MØTEINNKALLING Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 4/2014 Møtested: Styrerommet, Styrerommet Dato: 18.06.2014 Tidspunkt: 08:30 ca 14.00 Innkalling går til: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Brynjolv Anke varamedlem ekstern Inge Myrvoll medlem ekstern Bodil Børset medlem ekstern Berit Støre Brinchmann medlem ansatt Ann Gøril Hugaas medlem ansatt Jan Oddvar Sørnes medlem ansatt Johanne Hansen Kobberstad varamedlem ansatt Sissel Bjørnli medlem ansatt Øystein Andreas Strømsnes medlem student Hege Elise Strømsnes medlem student Vigdis Moe Skarstein styreleder
Godkjenning av innkalling og saksliste. Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet 30/14 Godkjenning av protokoll fra møte 3/2014 31/14 Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren 32/14 Status for utvikling av UiNs profil 33/14 Konsernregnskap 2013 34/14 Regnskap 1.tertial 2014 35/14 Foreløpig budsjettramme 2015 36/14 Kvalitetsrapport 2013 37/14 Foreløpig studieportefølje 2015-2016 for Universitetet i Nordland 38/14 Revisjon av Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland - med virkning fra studiestart august 2014 39/14 Revisjon av reglement for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Nordland 40/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Jostein Greibrokk 41/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Ingebjørg Vestrum 42/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Ragnhild Johnson 43/14 Orientering om ny lokal lønnspolitikk ved UiN 2014-2016 44/14 Langtidsdagsorden møte 4/2014 45/14 Referatsaker møte 4/2014 46/14 Orienteringssaker møte 4/2014 47/14 Eventuelt møte 4/2014
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 30/14 18.06.2014 Arkivreferanse: 2014/337/011.2 Sak: Godkjenning av protokoll fra møte 3/2014 Innstilling til vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 3/2014. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør
MØTEPROTOKOLL Utvalg: Universitetsstyret Møte nr: 3/2014 Møtested: Styrerommet, Styrerommet Dato: 07.05.2014 Tidspunkt: 10:00 14.00 Til stede: Navn Funksjon Vigdis Moe Skarstein leder ekstern Paul Birger Torgnes Inge Myrvoll medlem medlem ekstern ekstern Bodil Børset medlem ekstern Berit Støre Brinchmann medlem ansatt Ann Gøril Hugaas medlem ansatt Jan Oddvar Sørnes medlem ansatt Marianne Steinmo medlem ansatt Sissel Bjørnli medlem ansatt Øystein Andreas Strømsnes medlem student Forfall: Hege Elise Strømsnes medlem student Andre: Pål A. Pedersen Stig Fossum Anita Eriksen Jan Atle Toska Eva Skaiaa rektor universitetsdirektør ass. universitetsdirektør studie- og forskningsdirektør rådgiver/referent
Innkallingen ble godkjent. Det ble meldt en tilleggssak, sak 29/14 Identitet og profilering - tematime. Denne sakslisten ble godkjent: Saksliste: Saksnr. Sakstittel Unntatt offentlighet 20/14 Godkjenning av protokoll fra møte 2/2014 21/14 Årsrapport 2013 pr fakultet og avdeling 22/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Fritz Johnny Nilssen 23/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Tone Gunn Stene Sørensen 24/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Ingjerd Gåre Kymre 25/14 Langtidsdagsorden møte 3/2014 26/14 Referatsaker møte 3/2014 27/14 Orienteringssaker møte 3/2014 28/14 29/14 Eventuelt møte 3/2014 Identitet og profilering - tematime Sak 29/14 ble behandlet som første sak. Sak 29/14 Identitet og profilering - tematime Rektor innledet ved å holde et innlegg omkring profilering og spissing av UiN. Deretter drøftet styret saken. Det vises til vedtak i sak 21/14
20/14 Godkjenning av protokoll fra møte 2/2014 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland godkjenner protokollen fra møte 2/2014. 21/14 Årsrapport 2013 pr fakultet og avdeling Innstilling til vedtak: 1. Styret for Universitet i Nordland tar den fremlagte avdelingsvise årsrapporten for 2013 til etterretning. 2. Den framlagte rapporten viser en positiv utvikling på flere viktige satsingsområder. Det er imidlertid på noen områder behov for ytterligere oppfølging, for å sikre en videre positiv utvikling. Styret vil spesielt vise til: Behovet for en styrket forskningsproduksjon, særlig gjennom økning i publisering. Behovet for en styrket innsats for å sikre eksternt finansierte prosjekt, NFR og EU. Behovet for fortsatt å videreutvikle en relevant og attraktiv studieportefølje for å sikre god søkning og god gjennomstrømming. 