Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder

Like dokumenter
Samhandling om barn og unge i Arendal kommune

TALENTER FOR FRAMTIDA

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Oppvekst og læring

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

I Gjesdal står vi sammen om

Bedre tverrfaglig samarbeid i kommunene

0-24 fra visjon til virkelighet

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Nye mønstre trygg oppvekst

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

UNG STYRKE Styrkebasert tilnærming i oppvekstsektoren

SAMHANDLING MELLOM KOMMUNER OG SYKEHUS. Rune Hallingstad rådmann

Prosjektplan. Vadsø-modellen Tidlig innsats for barn og unge 0-18 år. Januar januar Vedtatt av styringsgruppa..

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Samhandling om utsatte barn og unge. - Endring av kommunal praksis som suksessfaktor

Prosjekt «Fritidserklæringen» 2018 og Christian Hellevang, KS og Martin Gustavsen, Frivillighet Norge

Tilbakemeldinger fra dialog rundt bordet på fagdag Samhandling i rehabiliteringsfelte

Bydel Grorud, Oslo kommune

Barnehagesektorens rolle i kommunenes tverrfaglige arbeid med utsatte barn og unge 0-24 år

Strategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

OPPVEKSTPLAN 0-6 ÅR for barnehagene i Lyngen kommune Revidering årlig

Sjumilssteget i Østfold

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

ÅSNESMODELLEN SAMMEN OM TRYGG BASE TRYGGE BARN

Hvordan jobbe med psykisk helse i skolen?

Regionmøte Fremtidens PP-tjeneste. Trond Hansen Riise

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Planprogram. Oppvekstplan

Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune

Tidlig inn Barneverntjenesten ETS

RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering

Kommunens administrative styringsmodell

Plan for kontroll og tilsyn. Plan for forvaltningsrevisjon

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Tysvær kommune - erfaringar med tverrfagleg arbeid. Sigmund Lier - rådgjevar Tysvær kommune

UNG STYRKE - styrkebasert tilnærming. Program for folkehelse

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Velkommen til Gjesdal! Møte med Fylkesmannen

Fange opp og følge opp!

Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014

STRATEGIPLAN FOR KOMMUNALE BARNEHAGER

Organisering og styring i Østre Toten kommune fra 1. januar 2018

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

AVDELING FOR OPPVEKST

ÅRSPLAN 2017 OPPVEKST OG UTDANNING LØKEN BARNEHAGE. Aurskog-Høland kommune

Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen

MOBBING I BARNEHAGEN, FLEIP ELLER FAKTA. Ingrid Lund, Universitetet i Agder,

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Barnehage, skole, oppvekst og integrering

Årsplan barnehage. Her kan bilde/logo sette inn. Bærumsbarnehagen

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Strategisk kompetanseplan. Tove Nordli Selnes

Oppsummering. Arbeidsverksted Barnevernspolitikk. 12. April 2018

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Nye mønstre trygg oppvekst

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

læring lek glede trygghet REIPÅ BARNEHAGE En helsefremmende barnehage

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Arbeidsgiverstrategi

Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) AGDER En av fire prosjektsatsinger i Folkehelseprogrammet i Agder.

Sammen skaper vi Sarpsborg

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Strategi for Sørholtet andelslag SA - Sørholtet barnehage,

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

KS forventninger til fellesoppdraget. Helge Eide, fagsamling fylkesmannsembetene og kunnskaps/kompetansesentra

MU Eksempelrapport. Antall besvarelser: 17. Eksempelrapport. Svarprosent: 100%

Kvalitet i barnehagen

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

Hva er folkehelsearbeid?

Utsatte barn og unge Utfordringer og muligheter sett fra Hedmark. Trond Lutnæs, fylkeslege/leder sosial- og helseavdelingen Høsbjør 2.

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Helhetlig blikk på oppvekst. Anders Bjøru Oppvekstprogrammet i Nord- Trøndelag

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn og unge utfordringer og tiltak

Innspill fra arbeidsverksted

Perspektiver på tverrfaglig samarbeid. Koordinatorsamling 5. og 6. juni 2014

Frokostseminar 14. desember Mari Hagve, konst. Barnevernsjef Ane Fjellanger, fagleder barnevernvakt

Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Strategiplan FOR KOMMUNALE. Barnehager

BOLIG FOR VELFERD EN SÆRLIG INNSATS FOR VANSKELIGSTILTE BARNEFAMILIER HUSBANKKONFERANSEN 1. OKTOBER 2015 INGRID LINDEBØ KNUTSEN

«Snakk om forbedring!»

