Forebyggende helsearbeid blant personer med diabetes? John Cooper Endokrinolog, SUS Medisinsk leder voksendiabetesregister, Bergen 17 sept. 2012
Arbeidsgruppe: Tor Claudi (red) Randi Abrahamsen Sigmund Andersen Faiza Basharat Kåre Birkeland John G. Cooper Kristian Furuseth Kristian F. Hanssen Marie Fjelde Hausken, Anne Karen Jenum Knut Dahl Jørgensen Nina Lorentsen Kristian Midthjell Hilde Næbb. Utgitt juni 2009 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 2
Diabetesprevalens i Norge 25 000 med type 1- (ingen udiagnostiserte) 115 000 med type 2- medikamentell behandling 35 000 med type 2- kostbehandling 175 000 med kjent diabetes (prognose 2009 økning med 10-12 000) Type 2-udiagnostiserte anslås til ca. 150 000 Til sammen antar man at ca. 325 000 personer har kjent og ukjent diabetes i Norge i 2008. Vurderingen av antallet med udiagnostisert type 2-diabetes er usikker.
Forebygging Forebygging av diabetes er også forebygging av hjerte- og karsykdom Befolkningsstrategier start fra barnealder Unngå fysisk inaktivitet og overvekt Ikke røyke Ved erkjent diabetes start behandling tidlig MULTI-INTERVENSJKON
Dokumenterte endringer av levevaner som forebygger/utsetter type 2-diabetes hos personer med nedsatt glukosetoleranse vektreduksjon > 5% totalt fettinntak < 30% av energiinntaket minimum 15g fiber / 1000 kcal økt inntak av frukt, grønnsaker, fullkornprodukter, vegetabilsk olje, overgang til skummet melk osv. økt fysisk aktivitet, utholdenhetstrening Tuomilehto J, et al. Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med 2001; 344: 1343.50 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 5
Look AHEAD (Action for Health in Diabetes) 5145 type 2 diabetes pasienter 45-74 år BMI>25 Intensivert livsstil vs diabetes support and education Livsstil = vektreduksjon + økt fysisk aktivitet
Look AHEAD - 4-års resultater ILI vs. DSE Gj.snitt (95% CI) p Fysisk form % METS 10,78 (9,53 12,03) <.001 HbA1c nivå -0,27 (-0,32 - -0,22) <.001 SBP mmhg -2,36 (-3,03 - -1,70) <.001 DBP mmhg -0,43 (-0,77 - -0,10).01 HDL 0,04 (0,03 0,05) <.001 TG -0,14 (-0,23 - -0,06) <.001 LDL* 0,01 (-0,02 0,04).42 * Justert for medikamentbruk The Look AHEAD Reasch Group, Arch Intern Med 2010
Metabolsk syndrom IDF april 2005 Central obesity + any two of TG HDL BT FBG
BMJ 22 march 2008 Volume 336 Impaired glucose tolerance better at predicting diabetes Metabolic syndrome outperformed by risk calculators No agreed pathophysiological process Rest in Peace! Better appreciation of risk of diabetes among cardiologists and cardiovascular disease among diabetologists Increasing prevalence og obesity and sedentary lifestyle. Metabolic syndrome important focus on the clustering of cardiovascular disease and diabetes risk factors
Overdødelighet pga. type 2-diabetes i UK n=4842 1994-1999 Pasienter med diabetes taper 5-10 leveår hovedsakelig pga prematur hjerte- og karsykdom Roper NA, Bilous RW, Kelly WF, Unwin NC, Conolly VM. BMJ 2001; 322:1389-93
Screening of type 2 diabetes patients in Norway, n=975 Northern Norway Number of patients:113 (12%) Population: 10,4 % Western Norway Number of patients: 117 (18%) Population: 20,4 % Mid-Norway Number of patients: 141 (14%) Population: 10,4 % Eastern Norway Number of patients: 361 (37%) Population: 35,5 % Jenssen TG, Tonstad, Claudi T, Midthjell K, Cooper J Diabetes Res Clin Pract 2008 Feb Southern Norway Number of patients: 183(19%) Population: 19,6 %