3. Styret viser til sak i forrige møte om behov for nye arealer, og at arealknapphet kan hindre en videre utvikling av institusjonen. Styret ber rektor videreføre arbeidet med å sikre gode rammebetingelser for UiN, slik at institusjonen kan fylle sitt samfunnsoppdrag på en god måte. Behandling: Vigdis Moe Skarstein foreslo å stryke innstillingens pkt 2 og 3 og fremmet forslag om følgende nytt pkt 2: Med grunnlag i diskusjon i styret under sak 29/14 og en analyse av data i sak 21/14 i forhold til mål og strategi, ber styret om en ny sak til junimøtet som viser status og retning på utviklingen av universitetets profil. Rektor endret sin innstilling i tråd med forslaget og det ble enstemmig vedtatt. Enstemmig vedtak:
1. Styret for Universitet i Nordland tar den fremlagte avdelingsvise årsrapporten for 2013 til etterretning. 2. Med grunnlag i diskusjon i styret under sak 29/14 og en analyse av data i sak 21/14 i forhold til mål og strategi, ber styret om en ny sak til junimøtet som viser status og retning på utviklingen av universitetets profil. 22/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Fritz Johnny Nilssen Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Fritz Johnny Nilssen til Philosophiae Doctor (ph.d.). 23/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Tone Gunn Stene Sørensen Ensstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Tone Gunn Stene Sørensen til Philosophiae Doctor (ph.d.). 24/14 Kreering av Philosophiae Doctor (ph.d.) - Ingjerd Gåre Kymre Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar å kreere Ingjerd Gåre Kymre til Philosophiae Doctor (ph.d.). 25/14 Langtidsdagsorden møte 3/2014 Enstemmig vedtak: Styret for Universitetet i Nordland vedtar følgende langtidsdagsorden for styremøtene: 18. juni Regnskap pr 1. tertial Konsernregnskap 2013 Kvalitetsrapport 2014 Foreløpig studieportefølje 2015-2016 Foreløpig budsjettramme 2015 Lokal lønnspolitikk Status og retning på utviklingen av universitetets profil
10. september Styrets møtekalender 2015 29. oktober Regnskap 2. tertial Etablering av nye studier 2015 2016 Endelig studieportefølje Budsjett 2016 - satsingsforslag 17. desember Budsjett 2015 Studentrekruttering 2014-2015 26/14 Referatsaker møte 3/2014 Følgende referatsakene ble tatt til etterretning: Studiekvalitetsutvalget 1) Møte 24.03.14 Forskningsutvalget 1) Møte 18.03.14 Internasjonalt utvalg 1) Møte 19.02.01 2) Møte 03.04.14 Arbeidsmiljøutvalget 1) Møte 23.04.14 IDF 1) Møte 11.04.14 2) Møte 28.04.14 Tilsettingsutvalget for faglige stillinger 1) Møte 25.02.14 2) Møte 11.03.14 3) Møte 25.03.14 4) Møte 08.04.14 Tilsettingsrådet for teknisk-/administrative stillinger 1) Møte 25.02.14 2) Møte 11.03.14 3) Møte 25.03.14 4) Møte 08.04.14
27/14 Orienteringssaker møte 3/2014 Følgende orienteringssakene ble tatt til orientering: Brev Kunnskapsdepartementet 1) Besøk på UiN 18. februar, datert 24.02.14 2) Supplerende tildelingsbrev statsbudsjettet 2014 kap 281 post 01 styrking av kapasitet i UH-sektorens etter- og videreutdanningstilbud for lærere, prosjekt 81404, datert 22.04.14 Muntlige orienteringer 1) Arbeidsmiljøundersøkelsen 2) Studentopptaket 3) Samarbeid institusjonene i nord 28/14 Eventuelt møte 3/2014 Denne saken ble tatt opp: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Vigdis Moe Skarstein styreleder Pål A. Pedersen rektor
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 31/14 18.06.2014 Arkivreferanse: 2014/1080/003 Sak: Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren Innstilling til vedtak: Vedtaket utformes i møtet. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør
SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner: Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høyskolesektoren Eva Helene Skaiaa Vedlegg 1 Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner - Innspill til arbeidet med framtidig struktur i universitets- og høgskolesektoren - Dialogmøte 05.09.2014 2 Plan for regionmøter sept. 2014 3 Adresseliste Bakgrunn Vi viser til vedlagte brev fra Kunnskapsdepartementet. Rektor vil innlede saken ved å gi en muntlig orientering om prosessen, samt hvordan vi tenker å posisjonere oss og svare på oppdraget fra KD.
