NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Like dokumenter
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Hyperkolesterolemi/hyperlipidemi. Leif Erik Vinge, overlege, dr. med. Medisinsk avdeling, Diakonhjemmet sykehus

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

State of the art Norsk Indremedisinsk Forening - Høstmøtet Dyslipidemi nye europeiske retningslinjer sett i lys av NORRISK (SHDIR 2009)

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Kvinner og hjertesykdom

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom

Er kolesterol- og blodtrykkssenkende behandling det viktigste ved type 2 diabetes? Diabetesforum Siri Carlsen

Hjerneslag- Fokus på forebygging. Azhar Abbas Seksjonsoverlege hjerneslag SØK

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon

Hjerneslag og diabetes

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

Stabil angina pectoris

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Akutt koronarsyndrom NSTEMI og STEMI Logistikk og patofysiologi

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Hjerte og kar og diabetes type I. Lars Gullestad Diabetesforum Oslo 22/8-2013

NCS kvalitetsutvalget. Kvalitetsutvalget har innhentet uttalelse fra: Generelt. Hvem bør få tilbud om risikovurdering?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Primærforebygging av hjerte- og karsykdom. Emnekurs i kardiologi februar 2014 Rogaland legeforening Egil Vaage

Nye europeiske retningslinjer for forebygging av CVD. Parallellsesjon Praktisk hjerterehabiliteringsseminar v/overlege Dag Elle Rivrud

Stabil angina pectoris

Bedre behandling og arbeidsflyt

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

HJERTEREHABILITERING Sykehuset Østfold. Wenche Fongaard Hjerterehabilitering SØ, Fredrikstad

Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

Helseskader og dødelighet hos kvinner som røyker, relatert til hjerteinfarkt, lungekreft og kols

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Koronar angiografi, FFR og andre intrakoronare billedteknikker

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerte og smerte ikke alltid menn

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Arteriosklerose og nyretransplantasjon. Terminal nyresvikt

Folkehelseprofiler og Kommunehelsa statistikkbank. Jørgen Meisfjord og Nora Heyerdahl Nasjonalt folkehelseinstitutt Fornebu,

Forebygging av hjerteog karsykdom

Kvalitetsbasert finansiering. Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

KARKIRURGISK AVD. OVERLEGER 2009

Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

BLODTRYKKSMÅLING I ALLMENNPRAKSIS OG BRUK AV AMBULATORISK BLODTRYKK. Januarseminaret 2016 Bjørn Gjelsvik

Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Kriterier for aku9 hjerteinfarkt Nasjonal konsensus

Stiftelse for helsetjenesteforskning

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Samlet kardiovaskulær risiko som grunnlag for avgjørelse om å iverksette medikamentell primærforebygging

Åpning av Hjerte CT, :

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene

Myeloproliferativ Sykdommer. Hematologi kurs for Allmennmedisin Waleed Majeed Overlege,KBK,SUS

Kjennetegn ved brystsmertepasienter med og uten funn av obstruktiv koronarsykdom ved elektiv angiografi i nyere tid.

Forebygging av hjerteog karsykdom

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Cardiac Exercise Research Group

Dagligrøyking og av- og til røyking siste 45 år

Prehospital diagnostikk ved STEMI er vi gode nok? Bjørn Bendz Hjertemedisinsk avdeling OUS, Rikshospitalet

Tromsøundersøkelsen en gullgruve for medisinsk forskning

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

Cancer in Norway 2015

Trening som behandling

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

KOLS definisjon ATS/ERS

CT koronar angiografi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt Anders Tjellaug Bråten

En analyse av akutt og planlagt perkutan coronar intervensjon (PCI) i Norge og Helse Nord spesielt

Helseatlas for Nord-Norge

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Revidering av veiledning - røyk og kjemikaliedykkere

Modell for estimering av kardiovaskulær risiko i Norge286 90

INNLANDSKONGRESSEN FOR HELSEFORSKNING. Hva kan behandles kirurgisk Overlege, Dr. med. Sven Ross Mathisen Karkirurgisk seksjon, kir avd.

Trening som behandling

Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?

Retningslinjer for Primærforebygging av hjerteog karsykdommer anno 2014: Til hjelp eller forvirring?

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Transkript:

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

Prediksjon av 10 års risiko hos friske Estimerer multifaktoriell risiko for hjertekar hendelser til bruk ved vurdering av behov for primærprofylakse Hvorfor trenger vi et norsk skåringsverktøy? Og hvorfor trenger vi et nytt når vi har NORRISK? Er ikke et skåringsverktøy kun basert på tradisjonelle risikofaktorer utdatert nå med calcium skåring og andre nye målbare risikofaktorer?

Vanskelig å bedømme Hjertekarrisiko intuitivt da den er multifaktoriell Arch of Cardio Disease 2011 J Hypertens. 2004 22(1):51-7.