Komplikasjoner i Norge, 2004 Norge 2004 * Metabolsk syndrom ~79% Hjerte- og karsykdom~30% Mikroalbumin~13% Retinopati ~15% Neuropati ~23% *Jenssen TG, Tonstad, Claudi T, Midthjell K, Cooper J Diabetes Res Clin Pract 2008 Feb
Risikofaktorer for utvikling av vaskulære komplikasjoner (Fra: Prevention and early detection of vascular complications of diabetes. Marshall SM, Flyvbjerg A: BMJ 2. sept 2006) Faktorer Mikrovaskulær komp Makrovaskulær komp Genetisk ++ ++ Etnisk bakgrunn + + Diabetesvarighet ++ + Modifiserbare faktorer Glykemisk kontroll ++ + Blodtrykk ++ ++ Lipider + ++ Røyking + ++ BMI MHR + + Lav sosioøkonomiskstatus + + Novel riskmarkører CRP + + Von Willebrands faktor + +
Forebyggende behandling ved diabetes: Hva er viktig? Diagnostisere diabetes tidlig Behandle risikofaktorer (blodtrykk, ugunstig lipidprofil, høyt blodsukker, røyking) tidlig Diagnostisere og behandle komplikasjoner tidlig
ADDITION study Stepwise screening i allmennpraksis med spørreskjema, tilfeldig glukose, HbA1c og OGTT n= 76 308 4,2 % ukjent diabetes (40 69 år) 73 % BT > 140/90 (58 % ubehandlet) Mean kolesterol 5,6 mmol/l Mean BT 151/87 mmhg 27 % dagligrøykere 18 % mikroalbuminuri Sandbaek A, et al. Stepwise screening for diabetes identifies people with high but modifiable coronary heart disease risk. The ADDITION study. Diabetologia 2008; 51:1127-34
Mann 43 år gammel mann Kommunearbeider 2001 Innlagt 2 dager på medisinsk avd. SUS med feber magesmerter og diaré. Epikrise: Diagnose: Gastroenteritt I løpet av oppholdet hadde pasienten forhøyede blodsukkerverdier, det anbefales videre måling av blodsukker når pasienten er infeksjonsfri, evt. videre diabetes behandling 2003 Urologisk poliklinikk Phimose, mye sopp infeksjoner med ille plager, kan ikke gjennomføre samleie. Cirumcisio 2007 Urologisk poliklinikk kronisk balanitt./sopp. Også hos hudlege-prøvd alle salver-intet hjelper-ny circucisio
Mann 43, forts. 2007 Øyeavdeling SUS Henv. Med spørsmål om iridocyclitt som pasienten fikk diagnostisert i Danmark for noen dager siden Han har definitivt ikke iridocyclitt, men betente temporalis arterier, spesielt hø. side. På begge sider ser man bomullseksudater og småblødninger i fundus, uten at han har diabetes Han har intens hodepine. Umiddelbar oppstart med Prednisolon 20 mg daglig. 7. aug 2007 Henvist Nevrologisk avdeling SUS intens hodepine og spørsmål om sub-arachnoidal blødning. Spinalpunkteres: glukose i spinalvæske 13 mmol/l, blodglukose 29mmol/l, HbA1c 11%. Henvist med avdeling Tilbake til øyelege. Alvorlig synstruende diabetisk retinopati. Bilat. panretinal fotokoagulasjon for å redde synet
Konklusjon (1) Aktiv leting (case finding) etter type 2-diabetes bør foretas hos personer med høy risiko for sykdommen: type 2-diabetes i nær familie abdominal overvekt tidligere påvist IGT eller svangerskapsdiabetes i populasjoner med høy risiko (innvandrere særlig fra Asia, Afrika) dyslipidemi med lavt HDL-kolesterol (<0,9) og/eller triglyserider > 2,2 mmol/l 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 20
Konklusjon (2) kjent polycystisk ovariesyndrom (PCOS) hypertensjon daglig røyking fysisk inaktivitet alvorlig psykisk sykdom (obs enkelte psykofarmaka) obstruktivt søvnapnoesyndrom (40% kan ha DM) bruk av steroider høy risiko ved diabetesrisiko eller andre risikotester 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 21
