Regional analyse Time Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Regional analyse Time 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 415 2017

Tittel: Regional analyse for Time 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 415 Forfatter: Knut Vareide Dato: 11. desember 2017 ISBN: 978-82-336-0094-5 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Osman Rana fra Unsplash Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: 20170120 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Time kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Time med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforskings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. 2 Regional analyse Time 2017

Forord Denne rapporten inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2017. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av det siste året er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Bø, 1. november 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse Time 2017 3

Innhold Sammendrag... 6 1. Arbeidsplasser... 7 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge... 7 1.2 Strukturell utvikling i Norge... 7 1.3 Arbeidsplassutvikling i Time... 8 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen... 8 1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer... 9 1.6 Næringsstruktur... 10 1.7 Drivkrefter for næringsvekst... 11 1.8 Næringsattraktivitet... 12 1.9 Næringsattraktivitet utvikling... 13 1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper... 14 1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon... 15 1.11.1 Inn og utpendling... 15 1.11.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon... 15 1.11.3 Utpendling... 16 1.11.4 Innpendling... 16 2. Befolkningsutvikling... 17 2.1 Utviklingen i Norge... 17 2.2 Utviklingen i Time... 18 2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert... 19 2.4 Drivkrefter for flytting... 20 2.5 Bostedsattraktivitet... 21 2.6 Bostedsattraktivitet utvikling... 22 3. Samlet attraktivitet... 24 3.1.1 Samlet attraktivitet i kommunene... 25 3.1.2 Utvikling samlet attraktivitet... 25 4 Regional analyse Time 2017

4. Scenarier... 26 4.1 Innvandringen til Norge... 26 4.2 Fruktbarheten i Norge... 26 4.3 Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge... 27 4.4 Framtidig attraktivitet for Time... 28 4.5 Fire scenarier for Time... 29 4.6 Scenarier for befolkningsvekst... 30 4.7 Antall skolebarn... 31 4.8 Forsørgerbyrden... 31 4.9 Scenarier for arbeidsplassvekst... 32 5. Næringslivsindeksen... 33 5.1 Verdiskaping og produktivitet... 34 5.1.1 Verdiskaping i Time... 34 5.1.2 Produktivitet i Time... 34 5.1.3 Bransjejustert produktivitet... 35 5.2 Lønnsomhet... 36 5.2.1 Andel lønnsomme foretak... 36 5.2.2 Andel foretak med positiv egenkapital... 36 5.2.3 Lønnsomhetsindeksen... 37 5.3 Nyetableringer... 38 5.3.1 Etableringsfrekvensen... 38 5.3.2 Vekst i antall foretak... 38 5.3.3 Etableringsindeksen... 39 5.4 Næringslivets størrelse... 40 5.5 Næringslivsindeksen... 41 Regional analyse Time 2017 5

Sammendrag Antall arbeidsplasser i Time har gått ned de siste to årene. Nedgangen har kommet i næringslivet, mens antall arbeidsplasser i det offentlige har økt. Nedgangen i antall arbeidsplasser i næringslivet er generell og fordeler seg på mange ulike bransjer. En viss nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Time var forventet, men nedgangen har blitt overraskende sterk. Time har tidligere vært en kommune med sterkere vekst i næringslivet enn forventet, noe som tyder på at kommunen har vært attraktiv for næringsliv. De siste to årene har utviklingen i næringslivet blitt svakere enn forventet, noe som indikerer svak næringsattraktivitet. Utviklingen i næringslivet er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassutvikling. Verdiskapingen i næringslivet i Time har falt i. Verdiskapingen i næringslivet i Time har utviklet seg svakere enn i resten av landet siden 2009. Produktiviteten (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i Time har også blitt lavere det siste året. Lønnsomheten i næringslivet i Time har tidligere vært svært god i forhold til resten av landet, men i ble lønnsomheten i næringslivet i Time svakere enn landsgjennomsnittet. Ett lyspunkt i er at det var mange nyetableringer i Time. Time er blant de 30 beste kommunene i landet på etableringsindeksen. Samlet sett har næringsutviklingen i Time blitt svekket i forhold til tidligere gode resultat. Men det er langt fra krisetilstander. På den samlede næringslivsindeksen skårer næringslivet i Time fremdeles over middels i forhold til andre kommuner i landet. Folketallet i Time har fortsatt å øke, men befolkningsveksten har blitt mye svakere enn tidligere. De siste to årene har det vært netto utflytting fra Time, for første gang siden 2001. Folketallet stiger likevel på grunn av at Time har en ung befolkning og stort fødselsoverskudd. Det er tre årsaker til at flyttetallene til Time har blitt vesentlig dårligere de siste to årene. For det første har Norges befolkningsvekst blitt svakere på grunn av lavere innvandring. For det andre har arbeidsplassutviklingen i Time vært negativ, noe som påvirker flyttetallene negativt. Den tredje og viktigste forklaringen er at antall arbeidsplasser i resten av regionen har sunket etter oljekrisen. Det er mange innbyggere i Time som pendler til andre kommuner i regionen. Dermed blir flyttetallene til Time sterkt påvirket av svak arbeidsplassutvikling i de andre kommunene i regionen. En svekkelse av flyttetallene for Time var dermed forventet. Flyttetallene i var imidlertid vesentlig svakere enn forventet. Dermed har Time ikke vært attraktiv som bosted i. I rapporten er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til 2030. Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Det vil påvirke veksten negativt i alle kommuner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. Time kan i stor grad påvirke egen vekst gjennom å bli mer attraktiv for næringsliv og bosetting. Dersom Time greier å oppnå høy attraktivitet er det mulig å få en fortsatt høy befolkningsvekst. Med høy næringsattraktivitet kan også veksten i antall arbeidsplasser bli høy. Dersom attraktiviteten til Time fortsetter å bli så lav som i, vil nedgangen i antall arbeidsplasser vedvare. Da vil også veksten i folketallet bli lav. Siden Time har en ung befolkning med stort fødselsoverskudd, vil det likevel bli noe vekst i folketallet fram til 2030, selv med lav attraktivitet. Lav attraktivitet påvirker imidlertid antall barn sterkere enn samlet antall innbyggere. Derfor vil antall barn i skolealder begynne å synke i 2024 dersom Time fortsatt har lav attraktivitet. 6 Regional analyse Time 2017

