SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/169

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 18/169 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2017 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport for barnehage og skole 2017 til etterretning. Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Saksutredning: Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall i videregående skole og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, inneholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring

etter opplæringsloven kapitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, inneholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det er tredje gangen det lages en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune. Foruten å tilfredsstille de lovpålagte krav i tilstandsrapporten har rapporten til hensikt å gi en bredere informasjon om resultater i Dønnaskolene - og sammenligne våre resultater med nasjonalt nivå. Det er her særlig resultatene fra de nasjonale undersøkelsene, prøvene og eksamener som er sentrale. Rapporten setter fokus på og gir en kort beskrivelse av de mest sentrale elementene som har betydning for elevenes læringsutbytte. Det er tatt med en relativt bred presentasjon av resultatene fra den nasjonale elevundersøkelsen og de nasjonale prøvene i engelsk, regning og lesing. Standpunktkarakterer og eksamensresultater i norsk, engelsk og matematikk og grunnskolepoeng for 10. trinn blir også presentert samt gjennomføring i videregående skole. I tillegg er det tatt med lokale indikatorer i forhold til spesialundervisning, minoritetsspråklige og SFO. Leksehjelp for mellomtrinnet er også omtalt. Nytt i år er at tilstandsrapporten også har med et kapittel om barnehagene. Dette fordi det ligger klare føringer fra utdanningsdirektoratet på at det også vil komme krav til barnehagene om å utarbeide årlige tilstandsrapporter. Vurdering: Kommunen er satt til å være skolemyndighet, og formelt er kommunestyret eier av de kommunale skolene. Kommunestyret har ut fra dette et overordnet ansvar for at skolene er målrettete og gir et kvalitativt og tilpasset godt tilbud til barn og unge. Kommunestyret blir formelt ut fra denne bestemmelsen skoleeier. Det stilles krav til skoleeiere om å utarbeide en årlig tilstandsrapport for grunnskolen. Dette inngår som ett av flere elementer i et forsvarlig system (for Dønna kommune: vedtatt i kommunestyret 28.06. 2011). Tilstandsrapporten skal være et viktig styringsverktøy for skoleeier ved at det danner grunnlag for refleksjon over forhold knyttet til skole- og kvalitetsvurdering bygd på fakta.

Faktagrunnlaget skal kunne sette folkevalgte, administrasjon og enhetsledere i stand til å evaluere, beslutte og utvikle tjenestene ut fra relevant styringsinformasjon. Tilstandsrapporten er oppbygd på en mal som er utarbeidet av utdanningsdirektoratet. Malen legger klare føringer på hva rapporten skal inneholde, men det står fritt opp til skoleeier å tilføye lokale indikatorer for å kunne presentere opplysninger om flere sider ved grunnskoledrifta i kommunen. Alle opplysninger i rapporten er hentet fra offisiell statistikk - fra Skoleporten, SSB eller lokale faktatall. Oppsummering på barnehageområdet Rammeplan for barnehagen Ny rammeplan for barnehagen ble innført 1.august 2017. I den poengteres det at barnehagen skal legge et godt grunnlag for videre utvikling og læring, og at målet er en trygg barnehage med kvalifiserte og omsorgsfulle voksne, en barnehage der barna kan leke og lære. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver gir personalet i barnehagen en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av virksomheten. Årsplan for barnehagen Det utarbeides årsplaner i alle barnehagene i Dønna kommune. Årsplanen er et arbeidsredskap for barnehagepersonalet og dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser. Årsplanen kan gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Kompetanseutvikling Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et strategidokument «Kompetanse for fremtidens barnehage. Revidert strategi for kompetanse og rekruttering 2018-2022». Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse. Strategiens tiltak skal bidra til å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon og styrke barnehagelærerens profesjonelle fellesskap. Styrer og pedagogisk leder er gitt et særlig ansvar for å iverksette og utvikle barnehagens praksis i tråd med oppdatert forskning og kunnskap på feltet. I arbeid med LP-modellen har Dønna barnehage og barnehagen ved Løkta oppvekstsenter hatt et godt samarbeid med barnehagene i Herøy kommune. Barnehagebasert utvikling Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det betyr at det pedagogiske arbeidet skal beskrives, analyseres og fortolkes ut fra barnehagens planer, barnehageloven og rammeplanen. Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen.

