KEMNEREN I FOLLO ÅRSMELDING 2015

Transkript

1 KEMNEREN I FOLLO ÅRSMELDING 2015

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Oppsummering 2 SKATTEINNGANG 2 INNKREVINGSRESULTATER 2 ARBEIDSGIVERKONTROLL 2 FORSLAG OM OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Kemneren i Follo 4 2. Skatteinngang Vurdering av skatteinngangen Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Innfordring av krav Restanser Vurdering av restansen Resultater av innfordringen Produksjon innfordringstiltak Arbeidsgiverkontroll Organisering av arbeidsgiverkontrollen Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Vurdering av arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak 29

3 OPPSUMMERING Oppsummering SKATTEINNGANG Skatteregnskapet 2015 viser en samlet skatteinngang, for de seks deltakerkommunene, pa mill. kr. Dette er en økning pa 5,5 % i forhold til 2014 hvor samlet skatteinngang var mill. kr. Av a rets skatteinngang utgjør kommunenes andel mill. kr (21,6 %). Dette innebærer en prosentuell økning pa 6,7 % i forhold til 2014 der kommunenes andel ble mill. kr. INNKREVINGSRESULTATER Resultatene for innkreving av skatter og avgifter i i forhold til ma leparameteret totalt innbetalt i % av sum krav (utlignet skatt) er tilfredsstillende. Med enkelte unntak befinner resultatene seg godt innenfor ma lkravene. Det er for Frogn oppsta tt en negativ differanse knyttet til resultatkravet til restskatt person Dette forhold skyldes at det inntraff en endringssak mot slutten av 2015 som medførte at gjensta ende restanse økte med ca. 1 mill. kr. For Enebakk er det e n skattyter som alene skylder ca. 40 % av gjensta ende restanse pr ARBEIDSGIVERKONTROLL Arbeidsgiverkontrollen har i løpet av 2015 gjennomført 311 kontroller, hvilket gir en kontrollfrekvens pa 7,3 %. Dette er langt over det stalige kravet som er 5 %. Kontrollene har avdekket ca. 72,6 mill. kr i lønn som ikke tidligere er medtatt til beskatning og 9,3 mill. kr i grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift. Den store differansen mellom avdekket inntekt og arbeidsgiveravgift skyldes i hovedsak to konkurssaker, der arbeidsgiver har sendt inn terminoppgaver løpende gjennom a ret, men ikke lønns- og trekkoppgaver. FORSLAG OM OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Regjeringens forslag om statliggjøring av skatteoppkrevingen var ventet a bli avgjort i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett den 19. juni. Den 1. juni ble det innga tt forlik om revidert nasjonalbudsjett mellom Regjeringen og støttepartiene Krf og Venstre, uten at Regjeringens forslag om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten var en del av denne avtale. Finanskomite ens innstilling til Prop. 120 LS ( ), Endringer i skatte-, avgifts- og tollovgivingen, ble avgitt til Stortinget den 10. juni, (Innst. 355 L ). Regjeringen og støttepartiene samlet seg om en felles merknad der de gikk i mot Finansdepartementets reform. Overføring av skatteoppkrevingen fra kommunene og til staten ble pa ny fremmet i Regjeringens forslag til statsbudsjett 2016, fremlagt den 7. oktober. I budsjettavtalen som kom i stand den 23. november mellom Regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre, ble forslaget om statliggjøring av den kommunale Side 2

4 OPPSUMMERING skatteoppkreveren tilbakevist. (Det ble i budsjettavtalen foretatt en reversering av ansla tt innsparing pa 207,5 mill. kr i forbindelse med skatteoppkreverreformen.) Sverre Halvorsen kemner Side 3

