NØSTET forprosjekt gateopprustning Jonsvollsgaten og del av Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten Bergen, 30. november 2012
Side 1 (38) 614154 PLAN RAP Nøstet - Forprosjekt gateopprustning (2012-11-30).docx R A P P O R T Oppdrag: Nøstet forprosjekt gateopprustning Oppdrag nr.: 614154 Emne: Tilgjengelighet: Opprustning av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen. Nye linjeføringer med økte fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær, skilting. Ugradert Utarbeidet av: Knut Angerman, Inger Hageberg og Smedsvig Landskapsark. AS Sign.: Kontrollert av: Inger Hageberg Sign.: Dokument nr.: 01 Dato / rev.nr.: 2012-11-30 Godkjent av : Knut Angerman Sign.: Rev. Dato Tekst Antall sider Utarb. av Kontr. av Godkj. av MULTICONSULT AS Avdeling Plan og infrastruktur, Fortunen 1, 5013 Bergen Tlf.: 55 62 37 00 NO 910 253 158 MVA bergen@multiconsult.no www.multiconsult.no
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 2 (38) FORORD Forprosjekt for opprustning av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen, er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Statens vegvesen, i regi av Bergensprogrammet. Forprosjektet skal avklare premissene for hvordan gaten skal opparbeides, blant annet: Nye linjeføringer med økte fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær, skilting. Multiconsult AS, i samarbeid med Smedsvig Landskapsarkitekter AS, har vært engasjert av Bergen kommune, Etat for plan og geodata, som rådgivere. Arbeidet har vært utført gjennom en gruppe bestående av: Bergen kommune, Etat for plan og geodata: Rolf Knudsen (oppdragsgiver), Ingrid Haukeland. Bergen kommune, Samferdselsetaten: Svein Arne Langeland. Statens vegvesen: Marit Eidsnes Rogne. Multiconsult AS: Knut Angerman (oppdragsleder), Bent Stensaker, Inger Hageberg, Ketil Tepstad. Smedsvig Landskapsarkitekter AS: Arne Smedsvig, Marte Maardalen, Liva Handeland. Det har under planprosessen også vært kontakt og drøftinger med Sparebanken. Forprosjektet blir grunnlag for høring og politisk behandling. På bakgrunn av forprosjektet blir det utarbeidet endelige byggeplaner i regi av Statens vegvesen. INNHOLD 1 BAKGRUNN... 5 2 PLANOMRÅDET... 6 3 MÅL OG VIRKEMIDLER... 6 4 HISTORIEN SOM PÅVIRKER OMRÅDET... 7 4.1 BRANNOMRÅDER... 7 4.2 HISTORISKE KART... 7 4.3 ELDRE GATESTRUKTUR MM... 8 4.4 HISTORISKE FOTOS FRA PLANOMRÅDET... 9 4.5 HISTORISKE TREKK SOM PÅVIRKER PLANOMRÅDET. 11 5 DAGENS FORHOLD... 12 5.1 TRAFIKKREGULERING... 12 5.2 GATEDEKKER... 13 6 FORHOLD TIL EKSISTERENDE PLANER... 15 6.1 GJELDENDE REGULERINGSPLAN... 15 6.2 SPAREBANKENS BYGGEPROSJEKT... 15 7 TRAFIKKFORHOLD... 16 8 PLANPREMISSER... 16 8.1 FUNKSJONSKRAV... 16 8.1.1 Kjørende trafikk... 16 8.1.2 Fotgjengere... 17 8.1.3 Syklister... 17 8.1.4 Trafikksikkerhet... 17 8.1.5 Parkering... 17 8.1.6 Varelevering... 17 8.1.7 Prinsipper for trafikkskilting... 17 8.1.8 Universell utforming... 18 8.2 FORMGIVINGSPRINSIPPER... 18 8.2.1 Gateløp / byrom... 18 8.2.2 Fortau / plasser / oppholdsarealer... 19 8.2.3 Gatedekker... 19 8.2.4 Kantstein... 19 8.2.5 Møbleringselementer... 19 8.2.6 Belysning... 19 9 ALTERNATIVE LØSNINGER... 20 9.1 TRAFIKKALTERNATIVER... 20 9.1.1 Trafikkalternativ A... 20 9.1.2 Trafikkalternativ B... 20 9.1.3 Trafikkalternativ C... 20 9.1.4 Trafikkalternativ D... 21 9.1.5 Trafikkalternativ E... 21 9.1.6 Trafikkalternativ F... 21 9.2 ALTERNATIVE TVERRSNITT I JONSVOLLSGATEN... 22 10 INNSPILL I ARBEIDSPROSESSEN FRA ETATER... 23 10.1 STATENS VEGVESEN... 23 10.2 BYANTIKVAREN... 23 10.3 SAMFERDSELSETATEN... 23 10.4 BOSSNETT... 23 11 ANBEFALT LØSNING... 24 11.1 DE ENKELTE DELELEMENTER... 24 11.1.1 Trafikkregulering... 24 11.1.2 Fortau / plasser / gågate... 24 11.1.3 Gatedekker... 25 11.1.4 Gatedekke i vareleveringslommer... 25 11.1.5 Kantstein... 25 11.1.6 Trær... 25 11.1.7 Belysning... 26 11.1.8 Tverrsnitt Baneveien... 27 11.1.9 Tverrsnitt Nøstegaten... 28 11.2 ANBEFALT PLAN... 29 11.2.1 Illustrasjonsplan... 29 11.2.2 Perspektivtegninger... 30
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 3 (38) FIGURER Figur 1 Skråfoto sett fra nordvest... 5 Figur 2 Planområdet... 6 Figur 3 Omtrentlig brannutbredelse i 1702... 7 Figur 4 Omtrentlig brannutbredelse i 1944... 7 Figur 5 Kart 1864... 7 Figur 6 Orienteringskart Bergensutstillingen 1898. 7 Figur 7 Gatestruktur og allmenninger 1913... 8 Figur 8 Kulturminnegrunnlag for Bergen sentrum.. 8 Figur 9 Vestre Murallmenningen 1930... 9 Figur 10 Nøstegaten - 1959... 9 Figur 11 Vestre Murallmenningen - vinteren 1930... 9 Figur 12 Nøstegaten V.Murallmenningen 1957... 9 Figur 13 Baneveien 1965... 10 Figur 14 Sukkerhusgaten 1965... 10 Figur 15 Jonsvollsgaten 1971... 10 Figur 16 Jonsvollsgaten / Kjellersmauet 1928... 10 Figur 17 Skråfoto av planområdet... 11 Figur 18 Dagens trafikkregulering... 12 Figur 19 Eksisterende gatedekker... 13 Figur 20 Jonsvollsgaten 2012... 14 Figur 21 Nedre del av Vestre Murallm. 2012... 14 Figur 22 Nedre Banesmauet 2012... 14 Figur 23 Nøstegaten 2012... 14 Figur 24 Gjeldende reguleringsplan... 15 Figur 25 Sparebankens byggeprosjekt... 15 Figur 26 Døgntrafikk med nytt Sparebankbygg... 16 Figur 27 Strandkaien, naturlig ledelinje... 18 Figur 28 Gateløp / byrom / kvartaler... 18 Figur 29 Trafikkalternativ A... 20 Figur 30 Trafikkalternativ B... 20 Figur 31 Trafikkalternativ C... 20 Figur 32 Trafikkalternativ D... 21 Figur 33 Trafikkalternativ E... 21 Figur 34 Trafikkalternativ F... 21 Figur 35 Alternative tverrsnitt i Jonsvollsgaten... 22 Figur 36 Gatedekke i Jonsvollsgaten... 24 Figur 37 Belysning... 26 Figur 38 Tverrsnitt Baneveien... 27 Figur 39 Tverrsnitt Nøstegaten... 28 Figur 40 Anbefalt plan... 29 Figur 41 Perspektiv kryss Banevn. / Jonsvollsgt.... 30 Figur 42 Perspektiv Jonsvollsgaten... 31 VEDLEGG (innheftet bak i rapporten) Tegning i mål 1:1000 (A3), datert 2012-11-19: Nøstet, forprosjekt gateopprustning, illustrasjonsplan.
