Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Regional analyse Østfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017

Tittel: Regional analyse for Østfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 406 Forfatter(e): Knut Vareide Dato: 19. desember 2017 ISBN: 978-82-336-0085-3 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: [Legg inn fotograf her] Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: 20170120 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Østfold fylkeskommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Østfold med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforskings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser. [Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. 2 Regional analyse Østfold 2017

Forord Denne rapporten inngår i en serie rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2017. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av det siste året er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Bø, 1. november 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Østfold 2017 3

Innhold Sammendrag... 7 1. Arbeidsplasser... 8 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge... 10 1.2 Strukturell utvikling i Norge... 10 1.3 Arbeidsplassutvikling i Østfold... 11 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen... 11 1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer... 12 1.6 Næringsstruktur... 13 1.7 Drivkrefter for næringsvekst... 14 1.8 Næringsattraktivitet... 15 1.9 Næringsattraktivitet utvikling... 16 1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper... 17 1.10.1 Næringsattraktivitet i regionene... 18 1.10.2 Næringsattraktivitet i kommunene... 18 1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon... 19 1.11.1 Inn og utpendling... 19 1.11.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon... 19 1.11.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon... 20 1.11.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon... 20 1.11.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner... 21 1.11.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner... 21 2. Befolkningsutvikling... 22 2.1 Utviklingen i Norge... 22 2.2 Utviklingen i Østfold... 23 2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert... 24 2.4 Drivkrefter for flytting... 25 2.5 Bostedsattraktivitet... 26 4 Regional analyse Østfold 2017

2.6 Bostedsattraktivitet utvikling... 27 2.6.1 Bostedsattraktivitet i regionene... 28 2.6.2 Bostedsattraktivitet i kommunene... 28 3. Samlet attraktivitet... 31 3.1.1 Samlet attraktivitet i fylkene... 32 3.1.2 Utvikling i samlet attraktivitet... 32 3.2 Samlet attraktivitet i regionene... 33 4. Scenarier... 34 4.1 Innvandringen til Norge... 34 4.2 Fruktbarheten i Norge... 34 4.3 Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge... 35 4.4 Framtidig attraktivitet for Østfold... 36 4.5 Fire scenarier for Østfold... 37 4.6 Scenarier for befolkningsutvikling... 38 4.7 Antall skolebarn... 39 4.8 Forsørgerbyrden... 39 4.9 Scenarier for arbeidsplassvekst... 40 5. Næringslivsindeksen... 41 5.1 Verdiskaping og produktivitet... 42 5.1.1 Verdiskaping i Østfold... 42 5.1.2 Verdiskaping i bransjer... 43 5.1.3 Verdiskaping i regioner... 44 5.1.4 Produktivitet... 45 5.1.5 Produktivitet i bransjene... 46 5.1.6 Bransjejustert produktivitet... 47 5.1.7 Bransjejustert produktivitet i regionene... 48 5.2 Lønnsomhet... 49 5.2.1 Andel lønnsomme foretak... 49 5.2.2 Andel foretak med positiv egenkapital... 49 Regional analyse Østfold 2017 5

5.2.3 Lønnsomhetsindeksen... 50 5.2.4 Lønnsomhet i regionene... 51 5.3 Nyetableringer... 52 5.3.1 Etableringsfrekvensen... 52 5.3.2 Vekst i antall foretak... 52 5.3.3 Etableringsindeksen... 53 5.3.4 Etableringsindeksen for regionene... 54 5.4 Næringslivets størrelse... 55 5.5 Næringslivsindeksen... 56 5.5.1 Næringslivsindeksen for regionene... 57 5.5.2 Næringslivsindeksen for kommunene... 58 6 Regional analyse Østfold 2017

Sammendrag Antall arbeidsplasser i Østfold økte i 2016. Det ble vekst i antall arbeidsplasser både i det offentlige og i næringslivet. På landsbasis sank antall arbeidsplasser i næringslivet. Østfold hadde dermed en bedre arbeidsplassutvikling i næringslivet enn landsgjennomsnittet. Det er første gang på ti år at det skjer. De strukturelle betingelsen for vekst i næringslivet har blitt bedre i Østfold de to siste årene. Østfold har lite næringsliv som blir påvirket av oljekrisen. Bransjestrukturen i Østfold har derfor bidratt positivt og synes å være årsaken til at utviklingen er bedre i forhold til resten av landet. Tidligere har Østfold hatt en svakere arbeidsplassvekst i næringslivet enn forventet. Det er en indikator på at fylket ikke har vært attraktivt for næringsliv. I de siste tre årene har utviklingen i næringslivet i Østfold vært som forventet. Næringsattraktiviteten i Østfold har gått fra svak til middels. Utviklingen i næringslivet er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassutvikling. Verdiskapingen i næringslivet i Østfold har økt sterkt de siste tre årene. Verdiskapingen i næringslivet i Østfold har utviklet seg bedre enn i resten av landet de to siste årene. Produktiviteten (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Østfold har også blitt høyere det siste året. Næringslivet i Østfold har imidlertid fremdeles lav produktivitet. Lønnsomheten i næringslivet i Østfold er litt over middels, men har blitt litt svakere relativt til andre fylker de to siste årene. Østfold hadde mindre nyetableringer i 2016 enn tidligere. Sammenliknet med andre fylker har etableringsaktiviteten blitt lavere og er nå under middels. På den samlede næringslivsindeksen for 2016 er Østfold tredje sist av fylkene. De ulike næringsindikatorene gir litt blandede signaler for utviklingen i næringslivet i Østfold i 2016. For samfunnet i Østfold er det imidlertid viktigst at det er vekst i arbeidsplasser og verdiskaping. Folketallet i Østfold har fortsatt veksten fra tidligere, selv om befolkningsveksten i Norge har avtatt. Flyttetallene til Østfold har blitt relativt sterkere i 2016. Det skyldes delvis at arbeidsplassveksten i Østfold har blitt relativt bedre. Flyttetallene er imidlertid bedre enn forventet, også ut fra arbeidsplassutvikling og den gunstige lokaliseringen. Østfold er dermed fortsatt landets mest attraktive bostedsfylke. Det er sannsynlig at den høye bostedsattraktiviteten i Østfold kommer av at det ikke har blitt bygget tilstrekkelig med nye boliger i Oslo og Akershus. Dersom befolkningsveksten i Norge avtar, som det ser ut til at den gjør, vil boligbyggingen i Oslo og Akershus bli tilstrekkelig for å realisere forventet innflytting til disse fylkene. Da vil det kanskje bli vanskelig å opprettholde den høye bostedsattraktiviteten i Østfold. I rapporten er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til 2030. Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Hvis det fortsetter, vil det påvirke veksten negativt i alle kommuner og regioner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. Østfold kan i stor grad påvirke egen vekst gjennom å skape høyere attraktivitet for næringsliv og opprettholde bostedsattraktiviteten. Østfold vil, gjennom sin gunstige lokalisering, få vekst i alle de scenariene vi har laget i denne rapporten. Dersom attraktiviteten blir lav, blir befolkningsveksten også lav. Med lav befolkningsvekst vil det skje en demografisk endring i retning av en langt større andel eldre og en nedgang i antall barn i fylket. Regional analyse Østfold 2017 7

