info tema: Business Region Bergen NR.4 2006 www.bergen-chamber.no Undervannsentusiasten Warloe tar grep side 3 side 6 side 15 side 18



Like dokumenter
Vedtatt i kommunestyret

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over innbyggere.

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

INTERNASJONALISERING En sentral del av vår felles Strategiske næringsplan. Bergen13.jan Asbjørn Algrøy Adm.dir.

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Nettverk gir styrke - for store og små!

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

Arena-programmets hovedmål

Nasjonal ledelsesutvikling fokus på ledelse i helseforetakene nasjonale, regionale og lokale tiltak for å sikre god ledelse

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen

Opplevelsen av noe ekstra

Storbyundersøkelse Næringslivets utfordringer

Pådriver for økt verdiskaping. Håvar Risnes,14. februar 2013

Våre tjenester. Nettverk

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Buskeruds fortrinn. Innspillsmøte Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Britt Haraldsen, ass.dir. Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

iflatanger næringsutvikling Flatanger - aktivt og åpent!

God tekst i stillingsannonser

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

Industristrategi for Nordland

FORNYELSE OG OMSTILLING HVA INNEBÆRER DET?

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Internasjonal kompetanse

Kjøreplan. 10:10-10:20 Hva ønsker vi å oppnå med Hålogalandsrådet? v/politiske ledere

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

AVTALE FOR PARTNERGRUPPEN I NORWEGIAN CENTRE OF EXPERTISE SUBSEA

Forskningsstrategi i Hordaland 16. september 2009

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember Gunnar Apeland

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Strategier StrategieR

VERDIEN OG BETYDNINGEN Å VÆRE EN AKTIV DEL AV EN KLYNGE

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Bakgrunn. For ytterligere informasjon, se kontaktinformasjon på slutten av presentasjonen

Prosjektet Kongsberg en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Vekst i norsk næringsliv Nøkkelen til suksess ligger fortsatt i en god strategi. Halvor Moen og Joakim Marstrander Mai 2015

Oppstartsmøte Ringerikstinget for reguleringsplan. 12. desember Tittel 2018

STRATEGI Vedtatt av styret 11. januar 2016

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether,

Mosjøen, Sluttrapport Vivilheim

Det umulige er mulig! - erfaringer fra Kongsberg - Hallingdalskonferansen 3. september 2014 Torkil Bjørnson

- Synergier og utviklingsmuligheter

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

EN MODERNE TRANSPORTKORRIDOR MARIT WARNCKE ADM.DIREKTØR

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret

FACILITY SOLUTIONS FOR AND BY PEOPLE WHO CARE. More than a job

Verdier. fra ord til handling

Nordland Fylkeskommune. 12. juni 2012 Fylkestinget. Harald Kjelstad

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

Næringslivets utfordringer og muligheter

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål

DIGITALNORWAY Toppindustrisenteret Et næringslivsdrevet initiativ for å digitalisere norske virksomheter

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk

Norsk Industri Olje & Gass Strategi Veien videre for leverandørbedriftene i den norske olje- og gassindustrien

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Forretningsplan IndPro AS

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Høgskolen i Sørøst-Norge. Samfunnsforankring

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT VISJON 3

Oslo misjonskirke Betlehem

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Fosen regionråd Næringsvennlig region Presentasjon UTKAST sluttrapport

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Bergensregionen Insert company logo here

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Før du bestemmer deg...

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

På en grønn gren med opptrukket stige

Innovasjon gjennom samarbeid

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Hvordan kan norske bedrifter bli verdensledende innen miljøteknologi

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Identitetsplattform for Hamarregionen

Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Hvem er med for å jobbe får å nå målet om vekst?

Kommuneplan for Vadsø

over i satser frem V

Transkript:

info www.bergen-chamber.no 06 NR.4 2006 tema: Business Region Bergen Warloe tar grep Göteborg i støtet Undervannsentusiasten Krever strakstiltak side 3 side 6 side 15 side 18

leder Helge S. Dyrnes I dette INFO er hovedtemaet Strategisk Næringsplan og de strategiske grep som må gjøres for å utvikle en god og konkurransedyktig næringsutviklingspolitikk - ikke bare for Bergen, men for hele regionen. I forbindelse med igangsettingen av samarbeidet, anbefalte vi i en lederartikkel i dette bladet, å tenke Strategisk Næringsplan på en ny måte, både regionalt og ved samordning av kommunenes samlede ressurser og tjenester av betydning for næringsutvikling. Dessuten tok vi til orde for å gi næringsutviklingsarbeidet en annerledes og sterkere finansiering, og betydelige finansielle muskler. Vi er glade for at planen svarer på disse utfordringene, og at man har valgt Gøteborg-regionen som en rollemodell, ved å ta sikte på å få etablert et sterkt regionalt næringsutviklingsselskap. Det er også positivt at planen har en internasjonal dimensjon og et sterkt fokus på entreprenørskap og nye næringer - gjennom kultur- og forskningsbasert næringsutvikling. Viktige strategiske grep i næringspolitikken Bergen Næringsråd har i arbeidet nettopp hatt et sterkt regionalt selskap som et hovedsiktemål. Det er også en konklusjon fra arbeidet med Bergenscenarier 2020. Men erfaringer har vist at det er meget utfordrende å samle bred politisk oppslutning om slike store grep og endringer. Imidlertid håper vi at det muliges kunst, som politikken er, realiserer et bredt og bærekraftig flertall, både i Bergen kommune og kommunene i regionen. Da handler det om å vise ydmykhet fra Bergens side og å vektlegge vinn-vinn-mål. Men selskapet må etableres, selv om ikke alle kommuner er klare til å være med fra dag 1. Det viser rollemodellen i Gøteborg. Vi vil legge til: Det er også viktig at kommunen organiserer et helhetlig serviceapparat for å utøve en best mulig vertskapsrolle for bedriftene som er lokalisert i Bergen, eller vil vurdere å lokalisere seg her. Det viser behovene som fremkommer fra ni av de største oljeog gassrelaterte bedriftene i Bergen, lokalisert på Sandsli. I forbindelse med sin vekst, og i arbeidet med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, møter disse bedriftene utfordringer, bl.a. innen planbehandling, trafikk, fremkommelighet, skole og barnehager. Disse utfordringene må møtes helhetlig og offensivt fra vertskapskommunen. Som i Gøteborg, må det være nok med ett kontaktpunkt for å aktivisere alle de seksjonene i kommunen som skal bidra med løsninger, tjenester og informasjon overfor bedriftene enten det er innen planavdeling, traffikketat, næringsseksjon eller oppvekstetat, eller det gjelder informasjon om andre tilbud innen bolig, arbeidsmarked, kultur eller fritid.. Det vil være en helhetstenking som er verdig det arbeidet Bergenscenarier 2020 representerer. Og som nå må få sin organisatoriske forankring. Lykke til! Tips oss! Torbjørn Torsvik tlf: 55 55 39 12 torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: 55 55 39 00 Faks: 55 55 39 01 Nettside: www.bergen-chamber.no Ansvarlig red.: Helge S. Dyrnes Red.: Torbjørn Torsvik og Nor PR Red. avsluttet 23.08. Forsidebilde: Fra CCB på Ågotnes (Foto: Fotoarkivet Jon Fjeldstad) Utforming og produksjon: Reklamebyrået AG2 Tlf.: 55 32 17 00 E-post: post@agbyra.no Trykkeri: Designtrykkeriet Tlf.: 55 20 77 88 Opplag: 3200 Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonser og bilag: Tlf.: 55 32 17 00 Maria Strandenes maria.strandenes@agbyra.no Utgivelsesdatoer i 2006: 10.02-28.04-02.06-01.09-20.10-01.12 Priser: 1/1 side 4 farger kr. 17 000,- 1/2 side 4 farger kr. 9 500,- 1/4 side 4 farger kr. 5 000,- Priser eks. mva. Rabatter ved årsavtaler. Bergen Nœringsråd har følgende e-post adresser: helge.dyrnes@bergen-chamber.no kari.amble@bergen-chamber.no morten.mikkelsen@bergen-chamber.no hans-martin.moxnes@bergen-chamber.no torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no For øvrig kan generell post til Bergen Næringsråd sendes til: firmapost@bergen-chamber.no

