DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN

Oppdragsgiver Sandnes tomteselskap AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-05-06 DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN

MOBILITETSPLAN 2 (14) PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsnr.: 3120094 Oppdragsnavn: FKI-1 Stangeland Dokument nr.: Filnavn: 3120094_Mobilitetsplan Revisjon Dato 2013-05-06 Utarbeidet av Pål Dannevig Kontrollert av Wibecke Natås Godkjent av Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Sjøhagen 6 Pb 8058 NO-4068 STAVANGER T +47 97 42 80 00 F www.ramboll.no

MOBILITETSPLAN 3 (14) INNHOLD 1. INNLEDNING...4 1.1 Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan... 4 1.2 Planforslaget... 4 1.3 Mål... 4 2. GRUNNLAGSINFORMASJON...4 2.1 Antall ansatte... 4 2.2 Turproduksjon... 4 2.3 Reisemiddelfordeling... 5 3. TILGJENGELIGHET...5 3.1 Generelt... 5 3.2 Biltilgjengelighet... 6 3.3 Kollektivtilbud... 6 3.4 Sykkel- og gange... 7 4. BEREGNINGER...8 4.1 Antall ansatte... 8 4.2 Estimert turproduksjon... 8 4.3 Reisemiddelfordeling... 9 4.4 Bilturproduksjon... 9 4.5 Parkering... 10 4.6 Ønsket reisemiddelfordeling... 11 4.7 Forslag til parkeringsdekning for bil... 12 4.8 Forslag til parkeringsdekning for sykkel... 12 5. TILTAK...13 5.1 Sykkel... 13 5.2 Kollektiv... 14 5.3 Kameratkjøring... 14 6. KONKLUSJON...14 Ramboll

4 (14) MOBILITETSPLAN 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for krav om utarbeidelse av mobilitetsplan Sandnes kommune har gjennom kommuneplanen lagt opp til at det skal gjennomføres mobilitetsplaner ved etableringer av større virksomheter. Målet er å oppnå klimamålene kommunen har satt seg gjennom å kartlegge fordelingen vare- og persontransporten som generes og hvordan virksomheten kan tilrettelegge for ulike typer transportmidler og ønsket transportmiddelfordeling. Plan 2007 127 stiller krav om mobilitetsplan for byggeområdet. I forbindelse med utarbeidelse av områdeplan har vi laget mobilitetsplan i samråd med utbygger, Sandnes tomteselskap. 1.2 Planforslaget Områdeplanen tillater at det totalt kan bygges forretning, kontor og industri på inntil 46.800 m 2. Kontordelen kan ikke overstige 14.000 m 2, og forretningsdelen kan ikke overstige 3.000 m 2. Full utnyttelse av tomten får man ved å bygge 29.800 m 2 industri, 14.000 m 2 kontor og 3.000 m 2 forretning. I planforslaget er området utnyttet med følgende formål og arealer: Industri: 21 700-34 200 m 2 BRA Kontor: 3 700 6 100 m 2 BRA I denne mobilitetsplanen er maksimal utnyttelse brukt som beregningsgrunnlag. 1.3 Mål Begrense trafikk ut fra området til Årsvollveien. Øke bruken av kollektive reiser, samt bruk av sykkel eller gange til og fra området. Redusere klimagassutslipp i henhold til Sandnes kommunes klima og energiplan. 2. GRUNNLAGSINFORMASJON 2.1 Antall ansatte 100m 2 industri = 1.5 arbeidsplasser 100m 2 kontor = 3 arbeidsplasser Tallene er hentet fra Statens vegvesens håndbok 146, trafikkberegninger. Tallene er basert på erfaringstall og er en grov tilnærming. Tallene er basert på m 2 gulvareal. 2.2 Turproduksjon Det kan være stor usikkerhet i å bestemme turproduksjon. Turproduksjon omfatter alle turer ut og inn til området. En ansatt som reiser til arbeidsplassen og reiser hjem etter jobb, generer to turer. Turproduksjonen er helt avhengig av hva slags type bedrifter som etablerer seg. Noen bedrifter har høyt kundebesøk og/eller høy varetransport. Det finnes gjennomsnittstall for turproduksjon pr. ansatt i håndbok 146. Erfaringstall Virksomhet Gjennomsnitt Industri = 6 personturer pr. 100 m 2 Kontor = 12 personturer pr. 100 m 2 Tallene er hentet fra Statens vegvesens håndbok 146, trafikkberegninger. Tallene er basert på erfaringstall og er en grov tilnærming. Tallene er basert på m 2 gulvareal. Rambøll

