Det første vennskap Anne Inger Helmen Borge, Professor
6 tema i foredraget 1. Det første vennskap om kjennetegn 2. Hvordan undersøkes dette? om metode 3. Bestevenner hvorfor velges de og hvor mange har barna? 4. Prososial - på godt og vondt 5. Hvorfor liker ikke alle barna vennskap? Om popularitet, sjenanse og sosial uinteresse. 6. Resiliens-fremmende tiltak dersom risiko
1. Det første vennskap om kjennetegn 1
Vennskap 7 kjennetegn 1. Valg av venner er fritt og selvstendig. 2. Vennskap er gjensidig. 3. Vennskap kjennetegnes av nærhet, tillit, trygghet og evne til å lytte. 4. Bestevenn er en sterk form for vennskap 5. Ikke alle er like glade i vennskap. 6. Vennskap har to sider, positiv og negativ 7. Vennskap kan beskytte og fremme resiliens.
Etablering av vennskap I ett utviklingsperspektiv er det naturlig å begynne med de første erfaringer med grupper barn Vennskap etableres i sosiale miljø med tilgang til andre barn som barnehager, nabolag og slekt f Barn må ha tilgang til andre barn for å kunne velge venner Fra 1 år foretrekkes noen fremfor andre i gruppe og vi vet lite om hvorfor det er slik så tidlig i livet.
Venner og bestevenn Barnet selv som informant vil gi andre svar om sine venner enn foresatte og ansatte Husk: Barn er eneste og beste informant om egne erfaringer med venner Eivers, Brendgen, Vitaro & Borge (2012). Concurrent and longitudinal links between children s and their friends antisocial and prosocial behavior in preschool. Early Childhood Research Quarterly, 27;137-146
Andre kjennetegn Hvorfor velges en bestevenn og hvor mange bestevenner oppgir barna? Prososial atferd, Poularitet og språk Sjenanse og sosial uinteresse : ett viktig funn I sum, barn i barnehager utvikler tidlig sosial kompetanse- sammen med andre!
Det første vennskap. Hvordan finner vi ut dette? Hvem vet best hvem som er bestevenner? Hvorfor er ikke popularitet og vennskap det samme? Hva kjennetegner det første vennskap? Har vennskap negative sider? Hvorfor bør dere ikke «tvinge» alle barn til å «leke sammen»? Vedvarer de første vennskap gjennom barnehagen og hva skjer videre på skolen?
2. Hvordan undersøkes «det første vennskap»? Om metode 2 Hadeland studien 2 doktorgrader Ca 60 publikasjoner masteroppgaver, hovedoppgaver, kapitler og artikler
Jeg skal fortell om The Hadeland Study Hadeland
The matter of the first friendship. How friendships protect at-risk children in group childcare from developing psychological problems University of Oslo, Norway Quebec University, Canada University of Montreal, Canada. Queensland University of Technology, Australia Bern Universität, Switzerland
All types of centres were represented: outdoor-, farm-, family-, large-, small-, privateand public centres: Mara Brendgen, Quebec University, visiting Norway: Bluebell outdoor center
The Matter of the First Friendship Study is: A longitudinal cohort study with 579 (1-5 yrs) children in 33 group childcare centres 64% participation average rate 6 data collections:2006,2007,2008,2009,2011 + 10 year-follow-up at Hadeland schools 2016 Annual questionnaires: parents and teachers Annual child interviews, face-face,20 min about: Friendship - popularity - prosocial - antisosial behaviour- ToM - social expectations cognitive attention/digit span Leadership interviews 2011.
Barneintervjuene er det beste i studien I enerom fikk barna i ro og fred -nominere venner på gruppebilder så mange de ville Vi intervjuet bl.a om prososial og antisosial atferd og benyttet VENNEMETODEN Spør aldri et barn direkte om de «hjelper» osv men spør om de andre gjør det og de kunne ta med seg selv også se bilde av intervjuskjema:
I sum, er Hadelandsstudien svært vellykket og vi gjennomførte til sammen ca 2000 barneintervjuer Takk til alle studentene, stipendiatene, kolleger her og i mange land, ansatte i barnehagene, på skolene, i kommuneadministrajonen, alle foreldrene og barna.
