Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 2 Uke 9 Innleveringsdato: 01. 03. 2010 Finansiell Endring Side 0
Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 Skriv et kort sammendrag av Mishkin kap. 8... 2 Hva var BNP i 1920... 4 Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser):... 5 Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er:... 5 Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig (1914-18) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene?... 6 Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren?... 8 Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920.... 9 Litteraturliste:... 13 Side 1
Skriv et kort sammendrag av Mishkin kap. 8 An Economic Analysis of Financial Structure Det finansielle systemet har en kompleks struktur og funksjon i verden og inkluderer banker, forsikringsselskap, mutual fund, aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet som er under strenge reguleringer. Når man ser nærmere på den finansielle strukturen så er det 8 grunnleggende trekk: 1) Utstedelse av aksjer er ikke den viktigste eksterne finansieringskilden i en virksomhet. Dette skyldes skjevt utvalg av selskaper som er på børs og søker kapital. 2) Utstedelsen av obligasjoner er ikke hovedkilden til finansiering av prosjekter. 3) Indirekte finansiering gjennom finansielle mellomledd spiller en viktigere rolle enn direkte finansiering. 4) Finansielle mellomledd spesielt banker er det viktigste kilden til ekstern funding for å finansiere forretningen. 5) Finansnæringen er en av de mest regulerte næringene. 6) Kun store og veletablerte selskaper har enkel tilgang til finansiering gjennom verdipapirmarkedet. 7) Pantelån er et viktig kjennetegn ved gjeldskontrakter for både husholdninger og bedrifter. 8) Gjeldskontrakter er ofte ekstremt kompliserte juridiske dokumenter som setter begrensinger for lånetakers atferd. Transaksjonskostnader: Transaksjonskostnader er et stort hinder som spiller en stor rolle og skaper inngangsbarrierer for mindre aktører mot markedet. Transaksjonskostnader er med å hindre mange aktører i å kunne innta diversifiserte posisjoner. Mangelen på denne typen risikospredning i verdipapirmarkeder utsetter mindre aktører for usystematisk risiko som kunne vært eliminert. Asymmetrisk informasjon: adverse selection og moral hasard: Asymmetrisk informasjon: er en situasjon hvor den ene parten ved en handel har for lite informasjon (det vil si at den ene parten som er involvert i transaksjonen ikke har tilstrekkelig informasjon), noe som gjør det vanskelig å ta en riktig beslutning. Adverse selection : er et asymmetrisk informasjonsproblem som oppstår før en transaksjon. Moral hasard: skjer etter at transaksjonen er gjort. Lånegiver løper risikoen for at lånetaker bruker lånet på noe som er uønsket fra utlåners side. Side 2
Lemon problemet oppstår i den finansielle strukturen på grunn av asymmetrisk informasjon. Lemon problemet går ut på at småsparere som skal inn på børsen for å handle, kjenner lite til de forskjellige firmaene, de er dermed villige til å betale en snittpris. Denne prisen vil være uinteressant for eierne i gode firmaene da verdien er høyere enn hva småsparene re villige til å betale. Dette problemet vil kunne forsvinne hvis full informasjon er tilgjengelig, eller ved at en innhenter informasjonen privat. Her vil det oppstå problem med gratispassasjerer. Gratispasjasjerproblemet vil kunne fjernes hvis myndighetene setter offentlige reguleringer som kan være med å frigi informasjon om de forskjellige selskapene, men det er problematisk for myndighetene å frigi negativ informasjon om selskaper. En annen mulig løsning kan være å regulere markedene slik at selskaper bli oppfordret til å gi ut informasjon om seg selv, slik at investorer kan skille firmaene. Hvordan Moral Hasard påvirker valget mellom