MER ENN ET TASTETRYKK:

MER ENN ET TASTETRYKK: Breivika studentbarnehage, Tromsø, v/ Torstein Unstad, Laila Breivik og Kristin Ryeng. Petter 3 år sitter på gulvet med et digitalt kamera i hendene, han snur det for å ta bilder av seg selv og smiler fornøyd av resultatet som dukker opp på skjermen. Kameraet snus igjen, og nå begynner han å gjøre grimaser når bildene tas. Det blir flere bilder med smil, åpen munn, ansiktet bort osv. Etter en stund springer han over til en voksen og sammen ser de gjennom, og setter ord på hva bildet viser, Petter smiler lykkelig for hvert bilde. I Breivika studentbarnehage har vi fokusert på læring og danning gjennom bruk av digitale verktøy. Som i historien over, gir disse verktøyene unike muligheter for et slikt fokus ved å gi barna en måte å se og reflektere over seg selv og hverdagen gjennom en linse eller en skjerm. Et øyeblikk, som forsvinner like fort som det oppstår, kan fanges, vendes og studeres for så å gi en ny forståelse og muligheten for å ta det med seg og dele med andre. På samme måte har vi ønsket å bruke digitale verktøy i arbeidet med å gjøre læring og danning til håndterbare begreper i barnehagens hverdagsliv. 1

Bakgrunn for deltakelse i prosjektet: Breivika studentbarnehage har i en periode hatt fokus på 3 i lov om barnehager og barns rett til medvirkning. I tillegg har vi over flere år jobbet med å dokumentere hverdagen i barnehagen. Vi så at vi hadde funnet frem til gode metoder for å oppsummere arbeidet, men at vi ikke var like flinke til bevisst å ta dette med oss inn i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Det å bruke digitale verktøy er blitt en sentral del av barns hverdag. Digital danning vil, i lys av dette, være et viktig arbeidsområde i barnehagene. Vi har datamaskiner med trykkfølsomme skjermer og kameraer på alle basene, og vi har også en digital tavle i barnehagen. Det å ta utstyret i bruk på en måte som kunne fungere som innfallsport til danningsprosesser for både barn og personale, ble viktig for oss. Vi ville også gjerne bruke disse verktøyene slik at barn og voksne skulle lære sammen og i samspill med hverandre. Barna skulle både lære teknikk og samtidig bruke denne teknikken til selv å dokumentere hverdagen sin i barnehagen. Samtidig ønsket vi å bruke praksisfortellinger som redskap for å åpne for hverandres tenkning rundt livet i barnehagen. Følgende praksisfortelling fra barnehagen belyser hva vi legger i dette: «Vi hadde utedag utfor gjerdet ved gapahuken og barna lekte fritt i skogen. Et barn fant et reir med 3 måseegg og samlet dem i ei bøtte for å vise dem frem. Jeg ba han vise meg reiret slik at vi kunne legge eggene tilbake og så kunne vi snakke om hvorfor vi ikke kunne ta dem etterpå. Eggene var fortsatt litt varme og vi la dem tilbake og håpet at måsemammaen skulle ruge på dem igjen. Flere barn fikk med seg dette og vi gikk alle tilbake til bålplassen og satte oss ned for å snakke om hendelsen. Samtalen handlet først om hvilke egg det var og om hvordan vi kunne stadfeste fuglearten ut fra egget. Noen barn lurte på hvorfor vi ikke kunne beholde eggene og klekke fram måsekyllingene selv. Da snakket vi om hva som skal til for at måsekyllinger kan klekke fra egg. Helt fra befruktningen til at de holdes varme og beskyttes og til kyllingen er klar til å komme ut. Vi trakk paralleller mellom egget og babyer som ligger i magen til «mor». Jeg fortalte når det er lov å plukke måseegg (når man har en intensjon om å spise dem), men at man måtte plukke dem før kyllingen var vokst til. 2

