Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2010

INNHOLD: 1. Innledning... 1 1.1 Generelt om tilstandsrapporten 1 1.2 Generelt om grunnskolen i Vikna 2 2. Elever og undervisningspersonale.. 4 2.1 Lærertetthet. 4 2.2 Antall elever og lærerårsverk. 5 3. Økonomiske indikatorer 6 3.1 Nøkkeltall fra skoleporten. 6 3.2 Kostra. 7 4. Læringsmiljø.. 11 4.1 Deltakelse i elevundersøkelsen. 11 4.2 Trivsel 12 4.3 Mobbing på skolen.. 13 4.4 Faglig veiledning.. 15 5. Resultater 18 5.1 Nasjonale prøver. 18 5.1.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn. 18 5.1.2 Nasjonale prøver lesing 8. trinn. 19 5.1.3 Nasjonale prøver regning 5. trinn. 21 5.1.4 Nasjonale prøver regning 8. trinn. 23 5.1.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn. 24 5.1.6 Nasjonale prøver engelsk 8. trinn. 25 5.2 Karakterer matematikk, norsk og engelsk 27 5.3 Grunnskolepoeng 29 5.4 Videreutdanning av lærere. 30 5.5 Etterutdanning av lærere. 31 6. Gjennomføring.. 32 6.1 Overgangen fra grunnskole til VGO. 32 7. Utfordringer fremover.. 33 7.1 Rekruttering. 33 7.2 Forbedre de faglige resultatene.. 33 7.3 Mobbing.. 33 7.4 Økonomiske utfordringer.. 34 7.5 Helhetlig læringsmiljø.. 34

1. INNLEDNING 1.1 Generelt om tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp Grunnskolen i Vikna kommune, Rapport pr. mai 2010 Side 1

konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 1.2 Generelt om grunnskolen i Vikna Vikna har en forholdsvis sentralisert skolestruktur. Kommunen har to skoler, Austafjord oppvekstsenter og Rørvik skole, begge med elever fra 1. til 10. klasse. Austafjord oppvekstsenter er en fådelt skole, pt. 4 delt med 54 elever. Administrativt har skolen pt. rektor (83% + 15% barnehage) og sekretær i 25 % stilling. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 2

Rørvik skole er en relativt stor skole med en noe utradisjonell inndeling ved at barnetrinnet er delt på to enheter, der 5.-7. trinn er samlokalisert med ungdomstrinnet. Skolen har pt. 559 elever. Administrativt har skolen rektor, 3 inspektører (med deler av stillingen tillagt undervisning) (totalt 295% lederressurs) og sekretær i 75 % stilling. (En av inspektørstillingene har stått vakant i skoleåret 2009/10). Lærernes kvalifikasjoner ligger ganske likt resten av landet. Årlig er det ca. 2,5 % av lærerne som ikke har godkjent utdanning, mot 4 % nasjonalt. Vikna kommune ligger lavere enn nasjonale tall ved korrigert brutto driftsutgifter pr elev. I 2008 var det nasjonale tallet på kr 78.066, mens Vikna kommunes tall var på kr 69.775. For Nord-Trøndelag fylke var driftsutgiftene pr. elev i 2008 på kr 80.066. I foreløpige tall for 2009 er det nasjonale tallet på kr 82.919, Vikna kommunes tall er på kr 71.181. Andel elever i Vikna kommune som i 2009 får spesialundervisning ligger over landsgjennomsnittet. 7,8 % av elevene i Norge får spesialundervisning, mens 10,2 % av Vikna kommunes elever får denne tjenesten. Andel elever i Vikna kommune som i 2009 får særskilt norskopplæring ligger på 2,6 % mens landsgjennomsnittet er på 6,8 %. Data i denne rapporten legges i hovedsak frem på skoleeiernivå. Det gjøres oppmerksom på at forskjellen i størrelse på skolene kan gi utslag på en del av rapportene aggregert opp på skoleeiernivå. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 3

2. ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE 2.1 Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn og 8. 10. trinn på skoleiernivå og ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008-09 Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 Lærertetthet 1.-7. trinn - Vikna kommune skoleeier 12,7 12,9 12,7 12,9 14,0 Lærertetthet 1.-7. trinn - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole 8,0 7,7 6,8 7,9 7,8 Lærertetthet 1.-7. trinn - Rørvik skole 13,7 13,8 13,6 13,6 15,2 Lærertetthet 8.-10. trinn - Vikna kommune skoleeier Lærertetthet 8.-10. trinn - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole 2008-09 12,3 11,7 12,2 11,9 14,4 8,8 8,8 8,2 6,4 6,4 Lærertetthet 8.-10. trinn - Rørvik skole 13,1 12,4 13,5 14,0 16,5 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 4

