Direkteførte ramper i Næringsparkkrysset. Dette er ramper mellom motorveg dimensjoneringsklasse S9 og hovedveg i dimensjoneringsklasse S6. 3. Tradisjonelle ramper i Næringsparkkrysset. Dette er ramper mellom motorveg og et plankryss (rundkjøring) på hovedveg. Valg av geometrisk standard på det forskjellige rampene må baseres på fartsnivået på rampa. Hvis rampa knyttes til et T-kryss eller i rundkjøring der farten er eller bør være lav, kan linjeføringa gjøres krappere enn hvis rampens forløp er mer direkte.
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 4 av 22 5 Vegforslag 5.1 E6 og E16 Det er ikke aktuelt å endre linjeføring (senterlinje) og utforming av midtdeler for disse vegene. Vegene tilhører dimensjoneringsklasse S9, og det er da krav om følgende kjørefelt- og skulderbredder: Kjørefelt: 3,5 m Ytre skulder: 3,0 m Figur 2 Foto som viser E6 sett mot nord, dvs. mot det nye krysset V23
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 5 av 22 Figur 3 Foto som viser E16 sett mot øst, dvs. mot eksisterende ramper mot nord Kryss langs E6 og E16 skal bygges som planskilte kryss. Avstand mellom kryssene bør være minst 3 km. I foreslått løsning er avstanden ca. 1500 meter, dvs. planen vil fravike fra dette "bør"-kravet, og det må derfor søkes til Statens vegvesen ved regionvegsjefen om tillatelse til å fravike kravet. Antall felt utvides på E6 fra 4 til 6 mellom kryssene V23 og V24, dvs. det blir gjennomgående vekslingsstrekning. 5.2 Flyplasskrysset (V24) I flyplasskrysset på E6 etableres to direkteførte ramper mot nord, og sammen med dagens direkteførte ramper mot sør blir dette et fullt kryss, se figur 1. De nye rampene på E6 nordover er direkteførte og gjennomgående fram til krysset med Næringsparken / Jessheim N. Eksisterende nordgående ramper i kryss V 24 mellom E16 og lokalveg i næringslivsparken fjernes.
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 6 av 22 5.3 Næringsparkkrysset (V23) I den nye løsningen er eksisterende planskilt kryss ved Næringsparken /Jessheim N flyttet nordover for å få en lengre vekslingsstrekning fra/til Flyplasskrysset. Vekslingsstrekningen får da en lengde på ca. 700 m, som er i henhold til krav i vegnormalene til Statens vegvesen, se kapitel 8. Beskrivelse av løsningen: E6 har 4 gjennomgående kjørefelt i krysset Rampene mot E6-sør er gjennomgående fram til Flyplasskrysset (inngår i en vekslingsstrekning) her legges det opp til direkteførte ramper i tillegg til de i selve krysset Mot E6-nord må det bygges ordinære av- og påkjøringsramper. På grunn av mye tungtrafikk gjennom dette krysset skjerpes kravene til geometrisk utforming. Maksimal stigning og fall på rampene skal være 5,5 %, og hele kryssområdet skal være fremkommelig for modulkjøretøy med en lengde på 25,25 m. 5.3.1 Direkteførte ramper For å sikre tilstrekkelig kapasitet er av- og påkjøringsrampene mot sør doble. Et sett som er direkteført mellom E6 sør og V21, og et sett som føres opp i plankryss med lokalvegen. De to påkjøringsrampene mot sør kan flettes sammen til ett kjørefelt før trafikken har mulighet til å kjøre inn på E6 i eget kjørefelt. Utformingen av krysset V23 skal også muliggjøre en løsning med kløverblad-rampe mot E6 sørover, som vist på figur 1. På avkjøringsrampen skal det være mulig å kjøre av fra de to ytterste kjørefeltene på E6, som deretter ligger parallelt fram til delingen mot den direkteførte rampen mot Næringsparken respektive rampen mot selve krysset for de som skal til Jessheim. 5.4 Ny lokalveg fra kryss V23 til fv. 174 (Omlegging av fv. 454) Fv. 454 legges om og nye kryss etableres, slik at en får en god forbindelse mellom krysset V23 og fv. 174, se figur 1. Vegen skal reguleres med 4 kjørefelt. Eventuell etappevis utbygging fra 2 til 4 kjørefelt tilpasses trafikkutviklingen. 5.5 Fylkesveg 174 Det nye forslaget utvider veien fra to til fire kjørefelt fra det gamle Jessheim Nord-krysset og ca. 750 meter mot øst. Den eksisterende sørsiden av veien er holdt uendret. Breddeutvidelsen skjer mot nord. Dette for å ta hensyn til Nordbytjern landskapsvernområde, samt gjeldende regulering i krysset fv. 174/fv. 454.