tema: Business Region Bergen Vil skape motor for næringsutvikling Foto: Oddmund Lunde,, Vi må løfte blikket og ambisjonsnivået - Bergen og nabokommunene skal videreutvikles som en verdiskapende og slagkraftig region. Etablering av utviklingsselskapet Business Region Bergen blir viktig for å realisere dette målet, sier byrådsleder Henning Warloe. Her er han avbildet på Høyteknologisenteret på Marineholmen som huser en rekke forskningsbaserte virksomheter i Bergen. - Bergensregionen er rik på aktører, organisasjoner og kommuner som hver for seg arbeider for næringsutvikling. Men nå trenger vi en kraftig motor som kan samordne og stimulere til nyskaping på de områdene vi har forutsetninger for å spille en rolle nasjonalt og internasjonalt. Derfor tar vi initiativ til å etablere Business Region Bergen, sier fungerende byrådsleder Henning Warloe. Warloe har ledet arbeidet med Strategisk Næringsplan for Bergen 2006-2009; en plan som har undertittelen Bergensregionen mot 2020. - Det er de beslutningene og de grepene vi tar i dag som vil avgjøre om regionen i 2020 fremstår som en spenstig og livskraftig 5 + -region. Selv om utviklingen i Bergen og omegn har vært meget positiv de siste årene, må vi i lys av konkurransen med andre regioner nasjonalt og internasjonalt løfte både blikket og ambisjonsnivået. Business Region Bergen, som foreløpig er en arbeidstittel, skal bli et felles redskap for kommuner og næringsorganisasjoner for å realisere en enda mer kraftfull innsats for næringsutvikling. Ti av nabokommunene til Bergen har så langt blitt involvert i prosjektet. I prosessen som har ledet til forslaget om å starte Business Region Bergen har man studert etablerte regionale utviklingsselskaper for bl.a. Oslo-, Stavanger- og Gøteborg-regionene. - Organisering og drift av disse selskapene er ulik, fordi behovene vurderes forskjellige. For vår del vil det trolig være ønskelig om selskapet kan yte service og veiledning til folk som vil starte nye bedrifter, og til virksomheter som ønsker råd om kompetansehevende tiltak for sine medarbeidere. Selskapet vil også ha en viktig rolle for å utvikle nettverk mellom aktører i ulike bransjer, sier Warloe. >> 3

tema: Business Region Bergen >> Markedsføre regionen I følge Warloe skal Business Region Bergen sørge for overordnet merkevarebygging og markedsføring av regionen nasjonalt og internasjonalt, for å tiltrekke ny næringsvirksomhet og investeringer til regionen og for å få flere messer og konferanser lagt hit. I den forbindelse er det ønskelig å etablere et arrangementskontor knyttet til utvikling av regionens næringspolitiske satsingsområder. Byrådslederen fremholder at Business Region Bergen skal samarbeide nært med kommunene, etablerte nettverksorganisasjoner og andre partnere for å utforme og iverksette prioriterte næringspolitiske tiltak. - Selskapet må ikke gå i beina på prosjektorganisasjonen for Bergenscenarier 2020. Business Region Bergen skal blant annet jobbe målrettet med oppfølging av Strategisk Næringsplan, mens Bergenscenarier 2020 i sterkere grad skal initiere holdningsskapende aktiviteter som fremmer verdiskaping i regionen på lengre sikt. Må ha solid budsjett - Omfanget av oppgaver for Business Region Bergen vil være minst like stort som for sammenlignbare selskaper i blant annet Stavanger- og Gøteborg-regionen. Det tilsier at deltakende kommuner forplikter seg til å bidra med en årlig driftskapital i størrelsesorden 10-15 millioner kroner, og at private virksomheter i tillegg inviteres til å bidra med finansiering av strategisk viktige prosjekter. Business Region Bergen må få en effektiv og handlekraftig leder og administrasjon som gjør det attraktivt for folk fra næringslivet å jobbe i selskapet, sier Warloe. Idéen om et regionalt utviklingsselskap har fått positiv mottakelse, og i følge Warloe bør det være mulig å starte opp virksomheten allerede i første halvår 2007. - Dette blir krevende, men utfordringene er så mange og så store at vi har ingen tid å miste, understreker byrådslederen. Et bredt og bæredyktig politisk flertall Strategisk næringsplan for Bergen 2006-2009 skal behandles i bystyret i Bergen den 18. september. I høringsuttalelsen til SNP uttaler Bergen Næringsråd følgende: Erfaringer fra andre regioner har vist at det er meget utfordrende å samle bred oppslutning til etablering av et felles regionalt næringsutviklingsselskap. Dette gjelder både innen og mellom kommuner. Vi har stor respekt for utfordringene i disse prosessene, men vi håper at prosessen realiserer et bredt og bæredyktig flertall både innen Bergen kommune og i kommunene i regionen. Det krever sjenerøsitet og målrettet fokus på å skape konkrete, gjensidige nytteverdier. Fra Bergen Næringsåds side vektlegger vi sterkt at selskapet etableres selv om prosessen ikke er kommet langt nok til at alle de aktuelle kommunene er klare til å være med fra dag 1. Her kan man høste erfaringer fra Gøteborg-modellen. Det er også viktig at miljøene i de kommunene som er aktuelle i samarbeidet, identifiserer sine viktigste strategiske næringsutviklingsprosjekter, som blir tatt med i den felles regionale tiltaksplanen. Vi kan gjerne bidra i dialogen med de regionale næringsforum/ næringsorganisasjoner. Foto: Kristian Marthinsen Foto: Kristian Marthinsen Foto: Hogne Malum,, Business Region Bergen skal sørge for overordnet merkevarebygging og markedsføring av regionen nasjonalt og internasjonalt Foto: AG Foto: Hydro Foto: Kristian Marthinsen Foto: Erling Grønsdal 4