Universitetet i Nordland Saksnummer: Møtedato: Universitetsstyret 32/14 18.06.2014 Arkivreferanse: 2014/1097/ Sak: Status for utvikling av UiNs profil Innstilling til vedtak: 1. Styret ber rektor, på bakgrunn av saksfremlegget, den muntlige presentasjonen og diskusjonen i styret å arbeide videre med å tydeliggjøre profilområdene Velferd, Innovasjon og entreprenørskap og Blå vekst i forhold til internasjonale, nasjonale og regionale framtidige behov i utdanning og forskning. 2. Styret ber også om at arbeidet ses i nær sammenheng med utformingen av innspill til KD om UiNs framtidige nasjonale og regionale posisjon og rolle i et universitets- og høgskolelandskap med færre institusjoner. Pål A. Pedersen rektor Stig Fossum universitetsdirektør
SAKSUTREDNING Sak: Saksbehandler: Status for utvikling av UiNs profil Jan Atle Toska 1. Innledning På forrige styremøte 7. mai behandlet styret sak 21/14 Årsrapport 2013 pr fakultet og avdeling. Saksframlegget i denne saken omhandlet årsregnskapet for de ulike grunnenhetene ved universitetet og vurderinger av status innenfor sentrale risikoområder som styret har vedtatt at universitetet må ha særskilt fokus på. Disse risikoområdene er innenfor utdanning, forskning, infrastruktur, personal- og kompetansesituasjonen. De omtalte risikoområdene er også lagt til grunn i de siste to årenes rapport og planer fra styret til Kunnskapsdepartementet. Parallelt med rapportering knyttet til rapport og planer og regnskapsrapportering har universitetet i denne styreperioden arbeidet med å utvikle overordnet strategiplan, strategisk handlingsplan og innspill til departementet om UiNs profil innenfor en langtidsplan for høyere utdanning og forskning. Det sistnevnte profilinnspillet kan betraktes som en klargjøring og presisering av universitetets strategiske satsing slik dette er formulert i den overordnede strategiplanen. På styremøtet 7. mai hadde styret en egen diskusjonssak om universitets profilutvikling der styret drøftet saken på bakgrunn av rektors innledning om profilering og spissing av UiN som studie- og forskningsinstitusjon (sak 29/14 Identitet og profilering tematime). I styrets behandling av sak 21/14 og 29/14 framkom det et klart ønske om en tettere kobling mellom rapportering og strategisk profilutvikling. I sak 21/14 ble fattet styret derfor følgende vedtak: 1. Styret for Universitet i Nordland tar den fremlagte avdelingsvise årsrapporten for 2013 til etterretning. 2. Med grunnlag i diskusjon i styret under sak 29/14 og en analyse av data i sak 21/14 i forhold til mål og strategi, ber styret om en ny sak til junimøtet som viser status og retning på utviklingen av universitetets profil. 2. UiNs profil og strategiske satsingsområder Profilinnspillet til langtidsprogram for forskning og høyere utdanning ble utformet høstsemesteret 2013 og det forventes at Kunnskapsdepartementet vil gi respons på forslagene fra sektoren høstsemesteret 2014, bl.a. i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. Innspillet fra UiN bygger både på hva institusjonen allerede er og i hvilken retning det er ønskelig å utvikle seg. Sentrale momenter i profileringsdokumentet er: 1. UiN skal gjennom forskning og utdanning bidra til å styrke verdiskapingen i Norge og i Nordland. UiN er et universitet for verdiskaping.
