GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

Like dokumenter
Veivisere til utdanning og arbeidsliv

Inntak og overgang til videregående skole

Innsøking Minoritetsspråklige elever

VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE

Skolesystemet i Norge

Fagdag minoritetsspråklege. Molde Dag Fjæstad

Organisering av innføringstilbud Skole-hjemsamarbeid Hva trenger man å vite?

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Erfaringer med kartlegging av flerspråklige elever i skolen

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Plan for overgang grunnskole - videregående skole

KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKTET Ungdommer med kort botid HEDMARK. Vårt resultat ved 11 prosjektskoler. Mål og målgruppe

Overgang mellom grunnskole og videregående. Rutiner for grunnskolene i Vadsø

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

MALAKOFF VGS EN FOKUSSKOLE

SPRÅK. Valg av fremmedspråk på ungdomstrinnet ELEV BOKMÅL

Kompetanse for mangfold. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

Kombinasjonsklassen. Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl vgs og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

Fagsamling for 1. og 2. trinn nyankomne minoritetsspråklige elever. Bergen kommune

Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven Regelverkssamling Kompetanse for mangfold 7. juni 2016

Oslo kommune Utdanningsetaten Velkommen til foreldremøte på. Frydenberg skole. Frydenberg skole. Nye foresatte 8. trinn

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Velkommen til informasjonsmøte

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE (pr ) T: F:

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Eksempelsamling. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

INFORMASJON OG PEDAGOGISK KARTLEGGING - INNFØRINGSKLASSEN VED ALLANENGEN SKOLE.

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

ARBEID MED- OG INTEGRERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE. Anne Gunvor Losnedahl Marianne Tranøy

Hva vet vi om organisering og innhold i opplæringen av minoritetsspråklige elever? (Med vekt på særskilt språkopplæring/innføringstilbud)

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs

Akershus fylkeskommune MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Larvik læringssenter

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Minoritetsspråklige ungdom og voksne mellom år i videregående opplæring

Samarbeid gir suksess! Forsøk med kombinert opplæringsløp

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Foreldremøte 16.april trinn 2015/16. Flatåsen skole

Sentrale funn fra kunnskapsoversikten

Om læreplan for innføringsklassene i Hordaland. Prosessen og erfaringer så langt. Petter de Presno Borthen Oslo

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Opplæringstilbud til voksne innvandrere Konferanse, Tønsberg

KOMBINASJONSKLASSEN ET SAMARBEID MELLOM PORSGRUNN VIDEREGÅENDE SKOLE OG PORSGRUNN VOKSENOPPLÆRINGSSENTER

Fullført og bestått, hva forteller tallene?

Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole og Larvik kommune ved Larvik Læringssenter

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velkommen til Engebråten skole

På vei til ungdomsskolen

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Utdanningsvalg Nafo fokustreff Nina Røvik

læring for framtida VISJON PEDAGOGISK PLATTFORM MÅL VERDIER Være en skole med kultur for læring Utvikle individets evner og talenter Respekt

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Kartlegging av norskkompetansen til elever som har et annet førstespråk morsmål enn norsk MED FORSLAG TIL TILTAK

PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Velkommen til Skøyenåsen skole!

MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik. Fokusskole NAFO

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Vestfoldmodellen

Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk for skoler med innføringsklasser

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli,

SAK er språkkommune fra høsten 2017

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen Innhold

Vestfoldmodellen

Norskopplæring til asylsøkjarar i Flora kommune. Førde 17. desember 2015

Minoritetsspråklige barn - tospråklig opplæring, morsmål og innføringstilbud. Dialogkonferanse Kompetanse for mangfold Nordland 8.

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000

Rett og plikt til opplæring

Fylkesnettverk karriereveiledning

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

Status for opplæringen av minoritetsspråklige elever

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Høgskolen i Oslo og Akershus

Enkeltvedtak. Veilederkorpset IVL

Akershus fylkeskommune MINORITETSSPRÅKLIG ELEVER I AKERSHUS

Prosjektledersamling overgangsprosjektet

Standarder for kvalitetsoppfølging forvaltningstema 2015

Skolen må styrkes som integreringsarena

Transkript:

GOD OVERGANG FRA UNGDOMSSKOLE TIL VIDEREGÅENDE

VÅRT UTGANGSPUNKT Vi har den største andelen av elever med minoritetsspråklig bakgrunn i Østfold Elevene kommer fra mange ulike språkgrupper; de største er arabisk, kurdisk og somalisk Av omlag 1100 elever har vi ca. 100 elever med vedtak om særskilt språkopplæring Av tilrettelagt opplæring har vi: Egne grupper med grunnleggende norsk, på alle trinn og utdanningsprogram Tospråklig fagopplæring Vg1 over to år på HO De fleste minoritetselevene våre går i ordinære klasser. Det er flest minoritetselever på BA, HO og PÅBYGG