Diagnostikk 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 22
Fordeler HbA1c vs. FPG eller 2tPG Oppsummering Bedre indeks av total glykemisk eksponering Minst likeså god til å predikere risiko for senkomplikasjoner (retinopati) Sammenlignbar standardisering Betydelig mindre pre-analytisk instabilitet Betydelig mindre biologisk variabilitet Ikke behov for fasting /timet prøvetaking Ikke påvirket av akutt stress Vil hjelpe oss til å finne flere udiagnostiserte
HbA1c som diagnosticum: begrensninger Kostnader i noen verdensdeler Interfererende factorer (hemoglobinopatier) Tilstander som påvirker red cell turnover Kan bruke FPG og OGGT når HbA1c kan ikke brukes HbA1c og FPG/OGTT diagnostiserer ikke de samme personene
Når kan HbA1c ikke benyttes? Endret omsetning av erytrocytter Jernmangel anaemi Hemolytisk anemi Kronisk malaria Større blodtransfusjoner Enkelte hemoglobinvarianter Svangerskapsdiabetes
WHO anbefaling 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 27
Diagnostiske grenser Diabetes mellitus Venøst plasma/serum Kapillær prøve (plasma) Fastende verdi > 7,0 mmol/l > 7,0 mmol/l og/eller 2h etter OGTT > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l Tilfeldig prøve /symptomer > 11,1 mmol/l > 12,2 mmol/l Nedsatt glukosetoleranse Fastende verdi < 7 mmol/l < 7 mmol/l Og verdi 2h etter OGTT > 7,8 og < 11,1 mmol/l > 8,9 og < 12,2 mmol/l Ved manglende symptomer kreves to verdier over de diagnostiske grensene 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 28
Hvilken type diabetes?
Mer vanskelig å skille mellom type1- og type 2-diabetes Når en pasient ser ut til å ha type-2 diabetes, vurder type 1 dersom: Ketonuri, betydelig vekttap eller fravær av metabolsk syndrom Når en pasient ser ut til å ha type-1 diabetes, vurder type 2 dersom: Bukfedme, positiv FH for diabetes eller ikke vestlige Vurder bruk av autoantistoffer (GAD og IA2) samt C-peptid
Mann 50 år gammel Tidligere frisk. Innlegges pga. hyppig vannlating (noen uker). Neg FH mtp. diabetes. Glukose 18 mmol/l, ph 7,4 og HbA1c 7,8%. Høyde 172 cm, vekt 74 kg. Totalkolesterol 5,6 mmol/l HDL 1,8 mmol/l TG 1,2 mmol/l. Hvilken type diabetes er mest sannsynlig?
28 år gammel kvinner Tidl. frisk bortsett fra hypertensjon i sv.sksp, migrene og hyperventilasjonsanfall Fastende blodglukose 8,7 mmol/l. Slank med BMI 19, BT 138/90, ikke DM i familien, normal lipidprofil GAD antistoff neg. IA2 antistoff neg. Fastende C-peptid 0,7 (ref 0,4 2,4) Hvilken type diabetes?
MR binyre
Behandling av diabetes Blodtrykkssenkende behandling Lipidsenkende behandling Blodsukkersenkende behandling Tromboseprofylakse 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 47
Behandlingsmål a Fysisk aktivitet Ønskede målverdier Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig Røyking 0 Vekt 5-10 % vekttap ved overvekt/fedme HbA1c 7,0 % P-glukose fastende 4-6 mmol/l P-glukose ikkefastende Blodtrykk S-LDL-kolesterol 4-10 mmol/l < 135/80 mmhg b 2,5 (1,8) mmol/l c a Behandlingsmål er ikke alltid synonymt med intervensjonsgrenser b Evt. lavere blodtrykksmål etter individuell vurdering, særlig hos pasienter med type 1-diabetes og mikroalbuminuri / albuminuri. c ved høye utgangsverdier hvor man ikke når behandlingsmålet bør man tilstrebe en reduksjon på 30 40 %.
