Innkalling Styremøte 17.02.2017 Side 1 av 4 Styret for Kemneren i Follo INNKALLING TIL MØTE I STYRET FOR KEMNEREN I FOLLO Tid: Torsdag 2. mars 2017, kl. 14.00 - Sted: Kemneren i Follo, møterom 2. etg. DAGSORDEN: 01/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN 02/17 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER 03/17 ÅRSMELDING 2016 04/17 DRIFTSREGNSKAP 2016 05/17 VIRKSOMHETSPLAN 2017 06/17 STYRKING AV KONTROLLVIRKSOMHETEN 07/17 EVENTUELT Med hilsen Harald Vaadal styreleder Vedlegg: 1) Protokoll fra styremøte, 17.11.2016 2) Kontrollrapport 2016 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen, 15.02.2017 3) Årsmelding 2016 4) Årsregnskap 2016, samlet skatteinngang 5) Driftsregnskap 2016 6) Notat vedr. disponering av regnskapsmessig resultat 2016 7) Virksomhetsplan 2017 8) Forventningsbrev interkommunale selskaper i Follo, 14.02.2017 9) Notat potensielle gevinster ved styrking av kontrollvirksomheten 10) Vedtekter for Kemneren i Follo, sist oppdatert 9. februar 2006
Innkalling Styremøte 17.02.2017 Side 2 av 4 SAKSLISTE MØTE I STYRET FOR KEMNEREN I FOLLO 02.03.2017 Sak 01/17 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes Sak 02/17 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER a) Status ved kontoret Det er tilsatt en ny medarbeider ved regnskap som erstatning for en medarbeider som slutter i juni i år. Sykefraværet var ved utgangen av januar 6,6 %. b) Lønnsforhandlinger med kemneren Muntlig orientering ved styreleder. c) Eierskapsmøte, Ski 15. juni 2017 Ski har bedt om en presentasjon på 30 minutter. Det er avtalt med ordføreren i Ski at presentasjonen bl.a. skal inneholde status for virksomheten, utfordringer neste og kommende år, rammevilkår for virksomheten, spesielle forhold som eierne bør vite om og være opptatt av, økonomi, budsjett, resultatoppnåelse, organisering, info om hva som skjer i forbindelse med den store omorganiseringen i skatteetaten, statliggjøring og skattetrender/forventninger. d) Kontrollrapport 2016 vedr. skatteoppkreverfunksjonen, 15. februar 2017 Rapport fra skattekontorets kontroll med virksomheten i 2016, følger vedlagt. I rapporten som er oversendt respektive kommunestyrer, følger en gjengivelse av måloppnåelse til innkrevingen og arbeidsgiverkontrollen, samt skatte- og avgiftsinngang til sist avlagte regnskapsår. I tillegg følger et sammendrag av resultatene fra stedlig kontroll, sist avholdt 2. desember 2016. e) Møteplan 2018 Det er tidligere varslet endringer til tidsløpet for representantskapets behandling av kommende års budsjetter for de interkommunale foretakene. Tidsplan for 2017 fremgår av forventningsbrevet til de interkommunale selskapene i Follo, 14.02.2017. Eierkommunene ønsker at kommunestyrene skal godkjenne budsjettet i de interkommunale
Innkalling Styremøte 17.02.2017 Side 3 av 4 samarbeidene/selskapene før representantskapene behandler budsjettene. Tidsplanen i forventningsbrevet er gjengitt nedenfor. 2. Tidsplan i 2017 for arbeidet med økonomiplan/regnskap/årsmelding Innen 15. februar Årsmelding og regnskap er avlagt av styret. Innen 15. mars Regnskapet er ferdig revidert. Den 27. og 28. april - Behandling årsmelding og regnskap i representantskapene. Årsmelding må være representantskapet i hende senest 1. april. Innen 1. september: Styrebehandling av økonomiplan, budsjett i det enkelte samarbeid med omgående oversendelse til representantskapet. Den 11. og 12. oktober (fast i uke 41): Behandling økonomiplan og budsjett i representantskapet. Ca. 1. november Rådmannen legger fram budsjettforslag for kommunen der selskaper/samarbeid inngår. Ultimo november primo/medio desember: Kommunestyrene vedtar kommunenes Handlingsprogram og budsjett inkl. samarbeid/selskaper. Den 19. og 20. desember (fast i uke 51) Sluttbehandling i de enkelte representantskapene som vedtar Handlingsprogram og budsjett for 2018. Ovennevnte medfører ikke behov for endring av styrets møter såfremt vi, som vanlig, behandler budsjettet for 2018 i møtet 23. mai. Opprinnelig vedtatt møteplan: Tirsdag 23. mai kl. 15.00 Torsdag 23. november kl. 13.00 Forslag til vedtak: Sakene tas til orientering Sak 03/17 ÅRSMELDING 2016 Årsmeldingen er utarbeidet iht. samme mal som tidligere. Det fremgår av meldingen at virksomheten oppnådde målkravene for 2016. Forslag til vedtak: Årsmelding 2016 godkjennes Sak 04/17 DRIFTSREGNSKAP 2016 Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,3 mill. kr. Oppstått mindreforbruk skriver seg i hovedsak fra vakanser og derav mindre kostnader til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert.
Innkalling Styremøte 17.02.2017 Side 4 av 4 Vakanser tilsvarer ca. 2,6 mill. kr i reduserte kostnader (stillingene er nå besatt) Gebyrinntektene ble kr 0,5 mill. kr høyere enn budsjettert Ikke budsjetterte refusjoner av sykelønn, ca. 0,2 mill. kr Regnskapet avlegges med forbehold om at det ikke fremkommer vesentlige merknader i revisjonsberetningen. Tidligere års praksis har vært å tilbakeføre regnskapsmessig mindreforbruk til deltakerkommunene gjennom tilsvarende reduksjon i tilskuddene for inneværende år. Forslag til vedtak: 1) Regnskapet oversendes representantskapet med styrets anbefaling om å godkjenne regnskapet 2) Det tas forbehold om at revisjonsberetningen ikke inneholder noe som har betydning for styrets vedtak 3) Regnskapsmessig mindreforbruk, kr 3 363 084,- tilbakeføres deltakerkommunene gjennom en tilsvarende reduksjon i deltakerkommunenes tilskudd til driften av KIF for inneværende år Sak 05/17 VIRKSOMHETSPLAN 2016 Virksomhetsplanen er utarbeidet iht. samme mal som tidligere. Målkravene fra Skatteetaten og fra styret er innarbeidet i planen. Forslag til vedtak: Virksomhetsplan 2016 tas til orientering Sak 06/17 NOTAT POTENSIELLE GEVINSTER VED STYRKING AV KONTROLLVIRKSOMHETEN Notatet vedlegges. Saken ønskes diskutert. Forslag til vedtak: Fastsettes i møtet Sak 07/17 EVENTUELT
KEMNEREN I FOLLO ÅRSMELDING 2016
INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Oppsummering 2 SKATTEINNGANG 2 INNKREVINGSRESULTATER 2 ARBEIDSGIVERKONTROLL 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 3 1.1 Kemneren i Follo 3 2. Skatteinngang 10 2.1 Vurdering av skatteinngangen 10 3. Skatteregnskapet 13 3.1 Avleggelse av skatteregnskapet 13 3.2 Margin 13 4. Innfordring av krav 14 4.1 Innfordring av skatte- og avgiftskrav 14 4.2 Resultater av innfordringen 14 4.3 Restanser 19 4.4 Produksjon innfordringstiltak 22 5. Arbeidsgiverkontroll 24 5.1 Organisering av arbeidsgiverkontrollen 24 5.2 Planlagte og gjennomførte kontroller 24 5.3 Resultater fra arbeidsgiverkontrollen 24 5.4 Vurdering av arbeidsgiverkontrollen 27 5.5 Samarbeid med andre kontrollaktører 28 5.6 Gjennomførte informasjonstiltak 29
OPPSUMMERING Oppsummering SKATTEINNGANG Skatteregnskapet 2016 viser en samlet skatteinngang, for de seks deltakerkommunene, pa 16 122 mill. kr. Dette tilsvarer en økning pa 4,8 % i forhold til 2015 der samlet skatteinngang var 15 391 mill. kr. Av a rets skatteinngang utgjør kommunenes andel 3 675 mill. kr (22,8 %). Dette innebærer en prosentuell økning pa 10,6 % i forhold til 2015 der kommunenes andel ble 3 322 mill. kr. INNKREVINGSRESULTATER Resultater til innkreving av skatter og avgifter i i forhold til ma leparameteret totalt innbetalt i % av sum krav (utlignet skatt) er i det alt vesentlige tilfredsstillende. Med enkelte unntak befinner resultatene seg godt innenfor ma lkravene. Innkrevingsresultatene til restskatt person for inntektsa ret 2014 er meget gode og det bemerkes at de forskjeller som tidligere har vært mellom de seks deltakerkommunene, langt pa vei er utjevnet. Vi registrerer at Skattedirektoratet benytter enhver anledning til a tegne et bilde av at skatteoppkreverens resultater er i gradvis forverring ved at tvangsinnfordret beløp reduseres hvert a r, mens statens resultater for skatteinnkreving øker. Vi noterer oss dette som et politisk utspill uten forankring i realitetene. A rsaken til at tvangsinnfordret beløp ga r ned er at andelen rettidig innbetalt er økende for skatteoppkreverne og nedadga ende for en del av den statlige innkrevingen. ARBEIDSGIVERKONTROLL Arbeidsgiverkontrollen har i løpet av 2016 gjennomført 311 kontroller, hvilket gir en kontrollfrekvens pa 7,1 % av det totale antall oppgavegivere/arbeidsgivere i Follo-kommunene (ekskl. Nesodden). Kontrollene har avdekket 17 mill. kr i lønn som ikke tidligere er medtatt til beskatning og i grunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. Antall gjennomførte kontroller utover det statlige ma lkravet om 5 % av arbeidsgiverne gjelder i all hovedsak personallistekontroller. Kontroll av personallister med tillegg av enkelte utvidede kontrollhandlinger, er etter va r oppfatning et relativt effektivt virkmiddel som medvirker til økt oppdagelsesrisiko hos utsatte bransjer. I de tilfeller der det avdekkes gjentatte brudd pa regelverket omkring personallister, opplever vi av og til at at de sanksjoneringsmuligheter som skatteoppkrever alene besitter, ikke i tilstrekkelig grad er egnet til a endre atferd hos kontrollobjektet. Vi har gode erfaringer med tverretatlige samarbeid pa omra det, ba de i forhold til politiet, Arbeidstilsynet, Statens vegvesen og Arbeidsog velferdsetaten (Nav), men manglende resurser for flere av disse aktørene kan av og til være en utfordring. Sverre Halvorsen kemner 20.01.2016 Side 2
GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 KEMNEREN I FOLLO Kemneren i Follo er et interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27), etablert 1.1.2007, om skatteoppkreverfunksjonen mellom kommunene Vestby, Ski, A s, Frogn, Oppega rd og Enebakk. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). De kommunale skatteoppkreverne er iht. skattebetalingsloven pa lagt a utføre innkrevingsoppgaver pa vegne av alle skattekreditorene (fellesinnkreving), inkludert regnskapsføring. Videre har skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsomra de for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonene ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Oppega rd kommune er vertskommune og arbeidsgiver for virksomhetens ansatte. Kemneren i Follo betjener ca. 120 000 innbyggere og 4 300 arbeidsgivere, og er med de t det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. I 2016 stod KIF for innkrevingen av 16 123 mill. kr som gikk videre til fordeling til skattekreditorene. Ressursbruk, bemanning Et godt utviklet og tilpasset saksbehandlingssystem, i kombinasjon med høyt kompetente medarbeidere, gir gevinster i betydning av færre a rsverk til oppgaver innen innfordrings- og skatteregnskapsomra det. Det antas at det ogsa for tiden fremover vil være naturlig a kanalisere frigitte ressurser til forebygging og kontroll. Resultatkravet fra staten pa kontroll av 5 % av arbeidsgiverne samt styrets krav om 2 % personallistekontroller, kombinert med flere nyansatte medarbeidere, førte til at 2016 var et krevende a r. Vi klarte allikevel a na ba de styrets og statens ma lkrav gjennom god innsats fra va re medarbeidere kombinert med kjøp av noen kontroller fra arbeidsgiverkontrollen pa Lørenskog. For a optimalisere og effektivisere venter vi, av og til, med a ansette nye medarbeidere. A rsaken er at vi ønsker a foreta en grundig vurdering av hvilken kompetanse vi trenger. Dernest trenger vi tid til a utprøve om en effektivisering innebærer at det ikke er nødvendig a reansette. Side 3
GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET 1 Organisering KEMNER STAB (CONTROLLE R, SKATTEREGN SKAP, RESEPSJON, SENTRALBORD, POST OG ARKIV) KONTROLLAVD. Koordinator SUS- GRUPPE INNFORDRINGSAVD. KOORDINATOR Fagansvarlig Fagansvarlig KONTROLLØRER KONTOPLEIE NÆRING PERSONLIG Kemneren i Follo er organisert etter en to-niva modell med kemneren som øverste administrative leder og med e n koordinator som leder for hver avdeling. Avdelingene er inndelt etter funksjonsomra de og de ansatte er spesialisert innenfor et nærmere avgrenset tjenesteomra de. Koordinator er ansvarlig for den daglige drift av sin avdeling og skal koordinere arbeidsoppgavene innad i avdelingen. Koordinator er underlagt kemneren og rapporterer til denne. Det er i løpet av 2016 oppnevnt en fagansvarlig medarbeider i avdeling Innfordring. Skatteregnskap innga r i en stabsfunksjon sammen med resepsjon, post og arkiv og en controller. Skatteregnskap Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet er adskilt fra kommuneregnskapet og avlegges særskilt med egen revisjonsberetning. Skatteregnskapet er innrettet med sikte pa til enhver tid vise riktig mellomværende med skattyter/arbeidsgiver/skattekreditor. Skatteregnskapet avlegges som a rsregnskap den 31. desember, samt at det avgis ma nedsoppgjør for fordelte innbetalinger til staten, fylket og kommunen. Avdeling Innfordring Innfordring har ansvaret med a sikre og innkreve skatte- og avgiftskrav som til enhver tid er forfalt til betaling. Innfordring sender kravbrev (varsel/betalingsoppfordring), berammer/avholder utleggsforretning, nedlegger utleggstrekk, varsler/begjærer tvangsdekning, begjærer konkurs, arrest, inngir Side 4
GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET anmeldelse ved straffbare forhold pa skattebetalingsomra det mv. I tillegg behandles saker vedr. lempning av skatter og avgifter etter skattebetalingsloven, herunder ettergivelse og nedsettelse samt gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Det utarbeides saksforberedelser, -innstilling og treffes avgjørelser innen egen fullmakt eller saker oversendes til skatteutvalg og Skatt øst. Avdeling Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontroll skal gjennom informasjon, veiledning og kontroll pa se at arbeidsgiver, beregner, innberetter og innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift iht. gjeldende regelverk pa skatte- og avgiftsomra det. Stopp Useriøse (SUS) SUS er betegnelsen pa en tverrfaglig arbeidsgruppe som ble nedsatt i 2015. Arbeidsgruppen vil søke a avdekke og forfølge useriøse aktører som bevisst unndrar seg sine forpliktelser. Arbeidsgruppen besta r av tre ansatte innen innfordring og arbeidsgiverkontroll. Alle med bred kompetanse og erfaring fra sine respektive fagomra der. Det tilligger virksomheten et særskilt ansvar for a intensivere innsatsen mot aktører som bevisst unndrar seg sine forpliktelser. Det er maktpa liggende a stanse useriøse aktører i en tidlig fase for a hindre at det opparbeides store skatterestanser, herunder minimere risikoen for provenytap. Gjennom en analytisk og risikobasert tilnærming skal gruppen forsøke a redusere og stanse aktiviteten til de som organiserer og bega r skatte- og avgiftskriminalitet, bl.a. gjennom a forfølge og innfordre unndratte verdier og ved a anmelde skatte- og avgiftskriminalitet, Personal og arbeidsmiljø Oppega rd kommune er med i avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv IA. Dette er en avtale mellom partene i arbeidslivet, med støtte fra NAV. Avtalen har tre hovedma l: Lavere sykefravær Tilsette flere med yrkeshemminger Høyere reell pensjonsalder Gode rutiner for oppfølging av individuelt sykefravær er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Sykefraværet var ved utgangen av desember 2016 5,7 %. Oppega rd kommune opererer med en ma lsetning om samlet nærvær pa 93 %. Virksomheten jobber aktivt for a forebygge sykefravær og følger opp sykmeldte medarbeidere gjennom tett dialog med den ansatte, sykmeldende lege, Nav og bedriftshelsetjeneste. Gjennom de siste a rene er det foretatt utskifting av alle eldre skrivebord og erstattet med heve- og senkebord der bordets høyde enkelt kan reguleres for individuell tilpasning. For de med ryggplager kan bordets høyde justeres opp slik at man kan arbeide sta ende foran PC-skjermen. Ytterligere individuell tilpasning er gjort etter behov der kontorplassene er supplert med kontortekniske innretninger og hjelpemidler som underarm-/fot-/ryggstøtter mv. Side 5
GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Ved utgangen av 2016 hadde Kemneren i Follo 30 fast ansatte. De ansatte er fordelt pa 75,9 % kvinner og 24,1 % menn. Gjennomsnittlig alder pa de ansatte er 51,8 a r. Det ble senest i desember 2015 gjennomført en medarbeiderundersøkelse. Resultatene tyder pa at medarbeiderne oppfatter arbeidsmiljøet som godt. Oppega rd kommune har nedfelt i sin policy at det skal være likestilling mellom kjønnene. I stillingsutlysninger sta r det følgende; Oppegård kommune er opptatt av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, kulturell og etnisk bakgrunn. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert om alvorlige hendelser, trusler eller vold i løpet av a ret. Kompetanse Dyktige, motiverte og ansvarsbevisste medarbeidere, samt riktig sammensetning av kompetanse, er avgjørende for kvaliteten pa gjennomføringen av oppgavene i virksomheten. Virksomheten blir stilt overfor mange kompliserte faglige spørsma l, som stiller store krav til de ansattes kompetanse. Virksomheten ma løpende vurdere behovet for spesialisering og spisskompetanse pa utvalgte omra der. Virksomhetens ansatte har i 2016 deltatt pa et utvalg kurs og fagseminarer i regi av Skatt øst. Skatteforvaltningen er i kontinuerlig endring, ba de mht. lovgivning og praksis, men ogsa i forhold til strategier og virkemiddelbruk. Vi opplever stort utbytte av tett samhandling med Skatteetaten, men ogsa pa tvers av skatteoppkreverkontorene. Vi har løpende samarbeid og regelmessige møter med skatteoppkreverne i Oslo, Asker og Bærum, Skedsmo og Fredrikstad. Samarbeidet innebærer at vi utveksler produkter, avgir felles høringsuttalelser og forslag og innspill til faglig overordnet myndighet. Kontoret befinner seg i et generasjonsskifte hvor flere personer med stor fagkompetanse ga r ut av arbeidslivet. Kemneren anser det som svært viktig a sørge for kompetanseoverføring. Rekruttering av nye medarbeidere skjer pa bakgrunn av en grundig vurdering av hvilken kompetanse det er behov for. Styret Styret besta r av syv medlemmer inkl. ansattes representant, hvorav fire er kvinner og tre er menn. Styret, herunder styrets leder, dets nestleder og styrets varamedlemmer velges av representantskapet med unntak av ansattes representant. Det velges ett medlem med et personlig varamedlem fra hver kommune. Side 6
GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Vestby Grethe Torvund adm. Sjur Authen adm. Ski Gunnar Wedde pol. Anne Kristine Linnestad pol. Ås Emil Schmidt adm. Gjertrud Mathisen adm. Frogn Jo-Ragnar Finserås adm. Annett Eliassen adm. Oppegård Harald Vaadal pol. Sissel Hodder Hovden adm. Enebakk Anne Marie Heidenreich adm. Bujar Shala adm. Ansattrepr. Marie Monsen - Atis Rastins - Styret har i 2016 avholdt tre styremøter. Styrets leder: Harald Vaadal Nestleder: Emil Schmidt Representantskapet Representantskapet er virksomhetens øverste organ og besta r av seks representanter. Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant med møte- og talerett. Valget skjer for en periode pa fire a r og følger kommunestyrets valgperiode. Vestby Ordfører Tom Anders Ludvigsen Ap Varaordf. Eirin Bolle Bygdelista Ski Ordfører Tuva Moflag Ap Varaordf. Camilla Edi Hille V Ås Ordfører Ola Nordal Ap Varaordf. Jorunn Nakken V Frogn Ordfører Odd Haktor Slåke H Varaordf. Rita Hirsum Lystad Ap Oppegård Ordfører Thomas Sjøvold H Varaordf. Siv Kaspersen H Enebakk Ordfører Øystein Slette Ap Varaordf. Hans Kristian Solberg Sp Representantskapets leder: Tom Anders Ludvigsen Nestleder: Odd Haktor Sla ke Side 7
GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Økonomisk oversikt drift Regnskap 2016 Budsjett, regulert, 2016 Budsjett, opprinnelig, 2016 Regnskap 2015 Andre salgs- og leieinntekter 2 621, 623, 773-251 850 - - -230 000 Gebyrinntekter 706-3 321 580-2 750 000-2 750 000-3 687 938 Overføringer, deltakerkomm. tilskudd til KIF 750, 798-13 432 679-13 432 678-18 000 000-13 912 959 Refusjoner NAV 701, 710, 711-242 960 - - -911 466 Komp mva påløpt driftsregnskapet 729-298 514-140 000-140 000-172 256 Sum driftsinntekter -17 547 583-16 322 678-20 890 000-18 914 619 Lønn 010-080, 160 11 463 469 13 086 000 13 371 000 11 101 200 Sosiale utgifter 090, 092, 099 3 645 326 4 400 000 4 400 000 3 482 537 Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod. 100-151, 170-270 3 232 841 3 264 000 2 979 000 3 032 460 Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod. 3 350 186 000 - - - Overføringer, mva-kompensasjon drift 429 298 514 140 000 140 000 172 256 Sum driftsutgifter 18 826 150 20 890 000 20 890 000 17 788 453 Brutto driftsresultat 1 278 567 4 567 322 - -1 126 166 Finansposter Renteinntekter 4 900-74 391 - - -90 115 Renteutgifter 502 63 - - - Netto driftsresultat 1 204 239 4 567 322 - -1 216 281 Interne finansieringstransaksjoner Bruk av tidligere års mindreforbruk 1 950-4 567 323-4 567 322 - -3 351 040 Avsetning til bundne driftsfond - - - Årsresultat 550-3 363 084 - - -4 567 321 Noter: 1) Regnskapsmessig mindreforbruk i regnskapsa ret 2015, ble etter vedtak i representantskapet besluttet disponert gjennom tilbakeføring til deltakerkommunene ved tilsvarende reduksjon i de terminvise tilskuddene til driften av KIF for 2016 2) Andre salgs- og leieinntekter, inntekter fra kurs for arbeidsgivere, regnskapsførere og revisorer i Follo 3) Avtale om kjøp av ettersynskontroller/-rapporter fra Kemneren i Lørenskog 4) Opptjente og bokførte renter, kr 74 391,-. Saldo likviditetsbeholdning (fond) pr. 31.12.2016, kr 3 863 085,2,- Driftsregnskapet viser et foreløpig udisponert mindreforbruk, stort 3,3 mill. kr. Oppsta tt mindreforbruk skriver seg i hovedsak fra vakanser, og derav mindre kostnader til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert. Mindre forbruk av lønnsutgifter ma sees i sammenheng med at vi har valgt a utprøve en selvpa lagt vakanseordning som betyr at enkelte stillinger sta r ledige, i noe tid, før de besettes. Refusjoner fra Nav, herunder foreldrepermisjon og sykelønn utgjør 0,2 mill. kr. Det foreligger ingen praksis med budsjettering av slike refusjoner. Bokførte gebyrinntekter er pa 3,3 mill. kr, hvilket er ca. 0,6 mill. kr høyere enn budsjettert. Side 8
GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Fondsmidler pr. 31.12.2016 Inngående balanse pr. 01.01.16-5 067 323,2 Tilbakeført mindreforbruk 2015 4 567 322,1 Regnskapsmessig resultat 2016-3 363 084,0 Utgående balanse pr. 31.12.16-3 863 085,2 Innesta ende fondsmidler pr. 31.12.16 er pa 3,8 mill. kr. I fondsmidler innga r ca. 0,5 mill. kr som er avsatt fra tidligere inntektsa r. Driftstilskudd fra deltakerkommunene (Beløp i 1.000) 2016 2015 2014 2013 2012 0211 - Vestby 2 523 2 395 2 382 2 196 2 112 0213 - Ski 4 564 4 372 4 413 4 123 4 041 0214 - Ås 2 864 2 717 2 684 2 472 2 411 0215 - Frogn 2 367 2 299 2 341 2 176 2 114 0217 - Oppegård 4 040 3 903 3 922 3 653 3 560 0229 - Enebakk 1 639 1 580 1 587 1 486 1 463 Budsjettert deltakertilskudd 18 000 17 264 17 328 16 106 15 700 Bokført deltakertilskudd -13 432-13 913-14 384-12 184-12 998 Tabellen viser utviklingen i deltakerkommunenes tilskudd for de siste fem a rene. Bokført deltakertilskudd er vedtatt tilskudd for aktuelt budsjetta r korrigert for tilbakeføringer av mindreforbruk fra tidligere regnskapsa r. Side 9
SKATTEINNGANG 2. Skatteinngang 2.1 VURDERING AV SKATTEINNGANGEN Kemneren i Follo foresta r innkreving og oppgjør av skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, restskatt, samt arbeidsgiveravgift, og fører regnskap pa vegne av skattekreditorene (stat, folketrygden, fylkeskommunen og kommunen). Med unntak av arbeidsgiveravgift inneholder disse skattekravene normalt skatt til samtlige skattekreditorer 1. Skatteregnskapets innbetalinger i ma neden blir fordelt og overført kreditorene. Inntektsføring baserer seg pa innbetalte skatter, dvs. fra et regnskap (reskontro) basert pa kontantprinsippet. Hva som er den virkelige, reelle skatten a r t, blir først kjent etter utlignet skatt sommeren a r t + 1. Kommunens skatteinntekter blir altsa a rets andel av innbetalte skatter (a r t) pluss avregnet skatt (skattyterens tilgode eller restskatt) fra a ret forut (t-1). Innbetalte skatter, fratrukket en margin (reserve), se pkt. 2.2, fordeles etter gitte kriterier mellom skattekreditorene. Total skatte- og avgiftsinngang i skatteregnskapet (Beløp i 1.000) Regnskap 2016 Regnskap 2015 Regnskap 2014 0211 - Vestby 2 105 532 1 984 095 1 837 227 0213 - Ski 4 028 295 3 766 867 3 610 176 0214 - Ås 2 294 293 2 245 551 2 060 593 0215 - Frogn 2 077 018 1 969 642 1 852 575 0217 - Oppegård 4 484 961 4 345 664 4 237 331 0229 - Enebakk 1 132 743 1 079 968 985 964 Kemneren i Follo 16 122 842 15 391 787 14 583 866 For virksomhetens deltakerkommuner er total skatte- og avgiftsinngang for regnskapsa ret 2016, 16 123 mill. kr. Dette tilsvarer en prosentuell økning pa 4,8 % i forhold til 2015. Fra 2014 til 2015 var det en prosentuell økning pa 5,5 %, og fra 2013 til 2014 var det en økning pa 3,2 %. 1. Staten er kreditor for inntekts-, formues-, grunnrente- og tonnasjeskatt, jfr. sktl. 1-1 (1) a-e og skattevedtak 2016 2-1, 2-2, 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 og 5-1. Videre er staten kreditor for artistskatt, jfr. artistskatteloven 3 og skattevedtak 2016 3-6 samt svalbardskatt, jfr. svalbardskatteloven 1-1 og svalbardskattevedtak 2016 2-5. Folketrygden er kreditor for arbeidsgiver- og trygdeavgift, jfr. ftrl. 23-2 og 23-3 og avgiftsvedtak 2016 1 til 8. Fylkeskommuner er kreditor for inntektsskatt og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1, b og c og 18-2 og skattevedtak 2016 3-8. Kommuner er kreditor for inntekts-, formues- og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1 a og b samt 18-2 og skattevedtak 2016 2-3 og 3-8. Side 10
SKATTEINNGANG Samlet skatte- og avgiftsinngang 5 000 000 4 000 000 4 028 295 4 484 961 3 000 000 2 000 000 1 000 000 2 105 532 2 294 293 2 077 018 1 132 743-0211 - Vestby 0213 - Ski 0214 - Ås 0215 - Frogn 0217 - Oppegård Regnskapsår 2014 Regnskapsår 2015 Regnskapsår 2016 0229 - Enebakk Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret (Beløp i 1.000) Kommunens andel 2016 Kommunens andel 2015 Kommunens andel 2014 0211 - Vestby 481 457 425 132 382 877 0213 - Ski 898 882 808 395 770 043 0214 - Ås 504 569 473 176 433 083 0215 - Frogn 552 401 488 635 458 700 0217 - Oppegård 958 475 873 874 832 842 0229 - Enebakk 279 337 253 577 235 399 Kemneren i Follo 3 675 121 3 322 788 3 112 944 Totalt innbetalt skatt og avgift for Follo-kommunene i 2016 er 16 123 mill. kr. Av dette utgjør kommunenes andel til sammen 3 675 mill.kr. Kommunenes andel utgjør 22,8 % av den totale skatteinngangen for 2016. Tilsvarende tall for 2015 var 21,6 % og for 2014 21,3 %. Side 11
SKATTEINNGANG Kommunens andel av skatteinngangen 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000-481 457 898 882 504 569 552 401 958 475 0211 - Vestby 0213 - Ski 0214 - Ås 0215 - Frogn 0217 - Oppegård 279 337 0229 - Enebakk Kommunens andel 2014 Kommunens andel 2015 Kommunens andel 2016 Side 12
