NON-INVASIV MASKEVENTILERING
|
|
- Alexander Pettersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP VED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ, TKAI3 Ullevål, OUS
2 DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper Formål Indikasjoner/Kontraindikasjoner Effekt Oppstart Observasjoner Oppsummering
3 MEDISINSK TEKNISK UTSTYR
4 RESPIRASJONSSVIKT Respirasjonssvikt er innen medisin en tilstand der respirasjonssystemet ikke klarer å sørge for tilstrekkelig oksygenering av blodet (hypoksi), enten med eller uten svikt i eliminasjon av karbondioksyd (hyperkapni). Oppdelingen i type 1 og 2 skjer på basis av om forhøyede PaCO 2 -nivåer er til stede eller ikke
5 RESPIRASJONSSVIKT Type 1: Hypoksi uten hyperkapni Kriterier: PaO 2 < 8,0 kpa PaCO 2 < 6,0 kpa SaO 2 < 90% Årsaker: Lungeemboli, Lungebetennelse, Lungeødem
6 RESPIRASJONSSVIKT Type 2: Hypoksi med hyperkapni Kriterier: PaO 2 < 8,0 kpa PaCO 2 > 6,0 kpa SaO 2 < 90% Årsaker: Utslitt pasient, Emfysem, Respiratorisk sedasjon, Opiater
7 BEGREPER NIV Non-invasiv ventilation Non-invasiv ventilation TS (trykkstøttte) CPAP Kontinuerlig positivt luftveistrykk Likt trykk ved inspirasjon/ekspirasjon. BIPAP Bifasisk positivt luftveistrykk 2 trykknivåer inspirasjon/ekspirasjon
8 BEGREPER Pinsp Inspiratorisk trykk Pinsp = IPAP PEEP Positiv ende-ekspiratorisk trykk PEEP = EPAP = CPAP PS Trykkstøtte (TS) Differanse mellom Pinsp og PEEP
9 Non Invasiv maskeventilering Respirasjonsstøttende maskeventilering av pasienter med respirasjonssvikt. I prinsippet samme behandlingsformer som ved respiratorbehandling, men uten at pasienten er intubert/tracheostomert. NIV CPAP NIV-TS BIPAP DEFINISJON
10 CPAP CONTINUOUS POSITIVE AIRWAY PRESSURE Et kontinuerlig posistivt luftveistrykk, hvor man tilfører oksygen under overtrykk via maske ved alvorlige pustevansker. Primært til pasienter med oksygeringssvikt. Respirasjonssvikt type 1, Hypoksi uten hyperkapni
11 BIPAP BIPHASIC POSITIVE AIRWAY PRESSURE Et kontinuerlig positivt luftveistrykk på 2 trykknivåer. Trykkstøttet ventilasjon på 2 trykknivåer. Primært til pasienter med ventileringssvikt. Respirasjonssvikt type 2, Hypoksi med hyperkapni Gir trykkstøtte til pasienten på inspirasjonen, som bidrar til bedret ventilasjon PEEP gir positiv effekt på hypoksi Har samme effekt som CPAP på oksygeneringssvikt.
12 FORMÅL Unngå intubasjon og invasiv ventilasjon Avvenning fra invasiv ventilasjon Forebygge og behandle truende eller manifest respirasjonssvikt Forbedre ventilasjon og oksygenering Lette respirasjonsarbeidet for pasienten Opprettholde/forbedre tilfredsstillende blodgassnivåer
13 FORMÅL
14 INDIKASJONER Årsaker til nedsatt oksygenering og lungeshunt: Atelektaser Lungeødem Sekretstagnasjon Pneumoni Pleuravæske Respirasjonsinsuffiens KOLS Inhalasjonsskader Avvenning fra respirator
15 KONTRAINDIKASJONER Hemodynamisk ustabil Kvalme - aspirasjonsfare Lungespesifikke grunner Utslitt respiratorisk Ikke samarbeidende pasient Epiglotitt Kirurgi i øvre luftveier Hodetraumer
16 BIPAP Ventileringssvikt Indikasjoner: Nedsatt ventilering CO 2 -retensjon Respiratorisk utmattet Atelektaser Slim Pneumoni Pleuravæske Lungeødem Kontraindikasjoner: Hemodynamisk ustabil Kvalme - aspirasjonsfare Lungespesifikke grunner Utslitt respiratorisk Ikke samarbeidende pasient Epiglotitt Kirurgi i øvre luftveier Hodetraumer
17 KONTRAINDIKASJONER - NIV Ingen kontraindikasjoner er absolutte, men må vurderes og avgjøres av behandlende lege. UNNTAK: Manglende evne til å holde frie luftveier
18 EFFEKT Overtrykk i luftveiene motvirker dynamisk kollaps av små luftveier i ekspirasjonen samt balanserer positivt endeekspiratorisk alveoletrykk (auto-peep) ved obstruksjon. Ventilasjonen bedres, og respirasjonsmusklene avlastes. Hjertets arbeid avlastes med påfølgende bedring av pumpefunksjon ved at pre og afterload reduseres.