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 7 av 22 5.6 V21, Hovedadkomsten til Næringsparken Hovedadkomst til Næringsparken, V21, er planlagt via det nye 2-planskrysset Næringsparkkrysset (V23). På denne 4-feltsvegen er det ytterste kjørefeltet i hver retning direkteført mot E6-sør, mens det innerste kjørefeltet i hver retning tilsluttes den vestre rundkjøringen i V23. 5.7 Vegvisning Den forholdsvis høye hastigheten på E6, sammen med kjøremønstret til og fra begge kryssene, kan gjøre det utfordrende for trafikantene å oppfatte skiltingen (vegvisning). Å få til en god og tydelig skilting bør derfor være et av de første spørsmålene som må løses i det videre arbeidet. Hoveddelen av trafikken som skal tilsluttes E6-sør fra krysset V23 skal videre mot Oslo. Påkjøringsrampen vil tilsluttes E6 i et direkteført kjørefelt som inngår i en vekslingsstrekning. Vekslingsfeltet avsluttes som et avkjøringsfelt i flyplasskrysset. Trafikanter som kommer på E6 fra sør og kjører i det midterste kjørefeltet har mulighet til å kjøre av fra E6 og videre på direkterampen inn mot Næringsparken. 6 Normalprofil I tillegg til breddene som fremkommer nedenfor, skal det være breddeutvidelse i horisontalkurver etter tabell E.2 i håndbok 017. Generelt skal grøfter og sideareal utformes etter håndbok 017 og 018. I den endelig tekniske plan har grøftene fått utforming etter inspill fra Statens vegvesen. Fysisk midtdeler på fylkesveger med 4 kjørefelt skal ha en bredde på 1,5 meter. På del av veg V21 med 2 kjørefelt skal det ikke være midtdeler.
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 8 av 22 6.1 E6 Mellom Flyplasskrysset og Næringsparkkrysset får E6 et ekstra kjørefelt på hver side. Bredden på kjørefeltet er 3,5 m, og eksisterende skulder, grøft og skråning forskyves tilsvarende ut. Figur 4 Normalprofil for E6 mellom V23 og V24 6.2 E16 Langs E16 må det bygges nye akselrasjons- og retardasjonsfelt. Bredden på kjørefeltet er 3,5 m, og eksisterende skulder, grøft og skråning forskyves tilsvarende ut. Figur 5 Normalprofil for E16 der nye akselrasjons- og retardasjonsfelt kommer 6.3 Ramper Ramper i 2-planskryssene utformes med en kjørefeltbredde på 3,5 m og 0,5 m skuldre på hver side. På grunn av at vi har store trafikkmengder foreslås det å utvide høyre skulder med 1,0 meter, se Figur 6. Høyre skulder vil da være 1,5 meter og kunne fungere som et nødstoppareal (ved motorstopp eller lignende blokkeres ikke trafikken). Figur 6 Normalprofil for rampe (kilde håndbok 017)
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 9 av 22 6.4 V21, hovedatkomst til Næringsparken vest for E6 Hovedadkomst til Næringsparken, V21, er planlagt via det nye 2Næringsparkkrysset (V23), se Figur 1. Ut fra trafikkgrunnlag og funksjon foreslås det å plassere østre del av vegen i dimensjoneringsklasse S6, hovedveg, ÅDT over 12000 og fartsgrense 60 km/t. Merknad: Midtdeler skal være 1,5 m bred. Figur 7 Normalprofil for hovedadkomsten V21, S6. (kilde håndbok 017) 6.5 Fv. 454, parsell V23 fv. 174 Det nye forslaget krever en ny lokalveg mellom det nye næringsparkkrysset (V23) på østsiden av E6 og til fv. 174. Vegen foreslås ut fra trafikkgrunnlag og funksjon, plassert i dimensjoneringsklasse S6, hovedveg, ÅDT over 12000 og fartsgrense 60 km/t. Merknad: Midtdeler skal være 1,5 m bred. Figur 8 Normalprofil, fv. 454 og fv. 174, S6 (kilde håndbok 017). 6.6 Fylkesveg 174 fra eksisterende Jessheim Nord-kryss I det nye forslaget utvides veien fra to til fire kjørefelt fra eksisterende Jessheim Nord-kryss og ca. 750 meter mot øst, med normalprofil som vist i figur 8.
