Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud Videregående opplæring skoleåret 16/17

Tilstandsrapport for Kunnskapsskolen i Buskerud 2018 Videregående opplæring skoleåret 16/17 Buskerud fylkeskommune Utdanningsavdelingen mars 2018

Innhold 1. INNLEDNING... 6 2. RESULTATER... 7 2.1 Søking til videregående opplæring... 7 Søking til Vg1 2016/17 Buskerud og nasjonalt... 7 Hva yrkesfagelevene gjør etter Vg2... 7 Søking til læreplass 2017... 8 2.2 Opplæringstilbudet skal være sammenhengende og fleksibelt, og forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids og samfunnsliv.... 8 Karakterpoeng inn i videregående... 9 Lærekontrakter og opplæringskontrakter... 10 Sluttet i videregående opplæring... 11 Relevans... 14 Samarbeid med arbeidslivet... 19 Praksishistorier hva som gjøres i Buskerud... 19 Vurdering mot målet... 20 2.3 Læringsfellesskapet skal være preget av trygt miljø, gode relasjoner og høyt nærvær 20 Trygt miljø, medvirkning og læringskultur... 21 Trivsel og medvirkning i læretiden... 24 Nærvær... 25 Praksishistorier hva gjøres i Buskerud... 27 Vurdering mot målet... 28 2.4 Alle skal oppleve mestring og faglig utfordring hver dag... 28 Tilpasset opplæring... 28 Samarbeid, kvalitet og profesjonalitet i kollegiet... 33 Læringsresultater... 34 2.4.3.1 Fullføring og gjennomføring... 36 Fag- og svenneprøver... 37 Praksishistorier hva gjøres i Buskerud... 38 Vurdering opp mot målet... 40 3. KVALITETSSIKRING, VURDERING OG UTVIKLING I KUNNSKAPSSKOLEN... 41 3.1 Internt utviklingsarbeid i regi av skoleeier... 41 3.2 Samarbeidsprosjekter... 43 Side 2 av 49

3.3 Ekstern utviklingsstøtte... 45 4. ANBEFALINGER... 46 5. KILDER... 49 Side 3 av 49

Forord fylkesdirektør for utdanning Videregående opplæring er ett av Norges største samfunnsgoder, og i den norske samfunnsmodellen forvaltes dette godet av fylkestinget. Kvalitet, innhold og resultater i opplæringen betyr svært mye for mange. Ikke minst ungdom og voksne som søker opplæring, og trenger kompetanse fra videregående opplæring for å komme videre i utdanning og arbeid, for å få gode liv i Buskerudsamfunnet. Men videregående opplæring har også mange andre interessenter. Viktigst er nok arbeidslivet, både privat og offentlig, som er helt avhengig av å kunne tilsette medarbeidere med riktig kompetanse. Det kan være fag/svennebrev, kompetansebevis eller studiekompetanse fra videregående opplæring. Eller det kan være videre utdanning i fagskole, høgskole og universitet som bygger på videregående opplæring. Tilstandsrapporten for videregående opplæring er den største og viktigste rapporten som omhandler innholdet i og resultatene av videregående opplæring i Buskerud. Slik sett er den et viktig verktøy for skoleeier som altså er fylkestinget og for alle oss andre som arbeider etter delegasjon fra fylkestinget, samt våre gode samarbeidspartnere ute i Buskerudsamfunnet. Det gjøres svært mye godt arbeid i videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune hver dag, både av ansatte og av våre samarbeidspartnere slik som bedrifter og opplæringskontorer. Tilstandsrapporten er et godt verktøy for vårt videre felles arbeid med videre kvalitetsutvikling, ut fra Kunnskapsskolens hovedmål: Mestring for alle, minimere frafall og maksimere læring. Dette arbeidet, og samarbeidet, ser jeg frem til. God lesning! Drammen, 27.03.2018 Jan-Helge Atterås fylkesdirektør for utdanning Side 4 av 49

Skolens brede samfunnsmandat Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. ( ) ved å bruke varierte læringsarenaer kan skolen gi elevene praktiske og livsnære erfaringer som fremmer motivasjon og innsikt. Lokalmiljøets og samfunnets engasjement kan bidra positivt til skolens og elevenes utvikling. ( ) Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling. ( ) I opplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle engasjement og utforskertrang. Evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere er viktig for dybdelæring. ( ) Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet. Samarbeid inspirerer til nytenkning og entreprenørskap, slik at nye ideer omsettes i handling. ( ) Kunst og kultur omfatter mange skapende og kreative fagområder, som påvirker både våre fysiske omgivelser og samfunnsutviklingen. Fra overordnet del av læreplanverket verdier og prinsipper for grunnopplæringen Side 5 av 49

1. Innledning Norge er en del av en global økonomi og et globalt marked. Mange land har naturlige forutsetninger for å produsere varer og tjenester billigere enn vi gjør i Norge. Hvordan skal da vi, og andre vestlige land med omfattende velferdsstater, kunne gjøre oss gjeldende i den internasjonale konkurransen slik at vi er i stand til å opprettholde vårt velferdsnivå? Forskere mener at svaret ligger i forståelse for helheten produktet eller tjenesten går inn i miljøhensyn, helhetlig og appellerende design, smidig bruk av teknologi, god funksjonalitet og lang levetid - kundetilfredshet. Hvordan skal vi så kunne produsere varer og tjenester med en slik kvalitet som er beskrevet over. Veien går gjennom et utdannelsessystem som svarer på arbeidslivets- og teknologiens nye betingelser gjennom å fremme sammenheng, tverrfaglighet, virkelighetstilknytning, samarbeidsevner, evne til å vurdere eget arbeid, selvregulering, hensiktsmessig kommunikasjon, evne til å kombinere form og funksjon og evne til å tenke nytt. Omfanget av det vi skal lære i en stadig mer kompleks verden gjør behovet for å lære i dybden på noen utvalgte emner, sterkt. I forbindelse med revidering av læreplanene, skapes det ikke lenger brede læreplaner som orienterer vidt, heller må vi lære i dybden på sentrale temaer og trene på å overføre denne læringen og disse erfaringene til nye områder (dybdelæring 1 ). Matematikk og realfag blir stadig mer sentrale fag i møtet med den digitaliserte hverdagen. Målene til Buskerud fylkeskommune skal ta opp i seg disse nye kravene til skolen og bidra til å virkeliggjøre dem slik at Buskerudsamfunnet kan hevde seg i nasjonal og internasjonal konkurranse nå og i fremtiden. NOU 2018:2 «Fremtidens kompetansebehov 1» sier at for virksomheter som rekrutterer nyutdannet arbeidskraft, står utdanningens kvalitet og relevans sentralt. Utdanningen må utformes slik at kandidatenes kompetanse blir egnet for nåværende og fremtidige kompetansebehov i markedet. Utdanningsdirektoratet definerer relevans som å bruke fagstoff, læringsmetoder, læringsarenaer og fagterminologi i opplæringen som har relevans for yrkesutøvelse og voksenliv. Undervisningen tar utgangspunkt i elevens forståelse, erfaringer, ferdigheter og det som kan gi eleven mestring. Læreren møter elevene der de er og kan motivere elevene. Relevans vil dermed omhandle både yrkesfaglige tema og temaer som er felles for alle elever. I strategiplanen "Fremtid, fornyelse og digitalisering" påpekes det at skolen og samfunnet for øvrig står i et gjensidig forhold til hverandre. Et samfunn i endring stiller krav til at også skolen fornyer seg. Denne tilstandsrapporten vil ha fokus på hvordan utdanningssektoren i Buskerud fylkeskommune møter disse kravene. 1 Se vedlegg 2 Teori, definisjoner fra sentrale dokumenter Side 6 av 49