Obligatorisk tjenestepensjon Agendum See Design Foto: Getty Images Spesialisten konsentrerer seg om én ting! Simen A., daglig leder Vital er Pensjonsspesialisten Vital er ledende i Norge på tjenestepensjon. Dette er vårt spesialfelt, og som en del av DnB NOR-konsernet representerer vi samtidig en finansiell tyngde og trygghet som kommer deg til gode. Enkelhet, kvalitet og lav pris Våre spesialister gjør det enkelt for deg og rimelig. I Finansavisens priseksempel den 08.12.2005, kom Vital ut med den laveste gjennomsnittlige kostnaden. Siden vi er størst på pensjon i Norge kan vi også tilby lave og forutsigbare priser over tid. Velger du OTP i Vital, blir du kunde i Norges største finanskonsern I Vital er du sikret høy kompetanse på pensjon og kapitalforvaltning. Vår OTP er enkel å administrere og gir deg full oversikt til enhver tid. Med landets største forvaltningsmiljø på laget jobber vi for å sikre deg en best mulig pensjon i fremtiden. Vil du vite mer om pensjon? Ta gjerne kontakt med en av våre mange rådgivere i Vital eller DnB NOR overalt i hele landet: på SMS: Skriv <OTP> og send til 2030 på telefon 815 35000 (OTP kundesenter) på internett vital.no/otp Vital er pensjonsspesialisten

tema: Business Region Bergen Business Region Göteborg regional næringsutvikling og økonomisk vekst satt i system Næringslivet i Göteborg-regionen var lenge preget av splittelse, lite samhandling og dårlig kommunikasjon. Det trengtes et strategisk grep for å kunne nå målsetningen om å bli et ledende nordeuropeisk næringssentrum. Med drøye 80 medarbeidere, 13 samarbeidende kommuner og en rekke operative tiltak, må det kunne sies at prosjektet Business Region Göteborg nettopp er blitt det solide grepet Göteborg-regionen trengte for å kunne nå sine målsetninger, sier VD Lennart Olausson. Våren 2004 ble det gjennomført en omfattende intervjurunde blant et trettitalls bedriftsledere i vestsvenske selskaper med mer enn 200 ansatte. I regi av konsulentselskapet Yesp og Business Region Göteborg (BRG), ble lederne spurt om prestasjoner og potensial. Resultatet var slående: Samtlige så uutnyttede potensial. De anslo at prestasjonene kunne forbedres med anslagsvis 50 prosent, og den økonomiske gevinsten med anslagsvis 30 prosent. Det ble identifisert tre hindre for vekst: 1) avvik mellom strategi og faktisk handling, 2) sviktende lederskap og intern kommunikasjon og 3) sviktende fornyelse. Næringslivet trekker sammen mot et felles mål Formålet med BRG er å forsøke å fjerne disse hindrene, samt å bidra til økonomisk vekst, høy sysselsetting og differensiert næringsliv i Göteborgregionen. Dette krever et konstant engasjement på mikronivå, men den 6

Business Region Göteborg var det solide grepet regionen trengte for å få fart på næringsutviklingen, sier Lennart Olausson, som leder selskapet.,, Göteborg har hatt sterkest vekst de siste 15 år >> Foto: Kjell Holmner - Göteborg & Co store visjonen til BRG er at Göteborg-regionen skal være et ledende nordeuropeisk sentrum for kompetanse, fremtidsbransjer og vekstbedrifter. Målet er at regionen innen ti år skal være en integrert viktig del av Nord- Europa som trekker til seg ledende bedrifter og spisskompetanse innen forskning og utvikling, forklarer Olausson. BRG er et ikke-kommersielt selskap, uten bindninger til organisasjoner eller foretak. Selskapets innsats skal bidra til foretakenes forretningsutvikling og konkurranseevne. Så kan man spørre seg hvordan man skal nå disse målsetningene. En ting er å fjerne de omtalte hindrene, noe ganske annet er å realisere tiltak som gir den ønskede utviklingen. Lennart Olausson leder Business Region Göteborg som arbeider langsiktig og strategisk for næringsutvikling i denne regionen. Strategiske valg gir resultater BRG har definert fire konkrete områder der innsatsen skal legges ned. Disse er foretaksutvikling, klynger og bransjeutviklende prosjekter, internasjonalisering og etablering. >> 7