Barnet som fant eggene spurte om vi kunne se på bilder av reir med egg i på mobilen min. Jeg tok den fram og søkte på Google samtidig som alle barna samlet seg tettere for å se. Først så vi på bilder av reir med måseegg, og deretter reir med egg fra rype, kråke, sjur (skjære) og ørn. Samtalen dreide seg etter hvert over på jakt og bærekraftig jakt av fugl, når det er lov å jakte og hva som er grunnen til at det ikke er lov hele året (paring, ruging og klekking av nye fuglekyllinger). Da noen lurte på om man kan jakte på alle fugler fikk vi snakket om freding, at noen fugler er utryddingstruet og hva det betyr. I løpet av samtalen så vi på mange forskjellige bilder av både reir med egg og forskjellige fugler.» Det at vi i denne situasjonen kunne ta frem mobilen og med den søke på Google etter bilder, bidro til å gjøre det mer interessant for både barn og voksne å diskutere temaet videre. Det ble mer levende og spennende når vi kunne se de forskjellige reirene med egg i med en gang istedenfor å måtte gå inn i barnehagen for å slå opp i en bok. Det er sannsynlig at barna da ville ha mistet interessen før vi kom så langt. At man ved hjelp av digitale verktøy, som mobil og nettbrett, kan søke den informasjonen man trenger ut fra barnas interesser der og da, gjør at man kan fordype seg i temaer ute i naturen mens man er på tur og dermed gjøre fag, som naturfag i dette eksempelet, mer levende for barna. Det bidrar også til en begynnende forståelse hos barna av at man kan bruke digitale verktøy til å søke informasjon. Læringsutbyttet vil bli større dersom det i situasjoner som oppstår på tur og ellers i dagliglivet blir mer vanlig å bruke internett på en fornuftig måte sammen med barna. En bieffekt av akkurat denne praksisfortellingen, er den danningen som skjer i forbindelse med det å respektere livet i naturen. Bærekraftig utvikling er også en del av denne fortellingen. Digital kompetanse og digital danning: «Digital kompetanse er å kunne bruke den digitale teknologien. Digital dannelse innebærer å kunne anvende sin digitale kompetanse på en klok måte.» (Sando, 2012, s. 49) Svein Sando skriver i sin artikkel «Barna som robuste og empatiske IKT-aktører.» at det er viktig at den digitale danningsprosessen starter allerede i barnehagen. Målet må være å 3

videreutvikle digital kompetanse i retning av digital danning. I en slik tenkning vil barnehagen som lærings- og danningsarena gå hånd i hånd. Digital danning vil være en tidkrevende prosess som krever erfaring, men samtidig vil barnehagebarn raskt møte digitale utfordringer og trusler. Vi trenger altså å ha fokus på hvordan livet skal leves også på den digitale arenaen. Prosjektplan og organisering av arbeidet: Vi ønsket i prosjektperioden å finne ut av hvordan pedagogisk dokumentasjon gjennom IKT/teknikk og praksisfortellinger kan fungere som innfallsport til danningsprosesser for både barn og personale i barnehagen. Hverdagen vår blir stadig mer preget av digitale verktøy og kunnskap om disse blir en stadig viktigere del av allmenndannelsen. Målsettingen var å finne frem til arbeidsmåter som fremmer danning - og digital danning for både barn og personale i barnehagen. Følgende delmål ble satt for prosjektarbeidet vårt: Arbeide med forskjellige digitale verktøy gjennom intern opplæring for personalet og barna og gjennom praktisk dokumentasjonsarbeid i barnehagen. Utvikle bevissthet i forhold til betydningen av å jobbe med digitale verktøy i barnehagen. Finne frem til arbeidsmåter i det pedagogiske dokumentasjonsarbeidet som sikrer barns deltakelse og får frem barnas egne uttrykk. Ta i bruk digitale verktøy på en kreativ og kritisk måte og integrere IKT i barnehagens læringsarbeid. Sikre at dokumentasjonsarbeidet får betydning for det pedagogiske utviklingsarbeidet i barnehagen og fungerer som en danningsprosess der barn og personale lærer sammen. Bruke praksisfortellinger som redskap for å åpne for hverandres tenkning og samle informasjonen vi trenger i det pedagogiske dokumentasjonsarbeidet. 4

