Spinale infeksjoner Spinale svulster og metastaser Radiologikurs for manuellterapeuter 1 5. 1 9. f ebr. 2016 B ergen Sigurd Svalestad Overlege Nevroradiologisk seksjon Haukeland Universitetssykehus SPINALE INFEKSJONER Spondylodiskitt Myelitt SPONDYLODISKITT etiologi Infeksjon som omfatter virvelcorpora, mellomvirvelskiver og eventuelt også paraspinale strukturer. Hematogen spredning av bakterier fra hud-, urinveis- eller luftveisinfeksjon. Komplikasjon til kirurgi. I de fleste tilfellene skyldes infeksjonen Staph. aureus, dernest Enterobacter-arter. Tuberkuløs spondylodiskitt forekommer også. 1
SPONDYLODISKITT disponerende faktorer Diabetes mellitus Immunkompromitterte pasienter Injiserende stoffmisbrukere SPONDYLODISKITT symptomer Ryggsmerter, over 90% Feber, 60-70% Nattesvette, 50% Nevrologiske utfall, 10-50% Uspesifikke symptomer SPONDYLODISKITT patogenese Infeksjonen starter som regel subchondralt i virvelcorpus og sprer seg eventuelt deretter til mellomvirvelskive, epiduralrommet og /eller paraspinale strukturer. Osteomyelitten medfører større eller mindre grad av destruksjon av virvelcorpora med påfølgende risiko for aksefeilstillinger. 2
SPONDYLODISKITT radiologisk diagnostikk MR er gullstandard i den radiologiske diagnostikken: Redusert skivehøyde -sekvenser viser redusert signal i de affiserte virvelcorpora. -/-sekvenser viser økt signal i de affiserte virvelcorpora og i affisert skive. Affiserte strukturer lader kontrast. MR-forandringene persisterer ofte i lang tid selv om pasienten blir bedre klinisk. SPONDYLODISKITT radiologisk diagnostikk Konvensjonell røntgen har ingen eller liten nytteverdi initialt. Typiske funn viser seg ikke før flere uker etter symptomdebut: Tap av fremre kontur på affiserte virvelcorpora. Redusert intervertebralhøyde og destruksjon av dekkplatene. Etter hvert økende kyfosedannelse/gibbus. Konvensjonell røntgen kan ha verdi i oppfølgingen av eventuell virveldestruksjon. SPONDYLODISKITT psoasabscess Spredning av infeksjonen til paraspinale strukturer. Behandles med antibiotika og drenasje av abscessen i kombinasjon. 3
SPONDYLODISKITT psoasabscess kontrastladende kapsel SPONDYLODISKITT epidural abscess Spredning av infeksjonen til epiduralrommet. Abscessene ligger vanligvis ventralt for ryggmargen. kontrastladende kapsel ødem SPONDYLODISKITT epidural abscess Spredning av infeksjonen til epiduralrommet. Abscessene ligger vanligvis ventralt for ryggmargen. Behandles med antibiotika og kirurgi i kombinasjon. kontrastladende kapsel ødem liten abscessrest 4
SPONDYLODISKITT sekveler Mange pasienter opplever langvarige smerter i etterkant. Ødeleggelse av mellomvirvelskiven kan gi sammensmeltninger av tilstøtende virvler (blokkvirvel). Destruksjon av virvelcorpora gir akseavvik. Behandling med kirurgi gir ofte behov for fiksasjon av affiserte deler av columna. MYELITT infeksiøs myelitt Virale (herpes, coxackie, HIV). Sekundære til epidurale abscesser. Uspesifikke MR-funn i form av fokale eller diffuse høysignalforandringer på - vektede sekvenser er det typiske, noen kan være kontrastladende. Intramedullære abscesser er ekstremt sjeldne. SPINALE SVULSTER OG METASTASER Ekstradurale tumores Intradurale ekstramedullære tumores Intramedullære tumores 5
SPINALE TUMORES inndeling etter anatomisk lokalisasjon Ekstradurale tumores - med unntak av hemangiomene er de fleste er maligne Intradurale ekstramedullære tumores - de fleste er benigne Intramedullære tumores - de fleste er maligne (metastaser) (meningeom, schwannom) (ependymom, astrocytom) EKSTRADURALE TUMORES hemangiom Vanlig symptomfri og benign tumor i virvelcorpus. Bifunn i opptil 10-12% av CTog MR-undersøkelsene av columna. Som regel uten klinisk relevans. CT-karakteristika: Velavgrenset lavattenuerende lesjon som karakteriseres av grove trabekler med fett i mellom. EKSTRADURALE TUMORES hemangiom Vanlig symptomfri og benign tumor i virvelcorpus. Bifunn i opptil 10-12% av CTog MR-undersøkelsene av columna. Som regel uten klinisk relevans. CT-karakteristika: Velavgrenset lavattenuerende lesjon som karakteriseres av grove trabekler med fett i mellom. Axialt ses typiske punktformige skleroser der de grove trabeklene er avbildet på tvers. 6