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 4 (38) SAMMENDRAG Forprosjektet som presenteres i denne rapporten er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Statens vegvesen, i regi av Bergensprogrammet. Prosjektet omfatter opprustning av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen. Premisser for hvordan gatene opparbeides, skal avklares: Nye linjeføringer, økte fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær, skilting. Graveklubbens arbeider med legging av ny infrastruktur i planområdet er langt på vei avsluttet i løpet av 2012. Sparebanken har programmert oppstart på nyåret i2013 av byggearbeider i forbindelse med sitt planlagte nybygg i Jonsvollskvartalet. Bergen kommune legger opp til at når det nye bankbygget ferdigstilles, skal også tilstøtende gater, fortau og oppholdsarealer være opparbeidet. Forprosjektet anbefaler at gatene i planområdet opprustes som illustrert i figuren til høyre. Kryssområdet ved Klostergarasjen er gitt en stram og bymessig utforming. Trafikkreguleringen blir mye lik dagens regulering, men gateløpet mellom Klostergarasjen og Nøstegaten er redusert til ett kjørefelt. Dagens fortau her er meget smale, bare ca 1,0 m brede på det smaleste flere steder. Ved å snevre kjørebanen inn fra dagens 2 kjørefelt til ett kjøre- felt med bredde 4,0 m mellom kantsteinene, kan fortausbreddene ved disse knipene økes til ca 2,5-3,7 m. Øverste del av rampen opp fra Klostergarasjen utvides i bredden, slik at skiltportalen og bomløfteren i innkjøringssonen kan trekkes tilbake og ikke dominere det visuelle inntrykket av denne del av allmenningen. Eventuelt kan trafikkløsningen her bygges ut i to trinn, slik at tilbaketrekkingen av innkjøringspartiet til Klostergarasjen utsettes til byggetrinn 2. Nedkjøring fra Vestre Murallmenningen mot Nøstegaten stenges, - dette vil føre til en bedre og sikrere trafikkløsning. Fordelene med denne løsningen er større enn de ulempene som blir påført beboerne i Skottegaten og de trafikanter som får en omvei i forhold til eksisterende trafikkløsning. Det anbefales å benytte skifer på fortauene som omkranser Sukkerhuskvartalet, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Skiferen tilpasses mot eksisterende skifer som ligger der i dag. Storgatestein brukes i kjørebanen i Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Smågatestein legges i buemønster i gågaten i Jonsvollsgaten og i smauene. Jonsvollsgaten får rullevennlig sone (granittheller) som er universelt tilgjengelig. Sparebanken ønsker å legge granittheller i fortausarealet ned mot Baneveien. I forprosjektet anbefaler vi at det også legges granitt langs den gamle bebyggelsen i Jonsvollsgaten. Granitt i dette området vil være en holdbar, god løsning med tanke på at i dette området vil det forekomme kjøring i form av varelevering m.m. Nedre Banesmauet får smågatestein, trukket ut over fortauet i Baneveien og Nøstegaten for å synliggjøre at smauet er en offentlig gjennomgang. Hovedprinsippet er et offentlig brosteinsdekke i smauet tilpasset det som ligger av skifer foran private inngangsdører. Sukkerhusgaten får også smågatestein. Forprosjektet anbefaler at belysningen i gateløpet er armaturer i overheng.
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 5 (38) 1 BAKGRUNN Forprosjekt for opprustning av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen, er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Statens vegvesen, i regi av Bergensprogrammet. Forprosjektet skal avklare premissene for hvordan gatene skal opparbeides, blant annet: Nye linjeføringer, økte fortausbredder, kryssløsninger, formgivning, materialbruk, møblering, belysning, trær, skilting. I forbindelse med legging av rør og kabler for fjernvarme, bossug, vann, avløp, tele og strøm i en rekke av sentrumsgatene, har VA-etaten i Bergen kommune, gjennom Graveklubben, de senere årene utført en rekke gravearbeider i sentrumsgatene. Innen planområdet er disse arbeidene langt på vei avsluttet i løpet av 2012. I mangel av planer for endelig utforming av kjøregater, kantstein, gangarealer mm har Graveklubben noen steder tilbakeført gatene til den form disse hadde før gravearbeidene startet. Andre steder (Jonsvollsgaten, Vestre Murallmenningen) tilbakeføres gatene til en midlertidig standard, med kun asfaltdekke på kjøre- og gangarealer. Sparebanken har programmert oppstart på nyåret i 2013 av byggearbeider i forbindelse med sitt planlagte nybygg i Jonsvollskvartalet (avgrenset av Baneveien, Jonsvollsgaten og Teatergaten). Bergen kommune legger opp til at når det nye bankbygget ferdigstilles, skal også tilstøtende gater, fortau og oppholdsarealer være opparbeidet. Figur 1 Skråfoto sett fra nordvest (Kilde: Bergen kommune)
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 6 (38) 2 PLANOMRÅDET Planområdet ligger mellom Puddefjorden og sentrum, i et knutepunkt for gangtrafikk mellom Nøstetorget/ Askøyfergen/TV2/ Verftet/Nordnes/Den Nasjonale Scene og bykjernen. Området omfattes av Jonsvollsgaten, Baneveien mellom Komediebakken og Jonsvollsgaten, nedre del av Vestre Murallmenningen og Nøstegaten mellom Nøstetorget og Vestre Murallmenningen. Vi har valgt å dele inn planområdet i fem delområder på et areal på tilsammen ca 8.000m 2. 1) Baneveien 2) Jonsvollsgaten 3) Vestre Murallmenningen, øvre del 4) Vestre Murallmenningen, nedre del 5) Nøstegaten I tillegg vurderes gatedekker i Sukkerhusgaten og Nedre Banesmauet i 6) Sukkerhuskvartalet Forhold rundt Klostergarasjen og byrommet Vestre Murallmenninng vil være en sentral del i diskusjonen om anbefalt løsning i forprosjektet. 3 MÅL OG VIRKEMIDLER Mål for forprosjektet er å knytte gatene og byrommene rundt det nye Sparebankbygget sammen med det øvrige areal ved Klostergarasjen og videre ned mot Nøstet slik at dette blir et trafikksikkert og estetisk godt område. Vi ønsker at både den historiske identiteten, hensynet til myke trafikanter og gode trafikksikkerhetsmessige løsninger skal vises igjen i prosjektet. Virkemidler for å oppnå dette beskriver vi i denne forprosjektrapporten. Figur 2 Planområdet