2. Resultater 2.1 Søking til videregående opplæring Søking til Vg1 2016/17 Buskerud og nasjonalt I Buskerud var det totalt 3201 søkere til videregående opplæring i 2016/17. 1645 av disse 51,29%, søkte seg til studieforberedende utdanningsprogram. 1562, altså 48,71%, søkte seg til yrkesfag. Nasjonalt var det 53,29% som søkte seg til studieforberedende utdannings-program, 46,71% til yrkesfag. Selv om søkningen til yrkesfag var høyere i Buskerud enn nasjonalt, er det flere elever som søker til de studieforberedende utdanningsprogrammene. Spesielt er det stor etterspørsel etter fagarbeidere innen Bygg- og anleggsteknikk og Restaurant og matfag. De siste årene er det også i Buskerud laget spesielle tilbud på yrkesfag som kun leder til studiekompetanse, noe som gjør at andelen som søker seg inn på yrkesfag som kan forventes å oppnå fagbrev, påvirkes. Hva yrkesfagelevene gjør etter Vg2 Hva gjør yrkesfagelever etter Vg2 Etter 2016/17 Etter 2015/16 Går i lære 43,70 % 40,20 % Vg3 fagopplæring i skole 2,80 % 3,60 % Vg3 i skole 11,50 % 10,80 % Vg3 påbygg 27,00 % 26,80 % Omvalg 5,10 % 4,80 % Ikke i opplæring 10,20 % 13,80 % Kilde: Vigo Andelen som går ut i lære etter Vg2 i Buskerud er på 43,7%. Dette er høyere enn skoleåret 15/16. Dette skyldes blant annet systematisk og samordnet arbeid og innsats både fra utdanningsavdelingen, de videregående skolene, arbeidslivet og søkerne. Relativt mange elever går til påbygg, men det er også 11,5 % som tar Vg3 i skole. 10,2% av gruppa er utenfor videregående opplæring. Andelen som ikke er i opplæring har gått ned siden skoleåret 15/16, da 13,8 % av de potensielle lærlingene var i denne kategorien. Andelen fra Vg2 som er i Vg3 fagopplæring i skole har gått ned. Søkere til læreplass er flere, og kan være andre, enn de som er elever i yrkesfaglig Vg2. Av samlet antall søker til læreplass i 2017 har 66 søkere startet Vg3 fagopplæring i skole. Dette er 16 færre enn i 2016 som igjen hadde 12 færre enn i 2015. Videre er det 26 søkere til formidling som lærekandidat med sluttmål grunnkompetanse som har startet fagopplæring i skole. Dette er en økning på 3 flere enn i 2016. Økningen fra 2015 til 2016 var 16 flere. Side 7 av 49

Søking til læreplass 2017 For søkere som ønsker lærekontrakt var det i 2017 en stor økning i søkertallene. Antallet økte fra 1214 søkere i 2016 til 1488 søkere i 2017. Det er satt solid rekord med det høyeste antallet, totalt 1201 søkere, som gjennom formidlingen har kommet videre i sin fagopplæring ved at de har startet i lære eller på Vg3 fagopplæring i skole. I 2016 var dette tallet 903 søkere. Systematisk arbeid over tid med både rekruttering av nye lærebedrifter og læreplasser, og systematisk formidlingsarbeid i samarbeid med de videregående skolene har bidratt til resultatet. Gjennom satsingen Jakten på læreplass er ungdommene gitt ekstra støtte til sin innsats for læreplass. Noe av økningen kan også skyldes endring i rutiner for registrering. Alle søkere med opplæringsrett har fått tilbud. For søkere som ønsker opplæringskontrakt med grunnkompetanse som sluttmål er det i 2017 en nedgang i antall søkere, fra 113 søkere i 2016 til 88 søkere i 2017. Av søkerne er det 52 som har fått læreplass mot 63 søkere i 2016. En nedgang på 11 fra 2016. Nedgangen var på 16 fra 2015 til 2016. Alle søkere med opplæringsrett har også i 2017 fått tilbud. Nedgangen kan blant annet henge sammen med NAVs endring av tilskuddordningen til arbeidsgivere som inngår opplæringskontrakt med ungdommer. I samarbeid med NAV er tiltaket Aktiv mot læreplass i 2017 startet opp for 60 ungdommer på 3 kurssteder. For utfyllende tall og informasjon se: Statistikkhefte - Inntak til videregående opplæring 2017-2018 2.2 Opplæringstilbudet skal være sammenhengende og fleksibelt, og forberede for videre utdanning, yrke og aktiv deltakelse i arbeids og samfunnsliv. Gjennom forpliktende faglig samarbeid mellom grunnskole og videregående skole skal elevene kjenne igjen forventninger til elevrollen, vurderingspraksis og arbeidsmåter på tvers av skoleslagene. Et tett og godt samarbeid med samfunns- og arbeidsliv om utplassering, læreplasser, hospiteringsordninger, ekskursjoner, oppdrag, og lokaler og utstyr gir en virkelighetsnær og oppdatert opplæring. Gjennom dette forberedes elever og lærlinger på jobb eller videre studier og oppøver kompetanser som de trenger for aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Side 8 av 49

Karakterpoeng inn i videregående 38,1 32,9 34,4 38,3 Karakterpoengsum fra grunnskolen 45,5 43,3 43,1 40,2 39,5 38,1 35,7 36,5 36,6 33,2 33,2 45,4 32,9 38,3 32,1 33,1 38,5 36,5 46,0 42,5 44,2 42,9 42,3 34,7 36,8 37,3 33,3 35,3 45,3 31,8 Total BA DH EL HO ID KDA MD ME MK NA PB PB RM SS ST TIP BFK 2014-15 BFK 2015-16 BFK 2016-17 VG3 Nasjonalt VG42016-17 Kilde: H&H, se dataforklaring kap3.5.1 Som tidligere finner vi de høyeste karakterpoengsummene fra ungdomsskolen på de studieforberedende utdanningsprogrammene, og Medier og kommunikasjon, gammel ordning. De laveste karaktersummene finner vi på utdanningsprogrammene Teknikk og industriell produksjon, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Restaurant og matfag og Naturbruk. Som vi ser har denne fordelingen vært nokså stabil over år. Teknikk og industriell produksjon, hvor elevene kommer inn med den laveste poengsummen av alle utdanningsprogram år etter år, er det utdanningsprogrammet som viser sterkest og mest langvarig positiv utvikling på gjennomføringsindikatorene. Skoleåret 16/17 hadde utdanningsprogrammet et fravær under fylkessnitt (4,8 mot fylkessnittet på 5,0). I samme skoleår hadde utdanningsprogrammet en fullført og beståttandel på 77% i Buskerud høyere enn alle de andre utdanningsprogrammene med tilsvarende lavt karaktersnitt fra ungdomsskolen. Gjennomføringsprosent for utdanningsprogrammet på 5 år (2011-kullet) er 59,4. Bygg og anleggsteknikk hadde til sammenlikning en gjennomføringsprosent på 47,8, Restaurant og matfag 42,9 og Design og håndverk 44,6. Naturbruk hadde sensasjonelle 70,3% gjennomføring i dette årskullet, men på dette utdanningsprogrammet er det store årskullsvariasjoner hvis vi ser resultater fra tidligere og etterfølgende kull. Naturbruk har også relativt få elever sammenlignet med de nevnte utdanningsprogrammene, derav også økt sannsynlighet for variasjoner. Elevene på Teknikk og industriell produksjon skåret høyt på indeksen i elevundersøkelsen som måler opplæringens relevans. Også på indeksen skolen som forberedelse, som er et relevansmål på skoleopplæringen i lærlingundersøkelsen, skåret elevene fra dette utdanningsprogrammet over fylkessnitt. De skårer også høyt på indeksen som måler vurdering for læring. Det er grunn til å anta en sammenheng mellom høy tilstedeværelse, høy relevans og god vurderingspraksis, og høy andel fullført og bestått årlig. Lærlingene i TIP fagene har den klart høyeste andelen bestått fag-/svenneprøve med 97,2%. Også Restaurant og matfag har vist en positiv utvikling de siste årene. Mange indikatorer peker i riktig retning; lavere fravær, laveste omfang av mobbing i fylket og stigende årlig antall som Side 9 av 49