Regionale Besøk Basis 1. Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Antall arbeidsplasser i Norge økte med 0,2 prosent i. Antall arbeidsplasser i det offentlige økte med 9 870. På slutten av var det 23,2 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge enn det var i 2000. Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med 5 671 i. I figur 1 ser vi at det var en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015, men denne nedgangen skyldes at SSB la om metoden for telling. I realiteten var det omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i 2015 som i. Det er et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor vokser jevnt og sterkt mens det nå er nedgang i privat sektor. Veksten i offentlig sektor har vært mulig som følge av stadig større bruk av oljefondet, men er neppe bærekraftig på lang sikt. Enten må det bli vekst i næringslivet igjen, eller så må veksten i offentlig sektor begrenses. 1.2 Strukturell utvikling i Norge I figur 2 ser vi vekstraten i sammenliknet med vekstraten i årene 2005-. Den strukturelle utviklingen har blitt helt annerledes etter oljekrisen. Oljenæringer har gått fra vekst til nedgang. Næringer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri og næringsmiddelindustri har gått fra nedgang til vekst. Samtidig har også besøksnæringer som servering og aktiviteter fått sterk vekst i. Som vi skal se senere i denne rapporten gir det helt nye regionale vekstmønstre i Norge. 125 120 115 110 105 100 95 90 2015 2013 2011 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 1: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 2005- Offentlig Næringsliv Sum Figur 2: Årlig vekstrate i perioden 2005- sammenliknet med vekstraten i i ulike bransjer. 123,2 114,6 110,9-40 -20 0 20 Regional analyse Time 2017 7

1.3 Arbeidsplassutvikling i Time Antall arbeidsplasser i Time økte jevnt fram til 2008. I 2009 ble det en nedgang i forbindelse med finanskrisen. Etter det økte antall arbeidsplasser fram til. Det ble nedgang i 2015, men mye av denne nedgangen skyldes omlegging av SSBs metode for telling. I sank antall arbeidsplasser i næringslivet med 126. I det offentlige steg antall arbeidsplasser med 70. I sum ble det nedgang på 56 arbeidsplasser i Time i. 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Offentlig Privat 5 271 5 397 5 866 5 681 5 518 5 449 5 422 5 549 5 921 5 546 5 242 5 284 4 812 4 814 4 517 4 461 4 291 2 202 2 132 2015 2 051 2 034 2013 1 957 1 865 2011 1 863 1 769 2009 1 699 2008 1 720 2007 1 739 2006 1 488 2005 1 639 2004 1 603 2003 1 610 2002 1 573 2001 1 479 2000 Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Time opp mot utviklingen i resten av landet. I figur 4 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. Time har hatt en svært sterk vekst i antall offentlige ansatte siden 2000. Når indeksverdien for antall offentlig ansatte har verdien 120,8 i, betyr det at veksten har vært 20,8 prosent sterkere enn veksten i antall offentlige arbeidsplasser på landsbasis. Næringslivet i Time hadde en svært sterk vekst mellom 2000 og 2005. Da økte antall arbeidsplasser i næringslivet i Time med over 20 prosentpoeng mer enn i resten av landet. I de to siste årene har utviklingen i næringslivet i Time vært betydelig svakere enn i resten av landet. Næringslivet i Time har imidlertid fremdeles en bedre utvikling enn i resten av landet i perioden etter 2000. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Time har vært 10,7 prosentpoeng sterkere enn i Norge som helhet. Figur 3: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Time. 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 Offentlig Privat SUM 2015 2013 2011 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 120,8 113,0 110,7 Figur 4: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.. 8 Regional analyse Time 2017

1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Time samt endring siste år. Bransje 2000 2005 2011 2013 2015 Endring Anna industri 43 68 69 66 78 74 66 58 44-14 Fisk 0 0 0 0 0 0 1 1 0-1 Gruve 5 10 17 27 25 22 19 16 18 2 Landbruk 469 414 337 334 260 256 246 215 221 6 Næringsmidler 86 74 43 35 44 38 42 44 48 4 Olje- og gasstjenester 0 0 35 2 0 0 0 1 1 0 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Prosessindustri 13 18 9 10 7 8 9 10 9-1 Teknisk/vitenskap 58 96 180 174 168 173 207 175 148-27 Tele og IKT 36 74 80 92 90 93 101 65 69 4 Verkstedindustri 986 964 770 762 789 870 868 775 680-95 SUM basis 1 696 1 718 1 540 1 502 1 461 1 534 1 559 1 360 1 238-122 Aktivitet 160 181 226 216 218 209 234 219 233 14 Handel 779 859 992 934 941 992 1 032 982 956-26 Overnatting 63 54 72 81 79 69 69 61 61 0 Servering 67 120 160 147 147 174 171 134 175 41 Sum besøk 1 069 1 214 1 450 1 378 1 385 1 444 1 506 1 396 1 425 29 Agentur og Engros 246 322 288 238 235 232 261 183 184 1 Bygg og anlegg 404 501 613 677 727 753 769 756 736-20 Diverse 211 416 399 402 421 446 479 453 461 8 Finans, eiendom, utleie 124 173 228 269 305 304 296 310 276-34 Forretningstjenester 97 100 234 239 195 193 215 214 211-3 Transport 119 143 111 161 166 135 128 135 138 3 Utleie av arbeidskraft 169 278 168 179 229 236 213 152 177 25 SUM regionale 1 370 1 933 2 041 2 165 2 278 2 299 2 361 2 203 2 183-20 Lokale næringer 156 419 391 404 394 404 440 438 425-13 SUM Privat 4 291 5 284 5 422 5 449 5 518 5 681 5 866 5 397 5 271-126 Fylke 262 272 287 286 279 272 275 279 293 14 Stat 180 164 139 155 171 181 180 176 202 26 Kommune 1 037 1 052 1 437 1 424 1 507 1 581 1 596 1 677 1 707 30 SUM offentlig 1 479 1 488 1 863 1 865 1 957 2 034 2 051 2 132 2 202 70 SUM arbeidsplasser 5 770 6 772 7 285 7 314 7 475 7 715 7 917 7 529 7 473-56 Det var flere bransjer som fikk nedgang i antall arbeidsplasser i. Verkstedindustrien hadde størst nedgang med 95. Hvis vi ser på utviklingen siden 2000 har de fleste bransjer hatt vekst. Verkstedindustri og landbruk har imidlertid hatt ganske stor nedgang siden 2000. Nedgangen i verkstedindustrien de siste årene synes dermed å være en fortsettelse av en langsiktig trend. Regional analyse Time 2017 9

