SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Formannskapet har møte den 12.05.2010 kl. 10.00 i Formannskapssalen Fsk møte starter etter planutvalget. Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455191. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksliste Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 50/10 10/1556 REGNSKAPSRAPPORT 1. KVARTAL 2010 51/10 09/4998 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2009 - GODKJENNING 52/10 10/1740 SKATTEREGNSKAP 2009 - ÅRSRAPPORT 53/10 08/1809 ÅRSMELDINGER - RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE 54/10 08/1811 ÅRSMELDING 2009 - ALTA ELDRERÅD 55/10 08/1555 PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE - PROSJEKT, SLUTTRAPPORT 56/10 10/652 STRATEGI FOR VIDERE ARBEID MED FOLKEHELSE I ALTA KOMMUNE 57/10 10/1787 IKT-SAMARBEID I VEST-FINNMARK Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00
Side 2 av 49 58/10 10/1382 THON HOTEL ALTA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 59/10 09/4138 KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY 60/10 08/1766 GRUNNSTABILISERING AV FV 12 - AMTMANNSNESVEIEN 61/10 08/2308 SUPPLERINGSVALG - REPRESENTANTER VEFAS IKS 20102011 Alta, 6.5.2010 Geir Ove Bakken Ordfører Bjørg T. Wirkola sekretær
Sak 50/10 REGNSKAPSRAPPORT 1. KVARTAL 2010 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkivsaksnr.: 10/1556 Saksnr.: Utvalg 21/10 Hovedutvalg for barn og unge 26/10 Hovedutvalg for drift og miljø 28/10 Hovedutvalg for kultur og næring 28/10 Hovedutvalg for helse- og sosial 50/10 Formannskapet / Kommunestyret Arkiv: 210 &14 Møtedato 10.05.2010 11.05.2010 11.05.2010 10.05.2010 12.05.2010 Innstilling: Kommunestyret vedtar følgende: 1. Regnskapsrapport for 1. kvartal 2010 tas til etterretning. 2. Forventet innsparing på totalt 0,29 mill. overføres til sektor 109 Reserver. 3. Kjøp av sykehjemsplasser fra Stiftelsen Betania økes med 1,0 mill. Finansieres ved bruk av innsparte renter. 4. Kommunestyret pålegger Rådmannen å iverksette innstramningstiltak som sikrer at budsjettert ramme for 2010 ikke overskrides. 5. Kommunens likviditetssituasjon er meget anstrengt og kan i verste fall medføre opptak av kassakreditt, noe som må gjøres opp senest ved regnskapsavslutninga for 2010. 6. Rådmannen planlegger å fremme ei budsjettreguleringssak for Kommunestyret i junimøte 2010. Vedlegg: Regnskapsrapport for 1.kvartal 2010. Bakgrunn: Regnskapsrapporten for 1. kvartal 2010 vil bli oversendt til revisjonen og til kontrollutvalget til orientering. Side 3 av 49
Sak 50/10 Netto budsjett/regnskap pr. sektor: Side 4 av 49
Sak 50/10 Økonomiske konsekvenser Rådmannens kommentarer Som det fremgår av Regnskapsrapport 1/2010 er Alta kommunens økonomiske situasjon bekymringsfull. Kommunen er for tiden i en underskuddssituasjon og vil ha en anstrengt likviditetssituasjon. Den siste tids utvikling viser at Alta kommune i løpet av kommende økonomiplanperiode må gjenvinne den økonomiske handlefriheten, inkludert å bygge opp buffere for å ta uforutsette utgifter og/eller kompensere for inntektssvikt. For å oppnå denne handlefriheten må bl.a. det reduserte investeringsnivået videreføres i hele økonomiplanperioden, slik at vi er i stand til å betale ned på gjelda. Ut over dette er det nødvendig med stram drift og strukturelle endringer der dette er mulig uten at tjenestetilbudet til innbyggerne svekkes i betydelig grad. For ytterligere kommentarer til Alta kommunens generelle økonomiske situasjon viser rådmannen til Årsmelding 2009. Etter 1. kvartal 2010 er det spesielt sektorene 109 Reserver og 300 Helse- og sosial som har de største utfordringene. Behovet er oppsummert til ca 25-30 mill. Etter rådmannens vurdering finnes det i dag ikke økonomiske midler til å innfri disse behovene gjennom tilleggsbevilgninger. Rådmannen vil derfor ikke fremme noen bevilgningssak i mai møte, men vurdere om det er grunnlag for ei budsjettregulering til Kommunestyre i juni etter at Kommuneøkonomiproposisjonen for 2011 er fremlagt av Regjeringen (mai). De to største avvikene er på premieavvik med 10 mill. og økonomisk sosialhjelp med 7 mill. Når det gjelder premieavvik vises det til sektorkommentarene. Økningen i sosialhjelpsutgiftene er bekymringsfull. Det er en økning i antall brukere, og vi ser i dag at mange med div trygdeytelser ikke klarer seg økonomisk med bare denne inntekten. Noe av årsaken ligger nok i de høye boligprisene/leieprisene i Altasamfunnet. Rådmannen har hatt fullt fokus på denne kostnadsutviklingen gjennom samtaler med NAV Alta. Det er nå iverksatt mange tiltak som forhåpentligvis vil føre til at sosialhjelpsutbetalingene flater ut for resten av året. Rådmannen har i denne regnskapsrapporten foreslått en tilleggsbevilgning på 1,0 mill. til Stiftelsen Betania for sykehjemsdriften i 2010. Dette har sin bakgrunn i inngåtte avtaler, samt at rammen for 2010 først ble klarlagt etter regnskapsavslutningen for 2009. Side 5 av 49
Sak 50/10 Rådmannen vurderer videre at det for 2010 ikke er behov for tilleggsbevilgning til VAM. VAM har pr 01.01.2010 en bokført egenkapital på 3,5 mill. Dette er likvid egenkapital i form av bankinnskudd. Rådmannen kan ikke se at det skulle være behov for å skyte inn ytterligere egenkapital i selskapet. Samtidig må det erkjennes at virksomheten står overfor betydelige utfordringer i forbindelse med utvidelse av bygningsmassen og nye oppdaterte og utvidede utstillinger. Dette er utfordringer som må løses av eierne Alta kommune og Finnmark fylkeskommune, samt miljøverndepartementet. I budsjettet for 2010 og i økonomiplanperioden er det forutsatt at vi skal spare 6 mill hvert år ved å holde stillinger vakant. Som det fremgår av regnskapsrapporten er vi ikke i nærheten av å realisere dette innsparingsmålet. Rådmannen vil vurdere andre og sterkere virkemidler for å oppnå innsparingen, slik som bl.a. full ansettelsesstopp for resten av året. For 2010 er det avsatt 5,5 mill i tilskudd til driften av Nordlysbadet Alta KF. Med de siste tiders hendelser og ytterligere utsatt oppstart av Nordlysbadet, er det skapt en usikker økonomisk situasjon rundt hele prosjektet. Hva sluttregningen på prosjektet vil bli til slutt, ønsker ikke rådmannen på nåværende tidspunkt å ha sterke meninger om. Det vil med stor sannsynlighet bli et rettslig oppgjør etter at prosjektet er ferdigstilt. Utfallet