SKATTEREGNSKAPET 3. Skatteregnskapet 3.1 AVLEGGELSE AV SKATTEREGNSKAPET Kemneren i Follo bekrefter at skatteregnskapet for 2016 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jfr. Instruks for skatteoppkrevere av 8. april 2014 3-3 nr. 2 A rsregnskapet for 2016 følger som vedlegg til a rsmeldingen, og er signert av skatteoppkreveren. 3.2 MARGIN Marginavsetning vil si at det før fordeling holdes igjen en prosentandel av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere. Denne avsetningen blir ikke a fordele til skattekreditorene, men benyttes ved tilbakebetaling til skattytere med overskytende forskudd (skatt til gode) etter avregning, jfr. sktbl. 8-1. Slik avsetning skal gjøres av innbetalinger vedr. det løpende inntektsa ret, og for forega ende inntektsa r i ligningsa rets seks første ma neder. Margin skal beregnes og avsettes med den prosentsats som kommunene fastsetter, for tiden fastsatt av departementet til mellom 8 og 12 %, jfr. forskrift om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12(2). Bestemmelser om marginoppgjør, dvs. hva som skjer dersom det er avsatt for lite eller for mye margin for et inntektsa r, er gitt i fordelingsforskriften 13. Er det avsatt for lite margin belastes skattekreditorene løpende for utbetalinger sa snart marginen er brukt opp. Er det avsatt for mye, skal det som er igjen av avsetning for et a r gjøres opp (tilbakebetales) til skattekreditorene i november i ligningsa ret. Avsatt margin inntektsåret 2015 Overskytende forskudd (tilgodebeløp ved avregningen) Differanse avsatt margin og overskytende forskudd 0211 - Vestby 126 030 498 121 934 250 4 096 248 0213 - Ski 238 455 996 213 301 520 25 154 476 0214 - Ås 136 411 044 137 343 091 932 047 0215 - Frogn 139 805 668 126 995 908 12 809 760 0217 - Oppegård 253 015 011 197 641 582 55 373 429 0229 - Enebakk 86 186 627 76 941 892 9 244 735 Kommunens andel ved positivt/negativt marginoppgjør vil være gjeldende fordelingsprosent multiplisert med differansen mellom avsatt margin og overskytende forskudd. Kommunene med negativt marginoppgjør er blitt kontaktet med henstilling om å vurdere å øke marginprosenten. Side 13
INNFORDRING AV KRAV 4. Innfordring av krav 4.1 INNFORDRING AV SKATTE- OG AVGIFTSKRAV Innbetalinger i fellesinnkrevingen er inndelt i skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, tilleggsforskudd, restskatt, samt arbeidsgiveravgift. Nevnte skattekrav gjelder de store betalingsstrømmene i fellesinnkrevingen. I tillegg kommer flere andre krav av mindre provenymessig betydning som fastsettes og kreves inn under fellesinnkrevingen. Her nevnes blant annet renter etter sktbl. kapittel 11, tilleggsskatt etter lignl. 10-2 og gebyr etter lignl. 10-8. Skatteoppkreveren er i likhet med flere andre offentlige kreditorer, gitt kompetanse til a operere som namsmann for krav de er tillagt innkrevingsansvar for, (særnamsmyndighet) og har derved adgang til a utføre tvangsinnkreving i forlengelse av sine kreditoroppgaver. Særnamskompetanse innebærer at man kan foreta sikring av kravene uten bistand fra det alminnelige namsmannsapparatet ved at tvangsgrunnlag gir kreditor muligheter til a skaffe seg sikkerhet i eller legge beslag pa noen av debitors aktiva (utleggspant). En annen form for sikring av krav er at det nedlegges trekk i skyldners lønn eller lignende (utleggstrekk). Denne formen for tvangsinnkrevingstiltak innebærer ba de sikring og en dekning av kravet samtidig. Realisering av utleggspant fremmes som en begjæring for ordinær namsmann. Andre oppgaver som kreditor ma fa bistand til er a pning av konkurs. Det er tingretten som tar stilling til hvorvidt konkurs skal a pnes og som oppnevner bostyrer som foresta r eventuell konkursbehandling. 4.2 RESULTATER AV INNFORDRINGEN For skattekravene arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk (begge inntektsa ret 2015), forskuddsskatt upersonlig (inntektsa ret 2015) og restskatt upersonlig (inntektsa ret 2014), var det med fa unntak, innbetalt over 99 % av sum krav for samtlige seks kommuner ved utgangen av 2016. Hva gjelder skattekravet forskuddsskatt, personlig skattyter (inntektsa ret 2015), var det pr. 31.12.2016 innbetalt et sted mellom 98,1 % og 99,8 % av sum krav for alle seks kommuner. Totalt betalt i % Forskuddstrekk 2015 Arbeidsgiveravgift 2015 Resultatkrav 31.12.16 i % Avvik fra krav Totalt betalt i % Resultatkrav 31.12.16 i % Avvik fra krav 0211 - Vestby 99,8 100,0-0,2 99,7 99,9-0,2 0213 - Ski 99,9 99,9 0,0 99,9 99,7 0,2 0214 - Ås 99,9 99,9 0,0 99,8 99,7 0,1 0215 - Frogn 99,9 100,0-0,1 99,9 99,9 0,0 0217 - Oppegård 100,0 99,9 0,1 99,9 99,9 0,0 0229 - Enebakk 99,9 99,9 0,0 99,9 99,8 0,1 Side 14
INNFORDRING AV KRAV Totalt betalt i % Restskatt upersonlige 2014 Forskuddsskatt upersonlige 2015 Resultatkrav 31.12.16 i % Avvik fra krav Totalt betalt i % Resultatkrav 31.12.16 i % Avvik fra krav 0211 - Vestby 99,7 98,8 0,9 99,9 99,9-0,1 0213 - Ski 98,2 98,8-0,6 99,9 99,9 0,0 0214 - Ås 98,6 98,8-0,2 99,8 100,0-0,2 0215 - Frogn 95,6 98,8-3,2 99,9 99,9 0,0 0217 - Oppegård 99,6 99,5 0,1 99,8 100,0-0,2 0229 - Enebakk 96,3 99,0-2,7 100,0 100,0 0,0 Totalt betalt i % Restskatt person 2014 Forskuddsskatt person 2015 Resultatkrav 31.12.16 i % Avvik fra krav Totalt betalt i % Resultatkrav 31.12.16 i % Avvik fra krav 0211 - Vestby 93,5 93,5 0,0 99,2 98,4 0,8 0213 - Ski 94,2 94,0 0,2 98,6 98,9-0,3 0214 - Ås 94,3 93,0 1,3 98,1 98,4-0,3 0215 - Frogn 95,5 94,0 1,5 98,8 98,7 0,1 0217 - Oppegård 97,0 94,5 2,5 99,8 99,7 0,1 0229 - Enebakk 94,1 90,0 4,1 98,6 97,7 0,9 Resultatoppnåelse, restskatt person Det bemerkes at det over tid, langt pa vei har skjedd en utjevning av forskjeller i innkrevingsresultater mellom va re kommuner hva gjelder kravtypen restskatt person. 100% 98% Historisk utvikling - innfordring restskatt person 96% Totalt innbetalt 94% 92% 90% 88% 89,5 % 90,1 % 91,5 % 92,6 % 93,3 % 92,2 % 92,5 % 94,8 % 0211 - Vestby 0213 - Ski 0214 - Ås 0215 - Frogn 0217 - Oppegård 86% 84% 0229 - Enebakk Kemneren i Follo 82% pr. 31.12.2009 pr. 31.12.2010 pr. 31.12.2011 pr. 31.12.2012 pr. 31.12.2013 pr. 31.12.2014 pr. 31.12.2015 pr. 31.12.2016 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Inntektsår Side 15
INNFORDRING AV KRAV Av tabellen fremga r at en økende andel av utlignet restskatt kommer til oppgjør pa et tidligere tidspunkt enn for tidligere inntektsa r. Innbetalt restskatt for inntektsa ret 2007, utgjorde i snitt for alle seks deltakerkommunene, 89,5 % (ma letidspunkt 31.12.2009). For senere a r, er gjennomsnittlig innbetalt restskatt, økt for hvert inntektsa r, ved ma ling foretatt nøyaktig to a r etter inntektsa rets slutt. Gjennomsnittlig innbetalt restskatt var pr 31.12.2016, 94,8 % av kravets størrelse, hvilket gir en økning pa 5,3 prosentenheter. At innkrevingen av restskatt person er blitt mer effektiv frigjør ressurser som kan benyttes til tyngre innfordring. Noe av a rsaken til at resultatoppna elsen for innfordring av restskatt person, jevnt over, er bedre i dag enn for noen a r tilbake, tilskrives at betalingsviljen har endret seg positivt. Etter kemnerens oppfatning bør Skatteetaten fokusere pa rettidig innbetaling fremfor innfordret beløp. Vi har tidligere fa tt signal om at det vil komme et styringsparameter for rettidig innbetaling. Høyt kvalifiserte medarbeidere og et vedvarende fokus pa kompetanseheving er medvirkende a rsaker til at innkrevingsarbeidet gir gode resultater. Vi har optimalisert organiseringen av innfordringsavdelingen og gjort endringer til kontormessig plassering av ansatte, hvilket har gitt økt samhandling pa tvers av avdelingene. I tillegg har saksbehandlingssystemet SOFIE, og dertil tilpasning og god utnyttelse, utvilsomt vært en viktig faktor til at innkrevingen foretas mer effektivt og ma lrettet enn tidligere. Av andre a rsaker til bedre, mer effektiv innkreving vil vi fremheve: Positiv endring i betalingsvilje (økt rettidig innbetaling) Bedre, mer presise forskuddsutskrivinger Ordningen med stilltiende aksept ved levering av selvangivelser antas a ha positiv betydning for den gruppen av skattytere som av ulike grunner ikke har levert selvangivelse, men hvor alle opplysninger er innberettet av oppgavepliktige tredjemenn. (Tidligere sanksjonert med forsinkelsesavgift, tilleggsskatt av samlet utlignet og/eller tap av klagerett) Bedre fastsettelser av inntektsgrunnlag av Skatteetaten, mer effektiv saksbehandling i klagesaker, herunder bedre kommunikasjon mellom skattyter og Skatteetaten Side 16
INNFORDRING AV KRAV Innkrevingsresultater restskatt person (inntektsåret 2014) pr. 31.12.16 sammenlignet med et utvalg kommuner Totalt innbetalt i % (restskatt person 2014) pr. 31.12.2016 Kemneren i Follo Region øst 94,8 % 94,0 % 0231 - Skedsmo 0230 - Lørenskog 0105 - Sarpsborg 0211 - Vestby 0104 - Moss 0106 - Fredrikstad 0301 - Oslo 0229 - Enebakk 0213 - Ski 0214 - Ås 0215 - Frogn 0219 - Bærum 0220 - Asker 0216 - Nesodden 0217 - Oppegård 90,9 % 93,0 % 93,5 % 93,5 % 93,8 % 93,9 % 94,0 % 94,1 % 94,2 % 94,3 % 95,5 % 95,7 % 95,9 % 96,9 % 97,0 % 80% 82% 84% 86% 88% 90% 92% 94% 96% 98% 100% Innkrevingsresultater restskatt person (inntektsåret 2013) pr. 31.12.15 sammenlignet med et utvalg kommuner Totalt innbetalt i % (restskatt person 2013) pr. 31.12.2015 Kemneren i Follo Region øst 92,5 % 93,5 % 0229 - Enebakk 0106 - Fredrikstad 0105 - Sarpsborg 0231 - Skedsmo 0211 - Vestby 0104 - Moss 0215 - Frogn 0230 - Lørenskog 0301 - Oslo 0213 - Ski 0214 - Ås 0220 - Asker 0217 - Oppegård 0216 - Nesodden 0219 - Bærum 87,2 % 90,5 % 91,2 % 91,9 % 92,2 % 92,9 % 93,0 % 93,3 % 93,6 % 93,7 % 93,8 % 94,4 % 94,9 % 95,0 % 96,9 % 80% 82% 84% 86% 88% 90% 92% 94% 96% 98% 100% Side 17
INNFORDRING AV KRAV Diagrammene ovenfor viser resultatoppna else for innkreving av restskatt personlig skattyter, inntektsa ret 2014, ma letidspunkt 31.12.2016 og innkreving av restskatt personlig skattyter, inntektsa ret 2013, ma letidspunkt 31.12.2015. Innkreving av ubetalte, forfalte restskatter og dertil løsningsgrad og resultatoppna else, vil av flere a rsaker kunne variere fra et inntektsa r til et annet. Store beløpsmessige restskatter som følge av skjønnsligninger, og som i større eller mindre grad ma antas a være upa virket av virkemiddelbruk og strategiutøvelse, vil eksempelvis kunne medføre betydelige utslag i innkrevingsgrad. Saksbehandlers portefølje er inndelt etter fødselsnummer, uavhengig av tilhørighet til kommune. Arbeidsmetodikk og prosedyrer følger i det alt vesentlige innretningen til sakssystemet SOFIE og overordnede strategier fra kontoret. Variasjoner i innkrevingsresultater mellom kommuner ma i hovedsak tilskrives følgende forhold: Sosioøkonomiske forskjeller (inntekt, befolkningssammensetning, næringsgrunnlag, betalingskultur mv.) Forskjeller i andel innbetalt tilleggsforskudd Store klage-/endringssaker Skjønnsligninger Side 18
INNFORDRING AV KRAV 4.3 RESTANSER Totale restanser pr. 31.12.2016, spesifisert pr. kravtype Sum restanse for alle seks kommuner utgjør 581,2 mill. kr pr. 31.12.2016. Tilsvarende tall i fjor var 585,6 mill. kr. Restskatt person utgjør størst beløpsmessig andel av restansen (59 %). Totalt 2 775 skattytere skylder til sammen 343,1 mill. kr i ubetalt, forfalt restskatt. Restanse pr. 31.12.2016 (Beløp i 1.000) Inntekt av summarisk fellesoppgjør 1 652 Restskatt 0 % 41 949 7 % Kildeskatt 214 0 % Innfordringsinntekter 11 534 2 % Forskuddstrekk 20 625 4 % Gebyr 43 0 % Restskatt person 343 109 59 % Av alle eldre restanser vil erfaringsmessig ca. 20 % kunne innfordres innenfor en tidshorisont på ca. 5 år. Alle eldre restanser blir ivaretatt av innfordringssystemet SOFIE og adekvate tiltak vurderes fortløpende av saksbehandler. Forskuddsskatt person 80 367 14 % Forskuddsskatt 1 961 0 % Forsinkelsesrenter 55 169 10 % Diverse krav 104 0 % Arbeidsgiveravgift 24 436 4 % Kommentarer til restanser og restanseoppfølging for eldre år I massen eldre restanser er det en rekke krav der skattyter betegnes som vanskeligstilt skattyter. I samarbeid med fastsetting er det anledning til a a endre/nedsette ligningene for de 10 siste inntektsa rene. Erfaringsmessig besta r denne type saker ofte av skjønnsligninger hvor inntektsgrunnlaget ikke er reelt. Det er imidlertid et problem at dagens lovverk ikke gir anledning til a a endre ligninger eldre enn 10 a r. Dette medfører at mange saker, eldre enn 10 a r, blir liggende i reskontroen, selv om det ikke er realistisk a oppna betaling. Blant kravene for restskatt person, vil det til enhver tid være skattytere som er under gjeldsordning. Gjeldsordningen varer normalt ca. 5 a r og beløpene som innbetales er minimale i forhold til opprinnelig krav. Na r gjeldsordningsperioden er ferdig vil restkrav bli avskrevet. Side 19