MOBILITETSPLAN 5 (14) 2.3 Reisemiddelfordeling Sandnes kommune ønsker at reisemiddelfordelingen i mobilitetsplanen skal bruke reisemiddelfordelingen for Sandnes kommune hentet fra reisevaneundersøkelsen fra 2005. Reisemiddel Sandnes kommune, 2005 (Tabell 20, RVU 2005) Til fots 11,3 % Sykkel 5,3 % Moped/motorsykkel 1,4 % Bil (fører) 66,6 % Bil (passasjer) 7,8 % Buss/tog/båt 6,9 % Annet 0,7 % 3. TILGJENGELIGHET 3.1 Generelt Tilgjengelighetskart for er laget i forbindelse med en rapport om klimagassreduserende parkeringstilbud i 4 storbyer. Kartet under viser et «ABC-kart» som sier noe om tilgjengeligheten. A-områder er områder med god kollektivtilgjengelighet, B-områder har middels god kollektivtilgjengelighet og C-områder har god biltilgjengelighet. Kartet viser at planområdet har god biltilgjengelighet og mangler kollektivtilgjengelighet. Ramboll

6 (14) MOBILITETSPLAN 3.2 Biltilgjengelighet Kartet under er hentet fra rapport om klimagassreduserende parkeringstilbud i 4 storbyer og viser tilgjengeligheten til planområdet. Kartet viser at området har god biltilgjengelighet. Området ligger i god tilknytning til E39, riksveg 44 og riksveg 509. 3.3 Kollektivtilbud Kartet under er hentet fra rapport om klimagassreduserende parkeringstilbud i 4 storbyer og viser kollektivtilgjengeligheten til planområdet. Nærmeste aktive bussholdeplass er i Oalsgata som ligger mellom 850 900 meter i gangavstand fra planområdet. Buss nr. 2 kjører retning Sandnes 4 ganger i timen i rushtidene og kjører 2 ganger i timen resten av døgnet. Det er lik hyppighet andre retningen av ruta som går til Stavanger. Det finnes også busstopp langs Sandnesveien, men det er ingen ruter som kjører der i dag. Rambøll

MOBILITETSPLAN 7 (14) Det er omtrent 1,5 km til togstasjonen i Sandnes. For ansatte som med lang reisevei til arbeidet kan det være aktuelt å ta tog til Sandnes. I forbindelse med togreiser vil vi anta at disse reisene skjer i kombinasjon med enten sykkel eller buss. Kollektivtransporttilbudet er ikke attraktivt nok til at det vil være et fullgodt alternativ for ansatte å reise med buss til og fra jobb framfor å kjøre bil. For at kollektivtilbud skal være et attraktivt alternativ, bør det være kort avstand til holdeplass, høy frekvens og variert rutetilbud. Oversikt over bussholdeplass og gangavstand til planområdet. 3.4 Sykkel- og gange Det er gode gang- og sykkelveiforbindelser til Sandnes sentrum og boligområdene rundt. Det er omtrent 1,5 km til Sandnes sentrum, og en stor del av boligområdene i Smeaheia, Stangeland og Trones har kortere avstand til planområdet enn dette. Ramboll

