NTP- prioriteringer jernbanen Jernbaneverket, Sjur Helseth, regionaldirektør strategi øst 23.11.2015 Perspektiver for transport i byområdene og mer gods på skinner
Bor det folk der banene går?
Markedsgrunnlag på ytterstrekninger Sjur Helseth Regional direktør øst 3500 Innbyggere innenfor 3km/km banelengde 3000 2500 2000 1500 1000 500 0
Perspektiver 2050 Jernbanen bygger ikke bare spor, men bygger samfunn. Jernbaneutbygging nødvendig for å nå fremkommelighetsmålene på en klimavennlig måte.
Prioriteringer Jernbane er sentral i å håndtere trafikkveksten inn mot storbyene «All vekst skal løses med kollektivtrafikk, sykkel og gåing» Jernbane kan ta mer av godstrafikken
Situasjonen for gods + fig 18 fra perspektivanalysen
Infrastrukturtiltak for gods Mer pålitelige baner Økt kapasitet på det norske godsnettet Lengre krysningsspor som tillater godstog på 750 meter Vurdere elektrifisering, sammenkobling av baner og redundante løsninger Mer effektive terminaler Nye terminaler Bergen, Trondheim og evt. Oslofjordområdet Oppgradering av Alnabru
Byenes utfordringer Storbyene vokser mest Persontransport vil øke Trengsel og bilkø Presset boligmarked
Togets rolle Ni av ti togreiser skjer innenfor de fire største storbyområdene 98% av alle togreiser har utgangs- eller endepunkt i disse storbyene
Nye dobbeltspor Dobbeltspor for det sentrale Østlandet Separate dobbeltspor for lokaltog og region-/fjerntog i Osloområdet (herunder ny Oslotunnel) Dobbeltspor på Vossebanen Dobbeltspor på Trønderbanen Dobbeltspor på Jærbanen
Resten av landet Utviklingen i persontrafikken i resten av landet vil bli basert på Jernbaneutviklingen innenfor storbyområdene (innenfor 100 km) IC-utbyggingen på Østlandet Tiltak for godstrafikken som også er til nytte for persontrafikken Supplerende, mindre tiltak mellom storbyområdene som kan utløse markedspotensiale
Toget egenskaper Mange Langt Fort
Rolledeling Flirt dobbeltsett Passasjerer: 1326 Sitteplasser: 590 Vekt netto: 412 tonn Hastighet: 200 km/t Lengde: 211 meter Motorkraft: 12240 hk Forstadsbuss Passasjerer: 72 Sitteplasser: 36 Vekt netto: 11 tonn Hastighet: 100 km/t Lengde: 12 meter Motorkraft: 400 hk
Reisehastighet og stoppmønster Topphastighet 130km/t 200km/t 250km/t Stopp hver 3km 53 53 53 Stopp hver 5km 69 73 73 Stopp hver 10km 88 105 105 Stopp hver 20km 102 134 145 Stopp hver 50km 112 162 189
Knutepunktsutvikling Toget kan være en katalysator for knutepunkts-utvikling hvis: det ikke er flatedekkende, men har et riktig stoppmønster planleggingen er riktig arealpress og investeringsvilje er til stede Riktig stoppmønster varierer med tetthet.