INNFORDRING AV KRAV Blant kravene for restskatt person finner vi skattytere med store restanser som tidligere har vært gjennom konkursbehandling. En større del av restkrav etter konkurs vil erfaringsmessig bli vurdert som uerholdelig. Der hvor restkrav etter konkurs i upersonlige skattytere, typisk ASer, blir avskrevet etter ferdig bobehandling, blir eventuelle restkrav etter konkurs hos personlige skattytere sta ende fullt ut hos debitor. Kravene blir sa ledes liggende i va r reskontro og følger skattyter videre. En betydelig andel av berostilte krav har vært gjennom forutga ende konkurs. Det foretas en kontinuerlig gjennomgang av restansemassen for a sikre kravene. Va r erfaring tilsier at det er et forholdsvis begrenset antall skattytere som skylder mer enn 50 % av den samlede restskatten som sta r til innfordring etter forfall. Det har vært og vil fremdeles være et viktig strategisk tiltak fra kontorets side a identifisere sa kalte gjengangere og forsøke a motvirke at disse for gjentatte a r akkumulerer store samlede restanser. Et annet tiltak vi anser som viktig er a motivere til økt rettidig betaling, herunder a tydeliggjøre konsekvensene av a ikke betale ved forfall, og ved a benytte riktige tiltak overfor de skattytere og næringsdrivende som betaler for sent. Avskrivning For 2016 er det foretatt avskrivning av krav med totalt 45,9 mill. kr for alle seks kommuner. At et krav er avskrevet vil si at det ikke lenger er rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende overfor debitor, eksempelvis der selve kravet er bortfalt, der alle ansvarssubjektene er bortfalt, der det fortsatt er rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende, men ut fra gitte kriterier likevel kan avskrives. Adgang til a avskrive et krav gjelder eksempelvis insolvente dødsbo, krav foreldet etter lov om foreldelse, gjennomført gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, lempning etter sktbl. (ettergivelse av inntil 50 000,- i renter), konkursbo, ansvarssubjekter med begrenset ansvar slettet i Foretaksregisteret, valutatap/kursdifferanser, summarisk avskrivning mv. Virksomheten foretar regelmessig oppfølging av krav som nærmer seg fristen for foreldelse. Berostilling Av stolpediagrammet fremga r at det er en forholdsmessig andel av restansens størrelse som er berostilt. At kravet er stilt i bero betyr at kravet for en avgrenset periode er unntatt fra løpende oppfølging fordi fortsatt innfordring antas a ikke gi dekning av betydning. Dette innebærer at for a foreta eller søke om samtykke til berostillelse 2 fra Skatt øst ma det ha vært gjennomført grundige undersøkelser av innfordringsmulighetene og alle hensiktsmessige innfordringstiltak skal ha vært utprøvd. Selv om kravet er stilt i bero er det fortsatt rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende. Berostilte krav blir ikke ført ut av reskontro og regnskapet. Kravet besta r fullt ut i forhold til debitor og kan gjøres gjeldende overfor debitor pa et senere tidspunkt. 2 Det er et vilka r for berostillelse av restskatt og forskuddsskatt at kravet er eldre enn tre a r regnet fra utløpet av utlikningsa ret, jfr. Retningslinjer for berostillelse og avskriving av skatter og avgifter med renter og omkostninger, 22. mars 2012. Side 20
INNFORDRING AV KRAV Restanse pr. 31.12.16, andel berostilte krav (Beløp i 1.000) 180 000 160 000 140 000 32 175 30 491 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 15 913 18 760 13 579 15 531 127 428 132 534 70 725 64 142 66 445 66 986 13 257 12 402 33 904 37 526 89 579 79 194 73 683 68 911 12 510 14 013 36 372 40 671 pr. 31.12.15, kr 86 638 pr. 31.12.16, kr 82 903 pr. 31.12.15, kr 159 603 pr. 31.12.16, kr 163 025 pr. 31.12.15, kr 80 024 pr. 31.12.16, kr 82 517 pr. 31.12.15, kr 102 836 pr. 31.12.16, kr 91 596 pr. 31.12.15, kr 107 587 pr. 31.12.16, kr 106 437 pr. 31.12.15, kr 48 882 pr. 31.12.16, kr 54 684 0211 - Vestby 0213 - Ski 0214 - Ås 0215 - Frogn 0217 - Oppegård 0229 - Enebakk Restanse pr. 31.12.xx Herav berostilt andel Andelen som er berostilt utgjør for hver av de seks kommunene mellom 13,5 og 35,3 % av samlet restanse. Det er etter va r oppfatning grunnlag for a berostille en større del av restansen. Det er tidkrevende a foreta en gjennomgang av saker med tanke pa berostillelse idet arbeidet krever omfattende opplysninger om skyldnerens inntekts- og formuesstilling, ba de av tidligere forhold og fremtidige utsikter. Det er sendt inn anmodning om berostilling av krav for til sammen 83 skattytere i 2016. Av disse er det 59 skattytere som er berostilt i skatteregnskapet, hvilket utgjør 16,3 mill. kr. Side 21
INNFORDRING AV KRAV 4.4 PRODUKSJON INNFORDRINGSTILTAK UTLEGG UTLEGGS- TREKK BETALINGSAVTALE/-UTSETTELSE Berammelse av Intet til Utlegg UTLF utlegg tatt UTLTR BETAVT innvilget BETAVT avslått 2013 1 573 589 468 914 188 129 2014 1 322 655 443 1 133 158 122 2015 1 800 802 518 1 217 95 124 2016 1 473 655 422 952 94 118 I 2016 har det vært avholdt utleggsforretninger hos til sammen 1 077 skattytere, hvorav 422 forretninger er avholdt med utlegg. I løpet av de siste tre a rene er antall skattytere som har fa tt innvilget betalingsavtale sterkt redusert. Utleggstrekk og sikring av kravene derimot økende. Dette er et resultat av en tilsiktet strategi fra kontorets side. Kontoret har de siste a rene hatt fokus pa utlegg i konti ved avholdelse av utleggsforretninger. Dette viser seg a være svært effektivt. Utlegg i konti er en mindre ressurskrevende aktivitet enn andre tvangstiltak og gir raskere oppgjør enn utlegg tatt i løsøre og eiendom. Kontoret har ogsa hatt fokus pa a finne gode utlegg som lar seg realisere ved a nøye gjennomga alle tilgjengelige realregistre. Varsel om tvangsdekning TVANGSREALISASJON KONKURS ANMELDELSE Varsel om Begjæring Varsel om Begjæring Konkurs Varsel om tvangsdekning om konkurs om åpnet anmeldelse tvangs- konkurs (Både egne m/fullmakt dekning og andres) Anmeldelse sendt 2013 150 107 130 113 49 119 24 6 2014 146 126 102 143 50 150 44 19 2015 209 188 175 129 67 126 59 16 2016 174 178 160 105 48 124 21 19 Antall tvangs- og konkursbegjæringer omfatter ba de personlige skattytere og arbeidsgivere. Avdelingen har justert organiseringen av arbeidet med upersonlige skattytere og det er i de senere a rene ryddet og arbeidet godt med disse restansene. Dette er en av a rsakene til at antallet varsler om anmeldelse og konkurs er redusert i forhold til forega ende a r. Kontoret har de siste a rene satt fokus pa politianmeldelser og vil fortsette a ha fokus pa dette samt erstatningskrav mot arbeidsgiver for manglende gjennomføring av forskuddstrekk. Det er foretatt Side 22
INNFORDRING AV KRAV anmeldelse av totalt 19 skyldnere. Dette har resultert i at vi for 2016 har mottatt oppgjør for ca. 50 % av samlet anmeldt beløp, 6,1 mill. kr. Det er ikke sendt forliksklager til Forliksra det i 2016, men i flere av sakene som er oversendt pa talemyndighetene, er det vedtatt forelegg og erstatning. I løpet av 2016 ble det sendt e n arrestbegjæring. Erfaringsmessig er prosessen omkring arrest tidkrevende. Vi vil derfor i fremtiden, i forkant av en arrestbegjæring, i langt større grad enn i dag vurdere om dette er et hensiktsmessig virkemiddel. I tillegg arbeides det kontinuerlig med gjeldsordnings- og lempningssaker, og kontoret er a jour med behandling av disse. Ved utgangen av 2016 er det registrert og meldt krav i 21 gjeldsordningsordningssaker (debitorer). Totalt 43 gjeldsordningssaker (debitorer) er vedtatt/stadfestet i løpet av 2016. Ved utgangen av 2016 er det 150 løpende gjeldsordningssaker. Det er behandlet og innsendt totalt 19 saker iht. lempingsregelen i 15-1 (av hensyn til skyldneren). For lempingsregelen iht. 15-2 (av hensyn til det offentlige) er det behandlet og innsendt totalt 23 saker. For saker innenfor egen fullmakt (jfr. 15-1 og 15-2) er det behandlet totalt 7 saker. Vi har et konstruktivt og nært samarbeid med skattehjelpen. DTI-strategien (debitortilpasset innfordring) er en viktig bidragsyter for a sikre likebehandling av like skattytere. En mer metodisk saksbehandling legges til rette for bedre ressursutnyttelse ved at riktige saker prioriteres til rett tid. Side 23
ARBEIDSGIVERKONTROLL 5. Arbeidsgiverkontroll 5.1 ORGANISERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Kemneren i Follo har ansvaret for arbeidsgiverkontrollen i seks kommuner. Regionen har i overkant av 4 300 arbeidsgivere og 104 000 arbeidstakere. Kontrollavdelingen har i 2016 besta tt av 8,5 stillinger, herav en koordinator. Korrigert for sykefravær og ubesatt stillinger har antall a rsverk i kontrollavdelingen vært 7,8. 5.2 PLANLAGTE OG GJENNOMFØRTE KONTROLLER Skattedirektoratet stiller gjennom sine styringssignaler krav om at kemnerkontoret a rlig skal gjennomføre kontroll hos 5 % av arbeidsgiverne. Dette er et minimumskrav og kemnerkontoret har ønsket en høyere kontrollfrekvens og bemanningen er sa ledes økt. For 2016 var ma lsetningen a gjennomføre kontroll hos 7 % av arbeidsgiverne, dvs. totalt 308 kontroller, herav 90 personallistekontroller. Antall planlagte kontroller for 2016: 308 kontroller Som utgjør: 7,0 % av totalt antall oppgavegivere/arbeidsgivere i kommunene. Antall gjennomførte kontroller 2016: 311 kontroller Som utgjør: 7,1 % av totalt antall oppgavegivere/arbeidsgivere i kommunene. Antall gjennomførte kontroller i 2015: 311 kontroller (utgjorde 7,3 %) 5.3 RESULTATER FRA ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Nedenfor følger en oversikt over antall kontroller og antall kontrollerte arbeidstakere i 2016 sett i forhold til tilsvarende tall for 2015: Kommune Ant. kontrollerte Ant. kontrollerte Antall Antall arb.givere arb.givere i % arb.givere arbeidstakere 2016 2015 2016 2015 Enebakk 310 5 957 34 20 10,9 6,6 Frogn 649 8 995 53 52 8,2 7,9 Oppegård 879 31 046 66 66 7,5 7,3 Ski 1 229 25 402 71 77 5,8 6,6 Vestby 664 12 413 69 49 10,4 8,0 Ås 633 20 318 66 47 10,4 7,9 Totalt 4 364 104 131 311 311 7,1 7,3 Nedenfor følger en oversikt over antall kontroller og avdekkede beløp i 2016 sett i forhold til tilsvarende tall for 2015: Side 24
ARBEIDSGIVERKONTROLL Kommune Antall kontrollerte arbeidsgivere Avdekket skattepliktig lønn Avdekket grunnlag arbeidsgiveravgift 2016 2015 2016 2015 2016 2015 Enebakk 34 20 3 123 356 79 515 2 301 698 79 515 Frogn 53 52 1 690 900 2 457 265 1 381 147 1 784 628 Oppegård 66 66 2 577 087 4 124 576 4 053 280 3 297 211 Ski 71 77 2 734 317 14 837 334 2 551 643 1 951 136 Vestby 69 49 2 237 147 2 939 910 2 281 689 1 153 969 Ås 66 47 4 709 973 48 229 682 4 711 247 1 100 666 Totalt 311 311 17 072 780 72 668 282 17 280 705 9 367 125 Arbeidsgiverkontrollen utarbeidet i 2016 totalt 311 bokettersynsrapporter som avdekket 17 mill. kr som ikke tidligere er medtatt til beskatning og i grunnlaget ved beregning av arbeidsgiveravgift. Den store differansen mellom avdekket inntekt og arbeidsgiveravgift i 2015 skyldes i hovedsak konkurssaker, hvor arbeidsgiver har sendt inn terminoppgaver løpende gjennom a ret, men ikke lønns- og trekkoppgaver. Regnskapsmerknader I 2016 ble det gitt totalt 573 regnskapsmerknader mot 415 regnskapsmerknader i 2015. Egenretting I 2016 foretok 8 arbeidsgivere egenretting etter a ha mottatt bokettersynsrapport. Egenrettingen utgjorde kr 2 347 4305 i avgiftsgrunnlag. I 2015 foretok 19 arbeidsgivere egenretting med kr 2 092 275. Det presiseres at selv om arbeidsgiver har foretatt egenretting er sakene oversendt Skatt øst for vurdering av tilleggsavgift der avgiftsgrunnlaget er over vesentlighetsgrensen. Arbeidslivskriminalitet (A-krim) Med bakgrunn i styringssignalene har vi økt fokus mot arbeidslivskriminalitet i 2016. I denne forbindelse har det vært rettet kontroll mot bygg- og anlegg, bilpleie, bilverksteder, serveringssteder. Virkemidlene har vært personallistekontroller, byggeplasskontroller og undersøkelseskontroller. Personallistekontroll, herunder utvidede personallistekontroller Med virkning fra 1.1.2014 ble det innført krav om føring av personalliste for serveringssteder, frisører og skjønnhetspleie samt bilverksteder og bilpleiebransjen. Forma let er a motvirke svart arbeid. Det er i 2016 gjennomført 91 personallistekontroller som avdekket 93 personer som ikke var oppført pa personallistene. Det er foresla tt gebyr i totalt 33 saker med til sammen kr 399 750. Det er gjennomført 10 utvidede personallistekontroller hvor det har vært avvik mellom personallister og virksomhetens lønnsrapportering. Flere av virksomhetene har egenrettet og sendt inn oppgaver, de øvrige sakene er sendt Skatt øst for videre oppfølging. Side 25
ARBEIDSGIVERKONTROLL Som følge av personallistekontrollene (ogsa de utvidede) har vi sett direkte endring pa A-meldinger pa til sammen kr 922 612. I tillegg er 3 saker oversendt Nav for oppfølging. Det er gjennom a ret gjennomført flere kontrollaksjoner i samarbeid med andre offentlige etater. - Det ble gjennomført en større kontroll av personallister pa kveldstid i juni, hvor til sammen 40 restauranter/serveringssteder ble kontrollert. Fire personer var ikke innmeldt i arbeidstakerregisteret og 14 virksomheter fikk gebyr for mangler i personallistene eller det ikke var ført personallister i det hele tatt. - I mai ble det sammen med Skatt øst gjennomført en kontroll mot et bilpleiefirma hvor det var mistanke om utholdt omsetning/ikke innberettet lønn. Virksomheten hadde fa tt ilagt gebyr en rekke ganger pga. manglende personallister og bokettersynsrapporten fra Skatt øst bekreftet forholdet. - Pa bakgrunn av personallistekontroller ble det i september gjennomført en aksjon sammen med politiet mot et bilverksted, hvor 3 ansatte ble tatt med av politiet pga. manglende arbeidstillatelse/ oppholdstillatelse. - Vi har deltatt i november pa en landsomfattende aksjon mot ikke registrerte bilverksteder som gikk over to dager Aksjonen var i samarbeid med politiet, Arbeidstilsynet og Statens vegvesen. Totalt ble 6 verksteder kontrollert. Tre steder ble stengt under aksjonen. Bygg & anlegg Vi har siden i va res samarbeidet med Oslo kemnerkontor i en sak knyttet til bygg og anlegg. Det er gjennomført en arrest og bokettersynet startet opp i januar 2017. Det er gjennomført byggeplasskontroller over to dager i regi Skatt øst som avstedkom 7 kontroller. Det er foretatt kontroller i konkursbo hvor daglig leder har tatt ut større beløp og som ga r inn under betegnelsen A-krim saker. Arbeidsinnleie og bemanningsbyra er Avslutningsvis kan det tas med at Skatt øst i desember 2016 etablerte ressursgrupper for a sikre god planlegging av aktivitet og virkemiddel innen de enkelte bransjene som omfattes av satsningen. Vi er med i prosjektet som er rettet mot innleie av arbeidskraft/bemanningsbyra er. SUS-prosjekt Arbeidsgiverkontrollen er med i kemnerkontorets interne prosjekt som ga r pa a stoppe useriøse skattytere (SUS) sa tidlig som mulig. I prosjektet er det ogsa ansatte fra kemnerkontorets innfordringsavdeling. Konkurser Det er registrert 120 konkurser i 2016. I de konkursene selskapet ikke har sendt inn A-meldinger for siste driftsa r, har vi tatt kontakt med selskapets tidligere ledelse for a fa dem til a se sitt ansvar med a sende inn oppgavene. I 24 av sakene har det vært nødvendig med kontroll for at de ansatte skal fa korrekte Side 26
