Handlingsprogram 2015-2018 Rådmannens forslag
1 RÅDMANNENS INNSTILLING 5 2 RÅDMANNENS INNLEDNING 8 3 RAMMEBETINGELSER 10 3.1 Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst 10 3.2 Økonomiske rammebetingelser 16 3.3 Styringssystemet 18 4 PLANOVERSIKT 19 5 ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 20 5.1 Driftsbudsjett 20 5.2 Investeringer 25 5.3 Lån, renter og avdrag 26 5.4 Fond 28 6 FOKUSOMRÅDER 29 6.1 Folkehelse, miljø og samfunn 29 6.2 Brukere av kommunale tjenester 33 6.3 Medarbeidere og arbeidsformer 38 6.4 Økonomi 41 6.5 Overordnet målekart 43 7 TJENESTEOMRÅDER 44 7.1 Kultur og fritid 45 7.2 Skole, kvalifisering og barnevern 53 7.3 Barnehage 63 7.4 Pleie og omsorg 72 7.5 Sosial 83 7.6 Helse 91 7.7 Samfunn og teknikk 98 7.8 Eiendom 108 7.9 Stab og støtte 116 8 FORSLAG TIL INVESTERINGSPROGRAM 125 Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 3
OPPEGÅRD KOMMUNE SAKSFREMLEGG Dato: 22.10.2014 Sbh: Sissel Hodder Hovden Ark: 145 14/2475-1 HANDLINGSPROGRAM 2015-2018 - RÅDMANNENS FORSLAG Vedlegg 1: Budsjett 2015, inkl kommunale avgifter og gebyr Vedlegg 2: Budsjettforslag fra ulike interkommunale samarbeid Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik INNSTILLING: 1. Ved utskrivingen av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. 2. a) Kommunestyret vedtar det fremlagte handlingsprogrammet med årsbudsjett og økonomiplan. Årsbudsjettet for 2015 vedtas på sum netto driftsrammer jf kap 5.1.3. b) Rådmannen gis fullmakt til å foreta justeringer som ikke er av prinsipiell betydning innenfor de totale netto driftsrammene. c) Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet i de tilfeller der dette ikke gir varige konsekvenser for driftsutgiftsnivået, samt for å oppfylle forskriftskrav. d) Investeringsbudsjettet vedtas per objekt. 3. Kommunestyret gir sin tilslutning til målene som fremgår under det overordnede målekartet og til mål for tjenesteområdene. 4. Planoversikten i kapittel 4 legges til grunn for prioritering av planoppgaver i perioden. 5. Tjenesteområdenes rammer for netto driftsutgifter, som blir fastsatt for årene 2015-2018, legges til grunn for utarbeidelse av neste års rullering av økonomiplanen. 6. a) Kommunestyret samtykker i at det tas opp lån på inntil 147,1 mill kr i 2015 til finansiering av investeringer i budsjettet. b) Kommunestyret samtykker i at det tas opp inntil 45 mill kr i nye startlån i 2015. Utlånsrammen kan utvides med innfridde startlån/ubrukte lånemidler. c) Rådmannen godkjenner endelige lånevilkår. d) Formannskapet gis fullmakt til å forestå kjøp av strategiske eiendommer for inntil 10 mill kr. Kjøpene finansieres ved bruk av fond. 7. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme begrenset oppad til 50 mill kr i henhold til kommunens reglement for finansforvaltning og bankavtale. 8. Kommunestyret fastsetter kommunale gebyrer fra 1.1.2015 og 1.8.2015 slik de fremkommer i vedlegg 1 Kommunale avgifter og gebyr. 9. Kompetanseutvikling
Administrasjonsutvalget gis fullmakt til å bruke midler satt av på fond for kompetanseutvikling. 10. Flyktninger Oppegård kommune mottar inntil 40 flyktninger i 2015. Dette tallet inkluderer enslige mindreårige flyktninger. Inntil 20 personer kan i tillegg mottas i familiegjenforeninger. Dersom tallet på familiegjenforeninger overstiger 20, reduseres antallet i ordinært mottak tilsvarende. Kostnadene forutsettes dekket av statlige tilskudd kommunen mottar ved bosetting av flyktninger. 11. Satser for kommunalt tilskudd til ordinære private barnehager fastsettes slik de fremkommer i vedlegg 1 Kommunale avgifter og gebyr. 12. Festeavgifter gravlunden fastsettes slik: a) Feste kistegrav innenbygd økes fra kr 300 til kr 350 b) Feste urnegrav innenbygds økes fra kr 300 til kr 350 c) Gravlegging kiste utenbygds økes fra kr 5 000 til kr 6 500 Sammendrag Rådmannen legger med dette frem handlingsprogram for perioden 2015-2018 med økonomiplan og årsbudsjett innarbeidet. Rådmannens handlingsprogram består av tre deler: Handlingsprogram: Rådmannens forslag inkl. økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Budsjett 2015: Hovedoversikt 2015-2018, investeringsbudsjett 2015-2018, driftsbudsjett 2015 og forslag til kommunale avgifter og gebyrer Vedlegg til handlingsprogrammet: Budsjettforslag for 2015 fra: Kemneren i Follo Oppegård kirkelige fellesråd Kontrollutvalget Nordre Follo Brannvesen IKS Nordre Follo Renseanlegg IKS Follo Ren IKS Follo Legevakt IKS Krise- og incestsenteret i Follo IKS Follo Barnevernvakt OK Industriservice AS I forslaget til handlingsprogram fremkommer netto driftsrammer per tjenesteområde. Første året i økonomiplanen er årsbudsjett. Økonomiplanens tre siste år gir foreløpige rammer for driftsbudsjettet i perioden, med de kommentarer som fremgår av rådmannens forslag. De prosjekter som står oppført under investeringsbudsjettet i perioden, er retningsgivende for neste års forslag til handlingsprogram med økonomiplan. Endelig bevilgning skjer først det aktuelle budsjettår. Handlingsprogrammet inneholder styringsindikatorer for hele kommunen og for det enkelte tjenesteområde. Gjennom handlingsprogrammet gir kommunestyret sin tilslutning til
styringsindikatorer og ambisjonsnivå som grunnlag for kommunens virksomhet i programperioden. Rådmannens forslag til handlingsprogram 2015-2018 er basert på statsbudsjettet fremlagt 8.10.2104. Dersom forhandlinger på Stortinget høsten 2014 skulle tilsi endringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 som får vesentlige konsekvenser for kommunen, vil rådmannen komme tilbake med et tilleggsbrev så snart det er praktisk mulig. Ny justert økonomiplan 2015-2018 fra Follo Ren IKS kommer først i november etter at styret i selskapet i september 2014 avsluttet arbeidet med Kretsløp Follo. Rådmannens forslag er basert på det opprinnelige budsjettet fra Follo Ren IKS som ble lagt frem i september. Dersom den endelige økonomiplanen fører til vesentlige endringer i forhold til budsjettet for 2015, vil rådmannen også komme tilbake til dette. Anne Skau Rådmann Monica Lysebo Seksjonsleder