Tilsyn Kommunen er lokal barnehagemyndighet, og skal påse at barnehagene drives i samsvar med regelverket. Barnehagemyndigheten har tre virkemidler til disposisjon; veiledning, tilsyn og godkjenning. Barnehageloven gjelder for alle barnehageeiere, både eiere av kommunale og private barnehager. Antall plasser i barnehagene Alle barnehager i Norge er pliktige til å rapportere inn barnetall per 15.desember hvert år i det statlige barnehagerapporteringssystemet BASIL.Statistikk om barnehagene er beregnet ut fra disse rapporteringene. Antall innbyggere i alderen 0 5 år forteller hva vi kan vente av antall barn som skal ha plass i barnehage. Prognoser for fødselstallene framover viser enda lavere fødselstall. Kommunale tilskuddssatser Beregningen av tilskuddssatser for ikke-kommunale barnehager er regulert i barnehagelovens «Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd til ikke-kommunale barnehager». Forskriften legger til grunn at alle godkjente barnehager i kommunen skal motta offentlig tilskudd på en samlet sett likeverdig måte. Kommunen skal dekke kostnader til ordinær drift til barnehagene som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kunnskapsdepartementet fastsetter nasjonale tilskuddssatser hvert år. Disse skal brukes av kommuner som ikke har sammenlignbare kommunale barnehager. Oppsummering og vurdering på skoleområdet Elevtall Elevtallsprognosene som er hentet fra befolkningsstatistikk hos SSB viser klar nedgang i elevtallet fram mot 2022-2023. Fra årene 2022-2023 ser det ut til at samlet elevtall i Dønna kommune vil ligge på ca. 140 elever dersom SSBs prognose stemmer. Det vil alltid ligge en usikkerhet i om den private skolen på Stavseng klarer å opprettholde elevtallet i forhold til minimumsgrensa for godkjenning. Dette vil kunne få konsekvenser for den offentlige skolen. Minoritetsspråklige Minoritetsspråklige elever er vanlig i norsk grunnskole. Sammenlignet med kommunegruppe og Nordland fylke er andelen elever som får morsmålsopplæring prosentvis høyest i Dønna kommune over flere år. Antall minoritetsspråklige elever har steget litt, men vil sannsynligvis minke da vi ikke får nye flyktninger i år. Arbeid mot mobbing Lokale mål:

Det skal jobbes langsiktig og systematisk mot mobbing, jf. mobbeplaner og «Manifest mot mobbing» Elevundersøkelsen 2016/2017 for 7.trinn viser høy skår for elevene fra Dønna på læringsmiljøindekser. Positiv utvikling også når det gjelder mobbing. Men kommer dårligst ut på læringskultur, elevdemokrati og medvirkning. Elevundersøkelsen for 10.trinn viser svakere skår for elevene fra Dønna på alle læringsmiljøindekser unntatt på «støtte fra lærerne». Negativ utvikling for 10.trinn også når det gjelder mobbing. Andelen Mobbing på skolen 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere viser andelen elever som opplever mobbing på skolen på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Skoleeiers egenvurdering For 7. trinn er det 0 % mobbing, og 10. trinn skårer Dønna dårligst. Imidlertid er det viktig å huske på at det her dreier seg om svært små elevgrupper, der 1 eller 2 elever kan gi et høyt prosentvis utslag. Gjennom kommunens signering av "Manifest mot mobbing" har vi forpliktet oss til å gi alle barn og unge i kommunen et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Paragraf 9a i opplæringsloven er innskjerpet slik at alle mobbesaker krever enkeltvedtak. Læringsresultater Lokale mål: Dønna kommune har som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkes- og landsgjennomsnittet. Det skal arbeides aktivt for å utjevne læringsresultatene mellom kjønnene. Skoleeiers egenvurdering: 5.trinn: Elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver i lesing for 5.trinn viser mestringsnivå omtrent på nasjonalt nivå, i regning er 68 % av elevene på M2. I engelsk bedre enn nasjonalt nivå med 33 % av elevene på høyeste mestringsnivå. 8.trinn: Dette dreier seg om små elevgrupper. For 8.trinn er elevene for de siste tre årene slått sammen for å få ei større elevgruppe. Nasjonale prøver for 8.trinn viser samlet sett samme resultater som nasjonalt nivå. Men guttene presterer dårligere enn jentene i alle tre fagene. Det er tidligere konstatert en klar sammenheng mellom prestasjonene i matematikk i grunnskolen og gjennomføringsgraden i videregående skole. Dette kan gi utslag i gjennomføringsgraden i videregående skole om få år.

