SAK 5 Innkomne forslag Musikernes fellesorganisasjon 4. ordinære landsmøte 22.-24. oktober 2014
Sak 5 Innkomne forslag Forbundsstyrets innstillinger: a) Forslag 1 fra MFO Oslo, Akershus og Østfold Vedlegg 1 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget om opprettelse av landsdekkende frilanserlag avvises. Begrunnelse: Opprettelse av landsdekkende underavdelinger (lag) vil bryte med grunnleggende prinsipper for MFOs organisasjonsstruktur. Forslaget om opprettelse av åremålsstilling for frilanssekretær oversendes til forbundsstyret. Begrunnelse: Opprettelse av stillinger i MFOs administrasjon vedtas av forbundsstyret. b) Forslag 2 fra MFO Oslo, Akershus og Østfold Vedlegg 2 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget tas opp til behandling uten innstilling. c) Forslag 3 fra MFO Oslo, Akershus og Østfold Vedlegg 3 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget tas opp til behandling uten innstilling. d) Forslag fra MFO Agder Vedlegg 4 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget oversendes til forbundsstyret. Begrunnelse: Forslaget medfører kostnader som må vurderes opp mot andre tiltak. e) Forslag fra MFO Troms, Finnmark og Svalbard Vedlegg 5 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget oversendes til forbundsstyret. Begrunnelse: Tilskuddene til regionlagene og den fordelingsmodellen som benyttes vedtas av forbundsstyret i tilknytning til de årlige budsjettene.
Sak 5 Innkomne forslag forts. Side 2 f) Forslag fra Operakoret Vedlegg 6 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget oversendes til forbundsstyret. Begrunnelse: MFOs konferansevirksomhet fastsettes for hvert år av forbundsstyret. g) Forslag fra Vera Margareta With Due Vedlegg 7 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget oversendes til forbundsstyret. Begrunnelse: Opprettelse av stillinger i MFOs administrasjon vedtas av forbundsstyret. h) Forslag fra Thor Henning Isachsen Vedlegg 8 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget oversendes til forbundsstyret. Begrunnelse: MFOs tariffkrav vedtas av forbundsstyret. i) Forslag fra Åshild Wathne og Ida Heidel Vedlegg 9 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget oversendes til forbundsstyret. j) Forslag fra Lill H. Rydgren Vedlegg 10 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget avvises. Begrunnelse: Medlemmer som ikke ønsker å motta MFOs medlemsblad kan reservere seg mot dette. k) Forslag fra Thorstein Holgersen Vedlegg 11 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget oversendes til forbundsstyret med henstilling om at intensjonen ivaretas i handlingsplanen.
Sak 5 Innkomne forslag forts. Side 3 l) Forslag 1 fra David Solheim, Tormod Friis Pettersen, Kyrre Heldal Karlsen og Stig Gunnar Ringen Vedlegg 12 og 14 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget til prinsipprogrammet oversendes til forbundsstyret med henstilling om at intensjonen ivaretas i handlingsplanen. Forslaget om uttalelse fra landsmøtet legges fram uten innstilling. m) Forslag 2 fra David Solheim, Tormod Friis Pettersen, Kyrre Heldal Karlsen og Stig Gunnar Ringen Vedlegg 13 og 14 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget oversendes til forbundsstyret. Begrunnelse: Forbundsstyret vedtar MFOs handlingsplaner, jf. innstilling til forslag l). n) Forslag fra Rolf Erik Nystrøm og Stig Gunnar Ringen Vedlegg 15 Forbundsstyrets innstilling: Forslaget tas opp til behandling uten innstilling.