tema: Business Region Bergen >> Foretaksutvikling Tillväxt 2000 er Göteborg-regionens hittil største satsning på foretaksutvikling. Prosjektet drives av BRG, med Vestre Götaland-regionen som finansiell samarbeidspartner og Länsarbetsnämnden som strategisk samarbeidspartner. Tillväxt 2000 tilbyr blant annet foretaksrådgivere, rekrutteringsservice, seminarer, utdannelse og ikke minst et kollegialt nettverk med andre vekst- og utviklingsforetak. Siden starten i 1998 har mer enn 860 foretak blitt med i Tillväxt 2000, og hvert år etableres det 100 plasser for nye vekst- og utviklingsforetak. Tillväxt Mikro retter seg mot foretak med én til fire ansatte, og har som ambisjon å øke veksten i foretakene. Man må med andre ord ha lyst og vilje til å satse på foretakets utvikling. Programmet gjennomføres i Göteborg-regionens 13 kommuner, med nettverksmøter og møter med BRGs foretaksrådgivere. Foretaksakutten tilbyr rådgivning og forhandlingshjelp til små og mellomstore foretak i krise, først og fremst av økonomisk eller juridisk natur. Klynger og bransjeutviklende prosjekter BRG har tatt utgangspunkt i de klyngene som allerede var veletablerte eller som hadde et vekstpotensial. Ti bransjeklynger ble identifisert: Kjøretøyindustrien, Biomedisin, Miljøutvikling, Kultur & Media, Livsmiddel (Livsmiddel i Vest), IKT (IT Centrum Väst), Logistikk & Transport, Petrokjemi, Design & Markedskommunikasjon og Finans (FinansKompetensCentrum). Internasjonalisering Det internasjonale fokuset er naturlig nok meget viktig for BRG, og en av de viktigste tjenestene for små og mellomstore foretak med internasjonale ambisjoner, er Euro Info Centre. Her spesialiserer man seg på EU og de mulighetene som her byr seg for vestsvenske foretak. Etablering Foretak som vil etablere seg eller ekspandere i Göteborg-regionen såvel svenske som utenlandske tilbys kostnadsfrie og skreddersydde løsninger. På denne måten kan aktørene hjelpes med alt fra foretaksetablering og ekspansjon til omflyttning og rekruttering. VD Olausson kan vise til konkrete resultater av denne satsningen. Når det gjelder lokal næringsutvikling er det særlig viktig å tenke langsiktig. Det har vi gjort, og nå viser resultatene seg. Nylig gjennomførte bransjemagasinet Affärsvärlden en undersøkelse av næringslivsveksten blant Sveriges store byer de siste 15 årene. Av disse har Göteborg hatt den beste veksten. Fra 1990 til 2005 var veksten hos oss på 43 prosent. Det er likevel ingen grunn til å hvile nå. Vi må jobbe hardt videre, for rett bak oss ligger Stockholm med 42 prosent, og Malmö er på vei opp. At Göteborg har større vekst enn Stockholm er ganske utrolig, og det viser at det er mulig å konkurrere med hovedstadsregionen. Stavanger-regionen satser Det er ikke bare svenskene som har laget ambisiøse tiltaksplaner på regionnivå. I og rundt Stavanger har man i lengre tid jobbet med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger har man fanget opp næringspolitiske behov og utfordringer, som løses ved gjennomføring av målrettede prosjekter. I 2005 ble det utarbeidet en strategisk næringsplan som skulle styrke Stavanger-regionens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Konklusjonen var klar: Regionen måtte bli bedre innenfor næringsområdene kunnskap, nyskaping, internasjonalisering, livskvalitet, infrastruktur og offentlige tjenester. I tillegg til dette tok Stavanger-regionen blant annet også mål av seg til, frem mot 2020, å befeste sin posisjon som Norges matregion og Europas energihovedstad. Ambisiøse tiltak Av virksomhetsplanen for 2006 til 2007 kommer en rekke utfordringer til Foto: James Holm - Göteborg & Co syne. Energi og mat er de best utviklede næringsområdene i regionen, og her satser man på ren videreutvikling. Blant tiltakene er opprettelsen av et Senter for petroleumsforvaltning, samt en søknad om status som Norwegian Center of Expertise for matnæringen. For de øvrige næringsområdene var behovet for nytenkning og utvikling stort. Innen kunnskapsområdet etablerer man eksempelvis Kompetanse 2020 et kartleggingsprosjekt over næringslivets kompetansebehov. Innen infrastrukturområdet skal man eksempelvis utvikle Risvika Havn som logistikk-knutepunkt. 8

Gorgeous prefers NOW to never. Drivstofforbruk blandet kjøring: 6,8 l/100 km. CO2 utslipp: 179 g/km. THE S-TYPE TWIN TURBO DIESEL Jaguar S-TYPE 2.7 V6 Twin Turbo Diesel fra kr. 618.100,- Kan også leveres med V6 og V8 bensinmotorer. Testvinner i AUTOCAR mot Audi A6 3.0 TDI, BMW 530d og Mercedes-Benz E 320CDI. Jaguar kåret til mest feilfrie, europeiske bilmerke i siste J.D.Power and Associates Initial Quality Study Minde Allé 35 Tlf. 5559 9700 LBX Ditt nye Møtested... VARME & KALDE LUNCHRETTER FRA KL. 11.00 foto Øystein Klakegg ARTGARDEN...vi møtes på Erna MAN.- LØRDAG FRA KL. 11.00-23.00. ADR.: CHR. MICHELSENSGT.5, 5012 BERGEN TLF. 55 33 69 99 FAKS 55 33 69 89 BOOKING@BELLEVUE.NO E N D E L A V B E L L E V U E R E S T A U R A N T E R

POSTEN LANDER I ESPEHAUGEN I Espehaugen ved Bergen lufthavn, Flesland, ønsker vi nå Posten Norge velkommen til en tomt på hele 75 dekar. Her skal den nye postterminalen bygges. Andre bedrifter er også i ferd med å signere kontrakt i næringsparken, og vi har plass til flere. I Espehaugen tilbyr vi tomter fra to dekar og oppover til både kontor, lager og industriformål. Bergen tomteselskap AS er den ledende tilbyderen av næringstomter i Bergens-regionen. For mer informasjon kontakt salgsingeniør Ove Lavik, telefon 55 59 91 00 eller via e-post: ove@bts.no USF Verftet - et helt spesielt sted for selskaper, events og møter Julebord fra kr. 295,- Vi skreddersyr julebordet etter dine ønsker. Fleksible serveringslokaler i flere størrelser gjør at vi kan imøtekomme ønsker om alt fra store events med hundrevis av gjester til mindre lunsjmøter. Vår lange erfaring gir deg trygghet for at arrangementet ditt blir vellykket. Vi tilbyr smakfull mat fra eget kjøkken, all den pro fesjo - nelle lyd-, lys- og sceneteknikken du måtte behøve, nødvendig møteromsutstyr og tilgang til trådløst internett i lokalene. Vi leverer også tapas, fingermat og det du måtte ønske til jobben din, eller hjem til deg. Ta kontakt for å få mer informasjon om priser og muligheter USF Kafédrift 55 31 00 60 usf@broadpark.no USF Verftet 55 31 55 70 post@usf.no, www.usf.no Publikumslokalene på kulturhuset USF Verftet ble åpnet i 1993. Opp gjennom årene har vi i samspill med byens kulturaktører utviklet et kulturelt kraftsenter. Den tidligere sardinfabrikken på Verftet er omdannet til landets største og mest omfattende kunstarena med 5 scener for musikk, dans, teater, film og kunst, samt studioer og atelierer for 180 kreative næringsforetak. USF Verftet er et helt spesielt sted. Mer informasjon om USF Verftet ser du på våre internettsider www.usf.no.

