Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 7 (12) IKT og logistikk SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården
Historikk Anvendelse av IKT Tidligere fokus økonomi (regnskap, lønn, reskontro..) Senere - også anvendelser innenfor logistikk.. 1960/-70/-80 IKT brukes innenfor material og produksjonsstyring bl.a. i verkstedindustrien Effektene på kapitalens omløpshastighet små i forhold til målene Mulig årsak IKT-systemene var ren automatisering av de gamle manuelle styringssystemene (rasjonalisering) nye styringsprinsipper tas ikke i bruk ( asfaltering av krøtterstier ) Karakteristikk av de gamle systemene: datahåndteringssystemer ikke styringssystemer
Anvendelse av IKT - 4 hovedkategorier DataAssistert Konstruksjon (DAK) Dataassistert produksjonsplanlegging og dataassistert engineering brukt i produkt- og prosessdesign Dataassistert produksjonsledelse og materialbehovsplanlegging (MPS) MRP eller Kanban Brukes i lagerstyring, produksjonsplanlegging og oppfølging av disse DataAssistert Produksjon (DAP) inkludert intelligente innretninger i fabrikasjonshallene (roboter etc), NC/ PLC er, maskinverktøy, fleksible produksjonssystemer (FMS), automatisk håndterings- og transportutstyr og automatiserte lagerstyringssystemer anvendt i produksjonsprosessen Informasjonssystemet i sentrum (ERP) både maskin- og programvare som integrerer og koordinerer de andre funksjonene Dvs ikke atskilte systemer, men ERP (Enterprise Resource Planning)
Det gjelder å tenke enkelt! Toyota benytter konvensjonelle maskinverktøy i kombinasjon med kanban styringsinformasjon Skillet mellom vellykkede og mislykkede prosjekter går ofte ikke på det teknologiske nivået (IKT) eller hvor mye man investerer. Viktigst er forutsetningene for teknologibruken to alternativer: IKT til automatisering av komplekse og uhåndterlige prosesser og strukturer uten å endre forutsetningene forenkling i produksjonsprosessen, flytmønster og økt fleksibilitet for omstilling med støtte av IKT Suksess avhenger her som ellers av engasjement, medvirkning, eierskap og motivasjon av berørte parter
Integrasjon er utfordrende To typer integrasjon hardware bedriftens funksjonsområder
Integrasjon er utfordrende Integrasjon av hardware sammenkobling av ulike typer maskiner for administrative systemer, PC-løsninger, styring av produksjonsmaskiner og prosessutstyr i et nettverk som gjør det mulig å utnytte felles databaser og informasjon Mulig dersom en starter fra scratch med ny maskin- og programvare - og er nøye med standardiseringen. Dette medfører ofte store investeringer. I virkeligheten skal man integrere utstyr på ulike plattformer og med ulik alder Integrasjon mellom bedriftens funksjonsområder Funksjonsorganisering og manglende prosesstankegang Separasjon og fragmentering i organisasjonen har ofte medført investeringer i komplekse separate systemer med funksjonalitet på områder som ikke er direkte verdiskapende for bedriften
Vanlig anvendelse og gevinst i praksis Innkjøps- og lagerstyring Ved nådd bestillingspunkt utarbeides et automatisk bestillingsforslag som godkjennes og blir en bestilling Ved integrasjon mot leverandøren (nøkkelleverandører) kan bestillingen overføres elektronisk til leverandørene ordresystem som kan sende ordrebekreftelse tilbake samme vei Tracking av leveringen hvor befinner varen seg? Registrering og kontroll i varemottaket Gevinster med slike løsninger Betydelige reduksjoner i administrativ ledetid Potensialer for kapitalfrigjøring og/eller økt servicegrad (gjennom reduserte ledetider og økt frekvens) Økt informasjonskvalitet reduserer mulighetene for avvik i kvanta, tid og kvalitet
Effekter ved bruk av IKT ØKT: Modularisering en følge av automatisering av produksjon/ sammenstilling Kvalitet og jevnere kvalitetsnivå Effektivitet kortere gjennomløps- og omstillingstider Kapasitet Frihet fra døgnrytme (arbeidsdag) Opplæringsbehov og opplæringskostnader Kapitalbehov Etableringshindringer LOGISTIKK: Redusert ledetid Økt pålitelighet Reduserte transaksjonskostnader (Økt potensiale for) integrert styring i logistikkjedene Virtuell lagring betydelige lagerreduksjoner uten at servicegraden er redusert ved å erstatte lager med informasjon
Elektronisk handel - Ekstern integrasjon Definisjon elektronisk handel Alle former for kommersielle transaksjoner og forretningsvirksomhet over elektroniske nett 3 kategorier e-handel En-til-en handel basert på spesifikke løsninger mellom partene En-til-en eller mange-til-mange handel basert på standardiserte løsninger for utveksling av handelsdokumenter EDI/ EDIFACT (FN-standard) Mange-til-mange løsninger basert på åpen tilgang Internetthandel
Strekkoder Benyttes utstrakt som informasjonsbærer Strekkoder med referanse og med informasjon EAN mest brukt (EAN13) To typer merking Varemerking (produsenten ansvarlig) Bruksområder: Gjenbestilling, varebevegelser, uttak, telling, lagerforflytting, prising.. Forsendelsesmerking av kolli (transportør ansvarlig) Tracking (løpende oppdatering, feilfritt )
Strekkoder EAN13: Todimensjonale typer:
Posten - Strekkoden skal inneholde: Styringstegn gitt av Posten (alltid siffer 2) Avsenders avtalenummer med Posten mottas på mail 1-2 dager etter registrering To siffer som er forbeholdt mulig servicegrad Første siffer dvs siffer nr 6, kan angis med: 1 = sendingen makuleres dersom ny adresse ikke finnes og returårsak registrert. 2 = sendingen makuleres uavhengig av om ny adresse eller returårsak registreres. 0=ingen servicegrad er valgt. - Andre siffer, dvs. siffer nr 7, er foreløpig ikke tatt i bruk og skal alltid angis med 0.