8 (14) MOBILITETSPLAN Kartet under viser sykkelkart for Stangeland i sammenheng med Sandnes sentrum. Det går en hoved-sykkelrute fra Sandnes sentrum langs Solaveien, til Sandnesveien. Planområdet er knyttet til denne hovedsykkelruta med separert gang- og sykkelsti. 4. BEREGNINGER 4.1 Antall ansatte 34 200 m 2 industri 515 arbeidsplasser 6 100 m 2 kontor 185 arbeidsplasser Sum 700 arbeidsplasser Totalt vil man kunne regne med rundt 700 ansatte totalt innenfor planområdet. 4.2 Estimert turproduksjon Det kan være stor usikkerhet i å bestemme turproduksjon. Turproduksjon omfatter alle turer ut og inn til området. En ansatt som reiser til arbeidsplassen og reiser hjem etter jobb, generer to turer. Turproduksjonen er helt avhengig av hva slags type bedrifter som etablerer seg. Noen bedrifter har høyt kundebesøk og/eller høy varetransport. Det finnes gjennomsnittstall for turproduksjon pr. ansatt i håndbok 146. Rambøll

MOBILITETSPLAN 9 (14) Virksomhet Areal Personturer pr. 100 m 2 Estimert personturer Industri 34 200 m 2 6 2 050 Kontor 6 100 m 2 12 730 Sum 40 300 m 2 2 780 Erfaringstall vil tyde på at det vil bli produsert om lag 2 780 personturer i planområdet. Det kan være usikkerhet i tallene. Tallene er basert på gjennomsnittlige erfaringstall, så variasjoner kan skje. Kontorvirksomhet som kan ha store variasjoner i personturer basert på hva slags type virksomhet det er. Den største faktoren som bestemmer turproduksjon for kontor er i hvilken grad kontoret er publikumsrettet. Bankvirksomhet generer høy turproduksjon (opp til 7 turer pr. ansatt), mens offentlig administrasjon generer lite (2.5-4 turer pr. ansatt). Virksomheter innenfor helse- og sosial sektoren antas også å ha høy turproduksjon på grunn av stort kundebesøk. Når det gjelder industri spiller disse faktorene inn for persontur produksjonen: Bidrar til lavere bilturproduksjon -Trevare- og verkstedindustri -Store bedrifter > 200 ansatte eller 10 000m 2 Bidrar til høyere bilturproduksjon -Engrosvirksomheter -Små bedrifter < 50 ansatte -Stor kundekontakt -Stor vare/produkttransport I planforslaget er det en stor variasjon over størrelsen på tomtene. Sannsynligvis vil det komme en del forskjellige industrivirksomheter i ulik størrelse på tomten, så det gjør at det blir mindre feilmargin i å estimere den totale turproduksjonen for området. 4.3 Reisemiddelfordeling Tabellen under viser estimert reisemiddelfordeling: Reisemiddel Sandnes kommune, 2005 Estimert turer Tabell 20, RVU 2005) (av 2 780) Til fots 11,3 % 320 Sykkel 5,3 % 150 Moped/motorsykkel 1,4 % 40 Bil (fører) 66,6 % 1 850 Bil (passasjer) 7,8 % 220 Buss/tog/båt 6,9 % 190 Annet 0,7 % 20 4.4 Bilturproduksjon Summen av bil og moped/motorsykkel skaper sannsynligvis en økning i ÅDT på omkring 1 900 i Årsvollveien. Høyeste timetrafikk i rushet antas å være 13, 4 % av ÅDT. Med en ÅDT på 1 900 vil dette gi ca. 250 kjøretøy i rushtimen med høyest trafikk. Ramboll