Rapportens oppbygging Denne rapporten har fem kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og effekten av befolkningsendringene å stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde har vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Det femte og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. 8 Regional analyse Østfold 2017

Attraktivitetsmodellen I rapporten bruker vi attraktivitetsmodellen for å analysere utviklingen i antall arbeidsplasser og antall innbyggere. Modellen brukes også for å lage scenarier for utviklingen fram til 2030. Telemarksforsking har utviklet denne modellen trinn for trinn i løpet av mange år. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Arbeidsplasser Befolkning Figur 1: Skisse av attraktivitetsmodellen. I figuren over har vi skissert hvordan attraktivitetsmodellen er bygget opp. Modellen forklarer utviklingen av antall arbeidsplasser og innbyggere på et sted. Den gjensidige sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting står sentralt i modellen. Arbeidsplassvekst påvirker nettoflyttingen til steder positivt, samtidig som at befolkningsveksten påvirker arbeidsplassveksten i visse sektorer og bransjer. Styrken med å analysere utviklingen gjennom en slik modell, er at vi kan beregne hva som er «normal», eller forventet, utvikling på et sted. Ulike steder har forskjellige strukturelle betingelser for vekst, noe som modellen tar høyde for. De fleste steder ønsker å påvirke veksten positivt gjennom å føre en lokal eller regional politikk som virker stimulerende. Dersom en slik politikk lykkes, vil stedet oppnå sterkere vekst enn forventet ut fra sine betingelser. Steder som oppnår sterkere vekst enn forventet er attraktive, enten attraktive for næringsliv eller attraktive som bosted. Regional analyse Østfold 2017 9

Regionale Besøk Basis 1. Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Antall arbeidsplasser i Norge økte med 0,2 prosent i 2016. Antall arbeidsplasser i det offentlige økte med 9 870. På slutten av 2016 var det 23,2 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge enn det var i 2000. Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med 5 671 i 2016. I figur 2 ser vi at det var en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015, men denne nedgangen skyldes at SSB la om metoden for telling. I realiteten var det omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015 som i 2014. Det er et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor vokser jevnt og sterkt, mens det nå er nedgang i privat sektor. Veksten i offentlig sektor har vært mulig som følge av stadig større bruk av oljefondet, men er neppe bærekraftig på lang sikt. Enten må det bli vekst i næringslivet igjen, eller så må veksten i offentlig sektor begrenses. 1.2 Strukturell utvikling i Norge I figur 3 ser vi vekstraten i 2016 sammenliknet med vekstraten i årene 2005-2014. Den strukturelle utviklingen har blitt helt annerledes etter oljekrisen. Oljenæringer har gått fra vekst til nedgang. Næringer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri og næringsmiddelindustri har gått fra nedgang til vekst. Samtidig har også besøksnæringer som servering og aktiviteter fått sterk vekst i 2016. Som vi skal se senere i denne rapporten gir det helt nye regionale vekstmønstre i Norge. 125 120 115 110 105 100 95 90 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 2005-2014 2016 Offentlig Næringsliv Sum Figur 3: Årlig vekstrate i perioden 2005-2014 sammenliknet med vekstraten i 2016 i ulike bransjer. 123,2 114,6 110,9-40 -20 0 20 10 Regional analyse Østfold 2017

