Tillitsmåling KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 423 2018
Tittel: Tillitsmåling Undertittel: TF-rapport nr: 423 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 25 januar 2018 ISBN: 978-82-336-0111-9 ISSN: 1501-9918 Pris: 200 (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Knut Vareide Prosjekt: Tillitsmålinger i regioner og kommuner Prosjektnr.: 20171060 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: næringsforening/ kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Rapporten oppsummer resultatene av tillitsmåling i. Målingen er gjennomført som en spørreundersøkelse rettet mot politikere, ansatte i kommunen og næringslivet. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. 2 Tillitsmåling
Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra næringsforening. Tillitsmålingene er basert på en metode som Telemarksforsking utviklet i 2017, og som er gjennomført i 13 kommuner i løpet av året. Bø, 25. januar 2018 Knut Vareide Prosjektleder Tillitsmåling i 3
Innhold Sammendrag... 5 1. Innledning... 7 1.1 Har tillit betydning for kommuners attraktivitet?... 9 1.2 Spørsmålene i undersøkelsen... 10 2. Resultater... 12 2.1 Utvalg og svarprosent... 12 2.2 Tillit generelt... 13 2.3 Tillit til hvem?... 15 2.4 Tillit til fylkeskommunen... 16 2.5 Hva synes næringslivet?... 17 2.5.1 Næringslivet om politikerne... 17 2.5.2 Næringslivet om kommunalt ansatte... 18 2.5.3 Næringslivet om seg selv... 19 2.5.4 Næringslivet om identitet og optimisme... 20 2.6 Hva synes politikerne?... 21 2.6.1 Politikere om næringslivet... 21 2.6.2 Politikere om kommunalt ansatte... 22 2.6.3 Politikere om politikere... 23 2.6.4 Politikeres identitet og optimisme... 24 2.7 Hva mener de ansatte?... 25 2.7.1 De ansatte om næringslivet... 25 2.7.2 De ansatte om politikerne... 26 2.7.3 De ansatte om seg selv... 27 2.7.4 De ansattes identitet og optimisme... 28 3. Oppsummering... 29 4 Tillitsmåling
Sammendrag Tillit kan være viktig for å skape utvikling i en kommune. Det gjelder tillit generelt mellom innbyggerne, men spesielt tillit mellom politikere, kommunens ansatte og næringslivet. De tillitsmålingene som er gjennomført så langt indikerer at det er en sammenheng mellom tillitsnivået i en kommune og kommunens attraktivitet for næringsliv og bosetting. I denne rapporten viser vi resultatene fra tillitsmåling i. Resultatene er sammenliknet med 12 andre kommuner som har gjennomført tilsvarende undersøkelse. Rapporten oppsummerer resultatene fra en tillitsmåling i. Tillitsmålingen er gjennomført som en spørreundersøkelse rettet mot tre grupper: politikere (kommunestyrene), ansatte i kommunene og næringslivet. I tillitsmålingen får vi målt i hvilken grad disse tre gruppene har tillit til hverandre. Vi får også fram hvordan disse tre gruppene vurderer seg selv. Samtidig målte vi tillit og holdninger knyttet til andre grupper og institusjoner som Østfold fylkeskommune, nabokommuner, frivillig sektor og besøkende. Tillitsmålingene måler også stedsidentitet og optimisme. En sterk stedsidentitet og høy optimisme antas å være positivt for vekst og utvikling. Næringslivsledere får generelt høyest tillit av de tre gruppene. Kommunepolitikere får generelt lavere tillit enn næringslivsledere og kommunalt ansatte. Det gjelder både for og de andre kommunene som har fått gjennomført slike målinger. Et generelt trekk er at næringslivet ofte har lav grad av tillit til kommunen. De aller fleste kommuner er avhengige av et framgangsrikt næringsliv med voksende antall arbeidsplasser, og mange kommuner har mål og strategier i sine kommuneplaner for å stimulere til vekst i næringslivet. Det er nærliggende å anta at slike vekststrategier blir lite effektive dersom næringslivet ikke har tillit til kommunen. De fleste av kommunene har derfor en utfordring i å oppnå tillit fra næringslivet. Her er det et forbedringspotensial i alle kommunene. Tillitsforholdene varierer ganske mye i de 13 kommunene som er målt. Et interessant funn er at det synes å være en klar sammenheng mellom tillitsnivået i kommuner og kommunenes attraktivitet. Det betyr at kommuner som er kjennetegnet av gode tillitsforhold vokser mer enn andre kommuner. Det er imidlertid så langt bare 13 kommuner hvor vi har gjennomført slike tillitsmålinger. Det er litt for få kommuner til at vi vil trekke noen endelige konklusjoner. Det vil bli gjennomført en rekke tillitsmålinger i nye kommuner i løpet av 2018 som vil gi mer nøyaktige målinger av denne sammenhengen. Tillitsmåling i 5
+0,07-0,07 Politikere -0,06-0,01 +0,11 Kommunen Ansatte +0,01 +0,19-0,11 Tillitskart Fylkeskommunen Nabokommuner +0,21 +0,07 Stedsidentitet Optimisme Næringslivet -0,09-0,06 +0,22 Frivillig sektor Besøkende Stort negativt avvik Lite negativt avvik Gjennomsnittlig Lite positivt avvik Stort positivt avvik Figur 1: Tillitskart for. I figuren over har vi laget en grafisk presentasjon av tillitsforholdene i. Det fremste kjennetegnet ved er at det er en by med sterk stedsidentitet. Folk er stolte av kommunen og snakker positivt om byen når de er utenfor kommunen. framstår med en samlet identitet ettersom det er relativt få som opplever strid og drakamper mellom ulike deler av kommunen. En er noe mer optimistiske i enn gjennomsnittet. er en by med gode forutsetninger for vekst. Kanskje burde optimismen vært enda høyere? har noe selvkritiske og beskjedne politikere. De oppgir i mindre grad enn andre at de hever seg over snever partipolitikk når det gjelder viktige samfunnsspørsmål. De gir seg selv noe lavere karakter når det gjelder å ha kompetanse på samfunnsutvikling og sin egen dyktighet. De ansatte og næringslivet gir imidlertid politikerne gode skussmål når det gjelder kompetanse. Politikerne i har alt i alt noe bedre tillit både fra de ansatte og fra næringslivet enn gjennomsnittet. kommune, det vil si politikere og ansatte i fellesskap, har noe høyere tillit fra næringslivet enn gjennomsnittet. Det betyr ikke at tilliten til kommunen er svært høy, ettersom næringslivet i Norge generelt er litt skeptiske til kommunene sine. Kommunens politikere og ansatte har imidlertid noe lavere tillit til næringslivet enn gjennomsnittet av kommunene. Alt i alt synes tillitsnivået i å være ganske normalt, i den forstand at det ikke er store avvik fra gjennomsnittet av kommuner som har fått gjennomført tillitsundersøkelser. Det mest positive er nok at har en sterk og positiv stedsidentitet og at kommunen har forholdsvis høy tillit fra næringslivet. Når tillitsforholdene er på det jevne, er det naturligvis rom for å skape enda høyere tillit. 6 Tillitsmåling