Regionale Besøk Basis 1.6 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Time mye av? I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i Time dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Time. Av basisnæringene er det mye verkstedindustri og landbruk i Time. Time har omtrent gjennomsnittlige andeler innen besøksnæringene, men forholdvis lite av overnatting. Bransjene i de regionale næringene har andeler som gjennomsnittet i noen bransjer, lave andeler i andre. Det er forholdvis mange arbeidsplasser i fylkeskommunal sektor, men lav andel statlige arbeidsplasser. Verkstedindustri Landbruk Gruve Teknisk/vitenskap Tele og IKT Næringsmidler Anna industri Prosessindustri Olje og gass Fisk Olje og gass utvinning Handel Aktivitet Servering Overnatting Utleie av arbeidskraft Finans, eiendom, uteie Bygg og anlegg Diverse Forr tjenesteyting Agentur og Engros Transport Lokal Kommune Fylke Stat 1,1 0,6 0,3 0,3 0,3 0,1 0,0 0,0 0,0 1,1 1,1 0,9 0,6 1,1 1,0 1,0 0,8 0,5 0,4 0,3 1,0 0,9 0,2 2,0 1,8 1,7 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. Figur 5: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Time i. I figur 6 ser vi hvordan de sysselsatte i Time fordeler seg. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Time tilsvarer til sammen omtrent 50 prosent av sysselsettingen. Det er stor netto utpendling fra Time, tilsvarende 23 prosent av sysselsettingen (netto). Kommunene i Stavangerregionen er sterkt integrert i hverandres arbeidsmarkeder. Det ser vi ved at det er mye pendling mellom kommunene. Utviklingen i Time blir derfor ganske sterkt preget av hvordan det går i de kommunene som befolkningen pendler til. Det er også et forhold som vi skal ta med i analysene senere i rapporten. Stat og fylke 5 % Utpendling 23 % Kommune/lokal 22 % Basis 13 % Regionale 22 % Besøk 15 % Figur 6: Fordelingen av sysselsatte i Time i på bransjer og sektorer og netto utpendling. 10 Regional analyse Time 2017

1.7 Drivkrefter for næringsvekst Det er spesielt to forhold som betyr mye for arbeidsplassveksten i næringslivet. Det første er bransjesammensetningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekstbransjer, vil det normalt føre til vekst. Denne bransjeeffekten kan vi beregne. For det andre har befolkningsveksten en direkte effekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Denne befolkningseffekten kan vi beregne. I de to figurene til høyre har vi beregnet bransje- og befolkningseffekten for kommunene i Rogaland for de ti siste årene. I den øverste figuren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. I Norge har Rogaland hatt den mest negative bransjeeffekten de siste to årene. Fram til hadde kommuner som Randaberg, Sola, Stavanger og Sandnes de beste betingelser for vekst av alle kommunene i landet. Oljenæringene vokste raskt, og i disse kommunene var oljenæringene en stor del av næringslivet. Samtidig hadde disse kommunene befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere stimulans til næringslivsveksten. Time hadde ikke spesielt gunstig bransjesammensetning i denne perioden. Det ser vi ved at bransjeeffekten ble -2,8 prosent. Det betyr at dersom hver enkelt bransje i Time hadde vokst som gjennomsnittet, ville den samlede veksten likevel blitt 2,8 prosentpoeng under gjennomsnittet. Time hadde en sterk befolkningsvekst i denne perioden. Det ga en positiv befolkningseffekt på 4,1 prosent. I den nederste figuren ser vi bransje- og befolkningseffekten for de siste to årene. Kommuner med mye oljenæringer fikk nå en sterkt negativ bransjeeffekt. Time har ikke så mange arbeidsplasser i typiske oljenæringer. Bransjeeffekten ble negativ, men mindre negativ enn mange andre kommuner i fylket. Time fikk fortsatt en positiv befolkningseffekt, som akkurat veide opp for den negative bransjeeffekten. Time er derfor forventet å ha samme vekst i næringslivet som gjennomsnittet i Norge de siste to årene. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt 1 Randaberg 2 Sola 3 Stavanger 4 Sandnes 11 Tysvær 16 Rennesøy 19 Haugesund 36 Time 39 Hå 55 Strand 84 Klepp 87 Sokndal 102 Eigersund 107 Gjesdal 141 Kvitsøy 147 Karmøy 159 Vindafjord 248 Utsira 249 Hjelmeland 254 Bjerkreim 264 Suldal 290 Forsand 291 Bokn 298 Finnøy 317 Sauda 395 Lund -2,8 9,3 4,1-20 0 20 40 60 Figur 7: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2007-. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt 83 Bokn 110 Gjesdal 160 Time 197 Karmøy 198 Utsira 219 Sandnes 221 Finnøy 222 Hå 224 Sauda 233 Lund 253 Kvitsøy 261 Tysvær 277 Rennesøy 287 Haugesund 295 Strand 311 Eigersund 316 Suldal 330 Forsand 337 Randaberg 349 Hjelmeland 356 Vindafjord 360 Stavanger 379 Klepp 392 Sokndal 393 Bjerkreim 426 Sola -0,8-4,2 0,8-15 -10-5 0 5 Figur 8: Forventet relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2015-. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Regional analyse Time 2017 11

