SAMLIV PÅ HELSA LØS HELSEMESSIGE UTFORDRINGER VED FAMILIE- OG SAMLIVSPROBLEMER. Professor Frode Thuen, Høgskolen på Vestlandet

Like dokumenter
Når barn og foreldre blir fanget i konflikt etter samlivsbrudd. Hvordan kan samfunnet gripe inn i denne private sfæren

Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Bruddprosessen. Frode Thuen Senter for kunnskapsbasert praksis, HiB/ Senter for familie og samliv, Modum Bad

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Ikke bare lett å være ung. Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet

Hvorfor er det så vanskelig for menn å snakke om egen seksuell helse?

ELDRE OG SEKSUALITET

Reidun fortalte at hun lenge hadde vurdert å skille seg, men fryktet at samlivsbruddet ville bli vondt for deres to barn.

Alt går når du treffer den rette

Helseutfordringer hos papirløse

Emosjoner, stress og ledelse

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Foreldrenes situasjon og erfaringer

Triksene for et langt og lykkelig parforhold

Psykisk helse og rus hos personer som får hjemmetjenester. Sverre Bergh Forskningsleder AFS/Forsker NKAH

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

En App for det meste?

Vi er hverandres hverdag, også når det røyner på. Overlege/psykiater Karin Wang Holmen

2. Familie og samliv. Familie og samliv. Kvinner og menn i Norge 2000

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon

Delt bosted 0-3 OMSORG, BOSTED OG SAMVÆR FOR DE MINSTE

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser

Elisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen

Dalane seminaret

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Psykisk helse og muskelsykdommer

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

Psykologi anno Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13

Mestring og ehelse. InvolverMeg

- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI Cecilie Aagestad

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

HELSEANGST - N Å R B E H O V E T F O R Å V Æ R E F R I S K G J Ø R D E G S Y K

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Østre Agder 19/4-17 Inger Brit Line, Signe Hegertun, Britta Tranholm Hansen og Øydis Vevik-Myraker

SUNN SEKSUELL ALDRING: EN STUDIE OM SEKSUELL FUNKSJON OG SEKSUELL TILFREDSHET BLANT ELDRE VOKSNE BENTE TRÆEN

Barns omsorg for syke foreldre. Ellen Katrine Kallander, PhD-stipendiat, FOU-avdeling psykisk helsevern

PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Dr. Psychol. Per- Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi

Morgendagens eldre: større sjanse for å bo med partner og mindre sjanse for å bo alene. Nico Keilman Økonomisk institutt UiO

Meningen med våld och Medkänslans pris. Per Isdal Psykolog Linkøping

Innhold. Forord til andre utgave 11

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Foreldrefiendlighet HVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

Hva tenker pasienter og revmatologisk helsepersonell om seksualitetens plass i helseomsorgen?

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Manual for semistrukturert intervju for skåring av Psykodynamiske funksjonsskalaer (PFS) Gjennomføring av semistrukturert psykodynamiske intervju

Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

Tema i undersøkelsen:

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

Sex som funker. Anette Remme. prosjektleder

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Innledning om seksualitet?

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Hva er dine erfaringer med institusjonen?

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Konto nr: Org. nr: Vipps: 10282

UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018

Seksuell helse. Presentert av Christer Wiese Bergene Salg og markedssjef Quintet AS

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Utfordringer innenfor rus og psykisk helse

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

«Når sjela plager kroppen»

tid, og om hvordan forhold i familien henger sammen med trivselen til barn og voksne på både kortere og lengre sikt.

ifightdepression et nettbasert selvhjelpsverktøy Ta i bruk ifightdepression i klinisk praksis

Selvskading og spiseforstyrrelser

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Den skarpeste kniven i skuffen

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

NORCE Allmennmedisinsk forskningsenhet. Fellesnevnere ved. funksjonell sykdom. Knut-Arne Wensaas Guri Rørtveit, professor allmmennmedisin, UiB

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

PAS, Parental Alienation Syndrome, 2 typer?