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 10 av 22 7 Rampeutforming 7.1 Linjeføring Håndbok 017 og 263 kommer ikke med entydige krav til horisontal- og vertikalkurvatur for ramper i planskilte kryss, bortsett fra horisontalkurven nærmest hovedvegen. Det må derfor gjøres en vurdering av fartsnivået på de enkelte rampene, og på grunnlag av det plassere dem i riktig dimensjoneringsklasse. I tabellen nedenfor er krav til horisontal- og vertikalkurvatur for tre forskjellige hastigheter/dim.kasse gitt. Hastighet Dim.klasse Horisontalkurvatur Vertikalkurvatur Rmin R-høybrekk R-lavbrekk Stigning 50 Sa2 55 400 400 60 S1 150 1100 1100 6 (5,5 i V23) 80 S4 275 4200 2100 6 (4,5 i V24) I det videre arbeidet må de forskjellige rampene plasseres i en dimensjoneringsklasse tilpasset stedlige forhold. Krav gitt i tabellen over må da følges. 7.2 Akselerasjons- og retardasjonsfelt Kravet som er stilt til horisontalkurven nærmest hovedvegen og lengden på fartsendringsfeltet er avhengig av fartsgrense på hovedvegen og type 2-planskryss. For retardasjonsfelt med fartsgrense 100 km/t på hovedvegen er det stilt følgende krav: Type kryss R start Fart i overgang L1 (m) L2 (m) rampe (m) rampe - hovedveg Ruterkryss Min 200 70 km/t 90 60 Kløverblad/trompetkryss Min 100 50 km/t 130 60 Figur 9 Utforming av retardasjonsfelt (kilde: håndbok 017)
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 11 av 22 For akselerasjonsfelt med fartsgrense 100 km/t på hovedvegen er det stilt følgende krav: Type kryss R start Fart i overgang L1 (m) L2 (m) rampe (m) rampe - hovedveg Ruterkryss (sekundær Min 200 50 km/t 120 60 veg over hovedveg) Kløverblad/trompetkryss Min 100 50 km/t 220 60 Figur 10 Utforming av akselerasjonsfelt (kilde: håndbok 017) 8 Vekslingsstrekning Avstanden mellom Flyplasskrysset og Næringsparkkrysset er ca. 1500 meter. Dette er et fravik fra bør krav i håndbok 017, der det kreves at veger i dimensjoneringsklasse S9 skal ha en kryssavstand på minst 3 km. Søknad om dispensasjon fra dette kravet er sendt regionvegsjefen og godkjent. Da det vil være forholdsvis kort avstand mellom akselerasjons- og retardasjonsfeltene i de to kryssene, anbefales en løsning der rampefeltene er gjennomgående mellom kryssene. Trafikkstrømmene må da veksle som vist på Figur 11. Her er det store mengder vekslende trafikk og høy fartsgrense (100 km/t), slik at vekslingsstrekningen må være minimum 730 meter. Figur 11 Krav til vekslingsstrekning (Kilde: håndbok 263)
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 12 av 22 9 Rundkjøringer Den høyeste tillatte hastigheten på påkjøringene til tilsluttende veger skal ikke være høyere enn 60 km/t. Rundkjøringenes inn- og utkjøringer er utformet relativt generøse, for å bidra til gode hjulspor også for tungtrafikken. Rundkjøringene er også utformet for et mer bymessig miljø. Det anbefales at rundkjøringene er delvis overkjørbare. Alle rundkjøringer utformes runde. Rundkjøring på 4-feltsveger skal ha en ytre diameter på 44 m. Deleøyer skal ha trompetform. Rundkjøringene utformes slik at dimensjonerende kjøretøy som normalt forekommer, kan trafikkere rundkjøringen uten at noen del av kjøretøyet går ut over rundkjøringens ytterkanter. 