5 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 KEMNEREN I FOLLO Kemneren i Follo er et interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27), etablert , om skatteoppkreverfunksjonen mellom kommunene Vestby, Ski, A s, Frogn, Oppega rd og Enebakk. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). De kommunale skatteoppkreverne er iht. skattebetalingsloven pa lagt a utføre innkrevingsoppgaver pa vegne av alle skattekreditorene (fellesinnkreving), inkludert regnskapsføring. Videre har skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsomra de for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonene ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Oppega rd kommune er vertskommune og arbeidsgiver for virksomhetens ansatte. Kemneren i Follo betjener ca innbyggere og arbeidsgivere, og er med de t det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. I 2015 stod KIF for innkrevingen av mill. kr som gikk videre til fordeling til skattekreditorene. Ressursbruk/-fordeling Et godt utviklet og tilpasset saksbehandlingssystem, i kombinasjon med høyt kompetente medarbeidere, gir gevinster i betydning av færre a rsverk til oppgaver innen innfordrings- og skatteregnskapsomra det. Det antas at det ogsa for tiden fremover vil være naturlig a kanalisere frigitte ressurser til forebygging og kontroll. Bemanningen i 2015 har ikke vært tilstrekkelig til a gjennomføre alle planlagte arbeidsoppgaver. Løpende drift og tilhørende resultater for forega ende a r antas i liten eller ingen grad a være pa virket av manglende ressurser. Det tillegges at enkelte prosjekter er forskjøvet i tid med bakgrunn i vakanser og sykefravær. Virksomheten har hatt som ma lsetting a øke kontrollfrekvensen utover 5 %. Vi oppna dde i 2015 et resultat pa 7,3 %. For a optimalisere og effektivisere venter vi, av og til, med a ansette nye medarbeidere. A rsaken er at vi ønsker a foreta en grundig vurdering av hvilken kompetanse vi trenger. Dernest trenger vi tid til a utprøve om en effektivisering innebærer at det ikke er nødvendig a reansette. Side 4

6 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET 1 Organisering KEMNER STAB (C ONTROLLE R, SKATTE RE GNSKAP, RE SEPSJON, SENTRALBORD, POST OG ARKIV) KONTROLLAVD. Koordinator SUS-GRUPPE INNFORDRINGSAVD. KOORDINATOR Fagansvarlig Fagansvarlig KONTROLLØRER KONTOPLEIE NÆRING PERSONLIG Kemneren i Follo er organisert etter en to-niva modell med kemneren som øverste administrative leder og med e n koordinator som leder for hver avdeling. Avdelingene er inndelt etter funksjonsomra de og de ansatte er spesialisert innenfor et nærmere avgrenset tjenesteomra de. Koordinator er ansvarlig for den daglige drift av sin avdeling og skal koordinere arbeidsoppgavene innad i avdelingen. Koordinator er underlagt kemneren og rapporterer til denne. Skatteregnskap er som avdeling besluttet oppløst. To ansatte er overført til avd. Arbeidsgiverkontroll hvor de fortsatt vil arbeide med oppfølging av arbeidsgivere. Øvrige to ansatte er plassert direkte inn under kemneren og innga r i en stabsfunksjon sammen med resepsjon, sentralbord, post, arkiv og controller. Personal og arbeidsmiljø Oppega rd kommune er med i avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv IA. Dette er en avtale mellom partene i arbeidslivet, med støtte fra NAV. Avtalen har tre hovedma l: Lavere sykefravær Tilsette flere med yrkeshemninger Høyere reell pensjonsalder Gode rutiner for oppfølging av individuelt sykefravær er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Side 5

7 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Sykefraværet var ved utgangen av desember ,7 %. Oppega rd kommune opererer med en ma lsetning om samlet nærvær pa 93 %. Sykefraværet besta r i all hovedsak av langtidsfravær som i desember 2015 utgjorde 6,8 %. Virksomheten jobber aktivt for a forebygge sykefravær og følger opp sykmeldte medarbeidere gjennom tett dialog med den ansatte, sykmeldende lege, Nav og bedriftshelsetjenesten. Gjennom de siste a rene er det foretatt utskifting av alle eldre skrivebord og erstattet med heve- og senkebord der bordets høyde enkelt kan reguleres for individuell tilpasning. For de med ryggplager kan bordets høyde justeres opp slik at man kan arbeide sta ende foran PC-skjermen. Ytterligere individuell tilpasning er gjort etter behov der kontorplassene er supplert med kontortekniske innretninger og hjelpemidler som underarm/fot/-ryggstøtter mv. Ved utgangen av 2015 hadde Kemneren i Follo 29 fast ansatte. De ansatte er fordelt pa 65,5 % kvinner og 34,5 % menn. Gjennomsnittlig alder pa de ansatte er 49,8 a r. Det ble senest i desember 2015 gjennomført en medarbeiderundersøkelse. Resultatene tyder pa at medarbeiderne oppfatter arbeidsmiljøet som godt. Oppega rd kommune har nedfelt i sin policy at det skal være likestilling mellom kjønnene. I stillingsutlysninger sta r det følgende; Oppegård kommune er opptatt av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til å søke uansett alder, kjønn, kulturell og etnisk bakgrunn. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av a ret. Kompetanse Dyktige, motiverte og ansvarsbevisste medarbeidere, samt riktig sammensetning av kompetanse, er avgjørende for kvaliteten pa gjennomføringen av oppgavene i virksomheten. Virksomheten blir stilt overfor mange kompliserte faglige spørsma l, som stiller store krav til de ansattes kompetanse. Virksomheten ma løpende vurdere behovet for spesialisering og spisskompetanse pa utvalgte omra der. Virksomhetens ansatte har i 2015 deltatt pa et utvalg kurs og fagseminarer i regi av Skatt øst. Skatteforvaltningen er i kontinuerlig endring, ba de mht. lovgivning og praksis, men ogsa i forhold til strategier og virkemiddelbruk. Vi opplever stort utbytte av tett samhandling med Skatteetaten, men ogsa pa tvers av skatteoppkreverkontorene. Vi har samarbeid og erfaringsutveksling med skatteoppkreverne i Oslo, Asker og Bærum og Skedsmo med regelmessige møter. Samarbeidet innebærer at vi utveksler produkter, avgir felles høringsuttalelser og forslag og innspill til faglig overordnet myndighet. Kontoret befinner seg i et generasjonsskifte hvor flere personer med stor fagkompetanse har ga tt ut av arbeidslivet. Kemneren anser det som svært viktig a sørge for kompetanseoverføring. Rekruttering av nye medarbeidere skjer pa bakgrunn av en grundig vurdering av hvilken kompetanse det er behov for. Side 6

