Søndre Land Styreseminar for omstillingsprogrammet for Søndre Land 4. Desember 2012 Fall Knut Vareide
Hvordan går det egentlig i Søndre Land? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Metodene ble anvendt i 20 regioner utenfor Telemark, deriblant 11 av 19 fylker Høyanger Vestre Toten Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden NHOs NæringsNM Søndre Land er nå med!
Befolkningsvekst Flytting Fødselsbalanse Kap 1: Befolkning Kap 2: Arbeidsplasser Offentlige Vekst Nyetableringer Lønnsomhet Arbeidsplasser Næringsliv Bransjer Kap 3: Sårbarhet Arbeidsmarkedsintegrasjon Kap 5: Attraktivitetspyramiden Kap 4: NæringsNM Bedriftssattraktivitet Besøksattraktivitet Bostedsattraktivitet: Scenarier Bedre attraktivitet Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft
Først litt om befolkningsutviklingen i Søndre Land
Befolkningsvekst i Søndre Land 110 108 Nedgang i årene 2003-2008 Vekst i 2009 og 2010, men lavere enn landsgjennomsnittet Sterk nedgang igjen i 2011, når Norge har rekordhøy vekst 1,5 Norge 1,2 0,9 Søndre Land Søndre Land Norge 0,6 0,3 0,0-0,3-0,6-0,9-1,2 112 106 104 102 100 98 96 94 92 90-1,5 88 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling i Søndre Land og Norge i perioden 2000-2012.
80 60 23 40 47 20 8 40 17 10 0-20 -38-26 -32-40 -60-80 -100-120 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse 23 25 17 4 10-15 -10-23 -37-39 -38-31 -80-32 -54 63 36 31 5 5-24 -19-4 -41-43 -39-61 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutviklingen i Søndre Land, dekomponert. 1,0 0,5 0,6 0,7 0,2 0,3 0,2 0,0 0,1-1,0-0,7-0,8-0,5-0,5-0,7-0,8-0,8-0,5-1,0-1,0-1,0-1,5-2,0-2,5-3,0 0,0 0,0-1,3-0,2-0,6-0,1-0,5-0,2-0,1-0,7 0,0-0,5-0,9-0,1-0,8-0,6 Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse Relativt til Norge i Søndre Land, dekomponert. -1,1-1,1-1,0-0,4 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Innvandring skapte vekst i 2009 og 2010. Fødselsunderskudd Varierende nettoflytting, men mest ut Søndre Land må ha høy innflytting for å henge med befolkningsutviklingen i resten av landet
110 108 Befolkningsutvikling i Søndre Land mot andre kommuner i regionen Store forskjeller mellom kommunene i regionen. 106 104 102 100 98 96 94 92 Gjøvik Vestre Toten Østre Toten Nordre Land Søndre Land De andre kommunene har hatt vekst de siste årene 90 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutvikling i kommunene indeksert slik at nivået i 2000=100.