Transkript:

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller mål Arbeidsverksted 1. Ledet av PWC Etter tilsyn av FM Fishbowldialog :Hvilke grep bør vi gjøre for å styrke samhandlingen? Arbeidsverksted 2 Mål Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. 7 holdninger som skal ligge til grunn for vår samhandling er bestemt, Arbeidsverksted 4: Nødvendige tiltak (Bestemme og gjennomføre): - BTI - Endringer i organisering? (- «verktøykasse for å nå målet/se kjennetegn på målet) Samhandling er definert, tjenesteoversikt, presentert i arbeidsverksted 3 Hvordan vite at vi lykkes? Måle; kvantitative og evt. kvalitative målinger Observasjon Arbeidsverksted 3: Kjennetegn ble arbeidet med, er bestemt effektmål og resultatmål. 1

Tydelig styring og enhetlig ledelse Styrker Tydelig rolle og ansvarfordeling mellom ledere Ledere sitter sammen i Enhet Levekår Bedre samhandling etter etablering av Enhet Levekår Lett å komme i kontakt med lederne Overordnet planverk og satsingsområder Inkludering og tidlig innsats ligger i planverket Felles del (for ulike tjenester) av spesielle satsinger (Tidlig innsats) Levekårssatsingen God vilje til samhandling Politisk og administrativ vilje til å prioritere Satser bredt Ledere har etablerte møteplasser Rådmann med vilje til å ta grep (betydningen av samhandling er godt forankret) Svakheter/utfordringer Lederlaget er ikke tydelige på hva de forventer av samhandling Mangler tverrsektoriell ledelse Manglende vilje til å tydeliggjøre forventning fra ledernivået og ut Uklar kommunikasjon av satsingsområder til ansatte i enhetene - lite kjennskap til dem Manglende oppfølging av overordnede mål, beslutninger, rutiner og retningslinjer Manglende operasjonalisering av overordnede planer for tjenestene og ansatte ( Tidlig innsats er for generell) Ingen formaliserte rapporterings- og styringsstrukturer om samhandling Manglende fokus på lederutvikling Stor grad av autonomi på mellomledernivå Organisering (etablering av Enhet Levekår) har hemmet samarbeid med skoler og barnehager Forebyggende tjenester kan drukne litt blant andre store kommunale oppgaver Title of presentation PwC Insert date here 2

Samhandlingskultur Styrker Felles verdigrunnlag i plandokumenter og arbeidsgiverstrategi Felles tro på at samhandling gir bedre tilbud til barn og unge Felles ønske om å styrke samhandlingen Felles ønske om å lykkes med samhandlingen Vilje til å skape en samhandlingskultur Gode erfaring med samhandling gjennom Oppvekstteam 0-6 år og Modellkommuneforsøket - potensial for å lære av disse Brennende engasjement i alle tjenester Title of presentation PwC Svakheter/Utfordringer Mangler felles verdier (eller forståelse av dem) Manglende etterlevelse av verdier ut i organisasjonen Samhandling er ikke godt nok forankret i ledelsen - ulik prioritering av samarbeidsforumet Oppvekstteam Mangler samlede føringer fra toppen Mangler samkjøring på avdelingsledernivå Samhandlingskultur mellom sektorer er fraværende Uklarhet i roller og ansvar (eks mellom PPT og skole/abup) Silotenkning Snakker mer om skiller enn om felles utfordringer Kulturen preges av profesjonskamp mellom tjenestene - for lite anerkjennelse av andres kompetanse Kulturen preges av ressurskamp mellom tjenestene Kulturen preges i for liten grad av fokuset på barnas beste Kultur for å si ja til alt, men mindre god på å følge opp Ikke kultur for å gi tilbakemeldinger direkte Insert date here 3