9.1 Sikt 9.1.1 Siktkontroll Det er utført siktkontroll av planforslaget, både i kryssområder og langs vegene. Frisiktlinjer i rundkjøringer, planskilte kryss og T-kryss er vist på C-tegningene, og her er situasjonen tilfredsstillende. Langs vegene har vi utfordringer med sikt på bruene på rampe 121 og 131. Begge bruene ligger i kurve. Rekkverket på bruene har en høyde på 1,2 meter og hinder god sikt framover langs kjørebanen. 9.1.2 Siktberegninger for brua på rampe 121 I siktberegningene er øyehøyden 1,1 m og plassert midt i kjørefeltet. Krav i håndbok 185 gir at en-felts bruer skal ha en bredde på minimum 7,5 m mellom rekkverkene. Dette er i planen disponert på følgende måte: - Ytre skulder: 1,0 m - Kjørebanen: 3,55 m (inklusive breddeutvidelse i kurve) - Indre skulder: 2,95 m
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 13 av 22 Med dette tverrprofilet vil enn på rampebru 121 ha en frisikt framover langs kjørebanen på 102 m, mens kravet i håndbok 017 er 145 m (80 km/t). For å tilfredsstille krav på 145 m, må brutverrsnittet utvides med 4,94 m, og får da en total bredde på 12,44 m (se Figur 12). Figur 12 Rampe 121, seksjon på bru med full siktbreddning (80 km/t, 145 m sikt) 9.1.3 Siktberegning for brua på rampe 131 Brutverrsnittet er også her 7,5 m mellom rekkverkene. Dette er i planen disponert på følgende måte: - Ytre skulder: 1,0 m - Kjørebanen: 3,9 m (inklusive breddeutvidelse i kurve) - Indre skulder: 2,6 m Med dette tverrprofilet vil en på brua ha en frisikt framover langs kjørebanen på 54 m, mens kravet i håndbok 017 er 70 m (60 km/t). For å tilfredsstille krav på 70 m, må brutverrsnittet utvides med 3,3 m, og får da en total bredde på 10,8 m (se Figur 13). Figur 13 Rampe 131, seksjon på bru med full siktbreddning (60 km/t, 70 m sikt)
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 14 av 22 10 Overbygning 10.1 Behov for frostsikring Grunnen består av materialer i klasse T1 til T2 masser (hovedsakelig T2 etter korngraderingskurver å dømme). Frostsikringslaget benyttes når det påvises at undergrunn består av telefarlige masser (T2 til T4). Består undergrunn av T1 materialer er ikke dette laget nødvendig. Eksisterende overbygning viser at prosjektet består av både frostsikret og ikke frostsikret parseller. 10.2 Trafikkgruppe Vegene er klassifisert i trafikkgruppene D-F. Trafikkgruppe F legges derfor til grunn for dimensjoneringen. 10.3 Materialtypekrav i trafikkgruppe F Slitelag: Bindlag: Ab11 pmb, Ab16 pmb Ab11 pmb, Ab16 pmb ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Øvre bærelag Nedre bærelag Øvre forsterkningslag Nedre forsterkningslag Asfaltert grus (Ag), Asfaltert pukk (Ap) Asfaltert grus (Ag), Asfaltert pukk (Ap), Pukk (P), kult (K) Grus (G), Pukk (P), kult (K), Knust fjell (Fk) Gjenbruksbetong (Gjb)