ARBEIDSGIVERKONTROLL skatteavregninger, samt for a avdekke eventuelle straffbare forhold. Noen av sakene har ogsa avdekket at det er dekket private utgifter og/eller foretatt større bankuttak/overføringer som ikke er medtatt til beskatning. Tilsvarende tall for 2015 var 109 konkurser, hvorav det var nødvendig med kontroll i 41 av sakene. Vi antar at nedgangen skyldes A-ordningen med ma nedlig rapportering og at arbeidsgiverne har vært a jour med innrapporteringen forut for konkurstidspunktet. Nekt av godskriving av forskuddstrekk I 2016 er det gjennomført 28 saker hvor vi har nektet godskrift av forskuddstrekk pa ledende personer i selskap som ikke har innbetalt innberettet forskuddstrekk. Underkjent beløp utgjorde totalt 1,2 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2015 var 17 saker og underkjent beløp utgjorde kr 1,5 millioner. Søknad om fritak for solidaransvar I 2016 er det behandlet 18 søknader om fritak for solidaransvar, tilsvarende tall for 2015 var 17 søknader. Behandling av avregningsklager I 2016 er det mottatt 19 avregningsklager fra skattytere som hevder de ikke er godskrevet forskuddstrekk fra arbeidsgiver. Tilsvarende tall i 2015 var 14 avregningsklager. 5.4 VURDERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Arbeidsgiverkontrollen utarbeidet i 2016 totalt 311 bokettersynsrapporter som avdekket kr 17 millioner som ikke tidligere er medtatt til beskatning / ikke tidligere er medtatt i grunnlaget ved beregning av arbeidsgiveravgift. Nedenfor følger en grafisk fremstilling over antall avholdte bokettersyn ma lt i prosent av antall arbeidsgivere i den enkelte kommune for 2014, 2015 og 2016. Side 27
ARBEIDSGIVERKONTROLL 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Enebakk Frogn Oppegård Ski Vestby Ås Totalt 2014 6,1 % 5,4 % 5,4 % 5,2 % 4,7 % 5,3 % 5,1 % 2015 6,6 % 7,9 % 7,3 % 6,6 % 8,0 % 7,9 % 7,3 % 2016 10,9 % 8,2 % 7,5 % 5,8 % 10,4 % 10,4 % 7,1 % Arbeidsgiverkontrollen innfridde ma lsetningen na r det gjelder antall gjennomførte bokettersyn, ba de Skatt øst sin ma lsetning om 5 % og styrets ma lsetning pa 7 % (personalkontroller inkludert). 5.5 SAMARBEID MED ANDRE KONTROLLAKTØRER Samarbeidsprosjekter Som tidligere nevnt har vi hatt flere samarbeidsprosjekter som ga r pa a-krimsatsning. Her gjengis samarbeidet med Oslo kemnerkontor vedrørende en konkret sak som har pa ga tt siden i va res og prosjektarbeidet vedrørende Arbeidsinnleie/bemanningsbyra er som nettopp er startet opp. Det nevnes ogsa at en av kontrollørene er Koss-instruktør i regionen. Fellesaksjoner med andre etater Som tidligere nevnt har vi i forbindelse med a-krimsatsning deltatt i flere fellesaksjoner med andre etater. Vi har hatt samarbeid ba de med politiet, arbeidstilsynet, Statens vegvesen og Skatt øst. Samarbeid vedrørende objektutvelgelse Vi har gjennom a ret fa tt tilsendt oversikter fra Strategi og Analyse ved Skatt øst som er benyttet til utplukk av kontrollobjekter. Oversiktene har i hovedsak ga tt pa følgende emner: Ulovlig la n Kollektiv pensjon Utleie av lokaler i privatboliger Firmabiler Side 28
ARBEIDSGIVERKONTROLL Skattefri erstatning for tort og svie Utgiftsgodtgjørelser Avgiftsvedtak fra Skatt øst Kemnerkontoret mottok i 2016 totalt 9 avgiftsvedtak som inneholdt avgiftsøkning pa kr 2 907 271 og 14 inntektsvedtak som inneholdt inntektsøkning pa kr 8 581 052. Det ble ilagt tilleggsavgift og tilleggsskatt pa mellom 15 % - 60 % pa de aller fleste sakene. Av de 9 avgiftsvedtakene var 7 i samsvar med rapportenes forslag (75 %). Av de 14 inntektsvedtakene var 9 i samsvar med rapportens forslag (85 %). Dette er lavere enn kemnerkontorets ma lsetning som er at samtlige saker med endringsforslag skal behandles av Skatt øst og at 90 % av vedtakene skal være i samsvar med rapportforslagene. Dette kan til en viss grad forklares med at utbetalinger/godtgjørelser som i rapporten er behandlet som trekk- og avgiftspliktig lønn omklassifiseres av skattekontoret til skattepliktig utbytte (som ikke er avgiftspliktig). Det er ogsa oversendt saker til Skatt øst som er henlagt pga. vesentlighetsgrenser og ressurssituasjonen der. I 2015 mottok kemnerkontoret totalt 21 avgiftsvedtak som inneholdt avgiftsøkning pa kr 6 542 143 og 21 inntektsvedtak som inneholdt inntektsøkning pa kr 5 539 741. Det ble ogsa her ilagt tilleggsavgift og tilleggsskatt pa mellom 15 % - 60 % pa de aller fleste sakene. Av de 21 avgiftsvedtakene var 18 i samsvar med rapportenes forslag (85 %). Av de 21 inntektsvedtakene var 15 i samsvar med rapportens forslag (71 %). Vi vil fortsatt ha fokus pa kvaliteten pa rapportene, slik at flest mulig vedtak er i samsvar med rapportene. Pr i dag har kemnerkontoret ingen saker som er oversendt Skatt øst som er mer enn ett a r gammel og hvor arbeidsgiver ikke har foretatt egenretting. Vi hadde heller ingen saker pa tilsvarende tidspunkt i fjor som var mer enn ett a r gammel. Samarbeidet med saksbehandlerne ved AGK-gruppen i Skatt øst oppleves som godt. Vi tar opp vanskelige saker fortløpende og fa r rask tilbakemelding. Det gjennomføres a rlig fagmøte med AGK-gruppen, hvor vanskelige saker og emner tas opp. 5.6 GJENNOMFØRTE INFORMASJONSTILTAK Kemnerkontoret arrangerer a rlig kurs for arbeidsgivere, regnskapsførere og revisorer i Follo. Kurset ble gjennomført pa Mastemyr Hotell og omhandlet diverse temaer innen lønnsomra det. Det var ca 220 deltakere. Det er gitt gode tilbakemeldinger pa gjennomføringen og det vil bli arrangert tilsvarende kurs i 2017. Det er sendt ut informasjonsbrev til samtlige nyetablerte firmaer i 2016 (totalt 748 firmaer). Side 29
I styret for Kemneren i Follo Kolbotn, 2. mars 2017 Harald Vaadal Emil Schmidt Grete Torvund Gunnar Wedde styreleder nestleder styremedlem styremedlem Jo-Ragnar Finserås Anne Marie Heidenreich Marie Monsen styremedlem styremedlem ansattrepresentant Sverre Halvorsen kemner Side 30
Kemneren i Follo 2016 1 OPPEGÅRD KOMMUNE (2017) - År/Periode 2016 1-12 16.02.2017 Buds(end) Regnskap %- Regnskap 2016 2016 forbr 2015 Ansvar: 9113 Kemneren i Follo Tjeneste: 2900 Interkommunale samarbeid ( 27/28) 1010 Fastlønn 12.835.000 11.160.970 87 10.942.914 1030 Ekstrahjelp 10.000 1.276 13 21.066 1040 Overtid 100.000 106.201 106 97.540 1050 Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse 16.000 12.427 78 11.858 1080 Godtgjørelse folkevalgte 80.000 156.538 196 0 1090 Pensjon KLP 2.100.000 1.810.755 86 1.729.672 1092 Avtalefestet pensjon 120.000 0 0 60.507 1099 Arbeidsgiveravgift 2.180.000 1.834.571 84 1.692.358 1100 Kontormateriell 100.000 69.041 69 86.481 1115 Kjøp av mat uten momsfradrag 40.000 27.442 69 22.165 1121 Velferdstiltak 29.000 27.437 95 29.687 1124 Arbeidsklær/tekstiler 10.000 9.808 98 8.933 1130 Post (porto) 151.000 161.730 107 127.619 1131 Telefon/linjeleie 20.000 16.245 81 9.580 1132 Betalingsformidling 1.000 770 77 548 1133 Purregebyr 0 186 0 65 1140 Annonser/kunngjøringer/informasjon/gaver 25.000 9.000 36 18.000 1150 Kurs, opplæring, konferanser 180.000 174.975 97 178.702 1151 Kurs, viderefaktureres utenfor kommunen 0 162.524 0 168.756 1160 Skyss- og kostgodtgjørelse, oppholdsutg (oppl.pl) 45.000 26.057 58 27.822 1170 Ikke-opplysningspliktige reiseutgifter 70.000 51.012 73 39.678 1180 Strøm 140.000 137.396 98 135.064 1186 Person- og brukerforsikring (ikke trekkpl) 0 16.804 0 18.402 1190 Leie av lokaler og grunn 760.000 761.977 100 749.040 1197 Kontingenter, lisenser, andre gebyr/avgift 15.000 8.035 54 8.376 1200 IKT-utstyr 270.000 268.490 99 0 1204 Inventar og utstyr 50.000 47.323 95 51.172 1210 Kjøp, leie, leasing transp.midl <100.000 35.000 41.373 118 36.425 1220 Leie av driftsmidler 50.000 39.848 80 64.888 1231 Vedlikehold av bygninger og anlegg 0 0 0 17.274 1241 IKT-avtaler 378.000 273.747 72 354.511 1260 Renhold og vaskeritjenester 230.000 231.784 101 225.887 1270 Konsulent, vikar og andre tilsvarende tjenester 690.000 695.894 101 681.207 1271 Juridisk bistand 20.000 0 0 0 1350 Kjøp av tjenester fra andre kommuner 0 186.000 0 0 1429 Merverdiavgift som gir rett til mvakompensasjon 140.000 298.514 213 172.256 1502 Andre renteutgifter 0 63 0 0 1550 Avsetning til bundne fond 0 3.363.084 0 4.567.322 Sum utgifter 20.890.000 22.189.295 106 22.355.774 1690 Fordelte utgifter/internsalg -3.015.605-3.015.605 100-3.145.041 1706 Refusjon/tilskudd fra staten -2.750.000-3.321.580 121-3.687.938 1710 Sykelønnsrefusjon 0-242.960 0-911.466 1729 MVA-kompensasjon påløpt driftsregnskapet -140.000-298.514 213-172.256 1750 Refusjon fra kommuner -10.417.073-10.417.074 100-10.767.918 1773 Ref fra andre/private 0-251.850 0-230.000 1900 Renteinntekter 0-74.391 0-90.115 1950 Bruk av bundne driftsfond -4.567.322-4.567.322 100-3.351.040 Sum inntekter -20.890.000-22.189.295 106-22.355.774 Sum tjeneste: 2900 Interkommunale samarbeid ( 27/2 0 0 0 0 Sum ansvar: 9113 Kemneren i Follo 0 0 0 0 2
14.02.2017 NOTAT VEDR. DISPONERING AV REGNSKAPMESSIG RESULTAT 2016 Driftsregnskap 2016 viser et mindreforbruk (overskudd), stort kr 3 363 084,-. Med gjenstand i nedenstående oppstilling, foreslås det å tilbakeføre mindreforbruket til deltakerkommunene, herunder å redusere de terminvise tilskuddene til driften av Kemneren i Follo tilsvarende, for 3. og siste termin i 2017. Befolkning pr. 30.09.2016 %-vis størrelse Andel av tilskudd Kemneren i Follo 120 431 100 % 3 363 084 0211 Vestby 17 048 14,2 % 476 072 0213 Ski 30 600 25,4 % 854 517 0214 Ås 19 343 16,1 % 540 161 0215 Frogn 15 715 13,0 % 438 848 0217 Oppegård 26 849 22,3 % 749 769 0229 Enebakk 10 876 9,0 % 303 717 *Kommunens innbyggertall pr. 31.12.16 er foreløpig ikke tilgjengelig via SSB. Innbyggertall ved utgangen av 3. kvartal 2016 legges derfor til grunn ved fordeling av deltakerkommunenes tilskudd. Opprinnelig fordelingsoversikt 0211 0215 0217 0229 0213 Ski 0214 Ås Vestby Frogn Oppegård Enebakk Totalt 1. termin 862 184 1 547 562 978 251 794 769 1 357 859 550 042 6 090 667 2. termin 862 184 1 547 562 978 251 794 769 1 357 859 550 042 6 090 667 3. termin 862 184 1 547 562 978 251 794 769 1 357 859 550 042 6 090 667 Totalt 2 586 552 4 642 685 2 934 753 2 384 307 4 073 577 1 650 126 18 272 000 Justert fordelingsoversikt 0211 0213 0215 0217 0229 0214 Ås Vestby Ski Frogn Oppegård Enebakk Totalt 1. termin 862 184 1 547 562 978 251 794 769 1 357 859 550 042 6 090 667 2. termin 862 184 1 547 562 978 251 794 769 1 357 859 550 042 6 090 667 3. termin 386 112 693 044 438 090 355 921 608 090 246 325 2 727 583 Totalt 2 110 480 3 788 168 2 394 592 1 945 459 3 323 808 1 346 409 14 908 916 Tilbakeført 476 072 854 517 540 161 438 848 749 769 303 717 3 363 084 Kontrollsum 2 586 552 4 642 685 2 934 753 2 384 307 4 073 577 1 650 126 18 272 000
Virksomhetsplan 2017 KEMNEREN I FOLLO Kolbotnveien 30 1410 Kolbotn Tlf 66 81 90 06 Fax 66 81 90 61 kemneren@kemnerenifollo.no www.kemnerenifollo.no
Innhold I. Innledning...2 II. Beskrivelse av virksomheten...5 Organisering...5 Eierskap/juridisk enhet...5 III. Rammebetingelser...6 Økonomisk ramme...6 Bemanning, kompetanse og ressurssituasjon...6 Organisering...7 Intern kontroll...9 IV. Rapportering... 10 Rapportering... 10 V. Strategier... 11 Innkreving... 11 Kontroll... 11 VI. Mål, styringsparametere og resultatkrav... 13 Overordnede målsettinger... 13 Faggruppe Skatteregnskap... 15 Avdeling Innfordring... 18 Avdeling Arbeidsgiverkontroll... 22 VII. Årshjulet 2017... 27 Aktivitetskalender, Faggruppe Skatteregnskap... 28 Aktivitetskalender, Innfordring... 31 Aktivitetskalender, Arbeidsgiverkontroll... 33 SIDE 1 AV 34
Innledning Virksomhetsplan er kemnerens fremste styringsverktøy og tar opp i seg virksomhetens mål og resultatkrav for inneværende år. Relevante virkemidler og tiltak etableres med sikte på å realisere virksomhetens mål innenfor de enhver tid gitte rammer og forutsetninger. I tillegg vil mål- /virksomhetsstyring medvirke til å implementere strategiske endringer og etablere organisasjonsstrukturer som matcher strategien. Endelig vil plandokumentet brukes systematisk til oppfølging, kontroll og rapportering av driften gjennom en integrert samarbeids- og medvirkningsprosess på alle nivåer i virksomheten. Skatteetaten er en organisasjon i kontinuerlig endring og har over tid hatt en økende og koordinert satsing på digitalisering, forbedring i system og regelverksendring. Betydelige midler er bevilget over statsbudsjettet de senere år for å utvikle IT-infrastruktur og IT-portefølje med høy endringsevne og kapasitet til å møte behov fra saksbehandlere og skattytere. Økt digital interaksjon mellom innbyggere og næringsdrivende er et sentralt mål for Skatteetaten. Digital kommunikasjon med skattyter fra papirbasert kommunikasjon til elektroniske løsninger er langt på vei altomfattende. Generelt skal skattytere oppmuntres til ikke å levere på papir. Etaten vil kommunisere at skattytere som leverer elektronisk prioriteres i saksbehandlingen. Alle skattytere, både privatpersoner og bedrifter, kan nå inngå avtale om e-faktura i forbindelse med innbetaling av skatt. E-faktura betyr at privatpersoner vil få faktura fra Skatteetaten ferdig utfylt rett i nettbanken, i stedet for i posten eller tilsendt i Altinn. Bedrifter kan inngå e-fakturaavtale med Skatteetaten ved å registrere seg i det offentlige fakturaregisteret ELMA. Virksomheten vil da få faktura fra Skatteetaten direkte i eget regnskapssystem. Foruten de praktiske forenklinger som følger av at eksempelvis krav om restskatt vil komme direkte til skattyters nettbank, ligger det også en forventning fra etatens side om at andelen rettidige innbetalinger vil kunne øke. Det er vedtatt ny skatteforvaltningslov med ikrafttredelse 1. januar 2017. Loven innebærer en rekke endringer i skatteforvaltningsregelverket. Loven erstatter ligningsloven i tillegg til en rekke andre skatteforvaltningsregler i annet regelverk, blant annet i merverdiavgiftsloven, særavgiftsloven, motorkjøretøy- og båtavgiftsloven, svalbardskatteloven og artistskatteloven. Skatteforvaltningsloven vil også i hovedsak erstatte forvaltningsloven der den gjelder på skatteområdet. De viktigste endringene med ny lov er: - ny fastsettingsmodell for formues- og inntektsskatt - skattyter får adgang til å endre egen fastsetting i 3 år - skattemyndighetene får adgang til å endre uriktige fastsettinger i 5 år - det innføres delvis nye regler om administrative reaksjoner (tvangsmulkt, tilleggsskatt, overtredelsesgebyr mv.) SIDE 2 AV 34