Samhandlingsform Styrker Regelmessige møter innad i Enhet Levekår Oppvekstteam fungerer veldig bra i noen områder (avhenger av at de som sitter der tar ansvar) Drøftingsmøter - gode erfaringer (internt og eksternt) Programgruppe «like muligheter» og inkludering, gode erfaringer herfra Oppvekstteam 0-6 år fungerer godt. Etablerte samarbeid med ABUP og HABU Gode erfaringer med hospiteringer mellom tjenester i kommunen (barnevern - forebyggende tjenester som eksempel) Der man har en dedikert kontaktperson fungerer det bra (for eksempel i barneverntjenesten) Forebyggende tjenester har åpen dør Godt samarbeid med frivilligheten Title of presentation PwC Svakheter/Utfordringer Ingen har oversikt over det totale tilbudet til barn og unge Manglende kunnskap om hverandre Mangler felles møtearenaer/samhandlingsarenaer Manglende/skjulte rutiner Manglende stillingsbeskrivelser Manglende utnyttelse av ressursene på tvers av Helse og Levekår og Oppvekst Mindre samhandling med dagens organisering enn da det var organisert i nettverk (8 år siden) Ulike journalsystemer hindrer innsyn i felles saker For lite informasjonsutveksling om tiltak rundt et barn, feks ifm overganger (Se til Stange og Stavanger) Fritidsmedarbeidere er for lite integrert i øvrig arbeid mot barn og unge, feks i samarbeid med skolene Ansvarsfraskrivelse pga lovverk (barn til voksen, enslige mindreårige) NAV er vanskelig å få tak i Sårbart å basere seg på systematisk samarbeid med frivilligheten Insert date here 4

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller mål Arbeidsverksted 1. Ledet av PWC Etter tilsyn av FM Fishbowldialog :Hvilke grep bør vi gjøre for å styrke samhandlingen? Arbeidsverksted 2 Mål Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. 7 holdninger som skal ligge til grunn for vår samhandling er bestemt, Arbeidsverksted 4: Nødvendige tiltak (Bestemme og gjennomføre): - BTI - Endringer i organisering? (- «verktøykasse for å nå målet/se kjennetegn på målet) Samhandling er definert, tjenesteoversikt, presentert i arbeidsverksted 3 Hvordan vite at vi lykkes? Måle; kvantitative og evt. kvalitative målinger Observasjon Arbeidsverksted 3: Kjennetegn ble arbeidet med, er bestemt effektmål og resultatmål. 5

Våre holdninger til samhandling rundt barn og unge Barns egenverdi er viktig for alle kommunens tjenester for barn og unge Foresatte er viktige ressurspersoner Gode liv skapes hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden Alle som jobber med barn og unge kan være den ene! Arendal kommune skal ha en helhetlig og koordinert innsats overfor barn, unge og familier Barn og unge skal bli hørt i saker som omhandler dem selv God psykisk helse er en viktig forutsetning for læring

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller mål Arbeidsverksted 1. Ledet av PWC Etter tilsyn av FM Fishbowldialog :Hvilke grep bør vi gjøre for å styrke samhandlingen? Arbeidsverksted 2 Mål Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. 7 holdninger som skal ligge til grunn for vår samhandling er bestemt, Arbeidsverksted 4: Nødvendige tiltak (Bestemme og gjennomføre): - BTI - Endringer i organisering? (- «verktøykasse for å nå målet/se kjennetegn på målet) Samhandling er definert, tjenesteoversikt, presentert i arbeidsverksted 3 Hvordan vite at vi lykkes? Måle; kvantitative og evt. kvalitative målinger Observasjon Arbeidsverksted 3: Kjennetegn ble arbeidet med, er bestemt effektmål og resultatmål. 7

Samhandling Vi handler koordinert ut fra felles forståelse for mål og egne roller. God samhandling forutsetter tillit og annerkjennelse av hverandres kompetanse.

