Saksbehandler: Linn Kvinge Vår dato: 30.11.2012 Deres dato: 14.11.2012 Vår referanse: 2012/3166 Deres referanse: Lundeneset ved styrets Lundeneset VGS AS leder 5582 ØLENSVÅG TILSYNSRAPPORT ELEVENES RETTSSIKKERHET STYRETS ANSVAR Lundeneset VGS AS Org. nr. 888 982 302 1. Innledning.......... 3 Postadresse: Postboks 9359 Grønland, 0135 OSLO Besøksadresser: Schweigaards gate 15 B, Oslo Britveien 4, Molde Parkgata 36, Hamar Telefon: +47 23 30 12 00 Telefaks: +47 23 30 12 99 E- post: post@utdanningsdirektoratet.no Internett: www.utdanningsdirektoratet.no Org.nr.: NO 970 018 131 MVA Bankgiro: 7694 05 10879 IBAN: NO8876940510879 BIC/SWIFT DNBANOKK
Side 2 av 23 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes rettssikkerhet styrets ansvar............ 3 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system... 4 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet...... 4 1.4 Om tilsynsrapporten......... 5 2 Kort om Lundeneset VGS......... 6 3 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver... 7 3.1 Rettslige krav......... 7 3.2 Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger............ 7 4 Forsvarlig system......... 9 4.1 Rettslige krav......... 9 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger.......... 10 5 Krav om godkjent skoleanlegg...... 12 5.1 Rettslige krav......... 12 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og v urderinger.......... 12 6 Inntaksreglement......... 13 6.1 Rettslige krav......... 13 6.2 Utdann ingsdirektoratets observasjoner og vurderinger.......... 14 7 Ordensreglement......... 18 7.1 Rettslige krav......... 18 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger.......... 19 8 Utdanningsdirektoratets reaksjoner...... 21 8.1 Pålegg om retting......... 21 8.2 Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erklæring om at lovbruddene er rettet...... 22 8.3 Klageadgang......... 22
Side 3 av 23 1. Innledning Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med skoler godkjent etter lov om private skolar med rett til statstilskott (privatskoleloven) av 4. juli 2003 nr. 84, jf. 7-2 første ledd. 1 Det rettslige grunnlaget for tilsynet er privatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene i den enkelte skoles godkjenning i forbindelse med tillatt øvre elevtall og utdanningsprogram. Rettslige plikter etter annen lovgivin g og regelverk kontrolleres i den grad privatskoleloven, forskriftene til denne eller skolens godkjenning henviser til det. Dersom det under tilsynet avdekkes forhold i strid med de rettslige kravene som stilles til skolen, kan Utdanningsdirektoratet reag ere på dette i henhold til privatskolelovens reaksjonsbestemmelse 7-2a. Mulige reaksjoner etter denne bestemmelsen er pålegg om retting, tilbakeholdelse av statstilskudd, tilbakekreving av statstilskudd og tilbaketrekking av skolens godkjenning. Utdanni ngsdirektoratets tilsyn med private skoler er offentlig myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. Tilsynet skal være preget av åpenhet, likebehandling, etterprøvbarhet og effektivitet. I denne rapporten presenteres Utd anningsdirektoratets vurderinger og konklusjoner i forbindelse med det tilsynet som er ført med Lundeneset VGS AS, heretter omtalt som skolen eller Lundeneset VGS, i perioden fra og med 22.05.2012 til og med dags dato. 1.1 Tema for tilsynet: Elevenes retts sikkerhet styrets ansvar Privatskoleloven åpner for at private aktører kan gi barn og unge tilbud om grunnopplæring som et alternativ til det ordinære offentlige opplæringstilbudet. Forutsetningen for å være innehaver av godkjenningen og for å motta statstilskudd er at skolen driv es i samsvar med de krav som er fastsatt i privatskoleloven eller i medhold av loven i forskrifter eller individuelle godkjenninger gitt av Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet kontrollerer at de private skolene som mottar statstilskudd, drive s i samsvar med de krav som er fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. De private skolene skal, når de treffer beslutninger i medhold av privatskoleloven, følge de krav til saksbehandling som følger av lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 (forvaltningsloven) og god forvaltningsskikk. Disse kravene dreier seg blant annet om elevenes rettssikkerhet, herunder krav til forutsigbarhet, mulighet for innflytelse på beslutningen, krav til likebehandling og etterprøvbarhet I det te tilsynet legges det vekt på kjerneområdet i rettssikkerhetsbegrepet; når styret, eller den som styret har delegert fullmakt til, skal treffe beslutninger som direkte eller indirekte berører elevene. Når slike beslutninger skal tas, stiller blant annet privatskoleloven og forvaltningsloven krav til innholdet i beslutningen og utformingen av den. Elevene eller søkerne til skolen skal kunne forutberegne sin rettsstilling. Dette innebærer at beslutningsgrunnlaget, som for eksempel inntaksreglement, ordensre glement og 1 I loven er tilsynsmyndighet gitt til Kunnskapsdepartementet. Departementet har delegert denne myndigheten til Utdanningsdirektoratet.