gjeld og egenkapital kontrakter: Egenkapital kontrakter er utsatt for prinsipal agent problematikken som kan typisk oppstå når ledelsen i en bedrift har målkonflikter med eierne. Vanligvis eier ledelsen en liten del av bedriften og har dermed har de ikke insentiver til å gjøre sitt beste for å forbedre resultatene, men heller mot bedre betingelser for ledelsen. Noe som ikke ville oppstått hvis eierne hadde informasjon om hva ledelsen gjorde. Det er flere tiltak for å redusere prinsipal- agent problemet som: offentlige reguleringer for å øke informasjonen, observasjon av selskapet, statlige reguleringer, finansielle mellomledd og gjeldskontakter, men disse tiltakene er både kostbare og ressurskrevende for eierne. Hvordan Moral hasard påvirker den finansielle strukturen i gjeldsmarkeder: Gjedskontraktene er gjenstand for Moralsk hasard selv om dette er mer dempet enn i forhold til aksjemarkedet. Siden gjeldskontraktene forplikter lånetagere å betale et bestemt beløp, vil lånetagere ha incentiver til å satse på mer risikable prosjekter enn hva lånegiver ønsker. Dette kan føre til at lånegiver ikke ønsker å gi lån. En måte å redusere utlåneres risiko kan være at det stilles spesifikke krav til lånetakers atferd gjennom kontrakter, som kan være øremerkede midler, krav om forsikring, betingelser for kvalitetssikring av sikkerhet (pant) og krav om produksjon av økonomiske rapporter med angitte tidsintervall. Side 3
Interesse konflikt: Interesse konflikter er en type Moral hazard problem som oppstår når en person eller institusjon har konfliktinteresser. Finansielle institusjoner (FI) spiller en viktig rolle i finanssystemet da de samler og distribuer informasjon. FI bruker informasjonen igjen og igjen i alle sammenhenger de måte ønske og de får dermed skalafordeler. Siden de også bruker denne informasjonen om igjen og på flere områder vil de også skape economic of scope, noe som både kan være lønnsomt, men kan også skape interessekonflikter. For å fjerne/redusere interessekonflikter er det iverksatt to store politiske tiltak i 2002: Sarbanes-Oxley Act og Global Legal Settlement Hva var BNP i 1920 C Privat konsum = NOK 5.524 I Brutto investeringer = NOK 2.297 G Offentlig konsum = NOK 525 (X Q) Eksportoverskudd = -11,28 % av BNP X Eksport Q Import BNP = C + I + G + X Q BNP = (5.524 + 2.297 + 525) / 1.1128 = 7.500 (X Q) = 7.500 8.346 = - 846 BNP var på NOK 7.500 millioner. Side 4
Beregn bruttoinvesteringene i 1925 og 1930, når du får følgende data (BNP etter anvendelse, mill. kr, løpende priser): År: 1925 1930 Privat konsum 4166 3050 Offentlig konsum 434 330 Eksport 1693 1300 Import 1712 1308 Netto nasjonalprodukt 4960 3877 Kapitalslit 673 500 NNP 1925 = 4.166 + 434 + (I 1925-673) + (1.693 1.712) = 4.960 Bruttoinvesteringer I 1925 = 4.960 4.166 434 + 673 1.693 + 1.712 = 1.052 NNP 1930 = 3.050 + 330 + (I 1930 500) + (1.300 1.308) = 3.877 Bruttoinvesteringer I 1930 = 3.877 3.050 330 + 500-1.300 + 1.308 = 1.005 I 1925 og 1930 var bruttoinvesteringer henholdsvis NOK 1.052 og NOK 1.005 millioner. Beregn bruttoinvesteringene i 1920, 1925 og 1930 i faste kroner (1914=100), når konsumprisindeksen (KPI) er: 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 1930 300 276,2 231 219 238,1 242,9 202,8 185,7 173,8 166,7 159,5 Tar utgangspunkt i opplysningene som er gitt 1920 1925 1930 tidligere i oppgaven. Bruttoinvesteringer i løpende kroner 2.297 1.052 1.005 KPI 300 242,9 159,5 Justeringsfaktor 3 2,429 1,595 Side 5