er det umulig å si noe konkret om på dette tidspunktet. Det kommunale foretaket som skal drifte anlegget har tilsatt alt personale. Lønnsutgiftene påløper derfor selv om anlegget ikke kommer i drift som planlagt (1. juli). Rådmannen og daglig leder av selskapet vurderer alternativ sysselsetting av de ansatte frem til anlegget kan tas i bruk. Alternativet er permittering. Ulempen er at vi da står i fare for å miste verdifull kompetanse, samt at det allerede er gitt opplæring til de fleste. For 2010 vil vi oppnå besparelser på budsjetterte renter i og med at rentenivået fortsatt er historisk lavt. I tillegg regner rådmannen med at avsatt reserve til lønnsoppgjøret for 2010 på 3,5% vil holde. Etter rådmannens vurdering må både administrasjonen og Kommunestyret ha fullt fokus på økonomistyring for resten av året. Det må iverksettes tiltak for at budsjettrammene for 2010 ikke skal overskrides. Kommunestyret vedtar følgende: 1. Regnskapsrapport for 1. kvartal 2010 tas til etterretning. 2. Forventet innsparing på totalt 0,29 mill. overføres til sektor 109 Reserver. 3. Kjøp av sykehjemsplasser fra Stiftelsen Betania økes med 1,0 mill. Finansieres ved bruk av innsparte renter. Side 6 av 49
Sak 50/10 4. Kommunestyret pålegger Rådmannen å iverksette innstramningstiltak som sikrer at budsjettert ramme for 2010 ikke overskrides. 5. Kommunens likviditetssituasjon er meget anstrengt og kan i verste fall medføre opptak av kassakreditt, noe som må gjøres opp senest ved regnskapsavslutninga for 2010. 6. Rådmannen planlegger å fremme ei budsjettreguleringssak for Kommunestyret i junimøte 2010. Side 7 av 49
Sak 51/10 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSMELDING 2009 - GODKJENNING Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Arkivsaksnr.: 09/4998 Saksnr.: Utvalg 22/10 Hovedutvalg for barn og unge 27/10 Hovedutvalg for kultur og næring 27/10 Hovedutvalg for helse- og sosial 25/10 Hovedutvalg for drift og miljø 51/10 Formannskapet / Kommunestyret Arkiv: 210 Møtedato 10.05.2010 11.05.2010 10.05.2010 11.05.2010 12.05.2010 Innstilling: 1. Alta kommunes regnskap og årsmelding for 2009 godkjennes. a. Kommunen er fortiden i en underskuddssituasjon og har en anstrengt likviditetssituasjon. For å gjenvinne økonomisk handlefrihet er det nødvendig med stram drift, strukturelle endringer, tilnærmet investeringsstopp, samt vurdere innkjøpsstopp i løpet av året. 2. Investeringsregnskap a. Udekket beløp vedr. Vertshusets eldresenter på 6 mill tilbakeføres og finansieres av tilskuddsmidler fra Husbanken. Udekket beløp vedr. ballbingen i Talvik på 0,1 mill tilbakeføres og finansieres av spillemidler. b. Prosjekt som ved årsavslutningen enten manglet finansiering eller har forskjøvet forbruk på til sammen 3,7 mill, finansieres av årets salg av grunn på 2,857 mill, samt ubrukte lånemidler fra avslutta prosjekt med 0,9 mill c. Driftsmidler til finansiering av investeringsprosjekt ble strøket med 7,869 mill. Til ny finansiering brukes tidligere udisponerte midler fra salg av grunn på 6,81 mill og 1,059 mill fra fondet vedr. forskriftsendringene. Vedlegg: Årsregnskap 2009 Årsmelding 2009 Revisjonsberetning Kontrollutvalgets sak Side 8 av 49
Sak 51/10 Bakgrunn: Driftsregnskap 2009 Oppsettet viser netto driftsresultat i 2009 pr. sektor. Kolonnen helt til høyre viser avviket mellom regnskap og korrigert budsjett. Rådmannens kommentar: Driftsregnskap 2009 Årsregnskapet for Alta kommune viser at årets mer-/mindreforbruk er kr. 0. Før stryking hadde Alta kommune et merforbruk på 7,869 mill. Merforbruket er finansiert ved å stryke budsjettert bruk av driftsmidler til investering med et tilsvarende beløp. Merforbruket før strykninger er om lag i tråd med tidligere signaler. Staben og Drift- og utbyggingssektoren har mindreforbruk, og kommunen har merinntekter fra skatt og rammetilskudd, og innsparinger på renter og avdrag. Overforbruk i Barn- og unge og Side 9 av 49
Sak 51/10 Helse- og sosialsektoren, samt svikt i premieavvik og manglende innsparing ved vakanser er i sum større, slik at kommunen under ett får merforbruk. Netto driftsresultat er på minus 5,8 mill. eller minus 0,5 % av driftsinntektene. Budsjettert netto driftsresultat var 3,7 mill. Dette vurderes som ikke tilfredsstillende ut fra et normtall på 3 %. Driftsresultatet er 23,2 mill. svakere enn i 2008. Vi mangler 42,8 mill. på å nå 3% netto driftsresultat. Investeringsregnskapet 2009 Regnskapet viser et betydelig avvik mellom regnskap og budsjett for investeringer i 2009. Avviket skyldes i hovedsak at flere prosjekter ikke hadde forventet framdrift i 2008. Vi har i 2009 justert budsjettet for å ta inn deler av den manglende framdriften, og regnskapet viser at ubrukte lånemidler er redusert fra 99 millioner til 53 millioner. En stor del av de faktiske investeringene i 2009 er finansiert av lån opptatt i 2008. For nærmere redegjørelse om investeringene henvises det til note 11 og 12 til regnskapet. Alta kommune tilstreber å ha et forbruksbasert investeringsbudsjett. Investeringsregnskapet for 2009 er avsluttet med et udekket beløp på 6,1 mill. som gjelder Vertshusets eldresenter og ballbingen i Talvik med hhv. 6 mill og 0,1 mill. Alta kommune har i februar 2010 mottatt tilskudd fra Husbanken på 7,6 mill som gjelder Vertshusets eldresenter. Tilskuddet er en del av finansieringen til prosjektet. 0,1 mill vedr ballbingen i Talvik tilbakeføres når vi mottar resten av spillemidlene. De udekka beløp tilbakeføres i 2010. I hht regnskapsforskriftene er de prosjekt som enten mangler finansiering eller har forskjøvet forbruk i forhold til budsjett dekket opp av tidligere ubrukte midler. Dette gjelder 9 prosjekt med til sammen 3,7 mill.kr. Nevnte prosjekt finansieres med årets salg av grunn på 2,857 mill, samt ubrukte lånemidler fra avslutta prosjekt, 0,9 mill. På grunn av at driftsmidler til investering ble strøket med 7,869 mill mangler 8 investeringsprosjekt tilsvarende finansiering. Prosjektene må ha ny finansiering. Udisponerte midler fra salg av grunn på 6,810 mill og 1,059 mill fra fondet vedr. forskriftsendringene kan benyttes. For nærmere detaljer se årsregnskapet, side 28 30. Konklusjon Som det framgår av regnskapet for 2009 er Alta kommunes økonomiske situasjon bekymringsfull. Kommunen er for tiden i en underskuddssituasjon og vil ha en anstrengt likviditetssituasjon. Alta kommune må i løpet av økonomiplanperioden gjenvinne den økonomiske handlefrihet, inkludert å bygge opp buffere for å ta uforutsette utgifter og/eller kompensere for inntektssvikt. Side 10 av 49