Forbruk/inntak 500kcal
Praktiske kostråd
Original Article Weight Loss with a Low-Carbohydrate, Mediterranean, or Low-Fat Diet Iris Shai, R.D., Ph.D., Dan Schwarzfuchs, M.D., Yaakov Henkin, M.D., Danit R. Shahar, R.D., Ph.D., Shula Witkow, R.D., M.P.H., Ilana Greenberg, R.D., M.P.H., Rachel Golan, R.D., M.P.H., Drora Fraser, Ph.D., Arkady Bolotin, Ph.D., Hilel Vardi, M.Sc., Osnat Tangi-Rozental, B.A., Rachel Zuk-Ramot, R.N., Benjamin Sarusi, M.Sc., Dov Brickner, M.D., Ziva Schwartz, M.D., Einat Sheiner, M.D., Rachel Marko, M.Sc., Esther Katorza, M.Sc., Joachim Thiery, M.D., Georg Martin Fiedler, M.D., Matthias Blüher, M.D., Michael Stumvoll, M.D., Meir J. Stampfer, M.D., Dr.P.H., for the Dietary Intervention Randomized Controlled Trial (DIRECT) Group N Engl J Med Volume 359(3):229-241 July 17, 2008
Weight Changes during 2 Years According to Diet Group Shai I et al. N Engl J Med 2008;359:229-241
Changes in Cholesterol and Triglyceride Biomarkers According to Diet Group during the Maximum Weight-Loss Phase (1 to 6 Months) and the Weight-Loss Maintenance Phase (7 to 24 Months) of the 2-Year Intervention Shai I et al. N Engl J Med 2008;359:229-241
Conclusion Mediterranean and low-carbohydrate diets may be effective alternatives to low-fat diets The more favorable effects on lipids (with the low-carbohydrate diet) and on glycemic control (with the Mediterranean diet) suggest that personal preferences and metabolic considerations might inform individualized tailoring of dietary interventions
UK Prospective Diabetes Study An intensive glucose control policy HbA 1c 7.0 % vs 7.9 % reduces risk of any diabetes-related endpoints 12% p=0.030 microvascular endpoints 25% p=0.010 myocardial infarction 16% p=0.052 A tight blood pressure control policy 144 / 82 vs 154 / 87 mmhg reduces risk of any diabetes-related endpoint 24% p=0.005 microvascular endpoint 37% p=0.009 stroke 44% p=0.013 ukpds
Store RCTs med diabetes subgrupper: -effekt av antihypertensiva. Trial Medika ment Prim. endepu nkt Relativ risk reduksjon Absolutt risk reduksjon Diabetes % Ikke DM % Diabetes % Ikke DM % HDFP SHEP Syst-Eur Thiazid vs. standard Thiazid vs. placebo CCB vs. Placebo HOT <80 vs. <90 MI/Stroke/ CV mort HOPE ACE vs. Placebo Mortalitet 27 21 4,2 3,0 Stroke 54 23 8,8 3,1 Stroke 69 36 18,3 4,5 MI/Stroke/ CV mort 51 11 12,5 1,0 25 21 4,5 2,2
Behandling av hypertensjon 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 57
Lipidsenkende behandling sekundærprevensjon Hos diabetespasienter med kjent kardiovaskulær sykdom, bør alle tilbys behandling med statiner uavhengig av utgangspunkt LDL-kolesterol. Behandlingsmål er LDL-kolesterol < 1,8 mmol/l. Ezetimibs (Ezetrol) rolle er fortsatt uavklart og det er pt. ingen dokumentasjon av effekt på harde endepunkt 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 58
Lipidsenkende behandling Primærprevensjon Voksne personer med diabetes (> 40 år) uten kjent kardiovaskulær sykdom bør tilbys behandling med statiner dersom nivået av LDL-kolesterol er over 3,5 mmol/l. Behandlingsmål er LDL-knolesterol < 2,5 mmol/l. Dersom utgangsnivået er så høyt at behandligsmålet ikke nås, bør man ta sikte på å oppnå en 40 % reduksjon av utgangsnivået for LDLkolesterol. Man kan fravike denne anbefalingen dersom pasienten har lav risiko for hjerte og karsykdom (ikke-røyker, normalt blodtrykk, god diabetesregulering, fravær av prematur kardiovaskulær sykdom i familien, fravær av mikrovaskulære komplikasjoner inkludert forhøyet U-albumin). Hos yngre pasienter (18-39 år) bør statinbehandling vurderes ved høy risiko (nefropati, retinopati, hypertensjon, dårlig glykemisk kontroll, hyperkolesterolemi og prematur kardiovaskulær sykdom i familien). 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 59