Vurdering Figuren viser at Vikna kommune som skoleeier i skoleåret 2008/09 har forholdsvis store undervisningsgrupper pr. lærer på barnetrinnet sammenlignet med kommunegruppe 2, Nord-Trøndelag fylke og nasjonalt. På ungdomstrinnet er lærertettheten større enn nasjonalt nivå. For begge hovedtrinnene ligger Vikna kommune innenfor anbefalt norm (12-15). Årsaken til dette er å finne i at kommunen har en sentralisert struktur, med forholdsvis store kull på de ulike trinnene samlet på en skole. Tabell viser en markert endring i lærertettheten fra skoleåret 2008/09 til skoleåret 2009/2010. Dette skyldes i hovedsak oppfølging av kommunestyrets budsjettvedtak basert på en forventning om stordriftsfordeler ved overgang til ny skole på Rørvik. Ved Rørvik skole er lærertettheten for begge hovedtrinnene over anbefalt norm inneværende skoleår med hhv. 15,2 for 1.-7. trinn og 16,5 for 8. 10. trinn. 2.2 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler pr. 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår også årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 Tallet på elever - Vikna kommune skoleeier 582 568 577 563 588 Tallet på elever - Austafjord Oppvekstsenter 64 59 56 55 53 Tallet på elever - Rørvik skole 518 509 521 508 535 Sum årsverk til undervisning - VK skoleeiernivå 55,8 55,4 56,6 51,4 48,6 Sum årsverk til undervisning - Austafjord Oppv. senter 9,2 8,9 9,3 8,7 8,5 Sum årsverk til undervisning - Rørvik skole 46,6 46,5 47,3 42,7 40,1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 5

Vurdering Totalsummen på antall årsverk til undervisning i Vikna kommune er redusert fra 56,6 årsverk i skoleåret 2006/07 til 48,6 i skoleåret 2008/09. Hoveddelen av reduksjonen er kommet ved Rørvik skole. Reduksjonen kan tilbakeføres til politiske vedtak (nedskjæringer som følge av forventede stordriftsfordeler ved nye Rørvik skole), og prioritering av ressurser til bla utviklingsarbeid og andre ikke direkte elevrelaterte oppgaver ved Rørvik skole. 3. ØKONOMISKE INDIKATORER 3.1 Nøkkeltall fra skoleporten Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Indikator og nøkkeltall 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsutgifter pr elev - Vikna kommune 62 841 65 382 67 908 69 221 69 775 Driftsutgifter pr elev - Kommunegruppe 02 84 008 90 701 Driftsutgifter pr elev - Nasjonalt 64 949 65 021 68 758 72 942 78 066 Driftsutgifter pr elev - Nord-Trøndelag fylke 63 673 66 395 70 837 74 907 80 066 Lønnsutgifter pr elev - Vikna kommune 54 562 57 027 58 163 57 309 57 004 Lønnsutgifter pr elev - Kommunegruppe 02 66 343 71 943 Lønnsutgifter pr elev - Nasjonalt 49 901 51 979 54 410 57 023 61 813 Lønnsutgifter pr elev - Nord-Trøndelag fylke 51 358 53 644 56 714 59 023 64 054 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Vikna kommune 84,0 84,9 82,1 77,9 78,1 Prosentand. Lønnsutg. av totale utgifter - Kommunegruppe 02 81,5 81,7 Prosentand. Lønnsutg. av totale utgifter - Nasjonalt 79,7 79,9 78,4 76,5 77,1 Prosentand. Lønnsutg. av tot. utgifter - Nord-Trøndelag fylke 82,9 83,6 81,9 80,5 81,5 Driftsutgifter til inventar og utstyr pr elev - Vikna kommune 180 108 107 116 75 Driftsutg. til inventar og utstyr pr elev - Kommunegruppe 02 784 738 Driftsutgifter til inventar og utstyr pr elev - Nasjonalt 623 655 813 901 723 Driftsut. til inventar og utstyr pr elev - Nord-Trøndelag fylke 558 570 596 773 667 Driftsutg. til undervisningsmateriell per elev - Vikna kommune 1 267 1 251 1 378 2 666 1 913 Driftsutg. til undervisningsmateriell pr elev Kom.gr. 02 2 220 2 296 Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr elev - Nasjonalt 1 158 1 101 1 364 1 777 1 792 Driftsutg. til undervisn.materiell pr elev - Nord-Trøndelag fylke 1 129 1 085 1 346 1 787 1 834 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 6

