NON-INVASIV MASKEVENTILERING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NON-INVASIV MASKEVENTILERING"

Transkript

1 NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP VED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ, TKAI3 Ullevål, OUS

2 DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper Formål Indikasjoner/Kontraindikasjoner Effekt Oppstart Observasjoner Oppsummering

3 MEDISINSK TEKNISK UTSTYR

4 RESPIRASJONSSVIKT Respirasjonssvikt er innen medisin en tilstand der respirasjonssystemet ikke klarer å sørge for tilstrekkelig oksygenering av blodet (hypoksi), enten med eller uten svikt i eliminasjon av karbondioksyd (hyperkapni). Oppdelingen i type 1 og 2 skjer på basis av om forhøyede PaCO 2 -nivåer er til stede eller ikke

5 RESPIRASJONSSVIKT Type 1: Hypoksi uten hyperkapni Kriterier: PaO 2 < 8,0 kpa PaCO 2 < 6,0 kpa SaO 2 < 90% Årsaker: Lungeemboli, Lungebetennelse, Lungeødem

6 RESPIRASJONSSVIKT Type 2: Hypoksi med hyperkapni Kriterier: PaO 2 < 8,0 kpa PaCO 2 > 6,0 kpa SaO 2 < 90% Årsaker: Utslitt pasient, Emfysem, Respiratorisk sedasjon, Opiater

7 BEGREPER NIV Non-invasiv ventilation Non-invasiv ventilation TS (trykkstøttte) CPAP Kontinuerlig positivt luftveistrykk Likt trykk ved inspirasjon/ekspirasjon. BIPAP Bifasisk positivt luftveistrykk 2 trykknivåer inspirasjon/ekspirasjon

8 BEGREPER Pinsp Inspiratorisk trykk Pinsp = IPAP PEEP Positiv ende-ekspiratorisk trykk PEEP = EPAP = CPAP PS Trykkstøtte (TS) Differanse mellom Pinsp og PEEP

9 Non Invasiv maskeventilering Respirasjonsstøttende maskeventilering av pasienter med respirasjonssvikt. I prinsippet samme behandlingsformer som ved respiratorbehandling, men uten at pasienten er intubert/tracheostomert. NIV CPAP NIV-TS BIPAP DEFINISJON

10 CPAP CONTINUOUS POSITIVE AIRWAY PRESSURE Et kontinuerlig posistivt luftveistrykk, hvor man tilfører oksygen under overtrykk via maske ved alvorlige pustevansker. Primært til pasienter med oksygeringssvikt. Respirasjonssvikt type 1, Hypoksi uten hyperkapni

11 BIPAP BIPHASIC POSITIVE AIRWAY PRESSURE Et kontinuerlig positivt luftveistrykk på 2 trykknivåer. Trykkstøttet ventilasjon på 2 trykknivåer. Primært til pasienter med ventileringssvikt. Respirasjonssvikt type 2, Hypoksi med hyperkapni Gir trykkstøtte til pasienten på inspirasjonen, som bidrar til bedret ventilasjon PEEP gir positiv effekt på hypoksi Har samme effekt som CPAP på oksygeneringssvikt.

12 FORMÅL Unngå intubasjon og invasiv ventilasjon Avvenning fra invasiv ventilasjon Forebygge og behandle truende eller manifest respirasjonssvikt Forbedre ventilasjon og oksygenering Lette respirasjonsarbeidet for pasienten Opprettholde/forbedre tilfredsstillende blodgassnivåer

13 FORMÅL

14 INDIKASJONER Årsaker til nedsatt oksygenering og lungeshunt: Atelektaser Lungeødem Sekretstagnasjon Pneumoni Pleuravæske Respirasjonsinsuffiens KOLS Inhalasjonsskader Avvenning fra respirator

15 KONTRAINDIKASJONER Hemodynamisk ustabil Kvalme - aspirasjonsfare Lungespesifikke grunner Utslitt respiratorisk Ikke samarbeidende pasient Epiglotitt Kirurgi i øvre luftveier Hodetraumer