- utvidelse av klagerett og frister for enkelte tilfeller, for eksempel bindende forhåndsuttalelser (BFU) - felles begreper på tvers av skatteartene Kemneren har med hjemmel i skattebetalingsloven 9-1 valgt å avvikle skattekassen for kontanthåndtering med virkning fra 1. januar 2017. Bestemmelsen om å kunne betale skatte- og avgiftskrav med kontanter er endret og fastslår, som den klare hovedregel, at det ikke lenger skal være adgang til å betale skatte- og avgiftskrav hos skattekontorene og skatteoppkreverkontorene. Virksomheten arbeider systematisk med å utnytte tildelte ressurser bedre og øke produktiviteten. Digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet, sammen med f. eks. omorganisering, prosessforbedring og annen bruk av teknologi. For å optimalisere ressursbruken og utnytte ledig kapasitet vil enkelte arbeidsoppgaver bli flyttet fra Arbeidsgiverkontrollen til andre avdelinger i virksomheten. Som ledd i en prosessforbedring vil resultatkravene til Arbeidsgiverkontrollen bli periodisert kvartalsvis. Virksomheten vil i sitt nærværsarbeid implementere Oppegård kommunes rutine for oppfølging av ansatte som har fire eller flere fravær per kalenderår. Det er nylig anskaffet videokommunikasjonsutstyr til bruk ved gjennomføring av fjernmøter. Videokonferanser er en kostnadseffektiv kommunikasjonsform som tenkes benyttet med faglig overordnet, Skatt øst og andre samarbeidende etater, samt andre møter der dette ansees hensiktsmessig. Kemneren vil i løpet av 1. halvår 2017 foreta en gjennomgang og oppdatering av kemnerens nettsider mht. brukervennlighet, informasjon og selvbetjeningsløsninger. Styret og representantskapet har ønsket å få tilgang til historikken for styringsdokumenter. Dette er løst ved to forskjellige måter. Styringsdokumenter tilbake til 2015 er tilgjengeliggjort på våre hjemmesider. Dernest har vi foretatt en vurdering, anskaffet og implementert en fildelingstjeneste, Office365. Dette produktet er valgt blant annet pga. at det enkelt og rimelig kan implementeres hos alle interkommunale virksomheter i Follo. Som et ledd i kommunereformen har Oppegård og Ski kommune besluttet å slå seg sammen til Nordre Follo kommune. Vi registrerer at man i intensjonsavtalen har tatt inn et punkt om en evaluering av alle interkommunale virksomheter med tanke på å redusere antall interkommunale virksomheter. Per i dag har vi ikke fått informasjon om at Kemneren i Follo er en av disse. Kemneren i Follo er faglig underordnet Skatt øst. Skatteetaten skal omorganiseres og det vil trolig ikke lenger være inndelt i regioner som det er i dag. Endelig organisering skal besluttes i løpet av april. SIDE 3 AV 34
Virksomhetsplanen bygger på følgende forutsetninger: Den skal gjelde for ett år Den skal utarbeides innenfor den vedtatte budsjettramme. Det betyr at alle mål som søkes oppnådd, samt alle tiltak som er foreslått, skal finne dekning innenfor de vedtatte budsjettrammer Den skal angi hvilke mål virksomheten arbeider mot innenfor gjeldende planperiode Den skal angi hvilke resultater virksomheten ønsker å oppnå i løpet av planleggingsåret Den skal angi hvilke tiltak og virkemidler som er planlagt gjennomført/benyttet Gjennom forfall-/aktivitetskalender skal den angi hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene, og når tiltakene skal være gjennomført Det må være avklart hvordan resultatene skal måles, hvilke rapporter som skal utarbeides, og hvilken form for tilbakemelding de ansvarlige skal få fra overordnet hold Visjon Til og for velferdssystemet Forretningsidé Kemneren i Follo skal være en servicevirksomhet som veileder, kontrollerer og innkrever skatt og avgift Sverre Halvorsen kemner SIDE 4 AV 34
Beskrivelse av virksomheten Organisering Kemneren i Follo er et interkommunalt samarbeid (kl. 27) om skatteoppkreverfunksjonen for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Oppegård og Enebakk kommune. Oppegård kommune er vertskommune og arbeidsgiver for samarbeidet. Virksomheten er lokalisert på Kolbotn. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). I henhold til skattebetalingsloven er det de kommunale skatteoppkreverne som på vegne av alle skattekreditorene utfører innkrevingsoppgavene (fellesinnkreving) inkludert regnskapsføring av slike krav. Videre utøver skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Kemneren i Follo betjener ca. 120 000 innbyggere og ca. 4 300 arbeidsgivere, og er med dét det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. Total skatteinngang for sist avlagte regnskapsår (2016) utgjorde 16 122 mill. kr., hvorav 3 675 mill. kr. gikk til fordeling til deltakerkommunene. Eierskap/juridisk enhet Styret, som velges for kommunestyreperioden på fire år, har syv medlemmer inkl. ansattes representant. Styret, herunder styrets leder, dets nestleder og styrets varamedlemmer velges av representantskapet med unntak av ansattes representant. Det velges ett medlem med et personlig varamedlem fra hver kommune. Representantskapet er virksomhetens øverste organ og består av seks representanter med personlige vararepresentanter. Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant med møte- og talerett. Valget skjer for en periode på fire år og følger kommunestyrets valgperiode. Representantskapet godkjenner regnskap og budsjett. SIDE 5 AV 34
Rammebetingelser Med rammebetingelser forstås rettslige, økonomiske og andre typer betingelser og forutsetninger som setter rammer for virksomheten. Enkelte rammebetingelser kan virksomheten påvirke, mens andre vil være gitt. De rettslige rammebetingelsene fremgår av lov, forskrift og øvrige regelverk. Lov om betaling av skatter og avgifter (skattebetalingsloven) Instruks om skatteoppkreverens virksomhet (skatteoppkreverinstruksen) Deltakerkommunenes/Follorådets eiermelding Ovennevnte rammebetingelser er relativt stabile, og omtales ikke nærmere her. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsområde for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Som tilfellet er med de aller fleste offentlige virksomheter, vil formålet med virksomheten på forhånd være gitt gjennom formålsorienterte dokumenter som lover, forskrifter, instrukser mv. Kemnerens overordnede målsetting vil allerede være definert fra overordnet nivå og virksomhetsplanen vil naturlig ta utgangspunkt i de signaler som gjelder de mer langsiktige strategier for virksomheten, jfr. Skatteetatens styringsbrev. Ut fra disse formuleres hovedmål som siden spaltes opp i delmål og resultatmål (arbeidsmål). Den enkelte deltakerkommune utarbeider eiermelding. Det er kommunestyret som kompetent, kollegialt organ, som fatter beslutninger som eierorgan og hvordan eierstyringen skal ivaretas. Follorådets eiermelding sendes ut til alle virksomhetene. Follorådet har imidlertid ingen formell status i forhold til virksomhetene, men for alle praktiske formål forholder virksomheten seg til eiermeldingen fra Follorådet. Økonomisk ramme Virksomhetens budsjett ble vedtatt av representantskapet 21. september 2016, har en brutto budsjettramme på 21,4 mill. kr. Herav lønn og andre lønnsrelaterte utgifter, til sammen 17,8 mill. kr. (ca. 85 %). Bemanning, kompetanse og ressurssituasjon Virksomheten ansees som tilstrekkelig bemannet ved inngangen til 2017. To seniormedarbeidere vil fratre etter 1. halvår 2017. I denne forbindelse vil vi forsøke å effektivisere med et halvt årsverk. Som følge av at en ansatt i kontrollavdelingen sluttet i 2016 ble stillingen etter denne utlyst. Ny medarbeider vil tiltre 1. juni i år. Videre går en ansatt ut i fødselspermisjon i midten av mars. SIDE 6 AV 34
Styret har bestilt en utredning om potensiale for økte skatteinntekter dersom arbeidsgiverkontrollen styrkes. Notatet vil bli utarbeidet til styremøte i mars. Dyktige, motiverte og ansvarsbevisste medarbeidere, samt riktig sammensetning av kompetanse er avgjørende for kvaliteten på gjennomføringen av de oppgaver som tilligger skatteoppkreveren. Virksomheten foretar løpende vurderinger av behov for spesialisering og spisskompetanse på utvalgte områder. Skatteforvaltningen er i kontinuerlig endring, både mht. lovgivning og praksis, men også i forhold til strategier og virkemiddelbruk. Dette til sammen stiller store krav til den enkelte ansatt om å være faglig oppdatert. Virksomheten tilstreber gode rutiner som fanger opp endringer i skattebetalingsloven og skattebetalingsforskriften, samt regelverket om tvangsfullbyrdelse, konkurs og midlertidig sikring av krav. Kompetanseoversikter, rekrutteringsplaner og planer for kompetanseutvikling er sentrale verktøy for å opprettholde tilstrekkelig faglig kvalitet i bemanningen over tid. Organisering Figur 1 Organisasjonsmodell Virksomheten er organisert etter en to-nivå modell, med kemneren som øverste administrative ansvarlig og med to koordinatorer som ansvarlig for den utøvende ledelse av hver fagavdeling. KEMNER STAB (SKATTEREGNSKAP, RESEPSJON, POST OG ARKIV, KONTROLLAVD. Koordinator INNFORDRINGSAVD. KOORDINATOR SUS-GRUPPE Fagansvarlig KONTROLLØRER NÆRING PERSONLIG Stab Kemnerens stab består av fire ansatte med ansvar for skatteregnskapet, to ansatte med ansvar for resepsjon, sentralbord og post og arkiv, i tillegg én ansatt med stilling som controller. Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet er adskilt fra kommuneregnskapet og avlegges særskilt med egen revisjonsberetning. Skatteregnskapet er innrettet med sikte på til enhver tid å vise riktig mellomværende med skattyter/arbeidsgiver/skattekreditor. Avdelingen gjennomfører daglig oppfølging av inn/- utbetalinger og foretar avstemming av bankkonto for skatt knyttet til skatteregnskapet. Avdelingen forestår gjennomføring av skatteoppgjør for personlige og upersonlige skattytere (avregning), og fordeling av innbetalt skatt mellom skattekreditorene gjennom månedlige fordelingsoppgjør. SIDE 7 AV 34
Avdeling Innfordring Avdelingen består av 11 ansatte inklusiv koordinator pr. 1.1.2017. Avdelingen er organisert i to faggrupper. Person Faggruppen Person forestår innkreving av forfalte skatter og avgifter hos personlige skattytere. Sentrale arbeidsoppgaver er utsendelse av kravbrev (varsel/betalingsoppfordring), beramme/avholde utleggsforretning, nedlegge utleggstrekk, sikre utlegg rettsvern mv. Næring Faggruppen Næring forestår innkreving av forfalte skatter og avgifter hos upersonlige skattytere (dvs. AS). Sentrale arbeidsoppgaver er utsendelse av kravbrev (varsel/betalingsoppfordring), beramme/avholde utleggsforretning, nedlegge utleggstrekk, sikre utlegg rettsvern mv. Begge gruppene realiserer utleggsobjekter (tvangssalg) og fremmer konkursbegjæringer, møter i retten og er kemnerens representant i kreditorutvalg. De foretar anmeldelse til påtalemyndighetene ved unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk og gjør gjeldende erstatningsansvar samt innkreving av erstatningskravene i forliksrådene. Dernest behandler de saker vedr. lempning av skatter og avgifter etter skattebetalingsloven (sktbl.), herunder ettergivelse og nedsettelse både på personlige og upersonlige skattytere, samt gjeldsordning etter gjeldsordningsloven (gol) for personlige skattytere. I tillegg forbereder, innstiller og treffer de avgjørelser innen egen fullmakt eller oversender saken til skatteutvalg og Skatt øst. Avdeling Arbeidsgiverkontroll Avdelingen består av 9 ansatte inklusiv koordinator pr. 1.1.2017. De skal gjennom informasjon, veiledning og kontroll (bokettersyn), påse at arbeidsgiver beregner, oppbevarer, innberetter og innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter gjeldende regelverk på skatte- og avgiftsområdet. Arbeidsgruppe SUS (Stopp Useriøse) Det er opprettet en egen tverrfaglig arbeidsgruppe som vil søke å avdekke og forfølge useriøse aktører som bevisst unndrar seg sine forpliktelser. Arbeidsgruppen består av tre ansatte innen innfordring og arbeidsgiverkontroll. Alle med bred kompetanse og erfaring fra sine respektive fagområder. Det tilligger virksomheten et særskilt ansvar for å intensivere innsatsen mot aktører som bevisst unndrar seg sine forpliktelser. Det er maktpåliggende å stanse useriøse aktører i en tidlig fase for å hindre at det opparbeides store skatterestanser, herunder minimere risikoen for provenytap. Gjennom en analytisk og risikobasert tilnærming skal gruppen redusere og stanse aktiviteten til de som organiserer og begår skatte- og avgiftskriminalitet, bl.a. gjennom å forfølge og innfordre unndratte verdier og ved å anmelde skatte- og avgiftskriminalitet, jfr. Tildelingsbrev fra Finansdepartementet av 21. desember 2015. SIDE 8 AV 34