Bandolier, Oxford Statins are associated with a range of muscle problems, but they are not common, and are nearly always reversible on withdrawal. In randomised controlled trials the frequency and severity of these problems did not differ between treated and placebo groups. As a rough guide we can say that for every 100,000 patients treated for one year, four will suffer from rhabdomyolysis, and 33 will suffer from myositis, but these rates do not differ significantly from those observed in the placebo group. 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 60
Kasuistikk: Kvinne født 1950 Type 1- diabetes fra 1967 Aldri røyker, AKR <1.0, HbA1c 7 9%, snitt 8% Ikke prematur kardiovaskulær sykdom i familien Laserbehandlet retinopati Mye plaget med hypoglykemi (delvis mistet evne til å kjenne føling). Zestoretic for hypertensjon (BT nå 140/80) Kolesterol 6,4 HDL-kolesterol 1,9 TG 0,8 Bør hun få statin? ASA?
Kasuistikk: Kvinne f 1950 forts 23 sept 2007: Retrosternalt brystsmerter 60 min, gikk over kontaktet ikke lege 24 sept 2007: kl 20:30 residiv smerter i brystet, mer intense, oppkast x 2, kvalmen. Varierende smerter hele natten, ikke sovet, kontaktet fastlege om morgen ST hevning på EKG Til SUS og akutt PCI Ny PCI og stent 1 år senere Nå på høydose statin, Albyl og intensivert BT behl.
Platehemmere Acetylsalicylsyre (75-160mg) anbefales som primærprofylakse hos pasienter med type 1- eller type 2-diabetes og risiko for kardiovaskulær sykdom. Dvs de fleste menn over 50 og kvinner over 60 med minst en risikofaktorer ( familiehistorie, BT, røking, dyslipidemi eller albuminuri) Skal brukes som sekundærprofylakse 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 63
Medikamentell muligheter ved type 2-diabetes Biguanider (Glucophage, Metformin) Sulfonylurea (Amaryl, Mindiab, Glibenklamide) Glinider (NovoNorn Starlix) Alfagukosidasehemmere (Glucobay) Glitazoner (Actos) DPP4 hemmere (Januvia, Galvus, Onglyza) GLP-1 analogene (Byetta, Victoza) Insulin
God gamle tabletter
Nyere medikamenter
Position Statement ADA/EASD Diabetes : A Patient-Centered Approach Diabetes Care April 19, 2012
ADA/EASD April 19, 2012 Antihyperglykemiskterapi
Årlige kostnader ved blodsukkersenkende behandling Kost og mosjon = nesten gratis Metformin 1000mg x3 = 939,- Amaryl (SU) 4mg x2 = 820,- Mindiab (SU) 10 mg x1 = 704,- Glibenclamid (SU) 7mg =728,- Actos (Glitaz.) 30mg x1 = 5.620,- Januvia (DPP4) = 5.676,- Janumet (DPP4) =5.920,- Eucreas (DPP4) 50/1000 x 2 = 6.020,- Byetta/Victoza (GLP) = 11-12.000,- Insulatard 100E/dag = 8.350,- Levemir 100E/dag = 14.000,- Lantus 100E/dag =13.500,-
Hjelper det å senke blodsukker (mtp hjerte- og karsykdom?) Ja, tja! JA: UKPDS Metformin etter 10 år, alt etter 20 år NEI: ACCORD ADVANCE VADT 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 71
Basert på 27000 pasienter med T2DM i UKPDS, ACCORD, ADVANCE og VADT HbA1c reduksjon på 0,9%
Medikamentbruk i ACCORD, ADVANCE, UKPDS og VADT
Adjusted hazard ratios for all-cause mortality by HbA1c in people given oral combination (A) and insulin based regimes (B) Survival as a function of HbA1c in people with T2DM: a retrospective cohort study Currie CJ, Peters JR, Tynan A et al. Lancet 2010;375:481-89
TRA11202/NOTRA00009 Viktigheten av tidlig intervensjon ved type 2-diabetes
TRA11202/NOTRA0000 9 Tidlig, multifaktoriell intervensjon er gunstig ved type 2-diabetes (STENO-2) 1. Blodtrykkskontroll 2. Proteinuri (angiotensin II-hemming) 3. Lipidkontroll 4. Glykemisk kontroll 5. Intervensjon med ASA samt livsstilsendring (kosthold, mosjon og røykeslutt) Gaede P et al. N Engl J Med 2003; 348: 383 93.