Bruttoinvesteringer fast kroner 765,67 433,10 630,09 Justeringsfaktoren finner jeg slik: Justeringsfaktor = (KPI/100) => for 1920 = 300/100 = 3 hvor 100 kommer fra at KPI ble satt til 100 i 1914 Bruttoinvesteringer fast kroner finner jeg slik: Bruttoinvesteringer fast kroner = (Bruttoinvesteringer i løpende kroner / justeringsfaktor)= for 1920 = 2.297/3 =765,67 Hva synes å ha skjedd i løpet av første verdenskrig (1914-18) og den første etterkrigstiden til 1920? Hva sier utviklingen i bruttoinvesteringene deg om økonomien i 1920-årene? Utviklingen i pengemengden var løpende kroner År: 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 M2 5.64 9 5.68 8 5.52 2 5.18 5 5.01 1 4.89 8 4.85 7 4.51 9 4.31 4 4.20 1 Juster t med KPI 1.88 3 2.05 9 2.39 0 2.36 8 2.10 5 2.01 6 2.39 5 2.43 3 2.48 2 2.52 0 Justert med KPI finner jeg slik: Justert med KPI = (M2*100)/KPI => i 1920= (5.649*100)/300 = 1.883 (KPI er oppgitt under oppgave 2.3) Side 6
M 2 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 Figur Som følge av krigsutbruddet i 1914 ble den tidligere stabile veksten i norsk økonomi avløst av en økonomisk boom. Som nøytralt land kunne Norge dra nytte av sterkt stigende priser internasjonalt og økt etterspørsel etter importvarer fra alle parter i konflikten. 1 Veksten kom raskt i gang igjen og steg jevnt fra 1915, spesielt innenfor skipsfart, hvalfangst og fiskeeksport. Den ekspansive pengepolitikk på denne tiden kan forklares av at gullstandardsystemet ble suspendert. Suspendering av gullstandardsystemet satte i praksis til side de tidligere beskrankningene på myndighetenes mulighet til å finansiere utgifter ved hjelp av seddelpressen. 2 Dette førte til sterk inflasjon, folk flest fikk mer penger, og det var billig å ta opp lån. Av de andre sektorene som ekspanderte kraftig var forretningsbanker og skadeforsikring. Denne perioden kan karakteriseres av økende lånefinansiering og stor tilbud av penger fra Norges Bank. Utvikling i bruttoinvesteringene på 1920 tallet. Av grafen ovenfor kan vi se at pengemengden (M2) faller mellom 1920-29 tallet, noe som tyder på lav økonomisk aktivitet. Fall i bruttoinvesteringer har flere årsaker. En av årsakene er den store bankkrisen i 1923-1924, hvor mange banker gikk konkurs, eller ble likvidert etter å ha vært underlagt offentlig administrasjon. 3 Norges Bank drev en sterk kontraktiv pengepolitikk fra 1924 og utover for å få kronen tilbake til parikursen, som førte til at Norges Bank trakk inn likviditet fra 1 Knutsen & Ecklund 200:54 2 Knutsen & Ecklund 200:55 3 Knutsen & Ecklund 200:85 Side 7
markedet. Dette var med på å forverre økonomien og resulterte i flere konkurser og arbeidsledighet. Krise i økonomien og redsel for synkende priser førte til fallende bruttoinvesteringer. Utlånsvirksomheter og nye investeringsmuligheter tørket opp som resultat av høyere renter, det ble dyrere å ta opp lån, og dermed gjorde investeringene mindre attraktive. Når syntes paripolitikken (dvs. politikken for å bringe pengeverdien tilbake til sin førkrigsverdi og gullfeste kronen) å starte for alvor? Hvilken betydning kan den utviklingen vi har avdekket ha hatt for banksektoren? Av figur nedenfor kan vi observere at KPI utviklingen falt gjennom hele 1920- tallet bortsett fra 1924-25. noe som skyldes synkende priser. 3 000 "Real Money = M2/KPI" 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 1920 1921 1922 1923 1924 1925 1926 1927 1928 1929 Figur Kronen ble presset til pari i perioden mellom 1926-1928, noe som forsterket den negative spiralen som startet med den store bankkrisen. I 1924 satte Norges Bank for alvor en restriktiv pengepolitikk for å få kronene til pari. 4 Banksektoren kom i likviditetsproblemer og situasjonen førte til flere uheldige følger; innskyttere 4 Knutsen & Ecklund 200:126 Side 8