Intern kontroll For at virksomheten skal kunne oppfylle sine mål, vil det være avgjørende at virksomheten i tide evner å identifisere og forstå relevante risikoer som er forbundet med å nå de aktuelle målsettingene. For håndtering av slik risiko vil virksomheten gjennom etablerte mekanismer, iverksette handlinger og korrigerende tiltak, som med rimelighet, reduserer sannsynligheten for manglende måloppnåelse. Formidling av relevant informasjon gjennom måling av resultater, prognoser og avviksanalyser, vil gi virksomheten informasjon om drift, økonomi og overholdelse av lover og regler som muliggjør en kontinuerlig og målrettet drift og styring av virksomheten. HMS Virksomheten har anskaffet to stikksikre vester som ansatte kan utstyres med i gitte situasjoner. Det er ikke rapportert om negative og truende hendelser mot ansatte de siste årene. Vi registrerer at flere offentlige etater opplever et økende sikkerhetsbehov og utstyrer ansatte med stikksikre vester. Vi vil foreta en kartlegging av trusselbilde og utarbeide retningslinjer for forebygging av trusselsituasjoner samt rutiner for håndtering av eventuelle hendelser. SIDE 9 AV 34
Rapportering Rapportering Kemneren rapporterer faglig og resultatmessig til Skatt Øst. Periodisk regnskapsoppgjør avgis hver måned og sendes skattekreditorer og deltakerkommuner. Deltakerkommunene får dessuten tilsendt kvartalsvise oversikter som inneholder statistikker og et kort notat om kontrollvirksomheten for perioden. Deltakerkommunene mottar to ganger årlig et notat som omhandler skatteinngangen for den aktuelle kommune, samt prognose for skatteinngang for inneværende år. Sykefravær og nærværsarbeid rapporteres til Oppegård kommune, på lik linje med andre virksomheter i kommunen. I tillegg kommer oppfølging av medarbeiderundersøkelser. Vi oppfatter at deltakerkommunene er tilfreds med innhold og kvalitet på rapporteringen. SIDE 10 AV 34
Strategier Virksomheten skal legge vekt på å yte god service og gi god informasjon til skattepliktige, blant annet for å oppnå høy tillit til skattesystemet og Skatteetaten. Det er viktig at den faglige kvaliteten i svarene som gis i førstelinjen holder et tilfredsstillende nivå og at førstelinjen er tilstrekkelig bemannet i pressperioder. Virksomheten vil ha oppmerksomhet på å videreutvikle interne styringsparametere. Kontoret har i vesentlig grad gått bort fra å styre på antall innfordringstiltak som er iverksatt innenfor en avgrenset periode. Hensikten er i større grad å styre på effekt og resultater. Som del av videreutviklingen på dette området må virksomheten vurdere nye parametere og forklaringsvariabler som kan belyse effektene av virksomhetens arbeid. Det bør blant annet arbeides videre med analyser og kartlegging av innfordring av eldre krav (eldre enn siste tre inntektsår) for å vurdere rent faktisk hva som kommer til oppgjør. Som ledd i en nasjonal satsing mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi vil virksomheten søke å videreutvikle sitt samarbeid med andre offentlige etater (Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og politiet), både med hensyn til oppretting av kontaktflater for erfaringsutveksling og for koordinering og gjennomføring av fellesaksjoner. Innkreving Virksomheten skal arbeide for å øke den frivillige innbetalingen av fastsatte krav og tilpasse virkemiddelbruken ved innfordring til ulike skattytergrupper. Øke andelen av rettidig innbetaling, personlige skatter Forsøke å hindre ytterligere betalingsmislighold gjennom tidlig dialog med skattyter Gjøre det enda vanskeligere for skyldnere med manglende betalingsvilje Kontroll Virksomheten vil utvikle målrettede informasjons- og kontrollstrategier der ulike kontrolltyper og andre virkemidler vurderes i sammenheng for å oppnå best mulig resultat. Innsatsen skal være effektiv, slik at opplevd oppdagelsesrisiko øker og skattyter i økende grad etterlever skatte- og avgiftsreglene. Kontrollene skal ha et riktig omfang og fastsatt kontrollfaglig nivå. Dialog og samarbeid med Skatt øst ved Analyseavdelingen vurderes som verdifullt ved utvelgelse av kontrollobjekter. Gjennom en analytisk og risikobasert tilnærming vil virksomheten kunne differensiere innsatsen mot ulike målgrupper og ha en helhetlig og målrettet bruk av virkemidler som informasjon, veiledning og samarbeid med andre etater og organisasjoner. De foreløpige styringssignalene fra Skatt øst indikerer satsning på følgende områder for 2017: SIDE 11 AV 34
Arbeidslivskriminalitet (A-krim) Nærstående (transaksjoner mellom selskapet og ledende personer) Personallistekontroll (PLK) A-ordningen Lokale prioriteringer/tips/konkurs A-krim Skatteetaten og skatteoppkreverne skal i 2017 redusere arbeidsmarkedskriminaliteten (a-krim), særlig innenfor bygge- og anleggsbransjen proffmarkedet. Dette skal blant annet skje gjennom målrettet risikobasert kontrollarbeid, tett samarbeid med andre offentlige etater og bransjeorganisasjoner og forbedring av registerkvalitet. Satsningsområdene innen a-krim i region øst vil være virksomheter innen bygg og anlegg samt bransjene servering, bilbransjen, transport, renhold og arbeidsinnleie/bemanningsbyråer. Vi vil i større eller mindre grad være med på disse satsningsområdene, samt vi er med på et nytt prosjekt som er rettet mot Innleie av arbeidskraft og bemanningsbyråer. Denne satsingen vil medføre mer komplekse og tyngre saker som går på helt eller delvis svart omsetning. Dette vil til en viss grad kunne gå på bekostning av antall saker. PLK Denne satsningen omfatter bransjene bilpleie, bilverksteder og frisør/skjønnhetspleie, samt servering. Innen disse bransjene vil det være aktuelt også å gjennomføre utvidede personallistekontroller. SIDE 12 AV 34
Mål, styringsparametere og resultatkrav Overordnede målsettinger Arbeidsmiljø Arbeidet med å skape teamfølelse, samhold og samspill vil også i 2017 være et prioritert område. Det arbeides med nærværsarbeid, helseforebyggende tiltak og trivselsfremmende tiltak på flere arenaer, både i hverdagen og ved større anledninger. Det ansees som viktig for arbeidsmiljøet å involvere de ansatte i forbindelse med utarbeidelse av plan- og styringsdokumentene slik at alle ansatte får et eierforhold til oppgaver, gjøremål og oppnådde resultater. Nærvær Oppegård kommune som arbeidsgiver har en uttalt målsetting om et samlet nærvær på 93 %. Fraværet blant ansatte hos Kemneren i Follo var på 5,7 % pr. 31.12.2016. Foruten løpende oppfølging av sykmeldt arbeidstaker i samspill med sykmeldende lege, Nav, og bedriftshelsetjeneste samt individuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver/arbeidsplass, vektlegger kemneren tilknytningsaktiviteter for å opprettholde god kontakt ved arbeidstakers langtidsfravær. Virksomheten følger nøye med på utviklingen i sykefraværet. Økt nærvær søkes oppnådd gjennom målrettet og tilpasset innsats og gjennom forebyggende dialog med den enkelte medarbeider og oppfølging av sykemeldte. Medarbeidere og arbeidsformer Resultat Mål siste resultat Status Siste resultat Mål 2016 Mål intervall 2017 Mål 2020 Dialog Nærvær 94,3 % 93,0 % 2016 95,0 % 93 % 95 % 95 % Arbeidsglede Resultat medarbeiderundersøkelse 4,1 4,5 2015-4,0 4,3 4,3 Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse ble sist gjennomført i utgangen av 2015. Resultatene av denne viser at medarbeiderne oppfatter arbeidsmiljøet som godt. Resultatene av undersøkelsen er gjenstand for nærmere oppfølging i avdelingene. Ny medarbeiderundersøkelse vil bli gjennomført i slutten av 2017. Verdier Publikum, skattyterne må ha tillit til at forvaltningens avgjørelser som retter seg inn på den enkelte, fattes på et objektivt grunnlag uten at utenomsaklige hensyn spiller inn. Kravet om habilitet er fundamentalt viktig for å ivareta den enkelte borgers rettssikkerhet og de alminnelige forvaltningsmessige prinsipp om likebehandling og forutsigbarhet i saksbehandlingen. SIDE 13 AV 34
Arbeidet ved virksomheten skal baseres på faglig integritet, etisk atferd og høy kompetanse. Virksomhetens ansatte skal arbeide og opptre i samsvar med vertskommunens kjerneverdier: SIDE 14 AV 34
Faggruppe Skatteregnskap Avdelingen skal føre, avstemme og avlegge skatteregnskapet i samsvar med gjeldende instrukser og retningslinjer - Regnskapsføring: Regnskapsføring og fordeling av skatt, korrekt fordeling av skatt til skattekreditorer, utføre periodisk oppgjør, utarbeide rapporter, statistikker, prognoser og årsoppgjør - Avregning: Løpende skatteavregning for personlige og upersonlige skattytere og utenlandske aksjonærer Kontopleie gjennomfører oppgavekontroll; dvs. terminvis og årlig avstemming av arbeidsgiveravgift og skattetrekk for regionens arbeidsgivere frem til og med 4-18 varsel. Etter dette overtar avdeling Innfordring. Avdelingen saksbehandler også terminvise fastsettelser av arbeidsgiveravgift og utleggstrekk. Fra 1. januar 2015 ble A-ordningen innført og det er ennå noe usikkert hvordan dette vil påvirke avdelingens arbeidsoppgaver. Pålitelighet Uttrykket pålitelighet slik det brukes innenfor regnskapsrapportering, innebærer å utarbeide et regnskap som presenteres på en forsvarlig måte og som er i samsvar med generelt aksepterte eller andre relevante og passende regnskapsprinsipper og offentlige krav. Skatteregnskapet skal gi uttrykk for riktig mellomværende mellom skattemyndighetene og skattyterne, og mellom skattemyndighetene og arbeidsgiverne. Et pålitelig regnskap vil danne et korrekt grunnlag for oppfølging og innkreving av de skatter og avgifter som hører inn under fellesinnkrevingen. Til slutt skal skatteregnskapet gi grunnlag for riktig fordeling til skattekreditorene. Deltakerkommunenes andel av skatteinngangen 2016 og budsjett 2017 Beløp i 1.000 Årsbudsjett 2017 Årsregnskap 2016 Årsregnskap 2015 0211 - Vestby 488 098 481 457 425 132 0213 - Ski 915 947 898 882 808 395 0214 - Ås 542 500 504 569 473 176 0215 - Frogn 568 400 552 401 488 635 0217 - Oppegård 977 000 958 475 873 874 0229 - Enebakk 279 313 279 337 253 577 Kemneren i Follo 3 771 258 3 675 121 3 322 788 SIDE 15 AV 34
Målhierarki, Faggruppe Skatteregnskap Overordnede målsettinger Hovedmål Delmål Resultatmål Tiltak Ajourhold. Opplysninger skal bokføres og spesifiseres uten ugrunnet opphold Skatteregnskapet skal gi uttrykk for riktig mellomværende mellom skattemyndighetene og skattyterne, og mellom skattemyndighetene og arbeidsgiverne Følgende aktiviteter på arbeidslisten skal behandles fortløpende: Identifiser aktør Plassering av krav Vurder tilbakebetaling Foreta daglig avstemming av bankkonto A-meldingen skal avstemmes for hver termin Periodisk oppgjør, kontrollhandlinger, veiledning periodisk oppgjør Pliktige oppgaver til rett tid og på riktig måte (Ameldinger, oppgjørslister, utleggstrekk) Betryggende dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger Øke fokus på arkiv og arkivering med kritisk blikk på hva som er arkivverdig i henhold til gjeldende lover, kassasjonsreglement og interne retningslinjer. 5. i hver måned 8. i måned for terminforfall Periodisk avvikskontroll (termin), følge opp evt avvik Manuelle oppgjørslister, utleggstrekk (termin) Fastsettelse av arbeidsgiveravgift Herreløse poster, fortløpende kontroll - Kontrolleres en gang årlig Manuelt etablerte krav - Kontrolleres hver måned Annullerte bilag - Kontrolleres hver måned Manuelt endrede bankkonti - Kontrolleres hver måned SIDE 16 AV 34
A jour med nyheter, herunder endringer i regelverk. Oppdatering av egne rutinebeskrivelser All rapportering internt og eksternt skal skje innen gjeldende frister Service, informasjon og veiledning Sikre løpende og korrekt regnskapsførsel som gir grunnlag for nødvendig informasjon til deltakerkommunenes praktiske og administrative ledelse. Effektiv saksbehandling Gi foreløpig eller endelig svar i den grad dette er innenfor våre fullmakter innen fire arbeidsdager etter henvendelse er innkommet Kompetanseutvikling. Delta på relevante kurs i regi av Skatt øst/sits. Bevillingssaker ifm. skjenke/salg/servering, avgi uttalelse innen 14 dager Frigivelse av skattetrekksmidler, fortløpende Registrering og retur av bankgaranti Tilskriving av nyetablerte, annenhver måned Foreta manuelle endringer av likning og forhåndsligninger, fortløpende og senest innen syv arbeidsdager etter mottak. Nekt godskriving av forskuddstrekk/ny LTO registrert. Foreta manuelle beregninger i SOFIE innen to arbeidsdager etter at fullstendige opplysninger foreligger. SIDE 17 AV 34
Avdeling Innfordring Avdelingen skal sikre og innfordre de kravene kemneren har til innkreving. Med de krav kemneren har til innkreving, menes de krav som hører til fellesinnkrevingen, herunder forskuddsskatt, forskuddstrekk, restskatt, samt arbeidsgiveravgift - Innfordring skal skje etter helhetlig innfordringsstrategi, dvs. at det skal legges avgjørende vekt på å treffe tiltak som enkeltvis eller samlet bidrar til at oppgjør kan skje hurtig og effektivt, samtidig som det overfor skyldner blir utvist den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater - Alle innfordringstiltak skal på ethvert trinn i saksbehandlingen kunne dokumenteres og etterprøves (sporbarhet) Skatteoppkreverens individuelle resultatkrav pr. 31.12.2017 Restskatt pers 2015 - Totalt innbetalt % Restskatt pers 2015 - Innfordret i % Forskuddstrekk 2016 - Totalt innbetalt i % Forskuddsskatt pers 2016 - Totalt innbetalt i % Arbeidsg.- avg. 2016 - Totalt innbetalt i % Restskatt upers 2015 - Totalt innbetalt i % Forskuddsskatt upers 2016 - Totalt innbetalt i % Vestby 94,0 64,0 99,9 98,7 100,0 99,0 99,9 Ski 96,0 64,0 99,9 98,7 99,9 99,0 99,9 Ås 94,0 64,0 99,9 98,7 99,9 99,0 99,9 Frogn 96,0 64,0 100,0 98,7 100,0 99,0 99,9 Oppegård 97,0 64,0 100,0 99,7 99,9 99,5 99,9 Enebakk 93,5 64,0 100,0 98,7 99,9 99,0 100,0 Regionkrav 93,5 57,0 99,9 98,7 99,9 99,0 99,9 Skatteoppkreverens individuelle resultatkrav er ikke endelig fastsatt fra Skatteetatens side. Vi er i dialog med Skatt øst. SIDE 18 AV 34