Orphans best friends has been painted. Thomas B. Kennington (1856-1916), UK
3. Bestevenner 3 Hvorfor velges de og hvor mange har barna?
Hvorfor er han eller hun din bestevenn? Jentene oppga «historiske» årsaker Guttene «relasjonelle» De eldre svarte ofte «historiske» årsaker og yngre «her og nå» Personlighet «snill, grei, hjelpsom» ofte nevnt Ingen sammenheng mellom noen kategorier og popularitet Lødrup,T (2011) «Hvorfor er barn bestevenner En kvantitativ og kvalitativ studie av barns vennskap» UiO
Har barn i barnehage en bestevenn? Tall fra første datainnsamling Ja 9 av 10 ifølge barna selv 7 av 10 i følge førskolelærere 6 av 10 ifølge foreldrene
3% of the children remained stable over years without a bestfriend 35 % children answering yes to having a bestfriend across 4 annual data collections % 30 25 20 15 10 5 0 never only once twice three times all four times
Noen har ingen venner De forteller det selv, voksne observerer det Men det synes ikke å være skadelig for sosial, pedagogisk og psykologisk utvikling Kan ha sammenheng med popularitet, sjenanse eller sosial tilbaketrekning G.Breivik (2011). Sosial tilbaketrekning i tidlig barndom. En studie av prososialitet, venneproblemer og emosjonelle vansker hos sjenerte og sosialt uinteresserte barn. UiO: Psykologisk Institutt
Popularitet Popularitet er en relasjon. Det er sosial status blant jevnaldrende. Vi fant det tidlig, i 4 års alder. Popularitet er noe annet enn vennskap Den berømte Bussen har blitt brukt i Australia med stort hell også om vennskap.
27
Prososial atferd 4 Mest på godt men også på vondt
Vi brukte bilder - vellykket
Prososial atferd Svært sentral egenskap i tidlig utvikling
Prososial ikke bra for alle Høyt nivå hos de yngste barna Men 3-4 årige jenter med symptomer på følelsesmessige problemer, fikk flere problemer to år senere dersom de også skåret høyt på prososial atferd
Hvorfor liker ikke alle barn å være sammen med de andre hele tiden? 5
Sosial sjenanse og sosial uinteresse er to helt forskjellig ting Noen barn unnviker sosial kontakt og det liker ikke de voksne, men det kan vær to ting viktig funn at noe er sosialt uinteressert mens andre er sjenerte
En viktig forskjell mellom sosial uinteresse og sjenerthet (sosial angst) Sjenerte barna har problemer med å nærme seg andre barn og være med på samme lek aller aktivitet. Disse barna må få tid på seg, de må tas hensyn til og de trenger hjelp med å etablere vennskap. Hvordan skal vi hjelpe til med å etablere vennskap?
Norwegian children compared with children in North America Norwegian children had less social anxiety and were less social disinterested compared with children in Canada Norwegian children are not as physical aggressive or sad (Bekkhus, Rutter, Barber, Maughan & Borge, 2011) (Hoston, Valen-Sendstad, Lybeck, Bekkhus &Borge, manuscript)
Resiliens fremmede tiltak dersom risiko 6 Fire grupper: høy eller lav risiko, høy eller lav fungering
Teori: Differential susceptibility Pluess & Belsky (2013) Vantage sensitivity: Individual differences in response to positive experiences.psych.bull. 139(4) 901-16 Svakt TRAUME FUNGERING Dårlig Oversett God Tilpasset Lav sensitivitet Høy sensitivitet Alvorlig Mistilpasset Resilient Lav sensitivitet Høy sensitivitet
In the Hampstead Nursery shelter during World War II, Anna Freud and Dorothy Burlingham observed the close best friendships among children experienced separation and lack of attachment in concentration camps Anna Freud & Sophie Dann (1951) An experiment in group upbringing. Psychoanalytic Study of the Child 6:127 168
God hverdag + + Godt fungerende barn har også fordel av gode miljø - + Dårlig fungerende barn tross godt miljøoverses? Høy hverdagsrisk + - Godt fungerende barn som mestrer høy hverdagsrisk RESILIENS - - Dårlig fungerende barn med høy hverdagsrisk trenger terapi 3/22/2018 39
Vennskap som beskyttelsesfaktor Beskyttelsesfaktorer kan være psykologiske airbags : De utløses i møtet med påkjenninger, stress og risiko som omsorgssvikt, krig, katastrofer og fattigdom. 3/22/2018 40
Immigrant barns resiliens
Ute
Ulset, Vidar; Vitaro, Frank; Brendgen, Mara Rosemarie; Bekkhus, Mona & Borge, Anne Inger Helmen (2017). Time spent outdoors during preschool: Links with children's cognitive and behavioral Development.. Journal of Environmental Psychology. 52, s 69-80.
Viktige nivåer i resiliens Barnet selv Familien Nettverk/venner/slekt 45