9.trinn: Dette dreier seg om små elevgrupper. Elevene er derfor slått sammen for de siste tre årene. Gjennomgående viser resultatene likt eller bedre enn landssnittet. Positiv utvikling fra 8. til 9.årstrinn. Dette er en trend vi har sett gjennom flere år. Standpunktkarakterene og eksamenskarakterene viser meget gode resultater i alle fag for elevene i Dønna kommune. Det er litt avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Kjønnsforskjeller Den norske skole generelt er preget av at det over tid er en klar forskjell på prestasjonene til gutter og jenter i avgangstrinnet både i forhold til nivået på standpunktkarakterer og i særlig grad for eksamen. I Dønna kommune presterer jenter bedre enn gutter, men nivået for begge kjønn er høyt slik at guttenes nivå nå ligger omtrent likt med nasjonalt nivå. Kjønnsforskjellene i norsk skole er også en landsomfattende utfordring. Skolene må se på måter å redusere disse forskjellene på gjennom å se på både organiseringen og gjennomføringen av undervisningen i skolen. Frafall i videregående opplæring Statistikk for antall elever fra Dønna kommune som ikke fullfører videregående opplæring er blitt anonymisert både i SSBs statistikker og i folkehelseinstituttets statistikk. I en kommentar på folkehelseinstituttets sider om Dønna kommune sies det at frafallet ikke er entydig forskjellig fra landet som helhet. Signaler fra videregående opplæring tyder på at det er flere elever som fullfører videregående opplæring nå. Utvikling og kompetanse Dønna kommune innførte LP-modellen ved Løkta oppvekstsenter fra høsten 2013 i samarbeid med Nasjonalt senter for atferdsforskning og læringsmiljø (Læringsmiljøsenteret). Prosjektet har gått over tre skoleår og omfatter kommunenivå, rektorer, alle lærerne og assistentene. Læringsmiljøsenteret ved universitetet i Stavanger har vært faglig ansvarlig for innholdet i prosjektet og veiledning er gitt fra PPT Ytre Helgeland. LP-modellen har også vært et samarbeidsprosjekt med Herøy kommune som startet sitt prosjekt samtidig med Løkta oppvekstsenter. Fra høsten 2014 ble også Dønna barne- og ungdomsskole og Dønna barnehage med i LP-modellen. Herøy kommune er våren 2016 ferdig med sin prosjektperiode. For Dønna kommune var prosjektperioden fram til sommeren 2017. Kommunen har søkt og fått innvilget skjønnsmidler til prosjektet med 400 000 kr i 2014, 300 000 kr i 2015 og 300 000 kr i 2016. Løkta oppvekstsenter og Dønna barne- og ungdomsskole deltar også i UiU ungdomstrinn i utvikling. Her er klasseledelse og lesing prioriterte områder.