Målhierarki, Innfordring Overordnede målsettinger Hovedmål Delmål Resultatmål Tiltak Effektiv innkreving Økt rettidig innbetaling Resultatkrav til hvert skattekrav fastsatt i samarbeid med Skatt øst, styringsparameter: Andel totalt innbetalt skatt og avgift pr. 31.12.16 i % av sum krav Andel innfordret restskatt for personlige s.y. pr. 31.12.16 i % av sum krav Aktiviteter på arbeidslisten Behandles senest innen 30 dager etter forfall Økt informasjon, forebyggende/-oppsøkende virksomhet Tydelig kommunisere konsekvenser av unnlatt betaling Justering av frister iht. skatteoppkreverprofil SOFIE, Arbeidslisten, Discoverer-rapport Sporbarhet Fullstendig gjennomgang av aktører med misligholdt termin (arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk) Følge opp unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk og oppgjør av dette Alle tiltak og vurderinger skal være etterprøvbare og sporbare Betalingsavtaler innvilges og avslås iht. gjeldende vilkår A jour med misligholdt trekk og avgift etter 1. termins forfall Alle som har misligholdt mer enn en termin skal vurderes politianmeldt innen neste termins forfall Vurderinger skal legges inn fortløpende på alle saker Alle avslag og innvilgelser skal fortløpende være tilgjengelige hos saksbehandler Etter hvert forfall skal samtlige arbeidsgivere med restanse være gjenstand for utleggsforretning. Politianmeldelse/-erstatningskrav/og bruk av forliksrådet ved innkreving Vurderer politianmeldelse sett i forhold til restansens størrelse (gjentagelse, tid og beløp) Alle avslag, innvilgelser og avvik fra strategi skal synliggjøres ved at det legges inn kommentar i systemet som knyttes til aktuell aktivitet SOFIE gir signal på arbeidslisten når en betalingsavtale er misligholdt. Den enkelte saksbehandler må sørge for at det ved mislighold straks iverksettes videre innfordring. Kommentarfeltet skal benyttes og vurderingen skal tydelig fremkomme. Ved innvilgelse av SIDE 19 AV 34
Innkreving skal skje uten ugrunnet opphold Bevisst og unntaksvis bruk av aktiviteten, "Midlertidig unntatt fra innfordring". Aktiviteten skal kun benyttes ved henvendelser eller brev fra Skatt Øst som bekrefter endring eller nedsettelse. Aktiviteten benyttes også der det vil være urimelig å fortsette innfordring, eksempelvis hvor arbeidsgiver har unnlatt å innrapportere skattetrekk. betalingsavtale må saksbehandler være påpasselig mht. 1. termins oppstart i forhold til utsendelsesdato. Jevnlig oppfølging av arbeidslister og rullering av saksbehandler/-løpenumre - Ved avholdelse av utleggsforretning med intet til utlegg skal det gis mer utførlig kommentar i merknadsfelt - Dødsbo behandles fortløpende - Berostilling skal vurderes fortløpende - Fokus på eldre restanser for å avdekke hvor stor andel av restansen som er uerholdelig Discoverer-rapport «Utførte aktiviteter detaljer per aktivitet», kjøres ut kvartalsvis Discoverer-rapport "Restanseliste - detaljer pr. forfall". Rapportgjennomgang sikrer at utestående krav ikke blir liggende i SOFIE uten at det settes inn adekvat innfordringsaktivitet, kjøres ut halvårlig Beramme og avholde utlegg kontinuerlig etter forfall/fremskyndet forfall på både personlige og upersonlige skatter Sikre kravene og avbryte foreldelse Alle restansene skal være sikret ved utleggsforretning Unntak kan gjøres ved kortsiktig utleggstrekk eller avtale Berammelser skal skje ved fristutløp på 4.18 varsel Finne realiserbare utleggsobjekter gjennom søk i basene Åpenbart ikke-realiserbare utlegg skal begrunnes Discoverer-rapport, «Restanseliste Foreldede krav» Kompetanse-utvikling. Delta på relevante kurs i regi av Skatt øst/sits, maskinell SIDE 20 AV 34
dekningskontroll og masseplanlegging Saksbehandling, service, informasjon og veiledning Likebehandling Søke å avdekke senere oppståtte dekningsmuligheter Saksbehandler jobber etter nærmere fastsatte retningslinjer / rutinebeskrivelser og frister. Kvartalsvise søk mot tilgjengelige registre og mot A- melding Saksbehandlingsfrist innen 1 måned, jfr. Forvaltningsloven 11a Utover ovennevnte plikter saksbehandler å besvare alle henvendelser og post fortløpende Restanser eldre enn tre år (berostilte krav), benytte maskinell dekningskontroll til nærmere angitte tidspunkter Dekningsmuligheter oppstått under gjeldsordning, og i tiden etter avsluttet gjeldsordningsperiode (sikringsperiode). Benytte maskinell dekningskontroll til nærmere angitte tidspunkter, ref. aktivitetskalender Økt bruk av frasebrev Kvalitetssikring av frasebrevenes innhold Gjenoppfrisking av retningslinjer, kvalitetssikring Orienteringsbrev sendes s.y. med utskrevet personlig forskuddsskatt / altså næringsdrivende. Dette mot evt. endring av skatt og konsekvenser av manglende betaling. Generelt informasjon til skyldnere om konsekvenser av manglende betaling - på kort og lang sikt. Ved ferie, fravær, osv. av saksbehandler fordeles sakene på øvrige medarbeider SIDE 21 AV 34
Avdeling Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontrollen foretar kontroll med arbeidsgivere i Follo. Arbeidsgiverkontrollen er hjemlet i skattebetalingsloven 5-13 og Skattedirektoratets Instruks for skatteoppkreverne av 8.1.2009 5-1 - Legalgrunnlaget kan defineres slik: Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt legitimitet for skattesystemet, redusert svart økonomi og korrekte grunnlagsdata. - Arbeidsgiverkontrollen fører kontroll med at skattetrekk og arbeidsgiveravgift gjennomføres og innberettes i samsvar med skattebetalings- og folketrygdlovens bestemmelser. Videre kontrolleres at regnskapsloven og bokføringsloven, samt opplysningsplikten i medhold av likningsloven opprettholdes. Kemnerkontoret har en målsetning på at det skal gjennomføre kontroll hos 7 % av arbeidsgiverne, dvs. totalt 308 kontroller. Dette er 2 % over skatteetatens styringssignaler på 5 % som er 218 kontroller. Vår interne målsetning innebærer 90 personallistekontroller. Styringsparameter Intern målsetting 2017 Resultatkrav Skatt øst 2017 Resultat 2016 Resultat 2015 Resultat 2014 Prosentvis måltall 7,0 % 5,0 % 7,1 % 7,3 % 5,3 % Antall bokettersyn 308 218 311 311 206 Kontrollene vil i hovedsak fordele seg på følgende hovedområder: Begrep Formalkontroll Avdekkingskontroll Oppfølgingskontroll Undersøkelseskontroll Kort definisjon Kontroll med formål å avdekke formelle feil/mangler Kontroll med formål å avdekke materielle feil/forhold Kontroller med formål å følge opp tidligere kontroller Kontroll med formål å analysere og undersøke bransje/tema Det er vanskelig å anslå et tall for hva kontrollene vil avdekke i form av for lite innberettet skattepliktig lønn og for lite innberettet arbeidsgiveravgift, men de siste årene har arbeidsgiverkontrollen avdekket følgende beløp: Styringsparameter Resultat 2016 Resultat 2015 Resultat 2014 Avdekket skattepliktig lønn 17 072 780 72 668 282* 32 934 465 Avdekket grunnlag arbeidsgiveravgift 17 280 705 9 367 125 18 631 554 *Den store differansen mellom avdekket inntekt og arbeidsgiveravgiftsgrunnlag skyldes i hovedsak konkurssaker, hvor arbeidsgiver har sendt inn terminoppgaver løpende gjennom året, men ikke lønns- og trekkoppgaver. Det er gjennomført kontroll for at de ansatte blir skattlagt for riktige lønnsinntekter samt at de får godskrevet forskuddstrekket som arbeidsgiver har trukket. SIDE 22 AV 34
Det er også av betydning at SKD har gitt retningslinjer som medfører at eiere av virksomheter skal kunne velge om de vil ha skattepliktig inntekt som er avdekket gjennom kontrollene som utbytte i stedet for trekk- og avgiftspliktig lønn. Vi erfarer at mange velger å ta merinntekten som utbytte som da er avgiftsfritt. Det er i 2016 gjennomført 91 personallistekontroller som avdekket 93 personer som ikke var oppført på personallistene. Det er foreslått gebyr i totalt 33 saker med til sammen kr 399 750. Som følge av personallistekontrollene har vi sett direkte endring på A-meldinger på til sammen kr 922 612. I tillegg er 3 saker oversendt NAV for oppfølging. Risikoområdene til delmålene er i all hovedsak knyttet til bemanningssituasjonen. Når det gjelder avdekningstallene er utvelgelsen av kontrollobjekter svært viktig. Utvelgelsen gjøres i hovedsak fra registrene i Datavarehuset som vi mottar fra analyseavdelingen i Skatt øst, samt Discoverer-rapporter fra Sofie. SIDE 23 AV 34
Målhierarki, Arbeidsgiverkontroll Overordnede målsettinger Hovedmål Delmål Resultatmål Tiltak Påse at arbeidsgiverne oppfyller sine plikter etter sktbl., ftrl., rskl. og lignl. Ettersynsfrekvens En forsvarlig kontrollvirksomhet innebærer at ettersynsfrekvensen må være så vidt høy at den enkelte arbeidsgiver oppfatter sannsynligheten for stedlig kontroll av sin virksomhet som tilstrekkelig nærliggende og påregnelig Kontrollobjektutvelgelse Størst mulighet for å avdekke, dvs. at kontoret skal ha færrest mulig «nullrapporter.» 7 % ettersynsfrekvens av arbeidsgiverne (hvorav 90 personallistekontroller) Krav om at det skal være avdekket beløp i minst 50 % av avdekkingskontrollene. Utarbeide rutiner, saksmaler og fraser slik at kontrollene kan gjennomføres mest mulig effektivt Kontrollsatsninger Utplukk av kontrollobjekter skjer i hovedsak på bakgrunn av lister mottatt fra Datavarehuset via Strategi- og Analyseavdelingen ved Skatt øst og Discoverer-rapporter fra SOFIE. Kontrollene plukkes ut på bakgrunn av følgende temaer: A-krimsaker o Bygg- og anlegg o Renhold o Transport o Servering o Innleie av arbeidskraft/ bemanningsbyrå Nærstående o Ulovlige lån o Mellomregningskonto o Leie av lokaler SIDE 24 AV 34
Lokale prioriteringer o Firmabiler o OTP-tilskudd o Mindre aksjeselskap/nuf uten revisor o Konkurs (fokusområdet er å få inn riktige oppgaver for ansatte) o Nektelse av godskrift av forskuddstrekk o Informasjonsbesøk hos nyetablerte hvor det er fokus på rettledning o Sikring av skattetrekksmidler Service, informasjon og veiledning Kontrollhandlinger Kontrollvirksomheten må være av en slik kvalitet at feil og mangler kan avdekkes. Saksbehandlingstid Arbeidsgiverkontrollen skal ha fokus på å være serviceinnstilt overfor skattytere og arbeidsgivere og gi god informasjon og veiledning Minimum 90 % av vedtakene skal være i samsvar med våre bokettersynsrapporter 80 % av sakene skal være avsluttet innen 4 måneder, maks 6 måneder Personallistekontroller, herunder utvidete PLK Rutinebeskrivelsen vedrørende KOSS skal følges Kvalitetssikring skal gjennomføres av minst én annen kontrollør/koordinator kvalitetssikringsskjemaet skal være fylt ut Kontrollstarten er når alt tilgjengelig materiell er fremlagt (tidsfristen løper fra den datoen). Fokus på å få avsluttet sakene og oversende saken til AGK-gruppen umiddelbart etter tilsvarsfrist. Samtlige nye arbeidsgivere skal motta et informasjonsbrev, hvor de ønskes velkommen som arbeidsgiver i Follo og hvor deres plikter som arbeidsgivere er beskrevet Arbeidsgiverkontrollen vil ila. nov/des 2017, arrangere sin årlige informasjonsdag som er rettet mot regnskapsførere, revisorer og arbeidsgivere i regionen.. I 2016 hadde vi nærmere 220 deltakere og vi har fått gode tilbakemeldinger Informasjonsbesøk Informasjonsbesøk hos nyetablerte med fokus på kun å informere om regelverket SIDE 25 AV 34
Informasjon som forebyggende tiltak Etter konkursåpning skal tidligere styreleder og/eller tidligere daglig leder kontaktes og påminnes om deres ansvar for å sende inn A- meldinger for utbetalinger skjedd før konkursåpning Effektiv saksbehandling Avregningsklager som gjelder egne arbeidsgivere skal prioriteres Avregningsklager som vedrører utenbys kommuner skal videresendes fortløpende Søknad om fritak for solidaransvar skal behandles fortløpende Saker som vedrører underkjennelse av ikke innbetalt forskuddstrekk for avregningsåret 2016 og tidligere år, skal behandles fortløpende Innrapporteringer av revisorer og regnskapsfører til Finanstilsynet skal skje fortløpende Anmeldelser for brudd på regnskapsloven, bokføringsloven etc. skal skje fortløpende SIDE 26 AV 34
Årshjulet 2017 Faste månedlige hendelser: - Periodisk regnskapsoppgjør (10. hver måned, SKD, deltakerkomm.) - Månedlig Notater skatteinngang/prognoser skatteinngang (10. hver Frist 15. november måned, Follo-portalen, deltakerkomm.) Forenklet rapportering pr. - Statistikk 30.9. (Skatt øst) Frist kontrollvirksomhet 17.10.2017 (kvartalsvis) Representantskapsmøte KIF (Ultimo september) Budsjett for etterfølgende kalenderår, økonomiplan for de fire neste budsjettår. (Saksliste og innkalling sendes ut min. fire uker før møte) Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeidsgiverkontroll Tertialrapport pr. 31.8., rapportere nærværstall i Corporater Intern kontroll - sjekkliste, avdelingsvis Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverseminar Styremøte KIF (23. november) Forenklet rapportering pr. 31.5. (Skatt øst) Frist 15.6.2017 Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeidsgiverkontroll Plan- og budsjettprosess - Virksomhetsplan - Økonomiplan/budsjett Tertialrapport pr. 31.12., rapportere nærværstall i Corporater Resultatrapportering pr. 31.12. (Skatt øst) Frist 13. januar Årsrapport (Skatt øst) Frist 20. januar Virksomhetsplan (Oppegård kommune) Frist 31. januar Virksomhetsplan (Skatt øst) Frist 1. mars Styremøte KIF (2. mars) Årsmelding, driftsregnskap fra sist avsluttede regnskapsår, samt Virksomhetsplan inneværende år Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeidsgiverkontroll Representantskapsmøte KIF (Ultimo april) Årsmelding, driftsregnskap fra sist avsluttede regnskapsår, samt Virksomhetsplan. (Saksliste og innkalling sendes ut min. fire uker før møte.) Tertialrapport pr. 30.4., rapportere nærværstall i Corporater Notater skatteinngang/prognoser Frist 15. mai Styremøte KIF (23. mai) Budsjett for etterfølgende kalenderår, økonomiplan for de fire neste budsjettår SIDE 27 AV 34