19 Atelektaser Lungeødem KOLS NIV-BEHANDLING VED
20 NIV VED ATELEKTASER Hovedeffekt av NIV - HEVE FRC Blåse opp avstengte områder slik at flere alveoler blir tilgjengelige for gassutveksling Mobilisere sekret Resultat er bedre oksygenering
21 NIV VED ATELKTASER Kan åpne eller forhindre atelektaser Kan rekruttere flere lungeavsnitt for ventilasjon (økt FRC) og derved bedre V/Q forstyrrelser + +
22 NIV VED LUNGEØDEM Økt trykk i thorax nedsetter den venøse tilbakestrøm Dette gir lavere endediastolisk volum som er svært gunstig i en sviktsituasjon Økt intrathorakalt trykk gjør det lettere for hjertet å tømme seg CPAP skviser væske ut av alveolene og tilbake i sirkulasjonen Resultat: Bedre oksygenering
23 NIV VED LUNGEØDEM Mekanisk kile presser alveolært ødem tilbake Bedrer derved oksygenering Økt compliance og redusert respirasjonsarbeid
24 NIV VED KOLS Motbalansere auto-peep Ved KOLS foreligger tap av elastiske fibre som gjør at det lettere oppstår luftveiskollaps I tillegg forekommer sekretstagnasjon Resultat Det kan oppstå stor grad av luftveiskollaps Dette motvirkes ved at pasientene kontraherer respirasjonsmuskulatur slik at de puster på et høyere nivå
25 NIV VED KOLS Resultat: Ekspirasjonen avsluttes på et positivt trykk (autopeep) og tendensen til luftveiskollaps avtar. Ulempe: Økt inspirasjonsarbeid fordi pas. først må ta trykket ned til 0 og deretter generere et negativt trykk slik at luften strømmer inn. Å ta ned auto-peep kan utgjøre opp mot 40% av respirasjonsarbeidet. CPAP motbalanserer auto-peep
26 Hvorfor bruke NIV / PEEP ved KOLS? MOTVIRKE AUTOPEEP inspiratorisk arbeid Unngå muskulær uttrøtting Effekt på ventilasjon sekundært resp.frekvens og tidalvolum
27 Hva ønsker vi å oppnå med behandlingen? Oksygeneringssvikt eller ventilasjonssvikt? Trenger pasienten CPAP eller BIPAP? Akutt eller forebyggende? OPPSTART Hvordan er pasientens normale blodgasser?
28 OPPSTART Pasienten må ha spontanventilasjon og frie luftveier! Pasienten skal aldri forlates i akuttfasen! Viktig å komme tidlig i gang
29 MASKE Tett maske Nødvendig for å oppnå ønsket effekt Luftlekkasje mot øynene. Er spesielt ubehagelig, da det gir tørre øyne. Luftlekkasje rundt kinn, hake. Vurder en annen størrelse på masken. Er hodestroppene godt nok strammet? Har pasienten tannproteser så kan det hjelpe å sette dem inn.
30 MASKEBEHANDLING OG TRYKKSÅR. OBS trykkmerker på nese, hake, kinnben osv. Hvis pasienten får trykksår på nesen kan det bli vanskelig å gjennomføre behandlingen og i verste fall kan dette føre til intubering!
31 LEIRING AV PASIENT Terapeutisk betydning ved f.eks lungeødem Optimalt respirasjonsarbeid Pasientkomfort
32 SUKSESSKRITERIER Tidlig oppstart Kommunikasjon med pasienten Pasientens deltakelse Tilvenning av utstyret Behov for pauser Varighet av behandlingen Behov for fukting
33 PRAKTISK CPAP-BRUK Den enkleste formen for NIV er å gi et kontinuerlig positivt luftveistrykk Mål: Tilstrebe SaO2 >90%, pao2 > 8kPa
34 PRAKTISK CPAP-BRUK Innstillinger Oksygentilførsel PEEP O 2 tilførselen må justeres etter behov. Start på 5 cmh 2 O PEEP, og øk gradvis opp mot 10 cmh 2 O hvis pasienten trenger / tåler dette
35 PRAKTISK BIPAP BRUK Samme effekt på oksygenering som CPAP Bedrer ventileringen ved hyperkapni paco2-retensjon Forhøyet paco2 indikerer at minuttvolumet er for lavt Minuttvolum = Respirasjonsfrekvens x Tidalvolum
36 PRAKTISK BIPAP-BRUK Ved BIPAP-ventilasjon oppnås direkte ventilasjonsstøtte ved tilføring av høyere luftveistrykk ved inspirasjon enn ved ekspirasjon Differanse mellom inspirasjons- og ekspirasjonstrykk vil gi pasienten «trykkstøtte» på inspirasjonen Trykkstøtten gir økt tidalvolumet og sekundært økt minuttvolum Trykkstøtte vil også gi avlastning og støtte til pasienter som er utmattet respiratorisk. Mindre bruk av hjelpemuskulatur
37 PRAKTISK BIPAP-BRUK IPAP (Pinsp) Inspiratorisk trykk PEEP / EPAP Ekspiratorisk trykk Trykkstøtte Frekvens Pasientstyrt FiO2 I-tid Stigetid Rampe
38 PRAKTISK BIPAP-BRUK Startinnstillinger: IPAP = 7-12 cm H2O (maks. 20cm H2O). Ved stigende paco2, for lavt tidalvolum øker man inspiratorisk trykk gradvis. EPAP / PEEP = 4-6cm H2O (maks. 7-8 cm H2O). Ved vedvarende hypoksi økes EPAP 1cm H2O pr. gang. Husk å øke inspiratorisk trykk tilsvarende. FiO2 bør også økes. Backup frekvens = 10 (minst 5 under pasientens egen frekvens) Insp. Tid = 1:2 (i forhold til hele respirasjonssyklus).