God kommunikasjon i den kliniske hverdagen

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Transkript:

SAMLIV PÅ HELSA LØS HELSEMESSIGE UTFORDRINGER VED FAMILIE- OG SAMLIVSPROBLEMER Professor Frode Thuen, Høgskolen på Vestlandet

HVORFOR ER SEX OG SAMLIV RELEVANT FOR FASTLEGER Samlivsproblemer og samlivsbrudd fører til økt risiko for helseproblemer både blant voksne og barn. Psykiske og fysiske sykdommer kan ha negativ effekt på samlivet En rekke medisinske tilstander/sykdommer og behandlinger kan påvirke seksuell lyst og/eller evne Fastlegen er en sentral instans i mange tilfeller

Dødelighet blant langvarig aleneboende 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Ikke-aleneboendes dødelighet =1 0 30-44 år 45-59 år 60-74 år 75+ år Menn Kvinner

Sannsynlighet for å leve til 65+ Kvinner Menn

Mer enn 4 ganger så høy risiko for selvmord blant skilte sammenlignet med gifte

SYKEFRAVÆR ETTER SAMLIVSBRUDD Ca. 25% 1/3 av disse er langtidssykemeldt Natvig & Eriksen: 3 ganger så stor risiko for langtidssykemelding/uføretrygd fire år etter separasjon

PSYKISKE PROBLEMER Hvor mange skårer over cut-off på HSCL-25: Menn: 24% (ca. 10% i normalbefolkn.) Kvinner: 31% (ca. 20% i normalbefolkn.) Thuen, 1997/2004

Samlivskvalitet og hjertesykdom Flere studier viser større sårbarhet for hjertesykdom når samlivet er problematisk Prosent med mye (øvre femtedel) aorta-forkalkning 30 25 20 15 10 5 Gallo et al., 2003 0 Gift, tilfreds Ugift Gift, utilfreds

RESEARCH ARTICLE Relationship Satisfaction Reduces the Risk of Maternal Infectious Diseases in Pregnancy: The Norwegian Mother and Child Cohort Study Roger Ekeberg Henriksen1*, Torbjørn Torsheim2, Frode Thuen3 RESEARCH ARTICLE Marital Quality and Stress in Pregnancy Predict the Risk of Infectious Disease in the Offspring: The Norwegian Mother and Child Cohort Study Roger Ekeberg Henriksen*, Frode Thuen

HVORFOR ER DET SUNNERE Å LEVE I (GODE) PARFORHOLD? Partnere passer på hverandres helse Samboende har bedre helseatferd God kommunikasjon gir bedre håndtering av påkjenninger Det å leve sammen beskytter mot stress.. og fremmer positive emosjoner

BETYDNINGEN AV FYSISK BERØRING Fysisk kontakt er helsebringende En studie av en intervensjon der ektefeller ble trenet i å gi hverandre mer kroppskontakt: Tydelig reduksjon av stressparametre Økning i oxytocin Holt-Lundstad et al. 2008

Jim Coan; The hand holding experiment

SEKSUALITET ER SAMMENSATT

VI HAR SJELDNERE SEX (MED ANDRE..)

VI ER OGSÅ MINDRE TILFREDS MED SEXLIVET VÅRT Andelen lite tilfreds: 1987: 14% 2017: 23%

SMERTER VED SAMLEIE smertefulle samleier forekommer hos 3 18 prosent av befolkningen. Blant kvinner etter overgangsalderen er tallene 9 21 prosent. Har ofte sammenheng med lystproblemer. Norsk Helseinformatikk

HVORFOR HAR VI SEX? Fysiske grunner Fysisk nytelse, stressreduksjon, etc. Emosjonelle grunner Utrykke kjærlighet og nærhet, etc. Usikkerhet Søke bekreftelse, holde på partneren, etc. Måloppnåelse Skaffe seg sosial status, fordeler, etc. Meston & Buss, 2009

NEDSATT LYST OG/ELLER EVNE VED: Depresjon Smerte Enkelte medikamenter Overgangsalder Kirurgi (prostatektomi, underlivsoperasjoner) Diabetes, arteriosklerose Andre tilstander?