Side 4 av 23 styrevedtak som har direkte betydning for elevens rettsstilling, skal være klart og tilgjengelig. Det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at de som får en beslutning om rettigheter og plikter rettet mot seg, skal gis en anledning til å uttale seg om forholdet før endelig avgjørelse tas. Dette synliggjøres i privatskoleloven blant annet gjennom elevenes og foreldrenes generelle møte - og uttalerett i styremøtene. Ved mer inngripende beslutninger, som for eksempel enkeltvedtak etter forval tningsloven, utvides disse rettighetene. I disse tilfellene skal elevene gis et forhåndsvarsel før avgjørelse tas og gjennom dette kunne utøve sin rett til å si sin mening (kontradiksjon). I enkeltvedtakstilfellene skal eleven opplyses om sin klagerett og dette skal gjøres skriftlig i vedtaket. Kjernen i likebehandlingsprinsippet er at like tilfeller skal behandles likt. Beslutninger skal derfor ikke være tilfeldig eller vilkårlig begrunnet, og det kan ikke legges utslagsgivende vekt på utenforliggende eller usaklige hensyn. Styrets beslutninger skal være etterprøvbare. Dette innebærer ikke bare et krav til skriftlighet, men også et krav om at det skal fremgå av beslutningen hva som legges til grunn og hvilke vurderinger den baserer seg på. Forhold som ikke nevnes i denne rapporten har ikke blitt vurdert av Utdanningsdirektoratet. 1.2 Særlig om kravet til forsvarlig system En vesentlig forutsetning for å kunne yte elevene et godt opplærings - og tjenestetilbud i samsvar med privatskolelovens krav, er at skolen har etablert og drives ved aktiv bruk av et forsvarlig system. Et forsvarlig system består av et sett med internkontrollrutiner som skal sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås, er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet, tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er således en nødvendig forutsetning for privat skolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Utdanningsdirektoratet har på denne bakgrunn gjort kravet om forsvarlig system til gjenstand for kontroll i dette tilsynet. I dette tilsynet har vi kun vurdert de deler av systemet som knytter seg til temaet for dette tilsynet, altså inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. Utdanningsdirektoratet har i dette tilsynet ikke kontrollert andre deler av skolens system eller systemet som helhet. Styret må være oppmerksom på at det kan være mangler ved skolens etterlevelse av kravet til forsvarlig system utover eventuelle pålegg som gis i dette tilsynet. Styret er ansvarlig for at det blir etablert og implementert et forsvarlig system som sikrer et terlevelsen av kravene fastsatt i eller i medhold av privatskoleloven. 1.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Lundeneset VGS ble åpnet gjennom brev 22.05.2012. Skolen ble i brevet pålagt å legge fram ulik type dokumentasjon for Utdanningsdirektorat et. En foreløpig tilsy nsrapport ble sendt styret 30.10.2012. I den presenterte Utdanningsdirektoratet sine foreløpige vurderinger og konklusjoner. Styret kunne kommentere på innholdet i den foreløpige rapporten. Utdanningsdirektoratet mottok
Side 5 av 23 14.11.2012 utt alelse fra Lundeneset VGS. Innholdet i skolens uttalelse er omtalt i det kapitlet som omhandler de forhold uttalelsen gjelder. I de tilfeller Utdanningsdirektoratet konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt betegnes dette som lovbrudd. Lovbrudd følges opp av pålegg om retting eller andre reaksjoner etter privatskoleloven 7-2a. - Med lovbrudd menes forhold som er i strid med krav som følger av privatskoleloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne og krav som stilles i godkjenningen. - Med pålegg menes rettslig bindende krav til skolen om å foreta visse endringer for å rette opp lovbruddene. I egenskap av å være øverste organ etter privatskoleloven er det skolens styre som er adressat for eventuelle pålegg som gis i tilsynet. 1.4 Om tilsynsrappor ten Tilsynsrapporten som nå oversendes skolen er utformet blant annet på bakgrunn av opplysninger som framkommer i: - innsendt dokumentasjon fra styret/skolen (se oversikt i vedlegg 1) - data fra Brønnøysundregistrene - informasjon på skolens nettsted www.lvs. no Tilsynsrapporten har status som enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd. Enkeltvedtak kan påklages i henhold til forvaltningslovens regler for dette, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Se mer om klageadgang og regler for dette i kapittel 8.3 nedenfor.
Side 6 av 23 2 Kort om Lundeneset VGS Lundeneset VGS er lokalisert i Vindafjord kommune i Rogaland fylke. Skolen er godkjent etter privatskoleloven 2-1 andre ledd bokstav a på grunnlaget religiøst. I henhold til Utdanningsdirektoratets vedtak av 31.1 0.2011 er skolen per i dag godkjent for inntil 288 elever. Per 01.10.2012 hadde skolen til sammen 183 elever, fordelt på VG1, VG2 og VG3. Foruten kontroll av skolens årsregnskap har ikke Utdanningsdirektoratet tidligere ført tilsyn med skolen.
Side 7 av 23 3 Styret sammensetning, ansvar og oppgaver 3.1 Rettslige krav Det følger av privatskoleloven 5-1 at de private skolene skal ha et styre som er det øverste ansvarlige organ. Styret har, som det primære pliktsubjektet, ansvar for å drive skolen i samsvar med pri vatskoleloven, forskrifter gitt med hjemmel i denne og forutsetningene for godkjenningen. Kravene til styrets sammensetning, saksbehandling og oppgaver er fastsatt i 5-1 og 5-2. Styret skal oppnevnes i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er stiftet i henhold til. Privatskoleloven 5-1 andre ledd gir en rekke representanter møte - og uttalerett på styremøtene. Disse er: a) En representant for vertskommunen/fylkeskommune (grunnskole/videregående skole) b) En representant for elevrådet c) En representant for foreldrerådet d) En representant for undervisningspersonalet e) En representant for andre tilsatte ved skolen f) Daglig leder Formålet med 5-1 andre ledd er å sikre interessegruppene en uavhengig innflytelse på styrets avgjørelser. Dette gjelder selv om det enkelte styremedlem tilhører en eller flere av interessegruppene etter 5-1 andre ledd. Begrunnelsen for dette er for det første at representantene for interessegruppene og styremedlemmene kan ha ulike interesser i enkeltsaker. For det andre har representantene for interessegruppene kun en møte - og uttalerett, mens styremedlemmene er underlagt et styreansvar. Bestemmelsen om møte - og uttalerett for andre enn styrets medlemmer stiller krav til styrets prosedyrer for møteinnkalling. For å sikre en betryggende saksbehandling skal styret sende innkalling til representantene for de ulike interessegruppene nevnt ovenfor. Det følg er videre av møte - og uttaleretten at representantene som nevnt i privatskoleloven 5-1 har rett til å få sine uttalelser protokollført. Privatskoleloven 5-2 fastsetter hvilke oppgave som ligger til styret, herunder hvilke oppgaver som styret ikke kan delegere. Av oppgavene som styret ikke kan delegere er blant annet fastsettelse av inntaks - og ordensreglement. 3.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Utdanningsdirektoratet har mottatt kopi av vedtektene for Lundeneset VGS og opplysninger om hvem sitter i skolestyret. Det fremgår av skolens vedtekter at styret skal bestå av fem til syv faste medlemmer. Skolen har oversendt referat fra generalforsamlinge ne som ble avholdt i 2010, 2011 og 2012. Navnene som fremgår av dokumentasjonen fra skolen samsvarer med registreringen i Enhetsregisteret. Utdanningsdirektoratet finner det dermed ikke dokumentert hva som er riktig styresammensetning, og at skolen sitt st yre er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter.
Side 8 av 23 Skolens studie - og administrasjonsleder skriver referat fra styremøtene. Møtereferatene viser tid og sted for møte, deltakere, saker og beslutninger. Det fremgår av innkallingene og referatene at det gis møte - og talerett for daglig leder og representanter for Rogaland fylkeskommune, elevrådet, undervisningspersonalet og andre ansatte ved skolen. Skolen har vedtatt delegeringsreglement 26.04. 06, oppdatert i sak 04/2012 den 07.03. 2012. Utdanningsdirektoratet finner ikke at det er delegert oppgaver som etter privatskoleloven 5-2 skal ligge til styret. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet finner at skolen sitt styr e er oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir drevet etter. Kravet i privatsko leloven 5-1 første ledd andre punktum anses dermed oppfylt. Utdanningsdirektoratet vurderer at det gis møte - og uttalerett for daglig leder og representanter for Rogaland fylkeskommune, elevrådet, undervisningsperso nalet og an dre ansatte ved skolen, jf. privatskoleloven 5-1 andre ledd. Det er ikke delegert oppgaver som etter privatskoleloven 5-2 skal ligge til styret.