Sak 51/10 For å oppnå denne handlefriheten foreslår rådmannen bl.a. å videreføre tilnærmet full investeringsstopp i økonomiplanperioden. Det er nødvendig med stram drift og strukturelle endringer der dette er mulig uten at tjenestetilbudet til innbyggerne svekkes i betydelig grad. Side 11 av 49
Sak 52/10 SKATTEREGNSKAP 2009 - ÅRSRAPPORT Saksbehandler: Ester Nilsen Arkivsaksnr.: 10/1740 Arkiv: 232 Saksnr.: Utvalg 52/10 Formannskapet / Kommunestyret Møtedato 12.05.2010 Innstilling: Kommunestyret tar årsrapport 2009 for skatteregnskapet med kommentarer til etterretning Saksopplysninger: Årsrapport for 2009 Skatteoppkreveren i Alta kommune 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet SKATT- INNFORDRINGS- OG KONTROLLAVDELINGEN Sentrale hovedoppgaver Skatteregnskap, inn-/utbetalinger, fordeling og avregning Innfordring av egne og andre kommuners skatter og avgifter Innfordring av kommunale krav og eiendomsskatt Kontormessig og stedlig kontroll av kommunens arbeidsgivere Service overfor nyetablerte arbeidsgivere Saksbehandling for skatteutvalget Side 12 av 49
Sak 52/10 Formål Fokus på de til en hver tid krav- og resultatmål som sentrale myndigheter setter for fellesinnkrevingen av skatter og avgifter til staten, fylket, kommunen og avgifter til Folketrygden Hovedsystem Sofie: skatt oppfølging fastsettelse innfordring ettersyn Ekko: e-system kommunale krav - oppfølging 1.1. Skatt- og innfordringsavdelingen 1.1.1 Ressurser Ressursfordeling Årsverk Antall årsverk ved Skatt- og innfordringsavdelingen fordeling av ressurser 9,0 Skatteregnskap 1,0 Innfordring av skatt/arbeidsgiveravgift 2,6 Kontroll av arbeidsgivere 2.2 Informasjon og veiledning overfor skatte- og avgiftspliktige og regnskapsførere/revisorer 0.2 Skatteutvalg 0.1 Innfordring kommunale krav 2,0 Administrasjon 0.5 Sum 9,0 1.1.2 Kompetanse - bistand til andre kommune Side 13 av 49
Sak 52/10 Kompetanse: Avdelingen har nå benyttet det landsomfattende Sofie regnskap og saksbehandlingssystemet i to år. Systemet krever ajourhold av kompetanse til en hver tid. Skattedirektoratet står selv for opplæring og vedlikehold av kunnskapene. Avdelingen har prioritert å delta på de fleste eksterne kurs i Sofie regnskap og sak, slik at vi i dag er blitt et kompetansesenter for andre kommuner. Avdelingen har i tillegg to ansatte på utdanning i pengeinnfordring via Agder høyskole. Eksamen våren 2010. Dersom direktoratet opprettholder studieplassene ved høyskolen i 2010 vil vi delta med flere. Vi etterlyser ett tilsvarende høyskolekurs i arbeidsgiverkontroll. Bistand til andre kommuner: I 2009 har vi som i 2008, bistått kommuner i Finnmark og Nord-Troms innen Sofie regnskap og sak. Vi har i tillegg ført/ryddet skatteregnskapet for Sør-Varanger fra mai til september mnd. To ansatte ved Sør- Varanger har hospitert i Alta i to uker. Vi har hatt ukes kurs i arbeidsgiverkontroll for kommunene Tana, Karasjok og Sør-Varanger som vi er faddere for. Bistand til andre kommuner har gått på bekostning av manglende måloppnåelse, på innfordring og kontrollarbeid for egen avdelingen. For å frigjøre egne ansatte slik at de kunne yte bistand til de andre kommunene, har vi benyttet oss av ressurser fra NAV til administrativt/enklere arbeidsoppgaver i avdelingen. I 2010 vil vi konsentrere oss om egen avdeling ifht. måloppnåelse. Avdelingen må evalueres ifht. egne ressurser og oppgaveløsning i slutten av 2010. Det er et ønske fra andre kommuner om bistand også i 2010, dette må vurderes ut fra de ressurser avdelingen har. 1.2. Internkontroll Styrende dokumentasjon: Følgende er utarbeidet: Intern organisering arbeidsfordeling Delegerte fullmakter Habilitetsrutiner Kontrollplan I 2009 har prioritert rutinebeskrivelser i Sofie regnskap og sak. Første halvår 2010 vil det bli utarbeidet virksomhetsplan. I tillegg skal det utarbeides intern møteplan på følgende områder: - Innfordring personlig skatteytere - Innfordring og kontroll arbeidsgivere. - Møteplan vil bli det viktigste dokumentet for måloppnåelse. Side 14 av 49
Sak 52/10 Gjennomførende dokumentasjon: Følgende er utarbeidet: Rutiner/prosedyrer - Sofie regnskap : Kontant inn/utbetalinger - Bankavstemming Periodisk oppgjør Merskatt/erstatning Avregning/endringsligninger Daglig og mnd. arbeidsoppgaver/årshjul Rutiner for lønns- og trekkoppgaver Års avstemming arbeidsgivere - avviksbehandling Rutiner for gebyrhåndtering Rutiner for årsregnskap Kontrollerende dokumentasjon: Følgende rutiner er utarbeidet: Mnd. innfordrings statistikk alle skatteområder Mnd. restanse/tiltaksrapporter Mnd. skatteinngang totalt kommuneandel Mnd. antall saksaktiviteter på spesielle områder 1.3. Vurdering av skatteinngangen 1.3.1. Total skatte- og avgiftsinngang i 2009 2009 1 Likvider 2008 Endringer 114 124 733 111 883 047 2 241 686-14 327 545-18 784 792 4 457 247-186 350-297 447 111 097-99 610 835-92 800 805-6 810 030-3 -2 0 0-5 357 648-3 028 711-2 328 937 Personlige skatteytere -906 380 281-853 144 617-53 235 664 Selskapsskatt -107 526 045-116 236 121 8 710 076 1 996 436 501 082 1 495 354 409 705 85 243 324 462-1 016 857 834-971 823 124-45 034 710 Skyldig skattekreditorene Skyldig andre Innestående margin Udisponert resultat Sum 2 Arbeidsgiveravgift Renter Innfordring Sum 3 Fordelt til Folketrygden arbeidsgiveravgift Fordelt til Folketrygden - medlemsavgift Fordelt til Fylkeskommunen Fordelt til kommunen Side 15 av 49 5 357 649 3 028 710 2 328 939 309 699 212 281 994 918 27 704 294 64 179 848 61 775 593 2 404 255 322 253 204 293 716 384 28 536 820
