Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Like dokumenter
Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Såtid og såmengde i høsthvete betydning av varmesum etter etablering om høsten

Byggsorter og soppbekjempelse

Forsøk med vekstregulering i Mirakel vårhvete 2017

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

NIBIO POP. Etablering av våroljevekster

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Delt N-gjødsling til byggsorter

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

Forsøk med bixafen i hvete

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Strategier soppbekjempelse 2016

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

Sortsforsøk i erter og åkerbønne

Forsøk med arter og sorter av høstkorn

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Avlingspotensialet i bygg

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Fagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

Sorter og soppbekjempelse

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018

Dyrkingsteknikk i Mirakel vårhvete 2018

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Overvintring av høstkorn 2018/19: Resultater fra en spørreundersøkelse hos produsenter

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Olje- og proteinvekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Helhetlig jordarbeiding

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. Hydro Agri har bidratt til finansieringen av flere av forsøksseriene. Foto: Unni Abrahamsen

Intensiv dyrking av hybridrug

Næringsstoffer: Hvordan ta maks avling på det som er sådd i høst? Fagkveld høstkorn, Bernt Hoel, Yara Norge

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

- Såkornsituasjonen - Resultater Nye sorter 2019

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

Strategier soppbekjempelse 2016

Oljevekster og belgvekster

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik

Fosforgjødsling til høstkorn

Fagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Nr

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Vekstforhold

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Gjødsling til økologisk bygg

Spirekraft i oljevekster Guro Brodal og Eivind Meen

Våtere og villere agronomi og energi

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Salg av sertifisert såkorn høsten 2018

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Høstkorn, Salg av sertifisert såkorn.

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Transkript:

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18

Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil gjøre etablering lettere (?) Kilde: Hanssen-Bauer et al., 2015 2

areal, dekar Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil gjøre etablering lettere (?) 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Areal vårhvete Areal høsthvete Kilde: SSB 3

kg/daa Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil gjøre etablering lettere (?) Høyere avlingspotensial 700 650 600 550 500 450 400 350 300 Vårhvete og høsthvete avling, hele landet (2004-2016) 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Vårhvete Høsthvete Kilde: SSB 4

Hvordan ser et optimalt bestand ut ved innvintring? Økt nedbør, som forventes om høsten og vinteren, vil kreve tiltak som reduserer erosjonsfaren Et tettere bestand kan gi redusert erosjonsrisiko 5

Hvordan ser et optimalt bestand ved innvintring? Økt nedbør, som forventes om høsten og vinteren, vil kreve tiltak som reduserer erosjonsfaren Et tettere bestand kan gi redusert erosjonsrisiko 1 2 3 Bilder 1-3: SLU 6

Men: Tettere bestand vil endre konkurranseforholdene mellom planter, aks og enkeltkorn = hva med kvalitet? Tidlig såing øker risikoen for: Fritflue Mjøldogg og gulrust Et tettere bestand om vinteren vil også være mer utsatt for: snømuggangrep legde 7

Forsøksopplegg Mål: Å undersøke plantevekst, avlings- og kvalitetsrespons for tre såtider og fire såmengder for to høsthvetesorter (Ellvis og Finans) Elleve godkjente feltforsøk ble gjennomført, 2014/15-2016/17 Ringerike, Sarpsborg, Nes, Stjørdal, Stange og Østre Toten 8

Forsøksopplegg SÅMENGDE, KG/DAA SORT 150 FRØ/M 2 300 FRØ/M 2 450 FRØ/M 2 600 FRØ/M 2 ELLVIS 6,7 13,5 20,2 26,9 FINANS 6,8 13,6 20,4 27,2 Såtid Dato 1 20. aug 1. sept 2 5.-15. sept 3 20.-30. sept Dagens anbefaling: 18-20 kg/daa 9

Dagens anbefalte såtider 10

Varmesum Sådato for godkjente felt ift varmesum fra såing til 1.des 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 22. aug. 27. aug. 1. sep. 6. sep. 11. sep. 16. sep. 21. sep. 26. sep. 1. okt. 6. okt. 11. okt. Østafjells Østfold Romerike N-Trøn Innlandet 11