tema: Business Region Bergen Nabokommunene gir honnør til Bergen Lindås-ordfører Tove Brandvik, som her er fotografert i Bergens storstue, ser store muligheter i et samarbeid om næringsutvikling mellom Bergen og nabokommunene. - Det er på høy på tid at det blir etablert et selskap for næringsutvikling for Bergens-regionen, sier Os-ordfører Terje Søviknes. Han får støtte fra Lindåsordfører Tove Brandvik: - Dette har vi ønsket i mange år. Derfor gir vi all honnør til Bergen som inviterer nabokommunene til samarbeid.,, Bedriftene i Nordhordland trenger drahjelp >> 11

tema: Business Region Bergen >> Os-ordføreren har deltatt i styringsgruppen for Strategisk Næringsplan. - Etablering av Business Region Bergen er hovedgrepet for å møte utfordringene fra andre regioner. Vi må tenke større enn vi har gjort hittil, og sette felles mål for arbeidsplasser, boliger og servicefunksjoner i regionen. Det innebærer at kommunene som deltar må vise raushet og unne hverandre fremgang som følger av at nye prosjekter og bedrifter blir trukket til regionen. Søviknes sier at forslaget om å starte et regionalt utviklingsselskap har tverrpolitisk støtte i Os. - Vi er rede til å flytte de ressursene kommunen bruker på næringsutvikling til det nye selskapet for å få større effekt av innsatsen. Trenger drahjelp Også Lindås-ordføreren vil gå inn for å gjøre endringer i kommunens ressursbruk med hensyn til næringsutvikling når saken skal behandles i kommunestyret. - Vår oppgave er å legge forholdene til rette for at næringslivet skal blomstre. Mange av bedriftene i Nordhordland arbeider internasjonalt, og har behov for drahjelp fra et sterkt utviklingsselskap, påpeker Tove Brandvik. Tviler ikke på Bergen Ordførerne tviler ikke på Bergens vilje til samarbeid med mindre nabokommuner. - Det var det forrige byrådet som startet denne prosessen, og det regjerende byrådet har videreført arbeidet på en god måte, sier Apordføreren i Lindås. - Byrådet som overtok i 2003 har vist klar vilje til å få i gang og prioritere samarbeid i regionen. Nabokommunene må ikke nøle med å svare positivt på denne invitasjonen. Men det er viktig at selskapet blir organisert på en måte som involverer den politiske og administrative ledelsen i kommunene. Forankring og eierskap er viktig skal vi få dette til, sier Frp-ordføreren i Os. Støttes av Bergenscenarier 2020 - Etableringen av et felles utviklingsselskap er helt i tråd med tenkningen til Bergenscenarier 2020, sier prosjektleder Harald Schjelderup. - Å bryte ned fysiske og mentale grenser mellom Bergen og regionen er ett av de viktigste målene for prosjektet. Derfor er det ikke snakk om et slikt selskap blir etablert, men når. Harald Schjelderup mener det er viktig at Business Region Bergen blir et tverrpolitisk prosjekt i Bergen, ikke minst fordi opposisjonen i bystyret så langt ikke har følt seg tilstrekkelig involvert i arbeidet med Strategisk Næringsplan. Han mener også det blir et prosjekt i seg selv å få omegnskommunene og Hordaland fylkeskommune til å delta. - Gamle fordommer må sendes på skraphaugen og konkrete ressurser må legges inn også fra kommunene. Her må lokalpolitikere vise lederskap og fremtidsforståelse, sier han. Han påpeker at det må avklares hvordan de etablerte nettverksorganisasjonene skal koples til det nye selskapet. - Selv om det er gevinster å hente ved samordning, er bransjenettverk fremdeles av stor betydning. For eksempel må ikke markedsføringen av Bergen som studiested bli svekket dersom Utdanning i Bergen skal inngå i det nye selskapet. På den annen side ligger det mange muligheter i samordning av hvordan bergensregionen markedsføres både i forhold til potensielle studenter og nye bedrifter, sier Schjelderup. Nordhordlandsbroen har redusert transporttidene, men næringslivet på begge sider av broen trenger mer drahjelp. 12

VENN Reklamebyrået AG2 FIENDE VI ER VEL ENIGE OM at Bergen er en vakker by? Dessverre har byen vår indre fiender som truer idyllen. Vi har nå ansatt Byvektere som skal kjempe mot farene: Boss, forsøpling og løsfotreklame skjemmer til tider fortauer og offentlige byrom. En skitten og ufremkommelig by der rotter trives bedre enn mennesker - er det en slik by vi ønsker oss? Byvekterne patruljerer gatene til glede for beboere og turister. De er spesielt på utkikk etter sneiper og overfylte bosspann. Byvekterne har politivedtektene i ryggen. Det er ikke lov å forsøple byen vår. Ulovligheter vil bli bøtelagt. 1 Krigen mot forsøpling av Bergen er i gang. Hvilken side er du på? Huseiere og næringsdrivende, pass på politivedtektene Gårdeiere i gamle Laksevåg og Bergen kommune er ansvarlig for renhold av fortau og gate/veg til midtlinjen, om kommunen ikke har overtatt ansvaret. 4Det Ref. Politivedtektene 15, 16 og 17. 2 Det er forbudt å etterlate søppel på offentlige steder. Dette gjelder både for huseiere, næringsdrivende og privatpersoner. Ref. Politivedtektene 19 og 20. 3 Det er forbudt å sette fra seg bosspann med åpning på lokket. Alle bosspann skal være forsvarlig lukket. Ulovligheter blir nå bøtelagt. er forbudt å sette ut eller henge opp noe som kan være til hinder/ulempe for ferdselen. Dette omfatter skiltreklame og annen løsfotreklame. Ref. Politivedtektene 6. Har du spørsmål, ring 55 29 11 10 eller 55 56 78 15

lederportrettet,, EUT er drevet frem av lokale krefter Undervannsentusiasten Kurt R. Andreassen viser stolt frem verdens første supplybåt som går på gass (LNG), Viking Energy. (Foto: Oddmund Lunde) Bergen og omegnskommunene har alle muligheter. De ytre rammene for næringsutvikling er absolutt til stede. Men det er en utbredt sytekultur her. Den må vi komme til livs dersom regionen skal fremstå som en vinner nasjonalt og internasjonalt, sier administrerende direktør i Coast Center Base (CCB), Kurt Andreassen. Som leder for interimsstyret for Ekspertsenter Undervannsteknologi (EUT) i Hordaland brenner han for å utvikle denne kompetansekrevende næringsklyngen. >> 15