klarte ikke å skille mellom gode eller dårlige drevne banker (bankkrisens verste år var i 1923). (Knutsen og Ecklund 2000:126) påpeker at bedrifter måtte betale ned billige kroner med dyrere kroner og at det var en økning i antall bankkonkurser og reduksjon i bankenes avkastning i 1926-1927. Banktilsynet ble i hovedsak opprettet for å regulere informasjonsstrømmen, dette viste seg å være et smart trekk, da informasjonstrømen ble forbedret. Beskriv hovedtrekk i utviklingen av det norske banksystemet før 1920. Gjennom århundret frem til 1920 erfarte Norge grunnleggende endringer. Det ble etablert et mer moderne finansvesen, nytt politisk styringssystem samt en industrialisering. I begynnelsen av 1800-tallet var det norske samfunnet preget av å ha vært politisk underlagt Danmark i nærmere 400 år. Finansvesenet var svært svakt utbygd og lite institusjonalisert, og mesteparten av den innenlandske kapitalformidlingen skjedde via private bankierer, advokater osv. 5 Det var ikke et operativt finansvesen før i 1820, mens fremveksten av brann og pensjonsforsikring ligget latent gjennom hele inngangen til 1800-tallet. Siden det ikke eksisterte noen form for reguleringer ble mange useriøse aktører etablert. Med bakgrunn i dette ble det i 1839 vedtatt en ny lov som gjorde at forsikringsselskapene måtte søke om konsesjon. Den første norske sparebank ble opprettet i Christiania i 1822, med hensikt å forvalte vanlige folks penger på en trygg og sikker måte. 6 Hensikten med etableringen av sparebank var å skape spareinstitusjoner. I 1824 ble opprettet et lov som gikk ut på at sparebanker primært skulle sikre innskyternes kapital ved å regulere og kontrollere driften av sparebankene. På samme måte som forsikringsselskapene fikk sparebankene muligheten til å søke om godkjenning fra staten for å oppnå større tillit hos sparerne. 5 Knutsen & Ecklund 200:21 6 Knutsen & Ecklund 200:23 Side 9
På midten av 1800-talet tok veksten av sparebanker seg kraftig opp og allerede i perioden fra 1840 til 1860 steg antall sparebanker fra 25 til 74, denne veksten beror mye på samspill mellom den fremgående økonomiske konjunkturen og den innledende fasen av industrialisering. 7 Siden veksten var så formidabel strammet finansdepartementet inn reguleringene rundt sparebankene. I 1886 kom Sverdrup regjeringen med et forslag om å lovfeste eksisterende praksis i reguleringene av sparebankene, og spesielt for ulånsvirksomhet. Forslaget innbar også å ansette en offentlig sparebankinspektør. 8 Et av argumentene som ble brukt av motstanderne var at bankinspektørstillingen var problematikken rundt Moral hazard, mens andre argumenter gikk ut på at dette ville føre til økt byråkrati, svekkelse av det lokale nettverket og dermed undergrave lokalsamfunnet. Behandlingen av loven ble utsatt flere ganger av flere grunner. Til tross for vekst i forretningsbanker ønsket ikke myndighetene å innføre innsyn på samme måte i sparebankene, her skulle prinsippet Free banking gjelde. Dette fordi de mente at forretningsbankkunder er næringsdrivende og burde ha nok kunnskap om situasjonen og derfor kunne være trygge på sine avgjørelser. Nedgangskonjunkturen Norge befant seg i på 1800-tallet førte til at tre banker gikk konkurs og dette ble opphavet til det såkalte; Arendalskraket. Grunnet kraket i Arendal ble en mer moderne begrunnelse, knyttet til behovet for finansiell stabilisering. 9 Kraket bidro til å skape større tyngde for lovforslaget om økt kontroll av sparebankene som Venstre-regjeringen la frem i 1887, dette lovforslaget inneholdt få endringer i forhold til det som var blitt lagt frem tidligere. Flertallet ble enige om å skjerpe kravene til sparebenkenes rutiner, men kun gjennom å bedre kontrollen i bankene. 10 Ved inngangen til 1890-tallet sto de norske myndighetene i realiteten svak rustet til å kontrollere forholdene i finansmarkedene. 11 Denne perioden var preget av kraftige prisstigninger i både aksje- og boligmarkedet kombinert med befolkningsvekst i byer og ekspansiv pengepolitikk. I 1899 kuliminerte boomen 7 Knutsen & Ecklund 200:25 8 Knutsen & Ecklund 200:33 9 Knutsen & Ecklund 200:35 10 Knutsen & Ecklund 200:38 11 Knutsen & Ecklund 200:39 Side 10