Varmesum Sådato for godkjente felt ift varmesum fra såing til 1.des 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 22. aug. 27. aug. 1. sep. 6. sep. 11. sep. 16. sep. 21. sep. 26. sep. 1. okt. 6. okt. 11. okt. 2014 2015 2016 12

Apelsvoll, 1. såtid, 15.mai 2015 Varmesum = 671 13

Apelsvoll, 2. såtid, 15.mai 2015 Varmesum = 413 14

Apelsvoll, 3. såtid, 15.mai 2015 Varmesum = 311 15

Antall skudd/aks/m2 Hvordan påvirker varmesummen antall skudd og aks? 1000 800 600 400 200 0 Varmesum 700-800 Varmesum 600-699 Varmesum 450-599 Varmesum 300-449 Antall skudd - høst Økning i antall skudd - vår Antall aks Varmesum 150-299 16

Avling, kg/daa vanninnhold ved høsting, % Hvordan påvirker varmesum og såmengde avling og vanninnhold ved høsting? 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 ab a a ab a a b b b ab a a a a ab a b b c a 30 28 25 23 20 18 15 13 10 Varmesum 700-800 Varmesum 600-699 Varmesum 450-599 Varmesum 300-449 Varmesum 150-299 Avling kg/daa Vanninnhold ved høsting, % 17

Hektolitervekt (kg) Tusenkornvekt (g) Hektolitervekt og tusenkornvekt 83 82 81 80 79 78 77 76 75 52 50 48 46 44 42 40 Varmesum 700-800 Varmesum 600-699 HL vekt, kg Varmesum 450-599 Tusenkornvekt, g Varmesum 300-449 Varmesum 150-299 18

Konklusjoner Såmengde har størst betydning for avling ved sein såing Sein såing (<450 varmesum) ga lavere avling enn tidlig såing (>450 varmesum), og kunne ikke kompenseres med høyere såmengde Avlingene ved de tre høyeste varmesumgruppene (varmesum 700-800, 600-700 og 450-599) ble like store, men en ytterligere utsettelse av såtiden ga et avlingstap i gjennomsnitt på 150 kg/daa Dagens såmengde anbefaling er 18-20 kg/daa (400 450 frø m 2 ), og disse forsøkene viser at det er tilstrekkelig til å oppnå størst mulig avling og hektolitervekt ved sein såing (varmesum < 450) 19

Sein såing med lave såmengder kan ikke anbefales, på grunn av utsatt busking, seinere og ujevn modning og dermed lavere avlinger og hektolitervekt Ved tidlig såing (varmesum > 450) derimot, kan anbefalt såmengde reduseres noe Mer enn 300 frø m 2 (13-14 kg/daa) er ikke nødvendig for å sikre en optimal plantebestand, avling og kvalitet ved tidlig såing 20

Hva er sein såing? Dvs mindre enn 450 døgngrader Sted Varmesum 1 Gjennomsnitt dato 2 Ca. variasjon i varmesum 2 Ringerike 450 13.sept 600-350 Sarpsborg 450 22.sept 500-250 Nes 450 10.sept 625-325 Stjørdal 450 16.sept 600-400 Innlandet 3 450 6.sept 575-300 1) fra sådatoen til 01.12. Basistemperatur = 0 C 2) fra 2004-2015 3) Østre Toten og Stange Ved såing før disse datoene kan anbefalt såmengde reduseres til 300 frø m 2 (13,5 kg/daa) 21

Hvis hensikten er å redusere risikoen for jorderosjon om vinteren kan økt såmengde være aktuelt, men effekten av plantetetthet på jorderosjon har foreløpig ikke blitt undersøkt Det ble registrert lite snømugg i løpet av forsøksperioden, men svært tette bestand ved innvintring vil øke risikoen for snømuggangrep og gi økt behov for bekjempelse Og økt risiko for legde og lettere korn? 22

Videre Behov for raske etableringsregimer! Hva med såmengdeanbefalinger for redusert jordarbeiding og direkte såing? Redusere erosjonsfare i et våtere klima Stubbhøyde, halmbehandling, såmaskin 23

Takk for oppmerksomheten!