TRAXXXXX/NOTRA00021 Primært sammensatt effektmål* (%) Multifaktoriell intervensjon reduserer hjerte-kar risikoen: STENO-2 60 n=160, oppfølging: 7,8 år 40 Konvensjonell behandling 20 % absolutt risikoreduksjon 20 Multifaktoriell behandling 12 24 36 48 60 72 84 96 Oppfølging (måneder) DIAB-11-12 SEDBT00266 Primært sammensatt effektmål: Konvensjonell behandling (44 %) og intensiv behandling (24 %). *Død av kardiovaskulære årsaker, ikkedødelig hjerteinfarkt, bypass-kirurgi (CABG), ballongdilatasjon (PCI), ikke-dødelig slag, amputasjon eller kirurgi for perifer aterosklerotisk karsykdom. Atferdsendring og farmakologisk behandling Gaede P et al. N Engl J Med 2003; 348: 383 93.
Steno 2 studie. Multi-intervensjon hos høyrisikopasienter med T2DM
Take-home message from Steno 2 10 patients with T2DM and Microalbuminuria followed for 13 years 2 will die 2 will have a stroke 2 will have an MI 1 will have an amputation if they aren t treated intensively If not treated intensively
Pasient A og B Pasient A Pasient A er en 62 år gammel mann som har hatt type 2-diabetes i 10 år, overvektig med BMI på 32, PCI behandlet for angina, røyker fortsatt og BT er 128/82 på Enalapril Comp. HbA1c 9,2% på Insulatard 80 + 60 og Met. 2 g daglig. Pasient B Pasient B er en 54 år gammel mann som nylig har fått diagnostisert type 2- diabetes. Hjertefrisk, BMI 28, ikke røyker og BT 134/85 ubehandlet. HbA1c 8,6% på kost og mosjon.
65 år gammel mann kjent T2DM siste 10 år, behandles nå med Glucophage og Amaryl i maksimal dosering. Anti-hypertensiv behandling med Centyl-K. Har ikke vært til kontroll på et par år, henvender seg nå til kontroll og er i velbefinnende Følgende verdier måles: H:175cm, V:80Kg Fastende Bls. 10 mmol/l HbA1c 9,5% BT: 180/98 Proteinutskillelse 5g/døgn Kreatinin 220umol/l K 5,6 mmol/l Urea 14 mmol/l Perifer ødemer Ingen angina, normalt EKG Hvilken behandling velger du for å redusere: -s-k, -proteinurien -BT? Hvilke tiltak vil du foreslå for det forhøyede s- kreatinin? Hvordan vil du optimalisere diabetesbehandling? Er det andre undersøkelser eller behandlinger du vil supplere med?
