TELEMARK FYLKESKOMMUNE ARKEOLOGISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Gravaveien - Heistad GNR. 65, 66, 67, 69, BNR. 3, 8, 9, 13, 85, 116 Figur 1. Oversikt over planområdet. Gravemaskinen fyller igjen sjaktene. Tatt mot SØ.
RAPPORT FRA Arkeologisk REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gårdsnavn: Gårdsnummer: 65, 66, 67, 69 Bruksnummer: 3, 8, 9, 13, 85, 116 Tiltakshaver: Eiendomsforvaltningen v/anders Aamot i Porsgrunn kommune Adresse: Pb. 128, 3901 Porsgrunn Navn på sak: Gravaveien - Heistad Saksnummer: 13/2400 Registrering utført: 15. juli 2013 Ved: Katrine Dahl Rapport utført: 17. juli 2013 Ved: Katrine Dahl Tidsbruk Forarbeid Dagsverk Maskinell sjakting 1 Overflateregistrering Dagsverk Prøvestikking Dagsverk Metallsøk Dagsverk Etterarbeid 1 Dagsverk Totalt 2 Dagsverk Automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet: Fornminnetype Askeladden id. Andre kulturminner innenfor planområdet: Kullprøver ( 14 C) sendt til datering: Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med automatisk fredete kulturminner Merknader: Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 KULTURMINNER, LOVVERK OG DATERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 4 Terrenget... 9 Tidligere registrerte kulturminner... 12 STRATEGI OG METODE... 14 UNDERSØKELSEN... 17 Deltagere og tidsrom... 17 Innmåling... 17 KONKLUSJON... 17 Fotolister... 18-2 -
Bakgrunn og sammendrag I forbindelse med reguleringsarbeidet for et område ved Gravavegen på Heistad i Porsgrunn måtte det gjøres en arekologisk undersøkelse. Tiltakshaver er Eiendomsforvaltingen i Porsgrunn kommune. Hensikten med reguleringsarbeidet er å legge til rette for boligutvikling i området. Eksisterende bebyggelse skal reguleres til eksisterende bruk. Det ble gravd seks sjakter, men ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i tiltaksområdet. Kulturminner, lovverk og datering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Maritimt museums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner eldre enn 100 år. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert.fgh En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden (http://askeladden.ra.no), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Publikumsversjonen av Askeladden heter Kulturminnesok.no, og er tilgjengelig for alle. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter - 3 -
15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. Datering Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Figur 2 viser vanlige betegnelser på arkeologiske perioder, og varigheten av dem. Figur 2. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid. Området Planområdet ligger vest i Porsgrunn kommune. Porsgrunn grenser til Siljan og Skien i Nord, i øst mot Larvik i Vestfold og i vest mot Bamble (se figur 3-4). Gravaveien ligger på Heistad. Nærmeste tettbebyggelse er få meter fra planområdet i N, SV og V (fig. 5). I Ø ligger en bygning ca. 20 m unna, mens det i S ligger bebyggelse ca. 35 m unna. I det østre planområdet ligger to hus. Rundt planområdet går det veier, både bilvei og gang- og sykkelvei. Gravaveien deler planområdet i to. En liten vei i V går i dag bare halvveis ned mot veien. Tidligere har veien fortsatt helt ned til Gravaveien. I planområdet skulle det sjaktes i den vestre delen, mens det i den østre delen skulle gåes over for å se etter synlige kulturminner på overflaten (se fig. 6). - 4 -
Figur 3. Oversikt over planområdets beliggenhet i Telemark fylke. - 5 -
Figur 4. Oversikt over planområdets beliggenhet i Porsgrunn kommune. - 6 -
Figur 5. Oversikt over planområdets beliggenhet. - 7 -
Figur 6. Oversikt over hvilket område som det ble sjaktet i og hvilket som ble gått over og undersøkt på overflaten. - 8 -
Terrenget Terrenget i den delen av planområdet som skulle sjaktes er svakt skrånende fra NØ mot SV (fig. 1 og 7). I delen som ikke skulle sjaktes var terrenget flatt, bortsett fra en liten fjellknaus i NØ (fig. 8). Vegetasjonen er flere steder høy og tett (fig. 9-10). I plandelen som ble sjaktet er det løvtrær, busker og kratt som bringebærkratt, gress, tistler, brennesle og geitrams. I den østre delen var det noen løvtrær med innslag av gran og furu i NØ og i S og V. I tillegg var det kratt og høyt gress/ugress. Det er tidligere gjort moderne inngrep på området. Området har vært brukt som dyrka mark (poteter). Nå går det vei helt inntil plangrensen, og en del av veien går inn i planområdet. Det gjør også et fortøy i Ø. Vann- og kloakkledninger er lagt på tvers i det vestre området. Langs veikanten er det lagt ned fiberkabler. I tillegg fikk vi tips av en nabo om at det lagt ned rør der, men som ikke er lagt inn i kartet ved kabelpåvisningen. I V er det et lite område med grus som er brukt som parkeringsplass. I den østre delen står det to hus med garasje (fig. 11). Figur 7. Oversikt over vestre del av planområdet. Terrenget skråner svakt. Tatt mot ØSØ. - 9 -