Arbeidsplasser
5 Årlig vekst Søndre Land 115 15 Årlig vekst Søndre Land 115 4 Årlig vekst Norge Årlig vekst Norge 3 Norge Søndre Land 110 10 Norge Søndre Land 110 2 5 105 1 105 100 0-1 -2 100 0-5 95 90-3 95-10 85-4 -5 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Arbeidsplassutvikling i SL og Norge Arbeidsplassutviklingen i Søndre Land har vært dårlig 2006 2007 2008 2009 2010 2011 90-15 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Arbeidsplassutvikling i næringslivet i SL og Norge. Og det skyldes næringslivet 2006 2007 2008 2009 2010 2011 80
Relativ vekst i arbeidsplasser i næringslivet Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 85 Gran -1,9-2,3 3,0 1,0 1,5-0,1-1,8-0,2 1,2 3,2 1,0 0,9 96 Østre Toten -4,8 4,0 0,3-1,7 2,6-3,1 18,0-15,3 3,1 3,9-2,0 0,6 155 Vang 3,2 6,5-5,3-1,9-1,0-0,1 2,3-7,0 6,0-0,5-0,3-0,2 207 Vågå -4,2-0,9 3,0-2,6 1,5-2,2-7,4-0,4 3,2-1,5 0,6-0,7 210 Skjåk -0,2-3,8 4,7-3,9-1,5 1,3-6,0-9,4 7,8-1,7 2,3-0,7 219 Lillehammer -1,6 2,3 1,1-0,1 1,0-1,8-3,2-0,3-0,9 1,7-2,7-0,7 228 Øyer 0,4 0,6 3,2 0,4-3,0 0,0 4,3 0,5-5,4 3,0-5,4-0,8 234 Nord-Fron -1,5-3,4 6,5-2,0-2,4-1,4-2,0 0,3-0,1 0,3-2,7-0,9 248 Gjøvik -1,0 1,9 2,2-0,3-1,5-1,8 0,5-3,2-0,3-0,8-1,5-1,0 253 Lunner 2,7 7,2 4,8-1,5-0,7-1,0-9,2 2,7 0,8-4,8 1,2-1,0 265 Gausdal -1,1 0,6-1,3-1,1 2,2 4,0-4,1-0,3 1,2-3,4-3,8-1,1 288 Nordre Land -2,6 2,8 1,8-2,1 4,5-2,2-1,8-3,7 1,0-1,3-3,7-1,3 293 Nord-Aurdal 1,0 1,8 2,4-3,7 2,2-0,2-3,7-3,7 0,3-0,4-2,5-1,3 298 Jevnaker -2,7 3,7-2,1-0,6 2,0-6,7 0,5-3,8-5,6 1,0 1,4-1,3 300 Sør-Aurdal 2,0 1,2 4,4-8,6 8,4 1,6-2,8-2,7 4,5-1,9-8,2-1,3 312 Dovre 1,4-3,4 9,3-2,3-2,8-1,5-6,9 5,8 4,0-1,2-9,1-1,5 333 Ringebu -1,5 0,8 1,4-0,2 0,1-3,8-0,8 2,3-8,2-3,1 0,5-1,7 349 Vestre Slidre -5,8-4,5 1,3-4,7 2,8-8,7 5,5-6,0-7,7 0,5 0,9-1,9 357 Sel -3,7 1,2-0,3 1,4-0,1-2,3-3,6-2,7-3,8-3,0-0,7-2,1 362 Vestre Toten -3,0-1,2-4,0-0,6-7,5 0,6-0,1-2,3-3,1-3,5-0,8-2,2 363 Øystre Slidre 1,1 1,8-2,3 0,3-4,7-1,9-4,1-3,8 1,4-5,0-0,5-2,2 386 Lesja 2,5-2,4 2,6-0,2-5,5-1,0-0,5-6,0-1,4 2,5-8,9-2,7 392 Etnedal -1,2 0,2 3,3 0,6-3,2-21,6 9,2-0,4 5,6-8,0-7,1-2,9 395 Lom -3,5 3,4 0,4 4,8-3,5-11,8-5,3-6,0-0,2 1,6-4,5-2,9 401 Søndre Land -7,6 7,0-7,5 0,9-2,7 1,5 9,3-14,4-3,1-3,3-6,0-3,1 424 Sør-Fron -1,5 4,0 4,2-10,1-3,7-5,6-4,2-3,0-6,4-0,3-8,9-4,6 Relativ vekst i antall arbeidsplasser i fylkene i 2001-2011, samt 10 års progressivt gjennomsnitt og samlet vekst etter 2000. Bare 28 kommuner i landet med svakere utvikling
Personlig tjenesteyting Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Forr tjenesteyting, finans, eiendom Informasjon og kommunikasjon Overnatting og servering Transport og lagring Handel Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Landbruk og fiske 0 1 1 16 14 18 10 31 25 50 49 50 104 144 126 Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i SL i 2008 og 2011 93 100 146 131 120 150 161 200 250 280 297 2008 2011 300 350 4 3 2 1 0 3,8 170 Landbruk og fiske 0,7 Industri, bergverk, el 312 263 254 1,0 Bygg og anlegg LQ 300 0,7 0,7 Handel Næringsstruktur i SL: Personlig tjenesteyting og landbruk. Bare tre kommuner med høyere konsentrasjon av pers tjenesteyting Transport og lagring Rangering 259 0,7 Overnatting og servering 350 359 415 0,0 0,1 0,2 Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting 2,6 Personlig tjenesteyting 4 0 50 100 150 200 250 300 350 400