>> Vi er stolte av det miljøet som er bygget opp på dette fagområdet på Ågotnes, og fikk bekreftet at dette er i verdensklasse da EUT i april ble tildelt betegnelsen Norwegian Center of Expertise (NCE). Kriteriene Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Statens selskap for industrivekst (SIVA) har satt for å bli kåret til NCE er at næringsklyngen er det fremste miljøet i Norge, blant de fremste i verden på sitt felt og samtidig er sterkt eksportrettet. EUT var en av seks næringsklynger i Norge som ble funnet verdig, mens 18 andre søkere ikke nådde opp. Miljøet bak EUT er i dag konsentrert i områdene Sotra, Bergen, Mongstad og på Stord. Partnerskapet i EUT består av tunge aktører som Statoil, Hydro, FMC Kongsberg Subsea, Aker Kværner Subsea, FRAMO, Ability Group (AGR) og CCB. De regionale utviklingsaktørene som deltar er Hordaland fylkeskommune, Innovasjon Norge, Hordaland Olje & Gass (HOG), Gode Sirklar, Bergen Næringsråd, Bergen kommune, Vest Næringsråd og Nordhordland Industrilag. Drevet frem av lokale krefter EUT har fokus på installasjon, drift og vedlikehold av undervannsanlegg, samt miljø- og ressursovervåkning. Visjonen er at ekspertsenteret skal etablere et utviklingsmiljø som gjør klyngen verdensledende innen undervannsteknologi. Klyngens produkter skal bidra til bærekraftige løsninger, økt utvinning og kostnadseffektivitet. Målet er å forsterke innovasjonsaktiviteten, høyne det internasjonale engasjementet og øke kapasitet, konkurransekraft og verdiskaping hos de ulike aktørene og for hele klyngen. Arbeidet med å gjøre ekspertsenteret til et NCE, hadde imidlertid aldri kommet i gang uten lokal næringslivssatsning med en god porsjon pågangsmot, hevder Andreassen:,, Vi må selv ta initiativ og samarbeide om felles mål Det er ingen tvil om at satsingen til Fjell, Sund og Øygarden, gjennom nettverksorganisasjonen Gode Sirklar, har gitt gode resultater. Det var gjennom dette samarbeidet ideen om NCE kom opp i første omgang. I denne sammenheng vil jeg også berømme SINTEF og Høgskolen i Bergen, som har gjort en glimrende innsats. Enormt potensial i klyngen EUT vil akselerere og styrke de utviklingsprosesser som allerede er i gang i undervannsteknologiklyngen. Dette gjelder både teknologiutvikling og samarbeid. Klyngen vil i økt grad tiltrekke seg spennende aktører og kapital og bli mer synlig og lettere å markedsføre. Jeg tror EUT også kan bidra til å løfte den store gruppen av underleverandører ut i det internasjonale markedet på en vellykket måte. I dag er de fleste underleverandørene henvist til å bli med de store aktørene, og dermed begrenset av forretningsstrategiene til de store selskapene. Lovende prognoser Kurt Andreassen viser til globale prognoser om at oljeselskapene i de neste fem årene vil installere cirka 450 undervannsbrønner. Det er dobbelt så mange som i de foregående fem årene, noe som åpner for en dobling av markedet for næringsklyngen innenfor subsea. På norsk sokkel forventes det om lag 100 nye undervannsbrønner i de neste fem til syv årene. Potensialet øker ytterligere ved at drift og vedlikehold får økt fokus og omfang, med bruk av nye metoder. Det trengs blant annet ny og bedre teknologi for havbunnsseismikk, mer effektive brønnoperasjoner, og bedre overvåking av fiskeressursene. Foto: Oddmund Lunde 16

