[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

Like dokumenter
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

ÅRSPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN HØST 2012

Periodeplan høsten Soltrall SOLTRALL

Fladbyseter barnehage 2015

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Årsplan for Trollebo 2016/2017

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

ÅRSPLAN KASPER

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Progresjonsplan fagområder

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

KASPER HALVÅRSPLAN HØST/VINTER 2010

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Barnehagens progresjonsplan

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Årsplan for Trollebo

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

ÅRSPLAN KASPER

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

PERIODEPLAN FOR KREKLING

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

ÅRSPLAN del II NYGÅRD BARNEHAGE

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Der lek og læring går hånd i hånd

AUGUST Tema: Tilvenning. Tilvenning. Tilvenning

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE

Blåbærskogen barnehage

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

AUGUST Tema: Oppstart og tilvenning. Oppstart. Oppstart

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Årsplan Knerten

ÅRSPLAN del II

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

oppleve mestring på disse områdene, vil gi barna gode vilkår for å bygge vennskap med andre barn. HVERDAGEN VÅR

Plan for Vestavind høsten/vår

PERIODEPLAN FOR DESEMBER

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

ÅRSPLAN DEL 2 VESLEFRIKK Fossegrenda barnehage

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Årsplan Gimsøy barnehage

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Avdelingens plan Trollebo

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

PERIODEPLAN FOR JANUAR OG FEBRUAR

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg hjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuio

Halvårsplan for Vår 2017

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

ÅRSPLAN 2015/16 FOR TROLLSKOGEN BARNEHAGE

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

HARENS PEDAGOGISKE PLAN

HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Progresjonsplan Capella barnehage

Fladbyseter barnehage

Årsplan med læringsmål Kidsa Nyhavn HØST 2017

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2012

«Oh jul med din glede»

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Halvårsplan for Trestubben Høst 2016

Skjold menighetsbarnehage 2011/2012

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan Hvittingfoss barnehage

INNHOLDSFORTEGNELSE 1

FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)

Transkript:

PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage periodeplan på avdelingen, i stedet for årsplan. Bakgrunn for dette er at vi i år har barns medvirkning som et satsningsområde, og ønsker å lage planer for en kortere periode slik at vi kan la barna medvirke i planleggingen. Vi kommer til å ha tre fokusområder dette halvåret, som vi skal jobbe ut i fra. Vi har ikke fastsatt hvor lenge, og når vi starter på neste fokusområde, men følger barnas interesse, og går over til neste fokus da vi ser det passer. Dette er noe vi ønsker å prøve for å gi barna mulighet til å medvirke i deres hverdag i barnehagen. Dette kan føre til endringer i månedsplanene. Vi gleder oss til å ta fatt på et nytt barnehageår, og ser frem til mange fine opplevelser og øyeblikk på Hompetitten! Vi ønsker å være en barnehage hvor barn er trygge, utvikles og kan være seg selv.

PERSONALET på Hompetitten Om Hompetitten Per dags dato er det 10 barn på Hompetitten født i 2009 og 2010. Deriblant er 4 jenter og 6 gutter. Hverdagen preges av faste og kjente rutiner, og ulike aktiviteter som er planlagt i forkant. Vi planlegger i felleskap på personalmøter, avdelingsmøter og planleggingsdager. LIV SOLUM Barne og ungdomsarbeider, 100 % stilling RENATE HOLMEN Pedagogisk leder, 100 % stilling MONA LISA EDQUIST Fagarbeider, 100 % stilling Vi vil at barna skal få trygge og opplevelsesrike hverdager med utfordringer i forhold til alder og utviklingsnivå. Vi ønsker at barna skal få utfolde seg og bruke kroppen sin hver dag, og være mye ute. Barna skal få ulike erfaring med årstider, vær og terreng. Vi jobber med språk i hverdagen ved at vi forsterker barnas språk, bekrefter og setter ord på situasjoner og barnas peking. Vi øver kontinuerlig på begreper i hverdagssituasjoner, som f. eks. måltidet. Gjennom året har vi gjentakende aktiviteter hver måned som aldersinndelte grupper, fellessamlinger, turer, formingsaktiviteter osv. Det er viktig for oss at barna er trygge som utgangspunkt for å få en god utvikling. De skal oppleve mestring for å få en god selvfølelse, og trives i lag med barn og voksne på Hompetitten.