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 1 a) Forslag 1 fra MFO Oslo, Akershus og Østfold Forslag til ny organisering av frilanserne i MFO Vi foreslår at det opprettes et eget, landsdekkende frilanserlag. Videre foreslås det å opprette en åremålsstilling hos MFO sentralt som skal serve frilanserne, og som får ansvaret for drift og kontinuitet i frilanserlaget. Det fullstendige forslaget følger vedlagt. Med hilsen for styret i MFO Oslo Akershus Østfold Børre Velsrud, nestleder 63834364 / 92651262 mfooao@musikerorg.no
Sak 5 Innkomne forslag, vedlegg 1 forts. Side 2 Forslag til ny organisering av frilanserne i MFO. MFO OAØ foreslår at det opprettes et eget, landsdekkende frilanserlag. Videre foreslås det å opprette en åremålsstilling hos MFO sentralt som skal serve frilanserne, og som får ansvaret for drift og kontinuitet i frilanserlaget. Det foreslås et valgt styre bestående av frilansermedlemmer, gjerne med geografisk spredning slik at frilanserne i de ulike regioner har kontaktpersoner i sin egen region. Vi er usikker på om frilanserne fortsatt skal høre hjemme i regionlagene, eller om de skal tas ut av regionlagene og være knyttet direkte til det nye landsdekkende frilanserlaget. Dette siste må utredes og vurderes nærmere. Bakgrunn Ideen til å skille ut frilanserne fra regionlagene kommer fra MFO OAØ, der tettheten av frilansere er stor, og der det allerede i dag er en praksis der frilanserne heller henvender seg rett til MFO sentralt enn til regionlaget dersom de lurer på noe. Frilansrepresentantene i styret i MFO OAØ opplever at det skjer et parallellarbeid der MFO sentralt jobber med et frilansutvalg, og regionlaget på mange måter jobber med de samme problemstillingene parallelt. Kompetansen i regionlagene ligger primært i å bistå i lokale forhandlinger og andre forhold som berører musikere og pedagoger i fast arbeid. Som frilansrepresentant må man derfor uansett henvende seg til MFO sentralt for å få hjelp til å drive fagforeningsarbeid. Denne strukturen virker kunstig og fungerer dårlig. Det er et stort behov for å finne gode frilansløsninger i forbundet nå, og det er gledelig at fokuset fra MFO sentralt er mye sterkere på denne problemstillingen nå enn tidligere. Stadig flere musikere livnærer seg som selvstendig næringsdrivende. Medlemskontingenten er relativt høy i MFO, og i et musikerbudsjett der hver krone teller blir Gramart en reell konkurrent med sine årlige 500 kr i kontingent. Forslag til gjennomføring I organiseringen av frilanserlaget må det tas høyde for at frilansere har begrenset mulighet til å jobbe jevnlig med fagforeningssaker. Derfor er det viktig at minst én person er ansatt i en relativt stor stilling for å ivareta kontinuiteten i arbeidet. Mulighet for skypemøter og andre elektroniske møteformer bør utredes slik at frilansere rundt om i landet har mulighet til å delta i et slikt lag på linje med de som er bosatt på indre Østland. Det må diskuteres hvem som skal defineres som frilansere, eventuelt om det skal være opp til hvert enkelt medlem å velge om hun/han ønsker å være registrert som frilansmedlem eller lønnstakermedlem. Frilanserne er ikke en ensartet gruppe. Eksempelvis har orkesterfrilansere til dels andre interesser enn frilansere innen det frie feltet. Dette er en problemstilling som må utredes nærmere dersom frilanserlaget blir en realitet.
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 2 b) Forslag 2 fra MFO Oslo, Akershus og Østfold Krav til bruk av frilansere i frie ensembler med støtte fra Kulturrådet. Ved Kulturrådets tildelinger til frie ensembler med flere enn ti musikere, bør det være krav om at en minsteandel av ensemblet må være frilansmusikere, f.eks. 50%. Begrunnelsen er at denne økonomiske støtten nettopp er til for musikklivet og musikerne utenfor institusjonene. Vi ønsker at dette forslaget blir tatt opp til diskusjon på landsmøtet. Med hilsen for styret i MFO Oslo Akershus Østfold Børre Velsrud, nestleder 63834364 / 92651262 mfooao@musikerorg.no
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 3 c) Forslag 3 fra MFO Oslo, Akershus og Østfold Politiske anbefalinger fra MFO i forbindelse med valg. Det har vært mange diskusjoner i forbindelse med hvorvidt MFO bør gi klare politiske anbefalinger i forbindelse med stortingsvalg. Vi synes det er fint at MFO utfordrer partiene til å presentere sin kulturpolitikk, men så må vi regne med at medlemmene kan tenke og konkludere selv. Vi har medlemmer tilhørende de fleste politiske partier, og er usikker på hvor formålstjenlig det er for MFO å være aktive med å anbefale enkelte politiske partier. Dette er en sak hvor det er mange forskjellige meninger innad i MFO, og vi synes derfor det hadde vært fint å ta dette opp til debatt på Landsmøtet. Med hilsen for styret i MFO Oslo Akershus Østfold Børre Velsrud, nestleder 63834364 / 92651262 mfooao@musikerorg.no