Samtidig opplever også denne bransjen mangel på kvalifisert arbeidskraft. Industrien vil derfor stå overfor store personellmessige og teknologiske utfordringer, blant annet med hensyn til økt utvinning og bærekraftig forvaltning. Derfor er det viktig å utvikle samarbeidet med FoUmiljøene og utdanningsinstitusjonene, påpeker Andreassen. lederportrettet CCB i sterk utvikling Kurt Andreassen kommer fra Bergen og er utdannet økonom. Han har vært administrerende direktør for CCB på Foto: Oddmund Lunde Ågotnes siden 1998. I løpet av disse årene har CCB utviklet seg fra å være en ren forsyningsbase for oljeindustrien til å bli et knutepunkt for den maritime industri, og med horisont langt utover Ågotnes. CCB er i dag representert både i Sandnessjøen og Kirkenes gjennom sine eierposisjoner i Helgelandsbase og Kirkenesbase. Kirkenesbase åpnet i vår, og har allerede levert de første tjenestene i forbindelse med boreoperasjonen på brønn nr. 7 på det russiske Shtokmanfeltet i Barentshavet. Selskapet CCB AS, som eies av NorSea Group (50 prosent) og Bernh. Larsen Holding (50 prosent) har i dag 130 medarbeidere. CCB har vært i drift siden 1973, og har siden den tid bygget opp stor kompetanse innenfor service- og forsyningstjenester, teknisk vedlikehold og havnedrift. Basen dekker et betydelig areal, med et enormt kaianlegg. Basen er hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene Statfjord, Gullfaks, Veslefrikk, Troll A, Huldra og Kvitebjørn. - Slutt med sytingen På spørsmål om det er gode nok forutsetninger i Bergen og omegn for næringsutvikling, svarer CCB-direktøren et ubetinget ja. Men det er en utbredt sytekultur her. Det er litt for mange som litt for lenge har hevdet at forholdene ikke er godt nok tilrettelagt og lignende. Samtidig har vi kommuner som har satt næringsutvikling på agendaen, og som virkelig legger ned ressurser i dette. Innovasjon Norge er aktive, vi har sterke organisasjoner rundt oss som HOG og ikke minst Bergen Næringsråd, som de siste årene har utvidet horisonten betraktelig. Resten mener jeg i stor grad er opp til oss selv. Vi må selv ta initiativ og samarbeide om felles mål. Som regel får man gjort mer sammen enn det hver enkelt greier for seg, avslutter Kurt Andreassen. 7 kjappe... 1 2 3 4 5 6 På tur i fjellheimen, eller i en snekke på havet? Ja takk, begge deler. Jeg har hatt hytte på Bjorøy i mange år. Dermed har jeg hatt gleden av å kunne nyte nærheten til sjøen, og komme til en annen verden i løpet av en halvtime. I de siste årene har jeg imidlertid satset på Jølster, hvor vi har vårt lille paradis helt for oss selv, nesten i vannkanten. Der er det en nydelig stillhet og en fjellheim som er helt fantastisk. Hva ser du aller helst på din middagstallerken? Grillet, selvfisket ørret. Odd Børretzen innrømmet en gang at han hatet måker. Sommerens oppslag om måkekrigen på Ågotnes kan tyde på at dere har noe til felles? Nei, men det ble mye måkeprat i sommer, da vi på CCB gjorde en innsats for å holde bestanden nede. Men jeg har ikke noe i mot måker, tvert imot jeg mater dem faktisk etter hver fisketur, og har stor glede av det. Gasskraftverk med eller uten CO2-rensing, og hvorfor? Gasskraftverk må til for å løse energikrisen. La oss ta i bruk gassen og rense den med den beste teknologien som er tilgjengelig. Forurensingen blir neppe mindre om vi eksporterer gassen, og går glipp av verdiskapingen. Varmekraftverket på Mongstad er et prosjekt jeg har tro på. Hva er hovedambisjonen for CCB fem år frem i tid? Å styrke vår posisjon som logistikknutepunkt og leverandør til petroleumsmarkedet. Vi er klar for mer havneaktivitet og gjennom samarbeidsavtalen med Bergen havn skulle alt ligge til rette for en slik utvikling. Vi må evne å tilpasse oss de endringer som skjer i markedet og se mulighetene, og ikke minst ta vare på våre ansatte og holde oppe HMS- og kvalitetsarbeidet. Hvis du var næringsminister for en dag, hva ville du ha gjort? Mest mulig for å sikre forutsigbarhet og rammebetingelser for næringslivet. Og så ville jegha lagt forholdene til rette for sjøtransporten, slik at det kommer mer gods på sjøen. 7 Fire ting som opptar deg på fritiden. 1) Hytten i Jølster, sammen med familie og venner. 2) Kjappe fjellturer. Lyderhorn er favoritten på hjemmebane. 3) Hus og hage. 4) Fisketurer.? Foto: Fotoarkivet Jon Fjeldstad 17

Bergen et kraftsenter for kunnskap og kompetanse?,, Bedriftene på Kokstad og Sandsli etterlyser kommunal handlekraft - Hverdagen må gå opp for familier med to karrierer og små barn, sier informasjonssjef Gisle Johanson i Hydro. Lederne for ni av de største olje- og gassrelaterte bedriftene i Bergen, med i alt nesten 5000 ansatte, etterlyser større innsats og handlekraft for å utvikle Bergen til en attraktiv by for kunnskapsarbeidere. Det kreves strakstiltak for å avhjelpe situasjonen. Forholdene på enkelte områder er så dårlige at det hemmer veksten i regionen. Det sier Gisle Johanson, informasjonssjef i Hydro som er en av de ni bedriftene. 18