Side 9 av 23 4 Forsvarlig system 4.1 Rettslige krav Etter privatskoleloven 5-2 tredje ledd er styret ansvarlig for å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylt. Systemet er forsvarlig når det er eigna til å avdekkje eventuelle forhold som er i strid med lov og fors krift, og som sikrar at det blir sett i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 2 I det videre omtales dette som internkontrollsystem. Internkontrollsystemets formål er sikre at skoledriften til enhver tid er i samsvar med gjeldende regelverk, og dermed at kvaliteten som oppnås er tilfredsstillende. Omfanget av lovpålagte krav som regulerer privatskolenes virksomhet tilsier at regelverket ikke lar seg etterleve uten et velfungerende system for internkontroll. Internkontrollsystemet er en nødvendig forutsetning for privatskolens evne til å prestere, og et hjelpemiddel for å levere riktig kvalitet, på riktig måte, og til riktig tid. Internkontrollsystemet retter seg både mot skolens produksjon av tjenester og kontroll av lovligheten av de handling er som er foretatt. Systemet skal sikre prestasjon, kontroll og dokumentasjon av skolens drift, og at styret aktivt foretar grep for å sikre at regelverket etterleves i egen organisasjon. Internkontrollsystemet oppfyller lovens egnethetskrav gjennom ivar etakelse av følgende sentrale komponenter: Prestasjon 1) Forståelse. Styret skal kjenne til hvilke krav privatskoleloven og øvrig regelverk stiller til styrets virksomhet. Styret er ansvarlig for at det etableres en klarhet med hensyn til hvilke lovpålagte oppgaver som det påhviler skolen å utføre, hvordan disse oppgavene skal løses, og hvem i skolens organisasjon som skal utføre oppgavene. 2) Levering av resultat. Det skal iverksettes handlinger som er relevante for å kunne oppfylle de krav som stilles, jf. 1) ovenfor. Punktene 1) og 2) er fundamentet for internkontrollen og skolens arbeid med å sikre at skolens drift er i samsvar med lovp ålagte krav. Overvåking 3) Overvåking/kontroll. De handlinger som utføres skal overvåkes slik at eventuelle brudd fanges opp og korrigeres. Korreksjon 4) Eventuelle brudd skal korrigeres. Dokumentasjon 5) Av hensyn til etterprøvbarhet og systemets tilg jengelighet skal aktiviteten i nødvendig omfang skriftliggjøres. 2 Ot.prp.nr.55 (2003-2004), kommentarer til 5-2.
Side 10 av 23 Rapportering 6) Rapportering. Resultatene av overvåkingen og korrigeringen skal rapporteres til virksomhetens ledelse. Evaluering 7) Internkontrollsystemet skal jevnlig evalueres for å sik re at det i praksis fungerer på formålstjenlig vis. Revisjon 8) Dersom systemet viser seg å ikke fungere i praksis skal det revideres. Internkontrollsystemet skal av hensyn til kontinuitet, tilgjengelighet og etterprøvbarhet foreligge skriftlig. Det nærmere innholdet i systemet er rutiner for kartlegging, vurdering, korrigering, kommunikasjon og samhandling som skal realisere systemets formål. I denne sammenheng vil det være sentralt å kartlegge hvilken grad av kontroll som er nødvendig, og tilstrekke lig, for å oppnå et tilfredsstillende resultat. Et velfungerende og rasjonelt internkontrollsystem bør være lagt opp slik at det er høy kontrollfrekvens på områder med stor risiko for avvik eller hvor konsekvensene av avvik er alvorlige. På områder med lav risiko for avvik kan det legges opp til en noe lavere kontrollfrekvens. Risikovurderinger som foretas som grunnlag for innretningen av internkontrollen, skal være synlige og etterprøvbare. Skolen står fritt til å tilpasse systemet etter de lokalene forho ldene eller skolens særpreg, innenfor rammen av de krav som stilles til systemets egnethet og funksjonalitet. Dette tas hensyn til ved vurderingen av eventuelle avvik og pålegg under tilsynet. I dette tilsynet har Utdanningsdirektoratet kun kontrollert de deler av skolens internkontrollsystem som skal sikre etterlevelse av kravene i privatskoleloven vedrørende inntak, orden og godkjenning av skoleanlegg. 4.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Lundeneset VGS benytter kvalitetssikringss ystemet KFF-KSS produsert av Kristne Friskolers Forbund (KFF). Skolen har oversendt en beskrivelse av overordnede rutiner for bruk av KFF-KSS. Systemet omfatter rutiner for blant annet periodisk kontroll av relevante lovområder, rutiner for vurdering av risiko og rutiner for arbeidet med avviksmeldinger. Det følger av rutinene for bruk av KFF-KSS at skolestyret på sitt møte i august/sep tember hvert år, skal behandle som sak en rapport med oppsummering av kontrollarbeidet. Rapporten skal gi en beskrivelse av hvilke avvik og merknad er som ble funnet i kontrollen, hvilke tiltak som er iverksatt for å lukke avvikene, samt en plan for tiltak som ennå ikke er utført. Minst 3 måneder før skolestyret skal behandle den årl ige kontrollrapporten, senest i januar, utp eker rektor kontrollgruppen og hvem som er kontrollgruppens leder. Kontrollgruppens leder skal innkalle til kontrollarbeid (periodisk kontroll) og sørger for at rektor får kontrollgruppens rapport innen 20. juni. Skolen har ikke oversendt informasjon om hvem som sitter i kontrollgruppen som de overordnede rutinene for KFF-KSS henviser til. I delege ringsreglementet for Lundeneset VGS fremgår det heller ikke opplysninger om dette.