fullfører og består (74,7% i skoleåret 16/17, sammenliknet med 64,9% i 13/14.) Dessverre er det mange elever som slutter på RM, hele 12,7% i skoleåret 16/17. Elevene på utdanningsprogrammet skårer imidlertid høyt på mange av de viktige læringsmiljøindikatorene høsten 2017, blant dem relevans, læringskultur, demokrati og medvirkning og vurdering for læring. Det kan ligge læring i å undersøke hva som har skapt den positive utviklingen på Teknikk og industriell produksjon og Restaurant og matfag, og bruke kunnskapen til å rette ekstraordinære tiltak mot de utdanningsprogrammene som ellers tar imot elevene med de laveste poengene fra ungdomsskolen. Lærekontrakter og opplæringskontrakter I 2017 er det igjen en samlet økning i formelt samarbeid med lærebedrifter gjennom lærekontrakter og opplæringskontrakter. Det er økning både i inngåtte nye kontrakter og løpende kontrakter. Det er en nedgang i antall inngåtte nye og løpende opplæringskontrakter og var noe forventet utvikling. Noe av årsakene til dette kan være et økt fokus på å få alle igjennom, et klarere skille på at elever på hverdagslivstrening ikke er kvalifiserte til opplæringskontrakt samt endringer i samarbeid med NAV Buskerud. Videre kan smale budsjetter hos offentlig sektor og lærebedriftenes forventning om at også lærekandidater skal bidra med tilstrekkelig verdiskaping til å forsvare lønnsutgiftene, påvirke dette i noen grad. Tabell 2.2.2.1: Antall inngåtte lærekontrakter Antall inngåtte lærekontrakter per utdanningsprogram i Buskerud fra 2015 til 2017 Utdanningsprogram Antall inngåtte lærekontrakter 2015 2016 2017 Endring fra 2016 til 2017 Ant lærefag i 2017 Bygg og anleggsteknikk 240 280 296 5,7 % 15 Design og håndverk 50 49 44-10,2 % 9 Elektrofag 159 162 175 8,0 % 10 Helse- og oppvekst 173 182 207 13,4 % 3 Medier og kommunikasjon 1 1 1 0,0 % 1 Naturbruk 25 38 36-5,3 % 5 Restaurant- og matfag 71 41 73 78,1 % 6 Service og samferdsel 123 134 151 12,7 % 8 Teknikk og industriell produksjon 145 139 149 7,2 % 21 SUM 987 1026 1132 9,4 % 78 Kilde: VIGO 2017 er det fjerde året på rad med en samlet økning på mer enn 100 løpende kontrakter, og av dette en økning på 136 lærekontrakter, mens det er en nedgang på 27 opplæringskontrakter. Deler av økningen i lærekontrakter relateres til dobbeltkompetansløp som genererer om lag 45 nye kontrakter årlig. Dette er kontrakter som løper i fire år og påvirker antall løpende kontrakter i utdanningsprogrammene Helse og oppvekst og Service og samferdsel i en lengre periode Av de inngåtte kontraktene er det en andel i opplæringskontor på 68% og av de løpende kontraktene på 64%. Side 10 av 49

Tabell 2.2.2.2: Antall løpende lærekontrakter Antall løpende lærekontrakter per utdanningsprogram i Buskerud fra 2015 til 2017 Utdanningsprogram Antall løpende lærekontrakter 2015 2016 2017 Endring fra 2016 til 2017 Ant lærefag i 2017 Bygg- og anleggsteknikk 449 511 556 8,8 % 15 Design og håndverk 84 90 69-23,3 % 10 Elektrofag 367 365 388 6,3 % 12 Helse- og oppvekst 295 345 386 11,9 % 4 Medier og kommunikasjon 1 1 4 300,0 % 1 Naturbruk 34 49 51 4,1 % 6 Restaurant- og matfag 65 67 79 17,9 % 8 Service og samferdsel 197 222 257 15,7 % 8 Teknikk og industriell produksjon 264 271 267-1,5 % 24 SUM 1756 1921 2057 7,1 % 88 Kilde: VIGO Blant både inngått og løpende kontrakter er det kontrakter som utnytter handlingsrommet for alternativ organisering av opplæring i bedrift. Lærekontrakter der lærebedriften tar ansvar for større deler av opplæringen, gjerne kalt full opplæring i bedrift (FOB), utgjør det største volumet. Antall lærekontrakter der lærebedriften tar ansvar for læreplanmål som inngår i programfagene i skole, teller 388 løpende kontrakter i 2017, dette utgjør 17% av totalt løpende kontrakter. Antallet er rimelig stabilt og det samme gjelder antall inngåtte kontrakter i kategorien. Lærekontrakter som inngår i dobbeltkompetanseløp, bruker også handlingsrommet i Opplæringslovens 6A-7. For disse blir en 2-årig læretid fordelt på tilnærmet 4 år, og ungdommene veksler mellom å være elev og lærling gjennom hele dobbelkompetanseløpet. Lærebedriftene tar ikke større ansvar i læretiden enn for lærlinger som følger hovedmodellen, men kontrakten fordeles over en lengre periode. Antall lærekontrakter i dobbeltkompetanseløp har økt noe i 2017 til 129, slik at disse utgjør en andel av løpende kontrakter på 6%. Sluttet i videregående opplæring Å redusere frafall er et hovedmål i Kunnskapsskolen. For å følge opp dette er det sentralt å følge med på hvor mange som avslutter en avtalt opplæring. For elever måles det hvor mange som slutter i et opplæringsår, og for opplæring i bedrift måler vi de som hever kontrakten. Ungdom som slutter mellom skoleår eller ikke søker seg videre i videregående opplæring inngår ikke i denne oversikten, men påvirker samlet gjennomføring i videregående opplæring. Side 11 av 49