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 7 (38) 4 HISTORIEN SOM PÅVIRKER OMRÅDET 4.1 Brannområder Planområdet ligger i grensen for brannutbredelsen fra den omfattende bybrannen i 1702. Bebyggelsen nord for Jonsvollsgaten og St.Hansstredet ble berørt av brannen, mens Sukkerhuskvartalet og bebyggelsen sør for Jonsvollsgaten unnslapp. Kartet som viser brannområdet etter bombeeksplosjoner på Nøstet i 1944, viser at en rekke hus i Baneveien og Komediebakken brant ned, men Sukkerhuskvartalet ble ikke berørt. 4.2 Historiske kart Kartet fra 1864 viser at Baneveien fortsetter der Vestre Murallmenning ligger idag. Nøstegaten og Kjellersmauet er også inntegnet, men ikke Jonsvollsgaten. I kartet som ble laget til orientering under Bergensutstillingen i 1898 er Jonsvollsgaten for første gang tegnet inn. (Kilde kart: Bergen kommune) Figur 5 Kart 1864 Figur 3 Omtrentlig brannutbredelse i 1702 Figur 4 Omtrentlig brannutbredelse i 1944 Figur 6 Orienteringskart Bergensutstillingen 1898
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 8 (38) 4.3 Eldre gatestruktur mm Figurene nedenfor viser i hvilke tidsperioder ulik gatestruktur og allmenninger i sentrum ble etablert. Vi ser her at Jonsvollsgaten ble etablert i siste halvdel av 1800-tallet, og således er en historisk sett «ung» gate i Bergen sentrum. Nøstegaten og en trase oppover langs dagens østsiden av Vestre Murallmenningen er vesentlig eldre. Figur 7 Gatestruktur og allmenninger 1913 (Kilde: Byantikvaren) Figur 8 Kulturminnegrunnlag for Bergen sentrum (Kilde: Byantikvaren)
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 9 (38) 4.4 Historiske fotos fra planområdet (Kilde historiske fotos: Universitetsbibliotekets bildebase) Vestre Murallmenning - Det store åpne byrommet med Sukkerhuskvartalet fungerer som fondvegg nederst i allmenningen. Figur 9 Vestre Murallmenningen 1930 Figur 11 Vestre Murallmenningen - vinteren 1930 Nøstegaten / Vestre Murallmenning - Skiferfortau og buesatt smågatestein. - Ingen trær. Figur 10 Nøstegaten - 1959 Figur 12 Nøstegaten V.Murallmenningen 1957
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 10 (38) Baneveien og Sukkerhusgaten Skiferfortau og buesatt smågatestein. Det smale Nedre Banesmau er markert med gatestein over fortauet. Figur 13 Baneveien 1965 Figur 15 Jonsvollsgaten 1971 Figur 14 Sukkerhusgaten 1965 Jonsvollsgaten Handlegate/ julegate med publikumsrettet virksomhet på begge sider av gaten. Skifte mellom buesatt smågatestein og rettsatt smågatestein Figur 16 Jonsvollsgaten / Kjellersmauet 1928
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 11 (38) 4.5 Historiske trekk som påvirker planområdet Dokumentasjonen viser at Sukkerhuskvartalet er noe av det eldste vi har av trehusbebyggelse. Det er derfor grunn til å videreføre den historiske materialbruken med skifer på fortau og brostein i kjørebane, i Baneveien og Nøstegaten. Vestre Murallmenning er relativt ny som allmenning, anlagt mellom 1855 og 1913. Like fullt er allmenningene viktige element i byveven, og de bør fremheves med historisk materialbruk. Jonsvollsgaten er en nyere gate, oppstått mellom 1864 og 1898. Den har ingen historisk sammenheng med Vaskerelven. Før bygningsrekken på vestre side av Jonsvollsgaten ble revet, var Jonsvollsgaten det eneste gjenstående enhetlige gateløpet fra denne perioden med pussede fasaderekker på begge sider. Utformingen av Jonsvollsgaten kan derfor fristille seg de historiske rammene. Figur 17 Skråfoto av planområdet (Kilde: Bergen kommune)
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 12 (38) 5 DAGENS FORHOLD 5.1 Trafikkregulering Dagens trafikkregulering i området er vist på skissen til høyre. Tidligere riksvegtrafikk går ikke lenger via Jonsvollsgaten og Vestre Murallmenningen. Jonsvollsgaten er i gjeldende reguleringsplan regulert til gågate. Gaten er nå fri for trafikk. Graveklubbens arbeider med legging av ny infrastruktur i gaten vil ventelig være ferdig ved årsskiftet 2012/2013. Hovedtrafikken føres i dag via Teatergaten, Komediebakken, Nøstegaten og Håkonsgaten (vist med blå farge i figuren). Lokaltrafikken til/fra Klostergarasjen, Skottegaten, TV2, Verftet føres via Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten (vist med rød farge i figuren). Figur 18 Dagens trafikkregulering
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 13 (38) 5.2 Gatedekker Dagens gatedekker er vist i firguren. Flere gater som tidligere har hatt brosteinsdekker, er nå asfaltert. I planområdet er det i dag smågatebrostein i Baneveien og Sukkerhussmauet, ellers er gatene asfaltert. Figur 19 Eksisterende gatedekker
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 14 (38) Figur 20 Jonsvollsgaten 2012 Figur 22 Nedre Banesmauet 2012 Figur 21 Nedre del av Vestre Murallm. 2012 Figur 23 Nøstegaten 2012
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 15 (38) 6 FORHOLD TIL EKSISTERENDE PLANER 6.1 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan fra 2010 forutsetter at Jonsvollsgaten skal være gågate, Baneveien skal ha 2 kjørefelt som videreføres via Vestre Murallmenningen ned til Nøstegaten. Reguleringsplanen viser ingen endringer ved inn/ut-kjøringspartiet til Klostergarasjen. Planen er tilpasset nytt bankbygg for Sparebanken i Jonsvollskvartalet (område F/K i plankartet). Forprosjektet avviker fra gjeldende reguleringsplan ved at det reduseres fra to til ett kjørefelt mellom Klostergarasjen og Nøstegaten, at det stenges for nedkjøring fra allmenningen, og at innkjøringspartiet til Klostergarasjen (med bomløfter og skiltportal) trekkes noe tilbake og inn i kjørerampen fra garasjen. 6.2 Sparebankens byggeprosjekt Det foreligger godkjent rammetillatelse for et utbyggingsprosjekt som Sparebanken ønsker å etablere i Jonsvollskvartalet. Tomten er avgrenset av Jonsvollsgaten i nordøst, Baneveien i nordvest, Teatergaten i sørøst og bebyggelsen langs Komediebakken i sørvest. Bygging er planlagt oppstartet primo 2013. Figur 24 Gjeldende reguleringsplan Figur 25 Sparebankens byggeprosjekt (Kilde: Sparebanken/Cubus)