10 (14) MOBILITETSPLAN I 2008/2009 ble det utarbeidet en trafikkanalyse i forbindelse med utvidelse av RV 509. I den analysen ble det estimert at ST-02 ville produsere en ÅDT på 1 600. I 2010 ble det utarbeidet en ny rapport i forbindelse med planoppstart av ST-02. Det ble i den nye rapporten tatt hensyn til en økt arealbruk og ÅDT ble lagt til 3 750 for ST-02 i stedet for 1600. ÅDT som er estimert i denne mobilitetsplanen er høyere enn det som ble lagt til grunn i første rapport og lavere enn det som ble lagt til grunn i den siste rapporten. Begge rapportene konkluderer med at krysset Sandnesveien/ Årsvollveien vil avvikle trafikken tilfredsstillende. I begge rapportene var det forutsatt at det skulle være forretning innenfor planområdet som nå er tatt ut av planen. Forretning har som regel høyere turproduksjon enn kontor og industri. 4.5 Parkering Merknad mottatt i planoppstart fra fylkeskommunen anbefaler at planområdet skal utvikles som en «kategori II» næringsområde fra høringsutkastet til Regional plan for Jæren. Parkeringsnormen for denne typen næringsområde er satt til maksimum 0-6 - 0,8 parkeringsplasser pr. 100 m 2. Tabellen under viser hvor mange parkeringsplasser dette kravet utløser for hvert delfelt. Felt Formål BRA P-plass pr. 100m 2 BRA Krav p-plasser K-1 Kontor 2 950 m 2 0,8 24 K-2 Kontor 2 850 m 2 0,8 23 I-1 Industri 3 000 m 2 0,8 24 I-2 Industri 2 700 m 2 0,8 22 I-3 Industri 6 450 m 2 0,8 52 K-3 Kontor 300 m 2 0,8 3 I-4 Industri 6 200 m 2 0,8 50 I-5 Industri 10 050 m 2 0,8 80 I-6 Industri 3 050 m 2 0,8 24 I-7 Industri 2 750 m 2 0,8 22 Sum Sum 40 300 m 2 0,8 322 Totalt vil parkeringskravet fra høringsutkastet til Regionalplan på Jæren utløse 322 parkeringsplasser i planforslaget. Vi kan estimere hvor mange ansatte som vil bruke bil og motorsykkel/moped som reisemiddel en tilfeldig dag. Det anslås at det er 20 % fravær en tilfeldig dag. Ved å slå sammen prosentandelen for bil og motorsykkel/moped, kan det estimeres at 68,0 % av de oppmøtte ansatte har behov for parkeringsplass. RP som ligger på høring har anbefaling om felles parkeringsplasser. Dette planforslaget har felles parkering for gjester, men hovedparkering er lagt under bakken for hvert delfelt. Dette blir gjort for å fjerne de negative estetiske konsekvensene et felles parkeringsanlegg ville medført. Rambøll

MOBILITETSPLAN 11 (14) Oversikt over krav for parkeringsplasser og estimert behov etter dagens reisemiddelfordeling: Felt Formål BRA Oppmøte ansatte Estimert behov for p-plasser Krav p- plasser K-1 Kontor 2 950 m 2 71 48 24 K-2 Kontor 2 850 m 2 68 46 23 I-1 Industri 3 000 m 2 36 24 24 I-2 Industri 2 700 m 2 32 22 22 I-3 Industri 6 450 m 2 77 52 52 K-3 Kontor 300 m 2 7 5 3 I-4 Industri 6 200 m 2 74 50 50 I-5 Industri 10 050 m 2 121 82 80 I-6 Industri 3 050 m 2 37 25 24 I-7 Industri 2 750 m 2 33 22 22 Sum Sum 40 300 m 2 556 ( 80 % av 700) 378 322 Totalt er det estimert at det er behov for ca. 50-60 flere parkeringsplasser enn kravet. For industri er det ikke stort avvik mellom totalt estimert behov for parkeringsplasser og kravet, men for kontor er kravet lavere enn det estimerte behovet. Tabellen viser bare oversikt over estimert behov for ansatte. Besøk og varelevering vil komme i tillegg. 4.6 Ønsket reisemiddelfordeling I utkast til Regionalplan for Jæren ( 3.1.2) finnes det følgende mål som kan legges til grunn i planarbeid for Sandnes: «Kollektivandelen skal være på minst 15 % i 2040 for planområdet som helhet. Det betyr høyere andeler for de mest sentrale, urbane områdene...» «Gang og sykkeltrafikken skal være over 25 % i planområdet i 2020. Sykkelandelen alene skal i byområdet være over 12 % innen 2020.» Det finnes også tallfestet mål i forhold til klimagassutslipp i Miljøplan for Sandnes 2011-2025 og i avtalen for Fremtidens byer. Det er derfor et mål å redusere biltrafikk og øke miljøvennlige reisemidler (dvs. gang, sykkel, kollektiv og bilpassasjerer). Transportplan i Sandnes kommune ønsker at følgende reisemiddelfordeling skal bli brukt som fremtidig/ ønsket reisemiddelfordeling: Reisemiddel Ønsket reisemiddelfordeling Estimert turer (av 2 780) Til fots 12 % 330 Sykkel 10 % 280 Moped/motorsykkel 1,5 % 40 Bil (fører) 55,9 % 1550 Bil (passasjer) 9,9 % 280 Buss/tog/båt 10 % 280 Annet 0,7 % 20 Ramboll