Relativ vekst vekst i forhold til landsgjennomsnittet
1400 1290 Mye utpendling fra SL 1200 1000 1112 Flere som jobber i nabokommuner enn det er arbeidsplasser i eget næringsliv. 800 600 400 200 364 Utpendling Innpendling 437 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Pendling ut og inn av SL
Gjøvik 328 434 Nordre Land 181 Nordre Land 193 272 111 187 Vestre Toten Gran Oslo Østre Toten Lillehammer 34 15 21 21 172 185 102 69 93 138 2011 2008 2004 2000 Gjøvik Vestre Toten Gran Østre Toten 18 25 17 11 42 40 62 2011 2008 2004 2000 0 100 200 300 400 500 Antall som pendler ut av SL. Stadig flere som pendler til Gjøvik, Nordre Land og Gran 0 50 100 150 200 250 Antall som pendler inn til SL. Flere inn fra Gjøvik
Hvordan går det egentlig i Søndre Land? Befolkningsutvikling Nedgang Stort fødselsunderskudd Må ha mye innflytting for å unngå ytterligere nedgang Arbeidsplasser Sterk nedgang, særlig fra 2007. Nedgang i mange bransjer.
Næringsmessig sårbarhet Sårbarhet = Risiko for brå fall i sysselsettingen
Sårbarheten er høy med: Sterk spesialisering i bransjer Store hjørnesteinsbedrifter Lav arbeidsmarkedsintegrasjon
Sårbarhet i Søndre Land Søndre Land har lav bransjespesialisering Søndre Land har lav hjørnesteinsfaktor Søndre Land har høy arbeidsmarkedsintegrasjon Samlet sårbarhet er svært lav 428 385 373 364 356 313 293 276 272 260 256 255 250 249 223 219 216 205 168 167 159 106 93 88 75 72 Vestre Toten 22,6 19,0 Gran 9,2 21,9 Lesja 13,7 20,7 Skjåk 11,1 19,8 Nord-Aurdal 9,0 18,3 Dovre 9,5 15,2 Vang 9,9 14,7 Sel 7,0 14,7 Ringebu 8,0 12,9 Vestre Slidre 12,7 14,3 Lom 12,5 11,1 Øystre Slidre 12,4 10,4 Nordre Land 5,4 11,4 Etnedal 11,4 9,7 Lillehammer 5,1 11,3 Sør-Aurdal 5,8 11,2 Gjøvik 7,0 11,1 Nord-Fron 6,7 10,6 Sør-Fron 10,5 7,7 Vågå 9,6 8,5 Gausdal 8,5 6,7 Jevnaker 6,6 7,9 Østre Toten 2,5 6,1 2011 Øyer 5,9 7,2 2000 Søndre Land 4,9 6,6 Lunner 0,8 1,9 0 5 10 15 20 25 Sårbarhetsindeksen i kommunene.
Høy sårbarhet gir risiko for brå fall i sysselsetting, og samtidig lav sannsynlighet for høy vekst. Den økte risikoen gir ingen gevinst, men tvert i mot. Andel mer enn 12% nedgang Andel mer enn 12% vekst Gjennomsnittlig Andel med vekst nedgang Mest sårbar -1,6 54,7 17,4 8,1 Nest mest 3,2 41,9 4,7 15,1 Middels 3,5 30,2 0,0 11,6 Nest mest 6,1 19,8 0,0 19,8 Mest robust 7,4 16,5 0,0 23,5 Andeler av kommunene med vekst og nedgang i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2011 i fem forskjellige grupper av kommuner etter grad av sårbarhet i 2000. Søndre Land er robust liten risiko for stort fall i sysselsettingen. (Mye fordi det er så lite næringsliv som kan bli lagt ned, liten downside.)