UTFORDRINGER I MØTET MED VGS KARRIEREVEILEDNING Mange elever og foreldre har lite kunnskap om det norske skolesystemet: Hva en yrkesfaglig utdanning er for noe og hva den fører fram til, sammenlignet med hva et studieforberedende program er og fører fram til. Krav til praksis (hvorfor man må ut i praksis på et yrkesfaglig løp). Holdninger til yrke og arbeidsliv (arbeidets innhold, oppmøte, hilsing, kvinner-menn, arbeidstøy, regler og etikk på arbeidsplassen) Foreldrenes forventninger til egne barn: Noen yrker har høyere status enn andre. Elevene får få valgmuligheter og opplever mye press hjemmefra. Urealistiske forventninger til hva barna mestrer.

FAGLIGE FORUTSETNINGER FORUTSETNINGER I NORSK (OG ENGELSK): Noen av elevene har begrenset skolegang fra hjemlandet og kort opplæringstid i norsk grunnskole bak seg. Få har lært engelsk. Noen har lært andre språk enn sitt morsmål (spansk, fransk, arabisk). Mangler forståelse for grunnleggende grammatiske strukturer: Vanskelig å lære norsk grammatikk og uttrykke seg skriftlig fordi man ikke har lært å skrive sitt eget språk. Sjangerforståelse: Elevene har liten kunnskap om ulike teksttyper og teksters formål Har liten leseerfaring: Få har lest litteratur på morsmålet sitt. Plagiat er en ofte brukt strategi. Det er vanskelig å bruke kilder og vanskelig å skrive noe selvstendig. Pensumjaget: Hvordan drive grunnleggende skriveopplæring samtidig som man skal forvente at elevene skal henge med i fagstoffet? Kartlegging av ferdigheter: Elevene er sjeldent kartlagt før de kommer til vg1. Info når ikke fram til skolen. Heller ikke til foreldrene.

LIVSMESTRING URO OG TILPASNING: Vi opplever at det er kjønnsforskjeller mellom gutter og jenters evne til å tilpasse seg. Noen av minoritetsguttene er en utfordring: Utagerer i større grad enn jentene, og havner oftere i trøbbel. Skaper uro i og utenfor klasserommet. Vi ser at stadig flere av elevene har en tilleggsproblematikk i tillegg til språkvanskene som gjør at det er vanskelig å lære noe på skolen: Traumer Dårlig helse Omskjæring Vanskelige familieforhold Underlagt stor grad av overvåkning og kontroll Tvangsgifteproblematikk Avbrutt skolegang Dårlig økonomi

HVORDAN MØTE DISSE UTFORDRINGENE? FØR OPPSTART God karriereveiledning og tett dialog med foreldre. Egne foreldremøter? Kartlegging av ferdigheter i regning, lesing og skriving og bruke denne i dialogen med foreldrene/eleven når utdanningsvalgene tas. Overføring av informasjon til de videregående skolene, slik at vedtak kan fattes tidlig og tiltak iverksettes ved oppstart. VED SKOLESTART Tidlig dialog med foreldrene Gi god nok informasjon om skolens innhold og krav Informere på språk de forstår: skriftlig informasjon på morsmålet bruke tolk på foreldremøter

ANDRE TILTAK: PLANLEGGING OG RUTINER Fagfordeling: Tydelige, trygge voksne som bryr seg (og som er fleksible og har flerkulturell kompetanse). Kanskje må disse elevene ha de beste klasselederne? Utfordring: De fleste minoritetselevene går i ordinære klasser sammen med etnisk norske elever. Men dette bør være fokus i de klassene som kjører vg1 over to år, innføringsklassene og kombinasjonsklassene. Kartlegging og tidlig oppstart av tiltak: Komme tidlig i gang med kartlegging av lese- og skriveferdigheter. Fatte tidlig vedtak om særskilt norskopplæring, og sette inn tiltak i form av grunnleggende norskopplæring / tospråklig fagopplæring. Komme tidlig i gang med opplæringen.

FAGLIGPEDAGOGISKE TILTAK: Systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter: Ansvarliggjøre alle lærerne: Vi må lese og skrive i alle fag! Skriverammer og modellering. Jobbe med tekster på en prosessorientert måte. Konstruktive og støttende tilbakemeldinger og feedback. Kompetanseheving av lærerne: Faglig kompetanse: Hvordan drive grunnleggende norskopplæring med et andrespråkperspektiv? Hvor starter man? Hvordan går man fram? Flerkulturell kompetanse: Hvordan forstå og håndtere elevgruppa på en god måte?

PSYKOSOSIALE TILTAK: INKLUDERING Skolen må jobbe systematisk med å forebygge utenforskap og segregering Drømmeskolen Etablere trygge og gode klassemiljø Elevmentorer og fadderordning Egne jente- og guttegrupper med rådgiver Friminuttaktiviteter Skolefrokost