Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten

Transkript

1 Forbruk og fordeling av ressurser i spesialisthelsetjenesten Spesialistutdanning Samfunnsmedisin Tromsø 30. august 2011 Lise Balteskard, SKDE, Helse Nord RHF

2 SKDE som analyseenhet ivaretar Sørge- for- ansvaret ved dokumentasjon og evaluering av tjeneste2lbudet, forbruk og geografisk fordeling Analysene skal gi grunnlag for prioritering, styring, planlegging og forbedring av klinisk praksis 2

3 SKDEs hoveddatakilde Kun soma2kk NPR; Norsk Pasient Register + All behandling i spesialist- helsetjenesten registreres Kombinert ak2vitetsregister og oppgjørskontor Personentydig NPR fra 2008 En pasient- ID kan følges over 2d og mellom ins2tusjoner 3

4 t Bor i Helse Sør- Øst RHF Døgn Bor i Helse Nord Norge RHF Bor i Helse Midt- Norge RHF Bor i Helse Vest RHF Bor i Helse Sør- Øst RHF Fra personentydig NPR Antall 774 opphold Unike 976 pasienter ; ca kontakter med diagnosen ca coli el rec2 (C 18-20) 0 Opphold 1,54 pr pas 1,51 1,57 1,53 1,54 1,51 1,52 1,51 1,51 1,50 1,54 1,51 Antall pas med: opphold % 73,7 % av % unike 73,3 pas % 71,8 73,5 % 72,5 73,5 % 73,0 % 73,2 % 73,9 % 74,6 % 73,7 % 73,3 % opphold Kun pasienter bak disse oppholdene opphold opphold opphold opphold opphold opphold opphold opphold opphold

5 Eksempler på analyser udørt av SKDE som beskriver forbruk Overordnet forbruk i regionale helseforetak Sykestueprosjektet i Finnmark Hjertekar- sykdommer; Prosedyrer Leddproteseregisteret; hoveproteser Eksempel på gråsonebehandling 5

6 Ulike måter å beskrive forbruk i de Regionale Helseforetakene

7 Forbruk av sykehusinnleggelser i RHFene, døgnopphold per 1000 innb, ustand rater 210 Antall døgnopphold per 1000 innb Bor i Helse Nord RHF Bor i Helse Midt- Norge RHF Bor i Helse Vest RHF Bor i Helse Sør- Øst RHF

8 Døgnbehandling i RHFene, Ulike rater og korreksjoner Døgnopphold pr innbyggere Ustand rater Stand rater Korr for overføring 145 Bor i Helse Nord RHF Bor i Helse Midt- Norge RHF Bor i Helse Vest RHF Bor i Helse Sør- Øst RHF 8

9 Forbruk målt i DRG- poeng korrigert for behov (Fra Samdata- rapporten) 300 DRG- poeng 2010, ukorrigert DRG- poeng 2010, behovsjustert Helse Sør- Øst Helse Vest Helse Midt- Norge Helse Nord 9

10 Forbruk av DRG- poeng 2010 ewer alder, hastegrad og DRG- type Befolkningen i Helse Nord. Antall per 1000 innbyggere Elektiv kirurgi Elektiv medisin Ø- hjelp kirurgi Ø- hjelp medisin år år år år 80 år og over 10

11 Poliklinikk Forbruk, Kontakter pr 1000 innbyggere, per RHF- boområde. Aldersstandardisert. Bor i Helse Nord Bor i Helse Sør- Øst Bor i Helse Midt Bor i Helse Vest 1500 Poliklinikk 1500 Poliklinikk inkludert private avtalespesialister

12 Sykestuer; Substitusjon eller supplement til sykehus? 12

13 Sykestuekommunene (16) i Finnmark 40 sykestuesenger

14 Målgruppe pasienter Tidlig 2lbakeførte pasienter fra sykehus KreVpasienter under ak2v behandling Geriatriske pasienter under utredning Rehabiliteringspasienter som et alterna2v 2l forlenget sykehusopphold Akuamedisinske innleggelser > 3 2mer, symptomavklaring

15 Hvem er sykestuepasienten? (2) Andel opphold etter hoveddiagnosekapittel ICD-10 (inndiagnose) og liggetidslengde. 2.tert tert 2009

16 Variasjon i forbruk av sykestue, opphold per 1000 innb 16

17 Forholdet mel opphold og antall sykestuesenger 17

18 Helsestatusindikatorer: Kommunegrupper i Helse Nord Sykestuekommuner Finnm Sykehuskommuner Øvrige kommuner Troms Øvrige kommuner Nordl KreVdødelighet (kvinner 0-74år) KreVdødelighet (menn 0-74år) Snia Helse Nord Bare grunnskole 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Andel aleneboere, 80 år og over Total dødelighet (menn 0-74 år) Hjerte- kardødelighet (kvinner 0-74 år) Total dødelighet (kvinner 0-74 år) Hjerte- kardødelighet (menn 0-74 år) Total dødelighet (begge kjønn, 80 år og over)

