Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Transkript

1 Kronisk pankreatitt nasjonal veileder Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

2 Nasjonal veileder Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt 2016 NGF-nytt 4/2016 (særtrykk) Kronisk pankreatitt utredning og behandling Tidsskriftet februar 2018

3 Forekomst og diagnose Kron inflammasjon, fibrose og destruksjon av normalt vev Prevalens opp til 140/ D: komb. av kliniske, bildediagnostiske, funksjonelle og morfologiske kriterier

4 Bildediagnostikk ved kronisk pankreatitt Ultralyd pankreas CT pankreas MR pankreas Endoskopisk ultralyd (EUS) Endoskopisk retrograd cholangio pankreatografi (ERCP) Ultralyd er ofte første kliniske undersøkelse som gjøres ved smerter i øvre abdomen. Undersøkelsen påviser forkalkninger, cyster og større pankreasgangforandringer. CT brukes i primærutredning og er gullstandard for å påvise forkalkninger ved kronisk pankreatitt. CT tas ved endring i symptombilde for å evaluere komplikasjoner som akutte pankreatitter, cyster, konkrementer eller malignitet. Fremstiller cyster og strukturelle forandringer i vevet. MR-pankreatografi (MRP) gir god framstilling av hoved gangen. MR fremstiller ikke pankreaskalk. God fremstilling av gang og vevs forandringer og er førstevalg ved tidlige kronisk pankreatittforandringer. EUS gir mulighet for biopsi av lesjoner i pankreas og tapping av pseudocyster. God fremstilling av pankreasgangen. Invasiv og forbundet med risiko for pankreatitt. ERCP brukes derfor sjelden i primærdiagnostikk. ERCP gir mulighet for å fjerne konkrementer, legge avlastende stenter og å drenere pseudocyster.

5 Etiologi ved kronisk Pankreatitt: Tigar-O klassifikasjonen Toksisk-metabolsk Alkohol Røyk Hyperkalsemi Hyperlipidemi Kronisk nyresvikt Idiopatisk Tropisk pankreatitt Ukjent etiologi Aut. dominant: PRSS1 mutasjon Genetisk Aut. recessiv/ modifier genes: CFTR mutasjoner SPINK1 mutasjoner Andre Autoimmun Type 1 Residiverende pankreatitt Obstruktiv Type 2 Postnekrotisk Vaskulær Stråleskade Pankreas divisum Duktal obstruksjon (konkrement, tumor, posttraumatisk) Sphinchter Oddi Dysfunksjon (Kontroversiell)

6 Pas. 1 Kron kalsifiserende KP 2007 henv til ERCP (58 år gml) Stenknus (ekstern, intern), dil, stent Galleobstruksjon stent 2014 Enzymterapi (CREON) Symptomfri siden 2015, 69 år og i jobb SPINK 1 mutasjon

7 Konkrement i pankreasgang Gallestent for blokking

8 Pas 2 autoimmun pankreatitt 35 år gammel mann i full jobb Residiverende akutte pankreatitter CT/MR: strikturer, susp AIP, IgG4 neg Prednisolon 40mg daglig i 4 uker, så nedtrapping Symptomfri etter oppstart behandling Kontroll gastromed pol (pankreaspol)

9 Autoimmun pankreatitt - diagnostikk Ved diagnose Etter 8 uker Stenose i gangen

10 Komplikasjoner ved kronisk pankreatitt Konkrementer og strikturer i pankreasgangen Pseudocyster Endring i smertekarakter og øket frekvens av akutt pankreatitt gjør at en bør være oppmerksom gangobstruksjon. Pseudocyster kan obstruere gallegang/ pankreasgang og duodenum og gi smerter, kvalme eller ikterus. Duodenal obstruksjon Akutt pankreatitt Pankreaskreft Store pseudocyster/ inflammatoriske masser i caput pancreatis. Pasienter med kronisk pankreatitt har øket risiko for akutt pankreatitt som gir intermitterende sterke smerter. Ved endring i smertebilde, ikterus eller plutselig vekttap bør mulighet for pankreaskreft vurderes. Andre Bakteriell overvekst, gastroparese, opiatindusert tarmparalyse, avhengighetsproblematikk, ulcussykdom og vaskulære tromboseringer er alle eksempler på ekstrapankreatiske komplikasjoner.

11

12 Kronisk pankreatitt - oppsummering Utredning er viktig årsak? Genetisk, autoimmun Komplikasjoner til KP behandling Samarbeide gastromed/kir - fastlege MDT KP RH, HPB seksjonen CT/MR kontroll ved endring i sympt Enzymbehandling (CREON)