39 PRAKTISK BIPAP-BRUK Mål: Tilstrebe raskt fall i respirasjons frekvens og puls Etterhvert SaO2 >90% (mål 90-92%) og normalisering av ph og paco2 Mål for SaO2 vurderes opp mot pasientens normaltilstander
40 NIV - MASKEVENTILASJON Aspirasjon er en potensiell fare ved all maskebehandling. Det er derfor viktig at pasienten er i stand til å holde frie luftveier og at pasienten ikke har store mengder sekret. Innleggelse av ventrikkelsonde kan hindre evt. aspirasjon. (NB! Legg sonden nedover slik at lekk. flow ikke strømmer mot øynene.) Maskebehandling kan være kontraindisert hvis pasienten er sliten og har en tendens til høy PaCO 2.
41 OBSERVASJONER Respirasjon Sirkulasjon Blodgasser Høy intubasjonsberedskap
42 RESPIRASJON SpO2 monitores kontinuerlig Anbefalt SaO2-nivå >94% Lavere hos KOLS pasienter Respirasjonsfrekvens/dybde Gir informasjon om pasientens ventileringsarbeid. Sliten pasient? Hyperkapni Ufrie luftveier Pneumothorax
43 SIRKULASJON Blodtrykk Før oppstart og etter 15 min. Økt intrathorakalt trykk kan medføre redusert fylning av hjerte og dermed redusert slagvolum og BT EKG Puls bradykardi/tachikardi? Hud tørr/klam varm/kald
44 BLODGASSER BLODGASSANALYSE Hyppigheten avhenger av pasientens tilstand. Men det bør i alle fall taes etter første halvtime, så 1-2 og 4-6 timer SaO2 >94% PaO2: > 10,0 (9,0) kpa PaCO2: 4,5-6,0 kpa ph: 7,35-7,45
45 BLODGASSER HYPOXI: (Lav PaO 2 og SPO 2 ) Lav PaO2 fordi pasienten får for lite oksygen, eller er gassutvekslingen i lungene for dårlig? Øke EPAP / PEEP og / eller gi mer oksygen. HYPERKAPNI: (Høy PaCO 2 ) Forhøyet / økende PaCO 2, fordi pasienten ikke blir godt nok ventilert / ventilasjonsstøtte? Sliten / utmattet? Øk avstanden mellom Pinsp og PEEP. Dette gir bedret utlufting av CO 2 og økt ventilasjonsstøtte. (Dette kan også gi bedre oksygenering ved at tidalvolumet økes.) Har dette gitt bedret tidalvolum?
46 Innstillinger som dokumenteres: Oksygenprosent/FiO2 Trykk PEEP/Pinsp/Trykkstøtte Varighet på behandling Blodtrykk Hjertefrekvens SpO2 Respirasjonsfrekvens DOKUMENTASJON
47 AVBRYTE BEHANDLING? Forverring av grunnlidelse Utmattelse Stigende PCO2 Uro Uteblitt effekt
48 AVBRYTE BEHANDLING 1. Manglende effekt eller kontraindikasjoner mot NIV. 2. Uttalt dyspnoe med bruk av aksessorisk respirasjonsmuskulatur eller paradoks abdominalbevegelse. 3. Alvorlig acidose ( ph 8.0 kpa) 4. Respirasjonsfrekvens >35 pust per minutt. 5. Livstruende hypoksemi. 6. Kardiovaskulær instabilitet. 7. Pasienten med endret mental status som ikke kan samarbeide. 8. Stor aspirasjons fare. 9. Svært sliten pasienten, tross adekvat initialbehandling inkludert NIV.