Figur 8. Bildet av fjellknausen som ligger NØ i planområdet. Tatt mot SV. Figur 9. Eksempel på høy og tett vegetasjon i planområdet. Tatt mot NNV. - 10 -
Figur 10. Hus, fjellknausen, løvtrær og gress i østre del av planområdet. Tatt mot N. Figur 11. Hus nr. to i østre del av planområdet. Tatt mot SØ. - 11 -
Tidligere registrerte kulturminner Det er tidligere ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet, men i nærheten er det funnet fire kokegroper (fig. 12). Opplysningene nedenfor er hentet fra Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden: ID 127406 Bosetning-aktivitetsområde Beskrivelse: Lokalitet med fire kokegroper Datering: Jernalder. Kokegrop ID 127406-1 er datert til romertid, 1670 +/-40 BP, og kokegrop ID 127406-4 er datert til 1670+/-60 BP. Vernestatus: Automatisk fredet - 12 -
Figur 12. Oversikt over et tidligere registrert kokegropfelt i nærheten av planområdet. Nummeret er et ID-nr. fra Askeladden. - 13 -
Strategi og metode Hensikten med den arkeologiske registreringen var å se om reguleringsarbeidet ville komme i konflikt med automatisk fredete kulturminner. Det er tidligere ikke kjent automatisk fredete kulturminner i planområdet, men i nærheten er det funnet et kokegropfelt (ID 127406) med fire kokegroper fra jernalder. Kokegropene er automatisk fredete kulturminner. Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode: Maskinell sjakting går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget, og slik avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Strukturene vil oftest avtegne seg som mørke pletter i den lysere undergrunnen. For å kunne avgjøre hva slags strukturer det er snakk om blir det enkelte ganger gravd snitt igjennom dem, slik at det er mulig å studere nedgravingens profil. Vi skulle kun sjakte i den vestre delen av planområdet. Vi startet Ø i området og fortsatte mot V. Sjaktene ble gravd der det var praktisk å legge dem. Inntil veien er det gravd tidligere derfor la vi sjaktene noen meter ut fra veien. Dessuten er det lagt fiber langs deler av veien. Det var også klynger med trær som gjorde at vi ikke sjaktet der. Sjaktene ble dokumentert ved innmåling, foto og en kort beskrivelse. Det ble gravd til sammen 6 sjakter (fig. 13). Sjaktene viste at undergrunnen består av matjord som varierer mellom ca. 10-25 cm. Deretter er det ca. 15-25 cm med gråbrun leireaktig jord (fig. 14). Det var lite stein i undergrunnen. Både i sjakt 1 og 2 ble det funnet moderne porselensbit. I sjakt 3 dukket det opp en moderne glassbit. NØ i sjakt 3 var det fuktig. Det har gått en vannåre der tidligere, men som senere har blitt ødelagt. Like ved sjakt 3 er det også en kum til rørene som ikke står merket av på kabelpåvisningen. I sjakt 4 og 5 kan man se spor etter moderne grøfter (fig. 15). Videre gikk jeg raskt over det østre området for å se etter synlige kulturminner på overflaten. På grunn av høy og tett vegetasjon flere steder var det vanskelig å se kulturminner. - 14 -
Figur 13. Oversikt over sjakter gravd i planområdet. - 15 -
Figur 14. Sjakt 2 med leiraktig jord. Tatt mot SV. Figur 15. Sjakt 4 med moderne grøft. Tatt mot NV. - 16 -
Undersøkelsen Deltagere og tidsrom Den arkeologiske registreringen ble utført av Katrine Dahl (feltleder) den 15. juli 2013. Det ble brukt ett dagsverk i felt og ett dagsverk på etterarbeidet. Været var fint og påvirket ikke undersøkelen. Maskinfører var Trond Kristiansen, tlf. 959 78 704, fra firmaet Per og Arilds Graveservice. Innmåling Innmålingsforholdene var fine. Sjaktene ble målt inn med CPOS og kvaliteten RTK fix. Konklusjon Det ble gravd seks sjakter, men ikke gjort funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet. Planen er dermed ikke i konflikt med kulturminner.. SKIEN 17.07.13 Katrine Dahl.. Feltleder / Saksbehandler - 17 -
Fotolister Figur 1. Oversikt over planområdet. Gravemaskinen fyller igjen sjaktene. Tatt mot SØ.... 1 Figur 2. Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til nyere tid.... 4 Figur 3. Oversikt over planområdets beliggenhet i Telemark fylke.... 5 Figur 4. Oversikt over planområdets beliggenhet i Porsgrunn kommune.... 6 Figur 5. Oversikt over planområdets beliggenhet.... 7 Figur 6. Oversikt over hvilket område som det ble sjaktet i og hvilket som ble gått over og undersøkt på overflaten.... 8 Figur 7. Oversikt over vestre del av planområdet. Terrenget skråner svakt. Tatt mot ØSØ.... 9 Figur 8. Bildet av fjellknausen som ligger NØ i planområdet. Tatt mot SV.... 10 Figur 9. Eksempel på høy og tett vegetasjon i planområdet. Tatt mot NNV.... 10 Figur 10. Hus, fjellknausen, løvtrær og gress i østre del av planområdet. Tatt mot N.... 11 Figur 11. Hus nr. to i østre del av planområdet. Tatt mot SØ.... 11 Figur 12. Oversikt over et tidligere registrert kokegropfelt i nærheten av planområdet. Nummeret er et ID-nr. fra Askeladden.... 13 Figur 13. Oversikt over sjakter gravd i planområdet.... 15 Figur 14. Sjakt 2 med leiraktig jord. Tatt mot SV.... 16 Figur 15. Sjakt 4 med moderne grøft. Tatt mot NV.... 16-18 -