2 RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til handlingsprogram for 2015-2018 og budsjett for 2015 baserer seg i hovedsak på føringer fra i kommuneplanen, kommunestyrets behandling av mål- og rammesaken i juni samt regjeringens forslag til statsbudsjett. I forslaget er det lagt vekt på å videreføre kommunens satsing på fokusområdene: Folkehelse, miljø og samfunn Brukere av kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsformer Økonomi Det er forventet en befolkningsvekst på rundt 6 % i planperioden, og kommunen legger til rette for bygging av inntil 200 nye boliger per år. Veksten vil i hovedsak skje langs jernbanen og områder med god tilgang til kollektivtransport og eksisterende lokalsentre. Det forventes en økning i antall eldre over 80 år på om lag 19 % frem mot 2018. Befolkningsveksten er positiv for utviklingen av lokalsamfunnet, men bidrar samtidig til økt press på infrastruktur og kapasitetsutfordringer. Kommunen møter kapasitetsutfordringene ved å ta i bruk de nye plassene på Høyås bo- og rehabiliteringssenter, bygge omsorgsboliger, etablere flere barnehageplasser, styrke hjemmebasert omsorg og rehabilitere Kornmoveien 16 A. Når det gjelder fremtidig behov for skolekapasitet og rehabilitering av skolebygg, vil rådmannen utarbeide en skolebruksplan med forslag for videre utbygging av skolebyggene i kommunen. Stortinget fattet i juni 2014 vedtak om å igangsette en kommunereform. Det forventes at landets kommuner foretar en vurdering og bidrar aktivt i prosessen som. Regjeringen legger til grunn at alle kommuner har vurdert og drøftet sammenslåing innen sommeren 2016. Fylkesmannen i Oslo og Akershus koordinerer prosessen i Osloregionen. Oppegård kommune ønsker å samarbeide med de øvrige Follo-kommunene for å etablere et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som belyser ulike alternativer. Det er satt av noen midler til kommunens arbeid med dette i 2015. Formannskap og kommunestyre vil være tett involvert i prosessen, og det blir viktig å legge til rette for involvering av innbyggerne. I 2015 vil Oppegård kommune feire sitt 100 års jubileum. Forberedelsene til jubileumsfeiringen har pågått i flere år. Det er lagt opp til en vid markering i samarbeid med lag, organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner. Kommunen er opptatt av god folkehelse og bidrar med å tilrettelegge for at innbyggerne skal kunne gjøre gode valg. Sosial ulikhet i helse er kommunens største folkehelseutfordring. Kommunen vil ha fokus på deltakelse, slik at alle får mulighet til å delta på viktige samfunnsarenaer. Folkehelse ivaretas også ved at gode miljømessige løsninger innpasses i nye områder, satsing på gang- og sykkelveier samt ved bruk av alternative energikilder. Kommunale virksomheter har programmer for miljøvennlig drift og folkehelsetiltak. Oppegård gjenvinningsstasjon er foreslått bygget om for å bli mer fremtidsrettet og møte miljøkrav. Satsingen på å oppgradere vann- og avløpsnettet forslås videreført for å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet og drikkevannskilden Gjersjøen. Kommunen har som mål å ha god kvalitet på tjenestene som blir tilbudt. Gjennom brukerundersøkelser og utarbeidelse av serviceerklæringer får kommunen avklart forventningene og gitt informasjon om kommunens tjenestetilbud. Kommunen fokuserer på tidlig innsats og hjemmebaserte tjenester. Ved å prioritere tidlig innsats økes livskvaliteten til den enkelte bruker og tjenestebehovet kan utsettes. 8 Oppegård kommune Handlingsprogram 2015-2018
Medarbeidere som trives og gis utviklingsmuligheter er en forutsetning for at kommunen lykkes. Selv om rekrutteringssituasjonen generelt er tilfredsstillende, er det fortsatt utfordrende for kommunen å rekruttere medarbeidere med fagkompetanse på enkelte områder. Tiltak som er foreslått videreført i planperioden er blant annet bedriftsintern fagarbeiderutdanning, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og videreutdanning for lærere. Det jobbes også for å redusere andelen ansatte som arbeider deltid. Kommunens inntekter setter rammer for hva kommunen kan påta seg av nye oppgaver. Inntektssiden har kommunen svært liten innflytelse over. De økonomiske utsiktene i handlingsprogramperioden viser at kommunen står overfor krevende utfordringer med å tilpasse utgiftene til de inntektsrammer som legges til grunn for planperioden. I handlingsprogrammet 2015-2018 synliggjøres behovet for å styrke enkelte tjenesteområder for å møte fremtidig vekst. Utgangspunktet for forslagene er basert på dagens organisering og kvalitet på tjenestene. Dette gjelder for følgende områder: sykehjem og omsorgsboliger kapasitetsøkning barnehager rehabilitere og etablere en bemannet bolig, Kornmoveien 16 A utvidelse av gjenvinningsstasjonen på Sofiemyr flerbrukshall på Kolbotn Rådmannens forslag til budsjett for 2015 innebærer et marginalt netto driftsresultat. For å saldere budsjettet for 2015, foreslår rådmannen å bruke 8 mill kr av disposisjonsfond. Det vil være behov for effektiviseringstiltak i hele økonomiplanperioden, og rådmannen vil sette i gang et langsiktig arbeid for å få en bærekraftig økonomi og en robust organisasjon hvor brukerne settes i fokus. Anne Skau Rådmann Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 9
3 RAMMEBETINGELSER 3.1 Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen de kommende årene. Bare i Follo forventes en økning på 20 000-25 000 innbyggere frem mot 2025. Oppegård skal ta sin del av veksten, noe som påvirker befolkningsutviklingen og behovet for boligbygging. 3.1.1 Befolkningsutvikling i Oppegård Befolkningsvekst og demografisk sammensetning har betydning for utviklingen av lokalsamfunnet og for etterspørselen etter kommunale tjenester. 31 000 Forventet befolkningsutvikling i Oppegård 2013-2025 30 000 29 000 28 000 27 000 26 000 25 000 24 000 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Befolkningsprognose for perioden 2013-2025 (Kilde: Kompas, september 2014) Frem til utgangen av 2018 viser prognoser at befolkningen i Oppegård vil øke med 1 690 personer (6 %) sammenlignet med 2013. Den forventede veksten i regionen medfører at det er viktig å se på befolkningsutviklingen også utover planperioden. I 2025 forventes det at Oppegård har 4 000 flere innbyggere enn i 2013, det tilsvarer en vekst på 15 %. Aldersgruppe 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2025 0 år 235 276 280 283 285 286 289 290 302 1-2 år 628 583 572 627 633 634 637 640 665 3-5 år 1 093 1 118 1 108 1 061 1 058 1 051 1 116 1 118 1 151 6-12 år 2 567 2 611 2 670 2 712 2 748 2 811 2 798 2 788 2 819 13-15 år 1 096 1 073 1 105 1 091 1 123 1 115 1 122 1 166 1 251 16-22 år 2 369 2 368 2 335 2 383 2 357 2 381 2 402 2 439 2 605 23-66 år 14 572 14 670 14 825 14 929 15 119 15 271 15 434 15 552 16 115 67-79 år 2 622 2 787 2 909 3 031 3 062 3 113 3 138 3 216 3 523 80-89 år 914 947 944 949 998 1 043 1 090 1 122 1 461 90+ år 159 163 188 209 226 237 244 269 321 Totalt 26 255 26 596 26 936 27 275 27 609 27 943 28 272 28 599 30 213 10 Oppegård kommune Handlingsprogram 2015-2018