49 OPPSUMMERING CPAP Continous Positive Airways Pressure Type 1 Redusert oksygenering BIPAP Biphasic Positive Airways Pressure Type 2 Forhøyet PaCO2 / CO2-retensjon / Hyperkapni
50 OPPSUMMERING Hva regulerer PaO 2 og PaCO 2? For å øke SaO 2 /oksygenering FiO 2 PEEP Tinsp For å senke PaCO 2 /ventilering Frekvens Tidalvolum
51 OPPSUMMERING Behandling av NIV skal ordineres av lege Tett maske NB! Pasienter som er kvalme. Aspirasjonsfare. OBS!! Behandling Intermitterende, 30 min pr gang, flere ganger pr dag. Kontinuerlig Bør se effekt av behandlingen Økt SaO 2 /SpO 2 Redusert PaCO 2 /Mindre bruk av hjelpemuskulatur
52 OPPSUMMERING Gi tilstrekkelig O 2 til adekvat SaO2 / SpO 2 Når SaO2 / SpO 2 stiger, skal O 2 tilførsel reduseres Reduserer PEEP til sist Velg minst mulig maske for ikke øke dødrommet unødig
53 OPPSUMMERING PEEP opphever shunting ved at den: blåser opp atlektaser og motvirker sammenfall av nye segmenter mobiliserer slim Gunstig sammen med varmefukting, som gjør slimet mindre seigt og lettere å hoste opp er med på å presse væske ut av alveolene (lungeødem) eller vekk fra interstitiet (pleuravæske) Ved uteblitt effekt av behandling må andre faktorer/diagnoser vurderes
54 OPPSUMMERING Behandlingen bør være av minst 30 min Ved intermitterende behandling administrer O2 på nesegrime/maske eller highflow oksygenbehandling (Optiflow ) Ved langvarig kontinuerlig behandling bør aktiv varmefukting vurderes
NON-INVASIV MASKEVENTILERING
NON-INVASIV MASKEVENTILERING CPAP BIPAP PASIENTER MED RESPIRASJONSSVIKT Eirik Bergerud Intensivsykepleier Hjertekirurgisk Postoperativ Ullevål, OUS DISPOSISJON Medisinsk Teknisk Utstyr Definisjoner/Begreper
DetaljerAkuttbehandling med NIV
Akuttbehandling med NIV Akutt non-invasiv ventilasjonsstøtte (NIV) er en ekstern ventilasjonsstøtte med nese eller ansiktsmaske og kan gis via: 1. Kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) 2. Trykkstøtte
DetaljerRespirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume
Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:
DetaljerAKUTT RESPIRASJONSSVIKT
AKUTT RESPIRASJONSSVIKT Patofysiologi og akutt/intensiv behandling Helge Opdahl Overlege, dr. med. NBC senteret/akuttmedisinsk avd OUS Ullevål Akutt respirasjonssvikt betyr oftest oksygeneringssvikt også
DetaljerRespirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS
Respirasjonssvikt og behandlingsmuligheter ved KOLS Oksygen-, CPAP-, BiPAP- og respiratorbehandling Seminar om KOLS 2013 Seksjonsoverlege Ingvil Berger Disposisjon Hva er respirasjonssvikt Utredning av
DetaljerCPAP ved respirasjonssvikt
CPAP ved respirasjonssvikt Luftveiene omfatter Øvre luftvei omfatter: nese, munn og svelg. Har som oppgave årense luften for partikler større enn 5my. Nedre luftveier omfatter: luftrøret Trachea, bronkiene
DetaljerNIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus
NIV - Fremtiden eller fortiden? Kjersti Langmoen Intensivsykepleier MIO, Lovisenberg sykehus NIV on the road : Introdusert i slutten av 1980-årene Varierer mye i bruk mellom sykehus og geografiske regioner
DetaljerSykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT
Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller
DetaljerGunhild Holmaas november 2014. Stive lunger
Gunhild Holmaas november 2014 Stive lunger Evidens based medicine Puls Små oxyme tidalvol ter umved ARDS Respira tor Bukleie Monitor Kriterier for setting av PEEP Evidens based medicine Puls Små oxyme
DetaljerRESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV. Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO
RESPIRASJONSSVIKT I ET HELSEPERSPEKTIV Kristin Wisløff-Aase Overlege, RH, OUS-HF Klinisk stipendiat, Lektor UiO Kasuistikk Mann 42 år gammel KOLS, GERD Endstage nyre og hjertesvikt gr. malign HT Nyretx
DetaljerRespirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV?
Respirasjonssvikt hvem kan behandles med NIV? Jeanette Siltvedt Greger Spesialsykepleier i lunge Innhold Gjennomgang av respirasjonsorganet Gasstransport og respirasjonsregulering Blodgassens betydning
DetaljerNIV PULMONAL HYPERTENSJON
NIV Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin Mars 2018 Magnus Qvarfort, overlege Lungemedisinsk avdeling, OUS Ullevål RESPIRASJONSDRIVE Medikament Hypothyreose Hjernestammelesjon OHS NMS Høy
DetaljerOksygen transport i klinikken. Konsekvenser ved svikt i oksygentransport. Oksygen transport. Hva bestemmer oksygentransport
Oksygen transport i klinikken The primary function of the cardiorespiratory system is to continuously deliver oxygen to meet tissue demand Pål Klepstad Intensivavdelingen, St.Olavs Hospital Konsekvenser
Detaljer11.02.2013. Non Invasiv Ventilasjon NIV: Invasiv ventilasjon. Overtrykksventilering. Tiina Andersen NKH 1. NIV og hostemaskin
NIV og hostemaskin Eksempler på hvordan disse kan benyttes i lungefysioterapi? Tiina Andersen Spesialfysioterapeut MSc Nasjonalt kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling / Haukeland Universitetssykehus