Alle kommuner med sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet hadde høy sårbarhet i 2000 100 10 Stordal Båtsfjord Lebesby Vardø Austevoll Ullensaker Kongsberg Ulstein Sola Men sårbare kommune kan også ha høy vekst Sårbarhetsindeksen 2000 1 I gjennomsnitt har robuste kommuner høyere vekst 0-40 -20 0 20 40 60 80 Vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet 2000-2011
Sårbarhetsdilemmaet En vellykket vekststrategi er nesten alltid basert på bransjer hvor stedet har sine styrker Og dermed øker sårbarheten Mens veien til å bli mer robust som oftest er gjennom krise i hjørnesteinsnæringene En kommune som allerede er spesialisert, må nesten satse videre på sine styrker
NæringsNM Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Næringslivets størrelse 1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som andel av eksisterende foretak i begynnelsen av året 1. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etableringsfrekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket nedlagte foretak 1. Andel foretak med positivt resultat før skatt 1. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med positiv egenkapital 1. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen (KPI) 1. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bransjestrukturen 1. Andel foretak med vekst i verdiskaping 1. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolkningen
NæringsNM betyr det noe? 4 3 2 1 0 Stavangerr eg y = -0,0273x + 0,1412 R² = 0,1554 Østfinnmark Midt- Finnmark 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Hordaland Vest y = -0,0214x + 0,4452 R² = 0,2977 Øst- Finnmark -1 0,0-2 -3 Dalane Kystgrupp en -0,5-1,0-1,5-4 -2,0-5 0 20 40 60 80 NM 2011 arbeidsplassvekst 2011-2,5 0 20 40 60 80 NM siste 10 år arbeidsplassvekst Det er en sammenheng mellom NM og arbeidsplassvekst Særlig over tid
9 80 70 8 7 6 5 4 3 2 1 Median Søndre Land 5,2 4,5 75 70 65 60 55 50 45 Median Søndre Land 67,1 61,1 60 50 40 30 20 10 Median Søndre Land 57,1 57,4 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 40 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Etableringsfrekvens Andel lønnsomme foretak Andel vekstforetak 0 NæringsNM 2012: 395. plass NæringsNM 2011: 428. plass Av 429 kommuner 50 100 150 200 250 300 350 400 401 149 107 369 400 388 420 424 204 315 395 428 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Det overordnede spørsmålet vi ønsker å besvare er: Hvorfor vokser steder?
Attraktivitetspyramiden Forklare steders utvikling Redskap for utviklingsstrategier Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 11.02.2013 27
Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå fordi det er gunstig å bo der. Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder. Bedrifter Alle steder er attraktive På en eller annen måte Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Besøk Attraktivitetspyramiden
Bostedsattraktivitet Innflytting Bostedsnæringer Arbeidsplassvekst Bedriftsattraktivitet Besøksattraktivitet
Viktige trender: Basisnæringene krymper, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettingen. Besøksnæringene øker og blir relativt viktigere. 125 120 115 110 105 100 Bedrift Besøk Bosted Bostedsnæringer øker mest, og er avhengige av bostedsattraktivitet. 95 90 Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsnæringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 30 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000
Attraktivitetspyramiden anvendt på Søndre Land
Bedriftsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Bedriftsattraktivitet: Basisnæringer Ingen vekst i basisnæringer samlet sett Industri og primærnæringer har synkende sysselsetting Teknologiske tjenester øker svært rask. 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 2000 2001 Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at utviklingen i 2000=100.