Vurdering De økonomiske indikatorene viser at skolene i Vikna (på skoleeiernivå) drives markert billigere enn skolene i den sammenlignbare kommunegruppen, på fylkesnivå og nasjonalt (jfr. driftsutgifter og lønnsutgifter pr elev). Driftsutgifter til inventar og utstyr ligger også lavt i hele perioden, noe som i delvis kan tilbakeføres til bygging av ny skole på Rørvik der alt nytt av inventar og en del utstyr kommer inn under investeringsdelen. 3.2 Kostra KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. KOSTRA-tallene for 2009 i tabellene under bygger på ureviderte tall pr. 23.04.2010. Vurdering Samlet sett viser KOSTRA-tallene som legges fram her at grunnskolene i Vikna ikke ligger spesielt høyt verken når det gjelder ressurser til undervisning, midler til inventar og utstyr eller utgifter til undervisningsmateriell i forhold til sammenligningsgruppene. Denne utviklingen kombinert med stadig større elevgrupper pr. lærer og en markert økning i antall elever med sammensatte vansker medfører at det er på sin plass å stille spørsmål om denne utviklingen kan fortsette uten at det får konsekvenser for den tjenesten som skal utføres. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 7

D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (2009) 1750 Vikna Prioritering Gj.snitt alle kommuner Gj.snitt hele landet Gj.snitt utenom Nord- Oslo Trøndelag Gj.snitt kom.gr. 02 Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutg 28 28.5 29.6 30.8 29.3 Netto driftsutgifter til grunnskole og SFO i prosent av samlede netto driftsutg 28 28.2 29.4 30.8 29.3 Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter 27.8 27.7 28.9 30.4 28.9 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 23.2 22 23.5 24.7 23.5 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, i prosent av samlede netto driftsutgifter 4.6 5.7 5.4 5.7 5.4 Netto driftsutgifter til spesialskoler, i prosent av samlede netto driftsutgifter 0 0.3 0.2 0 0 Netto driftsutgifter til skolefritidsordningen, i prosent av samlede netto driftsutgifter 0.2 0.5 0.5 0.4 0.4 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 10656 10419 10609 11416 12252 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 8912 8270 8627 9286 9953 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per innbygger 1745 2149 1983 2130 2298 Herav avskrivninger 186 399 456 395 408 Netto driftsutgifter til spesialskoler, per innbygger 0 124 85 0 18 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 82 174 176 143 177 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskole, per innbygger 10656 10542 10694 11416 12269 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år 72685 84272 82747 84746 95748 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per innbygger 6-15 år 72128 82902 81411 83697 94390 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år 72128 81930 80766 83696 94255 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år 60320 65030 65674 68081 76575 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per innbygger 6-15 år 11808 16900 15092 15615 17680 Utgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år 788 1561 1614 2320 2675 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år 1407 3540 3489 2779 3584 Brutto investeringsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 4492 1683 1917 3867 2381 MVA-kompensasjon drift, grunnskole pr. innbygger (kroner) 229 251 263 289 280 MVA-kompensasjon investering, grunnskole per innbygger (kroner) 899 303 345 746 390 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, i prosent av samlede netto driftsutgifter -0.1 0.4 0.4 0.1 0 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per innbygger -31 134 133 46 13 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per deltaker -7088 18280 20248 8643 2489 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98.1 96.8 97.5 97.9 99.9 Andel elever i 1.-3. årstrinn i prosent av elever i 8.-10. årstrinn 97.9 93.2 91.2 84.9 87 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, prosent 2.6 6.8 5.2 2.4 3.1 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, prosent 0.7 3.3 2.9 1.2 0.6 Andel elever som får morsmålsoppl ift elever som får særskilt norskoppl, pst 25 48.6 56.3 51.3 18.9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 10.2 7.6 7.6 8.3 10 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 14.7 16.2 16.4 18.8 18 Andel elever ved spesialskoler ift alle elever i ordinær grunnskole, pst 0 0.3 0.2 0 0 Andel elever i spes.grupper og -skoler ift alle elever i grunn- og spesialsk, pst 0 1.1 1.1 0.5 1.4 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 30.3 22.5 24.4 41 48 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent 46.9 59.5 58.7 41.9 40.5 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO, prosent 46.9 57.5 57.1 40.1 39.9 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass, prosent 39.8 55.3 52.9 38.1 27.5 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass, prosent 39.8 54.9 52.7 37.1 27.4 Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 100 95 95 89 92 Andel ansatte i SFO med lærerutd, førskoleutd eller fagutd i barne- og ungdomsarbeiderfag 21 34 36 49 40 Andel innbyggere over 16 år i voksenopplæring på grunnskoleområdet 0.56 0.92 0.83 0.67 0.65 Andel deltakere i voksenopplæringen som får grunnskoleopplæring, prosent 0 9.8 10.2 10.3 8.2 Andel deltakere i voksenopplæring som får spesialundervisning, prosent 11.8 12.9 14.2 8.8 12.8 Andel deltakere i voksenopplæring i norsk og samf.kunnskap for voksne innvandrere, pst 88.2 77.2 75.6 80.9 79 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev 71181 82919 83897 87086 96937 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev 59262 68112 68481 70189 78834 Lønnsutgifter til grunnskole, per elev 59543 65728 66224 69055 77086 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per elev 11920 14806 15416 16897 18103 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen 1375 1493 1524 1627 1963 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen 511 736 702 883 824 Leie av lokaler og grunn, per elev i grunnskolen 0 536 555 1807 269 Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss 2628 7272 6896 5801 5664 Brutto driftsutgifter til spesialskoler, per elev.. 495988 479323.. 723138 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per elev 71181 83798 84473 87117 96924 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker 17103 23061 22705 21386 21064 Brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. og priv. bruker 17103 22555 22350 20699 20835 Brutto driftsutgifter til voksenopplæring, per deltaker 48893 67390 71780 75556 80238 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 305 211 201 167 120 Elever per årsverk 11.1 10.7 10.5 10 8.8 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 12.2 12.2 12.1 11.3 10.3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13.3 13.2 13 12 10.9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 14.8 14.8 14.6 14.4 12.5 Antall elever per datamaskin 5 3.2 3.3 3.7 2.8 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 8