16 BIPAP Ventileringssvikt Indikasjoner: Nedsatt ventilering CO 2 -retensjon Respiratorisk utmattet Atelektaser Slim Pneumoni Pleuravæske Lungeødem Kontraindikasjoner: Hemodynamisk ustabil Kvalme - aspirasjonsfare Lungespesifikke grunner Utslitt respiratorisk Ikke samarbeidende pasient Epiglotitt Kirurgi i øvre luftveier Hodetraumer

17 KONTRAINDIKASJONER - NIV Ingen kontraindikasjoner er absolutte, men må vurderes og avgjøres av behandlende lege. UNNTAK: Manglende evne til å holde frie luftveier

18 EFFEKT Overtrykk i luftveiene motvirker dynamisk kollaps av små luftveier i ekspirasjonen samt balanserer positivt endeekspiratorisk alveoletrykk (auto-peep) ved obstruksjon. Ventilasjonen bedres, og respirasjonsmusklene avlastes. Hjertets arbeid avlastes med påfølgende bedring av pumpefunksjon ved at pre og afterload reduseres.

19 Atelektaser Lungeødem KOLS NIV-BEHANDLING VED

20 NIV VED ATELEKTASER Hovedeffekt av NIV - HEVE FRC Blåse opp avstengte områder slik at flere alveoler blir tilgjengelige for gassutveksling Mobilisere sekret Resultat er bedre oksygenering

21 NIV VED ATELKTASER Kan åpne eller forhindre atelektaser Kan rekruttere flere lungeavsnitt for ventilasjon (økt FRC) og derved bedre V/Q forstyrrelser + +

22 NIV VED LUNGEØDEM Økt trykk i thorax nedsetter den venøse tilbakestrøm Dette gir lavere endediastolisk volum som er svært gunstig i en sviktsituasjon Økt intrathorakalt trykk gjør det lettere for hjertet å tømme seg CPAP skviser væske ut av alveolene og tilbake i sirkulasjonen Resultat: Bedre oksygenering

23 NIV VED LUNGEØDEM Mekanisk kile presser alveolært ødem tilbake Bedrer derved oksygenering Økt compliance og redusert respirasjonsarbeid

24 NIV VED KOLS Motbalansere auto-peep Ved KOLS foreligger tap av elastiske fibre som gjør at det lettere oppstår luftveiskollaps I tillegg forekommer sekretstagnasjon Resultat Det kan oppstå stor grad av luftveiskollaps Dette motvirkes ved at pasientene kontraherer respirasjonsmuskulatur slik at de puster på et høyere nivå

25 NIV VED KOLS Resultat: Ekspirasjonen avsluttes på et positivt trykk (autopeep) og tendensen til luftveiskollaps avtar. Ulempe: Økt inspirasjonsarbeid fordi pas. først må ta trykket ned til 0 og deretter generere et negativt trykk slik at luften strømmer inn. Å ta ned auto-peep kan utgjøre opp mot 40% av respirasjonsarbeidet. CPAP motbalanserer auto-peep

26 Hvorfor bruke NIV / PEEP ved KOLS? MOTVIRKE AUTOPEEP inspiratorisk arbeid Unngå muskulær uttrøtting Effekt på ventilasjon sekundært resp.frekvens og tidalvolum

27 Hva ønsker vi å oppnå med behandlingen? Oksygeneringssvikt eller ventilasjonssvikt? Trenger pasienten CPAP eller BIPAP? Akutt eller forebyggende? OPPSTART Hvordan er pasientens normale blodgasser?

28 OPPSTART Pasienten må ha spontanventilasjon og frie luftveier! Pasienten skal aldri forlates i akuttfasen! Viktig å komme tidlig i gang

29 MASKE Tett maske Nødvendig for å oppnå ønsket effekt Luftlekkasje mot øynene. Er spesielt ubehagelig, da det gir tørre øyne. Luftlekkasje rundt kinn, hake. Vurder en annen størrelse på masken. Er hodestroppene godt nok strammet? Har pasienten tannproteser så kan det hjelpe å sette dem inn.