Sak 52/10 Fordelt til Staten 315 367 920 331 307 518 1 1 1 016 857 834 971 823 124 6 810 000 7 530 000 1 023 667 834 979 353 124 Krav som er ufordelt Sum Avsatt til margin Totalt innbetalt/innfordret 15 939 598 45 034 710 44 314 710 Total skatteinngang for år 2009 er på 1 023,6 mill kr før avsetning til margin, en økning på 44,3 mill kroner, eller 4,5 %. Netto til fordeling mellom kreditorene er 1 016,8 mill kroner, en økning på 45 mill kroner, eller 4,6 %. Kommunen er den største kreditor med en andel på 322 mill kroner, en økning på 28,5 mill kroner, eller 9,7 %. Kommentar til innbetalt skatt på de ulike skatteartene: Arbeidsgiveravgift: Viser en økning i 2009 ifht. 2008 på 2,3 mill kroner. Personlige skatteytere Viser en økning for inntektsåret 2009 ifht. 2008 på 53,2 mill kroner. Størst betydning har forskuddstrekket som foretas av arbeidsgiverne. Det viser hvor viktig det er med oppfølging og kontroll av arbeidsgivere. Selskapsskatt Viser en nedgang i 2009 ifht. 2008 på 8,7 mill kroner, eller 8 %. Har sammenheng med skattedirektoratets midlertidig endring av underskudd til fradrag ved ligning ifbm. finanskrisen. Renter Viser en økning i 2009 ifht. 2008 på 1,5 mill kroner, eller 299 %. Innfordring - gebyr Viser en økning in 2009 ifht. 2008 på 0,3 mill kroner, eller 381 %. Sammenheng med bedre oppfølging og sikring av restanser. Fordelingstall For inntektsåret 2009 er fordelingstallet til kommunen økt ifht. 2007 og 2008, noe som påvirker kommunens andel av totalskatteinngang. Kommunens andel for 2008 (34 %) var ekstremt lavt, det var en av flere årsaker til at kommunen fikk et negativt avvik ifht. budsjettert skatteinngang på 17,5 mill kroner. For 2009 har kommunens skatteandel økt til (35,9 %), noe som gjør at kommunen får et positivt avvik på 11,8 mill kroner ifht. budsjettet. Side 16 av 49
Sak 52/10 1.3.2 Kommunens skatteinngangen i 2008/2009, samt budsjettert inngang for 2009 Kommunens andel av skatteinngangen i 2009 økte med 28,5 mill kroner ifht. 2008. Årsaken er generell økning i skatteinngangen, i tillegg økning i kommunens andel. (fordelingstall) 2. Skatteregnskapet 2.1. Avleggelse av regnskapet Avleggelse av skatteregnskapet for 2009 Skatteoppkreveren i Alta bekrefter at skatteregnskapet i 2009 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jf Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er ikke mottatt pålegg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. 2.1.1 Marginoppgjøret for 2008 Avsetning margin for 2008 pr 31.12.2008 1) Kr 92 800 805 Avsetning margin for 2008 periode 1-6 i 2009 + Kr 20 701 426 = sum avsetning margin for 2008 = Kr 113 502 231 - bruk av margin for 2008 - = resultat marginoppgjøret (overskudd/underskudd) = Kr -11 836 557 Side 17 av 49 Kr 125 338 788
Sak 52/10 Prosentsats marginavsetning: 12 %. 2.1.2 Kommentar om marginoppgjøret: Kommunen har benyttet 12 % marginavsetning i alle år og har fram til avregningen i 2006 hatt positiv margin. De to siste årene har margin vært negativ, spesielt for årets ligning, hvor tilgodebeløpet utgjorde 11, 8 mill kroner utover marginavsetningen. Samlet økning i utbetaling ved årets skatteoppgjør ifht. fjoråret for personlige/upersonlige skatteytere utgjør 39,2 mill kroner. 3. Restanser - innfordring 3.1 Restanser 3.1.1 Totale restanser per 31.12.2009 sammenlignet med 2008 Sammenligning restansesituasjon 2008-2009 Kravtype 2008 2009 Endringer Arbeidsgiveravgift 5 026 5 382 + 356 Forsinkelsesrente 2 706 093 2 983 090 + 276 997 Forskuddstrekk 1 784 587 2 319 443 + 534 856 Restskatt(selskapskatt) 13 691 697 9 747 040-3 944 657 Restskatt, personer 25 211 207 27 931 248 + 2 720 041 Utskrevet forhåndsskatt 169 888 209 484 + 39 596 Utskrevet forskuddskatt 2 103 967 4 026 274 + 1 922 307 Annen restanser 1 113 664 915 741-197 923 46 786 129 48 137 702 + 1 351 573 Sum 3.1.2 Kommentar til restansesituasjonen og utviklingen i restanser Skatteregnskapet for 2009 er gjort opp med en netto totalrestanse på 48,1 mill kroner, en økning på 1,3 mill. Forskuddstrekk: Side 18 av 49
Sak 52/10 Netto restanse pr. 31.12.09 beløper seg til 2,3 mill kroner, en økning på 0,5 mill kroner. Eldste års restanse er fra 1991. Av restansen utgjør 0,628 mill kroner krav i firmaer som er aktiv, resten er krav i konkursbo. Restskatt (selskapskatt): Netto restanse pr. 31.12.09 beløper seg til 9,7 mill kroner, en nedgang på 3,9 mill kroner. Herav utgjør skjønnsligninger og konkurser 5,9 mill kroner. Restskatt, personer: Netto restanse pr. 31.12.09 beløper seg til 27,9 mill kroner, en økning på 2,7 mill kroner. Store deler av restansen er skjønnsligninger og privat forbruksberegninger som ikke lar seg innfordre. 3.1.3 Restanser eldre år År* Restskatt, person Øvrige restanser samlet 2007 3 859 287 1 643 150 2006 2 057 151 2 193 458 2005 1 994 968 195 274 2004-1998 8 203 443 1 813 023 1997-1988 1 045 699 1 988 288 3.1.4 Kommentar om restanseoppfølgingen på eldre år De fleste restskatterestansene for eldre år (1988-2005) gjelder skjønnsligninger/forbruksberegninger på skatteytere som vi definerer som vanskeligstilte. Det være seg rusbrukere, sosialklienter, personlige konkurser, osv. Som et resultat av skjønnsligningene får mange av disse personene gjeldordning etter gjeldsordningsloven. Vanskeligstilte skatteytere Skattedirektoratet iverksatte ei tverrfaglig arbeidsgruppe for å se på dagens praksis ifht. vanskeligstilte skatteytere. Resultatet av gruppens arbeid er nedfelt i et dokument; Skatteetatens håndtering av vanskeligstilte skatteytere forslag til endringer i rutiner, praksis, retningslinjer, regelverk med mer. Arbeidsgruppen evaluerte dagens praksis, retningslinjer og regelverk. Man så på utfordringer og kom med forslag til endringer spesielt innen skjønn, tvangsinnfordring, ettergivelse, gjeldsordning, foreldelse. Dokumentet og de utvidede fullmakter som er delegert fra skattedirektoratet til skatteetatens regionskontor skapte forventninger hos skatteoppkreverne ifht. gjenopptakelse av urimelige skjønnsligninger, da dette er kjente problemer ifht. innfordringen. Forventningene er på ingen måte innfridd, ingen skjønnsligninger ble tatt opp til realitetsbehandling i Alta kommune. Side 19 av 49