Innenfor disse rammene ble det satt opp en milepælsplan med konkrete arbeidsoppgaver som alle baser skulle jobbe i retning av. Vårt prosjekt lot seg forankre i flere deler av rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Formuleringene om danning i rammeplanens første kapittel ga både inspirasjon og noe å strekke seg etter. Særlig utfordrende var å tenke hvordan rammeplanens formuleringer kunne omsettes til praksis. Vi la særlig merke til denne formuleringen: «Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette.» (RPBH2011,s. 15.) En forståelse av danning som vektlegger barns evne til å forholde seg til omverden var noe vi fant korresponderte godt til vår tenkning og vårt arbeid med digitale verktøy i barnehagen. Digital kompetanse kan nettopp bidra til det rammeplanen formulerer som en evne til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden. Rammeplanens formuleringer om digitale verktøy har vært en kilde til inspirasjon og utfordring. Vi har forsøkt å arbeide aktivt med å legge til rette for at barn kan få ta i bruk digitale verktøy, slik det presiseres i rammeplanen. «Barn bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær.» (ibid., s. 27) Disse formuleringene i rammeplanens innledende deler, peker mot mer fokusert arbeid med teknikk i de ulike fagområdene. Vi har ønsket å arbeide særlig med fagområdet Natur, miljø og teknikk. I dette fagområdet heter det: 5

«Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. For å arbeide i retning av disse målene må personalet bygge på og videreutvikle barnas erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen.» (ibid., s. 45) Det rammeplanen stiller krav om her, er at barn i barnehage faktisk får erfaring med tekniske leker og teknikk i hverdagen. I tillegg skal de også erfare hvordan teknikk kan brukes som hjelpemidler i hverdagen. Prosjektet vårt har sitt utgangspunkt i nettopp dette. For oss har pedagogisk dokumentasjon blitt veien inn til å gi arbeidet med digitale verktøy en slik praktisk nytteverdi. Mer enn utvikling Underveis i prosjektet har alle baser arbeidet med kamera, fotofortellinger, animasjonsfilm, digital tavle, mikrofon/lydopptak, PC, Internett, skriver og skanner. Personalet har fått små introduksjonskurs i bruk av forskjellige digitale verktøy, som så er prøvd ut i praksis sammen med barna. Vi har laget en idébank for arbeidet gjennom å føre loggbok over gjennomførte aktiviteter. Personalgruppa har i tillegg arbeidet med praksisfortellinger som belyser hendelser og aktiviteter knyttet til prosjektarbeidet. Praksisfortellingene har vært utgangspunkt for diskusjon rundt temaet og er også satt inn i loggboka. Vi har i flere år organisert det pedagogiske utviklingsarbeidet ved hjelp av en progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Rammeplanen. Denne planen har til nå ikke vært spesielt tydelig i forhold til arbeid med pedagogisk dokumentasjon og digitale verktøy. Vi ønsker derfor at progresjonsplanen vår også skal ta høyde for disse områdene og for barnas deltakelse i arbeidet med dem. På denne måten håper vi at progresjonsplanen kan være en brekkstang for kompetanseheving og utvikling hos både barn og personale. Arbeidsformene skal ikke erstatte annet pedagogisk arbeid i barnehagen, men være verktøy for å gjøre hverdagen i barnehagen synlig. De skal også bidra som verktøy i lærings- og danningsprosesser i barnehagen og gi oss muligheter til å utvikle arbeidet vårt videre i ønsket retning. 6

