De nordiske modellene: Trender og endringer HMS - konferanse Jon M. Hippe, Fafo Sarpsborg 22. oktober 2014
Utgangspunkt - Til tross for dystre spådommer
De nordiske modellene er i vinden! The Nordic countries The next supermodel 2 February 2013 Politicians from both right and left could learn from the Nordic countries
Hva skjedde? Dagens tema Hvordan forstå de nordiske modellen? Utviklingen i Norden 1990 2014 Er det mulig å gjenskape modellenes resultater?
Grunnpilarene i de tradisjonelle nordiske modellene i små, åpne økonomier Makroøkonomisk politikk & næringspolitikk Marked Marked Partiene og partene Lønnspolitikk kollektivavtaler & lokalt partssamarbeid Marked Velferdsstaten inntektssikkerhet utdanning tjenester & aktiv arbeidsmarkedspolitikk Kollektiv risikodeling «produktiv rättvisa»
ISL FIN DNK SWE NOR BEL LUX ITA IRL OECD AUT CAN GBR GRC NLD PRT DEU AUS CHE ESP MEX POL USA KOR FRA TUR Høy organisasjonsgrad delvis forklart med Ghent system 90 80 Trade union density 2010 70 60 50 40 30 20 10 -
Perspektiver på den nordiske modell: Forklaringer Koordinert lønnsdannelse og samordning Utdanning, styrke humankapitalen Sosiale investeringer Sosial kapital Politisk oppslutning Kollektiv handlekraft (på sitt beste!)
Oppsummert: Humla kan fly
Norden 1990 2014 Utviklingstrekk
Bakteppe 1990-2014 1980/90-tallet: Handelsliberalisering (GATT/WTO), tilpasninger til EUs indre marked, digital revolusjon ga akselererende internasjonalisering av økonomien Kredittliberalisering og innenlandske bankkriser ga dype krise ved inngangen til 1990-tallet Tilstramminger og rekordhøy ledighet Mer regelstyrt finanspolitikk, pengepolitiske endringer, skattereformer m.m. Asiakrise 1997-98 Dot com boblen sprakk i 2001 Finans- og Kinadrevet oppgang 2002-2008 Finanskrise 2008 og etterdønninger av finanskrisen
Likevel de nordiske land har klart seg relativt bra De nasjonale tilpasningene noen av dem Arbeidsmarked - sysselsetting Det organiserte arbeidslivet - partssamarbeidet Velferdsstaten Integreringspolitikken Levekårene (Resultatene) Employment rates 2008 85 80 75 70 DK NO SE FL SZ NL GER UK 65 60 55 FR SP IT 50 0,22 0,24 0,26 0,28 0,3 0,32 0,34 Income inequality, Gini index 2008
Norden 1990-2014 : Arbeidsmarked Revitalisering av arbeidslivsmodellen på 90-tallet Endringer i stillingsvern og tilknytningsformer Arbeidsinnvandring Sysselsetting suksess og ny bekymring Et nytt arbeidsliv: fleksibilisering, segmentering og nye skillelinjer
Konsolidering av arbeidslivsmodellen Fornyelse av den samordnede lønnsdannelse i alle land Solidaritetsalternativer og front-fagslignende mekanismer Trepartssamarbeid om velferds- og arbeidslivsreformer Avtaledekningen opprettholdes Fortsatt høy nordisk fagorganisering Norge: Holden III stadfester modellen 100 Avtaledekning 1992-2008/10 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0
Men, utfordrende utviklingstrekk Forvitrer modellens institusjonelle fundament? Endring i fagorganisering 1995-2010 Finland Denmark Norway Sweden 1995 80 73 56 83 2005 72 72 53 77 2008 68 68 51 68 2009 69 68 52 68 2010 70 67 52 68 Decline 1995 2010-10 - 6-4 - 15 Lav utdanning, tradisjonelle arbeidergrupper (LO-ene) Drevet fram av endringer i A-kasser (Ghent systemer) Arbeidsgiversiden ønske om exit fra deler av avtalesystemet?