Sak 52/10 1988 2004: Sofie har ingen rapporter som viser andel skjønnsligninger av utestående krav for år eldre enn 2006. Restanser vedr. skjønnsligninger endrer seg ikke vesentlig, da de nesten ikke lar seg innfordre. Andel skjønnsligninger av restansene pr. 1.halvår 2007 for årene 1999-2005 utgjorde 5 540 mill kroner av totalkrav på 12 801 mill kroner, dvs. nesten halvparten av utestående krav gjelder skjønnligninger/privat forbruksberegninger. Antar man at det for årene 1988 1998 foreligger samme forholdstall, utgjør skjønnsligning 0,783 mill kroner av totalkrav på 1 566 mill kroner. Mest sannsynlig utgjør skjønnsligning enn større andel her. 2006: Restskatt: Saldo pr. 31.12.09 er på 2 057 mill kroner. Andel av skjønnsligning utgjør 0,972 mill kroner, eller 47 % av kravet. 2007: Restskatt: Saldo pr. 31.12.09 er på 3 852 mill kroner. Andel av skjønnsligning utgjør 2 087 mill kroner, eller 54 % av kravet. Restanseliste forelda krav pr. 31.12.2009 Listen innholder krav med foreldelsesdato fra 31.12.2007 til 31.12.2009. De aller fleste kravene gjelder skatteytere som er utvandret med ukjent adr., samt beløp under minstekrav for bistand utlandet. Avdelingen vil foreta en opprydding ifht. avskrivning med det første. Følgende sum krav vil bli avskrevet: Forelda krav: Hovedstol: Renter: Pr. 31.12.2006 43 538 Pr.31.12.2007 77 394 Pr.31.12.2008 46 953 81 383 Pr.31.12.2009 10 145 5 548 3.2. Innfordringens effektivitet 3.2.1 Vurdering av kontorets resultat pr. 30.06.09 KRAV Pr. 30.06.09 Restskatt, person Forskuddsskatt, pers Side 20 av 49 RESULTAT Innfordret Totalt innbet. 60,00 Innfordret Totalt innbet 90,1 53,89 88,41 96,7 65,89 97,95
Sak 52/10 Arb.giver avg. 99,8 100,00 Forskuddstekk 99,8 76,66 99,85 Restskatt 99,3 13,82 88,59 Forskuddsskatt 96,0 4,52 95,62 Pr. 30.06.08 Restskatt, person 89,0 52,90 90,80 Forskuddsskatt, pers 60,0 96,0 53,90 99,00 Arb.giver avg. 99,8 Forskuddstekk 99,9 76,40 99,90 Restskatt 89,0 38,50 96,00 Forskuddsskatt 96,6 31,70 99,20 100,00 3.2.2 Vurdering av i hvilken grad, og hvordan innfordringsaktiviteten har påvirket innfordringsresultatet Generelt: Innfordringsløpet i Sofie har blitt mye bedre i andre halvår 2009. Nå er det kun ett innfordringsløp for alle krav, mot tidligere to løp som skapte mye feilkjøringer sentralt. Alle krav kjøres nå i DTI-løp (debitortilpasset innfordring) der det er opprettet spor null for de krav som ikke har scor. Kommentar til kontorets resultat: Personlige skatteytere: Restskatt 2007 Saldo pr. 30.06.09 utgjør 4,8 mill kroner. (Pr. 31.12.09 utgjør saldo 3,8 mill kroner). Av de 4,8 utgjør skjønnsligninger 2,2 mill kroner, krav i konkursbo utgjør 0,3 mill kroner. Forskuddsskatt 2009 Saldo pr. 31.12.09 utgjør 3,3 mill kroner. Både når det gjelder utskrevet forskuddsskatt og restskatt har ikke avdelingen oppnådd de forventet resultater. Avdelingen har intensivert innfordringen på personsiden. Vi sliter med store skjønnsligninger. For restskatt 2007 utgjør skjønnet nesten halvparten av utestående krav. Side 21 av 49
Sak 52/10 For utskrevet forskuddskatt er det mange urealistiske krav vedr. personlige næringsdrivende som er gått konkurs. Når avregningen foreligger er de samme personene skjønnslignet i næring og utskrevet forskuddsskatt opprettholdt. Upersonlige skatteytere: Restskatt 2007 Saldo pr. 30.06.09 utgjør 5,3 mill kroner. (Pr. 31.12.09 utgjør saldo 0,8 mill kroner). Av de 5,3 utgjør skjønnsligninger 5,1 mill kroner. Pr. 31.12.09 var skjønnsligningene korrigert til 0,7 mill kroner. Avdelingen bruker mye ressurser til å avklare riktige ligninger ifht. skatteetaten. Av utestående krav pr. 31.12.09 på 0,8 mill kroner utgjør 0,4 krav i konkursbo. Forskuddstrekk Saldo pr. 30.06.09 utgjør 1,1 mill kroner. Pr. 31.12.09 utgjør saldo 0,5 mill kroner. Av utestående krav på 0,5 mill kroner utgjør konkurser 0,3 mill kroner. 3.2.3 Kontorets eventuelle tiltak for å bedre effektiviteten i innfordringen. Jf. pkt. 3.2.2 i tillegg er det klare retningslinjer hvordan det manuelle innfordringsløpet skal være ifht. DTI og innfordringsstrategien for Nord-Norge. Spesielt ifht. beløpsgrenser, og når det skal gjennomføres utleggsforretninger kontra utleggstrekk som første innfordringstiltak. Gjennomførte utleggsforretninger i 2008: 102 stk 2009: 134 stk. 3.3. Særnamskompetanse Avdelingen har og benytter særnamskompetansen. 4. Arbeidsgiverkontroll 4.1. Kontorets resultat pr. 31.12.09 Antall planlagte kontroller for 2009: 32 stk Som utgjør: 4 % av totalt antall leverandører av lønns/trekkoppgaver i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2009: 28 stk Som utgjør: 3,1 % av totalt antall leverandører av lønns/trekkoppgaver i kommunen. Antall gjennomførte kontroller i 2008: 24 stk Side 22 av 49
Sak 52/10 Krav fra Skattedirektoratet er kontroll på 5 % av kontrollmassen. 4.1.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollene deltakelse i interkommunal samarbeidsordning eller annen løsning. Avdelingen har i tillegg til egne kontroller gjennomført kontroll for Karasjok og Tana kommuner. Gjennomførte kontroller for de nevnte kommuner er 4 stk. I tillegg har vi avstemt årsoppgjør for arbeidsgivere og purret på oppgaver for Sør-Varanger kommune. Avdelingen har avholdt ukes kurs i arbeidsgiverkontroll for kommunene: Sør-Varanger, Karasjok og Tana. I 2010 skal det avholdes to fellessamlinger for gjennomføring av kontrollarbeid for forannevnte kommuner og egen kommune. Hver samling blir avholdt i Alta med en varighet på en uke hvor alle tar med seg egne kontrollobjekter. 4.1.2 Antall kontroller med resultat, herunder avdekket beløp, egenretting og avdekking av uregistrerte arbeidstakere. Antall kontroll med avdekket beløp ble 13 stk. Økt inntektsgrunnlaget for Alta kommune utgjorde 7,2 mill kroner. Avdekkingsbeløpet ifht antall kontroller viser at det har vært store og tunge kontroller. For 2008 ble det avdekket 2,4 mill kroner i 11 stk. kontroller. Selv om vi satser på kvalitet fremfor kvantitet, jf.(finansdep. NOU 2009:4) må antall kontroller økes. Byggeplassaksjonen avdekket ikke vesentlig mangler, kun manglende ID-kort. 4.1.3 Vurdering av aktiviteten på arbeidsgiverkontrollområdet i 2009 Avdelingen har 1,8 stilling innen kontroll. Aktiviteten ifht. kontroll som ender opp med et reelt bokettersyn må bli bedre. Av 28 stk. kontroller i 2009 er 11 stk. kontroller ifbm. byggeplassaksjon, dvs. forenklet kontroll og rapporter. Dvs. avdelingen har gjennomført 17 stk. reelle kontroller til egen kommune, og 4 stk til Tana og Karasjok. 4.1.4 Omtale av samarbeidet med andre kontrollaktører 3 ansatte fra avdelingen har i 2009 bistått og samarbeidet med Skatt Nord, Nav og Arbeidstilsynet ved felles byggeplasskontroll i Alta kommune. 4.1.5 Gjennomførte informasjonstiltak Egne informasjonsmøter er ikke gjennomført, men det årlige informasjonsmøtet i regi av Skatt Nord Alta med regnskapsførere/arbeidsgivere har fokus på nyheter som også omfatter Skatteoppkreveren. For nyetablerte blir det månedlig utkjørt lister for oppfølging/utsending av informasjon fra skatteoppkreveren. 4.1.6 Kontorets eventuelle tiltak for bedring av arbeidsgiverkontrollen Avdeling vil i 2010 se på egne rutiner, samt aktive møter for egen oppfølging og ifht. Skattedirektoratets målsettinger. Side 23 av 49