Tett eller spredt
Samfunnets transportbehov Togtilbud Godstog Persontog Infrastruktur Terminaler Hensetting Verksted Driftsbaser
Hensettingsområder Behov for nye hensettingsanlegg på følgende steder (17 steder) : Korridor 1: Lillehammer/Hove, Hamar, Lillestrøm/Dal/Eidsvoll og Kongsvinger Korridor 2: Ski, Mysen, Moss, Fredrikstad/ Sarpsborg Korridor 3: Asker/Spikkestad, Drammen, Kongsberg, Tønsberg, Skien og Hønefoss Korridor 4: Gjøvik, Jaren, Hakadal Behov for nytt verksted ved Ski - samlokaliseres med hensetting
Behov korridor 1 (nord) Dagens situasjon [antall plasser] Behov for nye hensettingsplasser [antall plasser] Stasjon 2020 2023 2030 2040 Utover 2040 Kongsvinger 5 10 Lillestrøm 13 10 (+25) 10 20 (+15) Eidsvoll 10 Hamar 0 15 25 Gardermoen 0 Dal 0 Lillehammer 6 10 SUM 34 10 25 (+25) 10 10 45 (+15) Tabell: Antall hensettingsplasser - dagens situasjon og identifisert fremtidig behov (behov fjerntog i parentes). 20
Alternativer Hamar Alternativ Navn Avstand fra Hamar 1 Rørvika 10,4 km nord 2 Murstadhogget 12,0 km nord 3 Tokstadsøkket 20,0 km nord 4 Disensstranda 1,0 km øst 5 Skattumshagen 4,6 km øst 6 Olasvea 7,7 km øst 7 Sørliskrenten 16,2 km sør 2023: 10 plasser 2040: 10 plasser (arealreserver) Alt 1 Alt 5,6
Alternativer Kongsvinger 6 - Roverud 5 - Hernesmoen 4 - Siva 2 - Norsenga 7 - Kongsvinger stasjon 1 - Vingersjøen 3 - Granli Alt Navn Avstand fra Kongsvinger Stasjon 1 Vingersjøen 1,5 km øst 2 Norsenga (forutsetter at 0,5 km øst tømmerterminalen flyttes) 3 Granli 8,0 km sør 4 Siva 3,6 km vest 5 Hernesmoen 10,0 km vest 6 Nord for Roverud 10,0 km nord 7 Kongsvinger stasjon 0 km 2018/20: 10 plasser
Kongsvinger Vingersjøen
Helheten- driftsbaser mm. Østlandet Sjur Helseth Regional direktør øst Skal klarlegge plassering og utforming av anlegg for: Driftsbaser Verksteder for gule maskiner, vogner, lokomotiver Riggområder gult materiell Baser og riggområder for entreprenører Sesonghensetting togmateriell (spesielt godsvogner) Museumsmateriell
Øst Kapasitetsutnyttelse Lars Ola Bækkevold Trafikksjef Øst Gjøvik Jaren Roa 61 40 16 Elverum 94 393 572 728 Oslo S Oslo S 982 Kongsvinger Sandefjord Skien Spikkestad Ski Moss 25 Halden 12 Kornsjø
Godstog og persontog konkurrerer om samme spor -på Østlandet er det for trangt Kopang, fra Arbeidets rett 17. desember 2009
Systemet må utvikles, både for person og gods, fra nav til nett Sjur Helseth Regional direktør øst
Kongsvingerbanen inneværende NTP Handlingsprogrammet 2014-2023 2014-2017 Mindre tiltak stasjoner Hensetting Kongsvinger st. 2018 2023 Fornyelse på strekningen Sørumsand,Skarnes, Rånåsfoss/Aulie st Kryssingsspor Hensetting Kongsvinger st. 190 mill 38 mill 550 mill 570 mill 600 mill 100 mill 2018-2029 Plattformforlengelser doble FLIRT Kapasitetsøkende tiltak Hensetting Østlandet - behov ut over gjeldende NTP Ny kobling-dobbeltspor Kongsvingerbanen Elektrifisering Solør- rørosbanentilsvinger 6,84 mrd.