2.2.3.1 Sluttet i videregående skole Sluttet prosent 3,5 3,9 5,4 9,0 9,3 8,2 2,3 2,9 5,8 5,5 1,0 0,7 3,4 4,4 3,8 3,1 2,2 2,6 2,3 2,9 5,9 5,3 Total BA DH EL HO ID KDA MD ME MK NA PB VG3 5,0 7,1 7,2 3,8 PB VG4 8,8 7,6 12,7 6,2 8,7 5,3 1,6 2,2 RM SS ST TIP Kilde: H&H, se dataforklaring kap.3.5.2 BFK 2014-15 BFK 2015-16 BFK 2016-17 Nasjonalt 2016-17 I Buskerud sluttet i skoleåret 16/17 en andel på 3,9%, mot 3,5%, som er det nasjonale snittet. Utdanningsprogrammene Restaurant og matfag (12,7) og Bygg og anleggsteknikk (9,0) hadde relativt sterk negativ utvikling sammenliknet med 15/16 og hadde mye høyere sluttandel enn det nasjonale snittet for utdanningsprogrammene. På utdanningsprogram med lave inntakspoeng, går det ofte elever som ikke har fått innfridd sitt primære ønske om utdanningsprogram. En hypotese kan være at de nevnte utdanningsprogrammene hadde en høy endel elever i denne kategorien i skoleåret 16/17 i Buskerud. Også utsiktene i arbeidsmarkedet kan påvirke om elever blir værende i utdanningsprogrammet de er kommet inn på. Både Restaurant og matfag og Bygg og anleggsteknikk har et krevende arbeidsmarked med arbeidsinnvandring, innleie og ufaglært arbeidskraft. Også Utdanningsprogrammet Design og håndverk har en høy andel elever som slutter årlig, men her er utviklingen fra 15/16 positiv, og Buskerud ligger over nasjonalt snitt i 16/17. Service og samferdsel har i Buskerud en sluttandel på 5,3%, og er godt under det nasjonale snittet på 7,6%. Også her har Buskerud hatt en positiv utvikling fra skoleåret 15/16. Idrettsfag har til sammenlikning en sluttandel på 0,7% - tallene har bedret seg siden 15/16, og er lavere enn landssnitt. Også på studiespesialiserende utdanningsprogram er andelen som slutter lav, men noe høyere enn i skoleåret 15/16. Buskerud har en andel sluttere på studiespesialisering i skoleåret 16/17 på 2,2% (76 elever), mens det nasjonale snittet er på 1,6%. Hadde Buskerud klart å komme ned på denne prosentandelen, hadde dette tilsvart 21 elever mindre blant slutterne. NIFU utga i 2016 rapporten «Kvalitet, innhold og relevans i de studieforberedende utdanningsprogrammene» (se teorivedlegg kap.2). Rapporten gir mange innspill til utvikling av studieforberedende utdanningsprogram. 2.2.3.2 Andel som hever kontrakt Det er en høyere andel lærekandidater som hever kontrakt enn lærlinger. For begge typer kontakter er den en liten økning i andel hevinger i 2017. Det er en økning i antall hevinger der hevingsårsak oppgis å være feilvalg. I tillegg til kontrakter som er hevet, er det i 2017 totalt 62 kontrakter som er videreført med ny lærebedrift eller har endret kontraktstype. Side 12 av 49

Tabell 2.3.3.2a: Antall hevinger av lærekontrakter fordelt på hevingsårsak Antall hevinger av lærekontrakter fordelt på hevingsårsak fra 2015 til 2017 Herav Hevingsårsak 2015 2016 2017 lærekontrakter i 2017 Annen frafallsårsak/ikke oppgitt 19 20 21 15 Brudd på arbeidslivets regler 14 7 11 9 Feilvalg 22 28 40 36 Flyttet 5 20 22 22 Personlige årsaker 38 58 62 54 Økonomiske årsaker 10 4 1 1 Fått arbeid - - 3 2 SUM 115 137 160 139 Kilde: VIGO. Tall for årene før 2017 inneholder både lære- og opplæringskontrakter. Tabell 2.3.3.2b: Antall og andel hevinger av lærekontrakter etter utdanningsprogram Antall og andel hevinger av lærekontrakter etter utdanningsprogram i 2017 Utdanningsprogram Antall hevet Antall løpende Andel hevet Bygg og anleggsteknikk 34 556 5,8 % Design og håndverk 18 69 20,7 % Elektrofag 16 388 % Helse- og oppvekst 21 386 5,2 % Medier og kommunikasjon 0 4 0,0 % Naturbruk 10 51 16,4 % Restaurant- og matfag 13 79 14,1 % Service og samferdsel 13 257 4,8 % Teknikk og industriell produksjon 14 267 5,0 % SUM 139 2057 6,3 % Kilde VIGO Andelen som hever lærekontrakt har økt med 0,8% fra 2016, og målsettingen om en andel på mindre enn 5,5% samlet er ikke nådd. Det er tre utdanningsprogram som utmerker seg med høy andel hevet; Design og håndverk, Naturbruk og Restaurant- og matfag. For hevinger innen disse tre utdanningsprogrammene er hevingsårsakene i hovedsak personlige årsaker og feilvalg. Dette kan tyde på at til tross for at arbeidslivet har behov for slik kompetanse og tilbyr læreplasser, så opplever ikke ungdommene nødvendigvis at denne opplæringen er relevant for deres framtidige virke. Oppfattede muligheter i et fremtidig arbeidsliv er litt svakere for lærlingene i de tre utdanningsprogrammene enn flere andre utdanningsprogram. Side 13 av 49

Relevans Som det fremgår av innledningen til denne rapporten, er relevans avgjørende for om vi oppfyller kravene til dagens og morgendagens opplæring. Dermed er indikatorer som måler grad av relevans i skoleopplæring og læretid inkludert i årets rapport. Fra lærlingundersøkelsen kan vi lese lærlingenes vurdering av relevans på tre ulike områder. Deres vurdering av skolen som forberedelse, deres vurdering av opplæringen mens de er lærling, og deres vurdering av oppfattede muligheter, som tegn på deres vurdering av fagbrevet videre i arbeidsmarkedet. At alle som tar yrkesfaglig opplæring får lærekontrakt, er en del av om videregående gir relevans. Likeledes er det en del av relevansen at arbeidslivet i Buskerud opplever lærefagene som relevante slik at de vil bidra med læreplasser og opplæring for å få flere fagarbeidere. Under kommer det tekst som beskriver hvordan opplæringen i Buskerud møter elevers og lærlingers forventninger til relevans. 2.2.4.1 Arbeidsforhold og læring Arbeidsforhold og læring 2,1 3,5 3,8 3,8 3,9 3,3 3,3 3,4 3,3 3,4 3,8 3,4 3,9 3,6 3,4 3,9 Total BA DH EL HO ID KDA MD ME MK NA PB RM SS ST TIP BFK 2015 BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Kilde: H&H, se dataforklaring kap.2.2 Indeksen arbeidsforhold og læring består av 6 spørsmål, som måler relevans. Indeksen får en samlet skåre på 3,5 i Buskerud. Høyest skåre får spørsmålet om elevene synes det de lærer på skolen er viktig (3,9), lavest skåre lærerne legger til rette for praktiske arbeidsmåter (3,2). Vi skiller oss fra nasjonalt snitt i spørsmålet om lærerne forklarer oppgaver slik at jeg forstår hvordan jeg skal jobbe med dem, men differansen er ikke signifikant. Idrett har her lavest skåre (3,2), med Kunst, design og arkitektur, Medier og kommunikasjon (MK og ME) og Studiespesialisering tett bak. Helse og oppvekstfag har den høyeste skåren med, Teknikk og industriell produksjon, Elektrofag og Restaurant og matfag kommer tett bak med 3.9. Bortsett fra helsefag er det altså, Ikke overraskende, de tradisjonelle yrkesfaglige utdanningsprogrammene som gir høyest opplevd relevans. Side 14 av 49