1. Innledning Tillit kan bety mye for den økonomiske utviklingen og velferden. Internasjonale undersøkelser viser at det er en sterk sammenheng mellom tillit og økonomi når en sammenlikner ulike land. Norge og de andre nordiske landene er kjennetegnet av en høy grad av tillit sammen med høy produktivitet og velferd. I land med en høy grad av tillit, synker transaksjonskostnadene. Det er lett å gjøre avtaler og samarbeide med andre og økonomien flyter raskere og bedre. Hvis det er en sammenheng mellom økonomisk utvikling og tillit landene imellom, kan kanskje tillit også være et forhold som kan forklare forskjeller i vekst mellom regioner og kommuner i Norge? I Telemarksforsking har vi forsket på stedlig attraktivitet i mange år. Vår definisjon på et attraktivt sted er at veksten er sterkere enn forventet ut fra stedets forutsetninger for vekst. Steder, som kan være kommuner, regioner eller fylker, har ulike strukturelle forutsetninger for vekst. Det kan skyldes at de er lokalisert sentralt eller usentralt, at bransjestrukturen er gunstig eller ugunstig, at de tilhører store arbeidsmarkeder eller danner sine egne små arbeidsmarkeder. De nasjonale og internasjonale konjunkturene svinger også fra år til år og påvirker også veksten. Disse strukturelle betingelsene kan det enkelte sted gjøre lite med. Stedene kan imidlertid stimulere egen vekst gjennom å bli mer attraktive for næringsliv, slik at det blir flere arbeidsplasser eller bli mer attraktive som bosteder, slik at flere flytter til stedet. Vi skiller mellom næringsattraktivitet og bostedsattraktivitet. Næringsattraktivitet betyr at arbeidsplassveksten i næringslivet er bedre enn forventet, mens bostedsattraktivitet betyr at stedet har høyere nettoflytting enn forventet. Det er summen av næringsog bostedsattraktivitet som vil avgjøre om et sted får sterkere eller svakere vekst enn de strukturelle forutsetningene tilsier. Vi har utviklet en attraktivitetsmodell som kan beregne hva som er forventet vekst i antall arbeidsplasser og befolkning i alle kommuner, regioner og fylker i Norge. Da kan vi sammenlikne den faktiske veksten på alle steder med den forventede veksten. Vi får da fram hvilke steder som er attraktive for næringsliv og bosetting og hvilke steder som ikke er attraktive. Det nærliggende spørsmålet er da: Hva er det som gjør at noen steder er attraktive? Det er overraskende vanskelig å gi et enkelt svar på dette spørsmålet. Alle steder er forskjellige og må skape attraktivitet ut fra sine egne forutsetninger. Det finnes tilsynelatende ingen generell oppskrift på å skape attraktivitet. Men steder som skal forbedre sin attraktivitet må gjøre noe nytt. Det skal kraftfulle tiltak til for å øke attraktiviteten på et sted, særlig hvis vi snakker om et større sted. Og det må skapes noe nytt kontinuerlig over mange år. For å få nok kraft til å bli attraktiv, må stedet mobilisere flest mulig i dette arbeidet. For å bli et attraktivt sted for næringsliv, er det åpenbart at næringslivet også må være med i dette arbeidet. Vi mener derfor at en av forutsetningene for at et sted kan utvikle sin egen attraktivitet er at kommunens politikere, kommunens ansatte, næringslivet og andre viktige parter og institusjoner samarbeider og koordinerer innsatsen for å forbedre kvaliteter i samfunnet. For å få til dette, kommer tillit inn som en viktig faktor. Det er åpenbart at det er vanskelig eller umulig å få til et effektivt samarbeid dersom det ikke er tillit mellom de som skal samarbeide. Dette er bakgrunnen for at vi har blitt interessert i tillitsbegrepet i vår forsking på hva som skaper attraktivitet. Kan tillit være en faktor som er viktig for å skape et attraktivt sted? For å finne ut hva tillit betyr for stedlig attraktivitet, må vi ha en stringent definisjon på hva vi forstår med tillit. Ikke bare hva tillit betyr generelt, men hvordan vi kan forstå og beskrive tillit på et sted. Sammenhengen mellom tillit og økonomisk utvikling i ulike land er basert på enkle generelle spørsmål av typen: Er folk flest er til å stole på? Dette er antakelig ikke fruktbart for å finne ut av hvorfor noen steder i Norge er attraktive. I Norge har folk generelt høy tillit til folk flest, og det gjelder antakelig i omtrent samme grad i Kongsberg,, Sandefjord eller Bø. Forskjellene fra sted til sted i Norge er svært små i forhold til forskjeller mellom land som Norge, Russland, India og Burundi. Tillitsmåling i 7
Vi har derfor endt opp i en definisjon og dekomponering av stedlig tillit som vist i figuren under: Figur 2: Tillitskart for en kommune. Politikere, kommunens ansatte og næringslivets tillit til hverandre og seg selv Det er tre grupper av respondenter som tillitsmålingene blir rettet mot: politikere, ansatte i kommunen og næringslivsledere. Disse tre gruppene anses om de mest sentrale aktørene i å skape attraktivitet. En av de viktigste tillitsdimensjonene er mellom næringsliv og kommune. Næringslivets tillit til kommunen er en tillitsdimensjon som ofte er svak. Det er bare kommunens politikere som har legitimitet til å definere de overordnede mål og strategier for kommunens utvikling. De ansatte i kommunen skal gjennomføre strategiene. Det er opplagt at dersom næringslivet ikke har tillit til kommunens politikere og ansatte, vil næringslivet i liten grad respondere positivt på kommunens strategier. Tillitsforholdet mellom politikere og administrasjon er også en viktig tillitsdimensjon. I kommuner der det er svak tillit mellom politikere og administrasjon vil det være vanskelig å både definere og gjennomføre en kraftfull utviklingsstrategi. De tre gruppene kan også ha varierende tillit til seg selv. Her er det interne politiske klimaet viktig. I hvilken grad har kommunen en langsiktig utviklingsstrategi som har bred tverrpolitisk oppslutning? Og er kommunens politikere samlet om mål om å skape en positiv utvikling i hele kommunen, eller er det mange politikere som har sin lojalitet i deler av kommunen? Også næringslivets interne tillit er en viktig faktor. Det kan påvirke samarbeidsklimaet bedriftene i mellom. Pilene i figuren skal illustrere at det er et gjensidig tillitsforhold mellom de ulike gruppene. Samtidig er det også snakk om tillit innenfor hver enkelte gruppe. Når vi måler tillitsnivået i spørreundersøkelsen, har vi forsøkt å stille spørsmål som avdekker tre forhold som til sammen avgjør graden av tillit: tillit til kompetanse, tillit til velvilje og tillit til integritet. Dette er forhold som er viktig for tillit mellom personer og institusjoner. 8 Tillitsmåling
