Oppland utvikling og scenarier Fylkestinget 22. august 2017
Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene? 2. Hva er eksogene faktorer (strukturelle)? 3. Hva er endogene faktorer (som kan påvirkes lokalt, attraktivitet)? 4. Hvordan kan et sted stimulere egen vekst? Hvordan svare: 1. Identifisere de strukturelle faktorene som har betydning for vekst. 2. Beregne hva som er normal vekst på alle steder 3. Sammenlikne faktisk vekst med forventet. Hvilke steder har «unormalt» sterk vekst? De er attraktive. 4. Finne ut hva som har skapt attraktiviteten hos de attraktive. Følge med de som forsøker å bli attraktive for å se hva som virker.
Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke kan gjøre noe med. Basis Befolkning Arbeidsplasser Offentlig Næringsliv Regionale næringer Besøk
Norges innvandring Lokalisering og sentralisering Utviklingen i nabokommuner Befolkning Arbeidsplasser Konjunkturer nasjonale og internasjonale Strukturell utvikling Stedets næringsstruktur
Attraktivitet handler om stedets egne kvaliteter Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale
Hvordan stedet blir attraktivt å bo i og flytte til Bosted Befolkning Arbeidsplasser Basis Besøk Regionale Hvordan stedet blir attraktivt for bedrifter Hvordan stedet blir attraktivt å besøke
Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 7
Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Bransjestruktur Befolkningsvekst 8
Attraktivitet betyr å skape mer vekst enn forventet ut fra stedets strukturelle betingelser for vekst Strukturell vekst + Attraktivitet = Faktisk vekst Attraktivitet for Bosted Næringsliv
Attraktivitet Skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier Bostedsattraktivitet: Skape høyere innflytting enn strukturelle forhold og arbeidsplassvekst tilsier. Det er den samlede attraktiviteten som teller Bedriftsattraktivitet: Trekke til seg flere bedrifter og skape mer vekst i eksisterende Besøksattraktivitet: Trekke til seg flere besøkende slik at besøksnæringene vokser Næringsattraktivitet: Skape høyere arbeidsplassvekst enn strukturelle forhold og befolkningsvekst tilsier.
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Besøksnæringer Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Attraktivitetsmodellen Befolkning
Utvikling og ståsted for Oppland
Arbeidsplasser
Arbeidsplasser Offentlig Privat 105 100 000 90 000 80 000 100 95 97,1 70 000 60 000 50 000 40 000 55 713 55 555 57 011 56 932 57 387 58 272 58 489 58 467 60 424 61 153 58 484 57 033 56 117 56 222 56 386 56 118 56 557 90 85 Offentlig 88,8 30 000 80 Privat 20 000 10 000 31 229 31 230 30 862 30 625 30 009 29 356 28 825 28 179 27 687 26 707 27 149 26 704 27 070 27 288 26 315 26 518 26 105 75 0 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 70 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall arbeidsplasser i Oppland. Antall arbeidsplasser i Oppland, indeksert og veid mot Norge.
Arbeidsplasser Drivkrefter 2500 2000 Nasjonalt bidrag Med samme prosentvise vekst i næringslivet som ellers i landet, ville antall arbeidsplasser økt med 6 256 mellom 2000 og 2016. 1500 1000 500 0 22152177 1360 832 278-237 -257-94 -158 602 650 562-413 -583-500 -1000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Arbeidsplasser 2500 Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Drivkrefter 2000 Ugunstig bransjestruktur ga et tap på 2 492 arbeidsplasser mellom 2000 og 2016. 1500 1000 500 56 Men den negative bransjeeffekten er snudd til positiv i 2016. 0-500 -198-71 -46-73 -128-164 -251-286 -335-256 -205-122 -10-1000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Arbeidsplasser Drivkrefter 2500 2000 Nasjonalt bidrag Befolkningseffekt Bransjeeffekt Forventet arbeidsplassvekst Svak befolkningsvekst ga et tap på 2 797 arbeidsplasser mellom 2000 og 2016. 1500 1000 500 Forventet vekst i Opplands næringsliv er 967 arbeidsplasser. 0-500 -82-105 -132-155 -196-203 -228-210 -203-187 -229-232 -216-180 -1000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Arbeidsplasser Drivkrefter 2500 Nasjonalt bidrag Befolkningseffekt Faktisk Bransjeeffekt Forventet arbeidsplassvekst 2000 Fasiten ble en nedgang på 844 arbeidsplasser. 1500 1000 Avviket fra forventet vekst er på 1 811 arbeidsplasser. 500 0-500 -1000-1500 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Arbeidsplasser Attraktivitet 2500 Nasjonalt bidrag Befolkningseffekt Forventet arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Næringsattraktivitet Faktisk 2000 Svak næringsattraktivitet ga et tap på 4 475 arbeidsplasser mellom 2004 og 2014. 1500 1000 500 +1 448 de siste to årene. 0-500 -1000-1500 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Befolkning
Befolkningsutvikling 135 130 125 120 115 110 105 100 95 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Oslo Akershus Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane 115 110 105 100 95 90 Nordland 85 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Indeks 2000=100 Indeks relativ til Norge 2000=100 Befolkningsutvikling i Oppland
Befolkningsutvikling 1 Innenlands flytting Fødsel Innvandring Nettoflyttingprosent 0,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 0,8 0,6 0 0,4 0,2 0-0,2-0,4-0,5-1 -0,6-0,8-1,5 2017K1 2016K1 2015K1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2017K1 2016K1 2015K1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Befolkningsendringer, prosent Relative befolkningsendringer, prosent Befolkningsutvikling i Oppland, dekomponert siste 12 mnd målt hvert kvartal. Viktigste årsak til at Oppland har svak relativ befolkningsutvikling er fødselsbalansen. Positiv innflytting vil bedre fødselsbalansen.
