Kurs Fylkesmannen i Oslo og Viken(?): Reiselivstilbud på gård: ALLEMANNSRETT OG NATURBASER REISELIV - handlingsrom og begrensninger Håvard Steinsholt, NMBU, 05.03.2019
1. Allemannsrett: Definisjon 1. En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse typer arealer eller ressurser, uavhengig av eiendoms- og eierforhold 2. ressursbruken har et legalt fotfeste - ved at den er relativt konkret beskrevet som allemannsrett i lov eller tilsvarende sikker sedvane. (Steinsholt, LØF 4/95 s 5).
Property borders (red) in mountain forest Tolga, Hedmark, Norway
Property borders (red) in cultivated areas Bleik, Nordland, Norway
Property borders (red) in forest Eidskog, Hedmark, Norway
2.1. Utvikling av arealavhengig næring: Samle elementene til hvilken kostnad? 1. Idé / konsept 2. Kapital (penger og kunnskap) 3. Teknologi 4. Marked / nettverk 5. Rettigheter (land, infrastruktur, attraksjoner) 6. Offentlige godkjenninger
2.1. Det «klassiske turisme-konseptet» vegadkomst Tomt: kjøpt eller Tilføyd ved lov 21 juni 1996 nr. 37. festet Hotell «NATUR/Utmark» (naboer)
3. Allemannsrett: AVGRENSING av bruken 1. Aktivitetsform: ikke-motorisert (inkludert (el.) sykkel og ridehest på «sti eller vei») og aktivitet (herunder typer av høsting), i prinsippet ikke «fast adkomst») 2. Areal-type «slik arealet framstår» (forutsatt en viss grad av kunnskap / dannelse): UTMARK (vinter). Egentlig på alle areal unntatt der det ut fra loven ikke gjelder. 3. Faktiske /sannsynlige faktiske konsekvenser (tålegrense: skade / plage for eier (naturen? andre?). 4. Ressursbruk og anlegg som klart er eier-rett 5. Begrensning i offentlige vedtak med hjemmel i lov. (Friluftsloven, Plan- og bygningsloven, Naturmangfoldloven m.fl.)
3. Allemannsrett: AVGRENSING av bruken? 6. Skikk og bruk? Ferdsel og aktivitet innenfor rammene 1-5 er i prinsippet fri og gratis for alle. Raus toleranse/tålegrense for ikke-ekskluderende aktiviteter uavhengig av formål, hensikt og «ideologi». Tålegrense ut fra påregnelighet. Lovens nasjonale standarder; mindre vekt på lokale kotymer (enn i 1957). Friluftsloven 1.(Lovens formål). (Tilføyd 1996) «Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Positiv føring (i den grad det lar seg fortolke) for friluftslivsforvaltningen (og andre myndigheter) Neppe definisjon / føring / begrensning for allemannsretten som prinsipp. (organisert, kommersiell osv.)
4.1. Allemannsrett og næringsutøving Næringsutøveren kan i prinsippet benytte (og organisere) omkringliggende utmark for bruk innenfor rammene for allemannsretten: gratis og også uten avtale med grunneiere og anleggseiere i utmarka. (å gjøre fornuftige avtaler vil likevel oftest være klokt innafor allemannsrettens prinsipper om fri ferdsel og gratis bruk): - Bestemmelser «hvis-så» ved evt. plage / skade overfor grunneier eller ved andre / endrede grunneierbehov. - Om tiltak og skjøtsel som går ut over allemannsrett (hogst, konstruksjoner osv. ER grunneierrett). - Positiv kanalisering av ferdsel. - Ikke avtale/betaling for allemannsrettslig bruk eller rettstridig kanalisering (binder uansett ikke andre).
4.2. Ansvar og erstatning Dersom kundenes aktivitet foregår (eller kunne foregått) ut fra allemannsrett skal det svært mye til før næringsutøver, grunn- eller anleggseier har ansvar for skade på person eller gods. Brukerne (gjestene) har i utgangspunktet sjøl ansvar for skade forvoldt av aktivitet ut over allemannsretten. MEN den som organiserer aktiviteten kan lett få (del-) ansvar (i alle fall i praksis)
4.3. Sikkerhet for bruken Bruk av allemannsrett (også kommersiell) har IKKE erstatningsvern ved lovlig arealbruksendringer (ikke lenger utmark) eller lovlig regulering av ferdsel. Plan i seg selv gjør ikke «utmark til innmark» - før utbygging starter. Restriksjoner i plan til «ikke-utbygging» (friområder, bevaring, vern) kan likevel inntre umiddelbart ved planvedtak. Bruk basert på allemannsrett kan ha et visst vern etter forurensingsskadeloven, vannressursloven og Svalbardmiljøloven? Bruk av allemannsrett danner IKKE grunnlag for hevd (men særlig sterk bruk kan begrunne «alders tids bruk»).
4.3. Allemannsrett: PRINSIPPER næring Bruk av allemannsrett (og de fleste «utmarkskonstruksjoner») er åpen og gratis for alle: Ikke adgang til å stenge andre (også konkurrenter) ute. Ikke adgang til direkte betaling for bruken Unntak: Godkjent avgift for tiltak til fordel for friluftslivet: (FL 14). - «selvkost»: «rimelig»/ «ikke i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket». - «inngjerdingsproblemet» - «billetteringsproblemet» - forholdet til eier
4.4 Allemannsrett: PRINSIPPER næring Man kan ta betalt for andre tjenester knyttet til bruken av allemannsrett; motorisert bruk av privat vei (vegeier, kommunal priskontroll) parkeringsplass (eier) overnatting, servering utstyr guiding, instruksjon (Rt-2014-36-Hovden) MEN: Ikke ekskludere andre (gratisbrukere eller konkurrenter) «Skade og plage» skal ikke overstige tålegrense (eier, natur, andre ). Allemannsrett gir ingen adgang til aktivitet eller tiltak innenfor grunneiers domene (bygging, motorisert bruk av privat vei osv.)