12 (14) MOBILITETSPLAN 4.7 Forslag til parkeringsdekning for bil For å oppnå målene om redusert bilbruk i forhold til ønsket reisemiddelfordeling, kan det gjennomføres restriksjoner på parkeringsdekningen. Ønsket reisemiddelfordeling for transportmidler som krever parkeringsplass, er 10,6 % lavere enn dagens reisemiddelfordeling. Ved å redusere estimert behov for parkeringsplasser med 10,6 %, vil det kun være parkeringsplasser tilgjengelig for ønsket andel reisemidler som krever parkeringsplasser. Felt Formål Estimert behov for p-plasser P-plasser i henhold til ønsket reisemiddelfordeling (Estimert behov 10,6 %) K-1 Kontor 48 43 K-2 Kontor 46 41 I-1 Industri 24 22 I-2 Industri 22 19 I-3 Industri 52 47 K-3 Kontor 5 4 I-4 Industri 50 45 I-5 Industri 82 74 I-6 Industri 25 22 I-7 Industri 22 20 Sum 378 338 Ved full utnyttelse foreslås det maksimalt tillatt 338 parkeringsplasser. Dette er 10,6 % færre parkeringsplasser enn estimert behov for parkeringsplasser og 4,8 % flere enn kravet. Det nye forslaget til parkeringsdekning fører til følgende parkeringsdekning pr. 100 m 2 BRA: 1,4 p-plasser pr. 100 m 2 BRA kontor 0,7 p-plasser pr. 100 m 2 BRA industri Det anbefales at det legges inn bestemmelse om parkeringsplass pr. 100 m 2 BRA som vist ovenfor for å få samsvar mellom utnyttelsen av tomten og antall parkeringsplasser. 4.8 Forslag til parkeringsdekning for sykkel Det er stort potensiale for å bruke sykkel som transportmiddel til området. Ved å bruke tallene for estimert antall ansatte og tallene for ønsket reisemiddelfordelingen, kan det settes opp en tabell (se neste side) som viser behovet for sykkelparkering som er godt nok i forhold til det ønskede antallet reisende med sykkel. I siste kolonne er det et forslag til antall parkeringsplasser som er godt over behovet på grunn av mulighetene for å reise med sykkel til området. Rambøll