Side 11 av 23 Skolen opplyser at styret vanligvis har en årlig gjennomgang av systemet. Sys temet ble sist gjennomgått våren 2010. Påbegynt arbeid i kontrollkomi teen våren 2011 ble utsatt pga. sykemelding i kontrollgruppen, og skolen planlegger ny gjennomgang høsten 2012. Skolen skriver at rapport fra KFF-KSS våren 2010 ligger vedlagt, men Utdann ingsdirektoratet kan ikke se at dette er tilfelle. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at det ikke er gjennomført kontroll av skolens etterlevelse av regelverket knyttet til arbeidet med inntak av søkere og bruk av ordenstiltak. Skolen har ikke overse ndt skriftlige rutiner for behandling av søknader/klager om inntak og saker om bruk av reaksjoner ved brudd på ordensreglementet. Skrif tlige rutiner kan etter Utdanningsdirektoratet sitt syn bidra til å sikre rett behandl ing av enkeltsaker, og det gjør det lettere å kontrollere om skolens praksis er i samsvar med gjeldende regelverk. At det i dette tilsynet er avdekket brudd på regelverket i forbindelse med flere av de rettslige kravene som er tema for dette tilsynet, tyder på at det gjenstår en del arbeid før skolen har implementert et forsvarlig system som sikrer etterlevelse av regelverket på området. Oppsummering og konklusjon På bakgrunn av skolens redegjørelse og innsendt dokumentasjon legger Utdanningsdirektoratet til grunn at skolen har etablert og implementert deler av et forsvarlig system innenfor flere områder i privatskoleloven. Utdanningsdirektoratet finner det ikke dokumentert at skolen per i dag har et tilstrekkelig skriftliggjort, robust og helhetlig forsvarlig system ved skolen. Dokumentasjonen og de øvrige opplysningene i saken gjør det ikke mulig å konstatere at det foreligger et system som sikrer kontroll og dokumentasjon av skolens drift og kvalitative etterlevelse av lovverket knyttet til temaene i dette tilsynet. Kravet i privatskoleloven 5-2 tredje ledd anses dermed ikke oppfylt.
Side 12 av 23 5 Krav om godkjent skoleanlegg 5.1 Rettslige krav I privatskoleloven 2-4 første ledd er det fastslått at anlegget skolen driver sin virksomhet i må være godkjent av myndighetene. Godkjennin gsordningen har som formål å bidra til at skoleanlegget fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygger sykdom og skade. Godkjenningsmyndigheten er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Fylkesmannen godkjenner skoleanleg get under forutsetning av at nødvendige kommunale godkjenninger og tillatelser er framlagt, samt at Fylkesmannen ut fra pedagogiske betraktninger anser at det aktuelle anlegget er egnet for skolevirksomhet. 3 Godkjenningen skal gjelde det lokalet skolen ti l enhver tid benytter. Det betyr at skolen må søke om ny godkjenning når det blir foretatt endringer av eksisterende anlegg som har betydning for godkjenningen, når skolen flytter, kjøper/leier nye lokaler el. Begrepet skoleanlegg omfatter både undervi sningslokale, andre lokaler som blir brukt av 4 elevene og uteareal. Utstyr faller utenfor. 5.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Skolen har oversendt kopi av Fylkesmannen i Rogaland sine vedtak datert 04.08.2005 og 29.06.2006 om godkje nning av skoleanlegg. Konklusjon Lundeneset VGS har dokumentert at det foreligger vedtak om godkjenning av skolens anlegg. Kravet i privatskoleloven 2-4 første ledd er dermed oppfylt. 3 Ot. prp. nr. 37 (2006-2007), side 81 og 82. 4 Ot.prpr.nr. 37 (2006-2007), merknader til 2-4.
Side 13 av 23 6 Inntaksreglement 6.1 Rettslige krav Alle privatskoler skal ha et inntaksreglement fastsatt av styret Alle privatskoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et inntaksreglement, jf. 3-1. Inntaksreglementet skal være fastsatt av styret, jf. 5-2 andre ledd bokstav d), og tilfredsstille lovens krav til innhold og saksbehandling ved inntak. Formålet med inntaksreglement er å sikre åpenhet omkring kriteriene for inntak ved skolen og dermed gi de som søker forutsigbarhet i forbindelse med vilkårene for inntak og prosessen omkring inntaket. For å sikre dette skal inntak sreglementet være tilgjengelig på en måte som gjør det enkelt for søkeren og foreldre å gjøre seg kjent med det. Inntaksvilkårene skal være like som ved offentlige skoler Vilkårene for inntak av elever til private skoler skal være like som for offentlige skoler 5, men de private skolene skal ha hele landet som inntaksområde, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Alle som oppfyller inntaksvilkårene skal i utgangspunktet få plass, forutsatt at skolen ikke tar inn flere elever enn det som er fastsatt som øvre elevtall i skolens godkjenning. Inntaksreglementet skal altså ikke inneholde regler som begrenser hvem som kan søke om inntak, utover de kravene som også gjelder for offentlige skoler. Reglementet skal inneholde prioriteringskriterier i tilfelle oversøki ng Reglementet skal vise hvordan søkere blir prioritert i tilfeller med oversøking (når antallet søkere er større enn fastsatt elevtall), jf. 3-1 tredje ledd. I loven og forarbeidene er det påpekt at prioriteringskriteriene skal være saklige og objektive. Eksempler i forarbeidene på forhold som kan gi prioritet er geografisk nærhet til skolen, søkerens karakterer, søker med søsken ved skolen, søker som er medlem av den kirke eller det trossamfunn som har etablert skolen, utenlandsk søker med behov for pl ass ved en internasjonal skole eller dersom det er en spesialtilpasset skole kan elever med slike spesielle behov prioriteres. Skolen kan operere med søknadsfrist 6 Skolene kan operere med søknadsfrist. Fristen skal da være lik for alle søkere. Skolen må opplyse om eventuelle søknadsfrister og om hvorvidt det åpnes opp for fortløpende inntak etter et først til mølla -prinsipp, eller om vedtak om inntak først fattes etter søknadsfristen har gått ut. Det skal også opplyses om virkningen av for sent innkomne søknader. 5 Kravene om inntak til offentlige skoler er fastsatt i opplæringsloven 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. 6 Jf. Ot. prp. nr. 33 (2002-2003), kapittel 5 og merknader til 3-1 og Innst. O. nr. 80 (2002-2003).