110 Nesten halvparten av arbeidsplassene i basisnæringene har blitt borte. 100 90 80 101,2 70 60 Norge Søndre Land 50 53,4 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Søndre Land og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
450 Industri Natur Tekn tjenester Industrien er i ferd med å forsvinne. 400 350 300 1 146 3 133 3 149 4 4 5 5 4 6 Landbruket går ned, som i resten av landet. Lite teknologiske tjenester. 250 200 150 100 50 274 247 263 142 149 132 176 168 164 142 133 192 196 130 160 6 7 4 128 124 115 111 111 103 0 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i basisnæringene i Søndre Land i perioden 2000-2011.
Vekstimpulser fra basisnæringene i fylkene. Vekstimpuls er målt som endring i antall arbeidsplasser i basisnæringene som andel av samlet sysselsetting i fylket. Rang Region 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog. snitt 110 Østre Toten -0,8 - -0,6-0,4 0,6-0,5 0,9 0,2-0,4 0,5-0,3 0,1 114 Vang 0,1 0,5-0,1-1,2 0,6 1,2-2,6 1,4-0,9-1,5 2,5 0,1 121 Gran -1,2-1,0 0,2-0,1 0,1 0,2 0,4 0,3-0,3-0,0-0,2 0,0 142 Nord-Fron 1,2-2,3 2,8-1,2-0,6 0,8-0,3 1,2-0,4-0,3-0,2 0,0 143 Gausdal -0,3-1,0-0,1-0,6 1,2-0,9 0,1-0,3-0,2 0,2 0,3 0,0 145 Sør-Aurdal 0,1-0,5 0,7-0,4 1,5 1,6-1,6-0,1 0,6-0,2-0,8 0,0 191 Lunner -0,4-0,7 0,1 0,1-0,2 0,3 0,3-0,3-0,4-0,2-0,2-0,1 198 Nordre Land -0,7-0,7 1,3-0,7 1,7 0,9 0,4-0,1-1,4-0,6-0,4-0,1 199 Øyer -0,0 0,1-0,9 0,2-0,4 0,6-0,0-0,1 0,0-1,0 0,1-0,1 246 Lillehammer 0,0 1,1-0,2-0,7 0,6-0,3 0,1-0,1-0,7-0,2-0,6-0,3 254 Dovre -1,3-0,5 0,8-0,6 0,2 0,8-0,9 1,2-0,2-0,6-1,6-0,3 267 Gjøvik -0,8 0,3-1,4-1,1-0,5 0,0 0,6-1,5-0,4-0,6 0,6-0,3 277 Ringebu 1,3 1,9 0,2-0,3 0,9 0,5 0,7 0,5-3,0-0,3-0,7-0,3 292 Lesja 0,2-2,1-0,6 0,4-1,0 0,7-0,7 1,5-2,3 0,5-1,1-0,4 302 Øystre Slidre -0,4-0,1-0,2-1,8-0,1 1,1-0,3-0,6-0,2-0,8-0,5-0,4 320 Sør-Fron -1,4-0,4 0,6-1,4-1,1 0,8-1,2-0,5 0,2-1,1-0,3-0,5 330 Nord-Aurdal 1,1 4,2-1,3-0,7-1,9 0,6-0,4-0,5-0,7-1,4 0,2-0,5 345 Lom -0,6-0,1 0,1 1,0-1,5 2,3-2,2-0,1 0,5-0,3-2,7-0,5 Søndre Land -1,3 1,1-3,3-0,0-0,7 1,4-0,3-1,2-1,9-0,1-0,7-0,6 365 370 Jevnaker -0,9-0,4-1,3-1,2 0,6 0,4 1,1-1,1-4,3-0,2 0,3-0,7 373 Skjåk -0,5-3,0 0,5-2,6 2,1 0,2-2,1-0,2 0,1-3,9 1,2-0,7 377 Etnedal -0,7-1,9-0,2 0,1 - -1,2 1,6-1,7-0,7-0,9-1,5-0,7 387 Vestre Toten -2,0-0,8-4,4-2,8-3,0 5,2 1,0-0,6-3,7-1,9 0,4-0,8 388 Vestre Slidre -0,8-4,1 1,2-1,8 0,6 0,3-0,1-1,4-1,2-2,0-0,3-0,8 396 Sel -1,0 3,2-1,2-0,4-1,9 0,2-0,5-1,6-1,5-0,4-1,2-0,9 405 Vågå -2,3 1,8 0,9-2,4-0,2-0,9-0,7-0,3 0,7-3,9-0,8-0,9 Nedgangen i basisnæringer i SL har ført til en nedgang på 0,6 prosent av samlet sysselsetting årlig. Basisnæringene hadde en liten andel av sysselsettingen i utgangspunktet.
Besøksattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Besøksattraktivitet - besøksnæringer I overnattingsnæringene synker antall arbeidsplasser I handel og servering øker antall arbeidsplasser som resten av økonomien 140 130 120 110 100 90 Aktvitet Handel Overnatting Servering Aktivitetsnæringene kultur, idrett, underholdning etc har sterk vekst 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 2011
Søndre Land har hatt sterk nedgang i sine besøksnæringer. Antall arbeidsplasser har sunket med 11,6 prosent fra 2000 til 2011. Men vekst i 2012 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 Norge Søndre Land 115,0 88,4 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Utviklingen i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Søndre Land og Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Aktiviteter Handel Overnatting Servering SL har hatt vekst i handel, servering og aktiviteter. 200 150 34 1 37 2 31 13 21 15 24 18 23 12 25 26 10 3 23 7 21 9 25 5 22 3 100 124 130 135 138 123 108 115 122 123 117 102 110 50 0 22 21 28 32 23 16 21 20 22 19 18 25 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i de fire typene besøksnæringer i SL perioden 2000-2011.
Aktiviteter Handel Overnatting Servering Stor besøkslekkasje fra Søndre Land. Med besøksnæringer som tilsvarer folketallet ville det vært 300 ekstra arbeidsplasser i kommunen. 0-50 -100-150 -200-250 -300-36 -39-33 -28-38 -47-44 -49-46 -49-51 -44-171 -167-165 -164-180 -196-195 -198-191 -182-195 -185-25 -21-38 -36-18 -23-32 -20-16 -29-22 -24-27 -22-28 -33-26 -30-28 -30-29 -26-31 -30-350 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Overskudd i de fire typene besøksnæringer i SL i perioden 2000-2011.
Bostedsattraktivitet Bosetting Utvikling Bedrift Besøk
Befolkning (Fødselsoverskudd) Flytting Arbeidsplasser Næringslivet (Offentlige) Attraktivitet som bosted
Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til steder med arbeidsplassvekst. Folk flytter fra steder med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Lav vekst arbeidsplasser - utflytting Høy vekst arbeidsplasser - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser
Men mange kommuner har en flytting som avviker kraftig fra dette mønsteret. Noen har innflytting langt over hva arbeidsplassveksten tilsier. Disse er attraktive som bosted. Andre har mye mer utflytting. Disse er ikke attraktive som bosted. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Perioden 2008-2010
Hva gjør disse kommunene attraktive? Kultur? Omdømme? Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 Identitet? Toleranse? y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,1405-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser Natur og friluftsmuligheter?
4 Bostedsattraktivitet Søndre Land er middels attraktivt som bosted. Det betyr at «normal» næringsutvikling vil gi innflytting. Relativ nettoflytting 3 2 1 0-1 -2-3 -4 2011 y = 0,2841x - 0,3328 R² = 0,2308-5 -10-5 0 5 10 Relativ arbeidsplassvekst Sammenhengen mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst for fylkene i de åtte siste treårsperiodene. Søndre Land er markert i rødt.