Barns medvirkning I ny og endret utgave av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fastslår formålet for barnehagen at Barn skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Lov om barnehager 1). På Hompetitten jobber vi med barns medvirkning på denne måten: vi skal være oppmerksomme og tolke barnas signaler i hverdag, lek og rutiner. I en småbarnsgruppe er det mange uten verbalt språk, og da er det viktig at vi blir kjent med hvert enkelt barn og deres uttrykksmåte. Vi skal i passende situasjoner gi barna muligheter for valg, vi skal være observante og følge barnas initiativ. Det er viktig å presisere at barns medvirkning ikke bare handler om valg, men; å kjenne barnet, tolke dets uttrykk og følge dets initiativ. Vi skal lytte til barnas utsagn og prøve å finne deres interesser, og ut i fra det finne passende aktiviteter og lekemuligheter. Barn må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. (Rammeplan for barnehagen, 2011) personalet er oppmerksomme og har en gjennomgående anerkjennende holdning. EKSEMPEL: Avdelingen skal på tur, målet er å bli bedre kjent med hva som skjer i Trollskogen. På veien dit går avdelingen forbi en maurtue. Der stopper barna, dette er spennende! Hva skjer i maurtua? Hva heter de som bor i maurtua? Hvorfor er det så mange maur der? Hvor henter de mat? osv. Avdelingen blir stående her å se på, ta på, undre seg og følge etter maurene. Lunsjen blir spist i en skråning utenfor Trollskogen, de kom seg ikke til Trollskogen denne dagen. De voksne har vært anerkjennende og tatt barnas initiativ, og latt de få medvirke i sin hverdag. De voksne har fulgt opp barnas nysgjerrighet og fortsetter å spille på denne. Selv om selve målet med turen ble annerledes har barna fått ny kunnskap og vært med å medvirke i sin egen hverdag, og til sin egen læring. Det er viktig at vi er åpne for endringer i planene, hvis noe uforutsett skjer. Om vi skal følge barnas initiativ er vi nødt til å endre på det vi har planlagt innimellom. Dette krever at

Sosial kompetanse Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positiv med andre i ulike situasjoner. Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. (Rammeplan for barnehagen, 2011) Barn er sosiale vesener, og har stor glede og lærer mye av å omgås andre barn. Slik rammeplan sier, er de tidlige årene i barnas liv avgjørende for sosial utvikling. Det å kunne være en del av en gruppe og kunne være sammen med andre mennesker, er noe av det viktigste barna opplever ved å gå i barnehagen. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. (Rammeplan, 2011). På Hompetitten arbeider vi med sosial kompetanse på denne måten: Vi skal være gode med hverandre, kunne trøste og dele, vente på tur og gjøre andre glad. Vi jobber kontinuerlig med følelser og empati gjennom blant annet det pedagogiske verktøyet Steg-for-steg. Vi setter ord på følelsene. Barna skal lære å stå for egne meninger og ytre krav når de mener noe er galt. Grunnleggende for dette er at barna er trygge og har en god selvfølelse. Vi skal jobbe for at hvert enkelt barn skal bli kjent med seg selv, oppleve mestring og gjennom det opparbeide seg en god selvfølelse. At det er lov å si nei når det er noe barnet ikke vil, er grunnleggende for barna å lære i forhold til å kunne ytre krav og meninger. Lek og læring Lek for barn er et mål i seg selv. Det er en naturlig væremåte, er lystbetont og har egenverdi. Barn uttrykker seg gjennom lek, og de prøver ut det de opplever rundt seg, som de lurer på hvordan fungerer. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. (Rammeplan, 2011) Barnas beste vei til læring er gjennom lek. Leken er barnas arena for å bli kjent og Leiken er stedet for å bli trygg på seg selv, og hevde seg selv. Som rammeplan sier har barn høy kompetanse når det kommer til lek. Her kan vi voksne lære av og med barna underveis i leken. Dette forutsetter at vi er engasjerte og oppmerksomme voksne som deltar aktivt i leken. I barnehagen har vi hva vi kaller for formell og uformell læring. I praksis vil dette si; formell læring kan være en planlagt aktivitet hvor vi f. eks. skal male et bilde, og det er et mål at

barna skal lære noe om farger. Uformell læring kan f. eks. være at vi i leken spontant blir opptatt av bilenes farger, den voksne kan fortelle hva de ulike fargene på bilene er. En god balanse mellom disse ulike formene for læring er ideelt. I de formelle læresituasjonene skal personalet bidra til nye innspill og utfordringer. Vi er opptatt av den uformelle læringa gjennom leken i hverdagen som en unik måte å lære av og med hverandre. Må veien føre deg gjennom en sollys dal. Må ingen elv være for dyp til å krysse, intet fjell for vanskelig å klatre. Må du reise til fantastiske steder, se fantastiske ting, møte fantastiske mennesker. Må du oppdage ting du aldri hadde drømt om. Hovedtema for dette halvåret er: MEG & OSS Vi har valgt dette temaet fordi vi ønsker å gi barna gode muligheter for å utvikle seg selv som individ, og seg selv i samspill med andre barn og voksne. Dette er et vidt tema som åpner for mange muligheter. På denne måten kan vi følge barnas initiativ og legge merke til hva som vekker deres interesser, og dermed underveis jobbe videre ut i fra det. Hovedtemaet er med utgangspunkt i barns medvirkning. Sosial kompetanse er også relevant i forhold til hovedtemaet, noe vi jobber kontinuerlig med i barnehagen. For å la barna få medvirke i sin hverdag er det viktig å evaluere. Vi skal evaluere hva vi har gjort, hvordan og hvorfor etter en periode. På baksiden av månedsplan kommer oppsummering og evaluering av perioden. I tillegg skal vi dokumentere det vi jobber med underveis i form av bilder, resultater av aktiviteter, dagen i dag og på hjemmesida. De tre ulike fokusområdene våre er: Samhold & glede Følelser Kultur