Side 14 av 23 Informasjon som kreves av søker må være relevant Det er bare informasjon som er relevant for å vurdere om søker oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene som kan etterspørres i forbindelse med inntaket. Forarbeidene uttaler at det ikke må bes om informasjon som er egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som virker diskriminerende eller som ikke er saklig i forhold til inntaksvilkårene. I tilsyn med reglene om inntak er også skolen søknadsskjema ol. relevant å undersøke i ti llegg til selve inntaksreglementet. Kravet til likebehandling, forutberegnelighet og forbudet mot diskriminering gjelder alle relevante aktiviteter i forbindelse med inntak. Det skal derfor ikke stilles krav til søkeren i søknadsskjemaet eller andre steder som er i strid med eller ikke står i sammenheng med inntaksreglementet eller loven. Beslutninger om inntak eller avslag er enkeltvedtak Beslutning om inntak eller avslag er enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Forvaltningslovens saksbeha ndlingsregler for enkeltvedtak gjelder derfor i denne typen saker. 7 6.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Inntaksreglement vedtakelse og tilgjengelighet Lundeneset VGS har sendt inn protokoll fra styremøte avh oldt 02.02.2011 som viser at et beslutningsdyktig styre har vedtatt inntaksreglement for skolen. Inntaksreglementet ligger tilgjengelig på skolens nettsider. Utdannings direktoratet anser at dette ivaretar hensynet til forutberegnelighet for søkerne. Inntaksvilkår Det fremgår av inntaksreglementet til Lundeneset VGS at skolen har hele landet som inntaksområde, og at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i tilsvarende offentlige skoler. Søknadsfrist I inntaksreglementet står det at søknadsfristen for ordinær t opptak er 1. mars, eller likt med de fylkeskommunale fristene. Etter denne fr isten behandler skolen søknader fortløpende dersom det er ledige plasser. Søknadsfrist for in ntak på særskilt grunnlag er 1. februar. Utdanningsdirektora tet vurderer at det er tilstrekkelig klart regulert i inntaksreglementet hva søkerne har å forholde seg til når det gjelder søknadsfrister. Prioritering ved oversøking Inntaksreglementet angir hvilken prioritering som vil bli lagt til grunn dersom skolen har flere søkere enn det skolen har plasser/kapasitet til å ta inn. Utdanningsdirektoratet forstår inntaksreglementet slik at Lundeneset VGS prioriterer søkere til VG1 på bakgrunn av karakterer fra grunnskolen. I innt aksreglementet punkt 2d) er det gitt en beskrivelse av hvilken dokumentasjon som må levere s i forbindelse søknad. Når det gjelder søkere til VG1 fremkommer det at søkeren må dokumentere gjennomgått 10 -årig grunnskole eller tilsvarende. Videre står det at opptak kan skje på grunnlag av karakter er 7 Jf. Ot. prp. nr. 33 (2002-2003), kapittel 5.4 og Innst. O. nr. 80 (2002-2003).
Side 15 av 23 fra første halvår, men skolen tar forbehold om at karaktere ne ikke går vesentlig ned etter første halvår. Kopi av vitnemål skal ettersendes. Utdanningsdirektoratet anser at karakterer er et saklig, forutsigbart og etterprøvbart prioriteringsgrunnlag. Det må imidlertid fremkomme av inntaksreglementet punkt 3 om prioritering av søkere ved eventuell oversøking, at karakte rer er et prioriteringsgrunnlag ved inntak til VG1. Dette prioriteringsgrunnlaget må også rangeres i forhold til de andre prioriteringsgr unnlagene i inntaksreglementet. Skolens forbehold om at karakterene ikke går «vesentlig ned» etter første halvår, oppfyller ikke kravet om at prioritering skal skje ut fra objektive kriterier som er forutsigbare og etterprøvbar e for søkeren. Det må fremgå av inntaksreglementet hvilken reduksjon som skal til for at forbeholdet kommer til anvendelse. Ungdom med rett til videregående opplæring blir prioritert foran voksne søker e med rett til videregående opplæring. Utdanningsdirektoratet vurderer at dette er et saklig, forutsigbart og etterprøvbart prioriteringsgrunnlag. Ved inntak til VG2 og VG3 blir skolens egne elever som søker seg videre til påfølgende kurs/programområde, prioritert foran eksterne søkere derso m de oppfyller følgende vilkår: De har karakte ren 2 eller bedre i alle fag, og minimu m 35 poeng, de har ikke nedsatt karakter i orden/atferd i skole og de har ikke nedsatt kar akter i orden/atferd i internat (gjelder internatelever). Ved inntak til VG3 Påbygging og VG3 Medier og kommunikasjon er det i tillegg krav om søker må ha minimum 3,5 i snitt i fagene Norsk skriftlig, Norsk muntlig, Matematikk og Naturfag, for å bli prioritert. Utdanningsdirektoratet anser at det er saklig å prioritere skolens egne elever ved oversøking. Skolen kan også bruke elevenes karakterer som grunnlag for prioritering, dersom det ikke er tilstrekkelig antall plasser til at alle elevene kan fortsette ved skolen. Utdanningsdirektoratet vurderer at det ikke saklig å prioritere ut fra elevenes orden og atferd i internat. Selv om det er skolen som driver internatet er dette ikke forhold knyttet til selve skolegangen, og det kan derfor ikke brukes som prioriteringsgrunnlag ved inntak. Når det gjelder elever som går eller har gått på Lundeneset VGS fremgår det at elever som har gått bare VG2 blir prioritert foran elever som har gått bare VG1, ved inntak til VG3. Utdanningsdirektoratet vurderer at dette er en saklig og objektiv måte å foreta prioritering blant skolens egne elever, dersom det ikke er plasser til alle på VG3. Det fre mgår at søkere som har hatt skoleplass tidligere år, men som har trukket seg eller sluttet av spesielle grunner, blir prioritert til samme kurs ved neste års inntak. Slike søkere blir vurdert ut fra ny søknad innen søknadsfristen. Begrunnelse for avbruddet må vedlegges søknaden. Utdanningsdirektoratet anser at det kan være saklig å prioritere elever som av spesielle grunner har måttet avbryte tilsvarende kurs tidligere, for eksempel på grunn av sykdom, graviditet, militærtjeneste eller lignende. En regel om at elever som har trukket seg eller sluttet «av spesielle grunner» oppfyller imidlertid ikke kravet om at prioritering skal skje ut fra objektive kriterier som er forutsigbare og kan etterprøves. Det må fremgå av inntaksreglementet hvilke avbruddsgrunner som gir grunnlag for prioritering neste år. Inntaksreglementet til Lundeneset VGS bestemmer at skolen kan prioritere ett av kjønnene for å få en jevn fordeling mellom gutter og jenter i klassene. Dette gjelder dersom det er mindre enn 30 % av ett av kjønn ene i den klassen det blir tatt opp til. Utdanningsdirektoratet viser til at inntak som utgangspunkt gjøres opp i mot det antall elever skolen er godkjent for, uavhengig av hvor mange elever det blir på hvert enkelt trinn. Dersom det skal gjelde et tak for hvor mange elever som kan tas inn på det enkelte trinn, må dette være vedtatt av styret før inntak. Utdanningsdirektoratet legger til grunn at styret ved Lundeneset VGS har vedtatt en slik begrensning.