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 4 d) Forslag fra MFO Agder 20 % stillingsressurs til regionlag Forslagsstiller: MFO Agder Alle regionlag får en 20 % stillingsressurs til frikjøp og engasjement Det går mye tid til å følge opp administrativt og saker. MFO Agder opplever ofte at saksbehandlingstiden er lang da tiden ikke strekker til. Det er viktig for plasstillitsvalgte og øvrige medlemmer at regionlag kan bistå. Spesielt viktig er det at det regionale leddet yter bistand til de som ikke har en plasstillitsvalgt, som frilansere og studenter. Regionlag skal verve nye plasstillitsvalgte og medlemmer. Dette krever tid og oppsøkende virksomhet er en fordel. I MFO Agder er det stort sett leder som yter bistand i saker, lokale lønnsforhandlinger og annet. Den største utfordringen er tid til foreberedelse og etterarbeid. Med en stillingsressurs på 20 % til alle regionlag vil styrke MFO, både lokalt, regionalt og sentralt. MFO Agder
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 5 e) Forslag fra MFO Troms, Finnmark og Svalbard MFO Troms, Finnmark og Svalbard ønsker å melde inn følgende sak til landsmøtet: 1. Endring av fordelingsnøkkelen til regionlagene MFO TFS opplever at støtten til regionlaget ikke tar høyde for merkostnaden det er å drive fagforeningsarbeid i en region med store geografiske avstander. Vi mener fordelingsnøkkelen i større grad bør etterstrebe å sikre medlemmene i landet et tilnærmet likt tilbud. Vi ønsker at dagens fordeling drøftes av landsmøtet. Mvh MFO Troms, Finnmark, Svalbard v/ regionlagsleder Silje Ryeng Tlf: 90 92 10 50
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 6 f) Forslag fra Operakoret Jeg foreslår at MFO skulle organisere i løpet av de neste to årene et Nordisk konferense for operasangere, ballettdansere, repetitører og andre som er involvert i kunstnerisk arbeid i operaen. Kultur er under enorm presse under nåværende dominerende politisk atmosfære. Den Norske Opera, den dyreste kulturelle institusjon i Norge, har i de siste to år gått gjennom økonomiseringer, planer av økte produktivitet og ikke minst varslinger om endringer i særaldergrenser og pensjon for sangere og dansere. På samme tidspunkt har vi hørt lignende nyheter F.eks fra Sverige og Danmark. Det føles ofte at de kulturelle arbeidere i opera sektor må være ferdig å ha alle endringer som ekstra belastning på skuldrene sine og bare være takknemlige for å ha mulighet til å jobbe i bransjen som de elsker. Samme sak har også blitt bekreftet av resultater i de siste årenes lønnsforhandlinger; operaens ledelse har spekulert med faktaen at det kun er en operahus i Norge og at det derfor ikke er nødvendig å betale konkurransedyktig lønn for musikere og dansere i DNO&B. I tillegg er det også en ny tendens blant operaledelse til å lett nevne sammenligninger fra andre operahus, hvordan ting er mulig å bli gjort der på grunn av tradisjoner eller "bedre arbeidsmoral" eller sterkere følelse av å være stolte av jobben sin. Det er ofte svært vanskelig å være i stand til å bekrefte at slike uttalelser har noe med verkligheten å gjøre. Derfor mener jeg at det begynner å være riktig tid å møte våre operakolleger, (og ikke minst tillitsvalgte) fra Sverige, Denmark og Finland. Med hjelp av aktuelle forelesninger, paneldebatter og møteserier mellom kolleger fra hele Norden kan vi endelig har fakta på bordet F.eks om ulike arbeidsforhold og avtaler. Sangere/musikere og dansere i operabransjen i hele Norden må stå sammen for å forsvare at det nordiske velfærdsstatmodell gjelder også dem. Med vennlig hilsen, Markku Salonen Operakorets tillitsvalgt, DNO&B Mobil: 411 789 61