2.2.4.2 Yrkesfaglig fordypning Erfaringene med faget Yrkesfaglig fordypning(yff) kan måles fra flere undersøkelser. Indeksen fra elevundersøkelsen består av 4 spørsmål; om praksis på skolen virker relevant for læretiden, om faget Yrkesfaglig fordypning (YFF) virker relevant for læretiden, om elevene har vært fornøyd med praksis, og om elevene tror at YFF gjør det lettere å få læreplass. Også lærebedriftsundersøkelsen og lærlingundersøkelsen har spørsmål som gjelder YFF, og som er gjengitt i analysen under. Indeksen om YFF (PTF) er valgfri i elevundersøkelsen. Det er dermed ikke noe nasjonalt snitt å sammenlikne med. Av dataene går det frem at tilfredsheten med YFF i elevundersøkelsen er godt over middels, elevene har skåret den til 4,3 på Buskerud-nivå. Faget har også hatt god fremgang fra skoleåret 16/17, og lærlinger og lærebedrifter er over landssnitt fornøyd med faget. Elevene gir imidlertid praksis, inkludert YFF, en noe lavere skåre enn praksis på skolen, fagets relevans og at faget gjør det lettere å få læreplass. Lærlingene skårer noe lavere enn elevene på spørsmålet om YFF ga læreplass (3,7 mot 4,3). Formuleringen av spørsmålet er imidlertid noe forskjellig i de to tilfellene, man spør om elever tror det vil påvirke muligheten for læreplass, og man spør lærlingene om YFF ga læreplass. Lærlingenes skår på 3,7 er 0,2 over nasjonalt snitt. Det er gledelig, men selvsagt ikke overraskende, at elevene gir en god skåring på 4,3 til fagets relevans - den praksisen jeg har hatt på skolen, virker relevant for den opplæringen jeg skal gjennom i læretiden. Lærebedriftene mener på sin side at YFF er viktig for å rekruttere lærlinger til bedriften/virksomheten. Andelen som mener det er viktig har økt siden forrige gjennomføring av lærebedriftsundersøkelsen, og er nå på nasjonalt nivå. Det er relativt liten forskjell på utdanningsprogrammene når det gjelder elevenes vurdering av YFF, men Bygg og anleggsteknikk er mest fornøyd med en skåring på 4,3. Det er verdt å legge merke til at bedriftene i lærebedriftsundersøkelsen har skåret høyere på flere spørsmål om YFF i 2017 enn i 2016. Dessverre har bare 47% av lærebedriftene svart på denne undersøkelsen, så svarene må brukes med forsiktighet. Vi våger oss på en forsiktig optimistisk fortolkning om at YFF stadig blir mer sentralt for bedriftene. Tabell 2.2.4.2a: Prosjekt til fordypning fra lærebedriftsundersøkelsen BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Prosjekt til fordypning Yrkesfaglig fordypning (YFF) er viktig for å rekruttere lærlinger til bedriften/virksomheten 3,8 4,1 YFF gir elever viktig kjennskap til arbeidslivet 4,1 Videregående skole og bedriften/virksomheten samarbeider om mål og innhold i YFF 3,2 3,4 3,3 Gjennom YFF får bedriften/virksomheten god kontakt med lærere på videregående skole 3,3 3,5 3,3 Kilde: H&H Elevene opplever høy relevans på faget YFF. Fra eksternvurderingen av YFF (da PTF) i 2014 blir det imidlertid påpekt at elevenes kunnskap og erfaringer fra YFF-praksis i liten grad trekkes inn i andre fag. Dette funnet bekreftes også i årets lærlingundersøkelse, hvor spørsmålet er om Side 15 av 49

undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk) var tilpasset lærlingens lærefag. Spørsmålet fikk en score på 3,0, en nedgang fra 2016. Spørsmålet om fellesfagene får lavest skåre av samtlige spørsmål som ble stilt til lærlingene i denne indeksen. Det er fortsatt forbedringspotensial, både når det gjelder samarbeidet rundt læreplan, om vurdering og elevene mellom skole og bedrift, og når det gjelder bruken av YFF inn i andre fag for å gjøre disse fagene mer relevante og praksisnære. 2.2.4.3 Skolen som forberedelse På indikatoren Skole som forberedelse til læretid, som i stor grad måler lærlingenes opplevelse av skolens relevans for læretid/arbeidsliv, er det liten bevegelse fra 2016 og 2017. Buskerud ligger i 2017 på det nasjonale snittet. Naturbruk har høyere skåre enn i 2016, og det er størst variasjon i indikatoren for utdanningsprogram som har få respondenter. Helse og oppvekst har hatt en økning i positiv vurdering av skolen som forberedelse fra 3,8 til. På dette utdanningsprogrammet ligger Buskerud 0,2 over nasjonalt snitt. Denne endringen kommer samtidig som antall lærlinger i dobbeltkompetanseløp utgjør en betydelig del av lærlingene innen helse og oppvekst. Det er grunn til å undersøke hvorfor utdanningsprogrammene Bygg og anlegg og Elektrofag gir «Skolen som forberedelse» lavere skåre i lærlingundersøkelsen enn de andre utdanningsprogrammene både i Buskerud og nasjonalt. Det er såpass forskjell i skåring for lærlinger i bygg- og anleggsteknikk fra ulike skoler i Buskerud at det kan være læring å hente internt i fylket. Figur 2.2.4.3a: Skolen som forberedelse Skolen som forberedelse 3,5 3,4 3,6 3,4 3,8 3,5 3,6 3,5 3,5 3,5 3,4 3,7 3,3 3,5 3,7 3,5 3,6 Total BA DH EL HO NA RM SS TIP Kilde: H&H, se dataforklaring kap.2.2.2 BFK 2015 BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Elektrofag i Buskerud får lavere skåre på skolen som forberedelse enn nasjonalt snitt. Når vi fordeler lærlingenes svar per opplæringskontor, ser vi at lærlingene i Opplæringskontoret for elkraft, altså lærlinger i energimontørfaget og energioperatørfaget, er spesielt misfornøyd med skolen som forberedelse til læretid. Antall elever som rekrutteres til disse fagene er betydelig lavere enn antall elever som rekrutteres til elektrikerfaget i hver eneste Vg2 elenergi-klasse i Buskerud. Lærlingene mener i større grad de selv er faglig forberedt for læretiden etter skolen, enn hva de faglige lederne i lærebedriftsundersøkelsen mener. Lærlingene skårer 3,6 på at undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det de skulle lære i lærebedriften, dette er som i fjor og på landssnittet. De som er mest fornøyd er lærlinger innen Helse- og oppvekst og Restaurant- og Side 16 av 49