EHJ 2003 Overestimering i Europa m Framingham score

EHJ 2003 Overestimering i Europa m Framingham score AUC 0.74

Ga lavere risiko enn High risk, litt høyere Ved prematur enn hjertesykdom low risk hos 1. gradsslektninger: Basert på Ganges dødelighet resultat med 1999-2002 2 Risikoprofil 2000-2003 i Ved diabetes X 2 for menn X 4 for kvinner Evt bruk egen risk skår Finnmark, Hedmark, Oppland, Oslo, Tromsø Presisjon: AUC 0.74 Selmer TDNL 2008

Hvordan beregnes skåren? Først beregnes din relative risiko for hendelser Hver faktor justeres i forhold til gjennomsnittet i aldersgruppen. RR=βkol*(kol-kol befolkning )+ βsbt*(sbt-sbt befolkning )+ βrøyk*(røyk-røyk befolkning ) Denne relative risiko ganges så med den absolutte risiko i 5 års kjønnspesifikke aldersgrupper. Gir %-vis sannsynlighet for hendelse neste 10 år

Fallende hjerte-kardødelighet i Norge Menn og kvinner 1970-2016 aldersstandarisert per 100 000/år 2250 2000 1750 NORRISK NORRISK 2 NORRISK 3? 1500 1250 Menn total død 1000 750 Kvinner total død Mann Hjertekar død Kvinne hjertekar død 500 250 0

600 500 400 Tidstrend i insidens av hjerteinfarkt, Tromsøstudien 1994-2010 Total CHD 300 200 100 STEMI Non-STEMI 0 Out-of-hospital sudden death 1995 1998 2001 2004 2007 2010 Aldersstandardiserte rater 9 Mannsverk J Circ 2016

Fallende case fatality av hjerteinfarkt, Tromsøstudien 1994-2010 100 80 (percent) 60 40 20 0 1995 1998 2001 2004 2007 2010 Aldersstandardiserte rater 10 Mannsverk J Circ 2016

Fallende 1 års case fatality av hjerteinfarkt, Tromsøstudien 1994-2010 og hele Norge 100 80 (percent) 60 40 20 115 000 hjerteinfarkt 2001-2009 0 1995 1998 2001 2004 2007 2010 JIM 2014 Aldersstandardiserte rater 11 Mannsverk J Circ 2016

Case fatality betyr mest for fall i hjertekar dødelighet % endring per år (95% konfidensintervall): Mortalitet -7,3 (-8,9, -5,6) Insidens -3,0 (-4,0, -2,0) Case fatality -4,0 (-5,7, -2,2) Endringsbidrag til fallet i mortalitet av hjerteinfarkt Insidens 43% Case fatality 57% (livsstil, primærforebygging) (akuttbehandling, Trombolyse, PCI, ACB og profylakse) Dvs helsevesenets akutttilbud betyr nå mest for fall i dødelighet 12

Ny NORRISK 2 med hendelser og oppdatert hendelsesrate øker presisjon Gir ikke risiko for BT >160 Da BT > 160 bør behandles Aldersgradert terskel for intervensjon for å gi lik levealder fanger opp aldersspesifikk høy relativ risiko Kalkulator m HDL, slekt, BT behandling

NORRISK 2 fatal og nonfatale hendelser NORRISK død AUC 0.74 NORRISK 2 Hendelser AUC 0.79 menn AUC 0.84 kvinner Hendelser frem til 2009, dvs overestimerer

H v o r f o r i k k e h e l l e r b r u k e e t s c o r e m e d n y e r i s i k o m a r k ø r e r? MESA 3400 fulgt fra 2000-2011 Auc 0,70 0,75 med calcium score CVD Rate i USA 50-70 høyere da og nå healthdata.org Tromsøundersøkelsen m nye biomarkører Auc 0,76 0,79 netto reklassifisering 14% (ApoB/ApoA1, Lp(a), Kallekrein, MMP9, Trombospondin, CXCL10 (interferon gamma-induced protein)

K a n N O R R I S K 2 b e n y t t e s til a n n e t? Patel et al 2011 NEJM US angiografiregister 2004-2008 Andel elektive m angio pga mistenkt angina Signifikante stenoser hos 38% Snittalder 61 år totalt 400 000 hvor 52% var menn

Hvordan velge ut de som bør angiograferes etter testing? NEJM 2010;362:886-95

Hvordan velge ut de som bør angiograferes etter testing? NEJM 2010;362:886-95

Andel med signifikante stenoser ved elektiv angiografi i Norge 2016 NORIC

CT coronar angio ved 1. gangsutredning Ikke mer revaskularisering v CT i tillegg til AEKG, men mer statin og ASA Symptombasert Nice risikoscore 98% NPV Scot-heart NEJM 2018 August 25 th

K a n N O R R I S K 2 b e n y t t e s t i l a n n e t? Ct cor studie Sverige 25 000 tilfeldig utvalgte Vil screening av høyrisikoindivid gi gevinst 30-40% uten brystsmerter som symptom

Konklusjon NORRISK 2 pt det beste vi har Fanger opp risiko før symptomatisk sykdom Gir hos de fleste trygghet for å prøve livsstilsintervensjon pga generelt lav risiko Er til hjelp ved vurdering av atypiske symptom Særlig ved god yteevne Søk: «NORRISK 2 kalkulator» linker rett til helsedirektoratet.no

Takk for oppmerksomheten