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 16 (38) 7 TRAFIKKFORHOLD I forbindelse med planutredningen for nytt Sparebankbygg i Jonsvollskvartalet ble det foretatt en trafikkanalyse. Beregnet trafikk på veinettet etter at ny Sparebankbygning er bygget er vist i figuren nedenfor. Trafikkberegningene viser at det vil bli god avvikling ved den forutsatte utforming av vegnettet. Figur 26 Døgntrafikk med nytt Sparebankbygg (Kilde: Sparebanken / Rambøll) 8 PLANPREMISSER 8.1 Funksjonskrav 8.1.1 Kjørende trafikk I løpet av arbeidet med forprosjektet er det konkludert på at trafikkarealene skal gis en stram bymessig utforming. Generelt er trafikken i området av en annen art og vesentlig mindre i volum sammenlignet med den gang det kjørte riksveitrafikk gjennom Jonsvollsgaten og videre forbi Klostergarasjen ned til Nøstegaten. Av denne grunn er det ikke lenger aktuelt å lysregulere krysset Baneveien / Jonsvollsgaten / Klostergarasjen. For å kunne øke fortausbredden på de smaleste punktene mellom Klostergarasjen og Nøstegaten er det anbefalt å innsnevre kjørebanen til ett felt i dette kvartalet. For at krysset ved Klostergarasjen skal få en god sikkerhetsmessig utforming, er det forutsatt at nedkjøringen fra allmenningen til krysset stenges. Dette medfører at trafikk som kjører fra Baneveien opp til Vestre Murallmenningen, må kjøre vekk fra området via Skottegaten, Vestre Holbergsallmenningen, Tempelkroken og Nøstegaten. Denne trafikken er imidlertid relativt liten. De sikkerhetsmessige og byplanmessige fordelene med denne utformingen av kryssområdet ved Klostergarasjen, er større enn de ulempene som blir påført beboerne i Skottegaten og de trafikanter som får en omvei i forhold til eksisterende trafikkløsning. Trafikken i planområdet er i all hovedsak personbiler og andre mindre kjøretøy. Men det skjer varelevering til en rekke virksomheter også med større biler, både innen planområdet (herunder det nye Sparebankbygget) og til destinasjoner lenger utover Nøstet og Verftet (herunder TV2 og en rekke andre bedrifter). Det legges til rette for at lastebiler som er inntil 12,0 m lange (typekjøretøy «L») skal kunne kjøre gjennom området og drive varelevering, basert på kjøremåte B
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 17 (38) (alt areal mellom kantstein kan tas i bruk ved trange punkter og i veikryss). Det kjører i dag ingen busser gjennom planområdet. Kun biler som er kortere enn 8 m får lov til å varelevere i Jonsvollsgaten (se kapitel 8.1.7 om skilting). Kjøring til/fra Klostergarasjen er dimensjonert for personbiler (typekjøretøy «P») både mht sporingsegenskaper og høydebegrensninger. 8.1.2 Fotgjengere Fremtidige fortau / gangarealer skal være minimum 3,0 m brede. Fysiske elementer (murer, bossnedkast eller annet) må ikke umuliggjøre dette kravet. Ved 3 punkter utenfor hushjørner i nedre del av Vestre Murallmenningen (kvartalet mellom Klostergarasjen og Nøstegaten) er dagens fortau meget smalt, bare ca 1,0 m bredt. Disse knipene søkes utvidet mest mulig, - dette er kun mulig ved å innsnevre kjørebanen til ett felt i dette kvartalet. 8.1.3 Syklister I Bergensprogrammets «Sykkelstrategi for Bergen 2010 2019» forutsettes det etablert en sykkel bydelsrute som går via Komediebakken og Nøstegaten til Verftet. Ved detaljprosjekteringen av gateopprustningen som omtales i denne rapport, må det tas detaljert stilling til om en gjennomløpende bydelsrute for syklister krever fysisk tilrettelegging i denne del av Nøstegaten, med blant annet motstrøms sykkelfelt. I forprosjektet i denne rapport er det ikke vist spesiell oppmerking eller fysiske tiltak for syklister i Nøstegaten. Andre planlagte hovedsykkeltraseer i Bergen sentrum går ikke innom planområdet. Antall syklister som sykler gjennom planområdet har ikke vært registrert, men gatene i området antas å være relativt lite benyttet av syklister i dag. I en fremtidig situasjon, med opprustete gater i samsvar med planene i denne rapport, antas antall syklister inne i planområdet fortsatt å være relativt beskjedent. Det vurderes som uproblematisk at de syklister som i fremtiden sykler gjennom planområdet, valgfritt benytter kjørebane eller gågate til å sykle på. 8.1.4 Trafikksikkerhet Veikryss og annet kjøreareal gis en utforming som gir god trafikksikkerhet. På grunn av de relativt store trafikkmengdene i Baneveien / nedre del av Vestre Murallmenningen / Nøstegaten anbefales ikke løsninger basert på blanding av kjørende og gående («Shared space»). 8.1.5 Parkering Det forutsettes ingen parkering på gategrunn i planområdet, bortsett fra en parkeringslomme med plass til én bil for bevegelseshemmede i Baneveien. 8.1.6 Varelevering Baneveien får 2 kjørefelt frem til Klostergarasjen (i samsvar med reguleringsplanen), for å unngå blokkering dersom Klostergarasjen går full og bilkøen vokser bakover i Baneveien. Eventuell varelevering i kjørebanen langs fortauskant vil blokkere ett kjørefelt og således ødelegge denne «sikkerhetsventilen». Virksomheter som har behov for regelmessig varelevering gis muligheter for dette via vareleveringslommer eller skiltet varelevering langs fortau. Av sikkerhetsmessige grunner er det ikke ønskelig at varelevering til Sparebanken skjer ved at varebiler kjører opp på fortauet/plassen mellom Baneveien og bankbygget og leverer varer derfra. Det anlegges derfor vareleveringslomme for banken i Baneveien. 8.1.7 Prinsipper for trafikkskilting Løsningene utformes slik at behov for skilting blir minst mulig. I tråd med Statens vegvesens håndbok 050 skiltes ikke gangfeltene med egne gangfeltskilt, da vi her befinner oss i sentrumsgater med mange gangfelt. Kjørehastigheten innen planområdet vil være lav på grunn av gateutformingen og de krappe svingene ved Klostergarasjen og Nøstegaten. Det vurderes unødvendig å skilte særskilt for 30 km/t. Det skiltes for at kun kjøretøy med lengde inntil 12 m (stor lastebil) kan kjøre gjennom planområdet. For å unngå at det skjer rygging i krysset med Baneveien i forbindelse med varelevering til virksomhetene i Jonsvollsgaten, anbefales skiltet at varelevering i gågaten er tillatt kun for kjøretøy med lengde inntil 8 m (liten lastebil). Varelevering via vareleveringslommer ved stans langs fortau skiltes på vanlig måte. Varelevering langs fortau i Nøstegaten skiltes tillatt kun utenom ettermiddagsrushtid. Det vil da ikke bli kapasitetsproblemer i lyskrysset ved Nøstetorget.