DetaljerRespirasjonstøttende behandling. Erik Høiskar, Anestesiavdelingen
Respirasjonstøttende behandling, Anestesiavdelingen Respirasjon Fysiologi Mekanikk og gass flow Lunge Sirkulasjon Gassutveksling Patofysiologi Obstruktive lungelidelser Inflamasjon Sirkulatoriske forstyrrelser
DetaljerAkutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon
Akutt og kronisk respirasjonssvikt, inkludert hypoventilasjon Årsaker og Behandling Sigurd Aarrestad Akutt og kronisk respirasjonssvikt Definisjon Klassifikasjon Årsaker Patofysiologi Behandling Respirasjonssvikt
DetaljerUnderventilering Diagnostikk og behandling
Underventilering Diagnostikk og behandling Sigurd Aarrestad Lungemedisinsk avdeling Ullevål Nasjonal kompetansetjeneste for hjemmerespiratorbehandling Haukeland sirr@uus.no Underventilering Diagnostikk
DetaljerLuftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF
Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem
DetaljerMODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL
MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri
DetaljerPalliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås
Palliasjon av dyspnoe Overlege Øystein Almås Subjektiv opplevelse av åndenød Hva er dyspnoe? Når aktuelt med palliasjon av dyspnoe Kreft Lungekreft Annen kreft med lungemetastaser Lungecarsinomatose KOLS
DetaljerRESPIRATORBEHANDLING
RESPIRATORBEHANDLING Sigrid Beitland Respiratorbehandling omtales her hovedsakelig i relasjon til hjertefunksjonen og behandling av hjertepasienter. Respiratorens hovedoppgave er å sikre at pasienten har
DetaljerKOLS. Overlege Øystein Almås
KOLS Overlege Øystein Almås KOLS Samlebegrep for sykdommer der luftveismotstanden ikke er fullt reversibel, vanligvis progredierende, og assosiert med en abnorm inflammatorisk respons på skadelige partikler
DetaljerKOLS Forverring. 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand
KOLS Forverring 05.06.14 Inger-Alice Naley Ås Lungesykepleier Medisinsk lungeavdeling SSHF, Kristiansand Kronisk Obstruktiv LungeSykdom Kronisk obstruktiv bronkitt Emfysem Oftest en kombinasjon Hentet
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM SYKDOMSUTVIKLING AKUTTE FORVERRINGER- SYKEHUSINNLEGGELSE OBSERVASJON OG TILTAK VED AKUTTE FORVERRINGER MED FOKUS PÅP SYKEPLEIEPRAKSISS HVA ER KOLS DEFINISJON KOLS er
DetaljerPresentasjon a v av R OE ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein E eg Eeg og sykepleier Hilde K ristin Kristin Tveit
Presentasjon av ROE respiratorisk overvåkningsenhet Lungesykepleier Øystein Eeg og sykepleier Hilde Kristin Tveit Bakgrunn Lungeavdelingen 2002: Lunge post 1 og 3 Lunge post 1 : - 22 sengeplasser -pasientgruppe:
DetaljerVi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
DetaljerBruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP
Bruk av respiratoriske hjelpemidler på intensiv PEP og PEEP Spesialfysioterapeut Sarah Wilberg 2011 Pasientgruppene jeg forholder meg til i denne forelesning Sykehus pasienter som ikke har alvorlige kroniske
DetaljerKapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude
Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=
DetaljerHSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II
HSSPL20116 Sykepleie helse, sykdom og lidelse II Ny/utsatt eksamen 15.juni 2018 HSSPL 20116 Sykdommer i fordøyelsessystemet (20%) 1. a) Nevn hovedgrupper av ileus b) Beskriv sentrale tegn på peritonitt
DetaljerFysiologi. Respirasjonssystemet. Respirasjonssystemet (del I) Del I: Del II:
Respirasjonssystemet Fysiologi Respirasjonssystemet Del I: Oppbygning og funksjon Lungenes ventilasjon Gassutveksling i lungene/vev Lungevolumer/lungekapasitet A. Rustan FRM3030 2007 Del II: Transport
DetaljerTolke Syre-base. Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser
Syre-Base Tolke Syre-base Definisjoner og begrep Syre-base regulering Syre-base forstyrrelser Definisjoner og begrep ph ph = eit uttrykk for kor mange H+ ion det er i ei væske. I vevsvæsker har vi 0,00000004mol
DetaljerAkutt og kronisk respirasjonssvikt. Innhold Fysiologi og patofysiologi 2. Respirasjonssvikt 3. Behandling
Akutt og kronisk respirasjonssvikt Lungesykdommer for hovedspesialiteten indremedisin 08.03.2018 Magnus Qvarfort, overlege Lungemedisinsk avdeling, OUS Ullevål Innhold 1. Fysiologi og patofysiologi 2.
DetaljerLangtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen
Langtids oksygenbehandling (LTOT) Hvem trenger det og hvorfor? Sverre Lehmann Seksjonsoverlege Lungeavdelingen Hvis oksygenbehandling skal tjene et formål bør den gi Et lengre liv Bedre livskvalitet Økonomisk
DetaljerDyspne hos palliative pasienter
Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,
DetaljerRESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?
RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?