Side 16 av 23 Kjønn kan være et saklig prioriteringsgrunnlag. Men dersom kjønn skal være et prioriteringsgrunnlag, må skolen være konsekvent på dette ved inntak. Det kan med andre ord ikke være en regel om at kjønn «bør» eller «kan» prioriteres. Det må også gå frem av reglementet hva som er grensen for skjevfordeling, og hvordan dette prioriteringskriteriet står i forhold til de andre prioriteringskriteriene i inntaksreglementet. Utdanningsdirektoratet vurderer, i likhet med skolen, at en fordeling mellom kjønnene på 30/70 kan anses som en skjevfordeling. Skolen kan ikke bruke prioriteringsgrunnlaget for å oppnå en fordeling tilnærmet 50/50, da en kjønnsfordeling nær 50/50 ikke kan anses som en skjevfordeling som gir grunnlag for å prioritere flere av det ene kjønnet. Det må derfor presiseres at det bare er grunnlag for å prioritere det ene kjønnet fremfor det andre, så lenge det aktuelle trinnet ikke har oppnådd en 30/70 fordeling. Inntaksreglement må angi hvordan skolen skal velge mellom flere søkere av samme kjønn, og utvelgelsen må skje ut fra et objektivt grunnlag, som for eksempel karakterer eller loddtrekning. Utdanningsdirektoratet forstår skolens inntaksreglement slik at søkere til VG1 prioriteres ut fra karakterer fra grunnskolen, jf. inntaksreglementet punkt 2d). Dette innebærer at det bare er aktuelt å prio ritere på bakgrunn av kjønn, dersom det er flere søkere med samme karakterer og skolen må velge mellom disse. For at skolen skal kunne velge blant flere søkere med samme karakterer og kjønn, må det fastsettes et eget grunnlag for dette. Det fremgår av inn taksreglementet at skolen kan sette av inntil 8 % av elevplassene til søkere som ikke kan konkurrere om elevplass etter vanlige kriterier, og som trenger spesialundervisning eller som av helsemessige eller sosiale hensyn bør prioriteres. Det normale vil væ re inntil to i hver klasse. Utdanningsdirektoratet anser at skolen enten må sette av 8 % av elevplassene til elever som kommer inn under dette kriteriet, eller så må styret vedta hvor mange plasser som skal settes av før inntaket skal foretas. Dersom plas sene skal fordeles på de ulike trinnene må denne fordelingen også vedtas av styret på forhånd. Dette kan ikke avgjøres etter at skolen har påbegynt behandlingen av søknadene om skoleplass. Siden disse skoleplassene skal forbeholdes søkere med nærmere beste mte behov, må dette prioriteringsgrunnlaget stå først og ikke sist i prioriteringsrekkefølgen. En regel som omfatter elever som av «helsemessige eller sosiale hensyn» bør prioriteres, oppfyller ikke kravet om at prioritering skal skje ut fra objektive kri terier som er forutsigbare og kan etterprøves. Skolen kan velge å bruke tilsvarende kriterier som for inntak på særskilt prioritert utdanningsprogram etter opplæringsloven 6-2, eller skolen kan velge egne kriterier. Det må uansett fremgå av inntaksreglem entet hvilke helsemessige eller sosiale hensyn som gir grunnlag for prioritering. Det må fremgå av inntaksreglementet hvordan skolen skal velge hvilke søkere som skal gis prioritet, i tilfeller hvor det er flere søkere som oppfyller prioriteringskriteriet. Videre må det fremgå at søkere som oppfyller prioriteringskriteriet, men som ikke gis plass etter dette kriteriet, vil bli vurdert etter de generelle kriteriene på lik linje med resten av søkerne. Utdanningsdirektoratet har etter dette kommet til at inn taksreglementet til Lundeneset VGS ikke i tilstrekkelig grad viser hvordan søkerne skal prioriteres ved oversøking. Informasjon som kreves av søker i forbindelse med søknad I søknadsskjemaet etterspør skolen opplysninger om det søkes om internatplass, og hvilken type rom som eventuelt søkes. Dersom søker har sykdom, allergi, handikap eller spesialdiett som krever ekstra tilrettelegging av skole - eller internatoppholdet, må det søkes særskilt om slik tilrettelegging.
Side 17 av 23 Slike opplysninger kan ikke tillegges ve kt ved avgjørelser om inntak, og det er derfor ikke tillatt å be om slike opplysninger i et søknadsskjema. Utdanningsdirektoratet ser at det vil være behov for informasjon om disse forholdene dersom vedkommende får plass ved skolen. Siden dette er informas jon som kan være egnet til å sile søknadene ut i fra kriterier som ikke er saklige i forhold til inntaksvilkårene og prioriteringskriteriene, må slik informasjon innhentes etter at søker har fått tildelt skoleplass. Beslutninger om inntak eller avslag Vedtakene om inntak eller avslag på inntak opplyser om klagerett, klageinstans og den nærmere fremgangsmåten ved klage, det vil si at klagen skal leveres til skolen. Ved avslag på inntak er det i tillegg gitt en begrunnelse for avslaget. Vedtakene gir imidler tid ikke opplysning om klagefrist og dette er ikke i overensstemmelse med forvaltningslovens regler. Oppsummering og konklusjon Utdanningsdirektoratet vurderer at Lundeneset VGS har et inntaksreglement som er tilgjengelige for søkere og deres foresatte, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd. Det fremgår av inntaksreglementet at skolen har hele landet som inntaksområde, og at skolen er åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i tilsvarende offentlige skoler, jf. privatskoleloven 3-1 første ledd. Utdanningsdirektoratet finner at skolens inntaksreglement ikke i tilstrekkelig grad viser hvordan søkerne skal prioriteres ved oversøking. Utdanningsdirektoratet vurderer at dette ikke oppfyller kravet om at inntaksreglementet skal inneholde regler for pri oritering ut fra saklige og objektive kriterier. Skolens søknadsskjema etterspør opplysninger som ikke er nødvendige for å vurdere om eleven oppfyller inntaksvilkårene eller prioriteringskriteriene. Dette oppfyller ikke kravene i privatskoleloven 3-1 tre dje ledd. Utdanningsdirektoratet vurderer at det er tilstrekkelig klart regulert i inntaksreglementet hva søkerne har å forholde seg til når det gjelder søknadsfrister. Skolens vedtak om inntak gir ikke informasjon om klagefrist og er således ikke i sam svar med forvaltningslovens regler om enkeltvedtak. Privat skoleloven 3-1 sjette ledd er dermed ikke oppfylt.
