Norsk og internasjonal økonomi Litt bedre, litt mindre usikkert Av Ole Berrefjord, TOPPLEDERSKAP Berrefjord & Thomassen AS Januar 2014 Sett under ett vurderes utsiktene for verdensøkonomien ved årsskiftet som noe lysere enn hva ekspertene trodde for et halvt år siden. For 2014 ventes en vekst på rundt 3,5 prosent, mot 2,9 prosent i 2013. Men det er fortsatt uro å spore blant de toneangivende observatørene om hva som kan ligge i kortene framover. Varsellampene er på ingen måte slått av. Bedringene vi så tegn til i USA fortsatte utover høsten. Det meldes om sterkere utvikling innen boligmarkedet, i sysselsettingen og i den innenlandske etterspørselen. Mange ser sentralbankens vedtak 18.12.13 om å trappe ned på de omfattende obligasjonskjøpene som en bekreftelse på at økonomien har fått fastere grunn under føttene. Også for Europa tyder tegn på at bunnen kan være i ferd med å bli passert. Samlet sett ligger det an til nullvekst i 2013 og positiv vekst neste år på 0,6 prosent. Situasjonen for mange av landene er fortsatt sårbar, men det er håp om at forbedringer i konkurranseevnen og sterkere tillit til reformarbeidet rettet mot bank og finans kan styrke vekstevnen. Arbeidsløsheten vil imidlertid være historisk høy lenge ennå. I eurosonen ligger den på 12 prosent. I Japan merket de raskt effektene av den svært ekspansive finanspolitikken og pengepolitikken. Kursen på japanske yen falt kraftig. Det drev opp eksporten og satte fart i den økonomiske veksten. Utover i 2013 roet det seg litt ned igjen, og i tredje kvartal ble veksten lavere enn forventet. Nøkkelspørsmålet framover er om Japan klarer å gjennomføre hardt tiltrengte økonomiske reformer. Usikkerheten som for kort tid siden knyttet seg til om Kina ville klare å nå vekstmålet på 7,5 prosent i 2013, gjelder ikke lenger. Investeringsaktiviteten er fortsatt høy, og handelsoverskuddet steg litt mot slutten av året. Myndighetene har foreløpig valgt ikke å lansere noe offisielt vekstmål for 2014, men det antas en vekst på omtrent samme nivå som i 2013. I de øvrige BRIKS landene Brasil, Russland, India og Sør-Afrika er bildet gjennomgående preget av svakere eller moderat vekst.
Toneangivende økonomier - fra krisehåndtering til reformfase? Etter hvert som vi har erfart utviklingen i kjølvannet av finanskrisen tyder mer og mer på at globaliseringen er over i en neste fase. Tenker vi oss 1990-årene etter Berlinmurens fall som en første akselerasjonsfase; tiåret som fulgte etter at Kina i 1999 med full tyngde kom inn på de globale markedene som en andre fase; og fasen vi kan være på vei ut av som en krisereaksjon fase i kjølvannet av finanskrisen i 2008; kan vi nå se konturene av en neste, og fjerde fase. Spørsmålet er hva den vil bringe, og hvilket navn den etter hvert vil kunne få. Vi vet antakelig noe. For det første at den globale veksttakten har funnet et lavere leie. Både de modne og de fremvoksende økonomiene er inne i en svakere vekstbane. For det andre at de strukturelle reformbehovene nå blir tydeligere og lar seg konkretisere i større grad. For det tredje at det er under utvikling stadig sterkere inntektsforskjeller og dermed spenninger i mange av de tunge nasjonaløkonomiene som USA, Kina og i Europa. Den siste av disse faktorene kan bli den viktigste. Mens aksje- og pengebørsene igjen melder om all time high, melder situasjonen og utsiktene i arbeidsmarkedet, og spesielt for de unge, om long time low. Rikdommene florerer i de øverste økonomiske lagene, mens elendigheten biter seg fast i de nederste. Klemt mellom disse to lagene, nærmest som en salami som skvises i sandwichen, finner vi de politiske myndighetene. Krisene vi har sett i økonomien har tæret på tilliten til politikerne. Kalamitetene i den amerikanske kongressen, usikkerheten om styringsevnen i EU-systemet, trøblete parlamentariske situasjoner i mange av de kriserammede landene og fremveksten av nasjonal sjåvinisme reflekterer utviklingstrekkene i økonomien. Om vi legger godsiden til kan hendelser sent sist høst tyde på at noe konstruktivt kan være på gang. I november bekreftet den nye toppledelsen i ettpartistaten Kina et reformistisk veikart for hele perioden fram mot 2020; et veikart tuftet på hva vi i vesten vil betrakte som en typisk markedsbasert og blandingsøkonomisk modell. I desember kom eurolandene enda et stykke på vei i sitt institusjonelle reformarbeid inn mot banknæringen, samtidig som demokratene og republikanerne kom fram til et kompromiss i Kongressen som hindret nok et politisk skadeverk i den amerikanske økonomien. Norge kompetansestrategi i makro Nordmenn oppfatter seg som borgere i verdens rikeste land, og med rette. Målt som inntekt per innbygger befinner Norge seg i gruppen av Top six, sammen med landene Monaco, Liechtenstein, Luxembourg, Qatar og Bermuda. I sannhet en tankevekkende kollegagruppe. I løpet av det siste året har det norske Pensjonsfond Utland klatret til topps og er nå verdens største pensjonsfond. I valgkampen ble det snakket mye om todelingen i norsk økonomi, og om hvordan kostnadsutviklingen i oljevirksomheten drar opp kostnadene i andre deler av samfunnet. Dette ble av noen også satt i samband med spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen. Begge spørsmålene er sentrale og peker videre til to temaer som blir flagget høyt av den nye regjeringen; kompetanseløft og gjennomføringskraft. Fellesutfordringen i dette sakskomplekset er spørsmålet om samfunnets mestrings- og endringsevne. Skal det norske samfunnet kunne møte morgendagens behov, oppgaver og