2. UiN skal være et relevant og nyttig universitet for landet og for regionen, for samfunns- og næringslivet. 3. UiN sin profil for forskning og utdanning skal bygges på tre overordnede temaområder: Velferd - Innovasjon og entreprenørskap «Blå vekst». 4. UiN skal ha et nasjonalt ansvar for forskning og utdanning knyttet til samfunns- og næringsutvikling i Nordområdene, bl.a. gjennom Nordområdesenteret. Hovedfokus skal være på menneskene og deres liv og virksomhet i nordområdene. 5. UiN skal sammen med universitetene i Agder og Stavanger være et nasjonalt tyngdepunkt for profesjonsutdanning og profesjonsfaglig forskning. UiN skal være nasjonalt ledende på praksisnær og anvendt velferdsforskning. 6. UiN skal delta i internasjonalt samarbeid og ha ambisjoner om faglig kvalitet på nasjonalt og internasjonalt høyt nivå. På utvalgte fagfelt innenfor de fire ph.d.- områdene akvatisk biovitenskap, bedriftsøkonomi, sosiologi og studier av profesjonspraksis - skal universitetet videreutvikle fagmiljøer på nasjonalt og internasjonalt toppnivå. UiN skal være nasjonalt ledende på samarbeid med russiske universiteter. 7. UiN skal videreutvikle sitt gode studie- og studentmiljø, preget av nærhet mellom studenter, lærere og administrativt personale. Campus skal bygges ut videre for å danne en optimal ramme for læring, samspill og personlig vekst. De tre overordnede profilområdene Velferd - Innovasjon og entreprenørskap «Blå vekst» omfatter både forskning og utdanning. De fire fakultetene vil ha ulik grad av eierskap til det enkelte område, men i utgangspunktet skal de være institusjonsovergripende og tverrfakultære. Nedenfor følger en nærmere omtale av profilområdene. Velferd Det er nasjonal enighet om behovet for å utvikle forskning på, utdanning til og produkter for fremtidens velferdssektor. Igangsatte reformer innenfor helse, omsorg, NAV, skole og barnevern, og særlig samhandlingsreformen, sammenstilt med endring i befolkningsstruktur, gir store behov og muligheter for å utvikle nye utdanninger, nye produkter, nye former for samarbeid og dermed bedre praksis innenfor dette feltet. Behovet for tverrfaglig forskning og utdanning er vel dokumentert. Dette innebærer en tilnærming som er praksisnær, brukerorientert og relevant, og som bidrar til endring med utgangspunkt i reelle behov og utfordringer. En slik tilnærming skal bidra til ny kunnskap og også dokumentere innovasjonsprosesser underveis. Å beholde et bredt tilbud av velferdstjenester og gode oppvekst-/levekår til innbyggerne krever ressurser, både økonomiske og menneskelige. Dersom vi skal bevare og utvikle velferdsnivået, vil det kreves at vi ved hjelp av innovasjoner og teknologi finner smartere og mer effektive arbeidsformer. Samtidig krever det nasjonale målet om kunnskapsbasert praksis sterke fagmiljøer som driver, kjenner til og bruker forskning. UiN har særlige forutsetninger for å videreutvikle praksisnær og anvendt forskning. Gjennom mange år har universitet bygd opp gode fagmiljøer som kan videreutvikles til å bli nasjonalt ledende i å tilrettelegge for framtidens tjenestetilbud og arbeidsformer, herunder også å levere viktige bidrag til en forskningsbasert velferdspolitikk. For å sikre god kvalitet i tjenestene og i utdanningene, må forskningsbasen økes og kvaliteten og relevansen i
forskningen styrkes. UiN har lang erfaring med å arbeide med brukere, arbeidslivet og organisasjoner for å utvikle tjenestetilbudene. Dette arbeidet skal styrkes. UiN har en stor mulighet til å bli nasjonalt ledende på dette feltet med bakgrunn i etablerte forskningsmetoder knyttet til nærhet til yrkesutøvelse, etablerte utdanningsprogram og forskerutdanninger. UiN har fagmiljøer innenfor bl.a. helsefag og sosialt arbeid, innovasjon og entreprenørskap, skole og studier av profesjonspraksis. UiN har omfattende praksisnær forskningsaktivitet. Innenfor forskerutdanning har UiN to komplementære ph.d.