SAMTALE OM SEX VED SYKDOM ER VIKTIG! - Udekket informasjonsbehov hos pasienter - Tabuområde i helsevesenet/bluferdighet - Manglende kunnskap hos helsepersonell - Stor arbeidsmengde og liten tid - - Blindheim og Molnes 2014

HVA SIER FORSKNINGEN? Lindau, Abramsohn, Bueno et al. Sexual activity and function in the year after an acute myocardial infarction among younger women and men in the United States and Spain. JAMACardiol 2016: 2800 pasienter 18-55 år. De som hadde snakket med lege om sex etter innleggelse (20% kvinner, 30% menn), gjenopptok seksuell aktivitet i større grad enn pasienter uten samtale.

Moderne familieliv utsettes for mye press

På samme måte som moderne kjærlighet

Mellom 30 og 40 prosent av alle ekteskap ender i brudd

60 Total divorce rate for groups of cohorts 50 40 first - first firs - second 30 second - second one more than second 20 10 0 81-85 86-90 91-95 96-00 01-05 06-10

NÅR SKILLER MAN SEG? Det er vanligst å skille seg etter 5-9 år I overkant av 10% skiller seg etter 25 års ekteskap Det har vært en betydelig økning i skilsmisser blant de eldste aldersgruppene: Antall skilte kvinner per 1000 kvinner 2016 1989 60-64 år 3.5 1.7 65-69 år 2.1 1.2 70 år eller over 0.8 0.3

HEMMELIGHET OG LØGNER

UTROSKAP Et utbredt fenomen; 23-29% i befolkningen oppgir at de har vært utro Svært ofte en bakgrunn for at man søker hjelp; 27-65% av parterapiene Noe av det mest ødeleggende et parforhold kan utsettes for Fører til brudd i 20-50% av tilfellene Parene har betydelige psykiske problemer (50% blant de som har vært utro, 70% blant de som er bedratt) Kan gi opphav til opprivende og vonde brudd Byr ofte på store terapeutiske utfordringer Stor forskjell på om forholdet er avsluttet eller ei

DE GRADVISE FORANDRINGENE OVER TID

Vår tids parforhold er skjøre Anthony Giddens: Kjærligheten er det eneste limet som holder intime relasjoner sammen Rene forhold Refleksive valg

Hva skal til for å bevare kjærligheten? John Gottman: Masters vs. disasters Emotional bank account Turning towards, away or against Reperasjon og tilgivelse

Utviklingen har aktualisert den terapeutiske diskurs i forhold til samliv og kjærlighet

MENTALISERING RING Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv, eksempelvis behov, ønsker, følelser og fornuft. (Fonagy et al, 2001)

BESLEKTEDE BEGREPER Empati Innsikt Psychological mindedness Observerende ego Mind-mindedness Mindfulness (Selv)refleksjon Affektbevissthet

ULIKE DIMENSJONER Implisitt - eksplisitt Selv - andre Kognitiv - affektiv

Fonagy & Luyten (2009):

TILKNYTNINGSSTIL

MØNSTERET ER MONSTERET

ULIKHETER ER TIL Å LEVE MED

HVOR MANGE BARN RAMMES AV SKILSMISSER? I 2016 opplevde 8501 barn under 18 år at foreldrene ble skilt Om lag tre ganger så høy risiko for samlivsbrudd blant samboende foreldre

HVORDAN GÅR DET MED SKILSMISSEBARN GENERELT? De aller fleste klarer seg bra. Som gruppe under ett har de litt mer problemer enn andre barn. Blant de som har problemer: Dobbelt så ofte skilsmissebarn. Mange rapporterer om savn og sorg selv om de klarer seg bra.

