Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Like dokumenter
Dyspnoe. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

KOLS i siste fase av livet. Terje Tollåli Avd.overlege Lungeavdelingen, med.klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Fagdag Kristiansund v/spesialsykepleier/klinisk spesialist Liv Astrid Faksvåg Kr. sund kommune

Jeg er døende og får ikke puste Tiltak for å lindre dyspné

KOLS. Overlege Øystein Almås

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Palliativ enhet. Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Oslo Universitetssykehus, september Liv til livet

Dyspne hos palliative pasienter

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

4. seksjon Symptomlindrende behandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS,

Palliativ enhet. Dyspnø og symptomer fra respirasjonsorganene. Palliativ enhet. Sykehuset Telemark. Forekomst av dyspnø

Tungpust dyspné hva er nå det?

REHABILITERING AV PASIENTER MED KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS

Symptomer, observasjoner og tiltak. v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.

Behandling når livet nærmer seg slutten

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

CPAP ved respirasjonssvikt

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

KOLS Forverring Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Symptomer ved KOLS pasienter i en palliativ fase

Palliativ enhet. Steroider hos kreftpasienter Palliasjonsforum Ørnulf Paulsen. Palliativ enhet

Underventilering Diagnostikk og behandling

Når er en pasient døende?

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

KOLS definisjon ATS/ERS

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Undervisning legeforum. 07.Mars

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

Gunhild Holmaas november Stive lunger

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016


Sykdommer i respirasjonssystemet

Sykdommer i respirasjonssystemet

Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Kasuistikk tirsdag Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.

«Stråler og gift på godt og vondt»

ØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013

Obstipasjoni palliasjon. Kreftsykepleier Kristin Granseth Seksjon for Lindrende behandling

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

Akuttbehandling med NIV

Lungefunksjonsundersøkelser. P.Giæver

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Når livet går mot slutten. Palliasjon til pasienter på lindrende enhet. Kommunelege Inger Lund Thorsen

Delirium hos kreftpasienter

algoritmer Harriet Haukeland

Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget

FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver avd. helse og omsorg / Intensivsykepleier

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Borte bra, men hjemme best?

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Cancer pulmones. Cancer pulmones. Cancer pulmones. Aldersfordeling. Årsaker. hva er aktuell i utredning og behandling?

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Vurdering og behandling av smerte ved kreft

Blodgasser kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Side: 1 Av : 6. Standard for omsorg og behandling for sykehjemspasienten i livets sluttfase. Verdal kommune Omsorg og velferd.

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Transkript:

Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås

Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe?

Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS Lungefibrose Hjertesvikt Nyresvikt Pneumoni som ikke skal behandles aktivt

Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt type 1 Hypoxi Ofte høy grad av dyspnoe-opplevelse Respirasjonssvikt type 2 Hyperkapni med/uten hypoxi Ofte lav grad av dyspnoe-opplevelse «Pink puffer vs blue bloater»

Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose (resp.svikt type 1) KOLS (resp.svikt type 1 / 2) Lungefibrose (resp.svikt type 1) Hjertesvikt (resp.svikt type 1 / 2) Nyresvikt (ikke respirasjonssvikt) Pneumoni som ikke skal behandles aktivt (type 1)

Årsaker til dyspnoe Ikke-respiratoriske Respiratoriske Metabolsk acidose Angst Anemi Nyresvikt Ketoacidose Lactacidose M.m. Obstruktive Restriktive «Tette luftveier» «Lungen får ikke utvidet seg» Nedsatt gass-diffusjon (Nedsatt pustearbeid)

Obstruktive årsaker Perifere (eksp. pipelyder) KOLS/Astma (Astma cardiale) Sentrale (insp. pipelyder) Tumores Vocal cord dysfunction

Restriktive årsaker Pleuravæske Karsinomatose Lungefibrose Thorax-stivhet Fortykket pleura/metastaser Smerter ved inspirasjon