30 MASKEBEHANDLING OG TRYKKSÅR. OBS trykkmerker på nese, hake, kinnben osv. Hvis pasienten får trykksår på nesen kan det bli vanskelig å gjennomføre behandlingen og i verste fall kan dette føre til intubering!

31 LEIRING AV PASIENT Terapeutisk betydning ved f.eks lungeødem Optimalt respirasjonsarbeid Pasientkomfort

32 SUKSESSKRITERIER Tidlig oppstart Kommunikasjon med pasienten Pasientens deltakelse Tilvenning av utstyret Behov for pauser Varighet av behandlingen Behov for fukting

33 PRAKTISK CPAP-BRUK Den enkleste formen for NIV er å gi et kontinuerlig positivt luftveistrykk Mål: Tilstrebe SaO2 >90%, pao2 > 8kPa

34 PRAKTISK CPAP-BRUK Innstillinger Oksygentilførsel PEEP O 2 tilførselen må justeres etter behov. Start på 5 cmh 2 O PEEP, og øk gradvis opp mot 10 cmh 2 O hvis pasienten trenger / tåler dette

35 PRAKTISK BIPAP BRUK Samme effekt på oksygenering som CPAP Bedrer ventileringen ved hyperkapni paco2-retensjon Forhøyet paco2 indikerer at minuttvolumet er for lavt Minuttvolum = Respirasjonsfrekvens x Tidalvolum

36 PRAKTISK BIPAP-BRUK Ved BIPAP-ventilasjon oppnås direkte ventilasjonsstøtte ved tilføring av høyere luftveistrykk ved inspirasjon enn ved ekspirasjon Differanse mellom inspirasjons- og ekspirasjonstrykk vil gi pasienten «trykkstøtte» på inspirasjonen Trykkstøtten gir økt tidalvolumet og sekundært økt minuttvolum Trykkstøtte vil også gi avlastning og støtte til pasienter som er utmattet respiratorisk. Mindre bruk av hjelpemuskulatur

37 PRAKTISK BIPAP-BRUK IPAP (Pinsp) Inspiratorisk trykk PEEP / EPAP Ekspiratorisk trykk Trykkstøtte Frekvens Pasientstyrt FiO2 I-tid Stigetid Rampe

38 PRAKTISK BIPAP-BRUK Startinnstillinger: IPAP = 7-12 cm H2O (maks. 20cm H2O). Ved stigende paco2, for lavt tidalvolum øker man inspiratorisk trykk gradvis. EPAP / PEEP = 4-6cm H2O (maks. 7-8 cm H2O). Ved vedvarende hypoksi økes EPAP 1cm H2O pr. gang. Husk å øke inspiratorisk trykk tilsvarende. FiO2 bør også økes. Backup frekvens = 10 (minst 5 under pasientens egen frekvens) Insp. Tid = 1:2 (i forhold til hele respirasjonssyklus).

39 PRAKTISK BIPAP-BRUK Mål: Tilstrebe raskt fall i respirasjons frekvens og puls Etterhvert SaO2 >90% (mål 90-92%) og normalisering av ph og paco2 Mål for SaO2 vurderes opp mot pasientens normaltilstander

40 NIV - MASKEVENTILASJON Aspirasjon er en potensiell fare ved all maskebehandling. Det er derfor viktig at pasienten er i stand til å holde frie luftveier og at pasienten ikke har store mengder sekret. Innleggelse av ventrikkelsonde kan hindre evt. aspirasjon. (NB! Legg sonden nedover slik at lekk. flow ikke strømmer mot øynene.) Maskebehandling kan være kontraindisert hvis pasienten er sliten og har en tendens til høy PaCO 2.