Samlet attraktivitet 2013-2017 Stedlig identitet og optimisme Vi ønsker også å måle styrken til faktorer som ikke er knyttet til personer eller institusjoner. Det er styrken til den stedlige identiteten og graden av optimisme knyttet til stedet generelt. Den stedlige identiteten omhandler forhold som at innbyggerne er stolte av kommunen, at de framsnakker kommunen til andre og at stedet har en enhetlig identitet og ikke består av ulike deler som bruker energien til interne konkurranser i stedet for å skape felles vekst. Optimisme handler om at innbyggerne tror fremtiden ser lys ut og at det nytter å påvirke utviklingen. Andre grupper og institusjoner Det er også interessant å se på hvor stor tillit som de tre partene i kommunen har til andre grupper og institusjoner. Her har vi valgt ut fylkeskommunen, eventuell regionale utviklingsinstitusjoner, nabokommuner, frivillig sektor i kommunen og besøkende til kommunen. Her får vi bare målt tilliten som kommunens politikere og ansatte samt næringslivslederne har til disse gruppene og institusjonene. 1.1 Har tillit betydning for kommuners attraktivitet? Vår hypotese er at et godt tillitsnivå er en viktig forutsetning for å skape en attraktiv kommune. Så langt har vi gjennomført tillitsmålinger i 13 kommuner i Norge. Forskningen på stedlig tillit og betydning for attraktivitet og vekst er på et tidlig stadium. Likevel kan vi se på hvordan denne sammenhengen ser ut for de 13 kommunene som har fått gjennomført tillitsmålinger. I figuren under har vi satt inn verdiene til disse 13 kommunen etter deres samlede attraktivitet for næringsliv og bosetting som vi måler med statistiske metoder og det samlede tillitsnivået fra tillitsmålingene. Det samlede tillitsnivået er basert på hvordan tilliten er målt mellom og internt for politikere, kommunens ansatte og næringslivet, stedets identitet og optimisme. 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0 y = 1,1206x + 0,5968 R² = 0,2924-4,0-2,00-1,00 0,00 1,00 2,00 Samlet tillitsnivå 2017 Figur 3: Samlet attraktivitet og tillitsnivå i 13 kommuner hvor det er gjennomført tillitsundersøkelser. Den statistiske sammenhengen mellom samlet attraktivitet og tillit i disse 13 kommunene er klart positiv. Dermed kan det se ut til at det virkelig er en sterk sammenheng mellom tillit og attraktivitet. Det er imidlertid så langt bare gjennomført målinger av tillit i 13 kommuner. Etter hvert som vi får målt tilliten i flere kommuner, vil denne sammenhengen bli bedre belyst og dokumentert. Men disse tidlige og foreløpige resultatene er interessante og oppløftende. Tillitsmåling i 9
1.2 Spørsmålene i undersøkelsen Tillitsmålingen er en spørreundersøkelse der respondentene blir bedt om å ta stilling til en rekke påstander og angi i hvilken grad de er enige på en skala fra 1 til 6. Påstandene som de ble forelagt var: Kommunens ansatte Målgruppe Kategori Spørsmål Integritet Det er godt samsvar mellom hva som sies og hva som gjøres i det politiske miljø i kommunen Politikerne i kommunen hever seg over snever partipolitikk når det er snakk om viktige samfunnsmål Sentrale politikere i kommunen lar ikke egen prestisje gå foran fellesskapets interesser Politikere Kompetanse Politikerne har god kompetanse på næringsutvikling Politikerne i kommunen er generelt dyktige Politikerne i kommunen har god kompetanse på samfunnsutvikling Jeg har høy tillit til kommunepolitikerne Velvilje Politikerne har klare mål om vekst i næringslivet Politikerne har stor interesse for næringsutvikling Integritet Bedriftene i kommunen er generelt ærlige og redelige Næringsliv Kompetanse Mange bedriftsledere har god forståelse for samfunnsutvikling Vi har generelt mange dyktige bedrifter i kommunen Jeg har høy tillit til bedriftslederne i kommunen Velvilje Bedriftene i kommunen er stort sett bare opptatt av egen profitt Bedriftene i kommunen samarbeider godt med hverandre Mange bedriftsledere er opptatt av at bedriften skal bidra positivt i lokalsamfunnet Nabokommuner Velvilje Vi burde samarbeide mer med nabokommunene Vi gleder oss når det går bra i nabokommunene Integritet Kommunens ansatte er stort sett ryddige og ærlige Fylkeskommune Frivillige Kompetanse Velvilje Integritet Kompetanse Velvilje Kompetanse 10 Tillitsmåling Kommunens ansatte er generelt dyktige Kommunens ansatte har god forståelse for næringsutvikling Kommunens ansatte har god kompetanse på samfunnsutvikling Jeg har høy tillit til kommunens ansatte Kommunens ansatte er generelt positivt innstilt til næringslivet Kommunens ansatte ønsker å gjøre en god jobb Fylkeskommunen opptrer ærlig og redelig Vi har mye å lære av fylkeskommunen Jeg har høy tillit til fylkeskommunen Fylkeskommunen er opptatt av å skape en positiv utvikling i vår kommune Kompetansen av frivillige aktører i kommunen blir verdsatt og utnyttet Mange frivillige aktører har god forståelse for samfunnsutvikling
Stedet Besøkende Velvilje Identitet Optimisme Vi har generelt mange dyktige frivillige aktører i kommunen Frivillige aktører i kommunen samarbeider godt med hverandre Mange frivillige er opptatt av at deres innsats skal bidra positivt i lokalsamfunnet Jeg er stolt av kommunen jeg representerer Jeg opplever at det kan være en del usunn patriotisme og drakamp mellom ulike bygdesentra/deler av kommunen Jeg snakker positivt om kommunen når jeg er utenfor kommunen Jeg tror det nytter å påvirke utviklingen i kommunen Jeg tror framtiden ser positiv ut for kommunen Kommunen min er preget av høy grad av tillit Flere turister og besøkende ville vært positivt for kommunen Vi burde satse mer på å tiltrekke oss flere turister og besøkende til kommunen En rekke av påstandene omhandler respondentenes holdning til de tre gruppene politikere, kommunens ansatte og næringslivet. Når vi analyserer svarene, har vi opplysninger om hvorvidt respondenten representerer politikere, ansatte eller næringslivet. Vi kan da lage tillitskart der vi måler graden av tillit mellom de ulike gruppene. Tillitsmåling i 11