MOBILITETSPLAN 13 (14) Felt Formål Oppmøtte ansatte Estimert behov for sykkelparkering i henhold til ønsket reisemiddelfordeling Foreslått antall sykkelparkeringsplasser K-1 Kontor 71 7 20 K-2 Kontor 68 7 20 I-1 Industri 36 3 10 I-2 Industri 32 3 10 I-3 Industri 77 8 25 K-3 Kontor 7 1 5 I-4 Industri 74 8 25 I-5 Industri 121 12 35 I-6 Industri 37 4 15 I-7 Industri 33 3 15 Sum Sum 556 ( 80 % av 700) 56 180 Det anbefales at det settes av plass til 180 sykkelparkeringsplasser for hele området ved full utnyttelse. Dette vil føre til at det er en plass til nesten tredje oppmøtte ansatt som fører til at det er god dekning i forhold til estimert bruk og ønsket reisemiddelfordeling. Det nye forslaget til parkeringsdekning for sykkel fører til følgende dekning pr. 100 m 2 BRA: 0,8 sykkelparkeringsplasser pr. 100 m 2 BRA kontor 0,4 p-plasser pr. 100 m 2 BRA industri Det anbefales at det legges inn bestemmelse om parkeringsplass for sykkel pr. 100 m 2 BRA som vist ovenfor for å få samsvar mellom utnyttelsen av tomten og antall sykkeloppstillingsplasser. 5. TILTAK Det er ikke alle tiltak som lar seg styre gjennom en detaljreguleringsplan. Tiltakene som kan brukes er: Restriksjoner på antall parkeringsplasser Bestemmelser om tilrettelegging for syklister Parkeringsplasser for sykkel under tak, og nærmest mulig inngangen Forbinde gang- og sykkelveg med hoved sykkelrutenett. Her er noen tiltak bedriftene kan benytte seg av for å øke andelene syklister, kollektivreisende og bilpassasjerer: 5.1 Sykkel Garderobe med dusj og tørkerom Mekkerom/ enkelt verksted Gratis eller subsidierte sykler Informasjon om sykkelveinettet Kjøregodtgjørelse pr km for bruk av sykkel til jobb og i tjeneste Vedlikeholdsavtaler med sykkelreparatør Gratis sykkelutstyr med reklame for bedriften Ramboll

14 (14) MOBILITETSPLAN 5.2 Kollektiv Gratis eller subsidierte månedskort Informasjon om rutetider for kollektivtransport Introduksjonstilbud i samarbeid med kollektivtransportselskapet Egen bedriftsbuss til viktige reisemål Lokalisering av holdeplass nær bedriften Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Del av reisetiden brukes til arbeid og godtgjørelse som arbeidstid 5.3 Kameratkjøring Kontaktside på bedriftens intranett for organisering av samkjøring Kartlegging av bosted og reisevaner Kjøregodtgjørelse for arbeidsreise uten bil Prioriterte parkeringsplasser for samkjørere Hvis begrensninger i antall parkeringsplasser skal bli brukt som et virkemiddel for å redusere reisende med bil, er det viktig at det er forholdene ligger til rette for at man kan benytte andre reisemidler. På grunn av beliggenheten er det mest hensiktsmessig å få til å øke andelen syklister, kollektivreisende og bilpassasjerer. Området ligger i dag ikke godt tilgjengelig for fotgjengere. 6. KONKUSJON Slik situasjonen er i dag har planområdet god biltilgjengelighet og god sykkeltilgjengelighet. Bil fremstår som det mest attraktive reisemiddelet for å komme seg til planområdet i dag. For å oppnå målene om redusere andelen gjennom en detaljplan bør disse tiltakene bli brukt: Redusere antall parkeringsplasser i forhold til behov, legge til rette for økt sykkelbruk og forbinde internt gang- og sykkelvegnett med overordnet gang- og sykkelvegnett. Det er foreslått et totalt antall på 338 parkeringsplasser innenfor planområdet ved full utnyttelse. Dette er 10,6 % færre enn estimert behov for parkeringsplasser og 4,8 % mer enn kravet fra høringsutkastet for regionalplan for byutvikling på Jæren utløser. Fordelingen av antall parkeringsplasser for hvert delområde er vist på side 14. Dagens kollektivtilbud i området ser heller ikke ut til å være godt nok til at det skal være et attraktivt alternativ i forhold til bilbruk. Det anbefales at kollektivtilbudet til området blir bedre, samt at eksisterende vegnett benyttes for gående/ syklende og sikres i planen. Bedring av kollektivtilbudet må komme fra andre overordene planer og lar seg ikke løse i denne planen. Det anbefales at det legges inn bestemmelse om følgende parkeringsdekning for bil og sykkel: Bil: 1,4 p-plasser pr. 100 m 2 BRA kontor 0,7 p-plasser pr. 100 m 2 BRA industri Sykkel: 0,8 p-plasser pr. 100 m 2 BRA kontor 0,4 p-plasser pr. 100 m 2 BRA industri Rambøll