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller mål Arbeidsverksted 1. Ledet av PWC Etter tilsyn av FM Fishbowldialog :Hvilke grep bør vi gjøre for å styrke samhandlingen? Arbeidsverksted 2 Mål Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. 7 holdninger som skal ligge til grunn for vår samhandling er bestemt, Arbeidsverksted 4: Nødvendige tiltak (Bestemme og gjennomføre): - BTI - Endringer i organisering? (- «verktøykasse for å nå målet/se kjennetegn på målet) Samhandling er definert, tjenesteoversikt, presentert i arbeidsverksted 3 Hvordan vite at vi lykkes? Måle; kvantitative og evt. kvalitative målinger Observasjon Arbeidsverksted 3: Kjennetegn ble arbeidet med, er bestemt effektmål og resultatmål. 9

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller mål Arbeidsverksted 1. Ledet av PWC Etter tilsyn av FM Fishbowldialog :Hvilke grep bør vi gjøre for å styrke samhandlingen? Arbeidsverksted 2 Mål Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. 7 holdninger som skal ligge til grunn for vår samhandling er bestemt, Arbeidsverksted 4: Nødvendige tiltak (Bestemme og gjennomføre): - BTI - Endringer i organisering? (- «verktøykasse for å nå målet/se kjennetegn på målet) Samhandling er definert, tjenesteoversikt, presentert i arbeidsverksted 3 Hvordan vite at vi lykkes? Måle; kvantitative og evt. kvalitative målinger Observasjon Arbeidsverksted 3: Kjennetegn ble arbeidet med, er bestemt effektmål og resultatmål. 11

Kjennetegn på at barn og unge har det bra hjemme, i barnehagen, på skolen og i fritiden Kjennetegn for barnehage og skole: Alle barn og unge opplever å bli sett og verdsatt for den en er Alle barn og unge opplever vennskap Alle barn og unge opplever mestring og tydelige forventninger Alle barn og unge opplever glede ved å leke og ved å lære Disse kjennetegnene er utgangspunkt for kjennetegn også hjemme og i fritiden, ferdige i løpet av april.

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og/ellermål Arbeidsverksted 1. Ledet av PWC Etter tilsyn av FM Fishbowldialog :Hvilke grep bør vi gjøre for å styrke samhandlingen? Arbeidsverksted 2 Mål Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. 7 holdninger som skal ligge til grunn for vår samhandling er bestemt, Arbeidsverksted 4: Nødvendige tiltak (Bestemme og gjennomføre): - BTI - Endringer i organisering? (- «verktøykasse for å nå målet/se kjennetegn på målet) Samhandling er definert, tjenesteoversikt, presentert i arbeidsverksted 3 Hvordan vite at vi lykkes? Måle; kvantitative og evt. kvalitative målinger Observasjon Arbeidsverksted 3: Kjennetegn ble arbeidet med, er bestemt effektmål og resultatmål. 13

Samfunns- og individnivå Bedre tverrfaglig samhandling i Arendal kommune Overordnet krav Alle barn og unge får den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden Samfunnsmål Nytte/verdiskaping for samfunnet Økt gjennomføring av Vgo med 1 % per år Andelen unge med psykiske utfordringer reduseres Effektmål Direkte effekt for bruker, Andelen barn med bekymringsfullt fravær skal reduseres.. Andelen unge som opplever seksuell trakassering og vold er redusert Antall barn med barnevernstiltak reduseres. Alle tjenester til barn og unge skal ha et fungerende system for brukermedvirkning.. Resultatmål Konkrete måltall ved prosjektets ferdigstillelse. Kvalitet, tid kostnad, omdømme helse, miljø

Prosess for bedre samhandling for barn, unge og familier i Arendal kommune, status etter tre arbeidsverksteder Evaluering av tiltak, grunnlag for å vurdere nye tiltak evt nytt/nye kjennetegn og /eller mål Arbeidsverksted 1. Ledet av PWC Etter tilsyn av FM Fishbowldialog :Hvilke grep bør vi gjøre for å styrke samhandlingen? Arbeidsverksted 2 Mål Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. 7 holdninger som skal ligge til grunn for vår samhandling er bestemt, Arbeidsverksted 4: Nødvendige tiltak (Bestemme og gjennomføre): - BTI Samhandling er definert, - Endringer i organisering? (- «verktøykasse for å nå målet/se kjennetegn på målet) tjenesteoversikt, presentert i arbeidsverksted 3 Hvordan vite at vi lykkes? Tiltakene må evalueres. Måle; kvantitative og evt. kvalitative målinger Observasjon Arbeidsverksted 3: Kjennetegn ble arbeidet med, er bestemt effektmål og resultatmål. 15