2.1 Utvalg og svarprosent 2. Resultater Denne tillitsundersøkelsen baserer seg på en spørreundersøkelse som ble sendt ut til 473 mottakere i høsten 2017. Det kom inn 124 svar. Svarprosenten ble 26,2 prosent, noe som anses tilfredsstillende for denne typen spørreundersøkelser. De 124 svarene som denne rapporten bygger på fordeler seg slik for de enkelte gruppene som er spurt: Tabell 1: Antall svar fordelt på respondentgrupper. Antall spurt Antall svar Svarprosent Politikere 64 18 28,1 Kommunalt ansatte 109 46 42,2 Næringslivsledere 300 60 20,0 SUM 473 124 26,2 Svarprosenten varierer mellom 42,2 prosent for de ansatte i kommunen, 28,1 prosent for politikere og 20 prosent for næringslivsledere. Det er usikkert om hvordan frafallet påvirker svarene. Undersøkelsen måler personers holdninger til begreper knyttet til tillit, som i sin natur er flytende og følelsesbasert. Tolkningen av svarene gjøres i stor grad ved å se om svarene fra respondentene i avviker fra svar på tilsvarende spørsmål i andre kommuner. Resultatene må derfor ikke tolkes for bombastisk, men heller brukes som indikasjoner for tillitsnivået i kommunen. Hvis kommunen ikke kjenner seg igjen i målingene, kan det bety at svarene ikke var representative. En må se på helhetsbildet som målingene gir og bruke resultatene for å forbedre tillitsnivået der det synes å være svake tillitsforhold. 12 Tillitsmåling
2.2 Tillit generelt Spørreundersøkelsen innehold et generelt spørsmål som lød: Kommunen min er preget av en høy grad av tillit. Respondentene ble bedt om å angi om de var enige i dette på en skala fra 1: helt uenig til 6: helt enig. Denne skalaen brukes i hele undersøkelsen. For negativt ladede påstander er skalaen invertert. Dette spørsmålet kan vi bruke for å få et generelt bilde på tillitsklimaet i kommunen. Resultatene er vist i figuren under. Vi har tatt med resultater fra andre kommuner som har hatt den samme undersøkelsen, slik at vi har flere å sammenlikne med. Vestre Toten Os Bø Østre Toten Meland Fjell Nome Gjøvik Sauherad Lindås Nordre Land Søndre Land 4,8 4,7 4,6 4,4 4,3 4,0 4,0 4,0 3,9 3,9 3,8 3,7 3,5 0 1 2 3 4 5 6 Figur 4: Gjennomsnittsscore: Kommunen min er preget av en høy grad av tillit. En score på 3,5 er det samme som at svarene ble jevnt fordelt mellom alle alternativene og kan tolkes som at respondentene i sum verken var enige eller uenige i påstanden. En score over 3,5 viser at et flertall er enige. Det er tre av kommunene som er målt som skiller seg ut gjennom å ha en høy score for det generelle tillitsnivået. Det er Vestre Toten, Os (Hordaland) og Bø (Telemark). plasserer seg omtrent som middels av de øvrige kommunene som er målt. er den klart største kommunen av de som er målt. Så langt har vi ikke nok data til å si noe om tillitsnivået er større eller mindre i store kommuner enn i små. Sannsynligvis er spredningen større for små kommuner, slik at de største kommunene vil få en tendens til å havne rundt middels. I resten av denne rapporten skal vi utdype tillitsnivået i detalj. Først skal vi se hvordan vurderingen av det generelle tillitsnivået varierte mellom ulike grupper i de enkelte kommunene. Tillitsmåling i 13
Det er tre grupper respondenter. Kommunepolitikere, ansatte i kommunen og bedriftsledere. Tabell 2: Gjennomsnittsscore: Kommunen min er preget av en høy grad av tillit. Svar var gruppe: Kommunens Næringslivsledere Totalsum Politikere ansatte Vestre Toten 5,3 3,8 4,8 4,8 Os 4,8 4,8 4,3 4,7 Bø 5,0 4,2 4,9 4,6 Østre Toten 4,8 3,8 4,4 4,4 Meland 4,3 4,6 4,0 4,3 4,2 3,8 4,0 4,0 Nome 4,4 3,6 4,5 4,0 Fjell 3,9 4,0 4,3 4,0 Sauherad 3,6 3,9 4,5 3,9 Gjøvik 4,0 3,6 4,1 3,9 Lindås 4,3 3,5 4,1 3,8 Nordre Land 3,8 3,5 3,7 3,7 Søndre Land 3,9 2,9 3,7 3,5 Totalsum 4,3 3,9 4,2 4,1 Bedriftsledere vurderer det generelle tillitsnivået i kommunen lavere enn politikere og kommunale ledere, når vi ser på samtlige svar. er intet unntak. plasserer seg nær gjennomsnittet for alle de tre gruppene. 14 Tillitsmåling
2.3 Tillit til hvem? Spørreundersøkelsen hadde også tre spørsmål som handlet om den generelle tilliten til de tre gruppene. Spørsmålene lød: Jeg har høy tillit til bedriftslederne/kommunens ansatte/kommunepolitikerne. Tabell 3: Gjennomsnittsscore. Jeg har høy tillit til: Kommunens Kommune: Bedriftslederne ansatte Politikerne Totalsum Vestre Toten 4,8 4,7 4,3 4,6 Bø 4,8 4,4 4,1 4,4 Østre Toten 4,7 4,4 4,2 4,4 Nordre Land 4,7 4,3 3,9 4,3 4,7 4,4 3,8 4,3 Sauherad 4,7 4,3 3,8 4,2 Nome 4,7 4,3 3,5 4,2 Søndre Land 4,5 4,0 3,6 4,0 Gjøvik 4,5 4,3 3,3 4,0 Totalsum 4,7 4,3 3,8 4,2 Når vi spør på denne måten, kommer det fram at respondentene i sum har høyest tillit til bedriftslederne og minst tillit til politikerne. Dette gjelder også hvis vi bare tar med svar hvor politikerne spørres. Kommunens ansatte har litt høyere tillit til sin egen gruppe enn til bedriftsledere. Denne rangeringen, høyest tillit til bedriftslederne og lavest tillit til politikere, er ganske stabil. Den gjelder for alle de ti kommunene hvor vi har gjennomført undersøkelsen med akkurat disse spørsmålene. I er det generelt en høy tillit til kommunens ansatte. Her er på delt andreplass av de ti kommunene som har fått dette spørsmålet. Når det gjelder tillit til politikere og bedriftsledere, kommer ut omtrent som middels. Tillitsmåling i 15
2.4 Tillit til fylkeskommunen Fylkeskommunen er en viktig aktør når det gjelder regionalt utviklingsarbeid. Ikke minst er fylkeskommunen viktig for finansering av regionalt utviklingsarbeid. Tabell 4: Gjennomsnittscore Spørsmål Gjennomsnitt alle kommuner Fylkeskommunen er opptatt av å skape en positiv utvikling i vår kommune 3,3 2,9 Fylkeskommunen opptrer ærlig og redelig 3,3 3,3 Jeg har høy tillit til fylkeskommunen 3,4 3,2 Vi har mye å lære av fylkeskommunen 2,5 2,4 Totalsum 3,1 2,9 Fylkeskommunene får ganske lav tillit fra kommunene i de 13 kommunene vi har målt. Et flertall sier seg uenig i at de har høy tillit til fylkeskommunen, at fylkeskommunen opptrer ærlig og redelig og at fylkeskommunen er opptatt av å skape en positiv utvikling i sin kommune. Det er en spesielt en svært lav andel som mener at de har mye å lære av fylkeskommunen. Det kan vi se av at gjennomsnitt score for alle spørsmål er under 3,5. Østfold fylkeskommune står heller ikke spesielt høyt i kurs i, men Østfold fylkeskommuner har høyere tillit i enn hva de andre fylkeskommunene får fra sine kommuner i gjennomsnitt. De andre fylkeskommunene som er målt på denne måten er Hordaland, Telemark og Oppland. Tilliten til fylkeskommunen synes dermed å være generelt lav i Norge, med forbehold om at vi så langt bare har gjennomført tillitsmåling i fire fylker. 16 Tillitsmåling