Mediene har i den senere tid rettet søkelys mot det økende behovet for kompetent arbeidskraft i næringslivet, både nasjonalt og i Bergens-regionen. Både i entreprenør-, IT- og olje- og gassbransjen er etterspørselen langt større enn tilgangen. Oljebransjen alene mangler flere tusen ansatte for å dekke behovet. I en slik situasjon står man overfor nok en trussel: intern dragkamp. Enkelte blir tilbudt flere hundre tusen kroner i såkalt sign-on fee en engangssum som utbetales dersom man begynner hos en ny arbeidsgiver. Stort rekrutteringsbehov I denne situasjonen er det flere regioner som prøver å gjøre seg lekre for å lokke til seg de beste søkerne. Johanson bekrefter at rekrutteringsbehovet er stort. I olje- og gassnæringen fører høy oljepris til stor aktivitet, med mange nye og kompetansekrevende prosjekter. Vi er også inne i et generasjonsskifte i bransjen, hvilket også øker behovet. Når konkurransen om dyktige mennesker øker, er det også ekstra viktig å ta godt vare på alle de flinke medarbeiderne vi allerede har. Utfordrer byråden I Strategisk Næringsplan for Bergen 2006 2009 har Bergen kommune nedfelt som et hovedmål at Bergensregionen skal bli et internasjonalt kraftsenter som stimulerer og tar vare på kunnskap og talenter, som tiltrekker seg mennesker med initiativ og pågangsmot, og som skaper synergi slik at 2 + 2 blir 5+. Johanson synes næringsplanen er et godt initiativ, men han savner imidlertid noe vesentlig. Sammen med ledere for åtte av de andre store olje- og gassrelaterte bedriftene i regionen, har ledelsen i Hydro Bergen utfordret byråd Lisbeth Iversen. Planen har i altfor liten grad tatt høyde for de utfordringene Bergen står overfor når det gjelder å trekke til seg, og holde på, kunnskap og kompetanse. Det aller viktigste er at man må bli flinkere til å kommunisere fordelene ved å utdanne seg, bo og arbeide i vår region. Som by er Bergen kompakt og innhyllet i trygge, naturskjønne omgivelser, og har generelt gode oppvekstvilkår for barn. Du har kysten, fjell, fjorder og et rikt kulturliv. Vi har et meget godt utdannings- og forskningsmiljø, som på flere områder er i verdenstoppen. I tillegg er det mange bedrifter med attraktive arbeidsplasser her. Bergen har alle forutsetninger for å lykkes. Mange av våre ansatte med utenlandsk opprinnelse er for eksempel helt overveldet over å kunne jobbe i et internasjonalt oljeselskap i en by der skolebarn kan ta bussen alene, og gå alene til skolen.,, Bergen står imidlertid overfor enorme utfordringer som disse ni bedriftene mener må løses raskest mulig. Det er særlig Bergen og Stavanger som konkurrerer om kompetansen på vårt område. Bergen har mange fortrinn, samtidig er det noen utfordringer som må løses. Spesielt innen trafikk, skole og barnehager. Bedriftene forutsetter at det arbeides raskt med gode løsninger på problemene, og at vi, sammen med kommune og Bergen Næringsråd, blir flinkere til å formidle summen av de kvaliteter som gjør Bergen og Hordaland til et fantastisk boog arbeidssted, påpeker Gisle Johanson, som for øvrig også er nyvalgt styremedlem i Bergen Næringsråd. For dårlig fremdrift - Trafikkproblemene i Sandsli- og Kokstad-området har i mange år vært en utfordring for bedrifter og enkeltmennesker. Alle de ni bedriftene synes det er positivt at Ringvei Vest er på trappene, og ser på Bybanen som et av flere gode virkemidler. Men fremdriften er for dårlig. Bedriftene peker på at det må strakstiltak til for å løse Bergen konkurrerer med Stavanger om kompetansen problemene i anleggsperioden for Ringvei Vest, og utfordret dermed byrådet til å sette fortgang i arbeidet med å føre bybanen frem til Flesland. Støtten til bybane var unison, men behovet for en egen strategisk plan for Sandsli- og Kokstad-området er dokumentert, sier han. Bedriftene som står bak utfordringen til Bergen kommune er foruten Norsk Hydro, Statoil, Vetco, Aker Kværner, Seadrill, KCA Deutag, Odfjell Drilling, Reinertsen og Framo Engineering. Unge arbeidstakere er opptatt av det helhetlige tilbudet arbeidsgiveren og byen / regionen tilbyr dem og deres familie. Hverdagen og fremtidsutsiktene må gå opp for en familie med to karrierer og små barn. I dette perspektivet blir reisetid til og fra jobb, barnehagetilbud og kvalitet på skoler viktig, understreker Gisle Johanson. Store ambisjoner De ni bedriftene som har utfordret Bergen kommune sysselsetter i alt nesten 5000 personer i Sandsli- og Kokstad-området. Til sammen har de planer om å rekruttere rundt 850 nye medarbeidere de nærmeste årene. Det innebærer et behov for å utvide kontorarealene med over 50.000 kvadratmeter. Tilgang til kompetent arbeidskraft er en bærebjelke i enhver næringsplan. Samtidig må byen bygges på et fundament av full barnehagedekning, god grunnskole og ledende høyskoler og universitet, avslutter Johanson. Trafikkproblemene på Kokstad og Sandsli må avhjelpes med strakstiltak, krever ledere for ni bedrifter innen olje- og gassektoren. 19

PÅ TORGET På Torget er en møteplass der medlemmene kan bidra med sine meninger og annen informasjon. Her finner du også møteoversikt og annen serviceinformasjon fra Bergen Næringsråd. Har du noe på hjertet, ta kontakt Torbjørn Torsvik tlf: 55 55 39 12 torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no Vinn tid og penger med ATA-carnet Nå kan alle handelskamrene i Norge tilby sine kunder digitalisert utfylling av tolldokumenter. Dette letter hverdagen både for dem som skal ta med varer til utlandet, og for handelskamrene som driver saksbehandlingen for tolldokumentene. - For mange bedrifter er det ofte nødvendig å midlertidig innføre varer med handelsverdi til andre land. Det kan være utstillingsmateriell, vareprøver, yrkesutstyr og mye annet. Tidligere var dette tidkrevende arbeid, med utfylling av skjemaer på fremmede språk. Ved å besøke den nye nettsiden kan dette gjøres mye enklere, sier Tove Olsen, som jobber med handelskammertjenester i Bergen Næringsråd. Raskt med Internett Et ATA-carnet er et internasjonalt tolldokument som muliggjør midlertidig tollfri innførsel av en rekke varer i 63 land. Et carnet erstatter andre eksport-, import- og transitteringsdokumenter, og brukes for å slippe toll og avgifter når man tar med seg verdier ut over landets grenser. Før ble tolldokumentene utfylt for hånd, enten av brukeren selv, eller av handelskammeret. Ved å besøke den nye nettsiden kan bedrifter og privatpersoner lage sin egen profil. Der kan de også legge inn varelister som er enkle å forandre på. - Dersom en bedrift skal foreta flere salgsturer med de samme produktene, trenger de ikke fylle ut nye skjemaer for hver gang. Det er også fort gjort å endre på en vareliste, noe som kan være greit dersom det er mange produkter som skal tas med, forklarer Olsen. Det er ikke lovpålagt å ha et ATA-carnet for å ta med seg varer til utlandet, men du sparer både tid og penger på det, sier Tove Olsen i Bergen Næringsråd. se: carnet.chamber.no/bergen Nye ansikter Harald Schjelderup Den nye prosjektlederen for Bergenscenarier 2020 har kommet seg godt til rette på kontoret i Handelens- og sjøfartens hus. I et intervju i sommer sa Schjelderup at samhandling og åpenhet er formelen som skal til for å lykkes med realiseringen av den spenstige regionen i år 2020. - Vi må forsøke å viske ut de geografiske skillelinjene som eksisterer mellom Bergen og regionen. I tillegg må grensen mellom de ulike samfunnsarenaer brytes ned, sier han. Aina Tysse I mai tiltrådte Aina Tysse stillingen som daglig leder i Bergen Sentrum AS. Der skal hun være en pådriver for at regionen skal ha et levende sentrum med et variert og spennende kultur- handels- og opplevelsestilbud. - Bergen Sentrum AS bør og vil bli et stadig viktigere og mer verdifullt selskap. Hele bergensregionen kan ha stor nytte av at én, felles aktør har et spesielt og nært fokus på Bergen sentrum hver dag, hele året, sier Tysse. Skriv til oss! 15 20 setninger! Send det til: torbjorn.torsvik@bergen-chamber.no. Eller skriv til: Torbjørn Torsvik, Bergen Næringsråd, Postboks 843, 5807 Bergen. Merk konvolutten På torget. Innlegg kan bli forkortet. 20