Befolkningsutvikling Drivkrefter 2 000 1 800 Innvandring Innvandringen til Norge påvirker befolkningsveksten i alle deler av landet. 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 1 5711 5931 626 1 723 1 680 1 555 1 389 1 326 1 146 1 073 400 200 573 733 0 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for nettoflytting i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Befolkningsutvikling Drivkrefter 2 000 Innvandring Struktur Lokaliseringen i forhold til arbeidsmarkene vil påvirke positivt eller negativt. 1 500 1 000 500 0-500 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for nettoflytting i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Befolkningsutvikling Drivkrefter 2 000 Innvandring Nabovekst Forventet Struktur Arbeidsplass Arbeidsplassutviklingen påvirker nettoflyttingen positivt hvis den er sterkere enn gjennomsnittet. 1 500 1 000 500 0-500 -1 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for nettoflytting i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Befolkningsutvikling Drivkrefter 2 000 Innvandring Nabovekst Nettoflytting Struktur Arbeidsplass Forventet Oppland har hatt nettoflytting omtrent som forventet. 1 500 1 000 500 0-500 -1 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for nettoflytting i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Befolkningsutvikling Drivkrefter 2 000 Innvandring Nabovekst Attraktivitet Forventet Struktur Arbeidsplass Nettoflytting Problemet i Oppland har vært svak arbeidsplassvekst. 1 500 1 000 500 0-500 -1 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 Drivkrefter for nettoflytting i Oppland. Tre års glidende gjennomsnitt.
Struktur Arbeidsplassvekst Attraktivitet Struktur Næringsattraktivitet Østfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Vestfold Oslo Buskerud Hedmark Nordland Møre og Romsdal Telemark Hordaland Troms Nord-Trøndelag Finnmark Oppland Sogn og Fjordane Akershus Rogaland Vest-Agder 3,1 2,1 1,5 1,3 1,1 1,0 1,0 0,5 0,1 0,1-0,1-0,3-0,6-0,8-1,0-1,6-2,0-2,7-2,7 1 Akershus 2 Vest-Agder 3 Nord-Trøndelag 4 Buskerud 5 Finnmark 6 Rogaland 7 Møre og Romsdal 8 Sør-Trøndelag 9 Hordaland 10 Nordland 11 Vestfold 12 Sogn og Fjordane 13 Troms 14 Aust-Agder 15 Oppland 16 Hedmark 17 Østfold 18 Telemark 19 Oslo -15-10 -5 0 5 10-20 -10 0 10 20 Oppland har ikke vært blant de attraktive fylkene for næringsliv og bosetting de siste 15 årene. Utfordringen blir å skape attraktivitet de neste 15 årene.
Scenarier for Oppland Hva er vekstpotensialet?
Bostedsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Blir gradvis en sovekommune og får lavere sysselsettingsgrad Attraktiv for både folk og næringsliv 0,0-2,0-4,0-6,0 Lite attraktiv for både folk og næringsliv Skaper arbeidsplasser, men ikke befolkningsvekst -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet
Bostedsattraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 Oppland lykkes med å skape attraktivitet for næringsliv og bosetting i alle regioner 0,0-2,0-4,0-6,0 Oppland blir lite attraktiv for både folk og næringsliv -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Næringsattraktivitet
7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Oppland i motvind Norge får lav vekst i arbeidsplasser, lav innvandring og fruktbarhet Sterkere sentralisering Uheldig strukturell utvikling: Lav vekst i bransjene som Oppland har mye av Oppland i medvind Norge får høy vekst i arbeidsplasser, høy innvandring og fruktbarhet Lavere sentraliseringstakt Gunstig strukturell utvikling: Høy vekst i bransjene som Oppland har mye av 0,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Strukturelle forhold
Lav vekst Høy vekst Nettoinnvandring til Norge: 1,20 1,00 SSBs 4M Faktisk 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Innvandringen synker til 0,2 % 3. Høyvekst: Innvandringen øker igjen 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Lav Høy SSBs 4M Faktisk Fruktbarhet: 1. Normalscenario: Som SSBs hovedalternativ 2. Lavvekst: Fruktbarhetsraten synker til 1,5 3. Høyvekst: Fruktbarheten øker. 2,5 2 1,5 1 0,5 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030
Samla attraktivitet 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Attraktiv i motvind Den strukturelle utviklingen er lite gunstig for Oppland, men en lykkes med å skape høy attraktivitet for næringsliv og bosetting Attraktiv i medvind Oppland er heldige og dyktige. Utviklingen går i Opplands favør og regionene greier å skape attraktivitet -2,0-4,0-6,0 Krise Tidene er vanskelige for Oppland, og samtidig mislykkes en med å skape attraktivitet for næringsliv og bosetting Forlatt på perrongen Norge vokser og Oppland har muligheter, men greier ikke å utnytte de gode tidene. -8,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Strukturelle forhold
Vi skal lage 4 scenarier for Oppland og hver enkelt region: 1. Utvikling folketall 2. Utvikling arbeidsplasser og sysselsetting privat og offentlig 3. Bransjer, arbeidsplasser og utdanningsbehov 4. Utdanningsnivå og behov for utskifting/kompetansenivå 5. Antall barn i førskolealder, skolealder, videregående alder 6. Pendling ut og inn 7. Antall eldre og eldre pr sysselsatt
De strukturelle betingelsene for vekst vil avgjøre mye. 210000 205000 200000 195000 190000 185000 0-scenario Lav innvandring Høy innvandring Lav innvandring og fruktbarhet Høy innvandring, fruktbarhet og gunstig bransjeustvikling Lav innvandring, fruktbarhet og ugunstig bransjeutvikling Høy innvandring og fruktbarhet 189 479 209 154 206 569 203 327 196 359 188 984 186 755 185 290 Dette er forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. 180000 175000 170000 2030 2029 2028 2027 2026 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Folketallet i Oppland med forskjellige forutsetninger for nasjonal vekst, fruktbarhet og bransjeutvikling.
Bostedsattraktivitet Hitra/Frøya 0,8 Alle regionene i Oppland kan bli mer attraktive, både for næringsliv og bosetting. 0,5 0,3 Hallingdal Oppdal/Rennebu Øvre Romerike Vi lager et scenario der alle regionene lykkes. 0,0 Valdres Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Hadeland Kongsberg/Numedal Gjøvikregionen Lillehammerregionen Voss Og et scenario der de mislykkes og blir lite attraktive. -0,3-0,5-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 Næringsattraktivitet Attraktivitet for bosetting og næringsliv i regionene i Norge de siste ti årene.
Medvind- scenarier Med høy attraktivitet for både næringsliv og bosetting i alle regionene, vil Oppland kunne øke folketallet til nesten 228 000 innbyggere fram til 2030. 240000 220000 200000 180000 160000 140000 120000 100000 Heldig-scenario Norm Høy Lav 227895 213560 189479 201171 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2016 2014 2012 2010 2008 2006 2004 2002 2000 Men med lav attraktivitet blir det bare 201 000. Scenarier for folketallet i Oppland, med høy nasjonal vekst og ulike attraktivitetsverdier.
Motvind- scenarier Med lav nasjonal vekst vil folketallet i Oppland synke 220000 200000 180000 160000 Uheldig-scenario Norm Høy Lav 189479 198356 185834 175273 Dersom attraktiviteten ikke er høyere enn middels. 140000 120000 100000 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Scenarier for folketallet i Oppland, med lav nasjonal vekst og ulike attraktivitetsverdier.