2.5 Hva synes næringslivet? Vi skal nå presentere resultatene fra svarene fra næringslivet. Vi skal se hvordan næringslivet vurderer politikere, kommunalt ansatte, seg selv og hvordan den stedlige identiteten og optimismen til næringslivslederne er. Vi starter med hva næringslivets mener om politikerne. 2.5.1 Næringslivet om politikerne Tabell 5: Gjennomsnittscore fra næringslivet vedrørende spørsmål om kommunens politikere. gjennomsnitt Rang Spørsmål Det er godt samsvar mellom hva som sies og hva som gjøres i det politiske miljø i kommunen 3,6 3,4 6 Politikerne i kommunen hever seg over snever partipolitikk når det er snakk om viktige samfunnsmål 3,7 3,6 6 Sentrale politikere i kommunen lar ikke egen prestisje gå foran fellesskapets interesser 3,4 3,4 8 Integritet Totalt 3,6 3,5 7 Politikerne har god kompetanse på næringsutvikling 3,4 3,4 5 Politikerne i kommunen er generelt dyktige 3,7 3,7 6 Politikerne i kommunen har god kompetanse på samfunnsutvikling 3,9 3,7 3 Kompetanse Totalt 3,6 3,6 5 Politikerne har klare mål om vekst i næringslivet 3,6 3,7 5 Politikerne har stor interesse for næringsutvikling 3,8 3,8 6 Velvilje Totalt 3,7 3,7 5 Totalsum 3,6 3,6 6 Kommunepolitikerne står ikke veldig høyt i kurs hos næringslivsledere generelt. Snittscore på alle spørsmål om politikere ble 3,6 når vi la sammen alle svar fra næringslivsledere i alle kommunene som er målt. Kommunepolitikerne i kommer litt bedre ut enn gjennomsnittet. Politikerne i har ganske god tillit fra næringslivet når det gjelder å ha god kompetanse på samfunnsutvikling. Politikerne i er rangert som nummer tre av 13 kommuner på akkurat dette spørsmålet. ble i 2018 kåret til Norges mest attraktive by. Det kan hende at politikerne i gis noe av æren for dette. Ellers har politikerne i ikke spesielt lav rangering på noen av enkeltspørsmålene. Rangeringsnummeret er dårligst som nummer åtte av 13 kommuner, for spørsmålet om hvorvidt politikerne lar egen prestisje går foran fellesskapets interesser. Tillitsmåling i 17
2.5.2 Næringslivet om kommunalt ansatte Da skal vi se hvordan næringslivet vurderer de ansatte i kommunene. Tabell 6: Gjennomsnittscore fra næringslivet vedrørende spørsmål om kommunens ansatte. Spørsmål gjennomsnitt Rang Kommunens ansatte er stort sett ryddige og ærlige 4,2 4,2 8 Integritet Totalt 4,2 4,2 8 Kommunens ansatte er generelt dyktige 3,9 3,9 6 Kommunens ansatte har god forståelse for næringsutvikling 3,3 3,3 5 Kommunens ansatte har god kompetanse på samfunnsutvikling 3,8 3,6 2 Kompetanse Totalt 3,7 3,6 5 Kommunens ansatte er generelt positivt innstilt til næringslivet 4,0 3,8 5 Kommunens ansatte ønsker å gjøre en god jobb 4,5 4,4 7 Velvilje Totalt 4,3 4,1 6 Totalsum 3,96 3,86 5 Næringslivet har generelt noe bedre tillit til kommunens ansatte enn til politikerne. Næringslivet har litt større tillit til ansatte i kommune enn gjennomsnittet for de 12 andre kommunene som er målt. Tiltroen til de ansatte i er noe større enn gjennomsnittet når det gjelder deres kompetanse på samfunnsutvikling og at de ansatte er generelt positivt innstilt til næringslivet. Når det gjelder tilliten til de ansattes kompetanse på samfunnsutvikling, er rangert på andreplass av de 13 kommunene som er målt. På sammen måte som vi antok at næringslivet ga politikerne kred for at ble kåret til Norges mest attraktive by, antar vi at dette også har påvirket tilliten til de ansatte. Et mindretall av næringslivet sier seg enig i at kommunens ansatte har god forståelse for næringsutvikling. Det er imidlertid normalt. skårer som gjennomsnittet på dette spørsmålet. På ingen av spørsmålene er de ansatte rangert svakere enn åttendeplass. Næringslivet i har altså forholdvis god tillit til de ansatte i kommunen. Men det er naturligvis rom for forbedringer. 18 Tillitsmåling
2.5.3 Næringslivet om seg selv Da skal vi se hvordan næringslivet vurderer seg selv i de enkelte kommunene. Tabell 7: Gjennomsnittscore fra næringslivet vedrørende spørsmål om næringslivet i kommunen. Spørsmål gjennomsnitt Rang Bedriftene i kommunen er generelt ærlige og redelige 4,6 4,7 12 Integritet Totalt 4,6 4,7 12 Mange bedriftsledere har god forståelse for samfunnsutvikling 4,5 4,5 5 Vi har generelt mange dyktige bedrifter i kommunen 5,1 4,9 4 Kompetanse Totalt 4,8 4,7 4 Bedriftene i kommunen er stort sett bare opptatt av egen profitt (omvendt skala) 3,3 3,6 11 Bedriftene i kommunen samarbeider godt med hverandre 4,0 4,1 9 Mange bedriftsledere er opptatt av at bedriften skal bidra positivt i lokalsamfunnet 4,5 4,6 9 Velvilje Totalt 3,9 4,1 11 Totalsum 4,3 4,4 10 Næringslivet i er i større grad tilbøyelige til å være enig i at det er mange dyktige bedrifter i kommunen enn gjennomsnittet. Det stort flertall er enige i denne påstanden, som får en score på 5,1 av mulig 6,0. På de andre punktene er bedriftene i mer beskjedne på egne vegne. Bedriftene er mindre grad enn gjennomsnittet enig i at bedriftene i kommunene samarbeider godt med hverandre og at de er ærlige og redelige. En større andel enn gjennomsnittet sier seg enig i at bedriftene i kommunen stort sett bare er opptatt av egen profitt. Tillitsmåling i 19