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 7 g) Forslag fra Vera M. With Due Jeg vil med dette melde inn forslag til sak til behandling på MFOs landsmøte 22.-24. oktober 2014. Jeg foreslår at MFO oppretter en deltidsstilling som forbundssekretær med ansvar for MFOs studentmedlemmer og deres vilkår. Stillingen kan eventuelt kombineres med en lignende deltidsstilling med ansvar for frilansere. Hvorfor? Det er flere grunner til at jeg mener MFO bør opprette en slik stilling. Grunnene følger i ikke prioritert rekkefølge: Medlemsøkning: Mange velger fagforeningen sin i studietiden, og de fleste blir som arbeidstagere værende i den foreningen de valgte som student. Økt oppmerksomhet på og ivaretakelse av en slik strategisk viktig gruppe kan hjelpe MFO å øke sine medlemstall. Helhetlig fokus på musikkutdanning: MFO har mye og godt fokus på musikkundervisning på flere nivå og i flere institusjoner, spesielt i grunnskolen og kulturskolen, men jeg ønsker meg et tydeligere fokus på høyere utdanning. Ved å i større grad involvere seg også i utdanningen av fremtidens utøvere og pedagoger, vil MFO få økt innflytelse på og legge premisser for fremtidens kunst- og kulturliv. Solidaritet: Studentene trenger MFO sårt. De utøvende studentene faller ofte utenfor systemene som institusjoner som universiteter og høyskoler har for å sikre at studentenes stemme blir hørt. Undervisningsformene, eksamensformene, lærerelev-forholdene og så videre er så spesielle at det er vanskelig for en student å bli forstått av og få hjelp av det tradisjonelle lokale studentdemokratiet, langt mindre få gjennomslag i Norsk Studentorganisasjon. Resultatet blir at de utøvende studentene i praksis ofte mangler det landsdekkende samarbeidet med andre i samme situasjon, og den klare kraften i en samlet stemme. Studentene står samtidig i en sårbar situasjon, der de ofte er få eller alene mot tunge institusjoner med stor makt, og har liten kunnskap om rettigheter eller muligheter til å forbedre situasjonen sin. Med studenter og undervisningspersonale som er svært knyttet til sitt fag, undervisningsformer som er svært personlige, og eksamensformer som i stor grad baserer seg på skjønn, er konfliktpotensialet ved disse utdanningsinstitusjonene relativt stort. Hvordan? Hva bør en forbundssekretær med ansvar for studenter arbeide med? Jeg mener MFO, ved forbundssekretæren, bør fokusere på tre områder i sitt arbeid med studentmedlemmene:
Sak 5 Innkomne forslag, vedlegg 7 forts. Side 2 "Klassisk" MFO-virksomhet knyttet til lønn, kontrakter, forsikring og så videre, slik MFO allerede gjør solid arbeid med. Dette bør videreføres. Opplærende virksomhet. Selv om enkelte utdanningsinstitusjoner har kommet lenger enn andre, er det store forskjeller mellom hva de forskjellige institusjonene tilbyr av innhold i utdanningen særlig hva gjelder praktisk entreprenør- og arbeidslivskompetanse. Målet må være at utdanningsinstitusjonene selv utruster studentene med dette, med det har ikke dagens studenter råd til å vente på. For å bøte på situasjonen, om enn bare midlertidig, behøves det enda mer av den gode kursvirksomheten som MFO allerede driver med, innenfor felt som etableringsformer, regnskap, lover og rettigheter, kunsten å pris-sette og selge seg selv, arbeidslivsmuligheter, kunstnerisk entreprenørskap og så videre. Dette bør rettes mot spesielt mot studentene (og kan, der kursene er gratis for medlemmer, lokke til seg nye studentmedlemmer), men ingenting er i veien for at kursingen også inkluderer f.eks. frilanserne. Studierettet virksomhet. Jeg vil sammenligne forholdet mellom student og utdanningsinstitusjon med forholdet mellom ansatt og arbeidsgiver, og mener at studentene trenger lignende støtte her som MFO gir sine medlemmer i arbeidslivet. Forbundssekretæren bør ha kontakt med studentene på flere nivåer: Hver utdanningsinstitusjon bør ha en studenttillitsvalgt for MFO, på samme måte som alle arbeidsplasser skal ha det. Forbundssekretæren bør videre være i kontakt med de enkelte institutt/linjedemokratiene, samt de lokale og nasjonale studentorganisasjonene, for å kunne bistå i saker som gjelder deres medlemmer. MFO ved forbundssekretæren bør også ha kontakt med de utdanningsinstitusjonene der deres medlemmer er studenter, og øve press for at institusjonene skal for eksempel gjennomføre egnet studentevaluering for utøvende fag (f.eks. fag som krever eneundervisning), kvalitetssikre undervisning, sikre rutiner ved utøvende eksamener, og oppfylle fagplaner på tilfredsstillende måte. Til sist bør forbundssekretæren og MFO øve innflytelse på høyt nivå på vegne av ikke bare pedagoger, men også studenter. Eksempler er å jobbe med Nasjonalt Fagråd for musikk og Rådet for utøvende musikkutdanning om blant annet organisering av studiene, studieinnhold, kvalitetssikring og studentevaluering. Jeg er altså opptatt av at MFO har omsorg for sine studentmedlemmer på samme måte som de tar ansvar for sine "ordinære" medlemmer. Studentene står i forhold til sin institusjon på mange måter som en ansatt står i forhold til sin arbeids- eller oppdragsgiver, og det er viktig at MFO ivaretar de spesielle behovene og utfordringene studentene har, da musikkstudenter på mange måte mangler dette hos sin studentorganisasjon. MFO, som allerede engasjerer seg i rettigheter, kunst- og musikkutdanning, har alle forutsetninger for å kunne ta denne rollen som samlende