DetaljerHYPOKSI KLASSIFISERING
HYPOKSI KLASSIFISERING PaO2 (kpa) SaO2 (%) 1. Normal > 10.7 95-100% 2. Hypoksemi HYPOKSEMI < 10.7 < 95% Mild 8-10.5 90-94% Moderat 5.3-7.9 75-89% Alvorlig < 5.3 < 75% RESPIRASJONSSVIKT KLASSIFISERING Respirasjonssvikt
DetaljerPROSEDYREPERM Maskebehandling med S9 VPAP ST-A LTMV-teamet, Barn Intensiv Mars 2015
PROSEDYREPERM Maskebehandling med S9 VPAP ST-A LTMV-teamet, Barn Intensiv Mars 2015 Versjon: 2.0 side 1 av 21 Innholdsfortegnelse Standardisert pasientforløp: 1 INFORMASJON OM DENNE PERMEN... 3 2 KONTAKTPERSONER
DetaljerLTOT. Utredning og etterkontroll. Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus
LTOT Utredning og etterkontroll Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Oksygen -behandling Akutt Astma / KOLS (obs CO2 - retensjon) Hjerteinfarkt Alvorlig anemi CO - forgiftning Operasjoner
DetaljerLUNGEFYSIOLOGI. Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål
LUNGEFYSIOLOGI Trinn 1 kurs 26/1-16 Magnus Qvarfort, Overlege Lungemed avd, OUS-Ullevål TAKE IN MESSAGE Lungefysiologi omhandler ventilasjon, gassveksling og sirkulasjon. Respirasjonssvikt er et resultat
DetaljerHemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011. Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet
Hemodynamikk og respiratorbehandling NSFLIS 31. mai 2011 Bernt Gulla Undervisningssykepleier Thoraxintensiv, Rikshospitalet 2 Transport av O 2 og CO 2 Energikrevende konveksjon energipassiv diffusjon 3
DetaljerRespiratorbehandling av barn -råd og tips
Respiratorbehandling av barn -råd og tips Guro Grindheim Overlege, PhD Akuttklinikken OUS-Rikshospitalet Råd og tips Alder 0-18 år Fysiologi Anatomi Vekt Annet sykdomspanorama enn hos voksne TA HENSYN
DetaljerNoninvasiv ventilasjonsstøtte. Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø
Noninvasiv ventilasjonsstøtte Ingebjørg Fagerli Seksjonsoverlege, Kvinne/barnklinikken, NLSH, Bodø Disposisjon Vurdering av ventilasjon/behov for ventilasjonsstøtte Metoder HFNC CPAP BiPAP/DuoPAP NIPPV
DetaljerKOLS oksygen eller ikke?
KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF
DetaljerThe Basics. Lungenes primære oppgave. Oksygenopptak CO2 eliminasjon. ph regulering
The Basics Lungenes primære oppgave Oksygenopptak CO2 eliminasjon ph regulering Klara 60 år, HT, HK, DM2, BMI 40, røyker. Skal til en laparaskopisk hysterektomi Spontanventilasjon Diafragma står vanligvis
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: A-314
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 14. august 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 A-314
DetaljerAKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE
AKUTTMEDISIN FOR MEDARBEIDERE OBS egensikkerhet! Gå ikke spring! Se deg rundt! Pasientundersøkelse og pasienttiltak ABCDE Kritisk / Ikke kritisk? GI TILBAKEMELDING TIL TEAMET RING AMK? PRIMÆRUNDERSØKELSE
DetaljerKOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV
KOLS Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV Hva er KOLS? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon
DetaljerAkuttmedisin for allmennleger
Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre
DetaljerPusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater
Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet
DetaljerOKSYGENBEHANDLING. FAGDAG SANDNESSJØEN Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier
OKSYGENBEHANDLING FAGDAG SANDNESSJØEN 25.04.19 Mona Stautland: Rådgiver Avd. Helse og Omsorg/Intensivsykepleier 1 DISPOSISJON Definisjon Normale aldersforandringer Indikasjoner/kontraindikasjoner - forsiktighetsregler
DetaljerNoen betraktninger. Og tips
Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard
DetaljerBlodgasser. 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius. Lungemedisinsk avdeling
Blodgasser 17.03.14 kl 10:40 11:00 Fredrik Borchsenius Likevekten Metabolismen gir produksjon av syre i kroppen ph må likevel holdes konstant Kroppen må kvitte seg med syre Lunger: CO2 utskilles Nyrer:
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSINT10214 Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Vivian Nystrøm.
DetaljerIntermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost. Morten Syversen
Intermediærpasienten krav til sykepleier på sengepost Morten Syversen Barnesykepleier, Enhetsleder Barnemedisin post 2 OUS, Rikshospitalet Begrep Intermediær- mellomliggende, som ligger i midten; formidlende
DetaljerBilkjøring og respirasjonssvikt
Bilkjøring og respirasjonssvikt Tore Rødølen Sykehuset Innlandet Granheim lungesykehus Regler og veiledning for utfylling av helseattest for førerkort mv. 3.10.6 Respirasjonssvikt Respirasjonssvikt defineres
DetaljerAkutt Lunge. Solstrandkurset 2015. Helge Asbjørnsen Overlege AMA
Akutt Lunge Solstrandkurset 2015 Helge Asbjørnsen Overlege AMA Litt om meg selv Anestesilege Overlege akuttmedisinsk avdeling (AMA) Jobbet på legevakt siden turnus Hovedinteresser innen akuttmedisin: Kommunikasjon/pårørendehåndtering
DetaljerAkershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR.