41 OBSERVASJONER Respirasjon Sirkulasjon Blodgasser Høy intubasjonsberedskap

42 RESPIRASJON SpO2 monitores kontinuerlig Anbefalt SaO2-nivå >94% Lavere hos KOLS pasienter Respirasjonsfrekvens/dybde Gir informasjon om pasientens ventileringsarbeid. Sliten pasient? Hyperkapni Ufrie luftveier Pneumothorax

43 SIRKULASJON Blodtrykk Før oppstart og etter 15 min. Økt intrathorakalt trykk kan medføre redusert fylning av hjerte og dermed redusert slagvolum og BT EKG Puls bradykardi/tachikardi? Hud tørr/klam varm/kald

44 BLODGASSER BLODGASSANALYSE Hyppigheten avhenger av pasientens tilstand. Men det bør i alle fall taes etter første halvtime, så 1-2 og 4-6 timer SaO2 >94% PaO2: > 10,0 (9,0) kpa PaCO2: 4,5-6,0 kpa ph: 7,35-7,45

45 BLODGASSER HYPOXI: (Lav PaO 2 og SPO 2 ) Lav PaO2 fordi pasienten får for lite oksygen, eller er gassutvekslingen i lungene for dårlig? Øke EPAP / PEEP og / eller gi mer oksygen. HYPERKAPNI: (Høy PaCO 2 ) Forhøyet / økende PaCO 2, fordi pasienten ikke blir godt nok ventilert / ventilasjonsstøtte? Sliten / utmattet? Øk avstanden mellom Pinsp og PEEP. Dette gir bedret utlufting av CO 2 og økt ventilasjonsstøtte. (Dette kan også gi bedre oksygenering ved at tidalvolumet økes.) Har dette gitt bedret tidalvolum?

46 Innstillinger som dokumenteres: Oksygenprosent/FiO2 Trykk PEEP/Pinsp/Trykkstøtte Varighet på behandling Blodtrykk Hjertefrekvens SpO2 Respirasjonsfrekvens DOKUMENTASJON

47 AVBRYTE BEHANDLING? Forverring av grunnlidelse Utmattelse Stigende PCO2 Uro Uteblitt effekt

48 AVBRYTE BEHANDLING 1. Manglende effekt eller kontraindikasjoner mot NIV. 2. Uttalt dyspnoe med bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur eller paradoks abdominalbevegelse. 3. Alvorlig acidose ( ph 8.0 kpa) 4. Respirasjonsfrekvens >35 pust per minutt. 5. Livstruende hypoksemi. 6. Kardiovaskulær instabilitet. 7. Pasienten med endret mental status som ikke kan samarbeide. 8. Stor aspirasjons fare. 9. Svært sliten pasienten, tross adekvat initialbehandling inkludert NIV.

49 OPPSUMMERING CPAP Continous Positive Airways Pressure Type 1 Redusert oksygenering BIPAP Biphasic Positive Airways Pressure Type 2 Forhøyet PaCO2 / CO2-retensjon / Hyperkapni

50 OPPSUMMERING Hva regulerer PaO 2 og PaCO 2? For å øke SaO 2 /oksygenering FiO 2 PEEP Tinsp For å senke PaCO 2 /ventilering Frekvens Tidalvolum

51 OPPSUMMERING Behandling av NIV skal ordineres av lege Tett maske NB! Pasienter som er kvalme. Aspirasjonsfare. OBS!! Behandling Intermitterende, 30 min pr gang, flere ganger pr dag. Kontinuerlig Bør se effekt av behandlingen Økt SaO 2 /SpO 2 Redusert PaCO 2 /Mindre bruk av hjelpemuskulatur

52 OPPSUMMERING Gi tilstrekkelig O 2 til adekvat SaO2 / SpO 2 Når SaO2 / SpO 2 stiger, skal O 2 tilførsel reduseres Reduserer PEEP til sist Velg minst mulig maske for ikke øke dødrommet unødig