Aldersfordelingen vil bli sterkt påvirket. Med høy vekst og attraktivitet vil antall barn vokse. Med lav vekst og attraktivitet vil antall barn synke mye. 2000 2017 2030 0-5 år 13 037 11 033 16 470 6-15 år 22 179 21 435 23 854 16-19 år 8 504 9 637 9 090 20-29 år 22 768 22 889 25 907 30-67 år 87 681 92 381 105 386 67 + 28 532 32 104 42 626 Attraktiv i medvind Antall eldre vil øke i alle alternativer, fordi de sjelden flytter. Middelscenariet har en nedgang i antall barn i skolepliktig alder i hele Oppland. Nedgangen blir sterkest i de minst sentrale kommunene og regionene. Det er viktig å skape attraktivitet, ikke bare for befolkningsveksten, men også for å forynge befolkningen. 2000 2017 2030 0-5 år 13 037 11 033 11 342 6-15 år 22 179 21 435 19 970 16-19 år 8 504 9 637 8 358 20-29 år 22 768 22 889 20 884 30-67 år 87 681 92 381 93 627 67 + 28 532 32 104 42 179 0-scenario 2000 2017 2030 0-5 år 13 037 11 033 8 001 6-15 år 22 179 21 435 16 820 16-19 år 8 504 9 637 7 673 20-29 år 22 768 22 889 16 830 30-67 år 87 681 92 381 83 555 67 + 28 532 32 104 41 723 Krise
Hvordan skape attraktivitet? For bosetting og næringsliv
Hvordan skape attraktivitet? Gjennom endringer, nyskaping og forbedringer Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Areal og bygninger Tilrettelegge attraktive arealer for boliger, næringsvirksomhet, handel. Stimulere til bygging av boliger og attraktive næringsbygg. Næringshager. Ameniteter Skape nye attraksjoner, tilbud, forbedre kommunal service, bedre tjenester til næringslivet, aktiviteter og kultur, kafeer og møteplasser, liv i sentrum, Omdømme Skape et positivt bilde av stedet, bli vurdert som et sted å flytte til, et sted å besøke, et sted å etablere bedrift. Stedlig kultur og identitet Lokal identitet, samarbeidsånd, optimisme, risikovilje, investeringslyst, interesse for å være med å utvikle stedet
Hvordan skape attraktivitet? Ulike attraktivitetsfaktorer og tiltak for ulike attraktivitetsdimensjoner: Bosted, Besøk og Bedrift Areal og bygninger Boligtomter, arealer og boliger Bosted Besøk Bedrift Overnatting, hytter og hyttetomter Næringsareal og næringsbygg Ameniteter Gode kommunale tjenester, fritidstilbud Attraksjoner og aktiviteter, kultur Service fra offentlig og private. Omdømme Stedlig kultur og identitet Omdømme som bosted Lokal identitet, åpenhet, optimisme Omdømme for besøk, destinasjonsmarkedsføring Gjestfrihet, service, Omdømme som næringssted Risikovilje og vilje til vekst, optimisme samarbeidsånd, næringsvennlighet
Det finnes mange faktorer som kan bety noe for attraktiviteten Fire kategorier av attraktivitetsfaktorer Omdømme Areal og bygninger Ameniteter (Goder) Identitet og stedlig kultur Må ha -faktor
Hvordan skape attraktivitet? Bosted Besøk Bedrift Areal og bygninger Ameniteter Omdømme Stedlig kultur og identitet Hvordan skape en utviklings- og endringskultur? Hvordan mobilisere alle aktører til innsats for å øke attraktiviteten?
Tillitskart Politikere Kommunen Ansatte Fylkeskommunen Nabokommuner Besøkende Frivillig sektor Næringslivet Stedsidentitet Optimisme
45 Fjell Lindås Meland Os 40 35 30 25 24,7 20 15 10 12,3 9,7 5 3,4 0 1 2 3 4 5 6
OS Næringslivet er spesielt positive til kommunen. Kommunen har forholdvis lav tillit til næringslivet. Sterk stedsidentitet og høy optimisme. Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik
Høgskolen Hedmark fk Oppland fylkeskommune Fylkesmannen Innovasjon Norge Lillehammerregionen Valdres Gjøvikregionen Midt- og Nord- Gudbrandsdal Hadeland Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunenev Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Kommunene Det er mange aktører som skal spille sammen for at Oppland som helhet blir et attraktivt fylke for næringsliv og bosetting. Det krever at disse aktørene har tillit til hverandre og spiller hverandre gode (og spiller mot samme mål)? NHO. LO. Næringsforeninger. Næringslivet.
Skal Oppland fylkeskommune skape attraktivitet i hele fylket, må de ha tillit i kommuner og regioner: Tillit: Kompetanse Velvilje Integritet Kompetanse: Har gjort gode analyser og funnet riktige grep Velvilje: Lytter. Ønsker at alle deler av fylket skal lykkes. Ingen skal «ofres» for framgang andre steder. Integritet: Ingen skjulte agendaer. Løsninger framfor prestisje
Takk for meg Knut Vareide