matfag, og de som er minst fornøyd er innen Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag og Design og håndverk. Videre skårer lærlingene 3,8 på at praksisen i skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet. Til sammenligning skårer faglige lederne i lærebedriftsundersøkelsen 3,4 på at lærlingen(e) var faglig forberedt på læretiden etter opplæring i skole, dette er en svak bedring fra 2016. Videre skårer de faglige lederne 3,2 på at lærlingene hadde god forståelse for kravene i arbeidslivet da de begynte læretiden, dette er en nedgang fra 2016 og under landssnitt. De faglige lederne skårer 3,6 på at lærlingen hadde gode arbeidsholdninger da de begynte læretiden, og dette er svakt under landssnitt. Selv om lærebedriftsundersøkelsen har noe lav svarprosent, kan det være verd å reflektere over at bedriftene skårer under landssnitt på dette området, samtidig som vi har en høy andel av søkere som blir formidlet til læreplass og en noe høyere andel hevinger enn målet. Figur 2.2.4.3b Forberedt på læretiden Forberedt på læretiden BFK 2016 BFK 2017 Lærlingen(e) var faglig forberedt på læretiden etter opplæringen i skole Lærlingen(e) hadde gode arbeidsholdninger da de begynte læretiden Lærlingen(e) hadde god forståelse for kravene i arbeidslivet da de begynte læretiden Kilde: H&H Nasjonalt 2017 3,3 3,4 3,4 3,6 3,6 3,7 3,3 3,2 3,4 2.2.4.4 Relevans i læretiden Relevans i læretiden 3,9 3,9 3,9 3,9 3,9 3,8 3,7 3,9 3,9 3,7 3,9 3,9 3,8 3,8 Total BA DH EL HO NA RM SS TIP Kilde: H&H BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Det er flere spørsmål i lærlingundersøkelsen som kan bidra til en vurdering av om lærlingene opplever relevans i det som skjer i læretiden. Med hovedfokus relevans i tilstandsrapporten har vi valgt å sette sammen et utvalg av 4 spørsmål for å få en relevans-indikator for læretiden. Skåring på spørsmål knyttet til planmessig opplæring og læringsmuligheter er brukt til å gi verdi på denne Side 17 av 49

indikatoren. Det er en klar forbedring fra i fjor for naturbruk. Dette kan ha sammenheng med at lærlinger i forsøket med læretid i fagene landbruk og gartnerfaget nå inngår i utvalget for lærlingundersøkelsen. Om dette er en positiv forbedring for alle lærefag i naturbruk må følges opp nærmere, da det er små utvalg for hvert lærefag, med ulike variasjoner både i svarprosent og skåring fra i fjor. Lærlingene skårer godt på at de opplever relevans i læretiden, og Buskerud er på nivå med landssnitt. Det er relativt små variasjoner mellom utdanningsprogrammene. Tre utdanningsprogram skårer over landssnitt, og ett utdanningsprogram gir lavere skåre enn landssnitt. Figur 2.2.4.4a: Utstyr og hjelpemidler Utstyr og hjelpemidler i læretiden 4,5 4,2 4,2 4,2 4,1 4,2 4,3 4,2 4,3 4,2 4,3 4,4 4,2 4,1 3,9 4,2 4,3 4,3 Total BA DH EL HO NA RM SS TIP Kilde: H&H, se dataforklaring kap. 2.2.4 BFK 2015 BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Tilgangen på utstyr og hjelpemidler i læretiden kan også være indikator på relevans i læretiden. Lærlingene er fornøyd med tilgang på utstyr og hjelpemidler i læretiden, og skårer samlet likt med nasjonalt nivå. Det er en nedgang innen naturbruk, men disse resultatene må tolkes med forsiktighet fordi det er få respondenter. 2.2.4.5 Oppfattede muligheter Oppfattede muligheter 4,1 3,7 3,8 3,9 3,9 3,8 3,6 3,6 3,5 4,3 3,8 4,2 3,8 3,4 3,8 3,7 3,8 Total BA DH EL HO NA RM SS TIP BFK 2015 BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Kilde: H&H, se dataforklaring kap. 2.2.5 Side 18 av 49

Hvorvidt læretiden og fagbrevet oppleves relevant for framtiden, kan skåring på indikatoren oppfattede muligheter bidra til å belyse. Lærlingene oppfatter sine muligheter med fagbrev som mer lovende i 2017 enn tidligere og er mer optimistiske enn landssnittet. Antall respondenter innen elektrofagene har økt, og dette får ekstra utslag når lærlingene innen elektro oppfatter sine muligheter som gode. Samarbeid med arbeidslivet Samarbeid med arbeidslivet kan bidra til å øke relevans for alle utdanningsprogram. Fra lærebedriftsundersøkelsen ser vi at det er en svak forbedring i grad av samarbeid med videregående skole. Utvalget for lærebedriftsundersøkelsen er slik at dette utgjør bedrifter som er godkjente som lærebedrifter og har løpende formelt samarbeid med fylkeskommunen gjennom lærekontrakter og opplæringskontrakter. I tillegg ønsker og forventer fylkeskommunen at bedriftene samarbeider med de videregående skolene. Blant respondentene skåres det 3,6 på hvor fornøyde de er med samarbeidet med videregående skole. Dette er på nivå med landssnitt og som i 2016. Tabell 2.2.5.1: Samarbeid med skole Samarbeid med skole I hvilken grad har bedriften/virksomheten samarbeid med videregående skole? I hvilken grad er du fornøyd med det samarbeidet bedriften/virksomheten har med videregående skole? BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 3,0 3,1 3,0 3,6 3,6 3,6 Kilde:H&H Praksishistorier hva som gjøres i Buskerud Av skolenes bidrag går det frem at relevans har høyt fokus ved de videregående skolene i Buskerud. Både studieforberedende og yrkesfaglige skoler inngår i stadig større grad i samarbeid med lokalt arbeidsliv, men relevans styrkes også gjennom andre tiltak, for eksempel skolens organisering og samarbeidsformer. Fra bidrag Hønefoss: SYR (Sammenheng, Yrkesretting, Relevans) har vært skolens satsingsområde de siste tre årene. I arbeidet med SYR har skolen etablert en kultur med satsing på hyppige teammøter med klassens lærere i et læringsfellesskap. I tillegg til hyppige teammøter har skolen etablert digital delingsarena på klassenivå der læreren lett kan samarbeide om læringssituasjon til den enkelte elev og klasse. Skolen jobber systematisk med SYR-arbeidet. Det er derfor gledelig å se en positiv utvikling i resultatet på læringsmiljøindikatoren læringskultur. Elevene opplever høy trivsel og lite mobbing. Skolen skårer grønt på indikatoren «vurdering for læring» som er høyt sammenlignet med andre skolen, også utover fylkesgrensa. Dette resultatet henger sammen med systematisk arbeid gjennom flere år og som er blitt en del av skolens rutine. Vi tror videre at systematisk Side 19 av 49