19 Ressursinnsats i primærhelsetjenesten i nord

20 Har bosaae i sykestuekommuner færre sykehusinnleggelser enn andre? Ujustert Justert KI nedre KI øvre Sykestuekommuner Sykehuskommuner Øvrige kommuner Troms Øvrige kommuner Nordl Antall døgnopphold på sykehus per 1000 innbygger, alder 80 år og over. Ujusterte rater og rater justert for dødelighet (alder 80 år og over), samt bosted i opptaksområde [l region- /sentralsykehus

21 Hjerte-Karsykdommer

22 Prosjekt i regi av Kunnskapssenteret 22

23 Hjerte- karsykdom rapportert som dødsårsak i 2009, per innb* Forekomst per innb, stand alder Helseregion Sørøst menn kvinner Helseregion Vest Helseregion Midt- Norge Helseregion Nord Helse Nord; menn 10 % og kvinner 17 % over landsgjennomsniwet i 2009 Norge 23 *

24 Diagnos[sk angiografi fordelt på RHF, per 1000 innb Antall prosedyrer per 1000 innb 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Helse Nord 31 % over landsgjennomsniwet i 2010 Bor i Helse Nord RHF Bor i Helse Midt- Norge RHF Bor i Helse Vest RHF Bor i Helse Sør- Øst RHF Norge

25 PCI fordelt på RHF per 1000 innb Antall prosedyrer per 1000 innb 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Helse Nord 27 % over landsgjennomsnittet i 2010 Bor i Helse Nord RHF Bor i Helse Midt- Norge RHF Bor i Helse Vest RHF Bor i Helse Sør- Øst RHF Norge

26 Coronar kirurgi fordelt på RHF, per 1000 innb Antall prosedyrer per 1000 innb 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, Helse Nord 85 % over landsgjennomsniwet i 2010 Bor i Helse Nord RHF Bor i Helse Midt- Norge RHF Bor i Helse Vest RHF Bor i Helse Sør- Øst RHF Norge 26

27 Hjerterytmebehandling (ablasjon) 0,35 fordelt på RHF, per 1000 innb Antall prosedyrer per 1000 innb 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0, Helse Vest 29 % over landsgjennomsniwet i 2010 Bor i Helse Nord RHF Bor i Helse Midt- Norge RHF Bor i Helse Vest RHF Bor i Helse Sør- Øst RHF Norge 27

28 Kliniske kvalitetsregistre 28

29 Primære totale hofteproteser , per innbygg. Just. for alder og kjønn Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:

30 Er det forskjell...i klinisk praksis mellom de opera2ve sykehusene i Helse Nord? 30

31 Klinisk praksis; deskrip2v analyse 1. Ved brudd i lårhals; nagles det eller seaes det inn primær protese? 2. Seaes primære proteser inn med eller uten sement? Hva er kunnskapsbasert praksis? Kliniske kvalitetsregistre og randomiserte studier må besvare hva som er best behandling og gir best helsegevinst? 31

32 Klinisk praksis ved lårhalsbrudd, 2008 Stor forskjell i klinisk praksis mellom Bodø og Tromsø 80 Nagling HoVeprotese

33 Fiksasjon ved primære hodeproteser ewer lokalsykehus i Helse Nord, sammenliknet med hele landet*, alle aldre, ,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % Annet/ukjent Hybrid teknikk Uten sement Med sement 0,0 % * Tall for hele landet er hentet fra Årsrapport 2010 fra Leddproteseregisteret

34 Fiksasjon ved primære hodeproteser ewer lokalsykehus i Helse Nord, 60 år, Hybrid teknikk Uten sement Med sement 20 0

35 Gråsonebehandling

36 Er det forskjell...i forbruksmønster mellom bo- områdene 2lhørende de 11 sykehusene i Helse Nord? 36

37 Skulderkirurgi behandlet innenfor Helse Nord og av andre, fordelt på bosaae i sykehusområdene i 2009, per 1000 innb. Bor i Hammerfest Bor i Mosjøen Bor i Vesterålen Bor i Narvik Bor i Sandnessjøen Helse Nord Bor i Bodø Bor i Lofoten Bor i Rana Bor i Kirkenes Bor i Harstad Bor i Tromsø Beh Totalt Helse Nord og andre Beh Helse Nord Bosaae i opptaksområdet 2l UNN Tromsø har et stort forbruk av denne type tjenester utenfor Helse Nord. Tromsø private sykehus og Ishavsklinikken 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Behandlinger per 1000 innb 37

38 Artroskopi av kneledd behandlet av Helse Nord og andre i 2009, opphold per 1000 innb i opptaksområdet 2l sykehusene. Bor i Hammerfest Bor i Mosjøen Bor i Narvik Bor i Rana Helse Nord Bor i Vesterålen Bor i Harstad Bor i Lofoten Bor i Kirkenes Bor i Tromsø Bor i Sandnessjøen Bor i Bodø Beh Totalt Helse Nord og andre Beh Helse Nord Det er lite forbruk av denne type tjeneste utenfor Helse Nord. 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 Behandlinger per 1000 innb 38

39 Spørsmål? 39