Delstrekningene har og kan fylle ulike funksjoner Moelv - Gjøvik: En sammenkobling gir et nytt nettverk som kan gi annen rolledeling mellom banene og kan gi muligheter for bedret tilbud for gods og persontransport Gjøvik - Roa: Lite press på sporet, men med en sammen-kobling kan denne del-strekningen bli viktig for gods. Roa - Nittedal: Sør for Hakadal er kapasiteten på sporet er sprengt. Det er behov for et dobbeltspor for å bedre kapasiteten for gods og person Nittedal - Oslo: Her er det størst markedsgrunnlag, kapasiteten på sporet er sprengt. Det er behov for et dobbeltspor, antagelig i ny trase for å bedre togtilbudet. Konseptutvikling av Gjøvikbanen Konseptforslag: Konsept 0+ Utbedring av eksisterende trasé Konsept 1 Dobbeltspor til Roa og Hønefoss Konsept 2 Dobbeltspor Oslo - Gjøvik Konsept 3 Sammenkoble Gjøvik- og Dovrebanen Konsept 4 Dobbeltspor Oslo Roa + Sammenkobling Konsept 5 Dobbeltspor på hele Gjøvikbanen og en sammenkobling
Dovrebanen inneværende NTP Handlingsprogrammet 2014-2023 Neste NTP? Grenlandsbanen Dobbeltspor Lillestrøm Hauerseter Dovrebanen Sør 2014-2017 2018-2023 Langset-Kleverud 2518 Venjar-Eidsvoll-Langset og Kleverud- Sørli 570 8510 Sørli-Hamar 170 2800 Hamar-Lillehammer 10 Hensetting 15 330
Store prosjekter: InterCity Anne Siri Haugen Prosjektdirektør Oppdraget gitt i NTP: Dobbeltspor innen 2024 til Tønsberg, Hamar og Seut ved Fredrikstad 2026 til Sarpsborg samt én dobbeltsporstrekning for økt kapasitet sør for Tønsberg og nord for Hamar Planlegging med sikte på fullføring innen 2030 Godsdimensjonering ref. JBVs godsstrategi fra 2008: Doblet kapasitet 2008-20, tredobling 2008-40 Ref også et av de fem prinsippene i Statsbudsjettet for 2015: Helhetlig tilnærming, felles metodisk tilnærming og standarder
InterCity Dovrebanen Sørli Hamar - Lillehammer Sørli - Brumunddal Fastsatt planprogram for kommunedelplan med KU Sørli Hamar Brumunddal juni 15 Kommunedelplanen forutsettes fastsatt desember 2016 Brumunddal Lillehammer Forstudie oppstart høsten 2015 Sammenhengende trasé til Lillehammer (evt Hove) Identifisere første utbyggingsstrekning Utfordringer: Etappeinndeling og rekkefølge, driftsfunskjoner og hensetting, Hamar
Langset Kleverud : Kort beskrivelse Jernbanetekniske fag Rådgiver: JBV Spor & KL: Infranord Tele & Elkraft: Eltel Networks Signalanlegg: Thales Underbygning Langset Brøhaug Rådgiver: ViaNova Hæhre Entreprenør AS Underbygning Brøhaug - Strandlykkja Rådgiver: Norconsult Veidekke / Hochtief Underbygning Strandlykkja -Kleverud Rådgiver: Cowi Hæhre entreprenør AS Hovedtall: Dovrebanen: 17 km dobbeltspor, 3 jernbanetunneler (0,3 + 0,6 + 3,9 km) E6: 21 km firefeltsveg med midtdeler, 3 to løps vegtunneler Lokalveger: 18 km nye lokalveger (fylkesveg / kommunalveg) Mjøstråkk: 18,6 km gang- og sykkelveg i nedlagt jernbanetrase Prosjektets hovedmilepæler: E6: 18 km åpnet 13. desember 2014. De siste ca. 4 km åpnet 25 juni 2015. Dovrebanen: Tas i bruk 23. november 2015. Avbøtende tiltak/etterarbeider, herunder Mjøstråkk: Fullføres i løpet av 2016. Kostnadsramme for fellesprosjektet (SVV + JBV) er 11 milliarder Jernbaneverkets andel av Fellesprosjektet: Kostnadsramme: 5286 mnok Styringsramme: 4498 mnok
Store prosjekter: InterCity Planforutsetninger: 250 km/t der ikke vesentlige merkostnader De fem prinsippene i Statsbudsjettet
Stor kapasitet, men systembegrensinger
Takk for oppmerksomheten!