Mer enn læring Marianne Undheim (2011) argumenterer for at «digital kompetanse handler både om å kunne bruke forskjellige digitale verktøy på en kreativ og kritisk måte, og å utvikle evnen til å kunne velge verktøy som passer inn i situasjonen.» (Undheim 2011, s. 159). Kunnskapen om bruk av digitale verktøy er ujevn i personalgruppa vår. Kunnskapen er også ujevnt fordelt på basene. Ut fra dette ønsket vi oss en prosess der barn og personale kunne lære sammen. Denne tanken har åpnet for minst to problemstillinger: - I hvilken grad er personalet i stand til å lære sammen med barn? - Hvilken betydning får den enkeltes læringsstrategier for den kollektive læringsprosessen? Vi så at mange i personalgruppa syntes det var utfordrende å introdusere barna for digitale verktøy dersom de selv følte at de ikke hadde kunnskap nok. I tillegg var mange mer eller mindre passive i forhold til å innhente kunnskapen de hadde bruk for. Pedagogen Trine Kofoed (2012) tar for seg blant annet læringsbegrepet og hvordan læring skjer i barnehagen. Hun stiller spørsmål ved om barnehagepersonalet er mer opptatt av å legge til rette for aktiviteter enn vi er av læringens innhold. Hun mener at en aktiv pedagogrolle innebærer å være både en igangsetter og en viderefører og at en tilretteleggings-pedagogikk lett kan bli for passiv og uforpliktende. Med utgangspunkt i dette har vi spurt oss om hvorvidt vi fungerer mer som tilretteleggere enn som aktive pedagoger? Er det kanskje slik at rollen som tilrettelegger innebærer et behov for full kontroll over lærestoffet, mens en aktiv pedagogrolle åpner for kollektive læringsprosesser der alle kan være aktive medskapere av egen læring? I tillegg har vi sett at både barn og personale bruker ulike strategier for å lære. Noen av oss vet mye om hvordan vi best lærer, mens andre har et mer ubevisst forhold til det. Vi mener at for å kunne være en aktiv pedagog, må du vite noe om hvordan du selv tilegner deg kunnskap og du må på samme måte kunne kjenne igjen strategier barna har i sine læringsprosesser for å være både en god igangsetter og en god viderefører! 7

Mer enn omsorg Verden i dag er digital og barna må forholde seg til dette i hjemmet, barnehagen, i bilen osv. Skolens læreplaner definerer bruk av digitale verktøy som en av fem grunnleggende ferdigheter. Selv om veldig mange barn har tilgang på pc og internett, varierer bruken av disse sterkt fra husstand til husstand. Holdninger hos foreldre og andre voksne i barnas hverdag spiller også en rolle når det kommer til barnas digitale utvikling. Rammeplanen pålegger landets barnehager å bidra til utjevning av sosiale forskjeller og å motvirke forskjellsbehandling av kjønn. Dette gjelder i høyeste grad også når det kommer til digitale verktøy. Forskning utført av Forbrukeravdelingen i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet viser at gutter har betraktelig bedre kunnskaper enn jenter når det kommer til bruk av data. Jentene haler stadig innpå, men det er et godt stykke å gå før forskjellen er utjevnet (Yrvin, 2008). I tillegg viser en panelundersøkelse utført høsten 2011 at over en tredjedel av barna i undersøkelsen ikke bruker datamaskin eller trykkfølsomme skjermer hjemme (Gudmundsdóttir og Hardersen, 2012 s. 47). I en ny undersøkelse fra Medietilsynet 2012 er nettbrett/trykkfølsomme skjermer fortsatt et medium barn har liten tilgang til (30 %). Om vi i barnehagen legger til rette for det, kan vi bidra til en utjevning av forskjellene og å skape like vilkår også på dette området. Arbeidet med digitale verktøy i barnehagen handler dermed om mer enn barns digitale kompetanse i snever forstand. Vi har i prosjektperioden sett at interessen for arbeid med digitale verktøy varierer fra barn til barn og at interessen øker etter hvert som ferdighetene blir bedre. Det samme gjelder for personalet. Fokuset vårt har ikke primært vært internett, men vi har brukt nettet til å hente bilder og informasjon vi har hatt behov for eller som barna har vært opptatt av. Fokuset vårt har vært tydeligere i forhold til hvordan man kan bruke digitale verktøy til å presentere hverdagen i barnehagen: laget bildefortellinger, animasjonsfilmer, lydopptak, skrevet ut, skannet og arbeidet med digital tavle. Opplevelsene har så langt vært viktigere enn det å produsere ferdige presentasjoner. Ønsket vårt har vært å forske sammen med barna og vi har lett etter verktøy som fungerer godt for både barn og 8