2.5.4 Næringslivet om identitet og optimisme Så skal vi se hvordan stedsidentiteten og optimismen er fra næringslivets side. Tabell 8: Gjennomsnittscore fra næringslivet vedrørende spørsmål knyttet til stedlig identitet og optimisme. Spørsmål gjennomsnitt Rang Jeg er stolt av kommunen jeg representerer 5,0 4,6 4 Jeg opplever at det kan være en del usunn patriotisme og drakamp mellom ulike bygdesentra/deler av kommunen 3,2 2,7 2 Jeg snakker positivt om kommunen når jeg er utenfor kommunen 5,5 5,0 2 Identitet Totalt 4,6 4,1 2 Jeg tror det nytter å påvirke utviklingen i kommunen 4,6 4,5 5 Jeg tror framtiden ser positiv ut for kommunen 4,8 4,5 4 Kommunen min er preget av høy grad av tillit 3,8 3,9 8 Optimisme Totalt 4,4 4,3 4 Totalsum 4,5 4,2 4 Det er tre spørsmål knyttet til stedlig identitet. Det er om respondentene er stolte av sin kommune, om de snakker positivt om kommunen til andre, og hvorvidt de opplever usunn patriotisme og drakamp mellom ulike deler av kommunen. Det siste spørsmålet er negativt ladet og lav score betyr at mange er enige i påstanden. Bedriftslederne i har en sterk stedsidentitet. Det er mange flere enn normalt som er stolte av kommunen. Det er langt flere enn normalt som snakker positivt om kommunen og der er en lav andel som anser at det er drakamper mellom ulike deler av kommunen. i dag består av kommuner som ble tvangssammenslått på 90-tallet. Det har tydeligvis gått bra, siden kommunen i dag framstår som lite splittet. Bedriftslederne i er også mer optimistiske enn gjennomsnittet. Det er også en høy andel som mener at det nytter på påvirke utviklingen. 20 Tillitsmåling
2.6 Hva synes politikerne? I dette kapitlet skal vi se hvordan politikere vurdere næringslivet, de kommunalt ansatte, seg selv og deres stedsidentitet og optimisme. 2.6.1 Politikere om næringslivet Tabell 9: Gjennomsnittscore fra politikerne vedrørende spørsmål om næringslivet i kommunen. Spørsmål gjennomsnitt Rang Bedriftene i kommunen er generelt ærlige og redelige 4,6 4,9 13 Integritet Totalt 4,6 4,9 13 Mange bedriftsledere har god forståelse for samfunnsutvikling 4,4 4,5 10 Vi har generelt mange dyktige bedrifter i kommunen 4,8 4,9 9 Kompetanse Totalt 4,6 4,7 9 Bedriftene i kommunen er stort sett bare opptatt av egen profitt (omvendt skala) 3,5 3,6 8 Bedriftene i kommunen samarbeider godt med hverandre (omvendt skala) 4,1 4,1 8 Mange bedriftsledere er opptatt av at bedriften skal bidra positivt i lokalsamfunnet 4,3 4,5 12 Velvilje Totalt 3,9 4,1 12 Totalsum 4,3 4,4 12 Politikerne uttrykker mye sterkere tillit til næringslivet enn næringslivet gjør til politikerne. Jevnt over har politikerne sterk tillit til næringslivsledere. Et av spørsmålene er negativt ladet: Bedriftene i kommunen er stort sett bare opptatt av egen profitt. Her betyr høy score at man er uenige. Politikerne i har forholdvis lav tillit til næringslivet når vi sammenlikner med de andre kommunene. På spørsmål om bedriftene i kommunen er generelt ærlige og redelige er det riktignok et stort flertall som er enige, som vi ser av at spørsmålet har fått en score på 4,6. Gjennomsnittet for dette spørsmålet i alle de 13 kommunene er imidlertid 4,9. Her har faktisk politikerne i den laveste tilliten av samtlige kommuner som er målt. Politikerne i synes også i mindre grad enn gjennomsnittet at bedriftslederne er opptatt av at bedriften skal bidra positivt i samfunnet. Politikerne i har altså lav tillit til næringslivet sammenliknet med politikere i andre kommuner. Tilliten er riktignok ikke dårlig, men den er altså bedre i de fleste andre kommuner. Tillitsmåling i 21
2.6.2 Politikere om kommunalt ansatte Vi skal se hvordan politikerne vurderer sine ansatte. Tabell 10: Gjennomsnittscore fra politikerne vedrørende spørsmål om kommunens ansatte. Spørsmål gjennomsnitt Rang Kommunens ansatte er stort sett ryddige og ærlige 4,6 4,7 8 Integritet Totalt 4,6 4,7 8 Kommunens ansatte er generelt dyktige 4,8 4,6 6 Kommunens ansatte har god forståelse for næringsutvikling 3,8 3,9 8 Kommunens ansatte har god kompetanse på samfunnsutvikling 4,4 4,3 5 Kompetanse Totalt 4,3 4,3 6 Kommunens ansatte er generelt positivt innstilt til næringslivet 4,3 4,4 8 Kommunens ansatte ønsker å gjøre en god jobb 5,0 5,0 6 Velvilje Totalt 4,6 4,7 7 Totalsum 4,5 4,5 7 Politikere har generelt sett høy tillit til de ansatte i kommunen. I har politikerne tillit til sine ansatte som gjennomsnittet av kommunene som er målt. Tilliten som de ansatte har hos sine politikere skiller seg ikke nevneverdig fra gjennomsnittet på noen punkt. 22 Tillitsmåling
2.6.3 Politikere om politikere Hva synes politikerne om seg selv? Tabell 11: Gjennomsnittscore fra politikerne vedrørende spørsmål om kommunens politikere. gjennomsnitt Rang Spørsmål Det er godt samsvar mellom hva som sies og hva som gjøres i det politiske miljø i kommunen 4,4 4,2 3 Politikerne i kommunen hever seg over snever partipolitikk når det er snakk om viktige samfunnsmål 3,7 4,1 12 Sentrale politikere i kommunen lar ikke egen prestisje gå foran fellesskapets interesser 4,1 4,0 4 Integritet Totalt 4,1 4,1 9 Politikerne har god kompetanse på næringsutvikling 3,8 3,8 6 Politikerne i kommunen er generelt dyktige 4,1 4,2 10 Politikerne i kommunen har god kompetanse på samfunnsutvikling 4,1 4,2 11 Kompetanse Totalt 4,0 4,1 10 Politikerne har klare mål om vekst i næringslivet 4,4 4,3 3 Politikerne har stor interesse for næringsutvikling 4,5 4,6 9 Velvilje Totalt 4,5 4,4 6 Totalsum 4,1 4,2 10 Politikerne i er forholdvis beskjedne på egne vegne. Totalt sett vurdere politikerne i seg selv mer kritisk enn gjennomsnittet. De punktet som politikerne er mest kritiske til er hvorvidt de hever seg over snever partipolitikk når det gjelder viktige samfunnsspørsmål. På dette punktet er nest siste av de 13 kommunene. Næringslivet vurdere dette langt mer positiv. Vi skal se senere at de ansatte i er kritiske til politikerne på dette punktet. Kanskje kjenner de ansatte i kommunen sine politikere bedre enn hva næringslivet gjør? Politikerne i mener i mindre grad enn i andre kommuner at de har god kompetanse på samfunnsutvikling. Både næringslivet og de ansatte mener politikernes kompetanse på næringsutvikling er god, sammenliknet med hva vi har sett fra andre kommuner. Politikerne i vurdere seg selv høyt når det gjelder at det er samsvar med hva som sies og hva som gjøres og at de har klare mål om vekst i næringslivet. De får støtte for dette fra både næringsliv og de ansatte. Tillitsmåling i 23