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 18 (38) 8.1.8 Universell utforming Detaljer knyttet til kantstein og gangfelt utformes slik at krav til universell utforming tilfredsstilles. Universell utforming vil bli ivaretatt ved at en tar hensyn til at flest mulig skal kunne orientere seg i trafikken og kunne ta seg fra start til mål på en reiserute. Transportsystemet må imøtekomme den orienteringshemmedes og bevegelseshemmedes behov med hensyn til å kunne følge veien og unngå farer. 8.2 Formgivingsprinsipper 8.2.1 Gateløp / byrom Krysset ved Klostergarasjen er «navet» i planområdet, med hensyn til allmenningen og gateløpene, kjøretøytrafikken og gangtrafikken. Utformingen av kryssområdet er valgt med det mål å fremheve og binde sammen bygaterommmene: Vestre Murallmenningens rektangulære form med Klostergarasjens innkjøringsparti Forlengelsen av Jonsvollsgaten og Baneveien Videreføringen ned til Nøstegaten. Samtidig er krysset ved Klostergarasjen utformet med et nødvendig klart skille mellom kjøreareal og gangareal, slik at krysset har en best mulig trafikkavviklingsmessig og sikkerhetsmessig utforming. Gatestrukturen i området rundt Nøstet bør ha gater med bymessig linjeføring som viderefører områdets opprinnelige form med allmenninger og gater. Figur 27 Strandkaien, naturlig ledelinje (Kilde: Eivind Senneset) Ved universell utforming må en ta hensyn til: Forutsigbarhet, enkelhet og tydelighet Definerte gangarealer fri for hindringer og klart avgrenset Overflater som informerer om bruk og er jevne og sklisikre God informasjon God belysning Ledelinjer det bør satses på naturlige ledelinjer (Kilde: Statens vegvesens håndbok 278) Figur 28 Gateløp / byrom / kvartaler
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 19 (38) 8.2.2 Fortau / plasser / oppholdsarealer Det er ønskelig å tilrettelegge for de myke trafikantene med brede fortau, lave kantsteiner og god tilgjengelighet for syklister. Gangtraseer gis mest mulig direkte førte traseer, selv om visse «traseknekk» inntreffer i kryssområdet. Gangarealene i gågaten Jonsvollsgaten, plassen i Baneveien foran Sparebanken samt Kjellersmauet henger funksjonelt og visuelt sammen med hverandre. 8.2.3 Gatedekker Kjørebanen i en del gater i Bergen har gamle gatedekker med smågatestein. Disse dekkene er opprinnelig lagt i en tid da biltrafikken var liten. Både fundamentering og leggingen av steinene ble utført noe forenklet sammenlignet med dagens krav og metoder. Større trafikkmengder i nyere tid har ført til setninger i kjørebanen og at stein løsner. Spesielt i kryssområder og steder der store kjøretøy fortar manøvrering eller krappe svingebevegelser er smågatestein vanskelig å få til å ligge stabilt. Selv med moderne metoder for legging av steinen viser det seg at også større kantstein kan bli skrudd ut av posisjon når tungekjøretøy kjører svinger over dem (ref. skader på kantstein på Torgallmenningen og i Olav Kyrres gate). Dette gir økte vedlikeholdskostnader. Smågatestein er av tilsvarende grunner ikke egnet i kjørebanen i gater med stor trafikk. Det forutsettes derfor benyttet storgatestein i kjørebanen i alle kjøregatene i planområdet. Av hensyn til enhetlig utforming av gatearealene, benyttes også storgatestein i Vestre Murallmenningen ovenfor innkjøringsportalen til Klostergarasjen. Skiferheller er ikke egnet som dekke der det forekommer kjøring med biltrafikk, på grunn av at hellene da lett knekker eller skades på andre måter. I Jonsvollsgaten som er gågate (og blindgate) vil det måtte tillates varelevering med bil til virksomhetene der. Når varebiler skal snu inne i gaten må det påregnes at hele gatebredden tidvis tas i bruk, fra fasadene til den eldre bebyggelsen til den nye bankbyggfasaden. Hele gatebredden mellom bygningene må derfor være kjøresterk. Det legges derfor opp til at et 5 m bredt «fortausareal» (i plan med resten av gatebredden) utføres i granitt. Resten av gågaten får smågatestein som gatedekke. 8.2.4 Kantstein Det forutsettes 5 cm kantsteinshøyde generelt langs kjøregatene, nedknekket til 2 cm ved gangfeltene. Vareleveringslommer etableres med kantsteinhøyde 2,5 cm mot kjørevei og 2,5 cm mot fortau. Da Jonsvollsgaten skal fungere som gågate, kan gaten i henhold til gjeldende bestemmelser om gågater (Statens vegvesens håndbok 017) ikke ha tradisjonelt fortau med kantstein, - hele gatetverrsnittet må ligge i samme plan. I gågaten Jonsvollsgaten benyttes derfor ikke tradisjonell kantstein, men en lav kantstein med kun 2 cm høyde, som en markering av overgangen mellom de to dekketypene og som vannrenne i gaten. 8.2.5 Møbleringselementer Plassering av benker, søppelspann, sykkelstativ og andre eventuelle installasjoner bør generelt være samlet i en møbleringssone ytterst på fortauet. Men også ikke for langt ute slik at det kan bli ødelagt ved eventuelt brøytebil eller påkjørsler. Sparebanken legger opp til at det kan bli uteservering langs bygningsfasaden mot Baneveien. Dette må i så fall etableres slik at det blir en god og bred gangsone igjen mellom vareleveringslommen og uteserveringsmøblene. For å hindre uønsket kjøring av store og mindre biler på fortausarealene forslås benyttet pullerter i form av granittblokker som: Plasseres med ca 3 m avstand litt innenfor fortauskanter og langs vareleveringslommen ved Sparebanken Er kubiske i form Har en høyde og utforming som gjør det mulig og behagelig å sitte på dem Er så tunge at personer ikke kan flytte på dem med håndkraft Kan om nødvendig skubbes vekk av en stor brannbil Står løst på underlaget, slik at verken blokk eller underlag skades dersom en granittblokk blir påkjørt eller av spesielle grunner ønskes midlertidig flyttet Nærmere detaljer rundt plassering, utforming mm må avklares i en senere detaljplanfase. 8.2.6 Belysning Det er i dag overhengende belysning i gatene i planområdet. Overhengende belysning forutsettes benyttet som gatebelysning i forprosjektet, men med bedre armatur enn dagens. Se også kapitel 11.1.7.