53 OPPSUMMERING PEEP opphever shunting ved at den: blåser opp atlektaser og motvirker sammenfall av nye segmenter mobiliserer slim Gunstig sammen med varmefukting, som gjør slimet mindre seigt og lettere å hoste opp er med på å presse væske ut av alveolene (lungeødem) eller vekk fra interstitiet (pleuravæske) Ved uteblitt effekt av behandling må andre faktorer/diagnoser vurderes

54 OPPSUMMERING Behandlingen bør være av minst 30 min Ved intermitterende behandling administrer O2 på nesegrime/maske eller highflow oksygenbehandling (Optiflow ) Ved langvarig kontinuerlig behandling bør aktiv varmefukting vurderes

NON-INVASIV MASKEVENTILERING

NON-INVASIV MASKEVENTILERING NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP PASIENTER MED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper

Detaljer

Akuttbehandling med NIV

Akuttbehandling med NIV Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT

AKUTT RESPIRASJONSSVIKT AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også

Detaljer

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS

Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av

Detaljer

CPAP ved respirasjonssvikt

CPAP ved respirasjonssvikt CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene

Detaljer

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus

NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV on the road : Introdusert i slutten av 1980-årene Varierer mye i bruk mellom sykehus og geografiske regioner

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger

Gunhild Holmaas november 2014. Stive lunger Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme

Detaljer

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO

RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO Kasuistikk Mann 42 år gammel KOLS, GERD Endstage nyre og hjertesvikt gr. malign HT Nyretx

Detaljer

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?

Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning

Detaljer

NIV PULMONAL HYPERTENSJON

NIV PULMONAL HYPERTENSJON NIV Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin Mars 2018 Magnus Qvarfort, overlege Lungemedisinsk avdeling, OUS Ullevål RESPIRASJONSDRIVE Medikament Hypothyreose Hjernestammelesjon OHS NMS Høy

Detaljer

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport

Oksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser

Detaljer

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin

11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin NIV og hostemaskin Eksempler på hvordan disse kan benyttes i lungefysioterapi? Tiina Andersen Spesialfysioterapeut MSc Nasjonalt kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling / Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Respirasjonstøttende behandling. Erik Høiskar, Anestesiavdelingen

Respirasjonstøttende behandling. Erik Høiskar, Anestesiavdelingen Respirasjonstøttende behandling, Anestesiavdelingen Respirasjon Fysiologi Mekanikk og gass flow Lunge Sirkulasjon Gassutveksling Patofysiologi Obstruktive lungelidelser Inflamasjon Sirkulatoriske forstyrrelser

Detaljer

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon

Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Årsaker og Behandling Sigurd Aarrestad Akutt og kronisk respirasjonssvikt Definisjon Klassifikasjon Årsaker Patofysiologi Behandling Respirasjonssvikt

Detaljer

Underventilering Diagnostikk og behandling

Underventilering Diagnostikk og behandling Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk

Detaljer

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS

Detaljer

RESPIRATORBEHANDLING

RESPIRATORBEHANDLING RESPIRATORBEHANDLING Sigrid Beitland Respiratorbehandling omtales her hovedsakelig i relasjon til hjertefunksjonen og behandling av hjertepasienter. Respiratorens hovedoppgave er å sikre at pasienten har

Detaljer

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS. Overlege Øystein Almås KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler

Detaljer

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand

KOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er

Detaljer

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit

Presentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit Presentasjon av ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein Eeg og sykepleier Hilde Kristin Tveit Bakgrunn Lungeavdelingen 2002: Lunge post 1 og 3 Lunge post 1 : - 22 sengeplasser -pasientgruppe:

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP

Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske

Detaljer

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=

Detaljer

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II

HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt

Detaljer

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:

Fysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II: Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport

Detaljer

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser

Tolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol

Detaljer

Akutt og kronisk respirasjonssvikt. Innhold Fysiologi og patofysiologi 2. Respirasjonssvikt 3. Behandling

Akutt og kronisk respirasjonssvikt. Innhold Fysiologi og patofysiologi 2. Respirasjonssvikt 3. Behandling Akutt og kronisk respirasjonssvikt Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin 08.03.2018 Magnus Qvarfort, overlege Lungemedisinsk avdeling, OUS Ullevål Innhold 1. Fysiologi og patofysiologi 2.