Deregulering og tidsbegrensede stillinger Andel av sysselsatte i midlertidige stillinger (tidsbegrensede) Hva er virkningene? 1. OECD: lavere lønn, større usikkerhet og større sjanse for ledighet 2. Overgang fra tidsbegrenset til fast størst i Danmark og Norge 3. Økning i tidsbegrensede jobber men ikke i ledighet (Sverige 50% av unge på tidsbegrenset)
Arbeidsinnvandring Positive effekter; kostnader, flaskehalser, utvider arbeidsstyrken Men, bidrag til stagnasjon i produktivitet Forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår press på lønnsgulvet Høyere ledighet Virkning på nasjonal arbeidskraft; ulik avhengig av posisjon Norge: Hele sysselsettingsveksten New resident labour migrants from EU 8+2 countries 2001-2011 (In addition comes short-term & posted workers + «old EU/EEA» migrants) Europeisk regulering Økende skepsis i fagbevegelsen Endrede maktforhold
Lønnsforskjeller fortsatt lavest i Europa men øker raskt et mer todelt arbeidsmarked? 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Wage diff D9/D1 and D5/D1, fulltime employed (1995-2011) OECD Stat 3,34 D9/D1 MID 1990s 2,9 2,97 2,81 2,86 D9/D1 2000 2,58 D9/D1 2008 2,31 2,34 D9/D1 2011 1,87 1,80 1,59 1,67 1,62 1,65 1,48 1,50 1,39 D5/D1 mid-1990s 3,62 1 0,5 0 SE NOR FIN DK NLD ICL FR GER UK D5/D1 2000 D5/D1 2008 D5/D1 2011
1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Sysselsetting Under krisen ved inngangen til 1990-tårene falt sysselsettingen med over 10%. I 1993 var det 1,3 millioner ledige i Norden Fra 1994-2008 økte sysselsettingen med nesten 25% i Finland og Norge og opp mot 20% i Sverige og Danmark 90 Nasjonale variasjoner etter finanskrisen Bekymring for reduserte sysselsettingsrater 85 80 75 70 65 60 Island Norge Sverige Danmark Finland 55 50
Arbeidslivsmodellen Økt todeling av arbeidslivet forvitring av lønnsgulvet, først i randsonene? Fagbevegelsen svekkes samarbeid og mikro-modell Arbeidsgiverflukt fra avtaler
Norden 1990-2014: Velferdsstaten Nye strider om skattenivåer Velferdsstatsreformer som kriserespons Variasjoner i «grad av tilpasninger» Bekymring for bærekraft aktivering Øke arbeidstilbudet ved innstramming og omlegging Nye programmer for å bistå den som står lengst fra arbeidslivet Utbygging av utdanning Pensjonsreformer i alle land Arbeidsmarkedet og velferdsstat er sammenkoblet Lavere lønnsgulv presser stønadsnivåer for alle Arbeidsinnvandring legger press på svake grupper
Totale skatteinntekter som prosent av BNP Uvektete gjennomsnitt 50 46 48 45 40 42 40 40 42 45 41 Norden (uten Island) Kontinentale land 35 Anglo-saksiske land 30 30 33 33 30 OECD 25 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 Kilde: Christensen 2012/OECD Revenue Statistics
Norden 1990-2014: Velferdsstaten Velferdsstatsreformer som kriserespons Variasjoner i «grad av tilpasninger» Bekymring for bærekraft aktiveringspolitikken! Øke arbeidstilbudet - innstramming og omlegging Nye programmer for å bistå den som står lengst fra arbeidslivet Utbygging av utdanning Pensjonsreformer i alle land Alt henger sammen med alt arbeidsmarkedet og velferdsstat er sammenkoblet Lavere lønnsgulv presser stønadsnivåer for alle Arbeidsinnvandring legger press på svake grupper «Beating the unbeatable with sticks» 21.10.2014 22
25 års velferdsreformer Fortsatt sjenerøse velferdsstater sammenlignet med andre land Kraftig omlegging av pensjonssystemer større individuelt ansvar Reelle kutt i sosial sikkerhet Sverige på OECD snitt i ledighet og sykepenger. Betydelige reduksjoner har funnet sted i Finland systemskifte? Mer aktivisering og vridning fra passive til aktive ytelser Målgruppene for aktiveringspolitikken har endret seg fra ledighet til stadig mer marginaliserte grupper «Utenforskaps-debatter i alle land» Fra husholdninger til stønader Stabiliseringstendenser Problemer med effektive virkemidler tidligere, mer omfattende, lengre Krevende kamp mot lavinntekt/fattigdom
Lavinntekt Økning i Danmark og Sverige og Finland Stabilitet i Norge Nedgang på Island Andel barn i familier med lavinntekt Økning i Danmark, Norge, Finland og Sverige Nedgang på Island Følsomt for valg av mål og valg av datakilde (register vs survey)
Men: Den fattigdomsreduserende effekten til sosiale overføringer er også redusert, Poverty reduction effect of social assistance (Finland) Kilde: Salonen 2013
Lavinntekt i stadig større grad et «importert» problem? Kilde: Epland og Kirkeberg 2014
Norden 1990-2014: Den nye staten Fra kutt i offentlig produksjon og nye markeder til omorganisering av offentlig tjenesteproduksjon Ut i markedet: Offentlige nyttetjenester - kraft, tele, post og tog. Markedet inn i offentlige tjenesteproduksjon: Nye organisasjonsog styringsprinsipper Private leverandører får større betydning i skole, helse og omsorg Store nordiske forskjeller Kommersielle vs ideelle Virkningene? Politiske konflikter?