Side 18 av 23 7 Ordensreglement 7.1 Rettslige krav Enhver privatskole skal ha et ordensreglement om elevenes rettigheter og plikter, jf. privatskoleloven 3-9 første ledd. Ordensreglementet skal på den ene siden søke å regulere hva som er (ønsket og) uønsket atferd hos elevene. På den andre siden kan skolen ikke bruke andre tiltak enn de som fremgår av ordensreglementet for å korrigere uønsket atferd. Bruk en av tiltak er utøvelse av offentlig myndighet og representerer et inngrep i elevenes selvbestemmelsesrett. Det er derfor viktig at elevene gjennom ordensreglementet får muligheten til å forutse egne rettigheter og plikter, beskyttes mot usaklig forskjell sbehandling og bruken av vilkårlig valgte tiltak i disiplinærsaker. I et rettssikkerhetsperspektiv skal myndighetsutøvelsen således skje i henhold til reglementet og etter de forvaltningsrettslige regler om enkeltvedtak når tiltaket krever denne beslutning sformen. Bestemmelsen i 3-9 om ordensreglementet stiller krav til reglementets innhold, saksbehandlingen i disiplinærsaker og skolens plikt til å formidle reglene til elever og foresatte. Privatskoleloven 3-9 forbyr fysisk refsing eller andre tilta k av krenkende karakter. Ordensreglementet skal heller ikke inneholde regler om betaling av skolepenger. Dette er et forhold som skal reguleres i kontrakten mellom skolen og den enkelte elev, og dette bør 8 derfor ikke blandes sammen med reglene for skolen s daglige virksomhet. Ordensreglementet skal angi hvilke tiltak eleven kan bli møtt med ved brudd på skolens regler. Angivelse av tiltak skal være uttømmende og skolen kan ikke benytte andre tiltak enn de som fremgår eksplisitt av reglementet. 9 Utdannin gsdirektoratet understreker derfor at skolen således ikke har adgang til å benytte andre tiltak enn de som er nevnt i ordensreglementet. Bortvising er den mest alvorlige og inngripende reaksjonen som kan brukes mot en elev, og innebærer at elevens rett til opplæring settes til side for en begrenset periode. Bortvising skal derfor stå i forhold til bruddet på ordensreglementet og være begr unnet ut i fra saklige hensyn. Ved bortvising skal det fattes enkeltvedtak. Når det gjelder nedsettelse av karakter i orden og oppførsel er dette som et utgangspunkt en individuell vurdering etter forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Nedsettelse av standpunktkarakter i orden - og oppførsel kan imidlertid hjemles som et tiltak i ordensreglementet. Utdanningsdirektoratet understreker at reaksjonen eller tiltaket skal stå i forhold til bruddet. 8 Se Privat - og friskolers kontraktsvilkår, utarbeidet av Forbrukerombudet (revidert juni 2004). 9 Jf. Ot.prp.nr.33 (2002-2003).
Side 19 av 23 Eleven skal gis anledning til å uttale seg muntlig for den som benytter refsingstiltaket. Regelen må praktiseres ulikt etter om det er snakk om mer alvorlige regelbrudd og refsingsvedtak i forbindelse med mindre alvorlige forhold. Følgelig kreves det ingen omstendelig prosedyre forut for en muntlig irettesett else fra læreren, men det er likevel en forutsetning at hovedprinsippet om elevens rett til å forklare seg er ivaretatt gjennom den 10 meningsutvekslingen som vanligvis finner sted før en muntlig irettesettelse. Definisjon av enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 bokstav b: et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer Bestemmelser om hvordan et enkeltvedtak skal finnes i forvaltningsloven i kapittel 3, 4, 5 og 6. Ordensreglementet skal inneholde regler om fremgangsmåten ved disiplinærsaker. Alle enkeltvedtak skal følge saksbehandlingsreglene som fremgår av forvaltningsloven, herunder varsel om vedtak, elevens rett til å uttale seg (kontradiksjon) og klagerett på det vedtak som fattes. Saker som gjelder bortvisning skal avgjøres av daglig leder ved skolen. Skolen skal gjøre ordensreglementet kjent for elevene og foresatte. I dette ligger at elever og foresatte må gis anledning til å gjøre seg kjent med reglemente ts innhold. De fleste skoler har i dag egne nettsider hvor blant annet ordensreglementet er publisert. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig for å oppfylle lovens minimumskrav at elever og foresatte henvises til disse nettsidene med oppfordring om å sette seg inn i reglementet. Skolen kan også selv gjennomgå reglementet sammen med elevene ved behov. Andre tilfredsstillende måter å publisere ordensreglementet er å sende en kopi til hver elevs hjem, eller at reglementet følger som vedlegg til kontrakte n mellom skolen og den enkelte elev/foresatte. 7.2 Utdanningsdirektoratets observasjoner og vurderinger Ordensreglement vedtakelse og tilgjengelighet Lundeneset VGS har sendt inn protokoll fra styremøte avh oldt 30.05.2012 som viser at et beslutningsdy ktig styre har vedt att ordensreglement for skolen. Ordensreglementet gjøres kjent for elever og foresatte gjennom «Elevhåndboka» som har blitt sendt hjem til elever / foresatte sommeren før skoles tart. Elevhåndboken ligger også tilgjengelig på skolens net tsider. Utdanningsdirektoratet vurderer at ordensreglementet er gjort tilstrekkelig kjent for elever og deres foresatte. Innhold Ordensreglementet inneholder regler for elevene sin atferd. Det fremgår hvilke reaksjoner som kan benyttes overfor elever som bryter reglene. Utdanningsdirektoratet anser at tiltakene står i forhold til bruddets karakter og alvorlighet. Videre inneholder ordensreglementene bestemmelser om fremgangsmåten ved bruk av tiltak overfor en elev. Det går frem av ordensreglementet at eleven skal gis anledn ing til å forklare seg, før det blir tatt en avgjørelse om refsing. 10 Ot.prp.nr. 33 (2002-2003).
Side 20 av 23 Avgjørelser om disiplinærtiltak Skolen opplyser at det ikke er fattet noen vedtak om bruk av disiplinæ rtiltak de to siste årene. Oppsummering og konklusjon Lundeneset VGS har et ordensreglement som er fastsatt av et beslutningsdyktig styre, og som er gjort kjent for elevene og foresatte, jf. privatskoleloven 3-9 første og andre ledd. Ordensreglementet inneholder regler for eleven e sin at ferd, hvilke reaksjoner som kan benyttes overfor elever som bryter reglene og bestemmelser om fremgangsmå ten ved bruk av tiltak overfor en elev. Det fremgår av ordensreglementet at eleven skal gis anledning til å forklare seg muntlig for den person en som skal ta avgjørelsen, før det blir tatt avgjø relse om refsing. Utdanningsdirektoratet vurderer at tiltakene i ordensreglementet stå r i forhold til bruddets karakter og alvorlighet. Kravene i privatskoleloven 3-9 anses dermed oppfylt.