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 15 av 22 10.4 Dimensjoneringsforslag Trafikkgruppe F gir følgende overbygning: E6 og ramper (stamveger) Øvrige veger Slitelag, Ab11, pmb, 45mm Bindlag, Ab11, pmb 35mm Bærelag, Ag16, 140mm (legges i 2 lag a 70mm) 45mm 80mm 220mm Slitelag, Ab11, pmb, 45 mm Bindlag, Ab11, pmb, 35mm Bærelag, Ag16, 140mm (legges i 2 lag a 70mm) 45mm 80mm 220mm Forsterkningslag, Kult22/180mm, 800mm Inkl. evt. avrettingslag, 50mm Forsterkningslag, Kult 22/180mm, 700mm Inkl. evt. avrettingslag, 50mm 1020mm 920mm Frostsikringslag 4), D maks=350mm, 680mm 3) (1180mm 2), 1380 1) ) Frostsikringslag 4), D maks=350mm, 780mm 3) (1280mm 2), 1480 1) ) 1700mm 3) 2200mm 2) Fiberduk kl 4 2400mm 1) Fiberduk kl 4 1600mm 3) 2100mm 2) 2300mm 1) 1) 2) 3) 4) Gjelder for strekninger i kategori 4-felt motorvei. Gjelder for 2-felt vegene med ÅDT 8000. Gjelder for 2-felt vegene med ÅDT< 8000. Forsterkningslaget sløyfes ved påvisning av T1 undergrunn 10.5 Langsgående breddeutvidelse av eksisterende veger Strekningene med asfaltdekke Det forutsettes at bærelaget har mer eller mindre samme lagtykkelse overalt. Dette kan påvises med borprøver i forkant av anlegget. Endelig slitelag legges 1-2 år etter at forsterknings-/bærelagsarbeidene er avsluttet, mens tverrprofil og takfall ivaretas (HB 018 side 484). Ved breddeutvidelse har den «gamle vegen» satt seg ferdig, mens den nye fyllingen som representerer breddeutvidelsen vil bruke tid på det og forårsake kantstabilitetsproblemer i form av setninger. Det sørges for avtrapping i overgangen mellom ny veg og eksisterende veg: Eksisterende dekke/bærelag freses bort i en vis bredde. Bredden må være så stor at det er mulig å legge ut og komprimere massene på en tilfredsstillende måte, samtidig som trafikkavviklingen kan opprettholdes.
1:2 DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 16 av 22 Ny asfalt (dekke og bærelag) må legges ut i minst 3 lag. Skjøten mellom ny og gammel asfalt forskyves med minst 10-20 cm mellom hvert lag som forsøkt illustrert i figuren nedenfor. Forsterkningslaget bør ha en helning på minimum 1:2 mot eksisterende overbygning for å sikre en så jevn overgang som mulig. Slitelag (etter 1-2 år) Bindlag (breddeutvidelse) Bærelag legges i 2 lag (breddeutvidelse) Eksisterende dekke+bærela g Avtrapping i overgang mellom veg og breddeutvidelse 11 Avvik Avvik fra gjeldende normer Avstanden mellom kryssene langs E6 bør være minst 3 km, men utformingen av den tekniske planen medfør at avstanden blir ca. 1500 m. I kryss V23 er avkjøringsrampen fra sør direkte og doble. På avkjøringsrampen er det mulig å kjøre av fra de to ytterste kjørefeltene på E6, som deretter ligger parallelt fram til delingen mot den direkteførte rampen mot næringsparken respektive rampen mot selve krysset for de som skal til Jessheim. Minimum radius på rampe 131 er kun 80 m lang. Stoppsikt blir ikke oppfylt på rampe 121 og 131. Søknad om dispensasjon for disse avvik må sendes til Statens Vegvesen ved regionvegsjefen og med melding til Vegdirektoratet.