Sak 5 Innkomne forslag, vedlegg 7 forts. Side 3 organ for musikkstudenter, og jeg mener den mest effektive og tydelige måten å gjøre dette på vil være å ansette en forbundssekretær med ansvar for studentmedlemmene. Det vil være en både solidarisk og strategisk handling, og jeg tror studentene vil belønne den med aktive og langvarige medlemskap i organisasjonen. Med håp om at dette kan tas til følge. Vennlig hilsen Vera M. W. Due
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 8 h) Forslag fra Thor Henning Isachsen TETT LØNNSGAPET MELLOM KULTURSKOLELÆRERE OG KIRKEMUSIKERE! Med et lite unntak i 2009, har avstand i lønn mellom kulturskolelærere og kirkemusikere vært stabilt økende siden 2004. En kirkemusiker som bytter arbeidssted og blir kulturskolelærer, kan oppnå en lønnsøkning på i overkant av kr. 50.000 per år. Dette er dypt urettferdig. Vi kan ikke lenger ha det slik at to yrkesgrupper organisert i samme fagforening - med lik utdanning, tilsvarende arbeid på mange områder og arbeid på ugunstige tider - har så stor avstand i lønn som tilfellet er i dag. Hvor er det blitt av prinsippene om lik lønn for likt arbeid og lik lønn for lik utdanning? Ledelsen i MFO har på langt nær gjort det som er nødvendig for å tette lønnsgapet mellom de som jobber i kjerka og de som jobber i kulturskolen. I kommende landsmøteperiode må MFO derfor sørge for at denne saken løftes opp til høyeste prioritet. Nå er det kirkemusikernes tur til å få et solid lønnsløft! Snu hver minste stein, snakk med medparter og motparter, øv sterkere press på de som må presses, vær smarte og utfordrende. Lykke til! Vennlig hilsen Thor Henning Isachsen, organist i Grorud menighet, Oslo
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 9 i) Forslag fra Åshild Wathne og Ida Heidel Åshild Watne og jeg ber som medlemmer av MFO om at forholdene rundt NNs1) advokatbistand fra MFO belyses og tas opp som et eget punkt under MFOs neste Landsmøte/Årsmøte. Vi er flere MFO medlemmer som star samlet bak dette kravet. Vi stiller spørsmål ved vedtektene til MFO som kan tillate en slik sak og ønsker a diskutere dette på MFOs årsmøte. Og hvordan MFO kan unngå a gi juridisk bistand til medlemmer som strider imot øvrige medlemmers interesser. Vi krever egen advokat til a bistå oss i denne saken for å imøtegå de påstander som er fremmet på vegne av NN. Dette er en sak som vedrører vart virke. NN angriper en viktig del av grunnmuren til forvaltningen av vares rettigheter og slik truer vart næringsgrunnlag. NN angriper et system pga. av egne økonomiske interesser. Dette er ikke en individuell privat sak som vedrører kun et medlem men et medlem som hevder han representerer flere. Det er ingen som har gjort noe imot NN personlig, han kjører en politisk sak, en systemsak, uten å ville diskutere eller høre på andre synsvinkler. Han er ikke interessert i dialog. Han hevder han representerer de uorganiserte - det er en bløff. De er jo nettopp ikke organisert. Han ønsker å forandre et system, en fordelingsnøkkel i TONO til egen økonomisk fordel og bruker MFOs advokat og menneskelige og økonomiske ressurser til dette. Det er svært betenkelig. Det kan virke som MFO nå operer på en måte som setter medlemmers interesser opp mot hverandre og at MFO ENSIDIG støtter NNs korstog mot TONO. Det er svært ødeleggende for ikke bare TONOs rykte men også for den oppfatningen man nå danner seg av MFO; Pga. interessekonflikter internt i MFO mener vi at MFO normalt ikke bør ta slike saker. Eneste unntak vil kunne være om det er en bred oppslutning om dette og et overveiende flertall blant MFOs medlemmer om MFO skal ta en systemsak. Vi og de øvrige medlemmene i MFO er ikke blitt spurt eller hørt i denne saken. Vi ønsker også en oversikt over de kostnadene MFO har hatt i denne saken. Vi antar at kostnadene er høye. Vi stiller også spørsmål ved at MFO har valgt å gå videre i saken, selv om dere er kjent med at TONO ved utarbeidelsen av sine nye vedtekter 1) Anonymisert av MFOs administrasjon.