Sak 52/10 5. Kommunal innfordring. Kommunal innfordring består av to stillinger. For år 2009 har hoveddelen av den ene stillingen gått til sekretæroppgaver for eiendomsskattenemnda. Side 24 av 49
Sak 52/10 Kommentarer til restansesituasjon: Alta kommune innførte eiendomsskatt for hele kommunen fra og med 01.01.2009, og i den forbindelse ble det også foretatt ny taksering av alle eiendommene. Dette medførte en økning i fakturert eiendomsskatt på 18.mill. kroner. Eiendomsskatten inngår i kommunale eiendomsavgifter (610 i tab.). Total økning i disse utgjør 25,3 mill. kroner. På bakgrunn av nytaksering og utvidelse av eiendomsskatten kom det inn mange klager på utskrevet eiendomsskatt, og administrasjonen har derfor ikke ønsket innfordring av kommunale krav før klagebehandlingen er gjennomført. Da eiendomsskatten faktureres sammen med andre kommunale avgifter som vann, renovasjon etc. (til sammen kr 104, 5 mill), har vi ikke kunnet innfordre disse avgiftene heller. Dette har medført at også disse restansene stor grad har blitt stående ubetalt. Altalabben økte sine fakturerte gebyrer med kr 906.000,- fra 2008 til 2009. Dette skyldes økte oppdrag for dem. Fiskeveterinær økte sine fakturerte gebyrer med kr 1,5 mill. for samme tidsrom. Økte restanser skyldes i all hovedsak overnevnte forhold. Side 25 av 49
Sak 53/10 ÅRSMELDINGER - RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Saksbehandler: Britt Hågensen Arkivsaksnr.: 08/1809 Saksnr.: Utvalg 24/10 Hovedutvalg for helse- og sosial 53/10 Formannskapet / Kommunestyret Arkiv: 033 &14 Møtedato 12.04.2010 12.05.2010 Innstilling: Årsmeldinga fra rådet for funksjonshemmede for 2009 tas til etterretning. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den 12.04.2010: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den 12.04.2010: Årsmeldinga fra rådet for funksjonshemmede for 2009 tas til etterretning. Vedlegg: Rådet for funksjonshemmede årsmelding 2009. Bakgrunn: Det å ha et eget råd for funksjonshemmede har tidligere vært en frivillig sak for kommunene. Alta kommune har hatt rådet i flere valgperioder, og årsmeldingene har vært forelagt kommunestyret. I lov om råd eller annen representasjonsordning i kommuner og fylkeskommuner for mennesker med nedsatt funksjonsevne m.m. av 17.06.05 fastsetter at kommunene med virkning fra 01.01.06 skal ha et råd eller annen representasjonsordning for mennesker med nedsatt Side 26 av 49
Sak 53/10 funksjonsevne. Kommunene skal sørge for at de administrative funksjonene ivaretas, og det skal årlig legges frem ei melding for kommunestyret. I loven er det også gitt anledning for kommunene å opprette et felles råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og eldre (tilsvarende endring er gjort i eldrerådsloven). Vurdering: De vises til vedlegget. Side 27 av 49
Sak 54/10 ÅRSMELDING 2009 - ALTA ELDRERÅD Saksbehandler: Britt Hågensen Arkivsaksnr.: 08/1811 Saksnr.: Utvalg 25/10 Hovedutvalg for helse- og sosial 54/10 Formannskapet / Kommunestyret Arkiv: 033 &14 Møtedato 12.04.2010 12.05.2010 Innstilling: Årsmelding fra Alta eldreråd for 2009 tas til etterretning. Hovedutvalg for helse- og sosials behandling den 12.04.2010: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for helse- og sosials vedtak den 12.04.2010: Årsmelding fra Alta eldreråd for 2009 tas til etterretning. Vedlegg: Alta eldreråd årsmelding 2009 Bakgrunn: Kommunene er i hht. lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd av 08.11.91 pliktig til å ha et eldreråd og skaffe høvelig sekretariatshjelp. Eldrerådet er et rådgivende organ som skal ha saker som gjelder levekåra for eldre til behandling, og kan dessuten selv ta opp saker som vedkommer eldre. Eldrerådet skal hvert år utarbeide ei melding om virksomheten sin som skal legges frem for kommunestyret. Side 28 av 49
Sak 54/10 Vurdering: Det vises til vedlegget. Side 29 av 49
Sak 55/10 PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSE - PROSJEKT, SLUTTRAPPORT Saksbehandler: Kristin Tørum Arkivsaksnr.: 08/1555 Saksnr.: Utvalg 32/10 Hovedutvalg for helse- og sosial 23/10 Hovedutvalg for barn og unge 33/10 Hovedutvalg for drift og miljø 29/10 Hovedutvalg for kultur og næring 55/10 Formannskapet / Kommunestyret Arkiv: G10 Møtedato 10.05.2010 10.05.2010 11.05.2010 11.05.2010 12.05.2010 Innstilling: Kommunestyret tar sluttrapport i prosjektet Partnerskap for folkehelse i Finnmark, 2007-2009, datert 12.04.10 til orientering. Vedlegg: Sluttrapport i prosjektet Partnerskap for folkehelse i Finnmark, 2007-2009, datert 12.04.10 Bakgrunn: Alta kommune har i perioden 2007-2009 deltatt i det tre- årige prosjektet Partnerskap for folkehelse i Finnmark. Finnmark fylkeskommune som initiativtaker satte følgende krav for at en kommune skal være partnerskapskommune og få tilskudd: a) Vedtak i kommunestyret om deltakelse i Partnerskap for folkehelse b) Folkehelsesatsing integreres i kommuneplaner og andre relevante planverk c) Opprette en styringsgruppe eller arbeidsgruppe for det lokale folkehelsearbeidet i prosjektperioden d) Lokale partnerskap inngås med frivillige organisasjoner og offentlige etater e) Ivareta 20-50 % folkehelsekoordinatorfunksjon f) Utarbeidelse av handlingsplan innen ett år g) Kommunen deltar på felles kompetansehevingstiltak initiert av Partnerskap for folkehelseprosjektet i Finnmark h) Gjennomføre minst to tiltak fra hvert innsatsområde i prosjektperioden 1. Fysisk aktivitet og friluftsliv 2. røyk- og rusforebygging 3. matkultur Side 30 av 49
