Foreldrefiendlighet HVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

Transkript

1 Foreldrefiendlighet HVOR FINNER VI DET OG HVORDAN MØTE DET TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN

2 Foreldrefiendlighet Engelsk: Parental alienation Når barnet vender seg mot en av foreldrene i forbindelse med en barnefordelingssak, uten at det foreligger rasjonelle grunner til barnets fiendtlighet.

3 Begrepet foreldrefiendlighetssyndrom Engelsk: Parental alienation syndrome (PAS) Beskrevet/navnsatt av Richard Gardner i Beskrives som et syndrom («disorder») Ble ikke godkjent som syndrom i DSM-IV

4 Tre grader av foreldrefiendlighet Mild: En viss skepsis og fiendtlighet mot den utstøtte forelderen, men opprettholder vanlig kontakt Moderat: Mer uttalt fiendtlighet. Vil uttrykke en viss motstand mot samvær, men finner seg vanligvis bra til rette under samværet Alvorlig: Motsetter seg all form for samvær og kontakt for øvrig. Uttrykker hat og frykt for den utstøtte.

5 Hvor og hos hvem oppstår foreldrefiendlighetsatferd? Omfanget (prevalensen) er ukjent Nesten alltid bostedsforelder Både kvinner og menn Barnets kjønn har ikke betydning Oppstår i intakte, separerte og skilte familier, og i foreldretvister. Oftest i brutte familier og når det er konflikt om samvær. Indikerer at forelderkonflikt er en underliggende faktor

6 Forskningen på feltet Enighet om at fenomenet finnes og at det er klinisk meningsfylt. De empiriske studiene som har vært gjort er svake: Lave antall Mangler kontrollgrupper Alltid gjort i etterkant Ofte én respondent Mangler klare kriterier for eksklusjon av faktiske overgrep / vanskjøtsel Man kan i liten grad generalisere fra de funnene som er gjort. De beste studiene finner at den fiendtlighetsskapene forelderen ofte bruker narsissistiske og primitive forsvarsmekanismer.

7 Prognose og behandling Det er uklart hvor negative effekter det har på barns utvikling Men vi vet generelt at barn som har kontakt med begge foreldre klarer seg bedre på en rekke områder. Spontan gjenforening rapporteres i varierende grad. Problem at negative opplevelser kan overattribueres til foreldrefiendtliggjøringen. Generelle undersøkelser blant studenter, tyder på at de som har opplevd foreldrefiendtliggjøring kan ha flere psykiske vansker. Det aller meste av forskningen på behandling, har brukt det svakeste designet. (Evaluering etter behandling, basert på intervensjoner forskeren selv har laget)

8 Presentasjon av et studium Parental Alienation Gradient: Strategies for a Syndrome (Lopez, Iglesias, & Garcia. 2014). Beskriver 27 strategier Blir brukt som en oversiktsartikkel 72 familier Ble valgt ut av to eksperter, men inklusjons- og eksklusjonskriterier fremgår ikke

9 Hyppig atferd % Gir ikke informasjon til den andre forelderen om ulike aktiviteter og tiltak. Belønner atferd som viser manglende respekt for den andre forelderen Fornærmer eller gjør narr av den andre forelderen Tar avgjørelser uten å informere den andre forelderen Forhindrer samvær (argumenterer med at barnet er sykt, ikke ønsker å gå)

10 Hyppig forekommende Avhører barnet etter besøk Deler personlig/juridisk informasjon med barnet Blander seg inn i barnets symbolske kontakt med den andre forelderen Forhindrer telefonkontakt med den andre Finner andre omsorgspersoner som alternativ Søker medsammensvorne for å fremmedgjøre den andre forelderen (ny kjæreste, utvidet familie)

11 Mindre hyppig forekommende Lede barnet til å avvise den andre forelderens utvidete familie Ødelegge bildet av den andre forelderens nye parforhold Snakke nedsettende til barnet om det er i kontakt med den andre forelderen

12 Oppfordre barnet til å utfordre eller avvise den andre forelderens regler og autoritet Gjøre narr når barnet viser varme følelser overfor den andre forelderen Indusere rollereversering og promotere parentifisering

13 Skremmer barnet med å si at den andre forelderen kan påføre dem en eller annen skade. Gir ny partner foreldreoppgaver Gir den andre forelderen skylden for barnets dårlige atferd Skaffer seg medisinske eller psykologiske rapporter som «bevis»

14 Ringer ofte barnet under samvær Tilbyr alternative opplegg til samværene Tilbyr aktiviteter som ikke lar seg kombinere med samværene Ringer politiet i løpet av samværene Forandrer adresse for å holde barnet borte fra den andre forelderen Forsøker å endre barnets etternavn

15 Utvidet forskning (multivariat) En del forskere i Gardner-tradisjon har i liten grad sett etter alternative forklaringsmodeller. Generelt støtter forskningen mer kompliserte forklaringmodeller Ofte deltar begge foreldrene i foreldrefiendtlighetsatferden (FFA). Den foretrukne forelderen vil sannsynligvis ha elementer av FFA, samtidig som den viser betinget kjærlighet/varme til barnet, mens den andre forelderen oftere viser lite varme og kan ha tendens til vold/misbruk. Forskningen er i liten grad longitudinell, og det er derfor vanskelig å si noe om i hvilken retning årsaksvirkningene går.

16 Langtidseffekter Det er uklart hvilke og hvor sterke langtidseffekter foreldrefiendtlighet har. Ofte små grupper og ikke kontrollgrupper Ofte forsket i retrospekt på respondenter som identifiserer seg som ofre for foreldrefiendtlighet

17 Behandling Noe av forskningen peker i retning av at å flytte barnet kan være effektiv, da med ingen kontakt med forelderen som har manipulert. Men forskningen er (svært) svak. Ofte basert på rapportering fra én forelder, uten kontrollgrupper, uklare design og ingen standardiserte mål.

18 Problemstillinger Hvordan beskrives barnet av hver av foreldrene? Hvem har størstedelen av omsorgen? Hvordan var klimaet mellom partene før bruddet? Hvor reelle er bekymringene dersom det kommer anklager? Hvordan forholder den som er anklaget seg til bekymringene? Hvordan opptrer barnet på andre arenaer? Hvordan snakker foreldrene med barna om følelser? Forskjell uro og vilje Forskjell negative følelser og opplevelser

19 I hvilken grad manipuleres hjelpeinstanser? Psykolog Barnevern Krisesenter Få tak i hva som er reelt Enkeltepisoder som beskrives som vedvarende misbruk Opplevd hjelpeløshet som forklares som psykisk vold Ofte gjensidig

20 Hva kan gjøres? Flytting av barnet Varierende praksis i ulike land Kan likne en omsorgsplassering Er skadepotensialet stort nok? Ofte blir ikke situasjonen vurdert som svikt av barneverntjenesten I hvilken grad er andre hjelpeinstanser involvert Barnevern BUP Bør det finnes en ordning for disse sakene?

21 Bruke tid i saksforberedelsen Ikke lage faste avtaler i starten Jobbe aktivt med å tilrettelegge for samvær. Jobbe med underliggende konflikter. Ta beskrivelsene på alvor og utfordre på hvordan dette kan avklares Lage klare problembeskrivelser. Ingen innrømmer manipulasjon, men alle gjør feil.