1.8 Næringsattraktivitet Kommuner som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseffekten. Næringsattraktivitet er derfor definert som differansen mellom faktisk og forventet vekst. I figur 9 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i Rogaland de siste ti årene. Kommuner som Kvitsøy, Suldal og Klepp har hatt den høyeste næringsattraktiviteten i denne perioden. De har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet til tross for at de strukturelle betingelsene skulle tilsi at veksten var litt under landsgjennomsnittet. I motsatt ende finner vi Randaberg, Utsira og Stavanger. I Randaberg og Stavanger var det forventet å være sterkere vekst enn gjennomsnittet. Den faktiske utviklingen ble imidlertid langt svakere enn forventet. Næringsattraktiviteten er derfor negativ. I Time var det forventet at arbeidsplassveksten i næringslivet skulle bli 5,6 prosent. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Time økte bare med 0,6 prosent. Dermed ble veksten 5,0 prosentpoeng under forventet verdi. Time har ikke vært attraktiv for næringslivet de siste ti årene. 5 Kvitsøy 12 Suldal 20 Klepp 22 Gjesdal 24 Sola 40 Vindafjord 74 Finnøy 84 Forsand 127 Bjerkreim 144 Sokndal 152 Lund 153 Hå 165 Tysvær 167 Karmøy 183 Strand 223 Eigersund 239 Sandnes 252 Sauda 310 Rennesøy 311 Time 334 Bokn 335 Haugesund 367 Hjelmeland 393 Stavanger 423 Utsira 424 Randaberg -5,0 5,6-60 -40-20 0 20 40 60 Figur 9: Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Rogaland i perioden 2007-. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til næringsattraktivitet blant de 426 kommunene i landet. 12 Regional analyse Time 2017

1.9 Næringsattraktivitet utvikling I figuren under har vi oppsummert arbeidsplassutviklingen i næringslivet i Time år for år fra 2003 til. 300 Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk 250 200 150 100 50 0-50 -100-150 -200 2015 2013 2011 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 10: Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. Figuren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Time. I årene 2006-2008 var det høykonjunktur, i 2009 kom finanskrisen, og etter har det igjen blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. De blå søylene viser hva bransjesammensetningen i Time har betydd for veksten i Time. I enkelte perioder har bransjesammensetningen vært gunstig og bidratt til ekstra vekst. I andre perioder har bransjemiksen i Time vært ugunstig og dratt veksten ned. De grønne søylene viser befolkningseffekten. Time har i alle årene hatt klart bedre befolkningsvekst enn gjennomsnittet i Norge. Det har bidratt til mange ekstra arbeidsplasser. Summen av disse tre forholdene er til sammen den forventede veksten, som er vist med den prikkede linjen. Den faktiske veksten er vist med den svarte streken. Differansen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten som er vist med de gule søylene. Time hadde sterk positiv næringsattraktivitet fram til og med 2005. I denne perioden hadde næringslivet langt sterkere vekst enn forventet. Etter 2005 har næringsattraktiviteten vekslet mellom å være negativ og positiv, men mest negativ. I sum har Time hatt negativ næringsattraktivitet de siste ti årene, som vi så på forrige side. Det har altså vært et potensial for sterkere vekst i næringslivet. Regional analyse Time 2017 13

1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan næringsattraktiviteten i Time har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I figuren under har vi splittet næringsattraktiviteten i Time på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i figur 10 som nå er vist i figur 11, men oppsplittet i de tre næringstypene. 200 Basis Besøk Regional 150 100 50 0-50 -100-150 2015 2013 2011 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 11: Næringsattraktiviteten i Time fordelt på tre næringstyper. Tre års glidende gjennomsnitt. I perioden 2003-2005 var næringsattraktiviteten generelt høy i Time. Det var positiv attraktivitet i alle deler av næringslivet. I de siste to årene er det negativ næringsattraktivitet i alle næringstypene. Det er altså ikke spesielle deler av næringslivet som står for den negative næringsattraktiviteten de siste årene. 14 Regional analyse Time 2017

1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon 7000 Nettoutpendling Utpendling Innpendling Vi skal beskrive pendlingsmønsteret i Time på de neste to sidene. Pendlingsmønsteret forteller hvordan arbeidsmarkedet i Time henger sammen med de omkringliggende kommunene. 6000 5000 4000 3000 6011 3759 1.11.1 Inn og utpendling Det var en sterk økning i antall personer som bodde i Time og pendlet til andre kommuner fra 2000 til. De siste to årene har antall utpendlere minsket. Det reflekterer nedgang i antall arbeidsplasser i regionen. Antallet som pendler inn økte en del mellom 2000 og 2008. Etter 2008 har det bare vært små endringer i innpendlingen. Time har netto utpendling. Forskjellen mellom ut- og innpendling økte fram til 2013. i var netto utpendling 2 252. 1.11.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som forteller hvor godt arbeidsmarkedet i en kommune henger sammen med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Vi bruker en indikator som er antall utpendlere i prosent av sysselsettingen pluss antall innpendlere i prosent av antall arbeidsplasser. I figuren til høyre ser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Rogaland. Kommuner som Sola, Randaberg, Klepp og Time har svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon. I Time pendler 61,8 prosent av de sysselsatte ut av kommunen, mens 50,3 prosent av de som arbeider i Time pendler inn. Når disse to tallene summeres blir det en verdi for arbeidsmarkedsintegrasjonen på 112. Høy arbeidsmarkedsintegrasjon betyr at kommunen lettere får innflytting, noe vi skal se i neste kapittel. 2000 1000 0 2252 2330 2223 2331 2219 2040 1888 1643 1411 1521 1346 1285 1262 1186 1311 1168 1423 2015 2013 2011 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 12: Antall personer som pendler ut og inn av Time, samt netto utpendling. Sola Randaberg Klepp Time Sandnes Tysvær Gjesdal Kvitsøy Rennesøy Forsand Haugesund Bokn Stavanger Bjerkreim Hå Karmøy Vindafjord Strand Sokndal Lund Hjelmeland Eigersund Finnøy Suldal Utsira Sauda 23 25 136 124 119 112 102 105 100 102 87 90 76 82 72 75 72 66 57 50 53 2000 55 47 43 44 43 0 50 100 150 Figur 13: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Rogaland. Regional analyse Time 2017 15