markeder, må det evne å se tilstrekkelig langt fram, og tenke og handle tilstrekkelig kreativt om hva som kan skje, dersom det skal mestre å tilrettelegge i tide for det som skal komme. Med andre ord; det vi kan tenke å leve av etter oljen må vi på mange områder måtte investere i samtidig med oljen. Og da er det strategiske svaret enkelt å finne: Det må investeres i tide på å styrke kompetansen i befolkningen og i produksjonslivet. Hvor viktig dette er, følger av figuren nedenfor som viser tre varianter basert på Statistisk Sentralbyrås velkjente beskrivelse av den norske nasjonalformuen. NASJONALFORMUENS sammensetning viser grunnstrukturen, der humankapitalen utgjør over åtti prosent. Det er kunnskapene, ferdighetene, holdningene, kreativiteten og dermed mestringsevne og produktivitet dette dreier seg om. Det er her gjennomføringskraften kommer inn, og det er her Norge har et klart fortrinn og kan komme til å gjøre et historisk feiltrinn. SCENARIO 1 illustrerer hvordan Norge ved å satse klokt, treffsikkert og slagkraftig i tide kan bruke av sine finansielle muskler til å sikre seg et robust kompetansesamfunn i morgen. Strekker Norge seg og løfter sin kompetansestyrke med 10 prosent, øker det nasjonalformuen tilsvarende verdien av finanskapitalen. SCENARIO 2 illustrerer feiltrinnet. Tror vi som samfunn at vi kan vente med å handle til etter oljen, eller tror vi at vi ikke behøver strekke oss i samme grad som våre mindre heldige naboland og handelspartnere, vil vi kunne oppleve å svekke humankapitalens framtidige konkurransekraft og inntektsevne tilsvarende verdien av finanskapitalen. Det er hva gjennomføringskraften antakelig dreier seg om når de politiske prioriteringene skal gjøres sentralt og ute i kommunene i årene som kommer. Tenker vi som verdens rikeste land og lener norske velgere og politikere seg for mye på vårt finansielle fortrinn, kan vi risikere å få det nullet ut i møte med morgendagens konkurrenter, konkurransekrefter og kompetansekrav.
FØLG MED - NORSK ØKONOMI Siden forrige konjunkturbarometer, august 2013 hva skjer? Oljeprisen (Brent) utviklet seg som forventet utover høsten, i et rimelig stabilt leie godt i overkant av 100 dollar fatet. De fleste tegn tyder på at dette blir situasjonen også innover i 2014. Med økt oljeproduksjon i USA, Libya, Irak og Iran vil oljeprisen tendere ned. Økt veksttakt og mindre usikkerhet i verdensøkonomien vil tendere opp. Mange observatører viser til signalene fra OPECs møte tidlig i desember, og til Saudi Arabias produksjonsregulerende rolle, når de betrakter 100 dollar fatet som et prisgulv. Renten. Norges Banks Hovedstyre vedtok i sitt møte 5.12.13 å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent, og uttalte at den bør ligge der til neste rapport legges fram i slutten av mars 2014. I løpet av 2013 var det, som følge av at bankene økte utlånsmarginene sine, en svak økning til godt over fire prosent i utlånsrenten ut til husholdningene. Kronekursen. Den norske kronen har svekket seg i løpet av 2013, og samlet sett dreier det seg om en ikke ubetydelig forbedring for den konkurranseutsatte industrien. På den annen side fører det til at prisen på importerte varer og tjenester tenderer opp. Verdien på norske kroner oppfattes nå som lav, men stemningsskiftet, svakere veksttakt i norsk økonomi og uendret norsk styringsrente kan fortsatt legge en demper på kronekursen. Bedriftenes forventninger. Innenlands for bygg, anlegg og varehandel meldes det om svakere forventninger. Innenfor oljesektoren er forventningene i ferd med å moderere seg, mens det meldes om noe bedre ordretilgang for industrien. NHOs ferskeste undersøkelser og tilbakemeldingene fra Norges Banks regionale nettverk rett før jul konkluderer med at den norske veksten er i ferd med å bremse opp. Husholdningene i Norge. I løpet av de siste 10-12 årene har lønnskostnadene i Norge økt med 58,8 prosent relativt til konkurrentene. Dette har gitt grunnlag for solid vekst i den personlige økonomien. Mange har ikke minst via operasjoner i boligmarkedet vært i stand til å øke både sparing/investeringer, gjeldsopptak og forbruk. Kredittveksten er fortsatt høyere enn inntektsveksten, og 11 prosent av husholdningene har nå en bruttogjeld på fem ganger disponibel inntekt. Fra 2009 til 2012 steg da også forbruket med nær 10 prosent, samtidig som forbruket i form av varer og tjenester kjøpt i utlandet økte med nærmere førti prosent. So far, so good. Men tegn tyder på at situasjonen kan være i ferd med å roe seg. Lønnsveksten i 2014 ventes å ligge en smule lavere enn for 2013, på rundt 3 prosent. Boligprisene. Oppbremsingen som avtegner seg i norsk økonomi synes nå å influere på stemningsbildet i boligmarkedet. Ekspertene har de siste månedene nesten uten unntak justert ned sine boligprisprognoser, og usikkerheten knytter seg til hvor raskt prisene faller, og hvor langt ned de vil falle. Varsellampen er satt på. Blir nedjusteringen for kraftig eller tiden med svakere prisutsikter trekker ut, vil det lett utløse en dominoeffekt i norsk økonomi, slik Norge tidligere har opplevd og slik vi nylig har sett i andre land.