Akershus Universitetssykehus (Ahus) sine hjelpekort for 1) ABCDE-vurdering med tiltak 2) NEWS 3) Respons på NEWS og 4) ISBAR. 1. ABCDE-vurdering med tiltak er utformet på Ahus. Denne er ment som støtte
DetaljerPraktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn
Praktiske råd til helsepersonell ved oppstart av langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) med maske til barn Dette dokumentet er utarbeidet på grunnlag av erfaring og litteratursøk. Dokumentet inneholder praktiske
DetaljerHemodynamikk. Olav Stokland. OS. Hemodynamikk 16
Hemodynamikk Olav Stokland Hjerte- sirkulasjonssystemet Karsystemet Compliance Autoregulering Motstand Pre-afterload, inotropi, hjertefrekvens, lusitropi Frank-Starling kurve/mekanisme Evaluering av trykk
DetaljerHva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren
Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren LUNGESEKSJONEN Norges tryggeste arbeidsplass Presentasjon av Lungeseksjonen Lungepoliklinikk
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD
Oppgave: MED2200_OPPGAVE6_V19_ORD Del 1: Arne er på stranda ved havet sammen med familien og har med seg sine to barn. Barna har hver sin luftmadrass som Arne skal blåse opp. Han fyller lungene så mye
DetaljerAvansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS. Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken
Avansert respiratorbehandling ved lungesvikt og ARDS Overlege Hilde M. Norum Seksjon for toraksanestesi, Rikshospitalet Akuttklinikken Førstemann ut Disposisjon Definisjoner Patofysiologi Respiratorbehandling
DetaljerOrganisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere
Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere Lungeteamet ved Ahus Sykepleier 100% Fysioterapeut 30% Lungespesialist rådføres ved behov Hva gjør vi? Foretar hjemmebesøk Lege/sykepleier har poliklinisk
DetaljerANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE
ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ
DetaljerKompendium i lungefysiologi
Kompendium i lungefysiologi RV CC RV TLC FRC FRC TLC 5. utgave 2009 Ole Magnus Filseth Overlege Akuttmedisinsk Forord avdeling/anestesiavdelingen Universitetssykehuset Nord-Norge 2 Forord Dette kompendiet
DetaljerLungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr
1 Lungefysiologi, patofysiologi, mikrobiologi, grunnleggende farmakologi og medisinsk utstyr Ny/utsatt eksamen, 28. august 2002 Oppgave 1 (30 poeng) En multitraumatisert kvinne på 23 år kommer inn med
DetaljerAkutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner
Akutt sykdom hos barn Svikt i vitale funksjoner Ulf Wike Ljungblad APLS instruktør Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Disposisjon Respirasjonssvikt Viktigste symptomer på ulike tilstander Felles akuttbehandling
DetaljerBlodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus
Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det?
Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40
DetaljerBEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG
BEHANDLING AV KOLSPASIENTER TEKNISKE MULIGHETER LANGT INN I HIMMELEN? ANNE MARIE GABRIELSEN SIV-TØNSBERG KOLS og BiPAP Indikasjon og oppstart? Hva gjør man når kolspasienter blir avhengig av BiPAP 23,5
DetaljerMASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI
MASKINELL VENTILASJON AV BARN I ANESTESI Tord Loe ALNS Fagkongress 08.09.2014 Definisjoner Prematur < 37 gestasjonsuke Meget lav fødselsvekt < 1500 g Ekstremt lav fødselsvekt < 1000 g Ex-prematurt barn
DetaljerTungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo
Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår
DetaljerTo Breathe or not to Breathe that is the Question!
To Breathe or not to Breathe that is the Question! Anlsf Studiedager Skien 30. august 2. september 2007 Nye anestesiapparater nye ventilasjonsmønstre, muligheter og begrensninger Bjarte Askeland Haukeland
DetaljerKronisk obstruktiv lungesykdom(kols)
Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten
DetaljerKOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM
KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM Sykdomslære og sykdomsutvikling Fysiske aspekter Observasjon og tiltak i forhold til det å leve med en KOLS med fokus på sykepleiepraksis Psykososiale aspekter ved det
DetaljerAkutt hjertesvikt. Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 22.03.09
Akutt hjertesvikt Hanne R. Iversen, overlege anestesi Akuttavdelingen,Hammerfest sykehus Kautokeino 20.mars-09 Bakgrunn Prevalens 2%, sterkt økende med alder 15-40% av pas. i med. avdeling har hjertesvikt
DetaljerAstma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin
Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe
DetaljerAkutte pusteproblemer hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg
Akutte pusteproblemer hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg Forutsetninger hos små barn Mer ettergivelig brystkasse gir luftveiskollaps vid større undertrykk Mindre rør, ikke
DetaljerDen gamle luftveien. Heidi Grundt, Lungeseksjonen SUS, 02.10.12
1 - Tema I. Respirasjon og aldring II. Tung pust III. Lungeproblemer hos eldre KOLS og spirometri IV Palliasjon ved KOLS V Sykehusinnleggelse VI Kasuistikk 2 - Tema I. Respirasjon og aldring 3 I. Respirasjon
DetaljerSensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009
Sensorveiledning til Ny og utsatt Hjemmeeksamen 2009 Studenten er bedt om å ta i bruk sykepleieprosessen, og gjøre rede for aktuell sykepleie i tiden fra ankomst til utreise fire dager etter. Dette innebærer
DetaljerEksamensinformasjon. Emnekode: HSAKU Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018.