Sak 55/10 4. kultur 5. fysisk planlegging som helsefremmende tiltak i) FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming skal legges til grunn i all planlegging. I sluttrapporten gis det en beskrivelse av hva som er utført i Alta kommune. I tillegg gis det informasjon om: Er målene i kommunens folkehelseplan nådd Økonomi Erfaringer, oppsummering- konklusjon Muligheter for videreføring etter 2009 Økonomiske konsekvenser: Alta kommune har fått ett årlig tilskudd på kr.150.000,- i prosjektperioden fra Finnmark Fylkeskommune. Alta kommune har årlig hatt ansvar for å fordele kr. 50.000 kr til frivillige lag og foreninger, pengene skal gå til fysisk aktivitet og er også et tilskudd fra Finnmark Fylkeskommune I regi av prosjektet Kampanje arbeidsliv- Alta kommune som røykfri arbeidsplass, har Alta kommune mottatt kr. 275.000 kroner fra Helsedirektoratet. Disse pengene er øremerket aktuelt prosjekt, og inngår i innsatsområde røyk og rus. Det vises for øvrig til kap 5 i sluttrapporten. Vurdering: Alta kommunes deltakelse i folkehelseprosjektet i perioden 2007-2009 har bidratt til å sette ett større fokus på folkehelsearbeid i kommunen. Tiltakene som er satt i gang har vært vellykkede. Folkehelsearbeid er viktig i alle sektorer i kommunen, men det er også viktig arbeid for andre myndigheter samt i regi av frivillige organisasjoner. For å få til ett felles løft for folkehelsen i en kommune vil det være viktig at det finnes en strategi for folkehelsearbeid. I tillegg må alle i kommunen gjøres kjent med hva folkehelsearbeid er, og hva ett slikt arbeid betyr for befolkningen i en kommune. Det foreligger nå ett forslag til strategi for hvordan Alta kommune skal jobbe videre med folkehelse i lokalsamfunnet. Side 31 av 49
Sak 56/10 STRATEGI FOR VIDERE ARBEID MED FOLKEHELSE I ALTA KOMMUNE Saksbehandler: Kristin Tørum Arkivsaksnr.: 10/652 Saksnr.: Utvalg 33/10 Hovedutvalg for helse- og sosial 56/10 Formannskapet / Kommunestyret Arkiv: G10 Møtedato 10.05.2010 12.05.2010 Innstilling: Kommunestyret vedtar strategi for videre arbeid med folkehelse i Alta kommune datert 23.04.10. Følgende gjennomføres: 1. Alta kommune skal jobbe helhetlig, systematisk og strategisk for å bedre folkehelsen i lokalsamfunnet. 2. Alta kommune inngår ny partnerskapsavtale med Finnmark fylkeskommune. Tiltak rettet mot levevaner prioriteres. Alta kommune vektlegger de områdene som er prioritert fra Finnmark fylkeskommune: a. Fysisk aktivitet og friluftsliv b. Kost og ernæring c. Tobakksforebygging Alta kommune står for øvrig fritt til å velge andre innsatsområder. 3. Det søkes om stimuleringsmidler fra Finnmark fylkeskommune 4. Det innarbeides en 100 % stilling som folkehelsekoordinator fra januar 2011 som organisatorisk plasseres i helse- og sosialsektoren. 5. Folkehelsearbeidet finansieres av samhandlingsreform midler som kommer i statsbudsjettet for 2011. 6. Fra 2011 inngår folkehelsearbeidet i den daglige driften i Alta kommune 7. Folkehelsearbeidet og tiltak skal fra 2011 ha fokus i rådmannens virksomhetsplan og de sektorvise virksomhetsplanene. 8. Prosjektgruppen viderefører folkehelsearbeidet som prosjekt ut 2010. Gruppen skal suppleres med en representant fra drift- og utbyggingssektoren og ytterligere en representant fra helse- og sosialsektoren. 9. Rådmannens ledermøte skal være et overordnet beslutningsorgan for folkehelsearbeidet. 10. Alta kommune nedsetter en egen arbeidsgruppe som gis ansvar for å komme med forslag til hvordan aktiv på dagtid/frisklivssentral kan gjennomføres i Alta kommune. Vedlegg: 1. Strategi for videre arbeid med folkehelse i Alta kommune datert 23.04.10 2. Brev fra Finnmark fylkeskommune av 07.04.10: lovpålagt folkehelsearbeid i kommune og fylkeskommune- partnerskap og tilskuddsordninger Andre saksdok.: (ikke vedlagt) Side 32 av 49
Sak 56/10 Sluttrapport i prosjektet Partnerskap for folkehelse i Finnmark, 2007-2009, datert 12.04.10 Bakgrunn: Rådmannens ledermøte bestemte i møte den 17.12.09 at det skal ferdigstilles ett forprosjekt for videre arbeid med folkehelse i Alta kommune innen utgangen av mars 2010. En prosjektgruppe har utarbeidet ett forslag til strategi for videre arbeid med folkehelse i Alta kommune. Prosjektgruppen har bestått av følgende deltakere: Kristin Tørum, helsekonsulent, Helse- og sosialsektoren Aase Kristin Abrahamsen, rådgiver, Kultur- og landbrukssektoren Tone Dervo, rådgiver, Barn- og ungesektoren Ulla Sennesvik, kommuneplanlegger, ASU Runar Terje Pedersen Foslund, leder Alta Frivillig sentral, Helse- og sosialsektoren Magni Breivik, rådgiver, Barn- og ungesektoren Linda Pedersen, personalrådgiver, Rådmannens stab Strategien ble presentert i rådmannens ledermøte den 15.04.10. I ledermøtet ble det lagt noen føringer for det videre folkehelsearbeidet, og bedt om at det utarbeides et saksfremlegg til Hovedutvalg, Formannskapet og Kommunestyret i mai 2010. Økonomiske konsekvenser: 1. Opprettelse av en ny 100 % stilling som folkehelsekoordinator i Alta kommune. 2. Partnerskap med Finnmark fylkeskommune Folkehelsearbeidet finansieres av samhandlingsreform midler som kommer i statsbudsjettet for 2011. I 2010 fikk alle kommuner 50 kroner per innbygger til å styrke det forebyggende helsearbeidet. For Alta sin del utgjorde dette ca 900 000 kroner over ramme. Tilskuddet er delvis brukt til finansiering av prosjektstilling for Altamodellen. Finnmark fylkeskommune har stimuleringsmidler i folkehelsearbeidet. Midlene vil bli fordelt på nye og eksisterende folkehelsekommuner etter inngåelse av samarbeidsavtale. For å få tilskudd til å opprette frisklivssentraler må det søkes om dette. Stimuleringsmidler: Side 33 av 49
Sak 56/10 1. Kr. 800.000,- til et bredt anlagt folkehelsearbeid i kommunene. Fylkeskommunen vil kunne bidra med delfinansiering av lokale og interkommunale utviklingstiltak. Det kreves en lokal egenandel på minst 50 prosent. Tilskuddet gis som aktivitetsmidler og kan ikke brukes til drift. Fylkeskommunen vil og bruke av disse midlene til nettverkssamling, kurs og kompetanseheving rettet mot kommuner og partnerskap. 2. Fylkeskommunen har også til tildeling kr. 500.000,- som er øremerket tilskudd til tiltak for økt fysisk aktivitet og friluftsliv i regi av lokale partnerskap med frivillige organisasjoner. Inngåelse av partnerskap utløser midler til slike tiltak. 3. Kr. 800.000 til tiltak innenfor Aktiv på dagtid/frisklivssentraler som skal inneholde tiltak innen overnevnte levevaner. Vurdering: Det foreligger en rekke overordnede føringer for arbeid med folkehelse i kommunene. Både kommunehelsetjenesteloven og plan- og bygningsloven omtaler folkehelse. I tillegg legger både Helsedirektoratets rundskriv IS- 1/2010, Fylkesmannen i Finnmark og Finnmark fylkekommune føringer for hvordan kommunene lokalt skal jobbe med folkehelse. Folkehelsearbeid i en kommune skal omfatte hele samfunnet. Man skal iverksette tiltak som når store deler av befolkningen. Dokumentet Strategi for videre arbeid med folkehelse i Alta kommune skal bidra til a) at Alta kommune jobber helhetlig, strategisk og systematisk for å bedre folkehelsen i lokalsamfunnet b) at folkehelsesatsingen i Alta kommune synliggjøres som fokusområde i kommuneplanens handlingsdel for 2011-2014 c) at man innen 2011 sikrer at folkehelse forankres i kommunale virksomhetsplaner d) at innbyggerne i Alta tar valg som fremmer gode levevaner for egen helse. Side 34 av 49