Forventet utvikling i de enkelte aldersgruppene 0-15 år Totalt antall barn i Oppegård er ventet å ha en svak vekst. Det antas at gruppen vil øke med 280 barn (5 %) fra 2013 til 2018. Veksten skyldes i hovedsak tilflytting. Gruppen 0-5 år samlet sett antas å holde seg stabil frem til 2018. For perioden frem mot 2025 forventes en økning i aldersgruppen på 160 barn (8 %) sammenlignet med 2013. 0-åringer og barnehagebarn Fordeling barne- og ungdomsskole 0 år 1-2 år 3-5 år 6-12 år 13-15 år 1 400 1 200 3 000 2 500 1 000 800 600 400 200 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2025 2 000 1 500 1 000 500 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2025 Aldersgruppen 6-12 år forventes å øke med 240 barn (9,5 %) frem til 2018. For perioden frem mot 2025, forventes gruppen å holde seg stabil på 2018-nivå. Antall 13-15 åringer vil holde seg relativt stabilt frem til utgangen av 2018. For perioden frem til 2025 forventes en økning i aldersgruppen på 150 barn (14 %) sammenlignet med 2013. 16-22 år Antall unge voksne i Oppegård er ved flere tidligere prognoser ventet å synke noe i de kommende årene, mens siste prognose viser at gruppen totalt sett vil holde seg stabil frem mot 2018. I 2025 forventes det å være 240 (10 %) flere personer i denne aldersgruppen enn i 2013. 23-66 år Den yrkesaktive aldersgruppen forventes å øke med rundt 700 personer (5 %) i årene fra 2013 til utgangen av 2018. For perioden frem til 2025 forventes en økning i aldergruppen på 1 500 personer sammenlignet med 2013 (11 %). 67-79 år Denne aldersgruppen forventes å øke med i underkant av 500 personer frem til 2018 (19 %). For perioden 2013-2025 forventes gruppen å øke med ca 900 personer fra 2013 til 2025 (35 %). 4 000 3 500 3 000 80 år og eldre 2 500 Aldersgruppen over 80 år forventes å øke med 200 2 000 personer (19 %) i planperioden, og Oppegård vil i 1 500 2018 ha 1 300 personer over 80 år. For perioden 1 000 frem til 2025 forventes en økning i aldersgruppen 500 på 700 personer (66 %) sammenlignet med 2013. 0 Eldre fordelt på tre grupper 67-79 år 80-89 år 90+ år 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2020 2025 Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 11
3.1.2 Boligbygging 2015-2018 Den forventede befolkningsveksten medfører behov for nye boliger. I kommuneplanen er det vedtatt at det skal tilrettelegges for inntil 200 boliger per år. Oppegård kommune har følgende boligpolitiske mål: variasjon og bredde i boligtyper, boligstørrelser og pris boligområder som ivaretar og fremmer folkehelse, miljø og stedsidentitet boliger med universell utforming boliger for innbyggere med særskilte behov integreres i vanlig bebyggelsen Kommuneplanen definerer hvor nye boliger kan bygges og med hvilken kvalitet. Utviklingen tar sikte på å utnytte eksisterende infrastruktur så godt som mulig. Det betyr at det først og fremst skal bygges langs jernbanen og i sentrumsnære områder. I kommuneplanen ligger det Fordelig boliger i Oppegård føringer for utvikling av boliger og % 1990 2001 2013 boligområder med hensyn til kvalitet, 50 variasjon, tilgjengelighet og miljø. Oppegård hadde 10 868 boligenheter per 1.1.2014. Grafen viser boligsammensetningen i Oppegård 1990, 2001 og 2013. Hoveddelen av boligmassen i kommunen består fortsatt av eneboliger og rekkehus, men andelen leiligheter har økt det siste tiåret. Tabellen nedenfor viser utvikling i boligbyggingen i årene 2010-2013, angitt som fullførte boliger. Snitt per år Boligtyper 2010 2011 2012 2013 Sum siste 4 år siste 4 år Eneboliger 21 27 26 17 91 23 Tomannsbolig 15 20 9 28 72 18 Rekkehus 0 12 12 7 31 8 Blokk 0 166 127 86 379 95 Sum 36 225 174 138 573 144 40 30 20 10 0 Enebolig Rekkehus boligblokk Andre boliger og bofellesskap Boligbygging og tjenestekapasitet Kommuneplanen fastslår at utbygging ikke kan finne sted før tekniske anlegg som vei, vann, avløp, energiforsyning og samfunnstjenester som skoler, barnehager, kommunikasjonstilbud og helse- og sosialtjenester er etablert med tilstrekkelig kapasitet. De største kommunale kostnadene ved utbygging knytter seg til skole, barnehage og tilbud til eldre. Et viktig utviklingstrekk er at eldre flytter fra eneboliger i småhusområder til sentrale nybygde leiligheter. De ledigstilte eneboligene overtas ofte av barnefamilier. Økt behov for skoleplasser kan dermed oppstå i andre skolekretser enn der utbyggingen skjer. Flyttemønsteret vil også øke behovet for hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger i sentrumsnære områder. Kommunestyret behandlet i juni 2014 en sak om skolekapasitet. Den viser at skolene i Oppegård har varierende kapasitet. Enkelte skoler vil få utfordringer på grunn av utbygging og befolkningsøkning i skolekretsen. For å avlaste skolekretser med stort utbyggingspress er det foretatt en justering av skoletilhørigheten for enkelte skoler. Det er nødvendig å vurdere både rehabiliterings- og utvidelsesbehov på skolene. Rådmannen har igangsatt et arbeid for å utarbeide en helhetlig skolebruksplan som skal gi grunnlag for prioriteringer. 12 Oppegård kommune Handlingsprogram 2015-2018
Boligprosjektene i området Kolbotn Vassbonn Ingieråsen Utbygging av fortettingsområdet i Ormerudveien og realisering av boligprosjektet Ormerudveien 84 vil kunne utløse et behov for 50-100 skoleplasser om få år. I et litt lenger perspektiv vil sentrumsutvikling og bygging av boliger i Kolbotn kunne utløse behov for å utvide kapasiteten ved Kolbotn skole. Fremtidig utvikling av Kolbotn sentrum, med ny jernbanestasjon, avklares gjennom en sentrumsplan (områderegulering) som skal ferdigbehandles høsten 2016. Boligprosjektene i området Tårnåsen Hellerasten Boligprosjektet i Kornmoveien er snart ferdig. Tårnåsen skole kan dekke hele barneskolebehovet i området. Det er ikke planlagt flere store byggeprosjekter innenfor denne skolekretsen. Boligprosjektene i området Sofiemyrtoppen Fremtidige utbyggingsområder ved Myrvoll stasjon vil tilhøre Sofiemyrtoppen skolekrets. Sofiemyrtoppen har i dag rundt 100 ledige skoleplasser. Planlagt utbygging på Myrvoll vil i første omgang bli realisert med rundt 250 boliger i perioden 2015-2018. Skoleplassbehovet for denne utbyggingen er beregnet til 110 skoleplasser. Sofiemyrtoppen skole trenger rehabilitering, og nye boligprosjekter vil kreve utvidet kapasitet. Boligprosjektene i området Østli Flåtestad Greverud Greverud skole har nådd sin kapasitetsgrense. Skolekretsen ble avlastet gjennom ny forskrift om skoletilhørighet i 2014. På sikt viser beregninger at dette tiltaket kan omhandle rundt 60 skoleplasser. Nå planlegges det med utbygging av nye boliger i skolekretsen. Disse vil i første omgang komme i Skiveien 200 (Odlo) med 60 leiligheter og på Greverud senter med 100 leiligheter. Om en legger til grunn samme faktor som for leiligheter på Myrvoll, vil de planlagte utbyggingsprosjektene kreve rundt 60 nye skoleplasser ved Greverud skole. Det vil kunne utløse behov for utvidelse av skolen. Det kan ikke igangsettes boligbygging i denne skolekretsen uten en nærmere avklaring av skoleplasser for hvert enkelt byggeprosjekt. Tabell over boligfelt, prosjekt og realisering Tabellen på neste side viser mulig boligbygging i handlingsprogramperioden med administrasjonens vurdering av hvilke prosjekter som ser ut til å kunne bli realisert. Det er vesentlig usikkerhet knyttet til slike vurderinger og det presiseres at tabellens boligtall er grove anslag. Antall boliger fastlegges først gjennom den enkelte reguleringsplan. Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 13