1.3 Arbeidsplassutvikling i Østfold Offentlig Privat Antall arbeidsplasser i Østfold økte i 2016. Det ble flere arbeidsplasser både i privat og offentlig sektor. I figur 4 ser vi at det var nedgang i privat sektor i 2015. Det er et utslag av en endring i tellemetoden til SSB. Tallene for 2014 og 2015 er derfor ikke sammenliknbare. Fra 2015 til 2016 kan tallene sammenliknes. Da ser vi at det er en liten vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. Antall arbeidsplasser i næringslivet økte med 73. I det offentlige var det en vekst på 677 arbeidsplasser. 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 77 928 77 855 81 117 80 273 80 606 81 089 80 828 81 129 84 757 84 038 80 234 76 747 75 653 75 780 77 625 76 764 75 991 38 695 38 018 38 008 38 017 37 545 37 121 36 262 35 148 34 496 33 655 33 464 33 099 33 102 33 181 32 466 32 856 32 129 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Østfold opp mot utviklingen i resten av landet. I figur 5 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. Østfold hadde en mye svakere utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet enn Norge mellom 2002 og 2013. Fra 2013 har arbeidsplassutviklingen i Østfold vært ganske lik landets. I 2016 kan vi se at veksten har blitt sterkere i Østfold enn i landet. Det er faktisk første gang siden 2002 at næringslivet i Østfold vokser mer enn i resten av landet. Antall arbeidsplasser i det offentlige har utviklet seg svakere i Østfold enn ellers i landet. Samlet vekst i antall offentlige arbeidsplasser i Østfold er 2,3 prosentpoeng svakere enn på landsbasis. Figur 4: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Østfold. 105 100 95 90 85 80 Offentlig Privat SUM 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Østfold, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. 97,7 94,1 92,4 For samlet antall arbeidsplasser har Østfold hatt 5,9 prosentpoeng sterkere vekst enn resten av landet siden 2000. Regional analyse Østfold 2017 11

1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i 2016. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Østfold samt endring siste år. Bransje 2000 2005 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Vekst Anna industri 4 072 3 002 2 818 2 946 2 530 2 410 2 356 2 131 2 108-23 Fisk 132 120 92 95 96 103 98 95 83-12 Gruve 103 101 104 144 126 128 128 129 128-1 Landbruk 2 616 2 487 2 149 2 077 2 149 2 055 2 016 1 855 1 765-90 Næringsmidler 4 429 3 963 3 673 3 667 3 573 3 590 3 417 3 147 3 149 2 Olje- og gasstjenester 1 2 15 18 18 17 20 17 21 4 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Prosessindustri 6 155 5 240 4 209 4 165 3 818 3 675 3 663 3 522 3 561 39 Teknisk/vitenskap 1 346 1 605 1 742 1 748 1 875 1 954 1 949 1 891 1 904 13 Tele og IKT 880 1 134 1 214 1 200 1 360 1 444 1 564 1 586 1 617 31 Verkstedindustri 6 822 5 808 5 264 5 382 5 441 5 134 5 060 4 584 4 467-117 SUM basis 26 556 23 462 21 280 21 442 20 986 20 510 20 271 18 957 18 803-154 Aktivitet 1 723 2 143 2 376 2 492 2 506 2 358 2 566 2 571 2 736 165 Handel 11 702 12 702 13 197 12 926 12 743 12 741 12 840 12 292 12 194-98 Overnatting 627 639 614 664 629 617 665 657 638-19 Servering 1 756 1 838 1 940 1 915 2 022 2 004 2 149 2 023 2 070 47 Sum besøk 15 808 17 322 18 127 17 997 17 900 17 720 18 220 17 543 17 638 95 Agentur og Engros 5 025 5 082 5 439 5 354 5 181 5 335 5 270 5 054 4 950-104 Bygg og anlegg 8 019 8 557 10 127 10 483 10 826 11 272 11 571 11 180 11 272 92 Diverse 4 872 5 221 5 741 5 341 5 150 5 063 5 226 5 608 5 540-68 Finans, eiendom, utleie 2 470 2 917 2 780 2 798 2 748 2 746 2 714 2 486 2 435-51 Forretningstjenester 3 202 3 588 4 713 5 178 5 110 5 170 5 066 5 113 4 861-252 Transport 5 456 4 945 4 801 4 858 4 942 4 916 4 864 4 556 4 356-200 Utleie av arbeidskraft 1 015 1 143 1 727 1 525 1 706 1 304 1 356 1 115 1 540 425 SUM regionale 30 059 31 453 35 328 35 537 35 663 35 806 36 067 35 112 34 954-158 Lokale næringer 3 568 4 510 6 093 6 113 6 057 6 237 6 559 6 243 6 533 290 SUM Privat 75 991 76 747 80 828 81 089 80 606 80 273 81 117 77 855 77 928 73 Fylke 6 973 2 331 2 535 2 561 2 601 2 673 2 691 2 584 2 605 21 Stat 5 190 9 532 10 338 10 432 10 539 10 584 10 790 10 879 11 105 226 Kommune 19 966 21 236 23 389 24 128 24 405 24 760 24 527 24 555 24 985 430 SUM offentlig 32 129 33 099 36 262 37 121 37 545 38 017 38 008 38 018 38 695 677 SUM arbeidsplasser 108 120 109 846 117 090 118 210 118 151 118 290 119 125 115 873 116 623 750 Basisnæringene i Østfold fikk en nedgang i 2016. Landbruk og verkstedindustri fikk størst nedgang. Prosessindustrien fik vekst for første gang på mange år. Besøksnæringene fikk en liten vekst. Antall arbeidsplasser i aktiviteter og servering gikk opp, mens det ble færre arbeidsplasser innen handel og overnatting. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene gikk også ned. De lokale næringene (private skoler, barnehager m.m.) fikk vekst på 290 arbeidsplasser. 12 Regional analyse Østfold 2017