«Noen får et sår som aldri blir leget, for de fleste barna vil såret gro, men selv sår som gror etterlater seg vanligvis arr». ROBERT EMERY:

SKILSMISSEBARN OG ANDRE BARN Prosent Dårlig helsetilstand: 22-12 Irritable og dårlig humør: 27-12 Manglende livslyst: 15-7 Selvmordstanker: 7-3 Daglige røykere: 47-26 Prøvd narkotika: 8-2 Breidablikk & Meland, 1999

Figure 1: Mean values on the dependent variables within each of the residence arrangement groups compared with grand mean (Zero)

SKILSMISSEBARN OVER TID Metaanalyse 1991: 0.14 SD i forskjell (Amato & Keith, 1991) Metaanalyse 2001: 0.29 SD i forskjell (Amato, 2001) Stabile forskjeller fra 1997-2009 (Reiter et al., 2013)

NÅR FAR FORSVINNER UT På en skala fra 1-5: Alle unge Fra skilte familier Uten farskontakt Depresjon 2.01 2.17 2.87 Angst 1.83 1.96 2.45 Psykosom. plager 1.89 2.18 2.70 Reiter et al., 2013

ANDEL MED DÅRLIG FORHOLD TIL FORELDRENE, SLIK BARNA VURDERER DET (SSB) 35 30 25 20 15 Gift Skilt 10 5 0 S-M D-M S-F D-F

ANDEL MED DÅRLIG FORELDRE-BARN RELASJON, SLIK FORELDRENE VURDERER DET 10 9 8 7 6 5 4 Gift Skilt 3 2 1 0 S-M D-M S-F D-F

HVORFOR HAR SKILSMISSEBARNA MER PROBLEMER? Vedvarende konflikter!!! Fravær av farskontakt Foreldrenes psykiske helsetilstand En av tre får psykiske problemer (spesielt depresjon) To år etter bruddet: 25-30% har psykiske problemer Dårligere foreldrekvalitet (parenting) Mht omsorg (støtte, ros, oppmuntirng, bekreftelse, etc.) Mht regulering (grensesetting, monitorering, sanksjoner, etc.) Ustabil familiesituasjon Redusert levestandard

KONFLIKTER ETTER SAMLIVSBRUDD 10-15 % har vedvarende høyt konfliktnivå 56% har i perioder hatt store konflikter Seks år etter bruddet: 9% har svært store konflikter 5% har nokså store konflikter 18% har tiden konflikter til en viss grad (Thuen, 2004)

NOEN BARN HAR ALLTID BLITT UTSATT FOR FORELDREKONFLIKTER Men det er ofte mer alvorlig når foreldrene ikke bor sammen, fordi konfliktene som regel handler om barna (mål) barna brukes i konfliktene (middel) reparasjonsatferd er begrenset

TRE GRUNNER TIL Å VELGE SIDE En normal reaksjon uten at det foreligger alvorlige feil eller mangler ved den som ikke foretrekkes At den utstøtte forelderen har foretatt klart kritikkverdige handlinger overfor barnet eller den andre forelderen At det foreligger foreldrefremmedgjøring

BAKGRUNN FOR BEGREPET Utviklet av den amerikanske psykiateren Richard Gardner på 1980-tallet. Har høstet mye kritikk og diskusjon Likhetstrekk med folie à deux, paranoide tilstander og psykopati

HVORFOR BLIR NOEN BARN FIENDTLIGE? Eksternalt nivå: Utenforstående bidrar til å øke motsetningene mellom foreldrene Interpersonlig nivå: Videreføringen av en samlivskonflikt eller resultatet av et spesielt opprivende samlivsbrudd Intrapersonlig nivå: Foreldrene er ikke i stand til å takle og integrere negative følelser i forbindelse med bruddet Individuell sårbarhet hos barnet

HVORDAN DIFFERENSIERE FRA REELLE OVERGREP/OMSORGSSVIKT? Generalisering Manglende ambivalens Meddelelsesbehov Uklar/lite overbevisende begrunnelse Polarisert og fastlåst posisjon (Gardner, 1998)