Arbeidsledigheten har økt svakt gjennom hele høsten. Det er nå rundt 90 000 som er helt ledige eller deltar på arbeidsmarkedstiltak. Dette utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Økningen siste året har vært på snaut 8000. Det er grunn til å anta at ledigheten innen bygg, anlegg og varehandel vil fortsette å øke svakt i månedene framover. Innvandring. Nettoinnvandringen til Norge var i 3.kvartal sist høst på 12 500 personer; det laveste på tre år. Også dette reflekterer oppbremsingen. I tredje kvartal utvandret 10 300 personer, det største tredjekvartalstall noensinne. INTERNASJONAL ØKONOMI Det økonomiske utviklingsbildet i USA. Situasjonen i amerikansk økonomi så litt lysere ut ved inngangen til sist høst, og den ser enda lysere ut nå etter at Sentralbanken rett før jul vendte tommelen opp og annonserte nedtrapping av den ekspansive pengepolitikken, og det samtidig ble inngått et budsjettkompromiss i Kongressen. Sysselsettingen er på vei opp, eksporten øker og det er vekst i boliginvesteringene. Den økonomiske veksten anslås i 2013 til 1,7 prosent; i 2014 til 2,5 prosent. Situasjonen Europa. Samlet sett sliter landene i eurosonen fortsatt med å komme seg ut av resesjonen de har opplevd de to siste årene. Også for 2013 ventes det nullvekst, mens anslaget for 2014 ligger svakt på plussiden, 0,6 prosent. Følgelig er det lite bedring i sysselsettingen, arbeidsledigheten er tragisk, og tross harde kutt i offentlige utgifter i mange av landene, vokser fortsatt statsgjelden. De akutte situasjonene rundt euroen er roet ned, men den fortsatt store usikkerheten om soliditeten i banknæringen svekker finansieringsmulighetene og dermed investeringsevnen i næringslivet. For Storbritannia, utenfor eurosonen, har veksten tatt seg opp utover høsten, godt hjulpet av stimuleringstiltak rettet mot boligmarkedet. Våre to naboland, Sverige og Danmark, sliter kraftig med en økonomi nærmest i stagnasjon. Veksten for de fremvoksende økonomiene. Kina ser ut til å klare vekstmålet for 2013 som var satt til 7,5 prosent, og vekst over forventning mot slutten av året tyder på at denne veksttakten vil vare ved også i 2014. Russland er inne i en resesjon. Brasil opplever fortsatt store svingninger i veksten, samtidig som de har et inflasjonsproblem. For India ligger veksten på snaut fire prosent, i Sør-Afrika på 2 prosent.
KILDER - Adecco, November 2013 - The Conference Board, Global Economic Outlook 2014, November 2013 - IMF, Christine Lagarde, Outlook for Europe: Boosting Growth and Employment, 10.12.2013 - IMF World Economic Outlook (WEO), October 2013 - NAV, Arbeidskraftundersøkelse, 29.11.2013 - NHO, Kvartalsrapport/økonomibarometer fra NHO-bedrifter, 29.11.2013 - Nordea Markets, 4.12.2013 - Norges Bank, Regionalt nettverk 4-2013 - Norges Bank, Hovedstyrets beslutning 4.12.2013 - Reuters, artikler, amerikansk økonomi og politikk i desember, 2013 - SSB, Arbeidskraftundersøkinga, Publisert 23.12.2013 - SSB, Folkemengd og kvartalsvise befolkningsendringar, 21.11.2013 - SSB, Økonomiske analyser, 5/2013 - WTO, Ninth WTO Ministerial Conference, 6.12.2013