Regionale Besøk Basis Det ble også vekst i alle offentlige sektorer. 1.6 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Østfold mye av? I figur 6 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i Østfold dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Østfold. I basisnæringene er det mye prosessindustri. Østfold har også relativt mange arbeidsplasser innen næringsmiddelindustri. Østfold mangler bransjer som fisk, og næringsliv direkte knyttet til olje. Østfold har forholdsvis lite av besøksnæringer, spesielt innen overnatting. Blant de regionale næringene har Østfold relativt mange arbeidsplasser i bygg og anlegg, men forholdvis lite av de andre bransjene. Prosessindustri Næringsmidler Landbruk Verkstedindustri Anna industri Gruve Teknisk/vitenskap Tele og IKT Fisk Olje og gass Olje og gass utvinning Handel Aktivitet Servering Overnatting Bygg og anlegg Agentur og Engros Forr tjenesteyting Transport Diverse Utleie av arbeidskraft Finans, eiendom, uteie Lokal Kommune Fylke Stat 1,3 1,1 0,9 0,9 0,6 0,6 0,5 0,1 0,0 0,0 1,0 0,9 0,8 0,5 1,1 0,9 0,8 0,7 0,7 0,7 0,6 1,2 1,0 1,1 0,7 2,3 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. Figur 6: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Østfold i 2016. I figur 7 ser vi hvordan de sysselsatte i Østfold fordeler seg på næringstyper og sektorer. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Østfold tilsvarer til sammen omtrent 53 prosent av sysselsettingen. Kommunesektoren tilsvarer 24 prosent av sysselsettingen. Stat og fylke 10 % Utpendling 13 % Basis 14 % Besøk 13 % Statlig og fylkeskommunal sektor er relativt liten i Østfold og sysselsetter 10 prosent. Det er netto utpendling fra Østfold, tilsvarende 13 prosent av sysselsettingen. Det er mange som pendler fra Østfold til Akershus og Oslo. Kommune/lokal 24 % Regionale 26 % Figur 7: Fordelingen av sysselsatte i Østfold i 2016 på bransjer og sektorer og netto utpendling. Regional analyse Østfold 2017 13

1.7 Drivkrefter for næringsvekst Det er to strukturelle forhold som betyr mye for arbeidsplassveksten i næringslivet. Det første er bransjesammensetningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekstbransjer, vil det normalt føre til vekst. Denne bransjeeffekten kan vi beregne. For det andre har befolkningsveksten en direkte effekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Denne befolkningseffekten kan vi også beregne. I de to figurene til høyre har vi beregnet bransje- og befolkningseffekten for fylkene for de ti siste årene. I den øverste figuren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av 2014 har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Fram til 2014 hadde Rogaland de beste betingelser for vekst. Oljenæringene vokste raskt. Samtidig hadde Rogaland befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere stimulans til næringslivsveksten. Oslo, Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag hadde også strukturelle betingelser som tilsa bedre vekst i næringslivet enn gjennomsnittet. Østfold hadde en næringsstruktur som tilsa 2,7 prosentpoeng lavere vekst i næringslivet i denne perioden. Befolkningsveksten i Østfold var lik landsgjennomsnittet i denne perioden og fikk liten betydning. I denne perioden hadde næringslivet i Norge en sterk vekst i antall arbeidsplasser på 9,3 prosent. I den nederste figuren ser vi bransje- og befolkningseffekten for de siste to årene. Den nasjonale veksten har blitt negativ. Oslo har de klart beste vekstbetingelsene, mens Rogaland har de klart dårligste. Bransjesammensetningen i Østfold har nå blitt fordelaktig. Bransjestrukturen tilsier en vekst i næringslivet som er 0,7 prosentpoeng bedre enn landsgjennomsnittet. Befolkningsveksten i Østfold er fremdeles omtrent lik landet og får derfor liten betydning. De strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet i Østfold har altså blitt bedre etter oljekrisen i forhold til de andre fylkene. Den nasjonale veksten er imidlertid negativ nå, noe som tilsier nedgang også i Østfold. Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Troms Østfold Finnmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Hedmark Nordland Sogn og Fjordane -2,9 Figur 8: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2007-2014. 9,3-10 0 10 20 Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Oslo Troms Akershus Sør-Trøndelag Østfold Finnmark Nordland Vestfold Vest-Agder Telemark Aust-Agder Hedmark Hordaland Buskerud Sogn og Fjordane Oppland Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Rogaland -4,2 0,7-10 -5 0 5 Figur 9: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2015-2016. 14 Regional analyse Østfold 2017

1.8 Næringsattraktivitet Fylker som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseffekten. Næringsattraktivitet er derfor definert som differansen mellom faktisk og forventet vekst. I figur 10 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i fylkene de siste ti årene. Akershus har hatt den høyeste næringsattraktiviteten av fylkene i de siste ti årene. Nord-Trøndelag, Buskerud, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt en vekst i næringslivet som er klart bedre enn forventet. I motsatt ende finner vi Telemark, Østfold og Aust-Agder har hatt mye lavere vekst i næringslivet enn forventet de ti siste årene. Forventet vekst i næringslivet i Østfold er 2,1 prosent de ti siste årene. Fasiten ble en nedgang på 3,8 prosent. Avviket fra forventet vekst ble dermed 5,9 prosentpoeng. På neste side skal vi se hvordan næringsattraktiviteten til Østfold har utviklet seg år for år. Næringsattraktivitet Forventet vekst Akershus 6,6 Nord-Trøndelag 4,4 Buskerud 2,9 Sogn og Fjordane 2,8 Møre og Romsdal 2,8 Sør-Trøndelag 2,2 Finnmark 2,1 Nordland 1,8 Troms 1,0 Hordaland 0,1 Vest-Agder - 0,8 Vestfold - 1,2 Rogaland - 1,3 Oslo - 1,6 Hedmark - 1,8 Oppland - 2,7 Aust-Agder - 3,8 Østfold - 4,9 2,1 Telemark - 5,9-10 -5 0 5 10 15 Figur 10: Forventet vekst og næringsattraktivitet i fylkene i perioden 2007-2016. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i fylket. Regional analyse Østfold 2017 15