Detaljer

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen

Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk

Detaljer

Dyspne hos palliative pasienter

Dyspne hos palliative pasienter Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

HYPOKSI KLASSIFISERING

HYPOKSI KLASSIFISERING HYPOKSI KLASSIFISERING PaO2 (kpa) SaO2 (%) 1. Normal > 10.7 95-100% 2. Hypoksemi HYPOKSEMI < 10.7 < 95% Mild 8-10.5 90-94% Moderat 5.3-7.9 75-89% Alvorlig < 5.3 < 75% RESPIRASJONSSVIKT KLASSIFISERING Respirasjonssvikt

Detaljer

PROSEDYREPERM Maskebehandling med S9 VPAP ST-A LTMV-teamet, Barn Intensiv Mars 2015

PROSEDYREPERM Maskebehandling med S9 VPAP ST-A LTMV-teamet, Barn Intensiv Mars 2015 PROSEDYREPERM Maskebehandling med S9 VPAP ST-A LTMV-teamet, Barn Intensiv Mars 2015 Versjon: 2.0 side 1 av 21 Innholdsfortegnelse Standardisert pasientforløp: 1 INFORMASJON OM DENNE PERMEN... 3 2 KONTAKTPERSONER

Detaljer

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus

LTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner

Detaljer

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål

LUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål LUNGEFYSIOLOGI Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål TAKE IN MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat

Detaljer

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet

Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3

Detaljer

Respiratorbehandling av barn -råd og tips

Respiratorbehandling av barn -råd og tips Respiratorbehandling av barn -råd og tips Guro Grindheim Overlege, PhD Akuttklinikken OUS-Rikshospitalet Råd og tips Alder 0-18 år Fysiologi Anatomi Vekt Annet sykdomspanorama enn hos voksne TA HENSYN

Detaljer

Noninvasiv ventilasjonsstøtte. Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø

Noninvasiv ventilasjonsstøtte. Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø Noninvasiv ventilasjonsstøtte Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø Disposisjon Vurdering av ventilasjon/behov for ventilasjonsstøtte Metoder HFNC CPAP BiPAP/DuoPAP NIPPV

Detaljer

KOLS oksygen eller ikke?

KOLS oksygen eller ikke? KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF

Detaljer

The Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering

The Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering The Basics Lungenes primære oppgave Oksygenopptak CO2 eliminasjon ph regulering Klara 60 år, HT, HK, DM2, BMI 40, røyker. Skal til en laparaskopisk hysterektomi Spontanventilasjon Diafragma står vanligvis

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314

Detaljer

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE

AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE

Detaljer

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

OKSYGENBEHANDLING. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier

OKSYGENBEHANDLING. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier OKSYGENBEHANDLING FAGDAG SANDNESSJØEN 25.04.19 Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier 1 DISPOSISJON Definisjon Normale aldersforandringer Indikasjoner/kontraindikasjoner - forsiktighetsregler

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling

Blodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.

Detaljer

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen

Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost Morten Syversen Barnesykepleier, Enhetsleder Barnemedisin post 2 OUS, Rikshospitalet Begrep Intermediær- mellomliggende, som ligger i midten; formidlende

Detaljer

Bilkjøring og respirasjonssvikt

Bilkjøring og respirasjonssvikt Bilkjøring og respirasjonssvikt Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort mv. 3.10.6 Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt defineres

Detaljer

Akutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA

Akutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA Akutt Lunge Solstrandkurset 2015 Helge Asbjørnsen Overlege AMA Litt om meg selv Anestesilege Overlege akuttmedisinsk avdeling (AMA) Jobbet på legevakt siden turnus Hovedinteresser innen akuttmedisin: Kommunikasjon/pårørendehåndtering