Det er vide begreper som kan inneholde mye, nøyaktig hva det blir finner vi ut i det vi går veien sammen med barna. MEG & OSS SAMHOLD OG GLEDE Mål: Barna skal føle seg trygge i barnehagen, og oppleve glede i samspill med andre. I høst er dette vårt første fokusområde. Vi har innkjøring i august og september, og jobber aktivt for å gjøre barna trygge og kjente i barnehagen. For oss er det viktig å skape et godt samhold i barnegruppa på Hompetitten. Vi ønsker at barna skal bli trygge, og kunne være seg selv! Trygge barn er barn som utfolder seg, mestrer og dermed får en god selvfølelse. Samtidig jobber vi med å samarbeide og kunne forholde oss til hverandre på en god måte. Da vi klarer dette skaper det et godt grunnlag for barnas utvikling. At barna er trygge er det viktigste for oss nå. dans, formingsaktiviteter, være i bevegelse ute og inne og selvfølgelig gjennom lek. Med utgangspunkt i barnas interesser, kommer vi til å jobbe med farger og former dette halvåret. Vi har lagt merke til at det er flere av barna som er opptatt av farger, og ønsker derfor å bygge videre på dette, i form av samlinger, formingsaktiviteter og uformelle læringssituasjoner. Vi jobber med å skape trygge, rolige og forutsigbare hverdager for barna. Dette får vi til ved å være rolige voksne og ha faste rutiner gjennom dagen. Aktiviteter vi holder på med i denne perioden blir; maling, leire, gå tur, hinderløype, fotball, dans og sang, fellessamlinger osv. Fagområder vi er innom: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Antall rom og form Glede er en naturlig væremåte for barn. Vi skal i hverdagen gi barna muligheter for å oppleve glede gjennom sang, musikk og

MEG & OSS FØLELSER Mål: Bli kjent med egne og andres følelser Da vi har jobbet en stund med Samhold & glede, og får inntrykk av at barna begynner å bli trygge i barnehagen, går vi over på tema Følelser. Begge disse temaene er forankret i sosial kompetanse. forbindes med tema følelser. Noen av aktivitetene blir: bruke sansene våre og uttrykke oss gjennom maling med farger, stegfor-steg samlinger, dramatisering i samling, sanger, samtaler og lek i smågrupper, eventyr, musikk osv. Fagområder vi er innom: Kommunikasjon, språk og tekst Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet I arbeid med følelser er bevisstgjøring av hvilke følelser vi har, og hvordan de kommer til uttrykk en del av innholdet. I samråd med dette er også ordet; empati. Det er viktig at barna lærer å sette seg inn i andres situasjon, og kunne dele øyeblikk. Vi skal ha omtanke for hverandre, og godhet blir en viktig verdi. Personalet er rollemodeller for barna, og skal vise dette overfor barn og voksne i hverdagen. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løse konflikter og ta andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Rammeplan 2011 Vi skal øve på å ta hensyn, vise forståelse og kunne vente på tur. I dette arbeidet ligger mye i samtaler og handlinger i hverdagen i barnehagen. I tillegg har vi planlagte aktiviteter som kan

MEG & OSS KULTUR Mål: Lære om og bli kjent med tradisjoner og kultur. Innenfor dette fokusområdet skal vi blant annet konsentrere oss om rim og regler, sang og eventyr. Vi skal møte og bli kjent med norske tradisjonelle eventyr/fortellinger, sanger og rim. Vi finner gamle lokale rim og regler som brukes i samlingsstunder. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt felleskap. Barnehagelovens 2 julen. Vi bruker flanellograf, konkreter eller bilder da vi forteller, for å skape engasjement hos de minste barna. Vi er opptatt av den kulturen barna selv skaper i barnehagen. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. Barn deltar i kultur og skaper sin kultur. Rammeplan 2011. Barna finner alltid en sang, et eventyr, en måte å snakke på eller være på som oppstår dem i mellom. Når dette skjer ønsker vi å bygge opp under det barna tar initiativ til, og la de skape sin kultur i samholdet i barnehagen, og på avdelingen. Gjennom dette opplever barna glede og mestring. Vi vil ta vare på og løfte frem barnekulturen. Fagområder vi er innom: Når vi nærmer oss juletid jobber vi med dette temaet. Vi skal møte norske tradisjoner rundt julehøytid, og høre om hvorfor vi feier jul. Barna skal få oppleve de gode verdiene som er knyttet til julen; omsorg og omtanke for andre, og glede de rundt seg. Vi skal ha vår tradisjonelle pepperkake kalender i vinduet; vi trekker en pepperkake hver dag og teller ned til julaften. Det blir noen julehemmeligheter, nissefest, adventsamlinger og julegrantenning. Vi ønsker at førjulstiden skal preges av tradisjoner, ro og hygge. Vi snakker om julenissen, synger tradisjonelle julesanger og får høre fortellinger knyttet til Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Kommunikasjon, språk og tekst