Rektorene har gjennomført rektorutdanningen. Det er gjort en stor innsats fra Dønna kommune, skolene og lærerne med å heve kompetansen til lærerne. Skoleåret 2014/2015 deltok 4 lærere i den statlige satsingen på videreutdanning for lærere. I 2015/2016 deltok 4 lærere og 2016/2017 deltok 7 lærere. Inneværende år deltar 4 lærere. Kommunen blir av staten tilført penger til vikarutgifter for de som deltar i utdanningen. Mål og tiltak For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. I samsvar med mål satt i tidligere tilstandsrapporter lages det årlig kompetanseplan for skolene i Dønna kommune. Kommunen har også underskrevet «Manifest mot mobbing» som forplikter kommunen og skolene til å arbeide aktivt for nulltoleranse når det gjelder mobbing. Hver skole har også sin «mobbeplan». Ved igangsetting av arbeidet med LP-modellen er det satt i verk et systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene og barnehagene har tatt i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og kultur for læring i skolene og barnehagene. Dønnaskolene har også deltatt også i UIU (ungdomstrinnet i utvikling). Mål Med bakgrunn i tilstandsrapporten foreslås følgende mål og for skoleområdet: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. I henhold til sentrale forskrifter skal alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget. Dønna kommune skal arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over fylkessnittet og landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole. Dønna kommune skal arbeide for at flere elever med enkeltvedtak om spesialundervisning skal få sitt opplæringstilbud gjennom tilpasset opplæring i et klassefellesskap. Arbeide systematisk og helhetlig med språk, lesing og skriving. Tiltak Med bakgrunn i foreslåtte mål anbefales det at følgende tiltak:

Lærerne skal delta i videreutdanningstiltak i hht Dønna kommunes kompetanseplan for skolene. Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning av Manifest mot mobbing og i samarbeid med skolene arbeide for nulltoleranse mot mobbing i skolen. Skolene i Dønna skal gjennom etablerte rutiner og etablerte arenaer øke sine kunnskaper og innsikt om årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Dønna kommune skal støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å legge til rette for ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der «God tilpassa opplæring» med fokus på psykisk helse og elevens stemme skal være den nye satsinga. I dette arbeidet skal skolene fortsette å bruke LP-modellen for å styrke læringsmiljøet og skolekulturen. Dønna kommune skal søke om å bli språkkommune fra høsten 2018 for å utvikle skolenes kompetanse i språk, lesing og skriving. Skolene i Dønna skal videreføre kunnskap og pedagogisk erfaring som er blitt tilegnet gjennom arbeidet med «Ungdomstrinnet i utvikling» (UiU). Det avsettes økonomiske midler til å videreføre arbeid etter LP-modellen og UiU. Samarbeidet med PPT på systemnivå skal fortsette. System for oppfølging (internkontroll) Gjennom opplæringsloven er kommunene/skoleeierne pålagt å ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Systemet skal også kunne brukes for å følge opp resultatene fra disse vurderingene. I forhold til system for oppfølging (internkontroll) er det anskaffet det elektroniske systemet 1310.no. Dette er et system som hjelper skole- og barnehageeier til å oppfylle kravet til et forsvarlig system slik det er beskrevet i Opplæringsloven 13-10 og barnehageloven. Løsningen er årshjulbasert og gir den enkelte enhet og kommuneadministrasjonen oversikt over status mht arbeidsoppgaver knyttet til kravene i opplæringsloven. Systemet er nettbasert, og tas i bruk våren 2018. 1. Kommunen v/skolefaglig ansvarlig skal hvert år utarbeide en tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna kommune (dette dokumentet). Dette skal legges fram til politisk behandling i formannskap og kommunestyre hvor politikerne kan gi sine signaler om hvilke prioriteringer de ønsker i skolen. 2. Skolene skal årlig gjennomføre en skolebasert vurdering ved å gjennomføre en ståstedsanalyse og gjennomgå kommunens tilstandsrapport. Dette innebærer bl.a. at skolene internt skal gjennomgå og drøfte resultatene fra elevundersøkelsen. 3. Resultatene fra den skolebaserte vurderinga danner grunnlag for utarbeidelse av skolens plan for valg av satsingsområder, utviklingsarbeid etc. Planen oversendes kommunen innen 1.mai hvert år. 4. Nettverksmøter mellom rektorene og kommunen v/skolefaglig ansvarlig avholdes jevnlig gjennom året. Saken legges fram med følgende innstilling:

Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport for barnehage og skole 2017 til etterretning. Vedlegg: Tilstandsrapport for barnehage og skole 2017.