1988, 86 sider Kristian Midthjell (red) Kristian F. Hanssen Tor Carlsen Gisle Roksund Michael F. De Vibe HbA1c < 7,5% >70 år gammel HbA1c < 9%
HOW WELL ARE WE DOING? 19.09.2012 nasjonale faglige retningslinjer for diabetes 84
Norsk Diabetesregister for Voksne og elektroniske diabetesjournaler. John Cooper, medisinsk leder, NDR for voksne
Formål Hensikten er først og fremst å forbedre kvaliteten på behandling av personer med diabetes. Registeret vil også danne et viktig grunnlag for forskning om diabetes og diabetesrelaterte sykdommer
Hvorfor Diabetesregister? Forbedre kvaliteten av diabetesomsorg Kontinuerlig tilbakemelding om behandling av risikofaktorer og komplikasjoner. Bench marking. Kollegagrupper Registreringsverktøy kan bidra til kvalitetsforbedring Redusere diabeteskomplikasjoner og diabetesoverdødlighet Å følge pasienter over tid i den virkelige verden Hvor mange pasienter på metformin får lactacidose? Økt forekomst av brystkreft ved insulinanalogene? Nye medikamenter overvåking
Hvorfor Diabetesregister? Forbedre kvaliteten av diabetesomsorg Kontinuerlig tilbakemelding om behandling av risikofaktorer og komplikasjoner. Bench marking. Kollegagrupper Registreringsverktøy kan bidra til kvalitetsforbedring Redusere diabeteskomplikasjoner Redusere diabetesoverdødelighet Samhandling mellom 1.- og 2. linjetjeneste Å følge pasienter over tid i den virkelige verden Diabetesforskning
Viktigste variabler Diagnoseår, type diabetes, og egenmåling av blodsukker Vekt, høyde, fysisk aktivitet, blodtrykk og røyking HbA1c, lipider, kreatinin, mikro- og makroalbuminuri Aktuell behandling av hyperglykemi, dyslipidemi, tromboserisiko og hypertensjon Er det foretatt undersøkelse av øyenbunn og føtter i forhold til retningslinjer? Forekomst av diabetesrelaterte skade på øyenbunn, nyrer og perifere nerver Forekomst av hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetesrelaterte amputasjoner og alvorlig hypoglykemi
Primærhelsetjenesten Tilbakemeldingsrapport for 2011 Måloppnåelse og risikofaktorer hos pasientene med type 2-diabetes Dine listepasienter Type 2-diabetes Antall pas. Gj.snitt Gj.snitt Alle praksiser 10-90 prosentiler KMI (kg/m 2 ) 36 28 472 28-32 HbA1c (%) 37 6,8 7,0 6,7-7,5 SBT (mmhg) 36 135 135 128-142 DBT (mmhg) 36 80 77 73-82 LDL-kolesterol (mmol/l) 32 2,6 2,8 2,4-3,3 Antall og prosentandel som har: Antall pas. % (n=) Gj.snitt (%) 10-90 prosentiler KMI 25 kg/m 2 6 17 (36) 19 8,9-30 KMI > 30 kg/m 2 (fedme) 12 33 (36) 40 25-59 HbA1c 7,0 % 26 70 (37) 61 43-79 HbA1c 9,0 % 2 5,4 (37) 5,5 0,0-13 SBT 135 mmhg 20 56 (36) 55 33-75 DBT 80 mmhg 16 44 (36) 69 41-87 Prosentandel dagligrøykere 4 11 (37) 17 5,4-30
Primærhelsetjenesten Tilbakemeldingsrapport for 2011 Behandling Dine listepasienter Alle praksiser Type 2-diabetes Antall pas. % (n=) Gj.snitt (%) Hyperglykemi 10-90 prosentiler Bare kost og mosjon 3 8,1 (37) 33 13-51 Bare glukosesenkende medikamenter unntatt insulin Insulin (ev. sammen med annen glukosesenkende behandling) Hypertensjon 24 65 (37) 50 32-70 10 27 (37) 17 5,1-33 Behandlet for hypertensjon 24 65 (37) 74 60-89 -herav med 1 medikament 8 33 (24) 35 20-53 -herav med 2 medikamenter 4 17 (24) 34 17-50 -herav med 3 eller flere medik. 12 50 (24) 31 14-54 Dyslipidemi Statiner 28 76 (37) 66 49-83 Tromboseprofylakse Acetylsalicylsyre/andre platehemmere 27 73 (37) 47 27-69 Warfarin 0 0,0 (37) 7,6 0,0-17
Hvordan kan et nasjonalt diabetesregister forbedre diabetesomsorgen? Begrunnelsen Bedre kvalitet = Mindre komplikasjoner