Aktuelle felt og prosjekter i henhold til kommuneplan 2011-2022 Boligbyggingsprognose for perioden 2011-2022 Mulig realisering innenfor dagens skolekapasitet i HP 2015-2018 Ormerudveien 84 (Ft) 1 22 22 Kantorvei-kvartalet (Ft) 70 70 Ormerudveien 1-18 (Ft) 220 Merknad vedrørende skolekapasitet og realisering Fortetting uspesifisert 10 Sum Kolbotn-Vassbonn 312 102 Full utbygging i Ormerudveien krever utvidelse av Kolbotn skole Kornmoenga (Sætre kjeks) (Ft) 294 94 Under utbygging, 94 boliger gjenstår. Fortetting - uspesifisert 10 Sum Tårnåsen-Hellerasten 294 104 Sofiemyr lokalsenter (inkl. B3) (Ft) 50 Sønsterudveien 12-14 (B2) (Ft) 8 8 Myrvoll/Ekornrud (inkl. BST6 og B5) (Ft) 800 250 Regulering pågår Fortetting - uspesifisert 10 Sum Sofiemyr 858 268 Nedre Ekornrud (B4) 125 Greverud senter (BT8) (Ft) 100 Oppegård lokalsenter (Ft) 300 Skiveien 200 (BN10) (Ft) 60 60 Fortetting uspesifisert 10 Eksisterende skolekapasitet dekker planlagt utbygging på Kornmoenga Sofiemyrtoppen skole kan ta i mot det første byggetrinnet på Myrvoll Sum Greverud-Østli 645 70 Full utbygging vil kreve utvidelse av Greverud skole Bålerud-, Rødstein- og Bekkenstenområdet 10 10 Sum Svartskog 10 10 Boliger i alt 2 119 554 Herav spesifisert fortetting/transformasjon (Ft) 1 984 544 Snitt per år 165 138 1 Forkortelsen Ft står for fortettingsområde. Betegnelser som begynner med B viser til byggeområder i kommuneplankartet Boliger til innbyggere med særskilte behov Boligsosial handlingsplan 2013-2023 ble vedtatt av kommunestyret i 2013, med status og vurdering av behov. Ut i fra informasjon fra virksomhetene og befolkningsprognoser, presenteres en oversikt over behovet for nye boliger i planperioden. Behovet for omsorgsboliger og sykehjem omtales i kapittel 7.4 Pleie og omsorg. Se kapittel 8 Forslag til investeringsprogram for nærmere beskrivelse av de enkelte prosjektene. Foreslåtte nye boenheter i handlingsprogramperioden: Årstall ønsket ferdigstilt Kategori beboere Antall plasser Bemanning 2015 Døgnovernatting 3 Miljøarbeidertjeneste 2015 Rusbrukere, hybler 5 Dag og kveld 2016 Rusbrukere, voksne, hybler 10 Dag og kveld 2016 Funksjonshemmede med moderat bistandsbehov 6 Dag og kveld/evt natt 2016 Psykisk helse, personer med psykiske lidelser med betydelig bistandsbehov 6 Døgnbemannet 2016 ROP-brukere (Rus og psykiatri) 8 Døgnbemannet 2017 Funksjonshemmede med betydelig bistandsbehov 10 Døgnbemannet 2018-2020 Sykehjem, start av prosjektering utvidelse Greverud sykehjem 64 Døgnbemannet Mottak av flyktninger for 2014 ble vedtatt til 40 personer og familiegjenforeninger kommer i tillegg. Det er per 1.9.2014 tatt i mot eller planlagt mottak av 21 personer i familiegjenforeninger. Innkjøp av boliger til flyktninger planlegges årlig i forhold til det antall flyktninger kommunestyret vedtar å 14 Oppegård kommune Handlingsprogram 2015-2018
motta. Foreslåtte nye boenheter i Handlingsprogram 2015-2018 er basert på et årlig mottak av 40 flyktninger. Greverudåsen bolig for funksjonshemmede ble tatt i bruk januar 2014. Boenheten består av ni leiligheter. Kommunen har i tillegg kjøpt en mindre boenhet med plass til tre beboere med moderat bistandsbehov. Boenheten ble åpnet for brukere våren 2014 ved hjelp av statlige prosjektmidler. Boligene i Kornmoveien 16 A foreslås opprustet, og fra 2017 foreslås driftsmidler til en bemannet enhet som kan betjene brukere med ulike omsorgsbehov. Bruken av startlån er endret slik at de som har langvarige bolig- og finansieringsproblemer blir prioritert. Ungdom i etableringsfasen er ikke i målgruppen for startlån på samme måte som tidligere. Som et tiltak overfor vanskeligstilt ungdom er innkjøp av ungdomsboliger økt fra en til to per år. Økonomiske konsekvenser av forslag til tiltak 2015-2018 Basert på registrerte behov foreslår rådmannen følgende tiltak og investeringer i perioden. Se også kapittel 8 Forslag til investeringsprogram. Type bolig Tiltak Gjennomføring Investering (brutto) Antall Flyktninger Flyktningboliger 2015-2018 25 mill kr pr år 8-10 boliger pr år Gjennomgangsboliger for vanskeligstilte Døgnovernatting Boenhet med bemanning Omsorgsboliger Sykehjem Økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte/ rusbrukere/personer med psykiske lidelser/ ungdomsboliger (2 pr år) Ombygging/utvidelse Skiveien 127 Rehabilitering Kornmoveien 16 A Omsorgsboliger, Edvard Griegsvei 7-9, inkl dagaktivitetssenter og base for hjemmetjeneste Utvidelse av Greverud sykehjem Bemanning Ingen 2015-2018 15 mill kr pr år 6 boliger pr år Ingen 2015 3,9 mill kr Utvidelse med 3 hybler Miljøarbeidertjeneste 2016 5 mill i 2015 Bemanning fra 2017 6 mill i 2016 2015-2017 3 mill kr i 2014 45-50 Bemanning fra 2017 30 mill kr i 2015 177 mill kr i 2016 Prosjektering 2018, ferdigstillelse 2020 4 mill kr i 2018 64 Døgnbemanning De maksimale tilskuddssatsene til omsorgsboliger fra Husbanken er i forslag til statsbudsjett for 2015 økt fra 1,485 mill kr i 2014 til 1,53 mill kr i 2015. Satsene per sykehjemsplass er økt fra 1,815 mill kr i 2014 til 1,87 mill kr i 2015. Dette er hensyntatt i forslag til investeringsbudsjett. Ved innkjøp av kommunale gjennomgangs- og flyktningboliger benyttes de tilskuddordninger som Husbanken gir. Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 15