Sak 57/10 IKT-SAMARBEID I VEST-FINNMARK Saksbehandler: Målfrid Kristoffersen Arkivsaksnr.: 10/1787 Saksnr.: Utvalg 57/10 Formannskapet / Kommunestyret Arkiv: 064 &10 Møtedato 12.05.2010 Innstilling: Alta kommunestyre tar sak 03/10 IKT samarbeid fra møte i Vest-Finnmark Regionråd 8. april 2010 til orientering. Vedlegg: * Vedtak og saksfremlegg fra Vest-Finnmark Regionråd av 8. april 2010 * Evaluering av forprosjektrapport av 30.04.10, fra Microsoft Norge AS Andre saksdok.: * Søknad om prosjektmidler til fornying, til fylkesmannen Bakgrunn: Innbyggernes og næringslivets behov står i sentrum for utviklingen av den digitale kommune/fylkeskommune. Mer enn 8 av 10 nordmenn har tilgang til Internett. Bredbåndsdekningen nærmer seg 100 prosent. Praktisk talt alle har tilgang til mobiltelefon. Vi kommuniserer via e-post og chattekanaler, leser nyheter på nettet, bestiller flyreiser, håndterer banktjenester elektronisk og søker i stadig større grad informasjon og tjenester fra det offentlige på Internett. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien framstår samtidig som et av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling i offentlig sektor. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til å frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Den teknologiske utviklingen går raskt. Nye teknologiske løsninger utvikles kontinuerlig, kapasiteten øker, og det skjer en sammensmelting av tele- og datatjenester. Nye kommunikasjonsformer tas i bruk gjennom tjenester som Facebook og MySpace, særlig av de yngre. Informasjonsmengden som er tilgjengelig elektronisk, øker stadig, og søkemulighetene på Internett bedres. Samtidig stilles personvernet og kravene til sikker informasjonsbehandling overfor stadig større utfordringer. Side 35 av 49
Sak 57/10 Offentlig IKT-politikk og IKT-planer må ses i sammenheng. Samarbeid mellom staten og kommunesektoren er viktig for å få etablert helhetlige elektroniske tjenester. St.meld. nr. 17 (2006 2007) Et informasjonssamfunn for alle er et viktig grunnlag for samhandling. KS samarbeider med ulike departementer og statlige virksomheter, bl.a. Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Det nye Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) vil bli en viktig samarbeidsaktør. Samarbeidet med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet er forsterket, bl.a. i sammenheng med ny Samspill-plan. Andre viktige samarbeidsaktører er Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statens kartverk, Brønnøysundregistrene og Datatilsynet. Folketallet synker i de fleste medlemskommunene i VFR. Bare Hammerfest og Alta har befolkningsvekst og bidrar til at regionen som helhet har vekst i folketallet. Folketallet i de andre medlemskommunene er på rundt 1000 innbyggere (Nordkapp på 3100) og har et underkritisk innbyggerantall. Dvs at kommunene har og vil få store utfordringer for å levere tjenester til befolkningen og tjenester med en kvalitet som er nødvendig. IKT - samarbeid mellom kommunene i Vest - Finnmark regionråd. Regionrådet engasjerte i 2008 Bedriftskompetanse Vinn AS til å gjøre et forprosjekt om Samarbeid om tjenester i kommunene i Vest-Finnmark. Prosjektet ble igangsatt nettopp for å se om kommunene kan levere tjenester til befolkningen på en bedre og mer effektiv måte. Rapporten ble lagt fram i oktober 2008 der det bla ble foreslått at det igangsettes konkrete samarbeidsprosjekt innenfor IKT. Behovet for å se på felles løsninger for IKT er blitt forsterket i etterkant og flere kommuner har tatt opp spørsmålet om samarbeid. I tillegg forsterkes behovet for å finne samarbeidsløsninger innefor IKT gjennom Samhandlingsreformen og de utfordringer som ligger i ekommune 2012. Utklipp fra møteprotokoll fra møte i Vest-Finnmark Regionråd 8. april 2010: * Sak 03/10 IKT - samarbeid I møte 30. september og 1. oktober 2009 i sak 26/09; Samarbeid om IT-tjenester mellom kommunene, vedtok VFR å nedsette en arbeidsgruppe for å utrede IKT-samarbeid mellom kommunene i regionen. Arbeidsgruppa består av IT-lederne i Hammerfest og Alta, rådmannen i Måsøy og daglig leder i VFR. Saken ble fremmet for å få avklart en videre framdrift i utredningen. Heri få en avklaring mht deltakelse og forankring fra den enkelte kommune. Side 36 av 49
Sak 57/10 I denne omgang dreier det kun om tilslutning til et forprosjekt der det søkes om skjønnsmidler fra fylkesmannen og at kommunene bruker egne personalressurser til et forprosjekt. Beslutning om en skal gå videre med en eventuell organisering, tas det beslutning til på et senere tidspunkt. Regionrådet fattet følgende vedtak: Vedtak 1. VFR slutter seg til arbeidsgruppens konklusjoner der en anbefaler at det etableres et regionalt IKT-samarbeid som åpner for å utvikle tjenestesamarbeid på ulike områder til beste for innbyggerne i hele regionen. VFR ber derfor medlemskommunene orientere sine respektive kommunestyrer innen 23. Juni 2010 mht de ulike sider ved kommunens deltakelse i et framtidig IKTsamarbeid. 2. Da det i dag er store forskjeller innen bruk av informasjonsteknologien i og mellom kommunene i regionen, må prosjektet deles inn i 2 delprosjekter: a) I løpet av 2010 skal IKT samarbeidet sikre at deltakerkommunene får tilgang på stabile, sikre og kostnadseffektive IKT løsninger i sin daglige drift. b) I del 2 av prosjektet, må rådmenn og ordførere tilføres kompetanse, slik at IKT kan brukes som ett felles strategisk virkemiddel for organisasjonsutvikling og økt innbyggerdialog via elektroniske medier, i samsvar med regjeringens målsetning om digitalt førstevalg. 3. VFR etablerer et forprosjekt i henhold til beskrivelse vedlagt til saksfremlegget samt vedlagte kopi av søknad til fylkesmannen. 4. Forprosjektet som er kostnadsberegnet til kr. 1.500.000 søkes finansiert med skjønnsmidler fra fylkesmannen og bruk av egne ressurser i medlemskommunene. Enstemmig vedtatt. Høring/merknader: VFR har i sitt vedtak bedt medlemskommunene orientere sine respektive kommunestyrer innen 23. Juni. Side 37 av 49