-program med stor relevans for temaområdet Velferd. Ph.d. i studier av profesjonspraksis har fokus på profesjonsutøverens kompetanse og praksis, mens en innenfor ph.d. i sosiologi blant annet forsker på velferdsstatens systemer og virkemåter. Sammen med universitetene i Agder og Stavanger har UiN innledet et samarbeid for en forsterket nasjonal innsats innenfor velferdsforskning og profesjonsutdanning. En målrettet satsing på dette området gjør også at Norge kan bidra til å utvikle den globale velferd ved å eksportere nye arbeidsformer og smarte velferdsteknologier innenfor en økonomisk bærekraftig ramme. UiN har et omfattende studietilbud på bachelor- og masternivå med relevans for velferdssamfunnet som system og som arena for profesjoners yrkesutøvelse så som grunnskole- og barnehagelærerutdanning, utdanning i tilpasset opplæring, logopedutdanning, sykepleieutdanning, utdanning i sosialt arbeid og i barnevern, samfunnsfag som sosiologi og statsvitenskap, og utdanning innenfor økonomi, administrasjon og ledelse. For å trygge velferden er ikke minst oppvekstområdet viktig. UiN har ambisjon om å utvikle 5-årig lærerutdanning, i forkant av regjeringens planer om dette fra 2017. På ph.d.-nivå har UiN som nevnt to programmer med særlig relevans for velferdsområdet: ph.d. i sosiologi og ph.d. i studier av profesjonspraksis. Innovasjon og entreprenørskap Innenfor et globalisert kunnskapssamfunn, med økende grad av turbulens og kompleksitet, vil innovasjon og entreprenørskap bli stadig viktigere for bærekraftig verdiskaping og velferd. Verdiene som skapes gjennom innovasjon og entreprenørskap legger grunnlaget for den norske velferdsstaten. Dette vil gjelde både institusjonelle og økonomiske innovasjoner, samt etablering av ny virksomhet, og omfatter både næringsliv og offentlig sektor. Innovasjon innebærer å skape fremtidens verdier på nye måter, mens entreprenørskap handler om å etablere ny virksomhet og få denne til å vokse. Det globaliserte kunnskapssamfunnet preges av et landskap der verdier skapes gjennom nye former for konkurranse og samarbeid mellom globale aktører, og der konkurransefordelene i økende grad er temporære. Organisasjonens grenser både utvides og utviskes på samme tid, og vi ser et sterkere fokus på åpne innovasjoner, en tettere integrering av kunde/bruker inn i virksomheten, og koplingen til globale kompetansenettverk, samtidig som tradisjonelle næringsklassifiseringer endres og utviskes. Også i det øvrige Europa finner vi, eksempelvis gjennom Horisont 2020, en sterk vektlegging av forskning og innovasjon for å kunne skape bærekraftig vekst og nye jobber. Dette er bygd
på en forståelse av at flere produkter og tjenester må finne sin vei fra tegnebrettene til markedet om europeisk næringsliv skal kunne forbli konkurransedyktig. Dette må skje i kombinasjon med institusjonelle innovasjoner og stabile institusjonelle strukturer. Dette innebærer også behovet for mer kunnskap om de drivkrefter, prosesser og mekanismer som fremmer og hemmer innovasjon og entreprenørskap. Dersom vi skal kunne opprettholde velferdsstaten, vil det dermed være avgjørende med en forsknings- og utdanningsmessig satsing både om og for innovasjon og entreprenørskap, for å fylle og videreutvikle det kunnskapstriangelet som utvikles i samspillet mellom forskning, høyere utdanning og innovasjon. Næringsliv og offentlig forvaltning vil her være sentrale aktører. Satsingsområdet innovasjon omfatter både kunnskapsutvikling om innovasjon (innovasjonsforskning), og bidrag til innovasjon i næringsliv og offentlig forvaltning gjennom forskning og utdanning. UiN har spesielt gode forutsetninger for å kunne ta en nasjonal ledende rolle innenfor dette feltet. Innovasjon og entreprenørskap har vært et kjennetegn for Bodø-miljøet siden oppstarten av Siviløkonomutdanningen midt på 1980-tallet. Bodø var den første økonomiutdanningen i