2.6.4 Politikeres identitet og optimisme Hvordan er politikernes identitet og optimisme? Tabell 12: Gjennomsnittscore fra politikerne vedrørende spørsmål om identitet og optimisme. Spørsmål gjennomsnitt Rang Jeg er stolt av kommunen jeg representerer 5,3 5,3 8 Jeg opplever at det kan være en del usunn patriotisme og drakamp mellom ulike bygdesentra/deler av kommunen 3,4 3,0 3 Jeg snakker positivt om kommunen når jeg er utenfor kommunen 5,5 5,4 6 Identitet Totalt 4,7 4,5 2 Jeg tror det nytter å påvirke utviklingen i kommunen 5,0 5,0 4 Jeg tror framtiden ser positiv ut for kommunen 4,8 4,8 6 Kommunen min er preget av høy grad av tillit 4,0 4,2 10 Optimisme Totalt 4,6 4,7 8 Totalsum 4,7 4,6 6 Politikerne i er i stor grad enig i at de er stolte av kommunen. De er i enda større grad enig i at de snakker positivt om kommunen når det er utenfor kommunen. Men i forhold til andre kommuner skårer ikke svært høyt på disse spørsmålene. Det ser vi av rangeringsnummerne. Politikerne i er til en viss grad enige i at det er en del usunn patriotisme og drakampet mellom ulike deler av kommunen. Men sammenliknet med andre kommuner er dette et mindre problem i. Det ser vi av at rangeringsnummeret for dette spørsmålet er nummer tre. Samlet sett har politikerne i en sterk stedsidentitet. I er politikerne optimistiske i den den forstand at de mener at framtiden ser positiv ut og at de i stor grad mener at det nytter å påvirke utviklingen i kommunen. Optimismen er imidlertid ikke veldig høy sammenliknet med de andre kommunene som er målt. er en by med svært gode betingelser for vekst. En hadde kanskje forventet at optimismen var enda høyere. 24 Tillitsmåling
2.7 Hva mener de ansatte? Nå skal vi se hvordan de ansatte i kommunene vurderer næringslivet, politikerne, seg selv og deres stedsidentitet og optimisme. 2.7.1 De ansatte om næringslivet Tabell 13: Gjennomsnittscore fra kommunalt ansatte vedrørende spørsmål om næringslivet. Spørsmål gjennomsnitt Rang Bedriftene i kommunen er generelt ærlige og redelige 4,9 4,9 7 Integritet Totalt 4,9 4,9 7 Mange bedriftsledere har god forståelse for samfunnsutvikling 4,3 4,4 7 Vi har generelt mange dyktige bedrifter i kommunen 4,6 4,8 9 Kompetanse Totalt 4,5 4,6 9 Bedriftene i kommunen er stort sett bare opptatt av egen profitt (omvendt skala) 3,4 3,3 5 Bedriftene i kommunen samarbeider godt med hverandre 4,2 4,2 6 Mange bedriftsledere er opptatt av at bedriften skal bidra positivt i lokalsamfunnet 4,5 4,5 8 Velvilje Totalt 4,0 4,0 7 Totalsum 4,3 4,4 8 De ansatte i kommune er ikke spesielt positive til næringslivet, sammenliknet med andre kommuner. Riktignok er det et stort flertall som mener at bedriftene i kommunen stort sett er ærlige og redelige og at det er mange dyktige bedrifter i kommunen, men det er likevel lavere andel som mener dette i enn i andre kommuner som er målt. Samlet sett er tilliten til næringslivet fra de ansatte litt lavere enn gjennomsnittet både når det gjelder tillit til næringslivets integritet, kompetanse og velvilje. De ansatte i kommune er på linje med sine politikere når det gjelder tilliten til næringslivet. De uttrykker tillit til næringslivet, men i noe lavere grad enn i andre kommuner. Tillitsmåling i 25
2.7.2 De ansatte om politikerne Hva synes de ansatte om politikerne sine? Tabell 14: Gjennomsnittscore fra kommunalt ansatte vedrørende spørsmål om politikerne. gjennomsnitt Rang Spørsmål Det er godt samsvar mellom hva som sies og hva som gjøres i det politiske miljø i kommunen 4,3 3,8 3 Politikerne i kommunen hever seg over snever partipolitikk når det er snakk om viktige samfunnsmål 3,6 3,7 10 Sentrale politikere i kommunen lar ikke egen prestisje gå foran fellesskapets interesser 3,7 3,7 8 Integritet Totalt 3,9 3,7 7 Politikerne har god kompetanse på næringsutvikling 4,0 3,9 7 Politikerne i kommunen er generelt dyktige 3,9 3,8 7 Politikerne i kommunen har god kompetanse på samfunnsutvikling 4,1 3,8 5 Kompetanse Totalt 4,0 3,8 5 Politikerne har klare mål om vekst i næringslivet 4,5 4,4 6 Politikerne har stor interesse for næringsutvikling 4,6 4,6 6 Velvilje Totalt 4,5 4,5 6 Totalsum 4,1 4,0 5 De ansatte i er kritiske til politikerne sine når det gjelder å heve seg over snever partipolitikk når det er snakk om viktige samfunnsspørsmål. På dette spørsmålet var også politikerne selvkritiske. Det er imidlertid mange som mener at det er godt samsvar mellom hva som sies og hva som gjøres i det politiske miljøet i kommunen. De ansatte i mener politikerne har god kompetanse på samfunnsutvikling. Politikerne får også høy score når det gjelder å ha klare mål om vekst i næringslivet og stor interesse for næringsutvikling. Alt i alt ser det ut som de ansatte i har over middels tillit til sine politikere. 26 Tillitsmåling
2.7.3 De ansatte om seg selv Hvordan vurdere de ansatte seg selv? Tabell 15: Gjennomsnittscore fra kommunalt ansatte vedrørende spørsmål om kommunalt ansatte. Spørsmål gjennomsnitt Rang Kommunens ansatte er stort sett ryddige og ærlige 5,1 5,0 7 Integritet Totalt 5,1 5,0 7 Kommunens ansatte er generelt dyktige 4,9 4,9 6 Kommunens ansatte har god forståelse for næringsutvikling 3,9 4,1 12 Kommunens ansatte har god kompetanse på samfunnsutvikling 4,4 4,4 7 Kompetanse Totalt 4,4 4,5 8 Kommunens ansatte er generelt positivt innstilt til næringslivet 4,6 4,7 10 Kommunens ansatte ønsker å gjøre en god jobb 5,5 5,3 1 Velvilje Totalt 5,1 5,0 6 Totalsum 4,8 4,8 6 De ansatte i er i svært stor enige i påstanden om at de ønsker å gjøre en god jobb. Her er helt i toppen av rangeringen. Men de ansatte gir seg selv dårlig score for sin forståelse for næringsutvikling og synes i mindre grad enn de ansatte i andre kommuner at de er positivt innstilt til næringslivet. Tillitsmåling i 27
2.7.4 De ansattes identitet og optimisme Så skal vi se hvordan de ansatte i kommunene svarer på spørsmål knyttet til identitet og optimisme. Tabell 16: Gjennomsnittscore fra kommunalt ansatte vedrørende spørsmål om identitet og optimisme. Spørsmål gjennomsnitt Rang Jeg er stolt av kommunen jeg representerer 5,1 5,1 8 Jeg opplever at det kan være en del usunn patriotisme og drakamp mellom ulike bygdesentra/deler av kommunen 3,7 3,0 3 Jeg snakker positivt om kommunen når jeg er utenfor kommunen 5,7 5,4 2 Identitet Totalt 4,9 4,5 4 Jeg tror det nytter å påvirke utviklingen i kommunen 5,0 4,8 4 Jeg tror framtiden ser positiv ut for kommunen 5,0 4,8 5 Kommunen min er preget av høy grad av tillit 4,2 4,3 8 Optimisme Totalt 4,8 4,6 6 Totalsum 4,8 4,6 4 De ansatte i kommune er på andreplass av de 13 kommunene som er målt når det gjelder å snakke positivt om kommunen. De mener i mindre grad enn de fleste andre kommuner at det er mye usunn patriotisme og drakamper mellom ulike deler av kommunen. De ansatte er også forholdvis optimistiske og mener at det nytter å påvirke utviklingen i kommunen. 28 Tillitsmåling