D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 - Vikna kommune 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Prioritering Netto driftsutgifter grunnskoleopplæring i prosent av samlede netto driftsutg 28 29.8 31.6 31.4 31.6 32.8 Netto driftsutgifter til grunnskole og SFO i prosent av samlede netto driftsutg 28 29.8 31.6 31.4 31.6 32.8 Netto driftsutgifter til grunnskole, i prosent av samlede netto driftsutgifter 27.8 29.5 31.3 31 31.2 32.4 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, i prosent av samlede netto driftsutgifter 23.2 23.9 25.1 25.4 25.8 27.6 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, i prosent av samlede netto driftsutgifter 4.6 5.6 6.2 5.7 5.3 4.8 Netto driftsutgifter til spesialskoler, i prosent av samlede netto driftsutgifter 0 0 0 0 0 0 Netto driftsutgifter til skolefritidsordningen, i prosent av samlede netto driftsutgifter 0.2 0.3 0.3 0.4 0.5 0.4 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 10656 10205 10416 10165 9653 9542 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 8912 8273 8360 8307 8004 8138 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per innbygger 1745 1933 2056 1858 1649 1404 Herav avskrivninger 186 331 336 330 330 0 Netto driftsutgifter til spesialskoler, per innbygger 0 0 0 0 0 0 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 82 104 95 126 147 132 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskole, per innbygger 10656 10205 10416 10165 9653 9542 Netto driftsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 6-15 år 72685 71639 75053 71930 68477 66590 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per innbygger 6-15 år 72128 70919 74372 71052 67451 65684 Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år 72128 70919 74372 71052 67451 65684 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per innbygger 6-15 år 60320 57488 59690 58063 55929 56017 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per innbygger 6-15 år 11808 13431 14681 12990 11523 9667 Utgifter til skoleskyss, per innbygger 6-15 år 788 1636 16 19 14 22 Netto driftsutgifter til skolefritidsordning, per innbygger 6-9 år 1407 1786 1652 2186 2434 2173 Brutto investeringsutgifter til grunnskoleopplæring, per innbygger 4492 13319 9795 658 280 216 MVA-kompensasjon drift, grunnskole pr. innbygger (kroner) 229 166 174 164 163 158 MVA-kompensasjon investering, grunnskole per innbygger (kroner) 899 4 1530 114 52 45 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, i prosent av samlede netto driftsutgifter -0.1 0 0.1 0.3 0.2 0 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per innbygger -31 16 39 112 57 8 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, per deltaker -7088 3863 7983 37846 14489 1393 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år 98.1 97.2 101.1 99.4 100.4 101.1 Andel elever i 1.-3. årstrinn i prosent av elever i 8.-10. årstrinn 97.9 105.2 116.8 108.3 116.9 100 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, prosent 2.6 2 0.7 2.8 2.1 2.1 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring, prosent 0.7 0.5 0.4 1.9 1.4 1.5 Andel elever som får morsmålsoppl ift elever som får særskilt norskoppl, pst 25 25 50 68.8 66.7 75 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 10.2 11.2 10.1 10.4 7.7 8.9 Timer spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt 14.7 15.4 13.2 15.1 13.6 16.7 Andel elever ved spesialskoler ift alle elever i ordinær grunnskole, pst 0 0 0 0 0 0 Andel elever i spes.grupper og -skoler ift alle elever i grunn- og spesialsk, pst 0 0 0 0 0 0 Andel elever i grunnskolen som får skoleskyss, prosent 30.3 30.8 31.3 30.8 32 32.3 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent 46.9 40.3 40.3 36.8 33.9 36.2 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO, prosent 46.9 40.3 40.3 36.8 33.9 36.2 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass, prosent 39.8 37.5 29.8 41.2.... Andel elever i kommunal SFO med 100% plass, prosent 39.8 37.5 29.8 41.2.... Andel av 6 åringer som fortsetter i SFO andre året 100 76 76 87.... Andel ansatte i SFO med lærerutd, førskoleutd eller fagutd i barne- og ungdomsarbeiderfag 21 27 25 26.... Andel innbyggere over 16 år i voksenopplæring på grunnskoleområdet 0.56 0.53 0.62 0.38 0.51 0.72 Andel deltakere i voksenopplæringen som får grunnskoleopplæring, prosent 0 0 26.7 15.4 0 0 Andel deltakere i voksenopplæring som får spesialundervisning, prosent 11.8 10 20 11.5 100 4.2 Andel deltakere i voksenopplæring i norsk og samf.kunnskap for voksne innvandrere, pst 88.2 90 80 73.1 0 95.8 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, per elev 71181 69775 69221 68532 65382 62841 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning, per elev 59262 56088 56292 56297 54684 54572 Lønnsutgifter til grunnskole, per elev 59543 57004 57309 58697 57027 54562 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss, per elev 11920 13686 12930 12234 10698 8269 Driftsutgifter til undervisningsmateriell, per elev i grunnskolen 1375 1913 2666 1390 1251 1267 Driftsutgifter til inventar og utstyr, per elev i grunnskolen 511 75 116 108 108 180 Leie av lokaler og grunn, per elev i grunnskolen 0 84 0 0 0 42 Driftsutgifter til skoleskyss, per elev som får skoleskyss 2628 5419 51 61 43 65 Brutto driftsutgifter til spesialskoler, per elev.......... 0 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler, per elev 71181 69775 69221 68532 65382 62717 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. bruker 17103 16429 16890 19135 20143 19278 Brutto driftsutgifter til skolefritidsordning, per komm. og priv. bruker 17103 17009 16913 19135 20143 19278 Brutto driftsutgifter til voksenopplæring, per deltaker 48893 54907 51051 97175 76149 35820 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 305 294 282 288 284 291 Elever per årsverk 11.1 11 10.2 9.5 9.6 9.9 Herav elever per undervisningsrelatert årsverk 12.2 12.1 11 10.2 10.3 10.4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13.3 14 12.9 12.7 12.9 12.7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.til 10.årstrinn 14.8 14.4 11.9 12.2 11.7 12.3 Antall elever per datamaskin 5 7.8 6.8 6.1 11.6 9.5 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 9