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 17 av 22 12 Vestområdet 12.1 Veiforslag 12.1.1 Fv. 469 Det er planlagt to gjennomgående kjørefelt i hver retning med separate vestresvingefelt mot signalregulerte plankryss. Venstresvingefeltets lengde er ikke bestemt og justeres i neste planfase. Avstanden mellom de gjennomgående kjørebanene er konstant i normalprofilet, en justering av venstresvingefeltet har dermed kun påvirkning av midtdeleren mellom kjørebanene. Veien er for deler av strekningen lagt med kun mindre variasjoner i vertikalplanet. Med hensyn til vannavrenning bør vertikalplanet justeres når dreneringsplan utarbeides. Dagens tekniske installasjoner i grunnen ligger i hovedsak under den sørlige gang- og sykkelveien. Dette har vært styrende for plasseringen av normalprofilet. I øst kobles veien til bru over E6, i vest har veien en «fri ende» der fremtidig tilstøtende plan må koble seg mot. Utfra veiens utforming i horisontalplanet er det vurdert at det ikke er behov for breddeutvidelse. 12.1.2 V25 Løsningen er tilpasset skisse på pdf fra Statens vegvesen og Bergmoens konsulent Anton Bakken. Veien har to gjennomgående kjørefelt i hver retning med tilkobling til V21 og kryss 10 ved firearmet rundkjøring. V25 kobles til fv. 469 i et signalregulert lyskryss. Mellom fv. 469 og kryss 10 er det lagt til breddeutvidelse i normalprofilet. Dette for at to vogntog fritt kan kjøre parallelt, det er vurdert at dette ikke er nødvendig kryss 10 og V21. Strekningen mellom første og andre rundkjøring har veien et markert lavbrekk for å ta i mot overflatevannet fra V21. V21 har lavbrekk i rundkjøringen, og V25 bidrar i sin utforming til å ta unna dette vannet. Utformingen er også estetisk heldig når den ligger parallelt med gang- og sykkelveien. 12.1.3 Gang- og sykkelveier Det er planlagt tosidig gang og sykkelvei langs fv. 469. Denne har varierende utforming ettersom deler av gang- og sykkelveien er planlagt som en del av sykkelveinettet. Langs V25 er det planlagt ensidig gang- og sykkelvei, denne er en del av hovedsykkelveien for området og har derfor ekstra bred utførelse. Langs sørenden av V25 er det planlagt fortau med tilkobling mot gang- og sykkelveinettet til fv. 469. Kryssing av fv. 469 er tenkt som bru eller undergang. Det er planlagt kryssing med bru med fri kjørehøyde på 6 m. På grunn av installasjoner i grunnen må eventuell kulvertkryssing under fv. 469 legges med en forventet dybde på 6-7 m fra overkant asfalt til overkant asfalt (dette må undersøkes nærmere hvis kulvertløsning velges).
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 18 av 22 Det er planlagt sideramper fra fv. 469 til gangbrua/ kulvert for kortere tilkomst. Fra lyskryssområdet er det også lagt til trappetilkomst gangbru/kulvert. Stigning på ramper til gangbru/ kulvert er planlagt med 7 % stigning. 12.1.4 Vegvisning Det har ikke blitt jobbet med skilt og vegvisning i denne planen. Skilt og oppmerking tas hånd om av senere planfaser. 12.1.5 Holdeplasser for buss Det er ikke detaljplanlagt holdeplasser for buss langs fv. 469. Sideområdet mellom fv. 469 og gang- og sykkelveien er bredt nok til at holdeplass med venteskur får plass uten å påvirke verken gang og sykkelveien eller fv. 469. 12.1.6 Sikt Sikt til venstre for tilfarten (bakover i rundkjøringen) er i Hb 017 beskrevet følgende: En bilfører som befinner seg 10 m bak vikelinja og midt i kjørefeltet bør ha sikt til hele det skraverte arealet vist i figur C.40. Krav til L1 er gitt i tabell C.25. Figur C.40 Sikt til venstre for tilfarten, Hb017 kap C.3.2.8 For rundkjøringene er i prosjektet er det valgt L1 til 50 m. Dette tilsvarer en kjørekurveradius på 50 m og fartsnivå langs kjørekurven på 45 km/t. Sikt til gangfelt i lyskryss og rundkjøring Sikt til gangfelt i rundkjøringer er beskrevet i Hb 017 kap C.3.2.8 Siktkrav. Dette gir en sektor 5 m fra vikelinjen og 4 m av gangarealet på begge sider av gangfelt både ved rundkjøring og kryss.