Nedsatt gassdiffusjon Hva er det?? Årsaker: Lungeemboli Pneumoni Lungeødem/hjertesvikt Lungefibrose Karsinomatose

Nedsatt pustearbeid/puste-«drive»: Gir sjelden dyspnoe-følelse Medikamenter Opiater Benzodiazepiner CO2-narkose «Blue bloater»

Utredning av dyspnoe Anamnese Måling av SaO2, evt. blodgass Rtg. thorax CT thorax Hjerteundersøkelse Pro-BNP Ekko cor

Hvorfor tenke årsak i palliasjon? Fordi noen ganger er beste palliasjon å behandle årsaken For å gjøre riktig intervensjon For å best mulig vurdere når vi skal behandle årsak og når vi skal dempe symptomet

Behandle «årsak» Behandle komorbiditet KOLS/Astma -inhalasjonsmedisiner Hjertesvikt Pleuratapping Stent/Laser Tumorbehandling Strålebehandling mot sentrale tumores Cellegift

Dempe dyspnoe-følelse Medikamenter Opiater Benzodiazepiner Midazolam Trygghet O2? Maskebehandling?

Maskebehandling CPAP: Mot respirasjonssvikt type 1 Nedsatt gassdiffusjon BiPAP: Mot respirasjonssvikt type 2 Underventilering Tett maske over nese og munn Ubehag/klaustrofobi Pas. blir ofte «avhengig» må aktivt skru av for at pas. skal dø

O2-behandling O2 - et legemiddel Kan lindre dyspnoe ved hypoxi Bør måle SaO2 med og uten O2 Hjelper ikke når det ikke foreligger hypoxi Eksplosivt: OBS røyking CO2-retensjon Er det risiko hos pas.? Får det evt noen konsekvens? Nesebrille eller Oxymask?

Medikamenter Demper følelsen av dyspnoe Demper hoste Demper respirasjonen Kan bidra til underventilering og CO2-retensjon

Gis systemisk Opiater P.o., Plaster, Injeksjoner (i.v., s.c.) Startdoser som ved smerter Demper følelse av åndenød Demper hosterefleks Øker toleranse for hypoxi og hyperkapni Roer respirasjonsmønsteret Bivirkninger Obstipasjon, hypotensjon, bronkospasme, CO2-retensjon

Angstdempende Gis systemisk Sederende Benzodiazepiner Å ikke få nok luft er angstfremmende. Bzd kan dempe den faktoren P.o., i.v., supp Kan være både positivt og negativt Demper respirasjonen Bivirkninger: CO2-retensjon, hypotensjon, forvirring Ved avslutning av maskebehandling har vi ofte brukt Opiat + Midazolam (bzd)

Når skal vi aktivt intervenere og når skal vi dempe dyspnoe? Årsaken? Hvilke behandlingsalternativer finnes? Fysisk form? (ECOG?) Prognose? Hvor er pas. (og pårørende?) psykologisk?

Andre respiratoriske problemstillinger i palliasjon Slim Surkling Hoste Forstøverbehandling? Steroider?

Slim Mucolytika (Bronkyl) Dårlig dokumentert effekt, men kan forsøkes Forstøverbehandling Med saltvann kan virke slimløsende Med bronkiolytika ved KOLS/obstruktiv komorbiditet Fysikalsk behandling Ikke vist effekt uten obstruktiv lungesykdom Kan bidra både med slim-mobilisering og bedre respirasjon

Surkling Oftest i helt terminal fase Antikolinergika kan forsøkes Skopolamin, Robinul Opiater Vanndrivende? Leie

Hoste Årsak? Evt. behandle årsak Slimløsende tiltak Hostedempende Opiater Mixtur Systemisk

Kortison Kan gi bedret allmenntilstand og appetitt Kan lindre dyspnoe og hoste ved hevelse/ødem i luftveier Obstruktive luftveier Kan prøves ut, men bør trappes ut/seponeres når ikke effekt Prednisolon 20 mg?

Takk for oppmerksomheten!