1.9 Utvikling i næringsattraktivitet I figuren under har vi oppsummert arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Østfold år for år fra 2001 til 2016. 5 000 Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk 4 000 3 000 2 000 1 000 0-1 000-2 000-3 000-4 000-5 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Figur 11: Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. De grå søylene i figuren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Østfold. I årene 2006-2008 var det høykonjunktur, i 2009 kom finanskrisen, og etter 2014 har det igjen blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. De blå søylene viser hva bransjesammensetningen i Østfold har betydd for veksten. I de fleste årene har bransjesammensetningen vært ugunstig og redusert veksten. I 2015 og 2016 har bransjesammensetningen i Østfold blitt gunstig og bidrar nå til at veksten i næringslivet i Østfold blir bedre enn gjennomsnittet. De grønne søylene viser befolkningseffekten. Ettersom Østfold har hatt en befolkningsvekst som er nesten helt lik landsgjennomsnittet, har befolkningseffekten vært ubetydelig. Den faktiske veksten er vist med den svarte streken. Differansen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten som er vist med de gule søylene. Vi så på forrige side at Østfold ble rangert nest sist av fylkene med hensyn til næringsattraktivitet de ti siste årene. Vi ser nå at den svake næringsattraktiviteten i Østfold var mellom 2008 og 2013. For de tre siste årene er næringsattraktiviteten nesten nøytral. 16 Regional analyse Østfold 2017

1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan næringsattraktiviteten i Østfold har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I figuren under har vi splittet næringsattraktiviteten i Østfold på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i figur 11 som nå er vist i figur 12, men oppsplittet i de tre næringstypene. 400 Basis Besøk Regional 200 0-200 -400-600 -800-1 000 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 12: Næringsattraktiviteten i Østfold fordelt på tre næringstyper. Tre års glidende gjennomsnitt. Basisnæringene i Østfold har utviklet seg svakere enn forventet i alle årene etter 2003. I 2016 var utviklingen i basisnæringene i Østfold nesten som forventet, men fremdeles litt svakere. Besøksnæringene i Østfold utviklet seg bedre enn forventet fram til 2009. Fra 2010 og til i dag har besøksnæringene hatt en svakere utvikling enn forventet. De regionale næringene har også hatt en utvikling som er svakere enn forventet siden 2008. Regional analyse Østfold 2017 17

8583827977757372706662555142413511 5 3 1.10.1 Næringsattraktivitet i regionene Øvre Romerike, Follo og Nedre Romerike har hatt høyest næringsattraktivitet av regionene på det sentrale Østlandet de siste ti årene. Disse regionene har også hatt en høy forventet arbeidsplassvekst. Oslo og Nye Asker og Bærum hadde de beste forutsetningene for vekst av regionene på Østlandet de ti siste årene. Disse regionene fikk en arbeidsplassvekst nær forventet verdi. Mosseregionen hadde lavest næringsattraktivitet av samtlige regioner i landet. Mosseregionen hadde gode forutsetninger for vekst, men fikk i stedet nedgang. Halden, Indre Østfold og Nedre Glomma hadde også negativ næringsattraktivitet de ti siste årene. Forventet arbeidsplassvekst Øvre Romerike Follo Nedre Romerike Gjøvikregionen Hamarregionen Nye Asker og Bærum Fjellregionen Oslo Nedre Glomma Lillehammerregionen Sør Østerdal Midt-Gudbrandsdal Hadeland Glåmdal Indre Østfold Valdres Halden Nord-Gudbrandsdal Mosseregionen Næringsattraktivitet -20-10 0 10 20 30 1.10.2 Næringsattraktivitet i kommunene Kommunene Rømskog, Våler, Hobøl og Råde fikk langt høyere vekst i næringslivet enn forventet de siste ti årene. Dette er små kommuner som ikke betyr så mye for samlet vekst i Østfold. De største byene i fylket fikk lavere vekst enn forventet. Utviklingen i Moss var spesielt svak. Figur 13: Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i regionene på det sentrale Østlandet i perioden 2007-2016.Summen av søylene er faktisk arbeidsplassvekst. 21 Rømskog 139 Trøgstad 192 Aremark 274 Sarpsborg 285 Fredrikstad 322 Marker 323 Eidsberg 341 Halden 343 Rakkestad 348 Askim 364 Hvaler 378 Skiptvet 389 Spydeberg Forventet vekst 63 Våler 64 Hobøl 76 Råde 151 Rygge 397 Moss Næringsattraktivitet -20 0 20 40 Figur 14: Forventet arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i kommunene i Østfold i perioden 2007-2016.Summen av søylene er faktisk arbeidsplassvekst. 18 Regional analyse Østfold 2017