Eksamensinformasjon Emnekode: HSAKU10214 Emnenavn: Akuttsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Ann-Chatrin
DetaljerTrygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål Diagnostikk og monitorering Disposisjon: Monitorering: Hva ønsker vi å bedømme? Venstre ventrikkel fylningstrykk Venstre atrium trykk (PCWP) Pulmonale trykk
DetaljerANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE
ANESTESI TIL OVERVEKTIGE GRAVIDE Eldrid Langesæter Overlege, Anestesiavdelingen Akuttklinikken OUS Rikshospitalet AGENDA Fysiologiske forandringer Anestesitilsyn Keisersnitt Regional anestesi Narkose Postoperativ
DetaljerHvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper
Hvordan skal vi ventilere deg i dag? Ventilasjonsformer Kurver og looper Sauerbach s operasjonsrom med negativt trykk, 1904 Sauerbrach s Negative Pressure Ventilasjonsmodi PC-CMV PC-BIPAP PC-APRV PCV-VG
DetaljerCa. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4).
Ca. 2 % av kvinner og 4 % av menn mellom 30-60 år er affisert av OSAHS (3). Fedme er den vanligste årsaken til OSAHS hos voksne (4). Andre årsaker er anatomiske skjelettabnormaliteter som underutviklet
DetaljerGrunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: H-334
Avdeling for helse- og sosialfag Emnekode: HSINT10114 Dato: Emne: Grunnleggende intensivsykepleie, medisinske og naturvitenskapelige temaer Eksamenstid: Rom: 29. mai 2015 Kl.09.00 til kl.15.00 H-334 Hjelpemidler:
DetaljerTidlig identifisering av livstruende tilstander
Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer
DetaljerHØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag
HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Ny og utsatt Sykepleie 2 / Ny og utsett Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie / Institutt for Sjukepleie
DetaljerPiCCO ved hjertesvikt. Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus
PiCCO ved hjertesvikt Eirik Qvigstad Overlege Hjertemedisinsk Intensiv og Overvåkning OUS, Ullevål sykehus 23.10.2018 PiCCO ved hjertesvikt 1) Akutt hjertesvikt 2) PiCCO 3) Hemodynamikk 4) 1+2+3 = utfordrende?
DetaljerBiPAP ventilator Nyttig veiledning
BiPAP ventilator Nyttig veiledning Respirasjon Enkel lungefysiologi Lungene er vitale organer som tilfører kroppen frisk oksygen og fjerner karbondioksid og andre gasser som kroppen ikke trenger. Men lungene
DetaljerTromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte. Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital
Tromsøkurset 2017 Synkronisert non-invasiv pustestøtte Hilde Brenne Intensivsykepleier MSc Nyfødt Intensiv St.Olavs Hospital Disposisjon Introduksjon Synkronisert non-invasiv pustestøtte (NIV NAVA) Hvordan
DetaljerABCDE NEWS ISBAR. ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019
ABCDE NEWS ISBAR Vurdering av pasienttilstand og rapportering av funn! ABCDE Akuttmedisinsk eldreomsorg Sandnessjøen 24 april 2019 NEWS ISBAR Bård Søilen Fagkonsulent / Intensivsykepleier 1 Akuttmedisinen
DetaljerLuftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016
Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016 Jon Olav Gjengstø Hunderi Det syke barnet Observasjon bevissthetsgrad tegn på engstelse, ubehag eller smerte respirasjonsmønster sirkulasjon
DetaljerBlodgass made easy. Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus
Blodgass made easy Svein A. Landsverk Anestesiavdelingen Oslo Universitetssykehus Hvordan ta en arteriell blodgass? Stabil sirkulasjon (20-30 min) Heparinisert 2 ml sprøyte Kastesprøyte ved arteriekran
DetaljerLitt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996
Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn
DetaljerDet alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK
Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder
DetaljerAstma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller
Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller Kristian Jong Høines Fastlege Tananger Legesenter Astma, KOLS, hjertesvikt Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette
DetaljerCardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas. Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010
Cardiopulmonal exercise testing funksjonsdyspnoe og adipositas Elisabeth Edvardsen NIH & Oslo universitetssykehus 2010 Agenda Generelt om CPET Protokoll og målevariabler Funksjonsdyspnoe og mekanismer
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerMI-E i intensivavdeling. Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter?
Mekanisk hostestøtte i intensivavdeling. Har det effekt og til hvilke pasienter? Brit Hov, Spesialfysioterapeut, Barnemedisinsk avdeling, OUS MI-E i intensivavdeling Hva er en host? Hva er mekanisk hostestøtte?
Detaljer