Bostedsattraktivitet 2 Søndre Land har de svak arbeidsplassutvikling. Dårlige flyttetall skyldes arbeidsplassnedgang alene. Nettoflytting 2008-2011 1 0-1 Nordre Land Vestre Toten Gjøvik Søndre Land Østre Toten -2 Bostedsattraktiviteten er normal. -3 y = 0,2141x - 0,2231 R² = 0,1488-5 -4-3 Vekst -2 i arbeidsplasser -1 0 2008-2011 1 2 3 4 Bostedsattraktiviteten i kommunene i Gjøvikregionen.
Hva skaper bostedsattraktivitet? Arbeidsplasser Kommunikasjoner Boligbygging Kafeer 2003 2004 Arbeidsplassvekst,259,244,188,148,274,272,288 0,23 Integrasjon,218,201,274,314,327,253,268 0,18 Bef.størrelse,295,235,189,178,145,068,051 0,04 Nabovekst,083,048,003,053,037,062,033 0,05 Kulturindeks 0,02 0,04 0,01 0,01 0,04 0,03 0,06 0,03 Kafe 0,04 0,04 0,07 0,12 0,14 0,14 0,09 0,10 Utdanningsnivå 0,09 0,06 0,02 0,02 0,04 0,04 0,08 0,01 Boligbygging 0,22 0,34 0,31 0,29 0,24 0,33 0,33 0,36 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Resultat av en lineær regresjonsanalyse med nettoflytting i kommunene som avhengig variabel. Verdiene viser justerte betaverdier, og fargene angir signifikansnivå. Mørk blå/rød er signifikansnivå <0,01, lys blå/rød er signifikansnivå mellom 0,01 og 0,1. Røde tall er negative.
Søndre Land er en bostedskommune Bosted 072 50 85 100 150 200 Men har blitt svekket som bedriftskommune, og besøks- og bostedskommune. 319 250 300 350 400 374 381 357 Bedrift Besøk 2000 2011 Rangeringstall med hensyn til andel av sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og pendling.
35 30 Søndre Land Median av kommunene 31,0 32,1 25 20 17,4 20,5 22,6 15 10 5 6,0 10,5 8,3 12,9 4,5 3,8 13,6 0 Pendling Kommune Stat/fylke Anna Basis Besøk Andel av samlet sysselsetting i Søndre Land, sammenliknet med middelverdier (median) av regionene.
150 150 140 140 130 Anna privat 130 Anna privat 120 120 110 Stat og fylke 110 Stat og fylke 100 90 Kommune 100 90 Kommune 80 70 60 50 2000 2002 2004 2006 2008 2010 Besøksnæringer Basisnæringer Utvikling i antall arbeidsplasser i SL, indeksert slik at nivået i 2000= 100. Nedgang i basisnæringer og besøksnæringer preger arbeidsplassutviklingen i Søndre Land 80 70 60 50 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Besøksnæringer Basisnæringer Utvikling i antall arbeidsplasser i SLrelativt til utviklingen på landsbasis, indeksert slik at nivået i 2000= 100.
Framtia?
Avhengig av hvordan Søndre Land lykkes med: 9000 8326 Begge + 1. Næringsutvikling skape vekst i antall arbeidsplasser og 2. Attraktivitet som bosted 8000 7000 6000 7587 6617 5965 5374 Att + Arbeid + Basisscenario Arbeid - Kan befolkningen øke til over 8 000 innbyggere i 2040 5000 4000 3000 4678 4100 Att - Begge - Eller synke til 4 000. 2000 2012 2015 2018 2021 2024 2027 2030 2033 2036 2039 Mulige vekstbaner for Søndre Land
Oppsummering Søndre land er middels attraktiv som bosted. Det er en fordel, og gjør utviklingsarbeid mye lettere. Mye avhenger hvordan arbeidsplassutviklingen blir i regionen. Bosetting Muligheter for vekst i helse og rehab? Utvikling Nesten ikke downside i industrien. Landbruket vil antakelig fortsette å synke. Bedrift Søndre Land har et stort besøksunderskudd, potensial for vekst via egne innbyggere Besøk
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide telemarksforsking.no Telemarksforsking