1.11.3 Utpendling Stavanger, Klepp og Sandnes har klart flest pendlere fra Time. Det var 1 456 personer som pendlet fra Time til Stavanger i. Det var også en del som pendlet til Hå og Sola. Det er ganske lite pendling til andre kommuner. Stavanger Klepp Sandnes Hå 729 1 456 1 301 1 250 Sola 599 1.11.4 Innpendling Det er klart flest innpendlere fra Klepp og Hå. Det var 1 134 som pendlet inn fra Klepp i mens det var 1 116 som pendlet inn fra Hå. Det var 643 som pendlet inn fra Sandnes. Gjesdal Oslo Bergen Kontinentalsokkelen Eigersund 158 106 80 78 34 Arbeidsmarkedet i Time er sterkt integrert med arbeidsmarkedet i Stavangerregionen. Arbeidsplassutviklingen i kommuner som Stavanger, Klepp, Sandnes, Sola og Hå vil dermed ha stor betydning for sysselsettingen i Time. Det blir like viktig for nettoflytting og befolkningsvekst at det blir vekst i disse kommunene som det er å få arbeidsplassvekst i egen kommune. Dette skal vi se nærmere på i neste kapittel, når vi skal analysere drivkrefter for flytting og befolkningsvekst i Time. 0 1 000 2 000 Figur 14: Antall personer som bor i Time og pendler til andre kommuner i. Klepp Hå Sandnes Stavanger 235 643 1134 1116 Gjesdal 215 Eigersund Sola Bjerkreim Bergen Randaberg 96 87 25 21 18 0 500 1 000 1 500 Figur 15: Antall personer som arbeider i Time og bor i andre kommuner i. 16 Regional analyse Time 2017

2. Befolkningsutvikling I dette kapitlet skal beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i Time. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. 2.1 Utviklingen i Norge Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og 2015. På slutten av 2008 var årsveksten nesten 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden 2013. De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen litt under 0,5 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,31 prosent av folketallet. Det er det laveste siden 2003. Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene kommet under 0,8 prosent av folketallet. I den nederste figuren ser vi at det har vært en nedgang i innvandring samtidig som det har vært en økning i utvandringen. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Nedgangen i innvandring har ikke vært så sterk det siste året. Det skyldes at mange av de som kom til Norge og søkte asyl i 2015 har fått opphold og blitt registert som innvandrere i og 2017. Det er få nye asylsøkere i 2017. Derfor er det sannsynlig at innvandringen vil falle det neste året. Antall fødte har sunket siden. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 16: Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal. 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 2017K1 K1 2015K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 0 Døde Fødte Innvandring Utvandring K4 2015K4 k4 2013K4 K4 2011K4 K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 17: Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. Regional analyse Time 2017 17

1999K4 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2009K4 K4 2011K4 K4 2013K4 k4 K1 2017K1 2.2 Utviklingen i Time Folketallet i Time har økt fra 13 313 i begynnelsen av 2000 til 18 709 på slutten av 2. kvartal 2017. Veksten var jevn og sterk fram til 2015. I de siste to årene har veksten i folketallet flatet ut. Befolkningsveksten i Time har vært svært sterk siden 2000. Antall innbyggere har økt med 40,1 prosent siden begynnelsen av 2000. På samme tid har folketallet i Norge økt med 17,4 prosent mens Rogaland har hatt en vekst på 25,4 prosent. I figur 19 kan vi se at befolkningsveksten i Rogaland også har avtatt de siste årene i likhet med Time. Norge har også en avtakende vekst, men i mindre grad enn Time og Rogaland. 19 000 17 800 16 600 15 400 14 200 13 000 13 313 18 709 K4 2015K4 k4 2013K4 K4 2011K4 K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 18: Folketallet i Time målt i slutten av hvert kvartal. 145 140 Norge 140,1 135 Rogaland 130 Time 125 125,4 120 117,4 115 110 105 100 95 Figur 19: Folketallet indeksert slik at nivået i 2000=100. 18 Regional analyse Time 2017

2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert I figur 20 er befolkningsendringene i Time dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoflytting. Time har hatt et stort fødselsoverskudd siden 2000. Det kommer av at befolkningen er ung og at fruktbarheten er høy. Netto innvandring har bidratt positivt til befolkningsveksten, men i mindre grad enn fødselsoverskuddet. Time har hatt netto innflytting fra andre kommuner i Norge i de fleste periodene. Det var spesielt høy innenlands flytting rundt 2013. Det siste året har det vært netto innenlands utflytting fra Time. Den prikkede linjen viser nettoflyttingen inkludert innvandring. Det er nå netto utflytting fra Time. Det store fødselsoverskuddet gjør at det likevel er en vekst i folketallet. I den nederste figuren ser vi de relative befolkningsendringene i Time. Det er de samme tallene som i figur 20 fratrukket landsgjennomsnittet som ble vist i figur 16. Da ser vi at nettoinnvandringen til Time har vært svakere enn gjennomsnittet. Fødselsoverskuddet til Time har vært mye høyere enn landsgjennomsnittet. Den prikkede linjen viser den relative nettoflyttingen til Time (inkludert innvandring). Den har stort sett vært positiv, noe som betyr at Time har hatt bedre nettoflytting enn gjennomsnittet i Norge. De siste årene har den relative nettoflyttingen blitt negativ. Utviklingen i denne relative nettoflyttingen skal vi analysere i resten av dette kapitlet. Vi skal analysere hvilke drivkrefter som skaper endringene i denne relative nettoflyttingen. 5 4 3 2 1 0-1 -2 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 20: Befolkningsendringer i Time siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Fødsel Fødsel, relativ Innenlands flytting 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 21: Relative befolkningsendringer i Time siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal. 2008K1 2008K1 2009K1 2009K1 K1 K1 2011K1 Innvandring Nettoflytting 2011K1 K1 K1 2013K1 2013K1 K1 K1 2015K1 2015K1 K1 K1 2017K1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 2017K1 Regional analyse Time 2017 19