Detaljer

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte

Detaljer

Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn

Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn Dette dokumentet er utarbeidet på grunnlag av erfaring og litteratursøk. Dokumentet inneholder praktiske

Detaljer

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16

Hemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16 Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk

Detaljer

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk

Detaljer

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD

Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye

Detaljer

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken

Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Førstemann ut Disposisjon Definisjoner Patofysiologi Respiratorbehandling

Detaljer

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Kompendium i lungefysiologi

Kompendium i lungefysiologi Kompendium i lungefysiologi RV CC RV TLC FRC FRC TLC 5. utgave 2009 Ole Magnus Filseth Overlege Akuttmedisinsk Forord avdeling/anestesiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge 2 Forord Dette kompendiet

Detaljer

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr

Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr 1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med

Detaljer

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner

Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG

BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG KOLS og BiPAP Indikasjon og oppstart? Hva gjør man når kolspasienter blir avhengig av BiPAP 23,5

Detaljer

MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI

MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI Tord Loe ALNS Fagkongress 08.09.2014 Definisjoner Prematur < 37 gestasjonsuke Meget lav fødselsvekt < 1500 g Ekstremt lav fødselsvekt < 1000 g Ex-prematurt barn

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

To Breathe or not to Breathe that is the Question!

To Breathe or not to Breathe that is the Question! To Breathe or not to Breathe that is the Question! Anlsf Studiedager Skien 30. august 2. september 2007 Nye anestesiapparater nye ventilasjonsmønstre, muligheter og begrensninger Bjarte Askeland Haukeland

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM Sykdomslære og sykdomsutvikling Fysiske aspekter Observasjon og tiltak i forhold til det å leve med en KOLS med fokus på sykepleiepraksis Psykososiale aspekter ved det

Detaljer

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09

Akutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09 Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Akutte pusteproblemer hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg

Akutte pusteproblemer hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg Akutte pusteproblemer hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg Forutsetninger hos små barn Mer ettergivelig brystkasse gir luftveiskollaps vid større undertrykk Mindre rør, ikke

Detaljer

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12

Den gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12 1 - Tema I. Respirasjon og aldring II. Tung pust III. Lungeproblemer hos eldre KOLS og spirometri IV Palliasjon ved KOLS V Sykehusinnleggelse VI Kasuistikk 2 - Tema I. Respirasjon og aldring 3 I. Respirasjon

Detaljer

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009

Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamensinformasjon Emnekode: HSAKU10214 Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Ann-Chatrin

Detaljer

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk

Detaljer

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE

ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ

Detaljer

Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper

Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper Sauerbach s operasjonsrom med negativt trykk, 1904 Sauerbrach s Negative Pressure Ventilasjonsmodi PC-CMV PC-BIPAP PC-APRV PCV-VG

Detaljer

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).

Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet

Detaljer

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334

Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334 Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie

Detaljer

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus

PiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?

Detaljer

BiPAP ventilator Nyttig veiledning

BiPAP ventilator Nyttig veiledning BiPAP ventilator Nyttig veiledning Respirasjon Enkel lungefysiologi Lungene er vitale organer som tilfører kroppen frisk oksygen og fjerner karbondioksid og andre gasser som kroppen ikke trenger. Men lungene

Detaljer

Tromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte. Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital

Tromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte. Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital Tromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital Disposisjon Introduksjon Synkronisert non-invasiv pustestøtte (NIV NAVA) Hvordan

Detaljer

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019

ABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1 Akuttmedisinen

Detaljer

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon

Detaljer

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus

Blodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette

Detaljer

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010

Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

MI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter?

MI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter? Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter? Brit Hov, Spesialfysioterapeut, Barnemedisinsk avdeling, OUS MI-E i intensivavdeling Hva er en host? Hva er mekanisk hostestøtte?

Detaljer