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 19 av 22 Figur C.42:sikt i gangfelt, Hb 017 kap C.3.2.8 Sikt mellom to gang- og sykkelveier 8 m fra skulder og 8 m til begge sider. Nytt i Hb 017, utgitt nov 2013. Figur E.32; Sikt mellom to kryssende gang og sykkelveier, Hb 017 (2013) kap E.2.3 Siktkrav 12.2 Normalprofil 12.2.1 Fv. 469 Normalprofil er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen. Normalprofil fv. 469, med full bredde på midtdeler
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 20 av 22 Normalprofil fv. 469, med venstresvingefelt 12.2.2 V25 Normalprofil er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen. Normalprofil V25 Normalprofil V25, parallell gang- og sykkelvei inntegnet
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 21 av 22 12.2.3 Gang- og sykkelveier Normalprofil er utarbeidet i samarbeid med Statens vegvesen. Normalprofil gang- og sykkelvei, for hovedsykkelvei 12.3 Rundkjøringer og lyskryss Det er for Vestområdet planlagt tre rundkjøringer og to signalregulerte lyskryss. Kryss og rundkjøringer for fv. 469 og V25 er dimensjonert for vogntog. Der det er to kjørefelt i rundkjøringer er det dimensjonert for at ett vogntog og personbil skal kunne kjøre parallelt. Antall armer inn og ut av rundkjøringen er gitt etter vurdering fra Bergmoen/Anton Bakken. 12.4 Overbygning Det er ikke utført særskilte grunnundersøkelser for Vestområdet. Det antas at grunnen består at materialer i klasse T1 eller T2. For tilstøtende områder er det gitt to forskjellige resultater. For (hovedprosjektet i denne rapporten), er det i hovedsak funnet T2 masser ut fra korningskurver. Denne planen har en stor utstrekning geografisk og forskjeller i grunnen vil forekomme. For planen Gardermoen Næringspark er det funnet hovedsakelig T1 masser gitt resultater fra korningskurver. Som et forslag i denne planen for vestområdet, er det lagt inn tilsvarende overbygning som for offentlige veier i Gardermoen Næringspark. Dette er et forslag og må ikke sees på som en endelig, bestemt overbygning. Grunnundersøkelser og en faglig vurdering må foretas før valg av overbygning bestemmes i neste planfase. 12.4.1 Behov for frostsikring Siden det ikke er gjennomført særskilte grunnundersøkelser er det vanskelig å anslå behovet for frostsikring. Frostsikring er nødvendig for å beskytte veifundamentet for vannansamling og frostsprengning. Generelt har grunnen rundt Gardermoen svært gode drenerende egenskaper. 12.4.2 Trafikkgruppe Vestområdet er dimensjonert for trafikkgruppe E ut fra de gitte trafikktall.
DOK. NR.: R02 REV.: 3 DATO: 2013-11-11 Side 22 av 22 12.5 Avvik For teknisk plan Vestområdet er det valgt et normalprofil med midtdeler på 1,5 m. Denne midtdeleren fungerer som en trafikkøy for kryssing i lyskryss. Etter bestemmelser i Hb 270 kap. 3.6 : «Trafikkøy (minimum 2 m bredde) anlegges i gangfelt for å lette kryssingen og øke tryggheten». Vi anser bredden på 1,5 m som et avvik på dette.