9 9 10 11 13 13 13 17 19 20 20 22 23 25 25 26 40 54 74 1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon I dette kapitlet skal vi beskrive pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon har med hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet utenfor stedet er for innbyggerne og hvor tilgjengelig arbeidskraften utenfor stedet er for arbeidsgivere på stedet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til steder er et viktig element for å forstå sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har også stor betydning for flyttetallene. 30000 25000 20000 15000 10000 5000 19124 16694 16307 16634 16593 15690 14904 14489 14460 14732 14559 14416 14027 13876 13728 13269 13964 13879 5245 Nettoutpendling Innpendling Utpendling 24171 7477 1.11.1 Inn- og utpendling Det er langt flere som pendler ut av Østfold enn som pendler inn. På slutten av 2016 var det 24 171 personer som bodde i Østfold og pendlet ut av fylket. Det var 7 477 personer som bodde i andre fylker og pendlet inn. I all hovedsak skjer pendlingen til og fra Oslo og Akershus. 0 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 15: Antall personer som pendler ut og inn av Østfold, samt netto utpendling. Utpendling Innpendling Antall personer som pendler ut av Østfold har økt med omtrent 5 000 personer siden 2000. Innpendlingen har bare økt med litt over 2 200. Netto utpendling fra Østfold har derfor økt med nesten 3 000. 1.11.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Vi måler arbeidsmarkedsintegrasjonen gjennom å summere andelen av de sysselsatte som pendler ut fra stedet med andelen av arbeidsplassene det pendles inn til. Med et slikt mål er det Akershus som har den klart sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av fylkene. Deretter følger Oslo, Buskerud og Aust-Agder. Østfold er på sjetteplass av fylkene når det gjelder arbeidsmarkedsintegrasjon. Mesteparten av Østfold ligger i praktisk pendlingsavstand til det store arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus, men det er stort sett bare pendling mot nord. Fylker som Buskerud og Vestfold kan pendle i flere himmelretninger og har derfor sterkere arbeidsmarkedsintegrasjon. Akershus Oslo Buskerud Aust-Agder Vestfold Østfold Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Vest-Agder Telemark Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Troms Møre og Romsdal Nordland Finnmark 40,9 32,9 17,6 36,8 24,2 16,1 17,7 8,4 16,9 7,9 18,1 6,4 14,8 8,7 14,4 7,5 13,2 7,2 10,1 9,5 13,1 5,7 7,8 9,0 8,2 5,1 7,55,3 6,75,9 5,9 5,2 6,7 3,4 5,6 3,6 5,2 3,5 0 20 40 60 Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2016, målt som summen av andelen som pendler ut og inn. Tallet for den samlede arbeidsmarkedsintegrasjonen er vist til venstre. Regional analyse Østfold 2017 19

64 37 36 31 28 27 26 22 20 18 16 15 13 12 10 8 3 1.11.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen måler hvor godt kommunene i en region eller et fylke henger sammen. Det er gjennomsnittet av hver enkelt kommunes inn- og utpendling til regionen. Målt på denne måten er det Østfold som har den sterkeste interne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Akershus er også fylker med høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. I disse fylkene kan innbyggerne stort sett pendle til alle arbeidsplasser i fylket. Høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at innbyggerne får flere valgmuligheter når det gjelder arbeid. Vi skal se senere at dette har betydning for flyttetall og bostedsattraktivitet. Østfold Rogaland Vest-Agder Vestfold Akershus Telemark Hordaland Buskerud Oppland Hedmark Aust-Agder Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark 65,3 64,0 59,1 58,6 55,1 50,8 49,3 48,8 48,2 46,6 45,9 45,8 45,7 38,1 35,5 35,0 27,1 19,4 0 20 40 60 Figur 17: Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2016. 1.11.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Vi skal også vise den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene på det sentrale Østlandet. Mosseregionen har den sterkeste interne arbeidsmarkedsintegrasjonen av regionene i Østfold. Nedre Glomma og Indre Østfold er også regioner hvor arbeidsmarkedene i kommunene er tett integrert i hverandre. Regionene på Østlandet har generelt en høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Det er relativt lett å pendle mellom kommunene på grunn av kortere reiseavstand enn hva som er tilfelle mellom kommuner på Vestlandet og Nord-Norge. Hamarregionen Mosseregionen Gjøvikregionen Nedre Romerike Nedre Glomma Indre Østfold Lillehammerregionen Glåmdal Øvre Romerike Midt-Gudbrandsdal Nye Asker og Bærum Valdres Follo Nord-Gudbrandsdal Hadeland Fjellregionen Sør Østerdal 56,3 51,0 46,2 42,4 41,2 39,4 39,3 37,6 36,8 35,1 33,2 32,8 31,1 28,8 25,5 25,3 13,8 0 10 20 30 40 50 60 Figur 18: Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i 2016. Regionens rangering er vist helt til venstre. 20 Regional analyse Østfold 2017

