Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no
Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte tilbudet innen psykisk helsevern ved flertallet av DPS i Norge, men varierer i form og innhold To hovedhensikter: 1) Tilby lokal hjelp og forhindre unødvendige innleggelser og 2) Utvikle mer humane tjenester Få konkrete føringer for organisering, målgruppe og hva tilbudet bør inneholde Hovedtyngden av forskning på AAT fokuserer kostnader og innleggelsesrater Lite forskning beskriver og utforsker innholdet i hjelpen og ulike gruppers erfaringer med dette
Studiens hensikt Utforske erfaringer med hjelpsom hjelp i psykisk krise fra perspektivene til brukere, pårørende og klinikere fra ambulante akutteam (AAT) Ambulante akutteam som studiens kontekst
Studiens design og organisering Kvalitativ studie med et deskriptivt, eksplorativt og fortolkende design Hjelpsom hjelp utforskes fra tre ulike perspektiver: Delstudie 1 Brukere Delstudie 2 Pårørende Delstudie 3 Klinikere fra ambulante akutteam (AAT)
Hva fant du da?
Forskning, forske, å bli forsker Å utforske folks erfaringer handler også om måter å utforske på Hva er egentlig «sannhet»? Hvordan får vi kunnskap? Å forske handler ikke bare om «å finne», men om å utfordre sannheter, kunnskap og valg Og seg selv
Hvordan utforske erfaringer med hjelpsom hjelp? Hvordan forvalter man som forsker den tilliten man blir gitt? Gir kvalitative intervjuer et «vindu» til folks levde erfaringer? Kan erfaringer utforskes og forstås uavhengig av kontekst folk lever i? Hvordan spiller informantenes bakgrunn og kontekst inn? Og forskerens? Og hva med metodene vi anvender for å utforske?
Ontologiske-epistemologiske-metodologiske antagelser Virkelighetssyn Menneskesyn Vitenskapssyn Kunnskapssyn (Barbosa da Silva, 1993) Metode
En metodologisk reise Finnes det en hjelpsom hjelp «essens» - en felles mening? Hva med kontekster folk er situert i og de personlige historier erfaringene inngår i? Hvordan påvirker hverdagspraksiser og større ytre strukturer hvordan erfaringer med hjelpsom hjelp forstås, snakkes om og gis mening? Fra å søke «sannheten» der ute til å tenke at sannhet er kontekstuell og samskapes og der forskeren også er en del av prosessen
Autoetnografisk inspirasjon Beskrive og analysere personlige erfaringer for å forstå kulturelle erfaringer Forskeren som synlig, erfarende og situert i kontekst Kunnskap og sannhet som kontekstuell, subjektiv og bevegelig «The becoming of a researcher»
Delstudie 1 brukeres erfaringer med hjelpsom hjelp Jakten på mønstre og det som er felles En frem og tilbake prosess mellom delhelhet og det deskriptive og det fortolkende Analyserte frem temaer «på tvers» av materialet
Opplevelse av hjelpsom hjelp 1) Hjelp som trygghet Jeg tenker at ideelt sett så hadde det vært at de alltid var der.. (..) Kvelder og netter kan mange ganger være veldig vanskelige. Jeg tror ikke nødvendigvis at jeg hadde brukt de så mye på kveld og natt, men hadde jeg visst at jeg kunne ringe så kunne kveldene og nettene blitt lettere. 2) Hjelp som struktur og praktisk støtte Det er vanskelig, når du ikke vet ikke hvor du skal gjøre av deg, altså bomessig så jeg følte at jeg burde hatt hjelp ja, jeg måtte gjøre veldig masse sånne praktiske ting da. Som til å begynne med var veldig uoverkommelig for meg. 3) Hjelp som støtte av egenverd De var veldig medmennesker. Også var det sånn, hun psykiatriske sykepleieren var så nydelig for hun, tok hun tak i hånden min også sa..»må skjønne vi skal ta vare på deg. Vi skal ta vare på deg, vet du. Og da kjente jeg den der, da bare brast det helt, jeg bare strigrein, for jeg har aldri hørt at noen skal ta vare på meg.
Forstyrrende tanker Ved å analysere frem felles temaer, dekontekstualiseres individene og deres historier om hvordan de erfarte krisen og hjelpen som ble gitt Gjennom intervjuene fortalte deltagerne også sine historier, som hver og en preget intervjuene på en ideografisk og personlig måte Forskerne hadde sin agenda for intervjuene men det hadde også deltagerne
Delstudie 2 Utforske pårørendes erfaringer med hjelpsom hjelp Bruk av narrativ tilnærming i analysen Sammenhengende, individuelle historier ble analysert frem for hvor informant, med plotet som organiserende struktur
«Linda» sin historie
Forstyrrende tanker Anbefalinger og retningslinjer anbefaler en kontekstuell og holistisk tilnærming Forskning viser at brukere og pårørende verdsetter slike tilnærminger og klinikere uttrykker ofte at de ønsker å jobbe holistisk og recovery-orientert Allikevel viser forskning at tjenester endres i begrenset grad Gå utover personlige erfaringer og historier - fra «hva» man snakker om til «hvordan»
Delstudie 3- Identifisere og utforske hvordan klinikere i AAT konstruerer diskurser om hjelpsom hjelp En diskurs-psykologisk tilnærming med fokus på hvordan meninger og handlinger konstrueres og forhandles gjennom språk Meninger konstrueres i kontekster Fokusgruppeintervjuer utforske hvordan teammedlemmer diskuterer og skaper mening seg i mellom
Funn delstudie 3 To brede diskurser ble identifisert i materialet: 1. «Skaperne av noe nytt og annerledes» Hjelp som noe som skapes (dialog, samskaping, fleksibel profesjonell -og brukerrolle) 2. «Representantene for ekspert systemet» Hjelp som noe «gitt» (eksperter, spesialisthelsetjenestens «forlengede arm», kvalitet, forutsigbarhet)
Forstyrrelsens ontoepistemologi Kunnskap er situert i lokale og makro kontekster og utvikles kontinuerlig Dialektisk samspill mellom informanter, forsker og kontekster Informanter, forsker og «sannheten» som sammensatte, bevegelige og «becoming» Å «forstyrre» oppfatninger om seg selv, informanter og sannheter fokuserer kunnskapsutvikling fremfor avspeiling