Side 21 av 23 8 Utdanning sdirektoratets reaksjoner 8.1 Pålegg om retting På bakgrunn av det som fremgår av kapitlene 3 til og med 7 ovenfor vedtar Utdanningsdirektoratet følgende pålegg, jf. privatskoleloven 7-2a første ledd: Forsvarlig system 1. Styret ved Lundeneset VGS skal etablere og implementere et forsvarlig system knyttet til temaene for tilsynet, jf. privatskoleloven 5-2 annet ledd. Pålegget innebærer følgende: a. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-1 om inntak og inntaksreglement må etableres og implementeres. b. Rutiner som sikrer etterlevelsen av kravene i privatskoleloven 3-9 og 3-10 om ordensreglement og bortvisning må etableres og implementeres. Inntaksreglement 2. Styret ved Lundeneset VGS skal sørge for at prioritering av søkere ved oversø king gjøres ut fra saklige hensyn, jf. privatskoleloven 3-1 tredje ledd andre punktum. Pålegget innebærer følgende: a) Dersom karakterer skal være et prioriteringsgrunnlag ved inntak til VG1 må dette fremkomme av inntaksreglementet, og det må rangeres i forhold til de andre prioriteringskriteriene. b) Det må fremgå av skolens inntaksreglement hva som menes med at karakterene går «vesentlig ned» etter første halvår. c) Skolen kan ikke foreta prioritering av søkere ut fra elevenes orden og atferd i internatet. d) Det må fremgå av skolens inntaksreglement hva som menes med at en elev har trukket seg eller sluttet av «spesielle grunner». e) Skolen kan ikke ha en regel om at skolen «kan» prioritere ett av kjønnene for å få en jevn fordeling mellom gutter og jenter i klassene. f) Dersom kjønn skal være et prioriteringsgrunnlag må det fremgå av inntaksreglementet at det bare er grunnlag for å prioritere det ene kjønnet fremfor det andre, så lenge den aktuelle klassen ikke har oppnådd en 30/70 fordeling. g) Inntaksreg lement må angi hvordan skolen skal velge mellom flere søkere av samme kjønn dersom skolen skal ha kjønn som et prioriteringsgrunnlag. h) For at skolen skal kunne velge blant flere søkere med samme karakter og kjønn, må det fastsettes et eget grunnlag for dett e. i) Skolen kan ikke avgjøre hvor mange søkere som skal gis prioritet på bakgrunn av behov for spesialundervisning eller av helsemessige eller sosiale hensyn, etter at behandlingen av søknadene om skoleplass er påbegynt. j) Det må fremgå av inntaksreglementet hvilke «helsemessige eller sosiale» hensyn som gir grunnlag for prioritering. k) Plassene som er avsatt til søkere med behov for spesialundervisning eller av helsemessige eller sosiale hensyn, kan ikke være opplistet som siste prioriteringsgrunnlag i inntaksre glementet. l) Det må fremgå av inntaksreglementet hvordan skolen skal velge hvilke søkere som skal gis prioritet etter kriteriet om behov for spesialundervisning eller av helsemessige eller sosiale hensyn, i tilfeller hvor det er flere søkere som oppfyller pr ioriteringskriteriet.
Side 22 av 23 m) Det må fremgå av inntaksreglementet at søkere som oppfyller kriteriet om behov for spesialundervisning eller av helsemessige eller sosiale hensyn, men som ikke gis plass etter dette kriteriet, vil bli vurdert etter de generelle kriter iene på lik linje med resten av søkerne. n) Skolens søknadsskjema må endres slik at det ikke bes om informasjon som det ikke er tillatt å vektlegge ved inntak eller prioritering ved oversøking, herunder opplysninger om det søkes om internatplass, og hvilken t ype rom som eventuelt søkes, samt informasjon om sykdom, allergi, handikap eller spesialdiett som krever ekstra tilrettelegging av skole - eller internatoppholdet. 3. Styret ved Lundeneset VGS skal sørge for at avgjørelser om inntak gjø res i samsvar med forvaltningslovens regler om enkeltvedtak, jf. privatskoleloven 3-1 sjette ledd. Pålegget innebærer at skolens vedtak om inntak eller avslag på søknad om inntak må inneholde opplysninger om klagefrist. 8.2 Oppfølging av tilsynsresultatene krav om erk læring om at lovbruddene er rettet Tiltak for å rette lovbruddene skal iverksettes umiddelbart. For pålegg knyttet til inntaksreglement, skal styret ved Lundeneset VGS oversende kopi av det korrigerte reglementet. Når øvrige pålegg er oppfylt skal styret ved Lundeneset VGS bekrefte dette ved en skriftlig erklæring til Utdanningsdirektoratet. Frist for å sende inn av dokumentasjon og erklæring som nevnt her vil være 01.02.2013. Dersom senere tilsyn avdekker at ilagte pålegg ikke er rettet, vil Utdannings direktoratet kunne anvende reaksjoner etter den til enhver tid gjeldende reaksjonsbestemmelse. 8.3 Klageadgang Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 bokstav b, og kan påklages til Kunnskapsdepartementet. En eventuell klage skal sendes til Utdanningsdirektoratet innen tre uker etter at vedtaket er kommet fram til styret, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Om utforming av klage vises det til forvaltningsloven 32. Skolen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsl oven 18. Med hilsen Håvard Tvinnereim avdelingsdirektør Linn Kvinge rådgiver Vedlegg: Oversikt over innsendt dokumentasjon.
Side 23 av 23 Vedlegg - Oversikt over innsendt dokumentasjon Tilsendt dokumentasjon fra Lundeneset VGS som er lagt til grunn i tilsynsrapporten: Stiftelsesdokumenter Kopi av vedtekter Møteinnkallinger og tilhørende møteprotokoller Organisasjonskart Dokumenter som viser delegasjon av myndighet Styrets medlemmer, hvordan styret oppnevnes og styrets funksjonstid og dokumentasjon som viser at styret er valgt i samsvar med vedtektene Protokoll fra styremøte som viser vedtakelse av inntaks - og ordensreglement Oversikt over personer med møte - og talerett til styremøtene og dokumenter som viser hvordan disse oppnevnes Dokumentasjon på skolens forsvarlige system En redegjørelse for hvordan systemet har blitt implementert Vedtak fra Fylkesmannen angående godkjenning av skolen Inntaksreglement 3 vedtak om inntak til skolen 3 vedtak om avslag på søknad om inntak Søknadsskjema Redegjørelse for hvordan inntaksreglementene er gjort kjent Ordensreglement Redegjørelse for hvordan ordensreglementet er gjort kjent