274181150122114 99 78 71 65 64 63 50 46 22 18 16 9 4 70 68 50 41 40 39 37 32 30 28 20 17 16 13 7 6 4 3 1 1.11.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner Den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene på det sentrale Østlandet er vist i figur 18. Nye Asker og Bærum har den høyeste eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen av alle regioner i landet. De andre regionene i Akershus har også svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Mosseregionen har den høyeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av regionene i Østfold og sjuende høyest av alle regioner i landet. I Mosseregione arbeider 40,7 prosent av de sysselsatte i en kommune utenfor regionen. Indre Østfold og Halden har også høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Nedre Glomma har lavere arbeidsmarkedsintegrasjon enn de andre regionene i Østfold, men likevel høyere enn middels av regionene i landet. 1.11.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner Kommuner som Råde og Hobøl er blant de ti kommunene i landet med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon. I Hobøl arbeider 79 prosent av de som har jobb i en annen kommune. I slike kommuner betyr veksten i antall arbeidsplasser langt mindre for flyttetallene enn i kommuner med lite pendling. Det er bare Halden som har lavere arbeidsmarkedsintegrasjon enn middels av norske kommuner. Men det er likevel 27,6 prosent av de sysselsatte som pendler ut. Statistikken tar bare med pendling mellom norske kommuner. Østfold har kommuner med pendling over grensen til Sverige. Disse blir dessverre ikke med i denne statistikken. Nye Asker og Bærum Nedre Romerike Follo Øvre Romerike Mosseregionen Hadeland Oslo Indre Østfold Halden Lillehammerregionen Sør Østerdal Nedre Glomma Hamarregionen Glåmdal Gjøvikregionen Fjellregionen 16,6 14,5 21,0 20,8 16,1 15,9 14,3 18,4 9,9 38,6 36,5 30,6 28,8 45,1 36,8 22,3 12,415,3 8,215,7 16,8 20,7 19,7 Midt-Gudbrandsdal 10,9 21,3 Nord-Gudbrandsdal 7,4 12,3 Valdres 6,9 11,9 41,7 38,4 27,6 42,1 40,7 17,6 46,2 50,1 51,2 0 20 40 60 80 Figur 19: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene på det sentrale Østlandet i 2016. Rangeringen for arbeidsmarkedsintegrasjon blant de 84 regionene er vist helt til venstre. Råde Hobøl Rygge Spydeberg Våler Moss Askim Skiptvet Trøgstad Eidsberg Aremark Hvaler Rømskog Sarpsborg Rakkestad Marker Fredrikstad Halden Innpendling 37,5 37,3 27,6 53,7 56,8 62,2 51,7 59,8 54,4 47,3 46,5 70,6 66,8 68,0 73,5 64,8 62,7 79,0 21,0 27,7 44,2 31,7 26,0 Utpendling 46,6 32,3 30,5 50,3 45,2 33,7 36,2 31,3 56,9 54,8 48,0 Innpendling Utpendling 64,2 51,0 0 50 100 150 Figur 20 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Østfold i 2016. Rangeringen for arbeidsmarkedsintegrasjon blant de 436 kommunene er vist helt til venstre. Regional analyse Østfold 2017 21

2. Befolkningsutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Østfold. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. 2.1 Utviklingen i Norge 1,6 Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og 2015. På slutten av 2008 var årsveksten nesten 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden 2013. De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen litt under 0,5 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,31 prosent av folketallet. Det er det laveste siden 2003. Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene kommet under 0,8 prosent av folketallet. I den nederste figuren ser vi at det har vært en nedgang i innvandringen samtidig som det har vært en økning i utvandringen. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Nedgangen i innvandringen har ikke vært så sterk det siste året. Det skyldes at mange av de som kom til Norge og søkte asyl i 2015 har fått opphold og blitt registert som innvandrere i 2016 og 2017. Det er få nye asylsøkere i 2017. Derfor er det sannsynlig at innvandringen vil falle det neste året. Antall fødte har sunket siden 2010. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 2017K1 2016K1 2015K1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 21: Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal. 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Døde Fødte Innvandring Utvandring 2016K4 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 22: Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. 22 Regional analyse Østfold 2017

2.2 Utviklingen i Østfold Folketallet i Østfold har økt jevnt og sterkt siden 2000. Antall innbyggere har økt fra 248 284 i begynnelsen av 2000 til 294 194 på slutten av andre kvartal 2017. Selv om befolkningsveksten har avtatt på landsbasis, er det ingen tegn til at veksten i Østfold holder på å avta. Veksten i folketallet i fylkene på Østlandet er vist i figur 24. Folketallet i Oslo og Akershus vokser langt raskere enn i de andre fylkene. Østfold, Buskerud og Vestfold er fylker som har hatt omtrent samme vekst i folketallet som landsgjennomsnittet. Hedmark, Oppland og Telemark har langt lavere vekst. 300 000 288 000 276 000 264 000 252 000 240 000 248 284 2016K4 2015K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 23: Folketallet i Østfold målt i slutten av hvert kvartal. 294 194 135 130 125 120 115 110 105 Oslo Akershus Buskerud Østfold Norge Vestfold Telemark Hedmark Oppland 100 95 2017 2016 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 24: Folketallet indeksert slik at nivået i 2000=100 målt i slutten av hvert kvartal. Regional analyse Østfold 2017 23

2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert I figur 25 er befolkningsendringene i Østfold dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoflytting. Østfold har hatt fødselsoverskudd siden 2000, men det har ikke vært spesielt høyt. Nettoinnvandringen økte mye etter 2007, men har avtatt noe de siste årene i takt med at innvandringen til Norge har blitt lavere. Østfold har hatt netto innflytting fra andre fylker i hele perioden etter 2000. Den prikkede linjen viser nettoflyttingen inkludert innvandring. Østfold har hatt høy netto innflytting i alle årene. 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 2000K1 2001K1 2002K1 Innenlands flytting Fødsel 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 25: Befolkningsendringer i Østfold siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 Innvandring Nettoflytting 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 I den nederste figuren ser vi de relative befolkningsendringene i Østfold. Det er de samme tallene som i figur 25 fratrukket landsgjennomsnittet som ble vist i figur 21. Da ser vi at nettoinnvandringen til Østfold har vært lavere enn gjennomsnittet. I det siste året har innvandringen til Østfold nærmet seg landsgjennomsnittet, men ligger fremdeles under. Den prikkede linjen viser den relative nettoflyttingen til Østfold (inkludert innvandring). Den har stort sett vært positiv, bortsett fra en kort periode i 2014. 1 0,5 0-0,5 Innenlands flytting Fødsel, relativ Innvandring, relativ Nettoflytting relativ Det siste året har den relative nettoflyttingen blitt ganske høy, ettersom den innenlandske flyttebalansen var høy samtidig som at nettoinnvandringen nærmet seg landsgjennomsnittet. Den relative nettoflyttingen er nå på det høyeste nivået på over ti år. -1 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 26: Relative befolkningsendringer i Østfold siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 24 Regional analyse Østfold 2017