425295262219217202199162152146130125109103 75 65 64 54 49 23 19 9 7 6 5 4 2.4 Drivkrefter for flytting Det er fire drivkrefter som påvirker flyttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker flyttestrømmen i alle kommuner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de fleste kommuner få sin andel av innvandringen. Det sentraliserte flyttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseffekt en kommune vil ha ved å se på folketallet i kommunen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Kommuner med mange innbyggere får bedre flyttetall enn små kommuner. Kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre flyttetall enn kommuner med lav. Arbeidsmarkedsintegrasjonen måles gjennom pendlingen ut og inn av kommunen. Store byer og kommuner som ligger inntil de store byene får da mest innflytting, mens små kommuner langt fra større byer får mest utflytting. Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoflyttingen. Effekten av arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til er vist i figuren som nabovekst. Arbeidsplassveksten i egen kommune er ikke et strukturelt forhold, siden veksten kan påvirkes. Hvis vi legger sammen disse tre drivkreftene får vi et tall for effekten av de strukturelle drivkreftene. I figur 22 ser vi den forventede nettoflyttingen til kommunene i Rogaland de ti siste årene. Time, Randaberg og Sandnes har høyest forventet nettoinnflytting de ti siste årene. Dette er sentrale kommuner som har høy arbeidsplassvekst i omkringliggende kommuner. Vi kan se at mange av kommunene i Rogaland har fått et positivt bidrag til sin nettoflytting gjennom nabovekst. Det kommer av at Rogaland som helhet har hatt sterk arbeidsplassvekst de siste ti årene selv etter nedgang de to siste årene, og at det er mye pendling mellom kommunene. Randaberg Sandnes Stavanger Gjesdal Rennesøy Haugesund Karmøy Bjerkreim Forsand Strand Eigersund Vindafjord Bokn Finnøy Lund Sokndal Hjelmeland Innvandring Sentralisering Nabovekst Time Sola Klepp Hå Tysvær Kvitsøy Suldal Sauda Utsira 8,4 4,3 3,7-10 -5 0 5 10 15 20 Figur 22: Strukturelle forholds betydning for nettoflytting til kommunene i Rogaland i perioden 2007-, fordelt på ulike drivkrefter. Til venstre angis rangeringen blant de 426 kommunene. For Time utgjør forventet innvandring de ti siste årene 8,4 prosent av innbyggertallet. Time er en sentral kommune, slik vi måler det, og det gir en ekstra innflytting på 4,3 prosent av folketallet de ti siste årene. Sterk arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til har styrket nettoflyttingen med ytterligere 3,7 prosent. Til sammen har Time en forventet netto innflytting på 16,4 prosent av folketallet de ti siste årene. 20 Regional analyse Time 2017

423421399396394387382380369354331329310304266258188167138137118 85 76 71 8 1 2.5 Bostedsattraktivitet Den forventede flyttingen som ble beskrevet på forrige side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika ved den enkelte kommune. Tallet for forventet nettoflytting viser hvilken nettoflytting den enkelte kommune «normalt» vil ha i en periode. Den faktiske nettoflyttingen kan være forskjellig fra den forventede. Noen kommuner har bedre flyttetall enn forventet. Dette er kommuner som av en eller annen årsak har vært attraktive for bosetting. Vår definisjon på bostedsattraktivitet er differansen mellom faktisk og forventet nettoflytting. Denne bostedsattraktiviteten kan være positiv eller negativ. I figur 23 har vi vist bostedsattraktiviteten sammen med de drivkreftene vi viste på forrige side. Summen av alle søylene vil nå være stedets faktiske nettoflytting i perioden. Rennesøy og Finnøy er kommuner som har hatt langt bedre flyttetall enn forventet. De er blant landets mest attraktive kommuner for bosetting i denne perioden. Nederst finner vi Randaberg og Stavanger som har hatt langt lavere netto innflytting enn forventet. Bostedsattraktiviteten er et resultat av mange ulike kvaliteter på stedet. Vi pleier å skille mellom fire kategorier av slike attraktivitetsfaktorer: Areal og boliger, ameniteter, omdømme og stedlig kultur og identitet. For kommuner som er innenfor ett og samme voksende arbeidsmarked er forhold knyttet til areal og boliger ofte nøkkelen for å forstå variasjonene i bostedsattraktiviteten. Kommunene i Stavangerregionen er et slikt område. Kommuner som har tilgjengelige boligtomter og mye nybygging av boliger vil da ofte få høyere nettoinnflytting enn forventet, mens kommuner som ikke har tilstrekkelig tomteareal og boligbygging til å huse innflyttingspotensialet vil få lavere nettoflytting enn forventet. Rennesøy Finnøy Forsand Sauda Strand Bokn Haugesund Bjerkreim Utsira Hå Eigersund Lund Hjelmeland Tysvær Sandnes Time Vindafjord Gjesdal Klepp Sokndal Karmøy Sola Kvitsøy Suldal Stavanger Randaberg Struktur Arbeid Bostedsattraktivitet -10 0 10 20 30 Figur 23: Drivkrefter for nettoflytting og bostedsattraktivitet i kommunene i Rogaland i perioden 2007-. Vi kan se at Time har hatt lavere nettoflytting enn forventet de ti siste årene. Nettoflyttingen burde vært 1,3 prosent høyere (i forhold til folketallet). Time har derfor ikke vært attraktivt som bosted. Det har imidlertid skjedd mye med drivkreftene for flytting i løpet av de ti siste årene. Vi skal derfor se på hvordan disse drivkreftene og bostedsattraktiviteten i Time har utviklet seg over tid på den neste siden. Regional analyse Time 2017 21