landet som underviste i innovasjon og entreprenørskap, og det tok lang tid før andre kom etter. Også i europeisk sammenheng var Bodø tidlig ute. Dette har resultert i et sterkt fagmiljø på området, der vi også fikk tildelt en knutepunktfunksjon i det norske utdanningslandskapet. UiN har i dag det beste fagmiljøet i Norge på området, noe som sist ble bekreftet i en gjennomgang av norsk forskning innenfor området (Damvad, 2011 1 ). Gjennomgangen rangerer UiN som nummer én på entreprenørskapsforskning i Norge, med flest publiserte entreprenørskaps- og innovasjonsartikler i vitenskapelige tidsskrift. Det er også et nært samarbeid mellom UiN og Nordlandsforskning, som ble rangert som nummer fire i samme gjennomgang. Samlet sett utgjør Bodø-miljøet dermed det klart sterkeste forskningsmiljøet i Norge på dette feltet. I tillegg til dette miljøet er det ved UiN også et aktivt fagmiljø ved lærerutdanningen innenfor pedagogisk entreprenørskap. En sentral premiss innenfor dette området vil være nærhet og dialog med virksomheter i en global konkurransesituasjon, for på den måten å øke bruken av forskningsbasert kunnskap og øke relevansen i forskningen. Sentrale næringer vil være industri, energi (inkludert petroleum), marine næringer, maritime næringer (inkludert sikkerhet og beredskap), mineralnæringene og reiseliv/opplevelsesnæringer. Kunnskapsintensiv tjenesteyting vil være viktig for produktivitet og vekst innenfor disse næringene. Fornyelse i offentlig sektor gjennom innovasjon og entreprenørskap vil også være sentralt innenfor et kunnskapstriangel, herunder entreprenørskap som element i grunnskolen. En viktig premiss er også at kunnskapstrianglet koples til globale kompetansenettverk. I satsingen på innovasjon og næringsutvikling har UiN i mange år hatt særlig fokus på å utvikle Russlands- og Nordområdekompetanse for bedrifter i Norge og andre land, og bistå bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner som ønsker å ta del i den økte aktiviteten i Nordområdene, det være seg innen energi, handel, fiskeri, turisme, reiseliv eller andre næringer. UiNs Nordområdesenter står sentralt i denne satsingen. 1 DAMVAD 2011. The state of the art of entrepreneurship research. A note on Norwegian research on entrepreneurship. Rapport utviklet på oppdrag fra Forskningsrådet.
UiN har et omfattende studietilbud på bachelor- og masternivå med relevans for innovasjon og entreprenørskap i næringslivet og i offentlig forvaltning og tjenesteyting så som utdanning innenfor økonomi, administrasjon og ledelse, grunnskole- og barnehagelærerutdanning, og samfunnsfag som sosiologi og statsvitenskap. På ph.d.-nivå kan alle de fire ph.d.-programmene være relevant, både ph.d. i bedriftsøkonomi, i akvatisk biovitenskap, i sosiologi og i studier av profesjonspraksis. Blå vekst Sjø og kystlinjen er drivere i de store økonomiene i verden, og også i norsk økonomi. Det er ingen tvil om at Norges rikdom er knyttet til vann og hav. På grunn av sin geografiske plassering mot verden har havner og kystsamfunn tradisjonelt vært sentra for nye ideer og innovasjon. I tillegg til denne tradisjonelle tilbøyeligheten for innovasjon, har tre nye faktorer kommet inn i bildet: For det første har rask teknologisk utvikling knyttet til offshorearbeid ført til at vi kan utforske og arbeide på stadig dypere havområder. For det andre blir vi mer og mer bevisst på at land og ferskvann er avgrensede ressurser i en global sammenheng. Derfor må vi utforske hvordan sjøområdene, som utgjør 71 % av jordens overflate, kan utnyttes på en bærekraftig måte for å makte å dekke de essensielle behovene til menneskene, inkludert mat. I 2050 er FAO sin prognose at det må produseres 70 % mer mat enn i dag for å nedkjempe fattigdom, sult og underernæring. I tillegg trenger verden 100 % mer energi. Denne økningen i energiforbruket må dekkes av fornybare kilder dersom en ønsker å kontrollere