arbeid rundt SYR og vurdering for læring gjennom år bidrar til at skolen skårer høyt på samtlige læringsmiljøindikatorer. Kongsberg: Vi ser en gledelig trend for teknikk og industriell produksjon generelt, og vi har sett nærmere på vg2 industriteknologi. Denne klassen har flyttet opplæring til Kongsberg teknologipark som en del av Kongsberg kompetansesenter for yrkesfag. Gjennom dette samarbeidet har skolen hatt en forventning om at elevene skal oppleve økt motivasjon og mestring i et opplæringsmiljø utenfor de tradisjonelle skolerammene. Elevene møter på «jobb», har adgangskort, samhandler med kollegaer og opplever fellesskap med voksne fagarbeidere. Vi har derfor sett fram til resultatene av elevundersøkelsen som måler ulike sider ved læringsmiljøet. Skolen er stolt av å presentere tallene fra elevundersøkelsen for denne klassen, som bekrefter vår hypotese. Skolen ser at elevene har stort utbytte av samarbeidet vi har med lokalt arbeids- og samfunnsliv. Dette er noe vi ønsker å utvikle med nye opplæringsarenaer tilpasset utdanningsprogrammenes egenart. Skolen er aktiv i flere prosjekter som ivaretar dette perspektivet og omorganisering av skolen som nå pågår, vil tydeliggjøre dette utviklingsområdet. Vurdering mot målet Bedre samarbeid mellom skole, utdanningsavdelingen og arbeidsliv gjør at tallet på inngåtte og løpende lærekontrakter er økende. Det er færre elever som slutter totalt sett, men Buskerud ligger fremdeles over landssnitt. To utdanningsprogram, Restaurant og matfag og Bygg- og anleggsteknikk hadde sterkt negativ utvikling av andel som sluttet i skoleåret 16/17. Også studiespesialisering har høyere andel sluttere enn landssnitt. Noen utdanningsprogram utmerker seg med et høyt antall hevinger av kontrakter. Dette gjelder Design og håndverk, Naturbruk og Restaurant og matfag. Med utgangpunkt i argumentasjonen i innledningen, kunne indikatorene som beskriver relevans i opplæringen i elev- og lærlingundersøkelsene med fordel ha fått høyere skåre. Dette gjelder i særlig grad skoleopplæringen som blant annet kan ta inn elevenes erfaringer og læring i YFF i større grad i de øvrige fagene. Faget yrkesfaglig fordypning får en god skåre. Opplevde muligheter i et fremtidig arbeidsliv kan være en årsak til både andel sluttere i skole og høyere andel hevinger av lærekontrakter for de tre nevnte utdanningsprogrammene. 2.3 Læringsfellesskapet skal være preget av trygt miljø, gode relasjoner og høyt nærvær Gjennom et inkluderende og trygt arbeids- og læringsmiljø med vekt på gode relasjoner, skal elever og lærlinger reelt kunne medvirke og påvirke sin opplæringssituasjon slik at opplæringsarenaen blir et godt sted å være med høyt læringsutbytte som mål. Side 20 av 49

Trygt miljø, medvirkning og læringskultur 2.3.1.1 Mobbing på skolen Spørsmålene som utgjør indikatoren mobbing var nye fra skoleåret 15/16. Vår kvalitetsportal, Hjernen og hjertet, fikk først lov å publisere tallene fra og med skoleåret 17/18. Vi har dermed ikke så lang historikk på denne indikatoren. Indekstallet ved elevundersøkelsen høsten 16 var 4,7%. Det er den også høsten 17 - altså ingen utvikling her. Høsten 17 var indekstallet nasjonalt på 4,8, så Buskerud ligger 0,1 prosentpoeng under nasjonalt snitt på denne viktige indikatoren. Som tidligere er mobbing mest utbredt på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, mens studieforberedende utdanningsprogram og påbygg til generell studiekompetanse ligger lavere og likt. Figur 2.5.2.1a: Mobbing på skolen i prosent - Yrkesfag studieforberedende - påbygg Mobbing på skolen % 4,8 4,7 5,8 Total Studieforberedende Yrkesfaglig Påbygging BFK 2017 Nasjonalt 2017 Kilde: H&H, se dataforklaring 2.1.5 Figur 2.5.2.1b: Mobbing på skolen i prosent per utdanningsprogram Mobbing på skolen % - utdanningsprogram 4,8 4,7 6,2 2,6 6,2 4,9 1,9 2,7 7,0 8,2 2,5 8,2 4,1 6,0 Total BA DH EL HO ID KDA MD ME MK NA PB RM SS ST TIP BFK 2017 Nasjonalt 2017 KILDE: H&H, DATAFORKLARING KAP.2.1.5 Indeksen består av tre spørsmål; om man blir mobbet av andre elever på skolen, av voksne eller digitalt. Prosenttallet som fremkommer viser gruppen som mobbes månedlig, ukentlig eller flere ganger i uken. I Buskerud rapporterer 3,1% av elevene at de blir mobbet av andre elever på skolen. 2,7% opplever å bli mobbet av voksne, mens 1,8% sier de mobbes digitalt. Når man slår sammen disse tallene og teller de som mobbes på flere måter en gang, ender vi på et tall på 4,7% Side 21 av 49

som mobbes i Buskerud, mot 4,8 som er det nasjonale snittet. Flere rapporterer å bli mobbet av voksne i Buskerud enn på landsbasis. Mobbeproblemet må det jobbes med på alle nivåer i utdanningssektoren både mobbing av elever og mobbing digitalt, men kanskje bør det rettes spesielt fokus på hva som kan gjøres for å hindre at elever opplever at de mobbes av voksne på skolen. Av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det Naturbruk og Service og samferdsel hvor elevene rapporterer om størst forekomst av mobbing. På disse utdanningsprogrammene er det 8,2% av elevene som rapporterer at de opplever mobbing. Elevundersøkelsen viser at også Medier og kommunikasjon (gammel ordning) har stort omfang av problemet. 8% av elevene oppgir å bli mobbet. Rett bak kommer Bygg og anleggsteknikk og Elektrofag med 6,2% av elevene som oppgir å bli mobbet. Også på Teknikk og industriell produksjon oppgir 6% av elevene å bli mobbet høsten 2017. Kunst, design og arkitektur er utdanningsprogrammet med minst mobbing. Her er det 1,9% av elevene som oppgir å bli mobbet. Problemet har heller ikke stort omfang på utdanningsprogrammene Restaurant og matfag (2,5% av elevene oppgir å bli mobbet), eller på Design og håndverk (2,6% av elevene oppgir å bli mobbet) høsten 2017, men problemet har vandret mellom utdanningsprogram og skoler, men hele tiden har forekomsten vært høyere på yrkesfaglige utdanningsprogram. Uansett hvor stort omfang problemet har statistisk sett, så representerer hvert tilfelle en stor personlig belastning for den det gjelder og et felles problem i elevens læringsmiljø. Ambisjonen må selvsagt være at elevene i Kunnskapsskolen i Buskerud ikke opplever mobbing. En del av løsningen kan være å dele de gode tiltakene for å styrke skole- og læringsmiljøet. I sine analyser nevner skolene elevtjeneste, klasseledelse, relasjonsarbeid og involvering av alle grupper i læringsfellesskapet på skolen som viktige tiltak for å hindre mobbing. Utdanningsavdelingen har valgt Elevenes læringsmiljø, som rommer tiltak mot mobbing, som tema for lovoppfølging inn mot de videregående skolene i første tertial 2018. 2.3.1.2 Læringskultur i skoleopplæringen Læringskultur 3,9 3,9 3,8 3,8 3,9 3,9 3,7 3,8 3,9 3,8 3,8 3,7 3,6 3,7 3,7 3,9 3,8 3,8 3,8 3,9 3,7 3,8 3,9 3,9 3,9 Total BA DH EL HO ID KDA MD ME MK NA PB RM SS ST TIP Kilde: H&H, se dataforklaring kap. 2.1.3 BFK 2015 BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Side 22 av 49