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 20 (38) 9 ALTERNATIVE LØSNINGER 9.1 Trafikkalternativer For kryssområdet foran innkjøringspartiet til Klostergarasjen har det vært utarbeidet ulike alternative trafikkløsninger. 9.1.1 Trafikkalternativ A Dette alternativet er basert på at dagens utforming av kryssområdet beholdes. Trafikk fra Vestre Murallmenningen kan her kjøre direkte ned mot Nøstegaten, slik situasjonen var den gang krysset var lysregulert. Denne løsning kan ikke anbefales, hovedsakelig på grunn av vanskelige og trafikkfarlige konfliktforhold bil/bil og bil/fotgjenger i området der trafikken ned fra allmenningen skal veksle seg sammen med trafikk ut av Klostergarasjen. 9.1.2 Trafikkalternativ B Løsningen er identisk med alternativ A, bortsett fra at nedkjøringen fra allmenningen er stengt. Dette vurderes som en akseptabel løsning trafikksikkerhetsmessig sett, og er i tråd med premissene for trafikal løsning drøftet i kapitel 8.1.1. Løsningen anbefales likevel ikke på grunn av at den er lite bymessig utformet. 9.1.3 Trafikkalternativ C Løsningen forutsetter stengt nedkjøring fra allmenningen som i alternativ B. Øverste del av rampen opp fra Klostergarasjen er her utvidet i bredden, slik at skiltportalen og bomløfteren i innkjøringssonen kan trekkes tilbake og ikke dominere det visuelle inntrykket av denne del av allmenningen. Isolert sett er dette en meget bra egenskap ved alternativet. Men som for alternativ B, anbefales ikke løsningen på grunn av at den er lite bymessig utformet. Figur 29 Trafikkalternativ A Figur 30 Trafikkalternativ B Figur 31 Trafikkalternativ C
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 21 (38) 9.1.4 Trafikkalternativ D Løsningen er i prinsippet identisk med alternativ B i kryssområdet utenfor Klostergarasjen. Alternativet viser en kryssløsning i Nøstegaten uten trafikkøy. Trafikkløsningen ved Klostergarasjen forkastes av samme grunn som for alternativene B og C. Isolert sett anbefales kryssløsningen i Nøstegaten, da den kan utformes komprimert og trafikksikkert. 9.1.5 Trafikkalternativ E Løsningen viser et oppstrammet og bymessig utformet kryssområde, som fremhever allmenningens form og gir en god kontakt og sammenheng med tilstøtende gater. Nedkjøring fra allmenningen forutsettes stengt, som i alternativene B, C og D. Kryssområdet utenfor Klostergarasjen er basert på prinsippet «Shared space», dvs fotgjengere og biltrafikk blandes på samme areal. Dette kan ikke anbefales, da trafikkmengdene er altfor store i kryssområdet til at man kan oppnå akseptabel trafikksikkerhet med en slik løsning. Krysset med Nøstegaten er basert på tilsvarende løsning som eksisterte den gang det var lyskryss og 2 kjørefelt ned fra Klostergarasjen, med trekantøy for fotgjengere. Anbefales ikke nå, da krysset kan strammes mer opp uten trekantøyen, noe som gir en mer fleksibel løsning for utrykningskjøretøy, og som gir en fullt ut akseptabel løsning for fotgjengerne. 9.1.6 Trafikkalternativ F Løsningen viser et oppstrammet og bymessig utformet kryssområde, som fremhever allmenningens form og gir en god kontakt og sammenheng med tilstøtende gater. Nedkjøring fra allmenningen forutsettes stengt, som i alternativene B, C, D og E. Som i alternativ C er øverste del av rampen opp fra Klostergarasjen utvidet i bredden, slik at skiltportalen og bomløfteren i innkjøringssonen kan trekkes tilbake og ikke dominere det visuelle inntrykket av denne del av allmenningen. Disse egenskapene vurderes som meget bra ved dette alternativet. Kryssområdet er åpent og oversiktlig, og fotgjengere og biler er adskilt på vanlig måte, noe som gir god trafikksikkerhet. Alternativet er identisk med anbefalt løsning i forprosjektet. Alternativet kan eventuelt bygges ut i to trinn, der tilbaketrekkingen av innkjøringspartiet til Klostergarasjen utsettes til byggetrinn 2. Figur 32 Trafikkalternativ D Figur 33 Trafikkalternativ E Figur 34 Trafikkalternativ F
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 22 (38) 9.2 Alternative tverrsnitt i Jonsvollsgaten En rekke ulike tverrsnitt har vært drøftet for Jonsvollsgaten. I løpet av prosessen er det konkludert på at fortau med kantstein ikke er aktuelt, på grunn av Statens vegvesens krav knyttet til gågater. Løsningene nedenfor basert på fortau med kantstein på en eller begge sider av gaten er derfor heller ikke aktuelle. Av veg til vegg variantene er løsning med skifer i en sone langs den gamle bebyggelsen uaktuell, på grunn av at skiferheller ikke tåler at det kjører biler på dem. Det er ønskelig å bruke smågatestein i hovedløpet i Jonsvollsgaten på grunn av at smågatestein ble brukt i tidligere tider, se foto i figur 16. Smågatestein i hovedløpet i gågaten Jonsvollsgaten gir i tillegg en god og naturlig sammenheng med smågatesteinen i det bilfrie Kjellersmauet. Granittheller bør legges i en gangsone/«fortau» langs de gamle bygningene. «Fortauet» med granitthellene avgrenses mot smågatesteinen uten tradisjonell kantstein. Det anbefales benyttet en lav kantstein med kun 2 cm høyde, som en markering av overgangen mellom de to dekketypene og som vannrenne i gaten. (se også kapitel 8.2.4). Figur 35 Alternative tverrsnitt i Jonsvollsgaten