temperaturøkningen på jorden og holde økningen under 2 C i 2050. For det tredje må vi også redusere utslippene av gasser som fører til temperaturøkning på jorden. Dette har framdrevet utplassering av installasjoner som produserer fornybar energi på land og til havs. Kunnskap om behov for reduksjon i drivhusgasser har vært en viktig drivkraft for å realisere energisparing gjennom å stimulere videre utvikling av sjøtransport fremfor landbasert transport, da førstnevnte representerer langt lavere utslipp. Dette har åpnet for en strategisk tenkning i EU under temaet blå vekst. Denne veksten er nært knyttet til den kunnskapsbaserte bioøkonomien, både når det gjelder økt matproduksjon, økt energiproduksjon og kontroll med drivhusgassene for å holde temperaturøkningen under 2 C i 2050. Havområdene og kystsonen representerer et enormt produksjonspotensial, i tillegg til at de er svært interessante for transport av varer. Det er tatt mange og store initiativ for å utnytte havområdene ytterligere. Men det er en viktig forutsetning som må oppfylles, det må investeres og forskes på potensialene som ligger her for å sikre en videre bærekraftig utnytting av sjøområdene og kystsonen. For EU betyr vekst i den blå økonomien nye og innovative tilnærminger for å komme ut av den eksisterende økonomiske krisen. Den representerer også den marine dimensjonen i Europe 2020- strategien og kan bidra til at EU blir mer konkurransedyktig og energieffektiv i det internasjonale perspektivet. Den blå økonomien kan bidra til å utvikle arbeidsplasser og nye muligheter for vekst, samtidig som vi ivaretar biodiversitet og verner om det marine miljøet, for på den måten å sikre livsvilkår som sunne og robuste kystsamfunn kan tilby innbyggerne. For å takle de store forskningsspørsmålene mer effektivt gjennom koordinerte arbeidsprogram innenfor blå vekst, arbeider EUs medlemsland under et felles program
under paraplyen Joint Programming Initiative, med fokus på Healthy and Productive Seas and Oceans. Her har Norge en ledende rolle gjennom Norges Forskningsråd. Internasjonale prognoser konkluderer med en videre vekst og tilflytting til kystsamfunnene. Dette krever næringsutvikling og verdiskaping i kunnskapsbaserte og helsefremmende kystsamfunn, der utdanning og økt kompetanse vil være viktige elementer for å oppnå så vel innovasjon som en bærekraftig velferdsutvikling. Innen fagområdene som er knyttet til produksjon av sjømat har Norge en globalt ledende rolle og må her ta et globalt ansvar for å videreutvikle denne delen av den globale produksjonen av mat. Dette er også det segmentet som de siste tretti årene har vokst fortest innen global matproduksjon, og denne næringen vil være det viktigste redskapet i årene fram mot 2050 for å få kontroll med fattigdom, underernæring og sult. Næringene sine strategier og de enkelte aktørenes strategier og prioriteringer vil være viktig for kontinuerlig å tilby relevante forskningsresultat og kandidater til ulike interessenter for UiN. Nasjonale strategier og også EUs strategier for videre blå vekst vil være viktige rettesnorer for UiNs langsiktige strategier for å holde en god balanse mellom det næringsrettede og det langsiktige disiplinorienterte perspektivet. UiN vil bidra til blå vekst både nasjonalt og internasjonalt gjennom å drive innovativ forskning og utdanning innenfor områder som: Akvakultur produksjon av sjømat, blå bioteknologi, ressursforvaltning, velferdsforskning og utvikling av kystsamfunnene. UiN skal i det videre arbeidet ha fokus på utvalgte tematiske områder innen blå vekst, der blå biovitenskap skal søke relevant støtte i forskning innen økonomi og velferd. Arbeid ved UiN innen blå biovitenskap er spesielt knyttet opp mot akvakultur produksjon av sjømat. Der vil en arbeide med tema som kvalitet, fiskevelferd og helse, reproduksjon og avl. UiN vil også fokusere på framtidig arbeid innen