3.2 Økonomiske rammebetingelser 3.2.1 Nasjonal økonomi Oljeinntektene setter Norge i en gunstig situasjon sammenlignet med andre land, men vil komme til å falle i årene fremover. Arbeidsledigheten anslås å holde seg rundt 3,6 % i 2015. Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng fra prognosen for 2014. For Norges viktigste handelspartnere anslås arbeidsledigheten å ligge rundt 7,0 % i 2015. I 2013 økte brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlands- Norge med 2,0 %. I Euroområdet var tilsvarende tall for 2013 på - 0,4 %, og tallet for Norges 25 viktigste handelspartnere på 1,4 %. Regjeringen anslår at BNP for 2015 blir på 1,8 % og på 1,6 % i 2016. Norges Banks styringsrente er for tiden 1,5 %. Den har vært på dette nivået siden 2012. I følge Norges Banks estimater, fra september 2014, vil styringsrenten holde seg på dagens nivå ut 2015, for deretter å bli satt gradvis opp mot slutten av 2017. 3.2.2 Stats- og nasjonalbudsjett Forslag til nytt stats- og nasjonalbudsjett ble lagt frem 8.10.2014. Hovedtrekkene som berører kommunesektoren på overordnet nivå følger nedenfor. Detaljer for Oppegård kommune presenteres i kapittel 5 Økonomiplan og budsjett. Regjeringens budsjettforslag for 2015 innebærer en reell vekst i kommunesektorens (inklusiv fylkeskommunene) samlede inntekter på 6,2 mrd kr, tilsvarende 1,5 %. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett 2014. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) beregner at merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen i 2015 utgjør 2,1 mrd kr, som må dekkes av kommunesektorens frie inntekter. Kommunesektoren vil også få økte Hovedkomponenter i inntektsveksten: Mrd kr Frie inntekter 4,4 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver, mv 0,1 Øremerkede midler 1,3 Gebyrinntekter 0,4 Totalt 6,2 pensjonskostnader med om lag 0,5 mrd kr i 2015 utover det som dekkes av den kommunale lønnsog prisvekst (deflator). Økningen må dekkes av veksten i de frie inntektene. Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 75 % av kommunesektorens samlede inntekter. De frie inntektene kan kommunene disponere fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk, og i tråd med lokale prioriteringer. Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2015 på 4,4 mrd kr (1,4 %). Regjeringen forutsetter at deflatoren for 2015 vil være 3 %, som er samme nivå som i 2014. Deflatoren er satt sammen av en lønnsvekst og en prisvekst på varer og tjenester. Lønnsveksten er anslått til å bli 3,3 %, mens prisveksten for varer og tjenester anslås å bli 2,5 %. Veksten i frie inntekter blir fordelt med 3,9 mrd kr til kommunene og 0,5 mrd kr til fylkeskommunene. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,15 % til 11,25 %. Dette er i samsvar med forutsetningen om at skattens andel av de samlede inntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 %. 16 Oppegård kommune Handlingsprogram 2015-2018
Større enkeltsaker Barnehager Det foreslås at maksimalprisen for månedlig foreldrebetaling økes med kr 175 og settes til kr 2 580 fra 2015. I tillegg foreslås det å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling fra 1.8.2015. Om ordningen vedtas vil foreldrebetalingen for en heltidsplass utgjøre maksimalt 7 % av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Skole Videreutdanning av lærere styrkes med 144 mill kr. Dette innebærer 1 500 nye studieplasser. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Det foreslås en tilskuddsramme for 2015 som gir rom for 2 500 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De maksimale tilskuddssatsene økes slik at de blir på 1,53 mill kr for omsorgsboliger og 1,87 mill kr for sykehjemsplasser. Helse Det foreslås å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Det legges inn 200 mill kr i rammetilskuddet til dette. Rus og psykiatri Det foreslås å styrke tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. Det legges inn 200 mill kr i rammetilskuddet til dette. Brukerstyrt personlig assistanse/avlastning Det er lagt inn 300 mill kr til ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Beløpet skal også dekke avlastningstiltak til personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Det foreslås å avvikle den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten. Ordningen innebærer at kommunene har betalt en egenandel på 20 % av kostnaden ved nærmere definerte kategorier sykehusbehandling. Det er trukket ut 5,7 mrd kr fra rammetilskuddet i forbindelse med dette. Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 17
3.3 Styringssystemet Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Gjeldende plan er for perioden 2011-2022. Kommunestyret skal en gang i hver valgperiode vurdere om kommuneplanen skal rulleres, gjennom behandling av kommunal planstrategi, «Det store kretsløpet». Kommuneplanen tar stilling til mål og strategier for oppegårdsamfunnet som helhet og for kommunen som organisasjon. Med sine langsiktige mål angir vedtatt kommuneplan hvilke muligheter og utfordringer som er de viktigste. Kommuneplanen danner grunnlag for kommunens handlingsprogram med økonomiplan som gjelder for fire år og rulleres årlig, «Det lille kretsløpet». Styringssystemet til Oppegård kommune bygger på balansert målstyring. Kommuneplanen definerer fokusområder og kritiske suksessfaktorer som forankres gjennom utarbeidelse av handlingsprogram og virksomhetsplaner. Fokusområdene er: Folkehelse, miljø og samfunn Brukere av kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsformer Økonomi I handlingsprogrammet vedtas utvalgte styringsindikatorer som anses som kritiske innenfor de ulike fokusområdene. Det angis også hvilket ambisjonsnivå kommunen ønsker å oppnå. Dette gjøres både i et overordnet målekart og i egne målekart per tjenesteområde. Enkelte styringsindikatorer rapporteres per tertial, mens andre rapporteres årlig i forbindelse med årsberetningen. Det gjør at virksomhetene kan se egen innsats og måloppnåelse i en helhetlig sammenheng innen alle fokusområdene. Figuren illustrerer de ulike elementene i kommunens styringssystem: 18 Oppegård kommune Handlingsprogram 2015-2018
4 PLANOVERSIKT Planoversikten viser hvilke planoppgaver som prioriteres i planperioden. Hvilke overordnede planer og temaplaner kommunen prioriterer, sier noe om hvilket fokus kommunen skal ha i sitt arbeid fremover. Det kan komme flere private reguleringsforslag under arealplaner. Disse har etter loven krav på behandling, og vil derfor fortløpende bli tatt inn i planoversikten. Overordnede planer/ temaplaner Ansvarlig Antatt sluttbehandling 1 Hovedplan vann, avløp og vannmiljø VAR 2015 2 Gå-strategi Samfunnsutvikling 2015 3 Strategi for skoleutvikling (rullering) Skole 2015 4 Temaplan for frivillighet Samfunnsutvikling 2015 5 Strategiplan helse og omsorg Pleie og omsorg 2015 6 Skjøtselsplan for kommunens grønne områder Eiendom 2015 7 Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjon og service 2015 8 Kolbotn sentrum/ny jernbanestasjon kommunedelplan/områderegulering Samfunnsutvikling 2016 9 Kommunal planstrategi Samfunnsutvikling 2016 10 Temaplan for trafikksikkerhet (rullering) Vei og park 2017 11 Temaplan for klima og energi (rullering) Samfunnsutvikling 2017 Arealplaner Antatt sluttbehandling Kommunale reguleringsplaner 1 Oppegård lokalsenter, områderegulering 2015 2 Sofiemyrveien 8 (gjenvinningsstasjon), detaljregulering 2015 3 Greverud skole 2015 4 Ingieråsen skole, flerbrukshall, detaljregulering 2015 5 Greverudlia barnehage 2015 6 Revisjon av småhusbestemmelsene 2015 7 Vestre Ingieråsen (revidere eksisterende plan) 2015 8 Øvre Sætre, felt B17 (revidere eksisterende plan) 2015 9 Reguleringsplan for verneverdig bebyggelse, områderegulering 2017 Andre offentlige reguleringsplaner 1 Sønsterudveien, detaljregulering 2015 2 Turvei/båthavn fra Oppegård båthavn til Ingierstrand 2015 3 Reguleringsplaner for oppfølging av sykkelstrategi 2015 4 Skiveien fra Greverud senter til Ski grense, gang- og sykkelvei og innfartsparkering Oppegård stasjon 2015 Private reguleringsplaner 1 Sofiemyr lokalsenter 2015 2 Greverud senter 2015 3 Myrvoll, Skogsåsen 2015 4 Sam Eydes vei 5a og b 2015 5 Lienga 4 2015 6 Trollåsveien 8 2015 7 Trollåsveien 20 2015 8 Bålerud, detaljreguleringer 2015 9 Kongeveien 47 2015 10 Kongeveien 49 2015 11 Sønsterudveien 2b (Kiwi) 2015 12 Ormerudveien 8-16 2015 13 Augestadveien 3 2015 14 Svartskog kolonial 2015 Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 19
5 ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 5.1 Driftsbudsjett I årsberetningen for 2013 redegjorde rådmannen for den økonomiske statusen. Oppegård kommune har tradisjon for en god økonomistyring der overordnede vedtak, strategier og beslutninger blir fulgt. De siste årene har det vært gjennomført en rekke effektiviseringstiltak som har vært nødvendig for å beholde den økonomiske handlefriheten. Kommunen har hatt gode netto driftsresultater de siste årene. Frem til og med 2013 ble merverdiavgiftskompensasjon på investeringer ført i driftsregnskapet. Uten merverdiavgiftskompensasjon ville netto driftsresultat i 2013 vært på 1,9 %. For 2014 er det budsjettert med et netto driftsresultat på om lag 9 mill kr (0,5 %). De økonomiske rammene for Handlingsprogram 2015-2018 bygger på vedtatt Handlingsprogram 2014-2017, mål- og rammesaken for 2015-2018 og statsbudsjettet for 2015. Hovedtallene i forslaget til driftsbudsjett for 2015-2018 fremgår av tabellen under. Inntekter er ført med minustegn, utgifter uten fortegn. Rådmannens forslag til driftsbudsjett i 2015-2018 er foreslått fordelt slik: Driftsbudsjett Regnskap Oppr.bud Just.bud Budsjettforslag Tall i hele 1 000 kr 2013 2014 2014 2015 2016 2017 2018 Sum driftsutgifter 1 660 974 1 660 463 1 703 320 1 715 019 1 721 362 1 718 788 1 735 523 Sum skatt/rammetilskudd mv -1 229 435-1 300 453-1 294 853-1 322 436-1 344 961-1 362 056-1 379 438 Sum andre driftsinntekter -524 150-402 620-423 346-413 018-414 057-415 878-416 921 Brutto driftsresultat -92 611-42 610-14 879-20 435-37 656-59 146-60 836 Finansutgifter 126 383 145 179 138 679 143 600 154 100 173 700 174 800 Finansinntekter -14 980-14 100-14 100-13 600-13 600-13 600-13 600 Motpost avskrivinger 97 431 97 521 97 521 106 764 106 764 106 764 106 764 Netto driftsresultat -78 639-9 052 12 179 1 2 801-3 920-5 810-6 400 Netto driftsresultat i % av dr.innt. 5,1 % 0,5 % -0,7 % -0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,4 % Netto bruk av driftsfond -8 000 Øk. driftsres etter bruk av fond -5 199-3 920-5 810-6 400 1 Justert budsjett 2014 fremstår med et negativt driftsresultat. Dette skyldes hovedsakelig overføringer av midler fra 2013 som er utgiftsført i justert budsjett 2014. I forslag til Handlingsprogram 2015-2018 budsjetteres det i 2015 med et negativt netto driftsresultat på 2,8 mill kr (- 0,2 %). For å levere et saldert budsjett, foreslår rådmannen å bruke 8 mill kr fra rente-, strøm- og pensjonsfond. Utover i perioden er det budsjettert med et positivt netto driftsresultatet på mellom 0,2 % og 0,4 %. Det vil være svært krevende å oppnå målet om et netto driftsresultat på 3 % i 2018. Dersom kommunen skal oppnå et netto driftsresultat på 2 % i 2015, må driftsrammene reduseres med 38 mill kr i tillegg til de effektiviseringstiltakene som allerede ligger inne i forslaget. Gjennom de siste årene har kommunen klart å oppnå gode økonomiske resultater, samtidig som kommunen har gjennomført kapasitetsutvidelser innenfor flere tjenesteområder. Dette har vært mulig på grunn av effektivisering. I forslag til økonomiplan er det innarbeidet tiltak innen tjenesteområdene på 14 mill kr i 2015. Dette kommer i tillegg til reduksjoner på 5 mill kr, vedtatt i februar 2014, som en konsekvens av redusert rammetilskudd fra og med 2014. Det er også et indirekte effektiviseringstiltak at driftsrammene ikke automatisk blir prisjustert. Kompensasjon for prisøkning på løpende avtaler og lignende blir bare gitt etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. 20 Oppegård kommune Handlingsprogram 2015-2018
5.1.2 Driftsinntekter Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør 76,2 % av Oppegård kommunes samlede inntekter. Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet. Gjennom inntektsutjevningen blir skatteinntekter omfordelt fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter. Inntektsutjevningen gjøres gjennom rammetilskuddet. Skatteinntekter og rammetilskudd må derfor ses under ett. Oppegård er en skattesterk kommune. I 2013 utgjorde skatteinntektene 126,1 % i forhold til gjennomsnittet i landet. Etter inntektsutjevning utgjorde de frie inntektene 109,2 % av landsgjennomsnittet. Oppegård kommune ble i 2013 trukket 110 mill kr gjennom inntektsutjevningen. Prognosemodell fra Kommunenes Sentralforbund (KS) er benyttet for beregning av skatt- og rammetilskudd. Modellen inkluderer endringer som følge av statsbudsjettet og endret befolkningssammensetning. Rådmannen har ved beregningen benyttet egne befolkningsprognoser for Oppegård og SSBs prognoser for landet. For perioden 2016-2018 er det lagt til grunn en økning i nasjonalt skatteanslag på 1,0 % årlig, som blant annet skal dekke demografisk utvikling. Skatteinngangen så langt i 2014 viser en betydelig nedgang både for landet og Oppegård kommune. Oppdaterte prognoser indikerer at kommunen kan få 20 mill kr lavere frie inntekter i 2014 enn budsjettert. Det ble i statsbudsjettet for 2015 varslet at veksten i inntektene for kommunene skal regnes fra inntektsnivået i 2014 anslått i revidert nasjonalbudsjett. Dette betyr at en del av den reduserte skatteinngangen for 2014 blir kompensert i 2015. I rådmannens forslag til handlingsprogram for 2015 2018 er driftsinntektene fordelt slik: Driftsinntekter Regnskap Oppr. bud Just. bud Budsjettforslag Tall i hele 1 000 kr 2013 2014 2014 2015 2016 2017 2018 Skatter -819 654-858 501-858 501-874 044-882 784-891 612-901 535 Rammetilskudd -409 782-441 952-436 352-448 392-462 177-470 444-477 903 Øremerkede tilskudd -33 459-21 718-26 299-26 137-26 137-26 137-26 137 Ref. sykelønn og for.peng. -50 651-12 241-20 011-13 043-12 918-12 897-12 897 Overføringer og andre ref -170 292-100 094-106 164-89 337-89 609-89 159-87 802 Avgifter/salgsinntekter -269 749-268 567-270 872-284 500-285 393-287 685-290 085-1 753 587-1 703 073-1 718 199-1 735 453-1 759 018-1 777 934-1 796 359 De frie inntektene i budsjettet øker med 28 mill kr (2,1 %) i forhold til justert budsjett for 2014. Denne økningen skal dekke nye oppgaver som kommer i statsbudsjettet samt endringer som følge av demografi, økte pensjonskostnader og generell pris- og lønnskompensasjon. Når det gjelder betaling for kommunal medfinansiering av sykehusbehandling, er kommunens rammetilskudd redusert med 29,5 mill kr. Kommunen blir per i dag årlig fakturert for ca 22 mill kr i forbindelse med den kommunale medfinansieringen. Prosentvis fordeling av Regnskap Oppr. bud Just. bud Budsjettforslag driftsinnt 2013 2014 2014 2015 2016 2017 2018 Skatter 46,7 50,4 50,0 50,4 50,2 50,1 50,2 Rammetilskudd 23,4 26,0 25,4 25,8 26,3 26,5 26,6 Øremerkede tilskudd 1,9 1,3 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Ref. sykelønn og foreldrepenger 2,9 0,7 1,2 0,8 0,7 0,7 0,7 Overføringer og andre refusjoner 9,7 5,9 6,2 5,1 5,1 5,0 4,9 Avgifter/salgsinntekter 15,4 15,7 15,8 16,4 16,2 16,2 16,1 100 100 100 100 100 100 100 Kommunens inntekter kommer hovedsakelig fra skatt og rammetilskudd, og det er liten mulighet til å påvirke inntektssiden. Når det gjelder gebyrer og brukerbetalinger, er disse i stor grad enten forskriftsbestemt eller styrt etter selvkostprinsipper. Dette innebærer at dersom utgiftene øker uten tilsvarende inntektsøkning, må merutgiftene dekkes inn ved omstilling og effektivisering. Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 21
Avgifter, gebyrer og egenbetaling Rådmannens forslag til endringer av gebyrsatser spesifiseres i vedlegg 1. Endringer i brukerbetalinger og gebyrer som følge av prisvekst, reguleres i hovedsak i henhold til deflatoren i statsbudsjettet. Avgiftsregulering på selvkostområdene følger prinsippene som gjelder for selvkostkalkyler med etterkalkulasjon (selvkostregnskap). Dette betyr at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Over- eller underskudd føres mot fond, og må benyttes innen fem år. Når det gjelder andre områder som for eksempel barnehage og vederlagsbetaling for opphold i institusjon, fastsettes disse i statsbudsjettet eller justeres etter sentrale forskrifter. 5.1.3 Driftsutgifter Rådmannens forslag til netto driftsrammer for tjenesteområdene: Driftsbudsjett Regnskap Oppr.bud Just.bud Budsjettforslag Tall i hele 1 000 kr 2013 2014 2014 2015 2016 2017 2018 Kultur og fritid 29 626 29 781 30 247 24 015 23 895 23 865 23 895 Skole, kval og b.vern 332 621 340 534 340 961 295 091 293 962 294 285 294 285 Barnehage 192 159 204 896 206 539 194 336 203 394 213 553 213 553 Pleie og omsorg 253 664 264 043 268 747 245 646 251 796 265 046 278 046 Sosial 107 931 120 006 124 169 124 397 124 831 130 832 130 832 Helsetjenesten 47 042 51 299 51 411 50 553 50 574 50 624 50 624 Samfunn og teknikk 50 280 53 856 51 481 43 994 42 074 43 829 44 956 Eiendom -38 104-33 512-37 890 74 921 76 732 75 875 75 475 Stab og støtte 110 879 110 537 110 057 106 770 102 204 102 312 101 600 Sum netto driftsrammer 1 086 098 1 141 440 1 145 722 1 159 723 1 169 462 1 200 221 1 213 266 Andre områder -44 036 16 002 12 269 38 255 33 659-1 395 1 562 Sum rådmannens forslag til netto driftsrammer 1 042 062 1 157 442 1 157 991 1 197 978 1 203 121 1 198 826 1 214 828 Den store endringen i driftsrammer mellom 2014 og 2015 skyldes at det for alle tjenesteområder er gjort en intern justering knyttet til internhusleie, strøm, fjernvarme og kompensasjon for merverdiavgift. Bakgrunnen for dette står beskrevet i kapittel 7.8 Eiendom og under avsnittet Andre områder på neste side. I planperioden ligger det inne kapasitetsutvidelser innen Barnehage, Pleie- og omsorg og Sosial. Nye sykehjemsplasser på Høyås bo- og rehabiliteringssenter innebærer 18 mill kr i årlig økte driftsutgifter fra 2015. Hjemmetjenesten styrkes i 2015. Det er lagt inn driftsutgifter til omsorgsboligen i Edv. Griegs vei med oppstart i 2017. Kapasitetsutvidelser innenfor barnehage, inklusiv tilskudd til privat barnehage på Rosenholm Campus, utgjør om lag 19 mill kr. Det ligger også inne årlig 6 mill kr til bemanning av boligen i Kornmoveien 16 A fra 2017. De nye tiltakene i driftsbudsjettet lar seg ikke gjennomføre innenfor de økonomiske rammene kommunen har, uten ytterligere effektivisering- og omstillingstiltak. I økonomiplanperioden ligger det kapasitetsutvidelser, og det må arbeides for å finne løsninger for å dekke inn avviket mellom beregnede inntekter og utgifter. For 2015 er det foreslått å bruke noe av pensjonsfondet for å dekke amortiseringen av premieavviket. Rådmannen vil høsten 2014 sette i gang et utviklingsprosjekt med sikte på å oppnå langsiktig bærekraftig økonomi. Dette vil være et prosjekt som vil berøre hele organisasjonen. Full effekt vil ikke være målbar før utover i perioden. Det er lagt inn omstillings- og effektiviseringstiltak i hele perioden fra 5 mill kr i 2015 til 54 mill kr i 2018 knyttet til prosjektet. Rådmannen vil komme tilbake til saken og orientere om status i forbindelse med mål- og rammesaken for 2016. Prognoser fra KLP viser at kommunens pensjonskostnader øker med 3,1 % fra 2014 til 2015. Akkumulert premieavvik, det vil si differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnadene, vil 22 Oppegård kommune Handlingsprogram 2015-2018
være på 90 mill kr ved utgangen av 2014. Etter regelendringer i 2014 skal premieavviket amortiseres over sju år, mot tidligere ti år. Det innebærer en økt utgift i 2015 på 1,4 mill kr sammenlignet med 2014. Prognosene viser at amortisering av premieavviket øker med ytterligere 4,7 mill kr i 2016. Lønnsutgifter for 2015 er budsjettert ut i fra forutsetningene i statsbudsjettet for 2015. Det er lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 3,3 %. Se punkt 5.3 Lån, renter og avdrag for omtale av finans-kostnader og finansinntekter. Andre områder Ansvar 9000 Andre områder omfatter budsjettposter som ikke inngår i rammene til tjenesteområdene. Tabellen under viser hva ansvaret omfatter: Ansvar 9000 tall i 1 000 kr 2015 2016 2017 2018 1. Tilskudd til Kirkelig Fellesråd 9 970 9 970 9 970 9 970 2. Tilskudd Kemneren i Follo 3 907 3 907 3 907 3 907 3. Administrativ andel VAR -3 025-3 025-3 025-3 025 4. Tap på fordringer 1 000 1 000 1 000 1 000 5. Amortisering premieavvik 10 700 10 700 10 700 10 700 6. Inntektsføring pensjonstrekk -9 000-9 200-9 400-9 600 7. Rentekompensasjon -6 717-6 413-5 767-5 610 8. Reserverte lønnsjusteringer 26 000 38 000 38 000 38 000 9. Reserverte tilleggsbevilgninger 3 300 3 300 3 300 3 300 10. Buffer omstilling, mm 3 000 2 800 2 800 2 800 11. Omstillings- og effektiviseringstiltak -5 000-21 500-57 000-54 000 12. Formannskapets fullmakt 320 320 320 320 13. Egenkap.tilskudd KLP - overføres inv.regnskapet 3 800 3 800 3 800 3 800 Sum rådmannens forslag 38 255 33 659-1 395 1 562 Kommentarer 1. Kommunens tilskudd til Kirkelig Fellesråd inklusiv lønnsjusteringer. 2. Kommunens andel av driftsutgiftene til Kemneren i Follo, jf vedtatt budsjett for Kemneren i Follo. 3. Teknisk budsjettering og regnskapsføring av VAR-områdets andel av de administrative fellestjenestene i kommunen og andel av kommunens tingforsikring. Utgiften regnskapsføres på VAR-området, mens "inntekten" regnskapsføres på ansvar 9000. 4. Budsjetterte tap på fordringer. 5. Amortisering av premieavviket i pensjonsordningen for 2004-2014. 6. Medarbeidere ansatt etter 2005 betaler 2 % egenandel av pensjonspremien. Virksomhetenes budsjetter er ikke justert, noe som vil utgjøre ca 9 mill kr i 2015. Beløpet øker jevnt etter hvert som medarbeidere ansatt før 2005 slutter eller går av med pensjon. 7. Statlig tilskudd til delvis dekning av merutgiftene til skolebygg i forbindelse med Reform 97 og til rentekompensasjonsordning for skolebygg og omsorgsbygg. Kompensasjonen for omsorgsbygg har til og med 2014 vært ført på tjenesteområdet Pleie og omsorg. 8. Lønnsreserver for 2015. Det er budsjettert med et anslag på 3,3 % for lønnsoppgjøret i 2015. Avsetningen skal dekke oppgjøret gjeldende fra 1.5.2015, med helårsvirkning fra 2016. 9. Reserve for 2015. 10. Buffer omstilling skal dekke nødvendige utgifter i forbindelse med effektiviserings og omstillingsprosess. Det er også satt av 0,2 mill kr i 2015 til utgifter i forbindelse med kommunereformen. 11. Det er i 2015-2018 behov for ytterligere omstillings- og effektiviseringstiltak på henholdsvis 5 mill kr, 21,5 mill kr, 57 mill kr og 54 mill kr. 12. Avsatt til formannskapets bruk. Beløpet er en nettoramme da kompensasjon for merverdiavgift fra 2015 blir budsjettert direkte på det enkelte ansvaret, og ikke på en sentral inntektsart. Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 23
13. Kommunens egenkapitalinnskudd til KLP. Tilskuddet må føres i investeringsregnskapet ved overføring av midler fra driftsregnskapet. Tidligere år har kommunen budsjettert kompensasjon for merverdiavgift på drift under Andre områder (ansvar 9000). Fra og med 2015 blir denne kompensasjonen fordelt ut i virksomhetenes budsjetter. Det innebærer en overgang fra brutto budsjettering til netto budsjettering på virksomhetsnivå. Dette er en teknisk justering som ikke berører kommunens samlede netto budsjett. Ansvar 9500 Andre områder omfatter budsjettposter som ikke inngår i rammene til tjenesteområdene. På dette ansvaret budsjetteres skatt, rammetilskudd, finansinntekter, finansutgifter (renter og avdrag på lån), avsetning og bruk av fond. 24 Oppegård kommune Handlingsprogram 2015-2018
5.2 Investeringer Finansieringsbehovet er på 1 076,22 mill kr i planperioden, inkludert startlån på 273,9 mill kr. Investeringene finansieres i hovedsak av lån, tilskudd/refusjoner og kompensasjon av merverdiavgift. Med unntak av øremerkede midler, er alle finansieringsmidler til felles finansiering av investeringene. Opptak av lån er den største finansieringskilden, hvilket innebærer økt press på driften i form av renter og avdrag. Regnskap Oppr.bud Just. bud Budsjettforslag Tall i 1 000 kr 2013 2014 2014 2015 2016 2017 2018 Brutto investeringer 317 698 172 527 352 382 215 620 350 800 127 900 92 800 Utlån inkl. finansutgifter 56 032 64 400 66 461 65 700 67 500 69 400 71 300 Avsetninger fond 4 883 Kjøp av aksjer og andeler 3 007 3 100 3 450 3 800 3 800 3 800 3 800 Sum finansieringsbehov 381 620 240 027 422 293 285 120 422 100 201 100 167 900 Bruk av lån 1-242 835-104 689-211 311-192 400-332 100-63 430-119 050 Tilskudd/refusjoner -49 612-78 138-114 216-3 200-3 200-86 670-3 850 Salg av fast eiendom/utstyr -1 830-10 000-10 000-10 000-10 000 Mottatte avdrag på utlån -20 187-20 800-20 800-20 400-21 400-22 400-23 400 Bruk av dispfond -1 043-8 000-11 832-21 000 Bruk av ubundet invest. fond -18 096-9 844-4 000 Merverdiavgiftkomp. -25 300-50 400-30 320-51 600-14 800-7 800 Overført fra driftsregnskapet -48 015-3 100-3 890-3 800-3 800-3 800-3 800 Sum finansiering -381 620-240 027-422 293-285 120-422 100-201 100-167 900 1 Inklusiv ubrukte lånemidler startlån På grunn av regnskapsmessige endringer skal merverdiavgiftkompensasjon på investeringer fra 2014 inn på linjen «merverdiavgiftkomp». Tidligere fremkom merverdiavgiftkompensasjonen på linjen «overført fra driftsregnskapet». Brutto investeringsutgifter, eksklusiv startlån, fordelt på de ulike områdene: Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Totalt 2015-2018 % - vis andel Helse og omsorg 77 170 218 500 41 500 45 500 382 670 48 % Skole og barnehage 70 400 27 400 2 200 2 200 102 200 13 % Idrett og friluftsliv 4 800 13 300 41 300 1 800 61 200 8 % VAR-område 23 500 52 800 14 000 14 000 104 300 13 % Utbedringer diverse bygg 31 350 30 350 21 850 21 850 105 400 13 % Vei og Park 4 350 4 750 4 750 4 750 18 600 2 % Andre områder 7 850 7 500 6 100 6 500 27 950 3 % Sum 219 420 354 600 131 700 96 600 802 320 Investeringer i perioden 2015-2018 ligger hovedsakelig innen områdene helse og omsorg, barnehage, VAR og utbedring av diverse bygg. Kostnader knyttet til investeringer på VAR finansieres over selvkostregnskap. Anskaffelse av boliger finansieres i stor grad av husleieinntekter. Innen helse og omsorg er bygging av 45-50 omsorgsboliger i Edv. Griegs vei den største foreslåtte investeringen. Boligene planlegges ferdigstilt i 2017. Innenfor Barnehage foreslås to nye barnehager i planperioden; nye Ødegården barnehage forventes ferdigstilt i 2015 og nye Greverudlia barnehage i 2016. Utvidelse av gjenvinningsstasjonen forventes også ferdigstilt i 2016. Videre er det foreslått rehabilitering av Kornmoveien 16 A i 2015/2016. Det ligger ikke inne forslag til utvidelse eller rehabilitering av noen skoler i handlingsprogrammet. Rådmannen foreslår at det utarbeides en skolebruksplan i 2015, som med forslag for videre utbygging av skolebyggene. En oversikt over alle investeringer med kommentarer finnes i kapittel 8 Forslag til investeringsprogram. Handlingsprogram 2015-2018 Oppegård kommune 25