personale. Ved hjelp av riktig verktøy til riktig tid, kan alles interesse for digitale verktøy fanges, uavhengig av kjønn og alder. Mer enn oppdragelse «Det er viktig å understreke at det ikke er de digitale verktøyene i seg selv som er interessante, men måten personalet i barnehagen bruker dem i sitt pedagogiske arbeid.» (Bølgan 2006) «Lisa og noen andre barn har lyst å spille bildelotto. De får et spill som kom året før med bilder av Omis (FORUT-aksjonen), Lisa var ikke begynt da dette var temaet, men forbinder det med Indrani, som er årets aksjonsjente. Barna begynner å skyve stolene bort til datamaskinen for å se på Indrani (filmen ble sist sett 2 måneder tidligere). Den voksne finner frem filmen og alle får se.» De digitale verktøyenes inntog i hus og hjem skaper muligheter og utfordringer tidligere generasjoner av foreldre og pedagoger ikke har måtte tatt stilling til. De fleste barn i Norge har tilgang på PC og internett i sitt eget hjem. I tillegg til PC, har også nettbrett og stadig mer avanserte mobiltelefoner med touch-skjerm gjort samhandlingen med slike verktøy mer intuitivt og naturlig. Digitale verktøy skal i følge Rammeplanen brukes som en naturlig del av alt barna gjør i barnehagen. De skal være mer enn verktøy man bruker i kraft av seg selv, de skal støtte opp og medvirke til å gjøre barnas danningsreise til en relevant og samfunnsnyttig danning. Gjennom å støtte opp under barnas naturlige nysgjerrighet, kreativitet og lærevilje, kan vi som pedagoger, foresatte og ansatte i barnehagen oppdra barna til å ta del i et samfunn som vil bli mer og mer avhengige av digitale verktøy ettersom de vokser opp. Spørsmålet er: Kan vi hjelpe dem? Har vi kunnskap, erfaring, vilje og ikke minst verktøy til å fremme slik kunnskap? 9

Mer en sosialisering «Jonas (14mnd) blir filmet i samspill med de andre barna på basen. Etterpå ser en voksen og Jonas på videoklippet sammen. Han blir veldig begeistret over å se seg selv i denne filmen og klapper på skjermen mens han ler. I ettertid har Jonas lært seg å selv hente frem dette videoklippet på basens PC. Det gjør han ofte når han får muligheten til det. Han setter seg godt til rette, smiler og klapper i hendene mens han følger med på skjermen.» Dagens barn møter seg selv på andre måter enn de fleste voksne har opplevd i sin egen barndom. Tidligere ble det gjerne tatt bilder ved velvalgte hendelser; julaften, bursdag, første skoledag og kanskje noen feriebilder. I dag møter barna seg selv på bilde eller film veldig mye oftere. Bilder tas i det ene øyeblikket, de kan betraktes og sendes ut på nettet via for eksempel sosiale medier i neste øyeblikk. Barna møter altså seg selv digitalt og møter deler av sin egen virkelighet gjennom digitale fremstillinger. Vi kan egentlig bare spørre oss om hvilken betydning dette vil ha i den enkeltes danningsprosess. Medietilsynet viser til at 21 % av barna som har deltatt i deres undersøkelse i 2012 har opplevd å få uønskede seksuelle kommentarer via internett. 5 % av de samme barna har sendt nakenbilder av seg selv og 30 % har sett at noen er slemme med eller mobber andre via internett. Undersøkelsen viser også at andelen øker med alder. (Medietilsynet, 2012, s. 45 53.) Dersom det er slik at den digitale danningen er en tidkrevende prosess, mener vi det må være slik at også barnehagen gjør sitt for å snu denne utviklingen i ønsket retning. Det er viktigere enn noen gang å utvikle et bevisst og kritisk forhold til vår digitale virkelighet, men i barnehagen vil for eksempel godt dokumentasjonsarbeid forhåpentligvis være første steg i retning av slike holdninger. Vi mener også at pedagogisk dokumentasjon gjennom bruk av digitale verktøy kan være et bidrag til gode danningsprosesser for det enkelte barn og også bidra til å tydeliggjøre for barna at de er en viktig del av et større fellesskap. For å oppnå dette, er det viktig at barnehagen har en helhetlig plan for bruk av digitale verktøy og at det er sammenheng mellom denne planen 10