2.6 Bostedsattraktivitet utvikling I figuren under oppsummerer vi hele analysen av flyttingen i Time for årene 2003-. Vi kan se hvordan de ulike drivkreftene for flytting har utviklet seg sammen med den faktiske utviklingen. 600 500 Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting 400 300 200 100 0-100 -200-300 2015 2013 2011 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 24: Drivkrefter for flytting, forventet flytting, bostedsattraktivitet og faktisk nettoflytting i Time. De siste to årene har forventet nettoflytting til Time falt sterkt. Det skyldes at Norge har fått lavere nettoinnvandring og at arbeidsplassveksten i kommuner som det pendles til (naboveksten) har gått fra sterkt positiv til sterkt negativ. Det er naturligvis oljekrisen som har rammet Stavangerregionen. Nettoflyttingen til Time har imidlertid falt mer enn den burde. Forventet nettoflytting til Time i var en god del bedre enn den faktiske. Time kommer derfor ut med en sterkt negativ bostedsattraktivitet i. Time hadde også en periode med negativ bostedsattraktivitet fra 2008 til 2011. I var bostedsattraktiviteten svært høy. 22 Regional analyse Time 2017

Regional analyse Time 2017 23

Bostedsattraktivitet 3. Samlet attraktivitet Det er to måter en kommune kan skape ekstra vekst på. For det første kan kommunen skape kvaliteter som øker innflytting og reduserer utflytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan kommuner skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser. I figuren under viser vi hvor attraktive kommunene i Rogaland har vært for henholdsvis bosetting og næringsliv de ti siste årene. 2,0 1,5 Rennesøy 1,0 Finnøy 0,5 0,0-0,5 Utsira Sauda Bokn Haugesund Hjelmeland Time Strand Forsand Bjerkreim Hå Eigersund Lund Sandnes Tysvær Vindafjord Gjesdal Karmøy Sokndal Klepp Sola Suldal Kvitsøy Randaberg Stavanger -1,0-1,5-1,0-0,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 Næringsattraktivitet Figur 25: Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i Rogaland i perioden 2007-. Rennesøy og Finnøy har hatt svært høy bostedsattraktivitet i de ti tiste årene. Kommuner som Finnøy, Forsand, Strand, Bjerkreim og Hå har oppnådd positiv attraktivitet for både næringsliv og bosetting de siste ti årene. Kvitsøy, Suldal, Klepp, Gjesdal og Sola har hatt svært høy næringsattraktivitet, men negativ bostedsattraktivitet. Time har hatt negativ attraktivitet både for bosetting og næringsliv de siste ti årene. Time har likevel hatt sterk vekst i befolkningen på grunn av et stort fødselsoverskudd og en gunstig beliggenhet. Når attraktivitetsverdiene er negative betyr det at veksten har vært svakere enn forventet ut fra strukturelle forutsetninger, og at det har vært et potensial for enda sterkere vekst både i befolkning og næringsliv. 24 Regional analyse Time 2017

3.1.1 Samlet attraktivitet i kommunene Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Hvis vi skal legge sammen bosteds- og næringsattraktivitet til samlet attraktivitet, må vi ta stilling til hvordan vi skal vekte disse to attraktivitetsdimensjonene. Bostedsattraktivitet måler ekstra innflytting av personer i forhold til forventet mens næringsattraktivitet måler ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet utover forventet. I denne rapporten har vi vektet disse to attraktivitetsdimensjonene slik at de varierer omtrent like mye. Det innebærer ganske enkelt å dividere næringsattraktiviteten på tre. Enkelt sagt teller én prosent ekstra innflytting like mye som tre prosent ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet. Samlet attraktivitet med denne metoden er vist i den øverste figuren. Vi kan se at Kvitsøy, Forsand og Sauda hadde høyest samlet attraktivitet av kommunene i Rogaland i. Time plasserer seg fjerde sist i fylket og får rangeringsnummer 381 av 426 kommuner for samlet attraktivitet i. Vi kan slå fast at Time ikke var en attraktiv kommuner dette året. 3.1.2 Utvikling i samlet attraktivitet 5 Kvitsøy 39 Forsand 76 Sauda 87 Tysvær 134 Gjesdal 140 Finnøy 141 Strand 194 Hå 218 Rennesøy 236 Klepp 245 Bjerkreim 261 Suldal 280 Karmøy 316 Haugesund 340 Hjelmeland 344 Sola 347 Bokn 350 Utsira 354 Vindafjord 355 Lund 364 Eigersund 368 Sandnes 381 Time 385 Stavanger 409 Randaberg 410 Sokndal -10-5 0 5 10 Figur 26: Samlet attraktivitet i kommunene i Rogaland i. Tallet til venstre angir rangering i forhold til de 426 kommunene i landet. I figuren til høyre er utviklingen i den samlede attraktiviteten til Time vist fra 2003 til. Time hadde svært høy attraktivitet i årene fra 2003 til 2005, hovedsakelig på grunn av skyhøy næringsattraktivitet. Mellom 2008 og 2011 var attraktiviteten stort sett negativ, både for bosetting og næringsliv. I hadde Time igjen positiv attraktivitet for næringsliv og bosetting, men attraktiviteten har falt mye de siste to årene. I var den samlede attraktiviteten sterkt negativ. 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Næring Bosted -1,5 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2011 2013 2015 Figur 27: Utvikling i samlet attraktivitet i Time. Tre års glidende gjennomsnitt. Regional analyse Time 2017 25