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 23 (38) 10 INNSPILL I ARBEIDSPROSESSEN FRA ETATER 10.1 Statens vegvesen (Brev datert 2012-09-21) Statens vegvesen har ingen merknader til planforslaget, herunder at kryssområdet ved Klostergarasjen er gitt en stram og bymessig utforming, og at gateløpet mellom Klostergarasjen og Nøstegaten er redusert til ett kjørefelt. Vegvesenet er enig i at stenging av nedkjøring fra allmenningen mot Nøstegaten vil føre til en bedre og sikrere trafikkløsning. Fordelene med denne løsningen er større enn de ulempene som blir påført beboerne i Skottegaten og de trafikanter som får en omvei i forhold til eksisterende trafikkløsning. Kommentarer fra forprosjektet: Ingen kommentarer. 10.2 Byantikvaren (Mail datert 2012-09-24) Byantikvaren anbefaler at eksisterende skifer Gatedekke gjennom Sukkerhuskvartalet, i Nedre Banesmauet, ikke fjernes og erstattes med smågatestein. I Baneveien ønskes smågatestein beholdt i fremtidig løsning. Jonsvollsgaten er et historisk gateløp som ble etablert med skiferfortau. Skifer ønskes beholdt i dekket mot den eldre bebyggelsen. Kommentarer fra forprosjektet: Det er i dag bare små enkeltstående rester med skiferheller i Nedre banesmauet. Det er ønskelig å synliggjøre og markere at Nedre Banesmauet er en offentlig gangtrase som man inviterer publikum til å bruke. Det anbefales derfor bruk av smågatestein i smauet, både inne mellom husene og som en forlenget trase ut tvers over skiferfortauene som omkranser Sukkerhuskvartalet. Tilsvarende anbefales benyttet for den smale Sukkerhusgaten. Vi viser ellers generelt til kapitel 8.2.3 om gatedekker. Smågatestein er lite egnet som gatedekke i gater med stor trafikk. Skiferheller er tilsvarende lite egnet dersom det skjer kjøring på dem. Storgatestein anbefales derfor benyttet i alle kjøregater. I Jonsvollsgaten anbefales kombinert bruk av granitt og smågatestein. 10.3 Samferdselsetaten (Mail datert 2012-10-09) Varelevering må ivaretas bedre, med vareleveringslommer. I gågaten Jonsvollsgaten må det ikke anlegges fortau med kantstein. Det er ikke ønskelig at det i forbindelse med varelevering til virksomhetene i Jonsvollsgaten skjer rygging i krysset med Baneveien. Kommentarer fra forprosjektet: Vi viser generelt til kapitel 8.2.3 om gatedekker og kapitel 8.2.4 om kantstein. Presiseringene fra Samferdselsetaten er tatt hensyn til i forprosjektet som presenteres i denne rapport. 10.4 Bossnett (Mail datert 2012-10-03) Bossnett planlegger en bosskurv / litterbin med bossug øverst i Jonsvollsgaten. All teknisk installasjon for dette etableres når Bossug legger sine rør i gaten høsten 2012. Her er det behov for samordning. I Baneveien skal det anlegges bossug til det nye Sparebankbygget. Også ved Sparebanken skal det plasseres bosskurv / litterbin med bossug. Detaljplaner for disse prosjektene er pt ikke laget. Viktig med snarlig samordning. Kommentarer fra forprosjektet: Sparebanken legger opp til oppstart av sine anleggsarbeider på nyåret 2013. Det er derfor viktig, som Bossnett presiserer, med en snarlig og god koordinering på detaljnivå mellom planene til Sparebanken, Bossug og planer for annen teknisk infrastruktur under bakkenivå. Det er et mål at opprustingen av gatene i planområdet skal skje parallelt med byggingen av det nye bankbygget, slik at hele området fremstår i ny drakt når bankbygget er ferdig.
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 24 (38) 11 ANBEFALT LØSNING 11.1 De enkelte delelementer Anbefalt løsning er basert på planpremissene beskrevet ovenfor, samt mottatte uttalelser fra etater. 11.1.1 Trafikkregulering Trafikkalternativ F, som anbefalt i kapitel 9, legges til grunn i planløsningen. Alternativet kan eventuelt bygges ut i to trinn, der tilbaketrekkingen av innkjøringspartiet til Klostergarasjen utsettes til byggetrinn 2. Det anlegges følgende vareleveringslommer: - Baneveien: Mot Sparebankbygget - Baneveien: Mot Sukkerhuskvartalet, like før gangfeltet ved Jonsvollsgaten. - Vestre Murallmenningen: På venstre side nedenfor Vinspesialisten. Skiltet varelevering i gaten langs fortauskant forutsettes følgende steder: - Vestre Murallmenningen: Like ovenfor pianobutikken. - Nøstegaten: På venstre side av gaten like etter krysset med Vestre Murallmenningen. 11.1.2 Fortau / plasser / gågate Ved Vestre Murallmenningen vil fortauet følge linjeføringen av husrekken for å stramme opp gaten. Høyre fortauskant i Baneveien (sett fra Komediebakken) vil, ved enden av gaten, krysse nederste del av Jonsvollsgaten og markere skillet mellom kjøreareal og gågate. Fortauskanten fortsetter videre i en slak sving oppover i Kjellersmauet. Fortauskanten danner således et naturlig sammenhengende gangareal fra fortauet i Baneveien og plassen foran den nye bankbygningen, via Jonsvollsgaten (gågate) og videre oppover i det bilfrie Kjellersmauet. I Jonsvollsgaten etableres «fortau» uten kantstein mot eksisterende husrekke (se kapitel 8.2.4 vedrørende kantstein). Det anbefales at gaten får granittheller i 5 meters bredde langs den gamle bebyggelsen, som ligger i plan med smågatestein i resten av gågatetverrsnittet. Dette gir universell tilgjengelighet i hele gatebredden. Granitthellene er vesentlig mer rullestolvennlige enn smågatesteinen i resten av gatetverrsnittet. Det etableres ikke spesielt belegg i gågaten langs det nye Sparebankbygget, siden dette ikke er en aktiv fasade. Gatetverrsnittet gir akseptable snumuligheter for liten varebil (mindre enn 8 m lang). Ved 3 punkter utenfor hushjørner i nedre del av Vestre Murallmenningen (kvartalet mellom Klostergarasjen og Nøstegaten) er dagens fortau meget smale, bare ca 1,0 m brede. Ved å snevre kjørebanen inn fra dagens 2 kjørefelt til ett kjørefelt med bredde 4,0 m mellom kantsteinene, kan fortausbreddene ved disse knipene økes til henholdsvis ca 2,5 m, 2,6 m og 3,7 m. Figur 36 Gatedekke i Jonsvollsgaten