Den første tabell (foreløpige tall for 2009) viser at alle indikatorene for netto driftsutgifter til skolene i Vikna i hovedsak ligger under eller på samme nivå som for kommunegruppe 2, Nord-Trøndelag fylke og gjennomsnitt for landet. Andel elever som får spesialundervisning (10,2 %/ 11,2 % i 2008) ligger noe høyt, mens antall timer til spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt (14,7 %/ 15,4 % i 2008) ligger lavere en sammenligningsgruppene. At kommunen ligger høyt på antall elever som mottar spesialundervisning viser at en har et godt system for å fange opp disse elevene og fatte enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Det at antall lærertimer til spesialundervisning ligger lavt selv om andel elever som får spesialundervisning ligger høyt tyder på at skolene i Vikna gir et tilbud til flere elever ved bruk av mindre ressurser enn sammenligningsgruppene. Et høyt antall elever med enkeltvedtak kan som nevnt være positivt i forhold til å fange opp elever som har behov for et utvidet tilbud, men også negativt i forhold til at den slik prosess er svært ressurskrevende. Det arbeides derfor aktivt fra skolenes side, innenfor de økonomiske rammene skolene har, med å sette inn tiltak i ordinær undervisning slik at en gjennom dette kan gi et tilbud som medfører at antall tilrådninger går ned. (Det vises også til rapport fra nedsatt utvalg vedr. spesialundervisning i Vikna kommune). Selv om driftsutgifter til inventar og utstyr pr. elev i grunnskolen i 2009 er økt betydelig i forhold til sammenligningsårene ligger Vikna på et lavere nivå enn sammenligningsgruppene også i 2009. Driftsutgifter til undervisningsmateriell er også under gjennomsnittet for sammenligningsgruppene i 2009. Hvis en ser på perioden fra 2004 viser tabellen at driftsutgiftene ligger på et høyere nivå i 2007 og delvis 2008 enn de øvrige årene. Dette skyldes utskifting av lærebøker i forbindelse med kunnskapsløftet. For de øvrige årene i sammenligningen viser bakgrunnstallene at Vikna ligger på omtrent samme nivå som sammenligningsgruppene i perioden på denne posten. For produktivitetsindikatorer som elever pr. årsverk, elever pr. undervisningsrelatert årsverk og gjennomsnittlig gruppestørrelse på barnetrinnet og ungdomstrinnet viser tabell 1 at Vikna har større grupper enn en finner i sammenligningsgruppene. Dette er ikke urimelig ut fra skolestrukturen i kommunen, men hvis en ser på tabell 2 viser tallene en økning gjennom hele perioden. Årsaken til dette kan tilbakeføres til en reduksjon i lærerårsverk kombinert med en økning i elevmassen ved Rørvik skole. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 10