4. Scenarier Hittil i denne rapporten har vi beskrevet og analysert utviklingen i befolkning og arbeidsplasser fra 2000 til og med. Nå skal vi rette blikket mot mulige utviklingsscenarier for de neste årene. Vi skal først se på noen nasjonale utviklingstrekk som vil få stor betydning for utviklingen. Dernest skal vi lage ulike scenarier basert på hvilken attraktivitet Time vil lykkes å skape for bosetting og attraktivitet. 4.1 Innvandringen til Norge 1,20 Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandringen til Norge vil betyr mye for befolkningsutviklingen de neste årene. Samtidig er usikkerheten om utviklingen av nettoinnvandringen svært høy. Dette er derfor en svært viktig faktor for framtidig befolkningsutvikling. Nettoinnvandringen til Norge har falt sterkt siden 2013. Det kan se ut til at innvandringen i 2017 og 2018 vil fortsette denne trenden. Det er en helt annen utvikling enn SSB framskrev i sin middelframskriving fra. I figuren er den faktiske utviklingen fra 2000 til vist sammen med to scenarier for de neste årene. I det ene (SSBs 4M) antas nettoinnvandringen til Norge å bli som framskrevet av SSB i sin middelframskriving. I det andre scenariet (Lav vekst) antas nettoinnvandringen til Norge å synke videre for å stabilisere seg på et nivå tilsvarende 0,2 prosent av folketallet. 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 28: Netto innvandring til Norge i prosent av folketallet. Faktiske tall til, to ulike scenarier fram til 2030. 2,5 2 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2008 2006 2004 2002 2000 Lav SSBs 4M Faktisk 4.2 Fruktbarheten i Norge Fruktbarheten betyr ikke så mye for befolkningsutviklingen på kort sikt, men får stor betydning på lengre sikt. Fruktbarheten i Norge har falt betydelig fra 1,96 i 2009 til 1,71 i. Fruktbarhetstallet angir gjennomsnittlig antall barn en kvinne føder i løpet av livet. Vi har derfor et lavvekstscenario der fruktbarheten synker til 1,5. I det andre scenariet forutsetter vi at fruktbarheten blir som framskrevet i SSB sitt middelalternativ (1,71). 1,5 1 0,5 0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2008 2006 2004 2002 2000 Figur 29: Fruktbarheten i Norge. Faktiske tall til, to ulike scenarier fram til 2030. 26 Regional analyse Time 2017

4.3 Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge Når vi skal lage scenarier over utvikling i antall arbeidsplasser må vi ta stilling til hvordan utviklingen blir i ulike bransjer og sektorer på landsbasis. Vi har sett på den historiske utviklingen og trenden i de enkelte bransjene og sektorene og beregnet framtidig vekst ut fra det. Samtidig har vi sørget for at den samlede veksten i antall arbeidsplasser skal være konsistent med utviklingen i antall innbyggere i Norge i arbeidsfør alder slik at andelen som er sysselsatt holdes konstant innenfor hvert årstrinn. Da får vi ut følgende vekstrater i scenariene: Tabell 2: Årlige gjennomsnittlige vekstrater i antall arbeidsplasser i de enkelte bransjene og sektorene i perioden 2007-, samt årlige vekstrater i de to scenariene. Bransje/sektor Gjennomsnitt 2007- SSB 4M Lavvekst Anna industri -2,0-2,8-3,1 Næringsmidler -0,4-0,4-0,7 Olje- og gass utvinning 2,7-2,0-2,3 Prosessindustri -2,1-1,8-2,0 Verkstedindustri -1,3-3,0-3,3 Fisk -0,3 0,0-0,3 Gruve 0,3-1,2-1,5 Landbruk -4,1-3,2-3,5 Olje- og gasstjenester 6,7-2,0-2,3 Teknisk/vitenskap 1,0 0,5 0,2 Tele og IKT 2,9 1,8 1,5 Aktivitet 1,6 1,3 1,0 Handel 0,1-0,3-0,6 Overnatting 0,3-0,1-0,4 Servering 2,6 2,6 2,3 Agentur og Engros -0,2-1,0-1,3 Bygg og anlegg 2,8 1,2 0,9 Diverse 1,1 0,7 0,4 Finans, eiendom, utleie -0,8-1,4-1,7 Forretningstjenester 3,3 1,4 1,1 Transport -0,4-0,6-0,9 Utleie av arbeidskraft 1,6 0,1-0,2 Lokale næringer 2,1 1,2 0,9 Kommune 1,9 1,5 1,2 Stat 1,9 1,9 1,6 Fylke 0,9 0,5 0,2 I scenariene regner vi med at den strukturelle utviklingen som vi har sett de siste årene fortsetter. De mest oljebaserte bransjene går fra vekst til nedgang. Den samlede veksten i antall arbeidsplasser blir en del lavere i begge scenariene enn de historiske tallene. Det er fordi befolkningsveksten vil avta. Befolkningsveksten blir dermed ikke høy nok til at den sterke arbeidsplassveksten kan fortsette. Regional analyse Time 2017 27

Bostedsattraktivitet 4.4 Framtidig attraktivitet for Time Så langt har vi beskrevet hvilke forutsetninger vi har valgt for den nasjonale utviklingen i scenariene. Utviklingen i Norge med hensyn på innvandring, fruktbarhet og arbeidsplassvekst vil ha direkte betydning for utviklingen i Time, men dette er strukturelle forhold som Time ikke kan påvirke. Time kan imidlertid skape høyere vekst gjennom å bli mer attraktiv for næringsliv og bosetting. Vi skal også lage scenarier for utviklingen i Time med forskjellige grader av attraktivitet, som vist i figuren under. 2,0 1,5 1,0 0,5 Høy attraktivitet 0,0-0,5 Time Lav attraktivitet -1,0-1,5-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Næringsattraktivitet Figur 30: Attraktivitetsverdier for alle kommuner i perioden 2007-, samt verdier for scenario med høy og lav attraktivitet. Times attraktivitetsverdier for perioden 2007- er vist med den grønne prikken. De aller fleste kommuner ønsker å være attraktive og planlegger for det. Mange kommuner setter seg også ambisiøse mål for vekst i folketall og arbeidsplasser i sine samfunnsplaner. Siden vi har historiske data for attraktiviteten for alle kommuner, kan vi lage scenarier for vekst med høye, men likevel realistiske verdier for attraktivitet. Den blå prikken viser hvilke attraktivitetsverdier vi legger inn for scenariet med høy attraktivitet. I dette høyattraktivitetsscenariet har Time attraktivitetsverdier tilsvarende den 50. mest attraktive kommunene i landet for både bosteds- og næringsattraktivitet de siste ti årene. Det er også et scenario for hvordan utviklingen blir i Time med lav attraktivitet, vist med den røde prikken. I dette lavattraktivitetsscenariet har Time attraktivitetsverdier tilsvarende den 50. minst attraktive kommunene i landet for både bosteds- og næringsattraktivitet de siste ti årene. 28 Regional analyse Time 2017