Offentlig tjenesteyting hva nå? Nye modeller for overordnet politisk styring Jakten på offentlige tiltak som virker nordisk læringsprosesser? Nordisk styring, ledelse og samarbeidsutfordring Forskjellig fra privat sektor samarbeidsmodell Demokratisk styring Sterk faglighet Privatisering nedenifra Konkurranse, private aktører og politisk styring og kontroll
Norden 1990-2014: Mangfold I 1990 var det om lag 750 000 innvandrere i Norden i dag over 3 millioner. Andelen har økt fra 3 til 13% Store nordiske variasjoner Sverige størst innvandring. Finland minst Fra flyktningeinnvandring til arbeidsinnvandring (og familiegjenforening) Levekårene for innvandrere er lavere enn for majoritetsbefolkningen Store forskjeller i sysselsetting Særlig lav i en del kvinnegrupper Felles nordiske erfaringer ; vanskelig å finne effektive virkemidler, Moderate effekter av integreringstiltakene Store forskjeller i de nasjonale debattene
Norden 1990-2014: Mangfold I 1990 var det om lag 750 000 innvandrere i Norden i dag over 3 millioner. Andelen har økt fra 3 til 13% Store nordiske variasjoner Sverige størst innvandring. Finland minst Fra flyktningeinnvandring til arbeidsinnvandring (og familiegjenforening) Levekårene for innvandrere er lavere enn for majoritetsbefolkningen Store forskjeller i sysselsetting Særlig lav i en del kvinnegrupper Felles nordiske erfaringer ; vanskelig å finne effektive virkemidler, Moderate effekter av integreringstiltakene Store forskjeller i de nasjonale debattene
Norden 1990-2014: Økonomisk ulikhet
1990-2012 Økt ulikhet Mest i Sverige (0,23-0,30) og Finland (0,20-0,27) Minst på Island (0,24-0,24) og i Norge (0,22-0,25) 0,34 0,32 0,3 0,28 0,26 0,24 0,22 Danmark (to datakilder) Finland Norge Island Sverige (kosthushåll) 0,2 0,18
Komparativt lite, men sterkt vekst Fremdeles lite ulikhet i komparativ sammenheng Men: sterkere vekst i ulikhet i Norden enn i mange andre land
Hva drar i retning av ytterligere økning i ulikhet? Endringer i lønnsdannelsen Arbeidsinnvandring Kapitalkonsentrasjon Skattereduksjoner/endringer Reduksjon i stønadsnivåer Likhet korrelerer med for eksempel tillit i befolkningen
Norden hva nå? Befolkningsvekst, flere eldre, fler bor i byer og fler innvandrere Særlig endringsbehov mot lavutslippssamfunnet Men, fortsatt globalisering og teknologisk endring samt økonomiske kriser Europeisk politisk agenda Nasjonal politisk agenda ulike handlingsalternativer med forskjellige resultater Arbeidslivet som avgjørende driver Velfungerende velferdsstater og offentlig sektor
Den kan fly, men er det fortsatt en humle?
Rapporter og notater 1. Grunnpilarene i den nordiske modellen (Dølvik 2013) 2. Demografi og befolkningsendringer (Fløtten mfl 2013) 3. Little engines that could (Freeman 2013) 4. Sverige: Modell i förändring (Berglund og Esser 2014) 5. Norge: Ombyggingens periode (Hippe og Berge 2013) 6. Historical making, present and future challenges for the Nordic welfare state model in Finland (Kangas & Saloniemi 2013) 7. Nordisk skattepolitikk mot 2030 (Christensen 2013) 8. Innvandring og arbeidsmarkedsintegrering i Norden (Djuve og Grødem 2014) 9. A sleeping giant? German trade unions (Lehndorrf 2014) 10.To create and share (Vartiainen 2014) 11.Innovation and innovation policy Nordic Region (Fagerberg og Fosaas 2014) 12.De nordiske aftalemodellene i åbne markeder (Andersen mfl 2014)
Rapporter og notater som kommer 13. Demokrati og deltakelse (Elgvin & Hernes) 14. Klimapolitikk i den nordiske modellen (Hernes) 15. Velferdsstatsutfordringer (Fløtten mfl) 16. Danmark: Reformernes tid - Regulering af arbejdsmarked og velfærd siden 1990 (Andersen & Pedersen) 17. Economy, Politics and Welfare in Iceland - Booms, busts and challenges (Olavsdottir & Olafsson) 18. Norsk sammendragsrapport 19. Engelsk sammendragsrapport 20. Sluttrapport - norsk versjon 21. Sluttrapport - engelsk versjon