2.4 Drivkrefter for flytting Det er tre drivkrefter som påvirker flyttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker flyttestrømmen i alle kommuner og regioner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de fleste steder få sin andel av innvandringen. Det sentraliserte flyttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseffekt en region vil ha ved å se på folketallet i regionen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Regioner med mange innbyggere får bedre flyttetall enn små. Regioner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre flyttetall enn regioner med lav. Både den eksterne og interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionen har betydning. Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoflyttingen. Det gjelder både arbeidsplassutviklingen på stedet og arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til. Effekten av arbeidsplassveksten i de omkringliggende stedene er vist i figur 27 som «nabovekst». Disse tre drivkreftene utgjør til sammen strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til regionen. De strukturelle forholdene ligger utenfor regionens kontroll. I figur 27 ser vi den forventede nettoflyttingen til fylkene de ti siste årene som summen av tre ulike strukturelle drivkrefter. Oslo og Akershus har de beste strukturelle betingelsene for å få netto innflytting. De har en sentral beliggenhet, samtidig som at arbeidsplassveksten har vært høy. Finnmark, Nordland og Troms har de minst gunstige strukturelle betingelsene for å få innflytting. Nasjonal vekst Sentralisering Nabovekst Akershus Oslo Østfold Buskerud Vestfold Rogaland Vest-Agder Oppland Telemark Aust-Agder Hedmark Hordaland Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark -10-5 0 5 10 15 Figur 27: Strukturelle drivkrefters betydning for nettoflytting til fylkene i perioden 2007-2016. De strukturelle forholdene til Østfold gir en forventet nettoinnflytting på 10,1 prosent de siste ti årene. Hvis Østfold får sin del av landets nettoinnvandring tilsier det 8,4 prosent. Den sentrale beliggenheten gir en ekstra tilflytting på 1,5 prosent. Høy vekst i fylker det pendles til gir et ytterligere tilskudd på 0,2 prosent. Regional analyse Østfold 2017 25

2.5 Bostedsattraktivitet De strukturelle flyttebetingelsene som ble beskrevet på forrige side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika ved den enkelte region, og har hovedsakelig med lokalisering og befolkningstetthet å gjøre. Arbeidsplassveksten i egen region påvirker også nettoflyttingen. Dersom arbeidsplassveksten i regionene er sterkere enn landsgjennomsnittet, vil det påvirke nettoflyttingen positivt. De strukturelle betingelsene og den relative arbeidsplassveksten på stedet vil da i sum være lik forventet nettoflytting. Den faktiske nettoflyttingen kan være forskjellig fra den forventede. Noen regioner har bedre flyttetall enn forventet. Dette er regioner som av en eller annen årsak har vært attraktive for bosetting. Vår definisjon på bostedsattraktivitet er differansen mellom faktisk og forventet nettoflytting. Denne bostedsattraktiviteten kan være positiv eller negativ. I figur 28 har vi vist bostedsattraktiviteten sammen med strukturelle drivkrefter, effekten av arbeidsplassvekst i egen region og fødselsbalansen. Summen av alle søylene vil nå være stedets faktiske befolkningsvekst i perioden. Østfold har hatt høyest bostedsattraktivitet av alle fylkene de ti siste årene. Nettoflyttingen til Østfold har vært 2,1 prosent høyere enn forventet (av folketallet). Bostedsattraktiviteten er vist med de gule søylene. Bostedsattraktiviteten er et resultat av mange ulike kvaliteter på stedet. Vi pleier å skille mellom fire kategorier av slike attraktivitetsfaktorer: Areal og boliger, ameniteter (goder, tjenester og attraksjoner), omdømme og stedlig kultur og identitet. For regionene på det sentrale Østlandet har boligbyggingen vært den viktigste forklaringen på variasjonene i bostedsattraktivitet de siste ti årene. Befolkningsveksten har vært sterk, og veksten i befolkningen har blitt presset til områder som har hatt tilgjengelige arealer til nybygging av boliger. Forventet Arbeid Fødselsoverskudd Attraktivitet Østfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Vestfold Møre og Romsdal Finnmark Hedmark Nordland Hordaland Telemark Troms Oppland Nord-Trøndelag Oslo Sogn og Fjordane Vest-Agder Akershus Rogaland -10 0 10 20 30 Figur 28: Drivkrefter for nettoflytting, bostedsattraktivitet og fødselsbalanse i fylkene i perioden 2007-2016. Svak arbeidsplassvekst i eget fylke har gitt lavere innflytting til Østfold. Effekten av den svake arbeidsplassveksten har vært en reduksjon av nettoinnflyttingen på 1,7 prosent av folketallet de ti siste årene. Samtidig har Østfold et mindre fødselsoverskudd enn fylker som Oslo og Akershus. Utfra Østfolds beliggenhet og bostedsattraktivitet burde befolkningsveksten vært langt over landsgjennomsnittet. Svak arbeidsplassvekst og lavt fødselsoverskudd gjør at befolkningsveksten ikke blir høyere enn gjennomsnittet. 26 Regional analyse Østfold 2017