Mer om strekkoder http://www.gs1.no/cgi-bin/ean/imaker?id=324 http://www.amctechnology.com/portal/tabid 254/DesktopDefault.aspx http://no.wikipedia.org/wiki/strekkode
RFID Radio Frequency IDentifiation Bildet en batteridrevet brikke fra Entilux størrelse som en sigarettpakke kan avleses på 30 meters avstand Bruksområder ID og gjenfinning av løse gjenstander Utendørs lagerområder Containere, baskets ID av kjøretøy Stjålne biler etc Merking av teknisk ustyr (TAG) Utfordringer Batteridrift Vanskelig avlesing ved mange brikker innefor leseavstand
EDI EDI Standard dataformat som muliggjør overføring av data mellom ulike systemer Mest vanlig EDIFACT FN-standard utviklet for flere bransjer Gevinster ved bruk av EDI (eksempel) redusert utestående fordringer på 3-5 dager lagerreduksjoner på 25% redusert arbeid i forb. med dokumenthåndtering med opptil 90% reduserte kostnader knyttet til informasjonsoverføring
XML Extensible Markup Language Opprinnelig (1998) en mer effektiv måte å publisere hjemmesider på WEB Utvidede bruksområder bl.a overføring av EDI på internett Dette gjør EDI tilgjengelig for små bedrifter som synes investeringen i EDI-utstyr (egne maskiner) ble for stor
Quick Responce Logistics B2B (Business-to-business) Prosesser for kontinuerlig og automatisk etterfylling Wal-Mart og Procter&Gamble (Pampers) - fig 12.1 Ordrepunktdrevet etterfylling Fig 12.2 kunden bestiller selv B2C (Business-to-customer) Forenklet logistikkprosess Fig 12.3 direkteleveranser fra leverandør til sluttkunde - internetthandel
Ordrepunktsdrevet etterfyllingsprosess * POS=Point Of Sale Kilde: S.E. Grønland 1998
Forenklet logistikkprosess Kilde: S.E. Grønland 1998
Forenklet logistikkprosess Kilde: S.E. Grønland 1998
E-handel (i Norge) Konsekvenser av B2C for 3djepartsleverandører Beskjedne kvanta og grisgrendte markeder Forårsaker dårlig kapasitetsutnyttelse i transportsystemene og dermed høyere kostnader B2B-løsninger derimot gir større mulighet til konsolidering og gir derfor bedre kapasitetsutnyttelse (Konsolidere slå sammen eller forene )
Oppgaver kap 7 1. Gi eksempler på IKTanvendelser i den interne logistikken 2. Nevn noen av de faktorer som bestemmer om en IKTløsning blir vellykket eller ikke 3. Hvorfor går utviklingen innenfor interne logistikksystemer i retning av integrerte systemløsninger ( host-systemer ) 4. Nevn noen problemer i forbindelse med integrasjon av en organisasjons IKTanvendelser 5. Hva er strekkoder? Hva gjør strekkoder anvendbare innenfor dette fagområdet? 6. Hva skiller varemerking fra kolli- og forsendelsesmerking? 7. Hva er elektronisk handel? 8. Hva er forskjellen på EDI og XML? 9. Nevn noen forretningsmessige fordeler ved e-handel 10. På hvilken måte kan interorganisatoriske IKTløsninger påvirke effektiviteten i logistikkprosessene?