økologi mot spørsmål knyttet til bærekraftig næringsutvikling i kystsonen. Forskning vil være fokusert på bærekraft i kystområder der ny aktivitet skal startes opp, men der en også kartlegger fotavtrykkene som disse næringene medfører. Blå bioteknologi er et fagområde der en tilpasser og benytter tradisjonelle biologiske metoder for å få en bedre forståelse av det akvatiske livet (i fersk- og sjøvann). En kan bruke disse metodene på organismer som lever i vann, inkludert deres derivat, for å øke produksjonen av sjømat og tryggheten rundt disse matkildene. Ved UiN vil en innenfor blå bioteknologi primært ha fokus på hvordan blå bioteknologi kan bidra til å øke produksjon av sjømat og trygghet rundt denne produksjonen. Dette vil også inkludere helseforebyggende tiltak og komponenter som kan utvinnes og benyttes til dyr og mennesker. Utdanning innen blå veterinærmedisin vil være ett av tiltakene som skal vurderes med basis i det som tidligere er skrevet om hvilken rolle blå vekst vil få i fremtiden. Innenfor biovitenskap skjer det en rask utvikling i teknologi som kan brukes for å forstå grunnleggende mekanismer i stoffskifte, genene sin betydning for seg, hva samspillet mellom gener og miljø betyr, og hvordan kvalitet kan ha sin bakgrunn både genetisk og miljømessig. Her er genomikk det viktigste redskapet vi har til disposisjon per dato, et
område der UiN har en strategisk styrke. Institusjonen disponerer up-to-date utstyr som det per dato ikke er tilsvarende av i landet. Vi har et miljø som arbeider tett med interne og eksterne miljø som kan utnytte resultatene. I et perspektiv fra i dag og fram i tid må dette miljøet styrkes ytterligere, både når det gjelder teknologi og menneskelige ressurser, for at grunnleggende forskning skal settes inn i et anvendt perspektiv, og der genomikk hjelper oss til en langt bedre forståelse av biologiske mekanismer enn vi har hatt så langt. UiN har et omfattende studietilbud på bachelor- og masternivå med relevans for «blå vekst», bl.a. bachelor- og masterprogram på FBA, i tillegg til etter- og videreutdanning rettet mot havbruksnæringen. Hvis en tar et bredere perspektiv på «blå vekst» til ikke bare å omfatte akvakultur, fiskeri og annen næringsutvikling knyttet til havet, men mer generelt til å gjelder levende kystsamfunn, vil utdanningene innenfor samfunnsfag og profesjonsutdanning for velferdsstatens yrker også være relevant i denne sammenheng. Her er forskning og utdanning knyttet til de maritime næringene samt sikkerhets- og beredskapssektoren viktige satsingsfelt for UiN. På ph.d.-nivå er særlig ph.d. i akvatisk biovitenskap sentral for «blå vekst». I et bredere perspektiv som gjelder levende og bærekraftige kystsamfunn har også de andre tre ph.d.- programmene relevans for temaområdet. Kunnskapsdepartementets langsiktige prioriteringer Som nevnt vil Kunnskapsdepartementet gi tilbakemelding om langtidsplan for forskning og høyere utdanning i løpet av høsten 2014. Kunnskapsminister Røe Isaksen har allerede signalisert hvilke seks langsiktige prioriteringer som er valgt i planen. På tale til NIFUs årskonferanse 23. mai i år trakk ministeren fram følgende områder: Hav Klima, miljø og miljøvennlig energi Muliggjørende teknologier Bedre og mer effektive offentlige tjenester Et innovativt og omstillingsdyktig næringsliv Verdensledende fagmiljøer Som det framgår vil de tre profilområdene ved UiN passe godt inn i flere av regjeringens langsiktige prioriteringer. 3. Arbeid med profilutvikling i etterkant av innspill til departementet Universitetet har arbeidet videre med profilutvikling i etterkant av innspillet til Kunnskapsdepartementet i oktober 2013. På mer overordnet nivå er det utviklet noen sentrale budskap om UiN for å framstå tydeligere i offentligheten og for å kommunisere universitetets betydning for verdiskaping og kompetanseutvikling regionalt og nasjonalt. Viktig er her bl.a.: