Næring for verdiskaping: Status for norsk matsektor Presentasjon Anders Nordlund, Johanne Kjuus og Ivar Pettersen
Bred dokumentasjon av matsektoren: Mat og industri 2008 Viser trender og utviklingstrekk ved norsk matvareindustri Samarbeid mellom næringsaktører, fagforening og forvaltning 9. utgave
Bred dokumentasjon av matsektoren: Dekker stor del av matsektoren og drøfter utfordringer Dagligvarehandel og mat 2007: sammen med HSH og kjedene Norsk frukt og grønt, 2007: med Norgesgruppen/ Gartnerhallen Spill om næring; Strategier for omstilling i matindustrien: med Forum for matindustrien og Norges Forskningsråd Auka prisar på jordbruksråvarer: samarbeid med SLF for LMD
Næring for verdiskaping Vital sektor, som avhenger av samspill Ved et veiskille - som er utydelig Med valgmuligheter
Vitale næringer som avhenger av samspill Industri, med økende verdiskaping og omfattende strukturtilpasning Distribusjonsledd med økende innflytelse Verdiskapingen avhenger av samspillet
Matvareindustrien Er Norges nest største industribransje, sysselsetter 49 400 Bidrar med 34,5 mrd. kroner i verdiskaping Produserer varer til en verdi av ca. 150 mrd. kroner Landbruksbasert matindustri ekskl drikkevarer/tobakk Kjøtt: 25% Fisk og fiskevarer: 21% Meieri: 11% Øl og mineralvann 10% Dyrefor: 9% Bakervarer: 6% Annet: 18% Matvareindustriens ellers 65 % RÅK 35 %
Omfattende strukturtilpasning fra 27 til 34 sysselsatt per bedrift antall bedrifter ned 19 % på 14 år tilnærmet uendret antall sysselsatte tegn til en viss økning i sysselsatte og antall bedrifter i 2007 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Matvareindustrien Industrien totalt 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007*
Småskala, mellomstore og store bedrifters andel av bedrifter, sysselsatte og produksjonsverdi 100 % 80 % 60 % 40 % 100+ 20-100 0-19 20 % 0 % 1999 2006 1999 2006 1999 2006 Bedrifter Sysselsatte Produksjonsverdi
Et lite eksempel: Millba AS Startet i 1999 Selger muffins og donuts (Aunt Mabel) All produksjon i Skien, ca 40 ansatte Eksport til Norden, Europa og Midt-Østen 35000000 30000000 25000000 20000000 15000000 10000000 5000000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
Utvikling i produksjonsverdi
Industri, med økende verdiskaping Verdiskaping 34,5 mrd. kroner eller 17 % av verdiskapingen i norsk industri 35 000 30 000 + 109 % 3,6 % i 07 25 000 Mill. kroner 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007*
Utvikling i verdiskaping 220 200 Industri totalt Matindustrien Indeks 1993=100 180 160 140 120 100 80 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007*
Et spørsmål om investeringstakten 3,4 mrd. kr 14 % av tot. bruttoinvesteringer i industrien Svakere investeringstakt enn øvrig industri fra 2003 Indeks 1993=100 300 275 250 225 200 175 150 125 100 Øvrig industri: 2,7% av omsetningen Matindustri: 2,5% av omsetningen 75 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007*
Vitale næringer som avhenger av samspill Industri, med økende verdiskaping og omfattende strukturtilpasning Distribusjonsledd med økende innflytelse Verdiskapingen avhenger av samspillet
Eksempel: gammel og ny verdikjede
Distribusjonsledd med økende innflytelse Kamp om kontroll over varestrømmene. kjedene har full kontroll over grossist- og salgsleddet distribusjon gjennom kjedenes engrosvirksomheter: 50% i 2005 nå 70%? økende andel emv-produkter økende deltagelse i innovasjonsprosessene styrket norsk eierskap 100% 90% 80% 70% 60% 50% 2007 2015 Kilde: McKinsey
Verdiskapingen avhenger av samspillet: Stort positivt potensial, mulighet for konflikt Styrket samspill mellom industri og dagligvarehandel gir mulighet for en samlet økt verdiskaping Styrket makt på handelsleddet har bidratt til en mer robust norsk matvaresektor (Sverre Leiro) - produktutvikling - emballasje - forbrukerkjennskap Økt verdiskaping - tvinger frem nye samarbeidsformer fordi effektivitet, kvalitet og sporing ikke kan realiseres uten rasjonell koordinering. Koordinering kan imidlertid påvirke maktforholdene, gjennomføringen er derfor konfliktfylt og vanskelig. Dagligvarehandelen har makt til å gjøre hva de vil (industrileder)
Næring for verdiskaping Vital sektor, som avhenger av samspill Ved et veiskille - som er utydelig Med valgmuligheter
Ved et veiskille - som er utydelig Internasjonaliseringen av det norske matsystemet (Rommetvedt 2002) Særnorsk evne til samhandling Internasjonaliseres: 70-tallet, 1994, reforhandlinger, Doharunden Systemet presses og motsetninger aktualiseres Nye rammebetingelser for næringen WTO-Doha runde - Påbegynt 2001 - Ministrene har reservert 19. - 24. mai for nytt forsøk EU- press for økt markedsadgang i Norge; Norge vil avvente Ministerkonferanse i FAO om matprisene i juni; press for tiltak - G8 frykter det kan bli for sent kan understøtte liberalisering Valgmuligheten må avdekkes Usikre handlingsalternativer Usikkerhet om når, hvor og hvordan Fortsatt betydelig nasjonalt handlingsrom og venterom
Næring for verdiskaping Vital sektor, som avhenger av samspill Ved et veiskille - som er utydelig Med valgmuligheter Mulighet for satsing også mulig å avvente Mulig, ikke nødvendig nå: Fare for Status quo
Matindustri med valgmuligheter Industrien, eksempler Landbruksbasert Fôrutvikling Dyre-/plante Ingredienser materiale Dagligvare-handel Veterinærmedisin Logistikk Sporbarhet, merking Holdbarhet Kompetansebasert Råk-industri Fryserier Filet fabrikker Olje- og mel Marintbasert Primær råvarehåndtering Bearbeiding Foredling
Norsk matnæring i internasjonalt perspektiv: Sterkt internasjonalisert, stor mateksportør og - investor på det marine området China Norway Thailand United States of America Denmark Canada Spain Chile Netherlands Viet Nam Verdens ti største eksportører av fisk, USD, 1994 og 2004 1994 1 021 484 1 304 1 346 2 320 2 718 2 359 2 182 4 190 3 230 2004 2 565 2 484 2 452 2 403 4 132 4 034 3 851 3 566 3 487 Norsk eierskap 6 637 100 10 Skotsk 9 Spansk og japansk 90 Landbruksbasert Kompetansebasert Marintbasert Eierskap i lakseoppdrett i Norge, Skottland og Chile 64 Chilensk 27 Oppdrett i: Norge Skottland Chile
Pan / Marine H* (NL/NO) Unilever* (NL) Pescanova (ES) Icelandic Group (IS) Lerøy Seafood (NO) Aker Seafoods (NO) Danish Crown (DK) Kompetansebasert Livskraftig eierstruktur Marintbaserbasert Landbruks- Omsetning pr foretak, fire ulike typer, mill Euro, 2005/ 2006 Marint Merkevarer, mat 0 500 1 000 1 500 2 000 Kjøttindustri Nestlè (ZH) Unilever (NE) Danone (FR) Oetker-Group (GE) Orkla Foods/ brands (NO) Danisco (DK) Lactalies (FR/IT) 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Meierisektoren Vion (NL) Grampian Country Foods (UK) Nortura (NO) HK Scan (SE/FI) Atria (FI) Arla Foods (DK/SE) Friesland Foods (NL) Campina (NL/DE/BE) Tine (NO) Valio (FI) 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 Kilde: Årsrapporter, NILF analyse 0 1 000 2 000 3 000 4 0005 000 6 000 7 000 8 000
Mulighet for satsing: En svensk-historie Kompetansebasert Marintbasert Landbruksbasert Politisk lederskap basert på forenklet samfunnsøkonomisk forståelse Sverige ca 1988 Problemet er kornoverskudd og subsidier Svaret er liberalisering og brakklegging Konsekvens: Spårbytet, svekket landbruk svekket svensk industri Norge 2008 Melkeoverskuddet har historisk kostet oss ca 1 mrd/ år, strukturen min 6-7 mrd (Brunstad & Gaasland, 2006) Debatt varierer mellom liberalisering, fokusering på færre mål og handlingsrom Konsekvens: Endringene er utsatt
En finsk-historie Kompetansebasert Marintbasert Landbruksbasert Slutten1980-tallet: Problematisering og underinvestering som i Sverige Nye industriledere; så at tiden var i ferd med løpe ut. Investering, før ytre trykk: Sterk fornyelse av produksjonskapitalen og forskningen Tilpasninger av eiermodellene Balanse mellom industri og sterk dagligvarehandel Finland ble et ekspansivt matindustriland i Europa: Internasjonalisert Kompetansebasert i deler av sektoren Interessant investeringsobjekt
En mulig norsk historie, 2020 Forstod tendensen: Industrien I retning RÅK-verden Politkken: landbruk mer avhengig av effektiv industri Handlingsrom ble omgjort til omstillingsrom Tidsperspektiv; uavhengig av WTO og EU Konkurransepolitikk fikk langsiktig orientering Omplassert ansvar ut fra forutsetninger: Industrien: Effektivisering, finansiering og produktutvikling Dagligvarehandelen: Partnerskap med konkurransepolitisk troverdighet Politikken tok ansvar for: Geografien: Logistikk-skvisen Infrastrukturen og miljøet: Sporing, dataflyt, kunnskapsmiljøet (NOFIMA og Ås), samspill om forskning I hele matsystemet Strategisk tilpasset markedsåpning: Utenlands bearbeiding, swopmuligheter, regissert tilnærming til EU Først og fremst: robust forvaltning av matressursene: på land, i havet, kystsonen Beslutningene ble tatt på et gunstig tidspunkt
En mulig norsk historie, i 2020 Beslutningstagerne Bøndene, den viktigste eiergrupperingen i norsk matindustri, tenkte langsiktig Investorene så potensialet matressursforvaltningen Dagligvarehandelen fant arnested for fremtidsrettet matnæring i Norge Norske eier- og utviklingsmiljøer ble attraktive partnere for internasjonale konstellasjoner Det er også mulig det skjedde noe med bransjeorganiseringen, jordbruksforhandlingene, flere investeringsmuligheter for allmennheten osv.
Det er også mulig å avvente
Det er også mulig å avvente: To mulige veier for matindustrien: Høste eller investere; utvikling over tid. Illustrasjon Verdiskaping - Sysselsetting - Geografisk spredning - Anleggsverdier - Risiko -FoU Høste Omstille Merverdi +Et mer helhetlig, robust næringsmiljø +Lavere foredlingskostnader for norske råvareprodusenter 2007 2012-2020 Tid Kilde: Etter Reve og Roland: Energi Norges fremtid, 2002, NILF analyse
Mulig men fare for status quo Spill i det norske matsystemet: Politikk næring Illustrasjon Industrien leverer: Politikken leverer: Skjerming eller Konkurranse Fellesgoder eller: Gjensidig nytte? Fryktet av industrien og primærnæringen Foretaksøkonomisk effektivitet Usikker legitimitet Gjensidig frykt? Kilde: NILF analyse
Oppsummering: Vitale næringer i samspill Vital sektor, med internasjonalt verdifulle ressurser, og store samspillmuligheter Veiskillet må erkjennes og kommuniseres ingen selvfølge Valgmulighetene er verdiløse, dersom de ikke drøftes og verdsettes i tide