3. Oppsummering Tabell 17: Gjennomsnittsscore, avvik fra gjennomsnitt og rang. Vi kan oppsummere ved å vise gjennomsnittsscore for de forskjellige tillitsdimensjonene for. Radetiketter Gjennomsnitt Avvik Rang Politikere med hverandre 4,1 4,2-0,06 9 Politikere - ansatte 4,5 4,5 0,01 7 Ansatte - politikere 4,0 3,9 0,10 6 Ansatte - ansatte 4,8 4,8 0,02 7 Kommune - næringsliv 4,4 4,4-0,07 9 Næringsliv - kommune 3,8 3,7 0,07 5 Næringsliv med hverandre 4,4 4,4-0,04 8 Frivillig sektor 4,5 4,6-0,06 11 Nabokommuner 4,8 4,9-0,11 12 Besøkende 5,5 5,3 0,22 3 Fylkeskommunen 3,6 3,3 0,21 6 Identitet 4,7 4,4 0,36 3 Optimisme 4,6 4,5 0,07 6 har en sterk stedsidentitet. Det er mange som er stolte av kommunen og som snakker positivt om når det er utenfor kommunen. Samtidig er det relativt få som mener at det er drakamper mellom ulike deler av kommunen. I er mange også litt mer optimistiske enn gjennomsnittet, men bare så vidt mer optimistiske enn gjennomsnittet. er også en kommune hvor en er svært positivt innstilt til besøkende. Man er tilsynelatende negativt innstilt til nabokommuner i. Det kommer at av det er svært få som er enig i påstanden «vi gleder oss når det går bra i nabokommunene». Vi har en mistanke om at en del av respondentene har tenkt på fotballresultater når de har svart på dette spørsmålet. Nabobyen Sarpsborg har hatt svært gode resultater på fotballbanen det siste året, mens s resultater i fotballen har vært svært magre. Det er en relativt høy andel i som mener at de bør samarbeide mer med nabokommunene. I er man noe mindre entusiastiske for frivillig sektor enn i andre kommuner. Det kan hende at frivillig sektor står høyere i kurs i små kommuner enn i store. er den klart største kommunen som har fått gjennomført tillitsundersøkelser hittil. Når det gjelder tillitsforholdene mellom politikere, ansatte og næringsliv, er resultatene for omtrent som gjennomsnittet. Politikerne er noe mer selvkritiske enn i andre kommuner, men de kommer ut bedre enn gjennomsnittet når de vurderes av ansatte og næringslivet. Næringslivet har bedre tillit til kommune enn gjennomsnittet av kommunene. Næringslivets tillit til kommunen er generelt et svakt punkt i norske kommuner. Det er absolutt rom for forbedring i, selv om de er over gjennomsnittet. På neste side kan vi se hvordan de ulike gruppene av respondenter har svart på hvert enkelt spørsmål. Tillitsmåling i 29
Tabell 18: Avvik fra gjennomsnittsscore for alle spørsmål, alle respondenter. Spørsmål Kommunale ledere Politikere 0,10 0,06-0,06 0,02 Det er godt samsvar mellom hva som sies og hva som gjøres i det politiske miljø i kommunen 0,45 0,15 0,24 0,22 Jeg har høy tillit til kommunepolitikerne 0,06 0,18-0,08 0,04 Politikerne har god kompetanse på næringsutvikling 0,11 0,03-0,03 0,02 Politikerne har klare mål om vekst i næringslivet 0,13-0,02 0,11 0,02 Politikerne har stor interesse for næringsutvikling -0,06 0,05-0,07-0,06 Politikerne i kommunen er generelt dyktige 0,08 0,01-0,18-0,03 Politikerne i kommunen har god kompetanse på samfunnsutvikling 0,23 0,15-0,13 0,11 Politikerne i kommunen hever seg over snever partipolitikk når det er snakk om viktige samfunnsmål -0,10 0,03-0,48-0,13 Sentrale politikere i kommunen lar ikke egen prestisje gå foran fellesskapets interesser 0,01 0,02 0,14 0,00 Næringsliv -0,03-0,04-0,14-0,05 Bedriftene i kommunen er generelt ærlige og redelige 0,06-0,19-0,27-0,11 Bedriftene i kommunen er stort sett bare opptatt av egen profitt 0,08-0,31-0,14-0,15 Bedriftene i kommunen samarbeider godt med hverandre 0,03-0,12-0,06-0,07 Jeg har høy tillit til bedriftslederne i kommunen -0,05 0,12-0,24 0,00 Mange bedriftsledere er opptatt av at bedriften skal bidra positivt i lokalsamfunnet -0,02-0,10-0,26-0,09 Mange bedriftsledere har god forståelse for samfunnsutvikling -0,05 0,01-0,14-0,04 Vi har generelt mange dyktige bedrifter i kommunen -0,22 0,16-0,03-0,02 Nabokommuner -0,01-0,26 0,10-0,11 Vi burde samarbeide mer med nabokommunene 0,26-0,01 0,27 0,14 Vi gleder oss når det går bra i nabokommunene -0,30-0,50-0,06-0,37 Kommunens ansatte 0,02 0,09 0,01 0,01 Jeg har høy tillit til kommunens ansatte 0,05 0,21 0,15 0,06 Kommunens ansatte er generelt dyktige 0,04 0,04 0,13 0,01 Kommunens ansatte er generelt positivt innstilt til næringslivet -0,09 0,17-0,13 0,00 Kommunens ansatte er stort sett ryddige og ærlige 0,06-0,02-0,06-0,03 Kommunens ansatte har god forståelse for næringsutvikling -0,19-0,04-0,11-0,15 Kommunens ansatte har god kompetanse på samfunnsutvikling 0,02 0,23 0,15 0,10 Kommunens ansatte ønsker å gjøre en god jobb 0,17 0,13-0,01 0,09 Fylkeskommune -0,16 0,35 0,42 0,16 Fylkeskommunen er opptatt av å skape en positiv utvikling i vår kommune 0,04 0,47 0,61 0,34 Fylkeskommunen opptrer ærlig og redelig -0,08 0,39 0,30 0,18 Jeg har høy tillit til fylkeskommunen -0,16 0,22 0,23 0,03 Vi har mye å lære av fylkeskommunen -0,32 0,23 0,41 0,07 Frivillige 0,01-0,07-0,13-0,06 Frivillige aktører i kommunen samarbeider godt med hverandre 0,08 0,08-0,14 0,04 Kompetansen av frivillige aktører i kommunen blir verdsatt og utnyttet 0,08 0,10-0,29 0,01 Mange frivillige aktører har god forståelse for samfunnsutvikling 0,00-0,17-0,23-0,13 Mange frivillige er opptatt av at deres innsats skal bidra positivt i lokalsamfunnet -0,13-0,07 0,07-0,09 Vi har generelt mange dyktige frivillige aktører i kommunen 0,06-0,25-0,01-0,11 Egen kommune 0,24 0,30 0,04 0,22 Flere turister og besøkende ville vært positivt for kommunen 0,26 0,30 0,08 0,25 Jeg er stolt av kommunen jeg representerer 0,06 0,38 0,03 0,17 Jeg opplever at det kan være en del usunn patriotisme og drakamp mellom ulike bygdesentra/deler av kommunen 0,74 0,51 0,48 0,57 Jeg snakker positivt om kommunen når jeg er utenfor kommunen 0,30 0,48 0,08 0,33 Jeg tror det nytter å påvirke utviklingen i kommunen 0,22 0,13 0,02 0,12 Jeg tror framtiden ser positiv ut for kommunen 0,21 0,31 0,00 0,21 Kommunen min er preget av høy grad av tillit -0,06-0,12-0,22-0,13 Vi burde satse mer på å tiltrekke oss flere turister og besøkende til kommunen 0,15 0,31-0,09 0,19 Totalsum 0,05 0,08-0,02 0,03 Næringslivsledere Politikere Totalsum 30 Tillitsmåling