Indeksen består av spørsmålene Det er god arbeidsro i timene, I klassen min synes vi at det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet, Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Jevnt over er det god skåre på denne indeksen. På fylkesnivå har vi skåret godt på denne indikatoren helt siden elevundersøkelsen høsten 2014. Høsten 2017 skåret vi også likt med nasjonalt snitt (3,9). Det betyr at elevene har et positivt forhold til læring og til skolens tilrettelegging. Kunst, design og arkitektur og Restaurant og matfag skåret over nasjonalt snitt på indeksen. Også design og håndverk skårer grønt på indeksen, mens utdanningsprogrammene naturbruk og service og samferdsel skårer gult. Det er i elevundersøkelsen høst 2017 relativt stort sammenfall mellom skåre på mobbeindeks og på indeksen for læringskultur høyere mobbefrekvens og noe lavere skåre på læringskultur går for en stor del sammen for Bygg og anleggsteknikk, Medier og kommunikasjon, Naturbruk, og Service og samferdsel. Elektrofag og Helse og oppvekst har god læringskultur, mens Restaurant og matfag i 2017 både har lav mobbing og god læringskultur. Resultatene på Restaurant og matfag må følges for å finne se om dette er en trend eller et tilfeldig utslag av sammensetningen av ett årskull. I teorivedlegget er det i kap.4 en oppsummering av viktige tiltak for et læringsmiljø som motvirker stress og mistrivsel. 2.3.1.3 Elevdemokrati og medvirkning Elevdemokrati og medvirkning 3,7 3,5 3,5 3,6 3,6 3,5 3,6 3,6 3,6 3,7 3,4 3,4 3,4 3,7 3,5 3,3 3,3 3,5 3,5 3,3 3,6 3,3 3,5 3,5 3,6 3,8 3,5 3,4 3,4 3,4 3,6 3,6 Total BA DH EL HO ID KDA MD ME MK NA PB RM SS ST TIP BFK 2015 BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Kilde: H&H, se dataforklaring kap.2.1.4 På denne indeksen har Buskerudelevene skåret noe lavere enn ønskelig på alle elevundersøkelser fra høsten 2014. Høsten 2014 fikk vi skåren 3,4, men har siden kommet opp på 3,5. Vi ligger i elevundersøkelsen høsten 2017 jevnt med det nasjonale snittet. Det er et mål i Kunnskapsskolen at våre elever reelt skal kunne medvirke og påvirke sin læringssituasjon. Det ser ut som skolene må se etter nye tiltak for å nå målet. I skoleåret 17/18 er det utdanningsprogrammet Restaurant- og matfag som skårer høyest på indeksen elevdemokrati og medvirkning. På denne indeksen ligger Buskerud jevnt med eller over nasjonalt snitt. Medier og kommunikasjon og påbygg skårer nasjonalt svakere enn de andre utdanningsprogrammene på denne indikatoren. Vi ser igjen at Restaurant og matfag skårer høyt (som for mobbing og læringskultur). Medier og kommunikasjon skårer lavt. Det synes som det også kan være sammenheng mellom elevdemokrati og medvirkning, og mobbing. Side 23 av 49

Trivsel og medvirkning i læretiden 2.3.2.1 Trivsel i læretiden Trivsel i læretiden 4,4 4,4 4,4 4,5 4,4 4,4 4,3 4,4 4,5 4,5 4,5 4,1 4,6 4,4 4,2 4,2 4,4 4,5 Total BA DH EL HO NA RM SS TIP Kilde: H&H, se dataforklaring kap.2.2.6 BFK 2015 BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Hovedinntrykket er at lærlinger trives godt i lærebedriften sin. Det er bedring for lærlinger innen Naturbruk og Service og samferdsel. Men nå ser vi at lærlinger innen Design og håndverk trives dårligere enn før. Dette skjer samtidig som andelen hevinger er svært høy innen Design og håndverk. Det er hevinger innen alle lærefag med aktivitet innen Design og håndverk, men flest hevinger i frisørfaget som er det største lærefaget. Om lag en tredel av lærlingene med hevet kontrakt innen Design og håndverk var med i utvalget for lærlingundersøkelsen. Det er høy andel hevinger både i Frisørenes opplæringskontor og lærebedrifter i frisørfaget. I 3 opplæringskontor skårer lærlingene oransje på trivsel, og lavere enn i fjor. Etter at lærlingundersøkelsen ble åpnet, er godkjenningene for lærebedrifter i Raise-gruppen revurdert, slik at det nå er Raise-gruppen som er godkjent som opplæringskontor. Håpet er at ved også formelt å forholde seg til konsernet direkte, kan vi i større grad bidra til at konsernet legger til rette for den enkelte lærling. Først i 2019 vil det være mulig å oppnå resultater fra lærlingundersøkelsen for dette opplæringskontoret for lærekontraktene deres i Buskerud. Svært få lærlinger opplever mobbing på arbeidsplassen, men det er enkelte. Samlet gir lærlingene skåre 4,8 på spørsmål om de har blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene. Dette er som i fjor og på landssnitt. Lærlingundersøkelsen er anonym, men opplæringskontor får veiledning på systemtiltak ved utslag på mobbeindikatoren. Side 24 av 49

2.3.2.2 Medvirkning i læretiden Medvirkning i læretiden 3,5 3,3 3,6 3,4 3,9 3,4 3,4 3,5 3,5 3,6 3,6 3,7 3,5 3,8 3,3 3,5 3,5 3,5 Total BA DH EL HO NA RM SS TIP Kilde: H&H, se dataforklaring kap. 2.2.7 BFK 2015 BFK 2016 BFK 2017 Nasjonalt 2017 Lærlingene skårer bedre enn landssnittet, men ligger fortsatt under ønsket mål for medvirkning. Det er variasjoner innen utdanningsprogram, der Helse og oppvekst skårer best, selv om de har en nedgang fra i fjor. Det finnes opplæringskontor og et par kommuner der lærlingene skårer bra på medvirkning, blant annet Frisørenes opplæringskontor. Nærvær En viktig forutsetning for å lære er tilstedeværelse, ikke bare på skolen, men også i selve opplæringen. Her dannes kunnskap, her øves ferdigheter og her bygges kompetanse både sosialt/relasjonelt og faglig. Nærvær har de videregående skolene i Buskerud jobbet mye med over lang tid. Nærværet har jevnt over blitt bedre år for år. Figur 2.3.3.1. Totalfravær per utdanningsretning i prosent - skoleopplæringen Totalfravær % - utdanningsretning 5,0 4,8 5,0 6,6 5,0 4,8 5,0 7,1 Total Studieforberedende Yrkesfaglig Påbygging Kilde: H&H, se dataforklaring kap.3.5.3 BFK 2014-15 BFK 2015-16 BFK 2016-17 Nasjonalt 2016-17 Side 25 av 49