Sak 5 Innkomne forslag, vedlegg 9 forts. Side 2 har tatt ekstern rådgivning (hos Thommessen) og at advokat Geir Woxholth i en uavhengig rapport frikjente TONO på alle angrepspunkter fra NN. Vi ønsker dessuten en redegjørelse for den styrebeslutning som ligger til grunn for MFOs juridiske bistand til NN i denne saken. Vi ber om et snarlig møte før sommerferien. Mvh Ida Helene Heidel tlf 95769346 www.idaheidel.com
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 10 j) Forslag fra Lill H. Rydgren Ønsker å få tilsendt bladet "Pensjonisten" i stedet for "Musikk-kultur" Da jeg synes bladet "Pensjonisten" er mer aktuelt for oss som er pensjonister ønsker jeg meg dette i stedet for "Musikk-kultur". Med vennlig hilsen Lill H. Rydgren
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 11 k) Forslag fra Thorstein Holgersen Jeg ønsker å fremme følgende sak til landsmøte 2014. Forslag til punkt i prinsipprogrammet: MFO skal arbeide for at kulturskolene utvikles kvalitativt. Både med en økning av den enkelte lærers tidsressurs til hver elev og en forbedring av læreres fysiske rammebetingelser. Med vennlig hilsen Thorstein Holgersen - htv - Bergen Kulturskole/kommune -- Thorstein Holgersen Armauer Hansens vei 13 5081 Bergen Tlf 5528 5648 E-post: thorstein.holgersen@gmail.com
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 12 l) Forslag 1 fra David Solheim, Tormod Friis Pettersen, Kyrre Heldal Karlsen og Stig Gunnar Ringen Forslag til vedtak i MFOs prinsipprogram - landsmøtet 2014 Forslagsstillere: David Solheim, lydtekniker Tormod Friis Pettersen, lydtekniker Kyrre Heldal Karlsen, lystekniker Stig Gunnar Ringen, lydtekniker MFO skal arbeide for økt medlemsoppslutning innen konsert- og kulturtekniske yrker. Forslag til uttalelse fra MFOs landsmøte 2014 MFO er en fagforening også for de som jobber bak scenen. Arbeidssituasjonen for teknikere innen kultursektoren bærer preg av uoversiktlige ansettelsesforhold og lav fagorganisering. MFO skal framover prioritere satsingen på rekruttering av kultur-og konsertteknikere for å bidra til å rydde opp i en bransje der det jevnlig skjer grove brudd på arbeidsmiljøloven. For mer bakgrunn; se vedlagte notat.
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 13 m) Forslag 2 fra David Solheim, Tormod Friis Pettersen, Kyrre Heldal Karlsen og Stig Gunnar Ringen Forslag til nye punkter i handlingsprogram for MFO 2015: Forslagsstillere: David Solheim, lydtekniker Tormod Friis Pettersen, lydtekniker Kyrre Heldal Karlsen, lystekniker Stig Gunnar Ringen, lydtekniker Medlemsservice MFO skal være best på medlemsservice gjennom å: tilby medlemspakker for ansatte og frilansere innen konsert og kulturtekniske yrker. Medlemmenes leveka r MFO vil sikre medlemmene gode og trygge levekår ved å: arbeide for å bedre arbeidssituasjonen til de konsert- og kulturtekniske yrkene gjennom krav om flere faste ansettelser og sterkere rettigheter til frilansere. For mer bakgrunn; se vedlagte notat.
S a k 5 Innkomne forslag V edlegg 14 Bakgrunnsnotat til forslag 1 og 2 fra David Solheim, Tormod Friis Pettersen, Kyrre Heldal Karlsen og Stig Gunnar Ringen Notat om økt satsing på organisering av konsertteknikere i MFO. Bakgrunn Lyd, lys, scene og videoteknikere er i dag en selvsagt del av de fleste arrangementer i Norge. Mange jobber innen teater og konsertområdet innen kulturbransjen, men arrangementsteknisk personale finnes også på de fleste idrettsarrangementer og firmaevents som arrangeres. I tillegg jobber mange med installasjonsarbeid innen byggebransjen. Fagområder Fagområdet som lyd, lys, video og scenearbeidere dekker er stort: - riggekompetanse som ofte har mye til felles med byggeplasser. - komplisert logistikk (lagerstyring, opp/nedrigg, sceneskift, bemanning). - Systemteknikere med inngående fagkunnskap om det tekniske utstyret på arrangementer. - Avvikling av arrangementer, konserter eller forestillinger. - Opplæring. - Salg av utstyr. - Service og vedlikehold - Turnerende virksomhet med artister. - Et betydelig antall teknikere har også en rolle som er medskapende og utøvende på lik linje med for eksempel dansere, musikere og scenografer. Den nevnte kompetansen fordeles normalt på flere personer, men det er typisk for bransjen at de fleste sitter på svært bred fagkompetanse. Norske teknikere er regnet som svært kompetente i Europeisk målestokk. Yrkesstoltheten er stor og samarbeidet med lokale aktører er ofte tett. Tradisjonelt har bransjen vært preget av få regler og forskrifter, men her har vi sett en endring de siste årene. Utviklingen tyder på at kravene til HMS, dokumentasjon og ryddige arbeidsforhold vil bli det samme som i lignende bransjer. Sannsynligheten er stor for at bruken av frilans teknikere/selvstendig næringsdrivende i regulær drift vil være gjenstand for kritiske vurderinger fra både skattemyndigheter og arbeidstilsyn. I dette bildet hører fagbevegelsen naturlig hjemme, både for å bedre de generelle arbeidsforholdene og å bistå den enkelte arbeider i en kaotisk bransje. Graverende brudd på arbeidsmiljøloven. Historisk har den arrangementstekniske bransjen vært kjent som en cowboybransje. En god del av dette henger igjen. Her er en liten oversikt over forhold som er helt vanlige i dag: - Arbeidsdagene varer mellom 10 og 14 timer, ofte mer. Det finnes mange eksempler på at teknikere i anerkjente firmaer har jobbet 18 timers vakter. - Teknikere setter seg gjerne inn i tunge kjøretøyer/trailere og kjører til lageret etter 10-14 timers arbeidsøkter. Siden dette er selvstendige næringsdrivende, blir ansvaret lagt over på teknikeren, selv om firmaet egentlig setter premissene. - Bruken av sikkerhetsutstyr og sikkerheten under opp/nedrigg varierer veldig.
Sak 5 Innkomne forslag, vedlegg 14 forts. Side 2 - Kunnskapen om riggesikkerhet varierer veldig. Kravene til opplæring er vage og det er ikke uvanlig at ganske uerfarne folk uten særlig riggteknisk opplæring, henger opp utstyr på flere tonn. - Den utstrakte bruken av selvstendige næringsdrivende, gjør at ansvarsforholdene blir uklare. Mens for eksempel ansvaret for en byggeprosess er lagt på byggherre, er ansvaret på konserter og arrangementer pulverisert i en lang rekke underleverandører der den enkelte tekniker ofte blir sittende med et uklart juridisk ansvar. Ansvarsforsikringer, etc. forventes som regel tegnet av den enkelte tekniker, men det er uklart hva dette faktisk skal dekke. - Siden mye av bransjen krever at teknikere er selvstendige næringsdrivende, fraskriver oppdragsgiver seg ansvar for grunnleggende rettigheter, som for eksempel sykepenger og pensjon. - Oppdragene er i hovedsak kortsiktige fra arrangement til arrangement. Som selvstendig næringsdrivende har teknikere derfor svært liten forutsigbarhet, noe som også kompliserer i forhold til lån, etc. - Ansettelsesforhold Faste ansatte - De fleste store firmaer har ansatt nøkkelpersonell. Mange av de baserer mye av den øvrige driften på innleide teknikere som er selvstendig næringsdrivende. - Offentlige konserthus, teatre, DNO, etc. har faste ansatte teknikere, men flere av disse baserer også deler av driften på innleide teknikere som er selvstendig næringsdrivende. Frilansere/selvstendig næringsdrivende: - Teknikere med fast tilknytning til ett eller flere lyd/lys/video/scene-firmaer. - Teknikere med fast tilknytning til ett eller flere kulturhus. - Teknikere med fast tilknytning til utesteder og konsertsteder (for eksempel