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 25 (38) 11.1.3 Gatedekker Det anbefales å benytte skifer på fortauene som omkranser Sukkerhuskvartalet, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Skiferen tilpasses mot eksisterende skifer som ligger der i dag. Storgatestein brukes i kjørebanen i Baneveien, Vestre Murallmenningen og Nøstegaten. Smågatestein legges i buemønster i gågaten i Jonsvollsgaten og i smauene. Jonsvollsgaten får rullevennlig sone (granittheller) som er universelt tilgjengelig, se kapitel 11.1.2. Sparebanken ønsker å legge granittheller i fortausarealet ned mot Baneveien. I forprosjektet anbefaler vi at det også legges granitt på «fortausarealet» i Jonnsvollsgaten. Skifer her vil bli ødelagt når det kjøres på. Granitt i dette området vil være en holdbar, god løsning med tanke på at i dette området vil det forekomme kjøring i form av varelevering m.m. Leggemønsteret av granitthellene bør harmonere mot tradisjonelt leggemønster som hardangerskifer. Dette vil si forbandte fuger, store heller i varierende bredder og lengder. Generelt bør heller legges og kutte med 90 rett vinkel mot kantstein. Nedre Banesmauet får smågatestein, trukket ut over fortauet i Baneveien og Nøstegaten for å synliggjøre at smauet er en offentlig gjennomgang. Hovedprinsippet er et offentlig brosteinsdekke i smauet tilpasset det som ligger av skifer foran private inngangsdører. Sukkerhusgaten får også smågatestein. Rennesteinen i Kjellersmauet fortsetter i en jevn linje ned til kantsteinen i fortauet langs Baneveien. Småbrostein fra Kjellersmauet møter småbrostein i Jonsvollsgaten. «Fortauskanten» fra Jonsvollsgaten møter fortauskanten som buer seg fra Vestre Murallmenningen. Brosteinen som i dag ligger i Baneveien tas vare på og brukes i Jonsvollsgaten. Byantikvaren krever forsvarlig mellomlagring av brosteinen for at denne ikke skal forsvinne under lagringstiden. 11.1.4 Gatedekke i vareleveringslommer I vareleveringslommene samt i parkeringslommen for bevegelsehemmede er det en utfordring å finne et belegg som både tilfredsstiller krav til kjøresterkhet og ønsket om at gjennomløpende fortauskanter ikke virker oppstykket og uryddig. Riktig valg må gjøres av farge og materiale (granitt eller brostein) som er best egnet til å fremheve skillet mellom kjørebanen og de gjennomløpende fortauskantlinjene ved varelommene. På Sparebanksiden av Baneveien legges det granittheller i vareleverings- og parkeringslommene. Dette harmonerer med granittbelegget på fortau og plass på denne siden av gaten. Fortausarealet rundt Sukkerhuskvartalet forutsettes gitt skiferbelegg. Vareleveringslommene her gis granittdekke med farge som matcher skiferdekket på fortauet. 11.1.5 Kantstein Det anlegges kantstein i hele gatens forløp som vil definere forskjellen mellom gate og fortau. Ettersom gatene skal oppleves mest mulig som bygaterom som også enkelt skal kunne krysses på tvers, er det lagt til rette for en gjennomløpende 5cm kantsteinshøgde, nedknekket til 2 cm høyde ved gangfelt. Vareleveringslommene etableres med kantsteinshøyde 2,5 cm mot kjørevei og 2,5 cm mot fortau. 11.1.6 Trær Det anbefales å etablere tre trær i Jonsvollsgaten, ett på hjørnet mot Sparebanken og ett tre på Vestre Murallmenningen. Enkeltstående trær kan være større trær som ask, alm eller hestekastanje. Lind og søyleeik er sorter som kan formes og kan passe bra som tresort i Jonsvollsgaten gågate. Plassen St.Hansstredet / Vestre Murallmenningen har i dag tre trær som følger veiens retning og understreker denne snarere enn å danne en plass. Vi anbefaler at ett beholdes som tuntre, men det må vurderes nærmere om treet bør skiftes ut og erstattes med et større tre.
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 26 (38) 11.1.7 Belysning I de trafikale områdene der en forventer jevn trafikk, må gateløpet belyses etter normale belysningskrav for veianlegg. I forprosjektet er det diskutert ulike typer belysningsformer, formgivning og formål. Vi anbefaler at belysningen i gateløpet er armaturer i overheng. I Jonsvollsgaten anbefales å etablere noe mer detaljbelysning ettersom det her er lavere krav til lysstyrke. I løpet av planprosessen har det vært drøftet om det kan være ønskelig å justere gatebelysningsstyrken ulikt til døgnets varierende tider. Dette er teknisk mulig. Dersom eksempelvis belysningsstyrken i kjøreveiene justeres ned til et lavere nivå om natten, når det er lite trafikk av både kjørende og gående, vil dette gi lavere driftskostnader. Lysstyrken bør ikke justeres lenger ned enn til et nivå som kan defineres som sikkerhetsmessig forsvarlig. Før et slikt belysningsprinsipp innføres, bør dette avklares generelt for gater og gangarealer i Bergen sentrum. Figur 37 Belysning
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 27 (38) 11.1.8 Tverrsnitt Baneveien Figuren viser et målsatt tverrsnitt i Baneveien, med det planlagte Sparebankbygget til høyre og deler av den eksisterende eldre trehusbebyggelsen til venstre. Figur 38 Tverrsnitt Baneveien
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 28 (38) 11.1.9 Tverrsnitt Nøstegaten Figuren viser et målsatt tverrsnitt i Nøstegaten, med eksisterende Neumannbygget til venstre og deler av den eksisterende eldre trehusbebyggelsen til høyre. Figur 39 Tverrsnitt Nøstegaten
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 29 (38) 11.2 Anbefalt plan 11.2.1 Illustrasjonsplan Med basis i mål og forutsetninger som beskrevet ovenfor, anbefales en samlet plan for opprusting av gatenettet i planområdet som illustrert i figuren på denne side, samt på vedlagte tegning i større målestokk innheftet bakerst i rapporten. Figur 40 Anbefalt plan
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 30 (38) 11.2.2 Perspektivtegninger Figur 41 Perspektiv kryss Banevn. / Jonsvollsgt.
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 31 (38) Figur 42 Perspektiv Jonsvollsgaten
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 32 (38)
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 33 (38) V E D L E G G (innheftet) Tegning i mål 1:1000 (A3) NØSTET, FORPROSJEKT GATEOPPRUSTNING, ILLUSTRASJONSPLAN
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 34 (38)
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 35 (38) (pdf av illustrasjonsplanen i A3 format)
Bergen kommune, Etat for Plan og Geodata Side 36 (38) (pdf av Bergensprogrammets rapport bakside)