4. LÆRINGSMILJØ Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Elevundersøkelsen er frivillig for elevene å svare på. Undersøkelsen er nettbasert, og elevene svarer anonymt. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning Lokale mål til læringsmiljø Trivsel: Mobbing: Faglig veiledning: Opprettholde og forbedre allerede gode resultat. Ingen elever skal oppleve mobbing på skolen. Alle elever skal oppleve å få god faglig veiledning som motiverer til faglig utvikling. 4.1 Deltakelse i elevundersøkelsen Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 11

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole 4.2 Trivsel Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, i samspillet med medelever og lærere. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 12

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Indikatorene viser at elevene i Vikna-skolene trives godt i skolehverdagen sin, minst like godt som de fleste elever i Norge. Dette er et godt utgangspunkt for å øke læringstrykket. Økt trivsel mellom 2007/08 og 2008/09 kan blant annet være et utslag av overgang til nye skolebygninger ved Rørvik skole i januar 2009. Mindre variasjoner er naturlig fra år til år, men det er viktig å understreke betydningen av at skolene må være kontinuerlig proaktive i sitt arbeid med forebygging, trivselsregler, samarbeid skole/hjem og planer for å håndtere 4.3 Mobbing på skolen I Elevundersøkelsen er mobbing definert som "gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing". Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Dette er i tråd med internasjonal forskning (kilde: UDIR). Mobbing er en kompleks og krevende utfordring som bør løses på flere arenaer. Skolen er en sentral arena hvor barn og unge tilbringer en vesentlig del av sin tid, men samarbeid mellom skole/hjem, samt andre fritidsarenaer er vesentlig for å gi alle barn en god og trygg hverdag. Den klassiske mobbeadferden med fysisk vold, erting, utfrysing og generell plaging har de senere år endret seg. Mobbing skjer ikke bare på skolen eller på skoleveien, men også på arenaer hvor voksne har begrenset innsikt og deltagelse. SMS, MMS, Chat, Nettsamfunn, Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 13

Twitter, Facebook, Nettby og Blogger er slike eksempler. Alle voksne har et reelt ansvar for å sette seg inn i hvordan disse arenaer brukes, og engasjere seg for å øke egen kunnskap. I tillegg bidra til nettvett blant barn og unge. I tillegg knyttes mobbing til arenaer for organisert fritid, samt på private arenaer. Skolen er allikevel en vesentlig arena for forebygging og motarbeidelse av mobbing, siden skolen fungerer som et knutepunkt mellom skole, hjem og organisert fritid. Skoleeier har et klart mål om at elevene i grunnskolen i Vikna skal ha et godt faglig og sosialt utbytte av sin skolehverdag. Det skal fortsatt være nulltoleranse for mobbing i Vikna-skolene. For å lykkes med trivselsarbeid i skolene er selvsagt trivselsregler og etiske retningslinjer av stor betydning. Men like viktig er det å ivareta en kontinuerlig aktualisering av problemstillingen for å bidra til et nødvendig fokus på positiv adferd og samhandling. Felles front mot mobbing og negativ adferd er nødvendig for å lykkes, noe som også aktualiseres av Kunnskapsdepartementet og Barneombudet. Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 14

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Indikatorene viser at det er liten grad av mobbing i Vikna-skolene. Likevel er det slik at mobbing ideelt sett ikke skal forekomme, og det er et alvorlig problem for elever som opplever mobbing. Så lenge det finnes elever i Vikna som opplever mobbing må arbeidet med elevenes læringsmiljø ha høy prioritet. Skolene i Vikna har over år jobbet systematisk og godt for å hindre/ minske graden av mobbing. Av tiltak kan nevnes Anti Mobbe prosjekt på småtrinnet, samarbeid med politiet om holdnings skapende arbeid og MOT. Rørvik skole har skoleåret 2009/2010 blitt PALS skole. Dette verktøyet forventes å gi resultater i forhold til denne indikatoren, men også i forhold til trivsel og faglige resultat. 4.4 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 15

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 16

Vurdering Grunnskolen i Vikna skårer forholdsvis høyt også på denne indikatoren, noe som indikerer at elevene er forholdsvis tilfredse med den faglige veiledningen de mottar. Likevel er det viktig å merke seg at resultatene for begge trinnene viser en fallende tendens de tre siste årene. Elevene har krav på å få tilbakemelding på hva de mestrer og hva de skal øve mer på for å stadig få økt læring i fagene. Alle lærere må gi gode tilbakemeldinger og gi vurdering for læring, hva elevene kan gjøre bedre neste gang. Faglig veiledning og vurdering er et område som er i stadig utvikling (nasjonale føringer), og som det er fokus på i Vikna-skolene, blant annet gjennom arbeid med videreutvikling av vurderingsskjema. Rørvik skole har også gjennom flere år hatt en ordning med leksehjelp på ungdomstrinnet som brukes flittig av elevene. For neste skoleår er det satt av midler til leksehjelp på småtrinnet (i hht. kommunens andel til dette formålet i rammetilskuddet). Skolene i samarbeid med skoleeier er i gang med planleggingen av hvordan denne ordningen skal gjennomføres. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 17