Rockefeller, Sentrum Scene, Blå, Mono, etc.) - Teknikere som reiser med artister. Kjønnsfordelingen varierer litt med fagområdene, men særlig innen gruppene turnerende teknikere og frilansere for lyd/lys/scene-firmaer, er kvinner dårlig representert. Årsakene til dette bør belyses bedre. Arbeidsgiversiden Beskrivelse av arbeidsgiversiden Lyd/Lys/Video/Scene-firmaer: Bransjen i Norge er tradisjonelt bygget opp av teknikere som har bygget opp sitt eget firma steg for steg, som i dag har blitt ledende leverandører av totalproduksjoner. De siste årene har man sett en utvikling i retning av fusjoner mellom norske firmaer, men også med store aktører i Norden. Mange av firmaene konkurrerer gjerne i sine begrensede geografiske områder: Østlandet, Vestlandet, Sørlandet og Trøndelagsområdet, Nordland/Troms og Finnmark. Som tidligere nevnt har de fleste firmaene ansatt nøkkelpersonell/prosjektledere, men leier inn teknikere til rigg og avvikling av arrangementene. Det finnes ikke noe kjent tallmateriale på antall teknikere i Norge, men kvalifisert gjetning gir en indikasjon på et sted mellom 800 og 1200 lyd- og lysteknikere i Norge. Dette er et svært nøkternt og antagelig er det flere. I tillegg kommer også et ukjent antall videoteknikere og sceneteknikere. Oversikt over faste ansatte i lyd - og lysfirmaer i Norge Ved å se på antallet faste ansatte i de største firmaene i Norge, får man en indikasjon på hvor stor differanse det er mellom faste ansatte og antallet konsertteknikere. Legg merke til at AVAB-CAC (nå
Sak 5 Innkomne forslag, vedlegg 14 forts. Side 3 Bright AS) står for nesten halvparten av ansettelsene. Tallene er hentet fra Purehelp.no. Det estimerte antallet på 283 faste ansatte, inkluderer både kontorpersonell og ledelse, så det reelle tallet på faste ansatte teknikere i lyd, lys og scene-firmaer er antagelig betraktelig lavere. Firma: Antall ansatte Avab CAC/Bright 137 EHS proshop 21 Frontlite 14 Rubicon 13 Oslo Audio 5 Atea/Konsertsystemer 2 Bary 41 Multitechnic 8 Lydteamet 5 Trondheim Lyd Lysverket: 25 Audionor 6 PA Produksjoner (PAP) 6 Til sammen: 283 Fagorganisering i dag Det er svært få konsertteknikere som er fagorganiserte. Dette skyldes antagelig flere forhold som må kartlegges nøye. Inntrykket er at det er svært få fagforeninger som organiserer selvstendige næringsdrivende/frilansere. Siden størsteparten av bransjen er basert på selvstendig virksomhet, blir det en stor avstand mellom de tradisjonelle kjerneområdene for fagforeninger og den enkelte teknikers behov. Dermed blir hver enkelt tekniker lett sin egen lykkes smed. Det er i utgangspunktet 2 fagforeninger som organiserer lyd/lys/video/scene-teknikere: Film og teaterteknisk forening (Fagforbundet) og Musikernes fellesorganisasjon. De fleste ansatte innen teatre er organisert i FTTF. Noen få teknikere er organisert i MFO. Dette skyldes særlig at MFO har en frilansorganisering for musikere som også egner seg for teknikere. FTTF har ikke et apparat og tilbud for selvstendig næringsdrivende. Den konserttekniske bransjen har i media blitt omtalt som et tarifftomt område. Dette stemmer rimelig godt med virkeligheten. Siden bransjen i stor grad har operert uten avtaleverk, er også kunnskapen om feltet varierende i LO-systemet. Fagorganiserte med erfaring fra for eksempel byggebransjen kjenner godt igjen bruken av selvstendig næringsdrivende i ordinær drift, mens for andre er dette et svært ukjent farvann. Informasjonsarbeid både internt i LO og utad, er derfor noe det bør satses mer på. Framover Fagbevegelsen må satse Fagbevegelsen må sette av ressurser til å organisere konsertteknikere. Organisering av frilansere i en cowboybransje går også rett inn i en aktuell og uønsket samfunnsutvikling der vanlige arbeidere er sin egen lykkes smed. Fagbevegelsen må styrke arbeidet med dette både på et generelt politisk nivå og overfor den enkelte arbeidstaker. For å lykkes med å rekruttere flere konsertteknikere inn i LO, er det essensielt med en samkjøring mellom FTTF og MFO, slik at yrkesgruppen ikke splittes unødig mellom flere forbund. Det er stor interesse for faglig organisering blant mange lyd og lysteknikere i Norge. Behovet for spesialtilpassede medlemspakker og potensialet for rekruttering av nye medlemmer er stort. Et nøkternt anslag er at det er mulig å få til 50-200 medlemmer (nøkkelpersoner) i løpet av 1-2 år og 300-500 medlemmer de påfølgende år. Potensialet er antagelig minst 1000 nye fagorganiserte.