i det såkalte Kristiania-kraket der boligpriser og aksjekurser stupte. 12 Det var for første gang i Norsk historie at Norges Bank grep inn ovenfor bankene som såkalt lender og last ressort. Dette førte til en vesentlig reduksjon av omfanget rundt krisen. Kristiania-kraket og overskred av seddelutsettelse gjennom Norges Bank bidro til at myndighetene endret sin holdning ovenfor forretningsbankvesenet. I 1899 ble tatt opp forslaget om å opprette en sparebankinspektør og forslaget fikk denne gangen gjennomslag, året etter fikk Norge landets første sparebankinspektør. Knut Berhard Beruldesn Høsten 1914 brøt første verdenskrig ut, dette førte til at de økonomiske og institusjonelle rammebetingelsene for produksjon, handel og finansiell virksomhet endret seg fundamentalt. 13 I denne perioden var det allerede etablert et internasjonalt frihandelssystem med gullstandard som pengesystem, men dette systemet gikk i oppløsning i lys av første verdenskrig. Oppløsningen av gullstandarden skapte nye høykonjunkturer som igjen ble forsterket ytterlig av ekspansiv pengepolitikk. Den ekspansive pengepolitikken var en kombinasjon av at Norges Bank var ikke lenger forpliktet til å innløse sedler til gull og avgiften for overskridelse av seddelutstedelse ble senket radikalt. Dette førte til høy inflasjon og Moral hazard da det ble lønnsomt for bankene å overskride grensene. Det ble langt rimeligere å låne, noe som førte til stor vekst i antall forretningsbanker, deres utlån, aksjemarkedet og innen skadeforsikring. Vi ser dermed at alle de tre finansielle aktørene som ekspanderte mest under og rett etter første verdenskrig, manglet offentlig tilsyn og regulering. 14 I 1915 fikk Norge en ny sparebankinspektør Bjarne F. Haugaard, som satte rask i gang med bankundersøkelsene. Han undersøkte 263 sparebanker i perioden 1916-1917, som tilsvarte nesten halvparten av alle sparebankene. 15 I de undersøkelsene som ble foretatt viste det seg at en rekke banker hadde drevet mye spekulasjon og hadde pådratt seg høy risiko. Det ble også påvist mange feil og mangler. Undersøkelsene bidro med verdifull informasjon til myndighetene særlig 12 Knutsen & Ecklund 200:39 13 Knutsen & Ecklund 200:54 14 Knutsen & Ecklund 200:56 15 Knutsen & Ecklund 200:60 Side 11
knyttet til den ekstraordinære krigssituasjonen. Myndighetene hadde nå grunn til å gripe inn ovenfor sparebankene. 16 Et av grunnlagene for at undersøkelsene ble iverksatt var for å forhindre sparebankene i å spekulere og dermed pådra seg unormal høy risiko. Siden myndighetene ikke hadde noen virkemidler for å grippe inn ovenfor forretningsbankene så kunne disse ta høye risikoeksponering. Finansdepartementets oppgave ble derfor å iverksette tiltak for å forhindre en eventuell krise i forretningsbankene som skulle kunne spre seg til sparebankene. 17 Et av tiltakene som ble iverksatt var at sparebankene skulle spre sine investeringer (også diversifisere), noe som bidro til at sparebankene ikke ble så hardt rammet i bankkrisen i 1920-tallet. Aksjemarkedet hadde opplevd høy vekst fra 1915, noe som også førte til en ekspansjon i meglervesenet. Myndighetene stod uten virkemidler til å regulere meglervesenet da boomen satte inn, grunnet at ingen meglere hadde søkt om offentlig autorisasjon. 18 I 1918 kom det nye lover om offentlig tilsyn av meglerbransjen, men denne loven kom for sent og bidro ikke til å forhindre Kristiania-kraket og den følgende krisen, som førte til at børsene sank radikalt og i perioden fra 1914 1920 sank antall meglerhus fra 1304 til 250. 19 16 Knutsen & Ecklund 200:63 17 Knutsen & Ecklund 200:64 18 Knutsen & Ecklund 200:72 19 Knutsen & Ecklund 200:77 Side 12
Litteraturliste: Fredderic S. Mishkin (2009) The Economics of Money, Banking and Financial Markets 9. Pearson Education Sverre Knutsen og Gunhild J. Ecklund. (2000) Vern mot kriser? Norsk finanstilsyn gjennom 100 år Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Side 13