og barnehagens øvrige utviklingsarbeid. I vår barnehage ønsker vi, som nevnt, å bruke progresjonsplanen som planverktøy i denne sammenhengen. Hva har vi lært og hvilken betydning får det for videre arbeid i barnehagen? Gjennom prosjektet har vi brukt praksisfortellinger for å sette ord på vår praksis og for å sette fokus på hverdagssituasjoner. Alle i personalet har skrevet ned sine praksisfortellinger og presentert dem i mindre grupper på møtene våre. Det å lete etter fortellinger i hverdagen, sette ord på dem og deretter presentere dem for andre var nok uvant for de fleste da vi startet. Gjennom dette arbeidet har vi fått presentert mange ulike hendelser og situasjoner. Vi har reflektert over hver enkelt historie for å finne spor av danning og læring. Det har blitt utrolig mange spennende diskusjoner og vi i personalet har lært mye av dette. Det å bli oppmerksom på at helt alminnelige situasjoner i hverdagen kan åpne for danning og læring, har gjort at vi har fått en ny forståelse av det viktige arbeidet vi gjør. Vi har blitt mer ydmyke i forhold til viktigheten av den læringen som skjer i hverdagen. Vi har blitt mer oppmerksomme på og reflekterer oftere over situasjoner som finner sted i løpet av barnehagedagen. Vi er også blitt mer bevisste på å gripe fatt i de situasjoner som oppstår for å støtte opp om barnas dannings- og læringsprosesser. Med hensyn til bruk av digitale verktøy, har vi først og fremst lært at vi har mye å lære! Vi har vært innom mange mulige verktøy og gjort oss ulike erfaringer med dem fra base til base og fra barn til barn. Det har også blitt enda tydeligere at dersom barnehagen skal være en god arena for læring, krever det et personale som er tilstede, bevisste og lydhøre for læringsprosesser både inn i seg selv, i forhold til øvrig personale og ikke minst i forhold til barna vi til en hver tid arbeider sammen med. Digitale verktøy kan, når de blir brukt på en god måte, være en god innfallsvinkel til slike prosesser. For å oppnå dette, kan man ikke introdusere dem i kraft av seg selv, men som en integrert del av barnehagens pedagogiske arbeid. 11

Litteratur: Bølgan, Nina: (2006): Temahefte om IKT i barnehagen Oslo: Kunnskapsdepartementet. Gudmundsdóttir, Gréta Björk og Hardersen, Barbro: (2011): Småbarns digitale univers. 0 6 åringers tilgang til og bruk av digitale enheter på fritiden Panelundersøkelse utført høsten. Senter for IKT i utdanningen. Kofoed, Trine: (2012): Forelesningen Barnehagen som lærings- og danningsarena på prosjektsamling Tromsø 23.02.12. Kunnskapsdepartementet (2006) Kunnskapsløftet Fag og læreplaner i grunnskolen Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet (2011) [RPBH2011] Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Medietilsynet: (2010) Barn og digitale medier 2010. Fakta om barn og unges bruk og opplevelse av digitale medier. Oslo: Medietilsynet. Medietilsynet: (2012) Barn og digitale medier 2012. Fakta om barn og unges (9-16 år) bruk og opplevelse av digitale medier. Oslo: Medietilsynet. Sando, Svein (2012) Barna som robuste og empatiske IKT-aktører. En etikers betraktninger om utvikling av digital kompetanse i barnehagen. I: Jæger, Henriette og Torgersen, Jan Ketil (red): Medialisert barndom. Digital kultur i barnehagen, s. 49 65. Oslo: Universitetsforlaget. Undheim, Marianne (2011): Del gleder! Digital kompetanse i barnehagen. Oslo: GAN Aschehoug 2011. 12

Yrvin, Ole (2008): Forbrukeravdelingen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemenetet: IKT og kjønn: Jentene tar innpå guttene. http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/familia/familia-42008/diversesaker/ikt-og-kjonn-jentene-tar-innpa-guttene-.html?id=539905 [sist besøkt 17.10.2012]. 13