5. RESULTATER Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I rapporten er disse resultatindikatorene tatt med: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 5.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver er en av flere hjelpemidler som brukes aktivt i arbeidet med å evaluere og forbedre læring på det forutgående trinnet, og som hjelpemiddel i arbeidet med å forbedre resultatet på gjeldende trinn. Her presenteres resultatene for nasjonale prøver i Vikna kommune for de tre siste skoleårene og resultatene for Vikna kommune sammenlignet med nasjonalt nivå, Nord- Trøndelag fylke og kommunegruppe 2. Resultatene presenteres på skoleeiernivå og samlet for begge kjønn. Lokale mål for nasjonale prøver Kommunestyret har som mål at Vikna kommunes resultater på de nasjonale prøvene i grunnskolen skal være over landsgjennomsnittet. (Vedtatt i k-styret 20.05.10 i PS 25/09). Delmål: Vikna kommune skal forbedre resultatene på nasjonale prøver, særlig ved å redusere antall elever på de laveste nivåene. Antall elever på høyeste mestringsnivå skal øke. 5.1.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 18

Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 48,1 30,6 35,1 26,6 Mestringsnivå 2 44,2 48,4 46,5 49,9 Mestringsnivå 3 7,7 21,0 18,4 23,5 Vurdering Resultatene for lesing på 5. trinn viser at over 90 % av elevene i Vikna ligger på mestringsnivå 1 og 2. Selv om resultatene til en viss grad preges av ulikheter i elevgrunnlaget mellom år viser dette at skolene har en vei å gå på den grunnleggende leseopplæringen. Dette er det tatt tak i blant annet gjennom planlagt skolering av lærere både innenfor ordningen med videreutdanning og gjennom planlagt etterutdanning for en større gruppe lærere på regionalt nivå (samarbeid mellom Vikna, Leka og Nærøy). 5.1.2 Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 19

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 3,2 7,8 9,3 7,8 Mestringsnivå 2 12,9 21,1 21,5 20,2 Mestringsnivå 3 53,2 43,2 42,0 41,2 Mestringsnivå 4 19,4 18,5 19,9 20,7 Mestringsnivå 5 11,3 9,3 7,3 10,2 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 20

Vurdering Elevene på 8. trinn skårer generelt sett bedre på denne prøven enn på 5. trinn. Selv om en større andel av elevene oppnår mestringsnivå 3 eller høyere i inneværende år, er variasjonene over år for små til at en kan slå fast at dette er et resultat av systematisk jobbing og en klar indikator på resultatforbedring. Skoleåret 2010/11 vil være det første året at et trinn kan sammenlignes med seg selv ut fra resultater på 5. trinn og 8. trinn. Først da vil en få en god indikator på om det arbeidet som er nedlagt på mellomtrinnet er et steg i riktig retning for å oppnå resultatforbedringer. 5.1.3 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 21

Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole l Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 40,4 29,3 38,7 27,4 Mestringsnivå 2 47,4 49,0 42,5 46,9 Mestringsnivå 3 12,3 21,7 18,8 25,7 Vurdering Resultatene for 5. trinn viser at en stadig økende andel av elevene oppnår mestringsnivå 2. Samtidig viser figuren en motsatt tendens på mestringsnivå 3. Sammenlignet med hva nasjonalt nivå oppnår har Vikna et gjennomsnittlig antall elever på mestringsnivå 2, mens andelen på nivå 1 er betydelig høyere, noe som gir en tilsvarende lavere andel på høyeste mestringsnivå. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 22

5.1.4 Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 23

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 1,6 6,9 7,0 6,5 Mestringsnivå 2 21,3 22,2 23,1 20,5 Mestringsnivå 3 39,3 42,3 42,1 41,4 Mestringsnivå 4 18,0 19,0 17,9 19,9 Mestringsnivå 5 19,7 9,7 9,9 11,6 Vurdering Resultatene viser en positiv tendens med stadig færre elever på mestringsnivå 1. For de to siste årene er det også en markert større andel av elevene som oppnår mestringsnivå 4 og 5 enn i skoleåret 2007/08. Resultatene for 2009/10 er svært gode for Vikna med hele 19,7 % av elevene på høyeste mestringsnivå mot 11,6 % på nasjonalt nivå. Kun 1,6 % av elevene har prestert på laveste nivå. Til sammenligning ligger 6,5 % av elevene nasjonalt på dette nivået. 5.1.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 24

Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 29,1 28,9 33,8 23,7 Mestringsnivå 2 63,6 50,7 49,3 51,8 Mestringsnivå 3 7,3 20,4 17,0 24,6 Vurdering Resultatene i engelsk for 5. trinn er i stor grad preget av variasjoner mellom år. Resultatene for skoleåret 2009/10 viser at 63,6 % av elevene befinner seg på mestringsnivå 2. En noe større andel enn sammenligningsgruppene. Andelen på høyeste mestringsnivå er betydelig lavere enn på nasjonalt nivå. 5.1.6 Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 25

Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Mestringsnivå 1 8,1 12,3 14,1 10,7 Mestringsnivå 2 24,2 22,0 20,9 19,3 Mestringsnivå 3 35,5 40,5 39,2 40,5 Mestringsnivå 4 19,4 17,2 17,6 19,8 Mestringsnivå 5 12,9 8,1 8,1 9,8 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 26

Vurdering Resultatene for 8. trinn viser en klar tendens til at de fleste elevene befinner seg på et middels nivå (nivå 3). Det er også positivt å lese at andelen på nivå 1 reduseres og på nivå 5 viser en økende tendens. For skoleåret 2009/10 ligger andelen på mestringsnivå 5 også på denne prøven høyere enn på nasjonalt nivå og andelen på mestringsnivå 1 lavere, noe som må ses på som svært positivt. 5.2 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål for karakterer i Vikna Det skal arbeides målrettet mot at resultatene i Vikna kommune skal bli bedre. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 27

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008-09 Grunnskole Vurdering Figuren viser at resultatene til avgangselevene i Vikna i skoleåret 2008/09 lå under gjennomsnittet for sammenligningsgruppene, både på standpunkt og eksamensfag, i samtlige fag utenom skriftlig eksamen i norsk hovedmål. Resultatene viser også at gjennomsnittseleven i Vikna har nokså god til god kompetanse i disse fagene. Videre er det verdt å merke seg at gitte standpunktkarakterer stemmer forholdsvis godt overens med eksamenskarakterene. Dette tyder på at lærerne gjør en god jobb i vurderingsarbeidet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 28

Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 4,3 3,7 3,6 Norsk hovedmål standpunkt 3,5 3,8 3,5 3,5 Matematikk skriftlig eksamen 3,1 2,9 2,8 Matematikk standpunkt 3,2 3,3 3,4 3,3 3,2 Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,3 3,1 3,8 Engelsk standpunkt 3,2 3,6 3,5 3,3 3,4 Vurdering Tabellen viser at de gjennomsnittlige avgangsresultatene i kjernefagene har holdt seg relativt stabile over år. Bedre underveisvurdering og veiledning av elevene er noen av tiltakene som kan gi resultater. Økt læringstrykk blir viktig, det vil si en kombinasjon av krav og støtte i læringsarbeidet. Skolene har hele tiden et mål om å bedre resultatene over tid. Som tidligere nevnt brukes ulike måleindikatorer i et kontinuerlig utviklingsarbeid på skolene. Kommunen har underskrevet avtalen om det 13-årige læringsløpet, og i den forbindelse har det også blitt satt et ekstra trykk på samarbeid med barnehagene om forventningsavklaringer mv i forbindelse med skolestart, og i den andre enden opp mot videregående skole for å lette overgangen og ikke minst søke tilbakemeldinger på hva som kan gjøres bedre i forhold til å forberede elevene på det som kreves i forhold til et videre løp i videregående skole. 5.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 29

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Vurdering Som en naturlig konsekvens av standpunkt- og ekramensresultatene på utvalgte fag, som er kommentert tidligere, skårer skolene i Vikna dårligere på grunnskolepoeng enn sammenligningsgruppene. Videre indikerer nivået på de samlede grunnskolepoengene at resultatene i de øvrige fagene heller ikke er gode nok til å heve viknaelevene til et høyere nivå. Dette viser at det må jobbes godt fremover for å heve nivået i alle fag. 5.4 Videreutdanning av lærere I november 2008 presenterte Kunnskapsdepartementet en ny strategi for kompetanseutvikling. Den avløste Kompetanse for utvikling, som var knyttet til innføringen av Kunnskapsløftet. Den nye strategien er underskrevet av Kunnskapsdepartementet, KS, organisasjonene og Universitets- og høgskolesektoren. Formålet med Kompetanse for kvalitet - strategi for videreutdanning er å styrke elevenes læring og motivasjon i grunnopplæringen ved å øke lærernes faglige, fagdidaktiske og pedagogiske kompetanse gjennom målrettet og landsdekkende gjennomføring av videreutdanning. Strategien skal bidra til å øke læreryrkets status og styrke tilliten til skolens kvalitet. I den nye strategien legges det opp til at alle statlige midler etter hvert skal gå til videreutdanning av lærere. Staten vil tilby gratis studieplasser, og staten og kommunen skal dele på å dekke vikarutgifter. De kommunale midlene til kompetanseheving går nå til videreutdanning av lærere. Det er ønskelig at flere lærere skal ta videreutdanning hvert år, men slik finansieringen av ordningen er i dag har Vikna kommune ikke mulighet til å prioritere mer enn 2 studieplasser pr. år. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2010 Side 30