EKSTRADURALE TUMORES hemangiom Vanlig symptomfri og benign tumor i virvelcorpus. Bifunn i opptil 10-12% av CTog MR-undersøkelsene av columna. Som regel uten klinisk relevans. MR-karakteristika: Velavgrenset lesjon med høyt signal både på - og - vektede sekvenser. EKSTRADURALE TUMORES metastaser Den vanligste maligne ekstradurale svulsten. Oftest spredning fra bryst-, lunge-, prostata- eller nyrekreft. De første symptomene er som oftest lokale ryggsmerter, eventuelt rotsymptomer. Avgjørende for pasienten er hvorvidt plassforholdene for ryggmargen kompromitteres! Konvesjonell røntgen vil i noen tilfeller gi mistanke, men vil aldri kunne utelukke skjelettmetastaser! EKSTRADURALE TUMORES metastaser MR er førstevalg for å avdekke eller utelukke spinale metastaser! MR vil i tillegg kunne gi informasjon om eventuell affeksjon av nerverøtter og/eller ryggmarg. MR-karakteristika: Lytiske metastaser har lavt signal på - og høyt signal på - vektede sekvenser. Sklerotiske metastaser har ofte lavt signal både på - og - vektede sekvenser. Ofte multiple lesjoner. 7
EKSTRADURALE TUMORES metastaser, kompresjonsfrakturer Metastatisk destruksjon av virvelcorpus fører ofte til kompresjonsfrakturer. Kompresjonsfrakturer er smertefulle, men kan også medføre reduserte plassforhold for ryggmargen. Ved affeksjon av ryggmargen vil pasienten få motoriske og sensoriske funksjonsforstyrrelser nedenfor svulstens lokalisasjon (tverrsnittslesjon). EKSTRADURALE TUMORES metastaser, innvekst i spinalkanalen Innvekst av metastaser i spinalkanalen vil også kunne redusere plassforholdene for ryggmargen eller cauda equina. EKSTRADURALE TUMORES metastaser, innvekst i spinalkanalen Innvekst av metastaser i spinalkanalen vil også kunne redusere plassforholdene for ryggmargen eller cauda equina. 8
EKSTRADURALE TUMORES metastaser, innvekst i spinalkanalen Innvekst av metastaser i spinalkanalen vil også kunne redusere plassforholdene for ryggmargen eller cauda equina. EKSTRADURALE TUMORES metastaser, innvekst i spinalkanalen Innvekst av metastaser i spinalkanalen vil også kunne redusere plassforholdene for ryggmargen eller cauda equina. Dersom svulsten fyller ut tilnærmet hele spinalkanalen i området nedenfor conus, vil det kunne medføre redusert blære- og sfinkterfunksjon samt redusert sensibilitet i perineum (ridebukseanestesi) cauda equinasyndrom! Både tverrsnittssymptomer og cauda equinasyndrom er øyeblikkelig hjelp-situasjoner! INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES Over 90% av svulstene er benigne. De fleste er schwannomer eller meningeomer. Velavgrensede tumores som ofte kan fjernes i sin helhet. Vanligste symptomer er ryggsmerter og rotsymptomer (kan minne om prolapssymptomer). Maligne tumores i form av meningeal carcinomatose forekommer. 9
INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES schwannom (nevrinom) INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES schwannom (nevrinom) INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES schwannom (nevrinom) 10
INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES meningeom INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES meningeom INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES meningeom 11
INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES meningeom INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES meningeom INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES meningeom 12
INTRADURALE EKSTRAMEDULLÆRE TUMORES meningeal carcinomatose (metastaser i meningene) FS INTRAMEDULLÆRE TUMORES De aller fleste er maligne. Vanligst er ependymomer og astrocytomer. Felles for begge er at de tenderer til diffus infiltrasjon i ryggmargen, hvilket begrenser mulighetene for radikal kirurgisk behandling. Smerte er vanlig symptom Ependymomer er den hyppigste intramedullære tumor hos voksne og den nest-hyppigste hos barn. Astrocytomer er den hyppigste intramedullære tumor hos barn og den nest-hyppigste hos voksne. INTRAMEDULLÆRE TUMORES ependymom 13
INTRAMEDULLÆRE TUMORES ependymom INTRAMEDULLÆRE TUMORES astrocytom INTRAMEDULLÆRE TUMORES astrocytom 14
OPPSUMMERING MR er førstevalg ved radiologisk utredning og kontroll av spinale infeksjoner og spinale svulster. Ved spondylodiskitt persisterer MR-forandringene ofte i lang tid selv om pasienten blir bedre klinisk. Senfølger etter spondylodiskitt kan være både blokkvirveldannelser og akseavvik, og langvarig smerteproblematikk er ikke uvanlig. Avgjørende ved spinale tumores og metastaser er plassforholdene for ryggmargen og nervestrukturene. Tverrsnittsymptomer og cauda equinasyndrom er øyeblikkelig hjelpsituasjoner. 15