8 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Styret Styret besta r av syv medlemmer inkl. ansattes representant, hvorav fire er kvinner og tre er menn. Styret, herunder styrets leder, dets nestleder og styrets varamedlemmer velges av representantskapet med unntak av ansattes representant. Det velges ett medlem med et personlig varamedlem fra hver kommune. Vestby Grethe Torvund adm. Sjur Authen adm. Ski Kjell Rune Resstun pol. Marianne Jarlset pol. Ås Emil Schmidt adm. Marit Leinhardt adm. Frogn Hilde Wetlesen adm. Jo Ragnar Finserås adm. Oppegård Kjell Pettersen pol. Sissel Hodder Hovden adm. Enebakk Anne Marie Heidenreich adm. Bujar Shala adm. Ansattrepr. Marie Monsen - Atis Rastins - Styrets leder: Kjell Pettersen Nestleder: Emil Schmidt Styret har i 2015 avholdt fem ordinære styremøter. Siste møte ble gjennomført den 8. desember. Styret følger kommunestyreperioden og ble ved møte i representantskapet den 15. desember avløst ved valg av nytt styre. Pa troppende styre for perioden : Vestby Grethe Torvund adm. Sjur Authen adm. Ski Gunnar Wedde pol. Anne Kristine Linnestad pol. Ås Emil Schmidt adm. Gjertrud Mathisen adm. Frogn Jo-Ragnar Finserås adm. Annett Eliassen adm. Oppegård Harald Vaadal pol. Sissel Hodder Hovden adm. Enebakk Anne Marie Heidenreich adm. Bujar Shala adm. Ansattrepr. Marie Monsen - Atis Rastins - Styrets leder: Harald Vaadal Nestleder: Emil Schmidt Representantskapet Representantskapet er virksomhetens øverste organ og besta r av seks representanter. Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant med møte- og talerett. Valget skjer for en periode pa fire a r og følger kommunestyrets valgperiode. Side 7

9 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Vestby Ordfører John A. Ødbehr H Varaordf. Trygve Thorsen FrP Ski Ordfører Anne Kristine Linnestad H Varaordf. Andre Kvakkestad FrP Ås Ordfører Johan Alnes AP Varaordf. Marianne Røed SP Frogn Ordfører Thore Vestby H Varaordf. Rita Hirsum Lystad AP Oppegård Ordfører Ildri Eidem Løvaas H Varaordf. Harald Vaadal H Enebakk Ordfører Tonje A. Olsen H Varaordf. Dag Bjerke FrP Representantskapets leder: Anne Kristine Linnestad Nestleder: Thore Vestby Iht. konstituerende møte i representantskapet den 15. desember 2015 besta r representantskapet av følgende representanter: Vestby Ordfører Tom Anders Ludvigsen AP Varaordf. Annette Mjåvatn AP Ski Ordfører Tuva Moflag AP Varaordf. Camilla Hille V Ås Ordfører Ola Nordal AP Varaordf. Jorunn Nakken V Frogn Ordfører Odd Haktor Slåke H Varaordf. Rita Hirsum Lystad AP Oppegård Ordfører Thomas Sjøvold H Varaordf. Siv Kaspersen H Enebakk Ordfører Øystein Slette AP Varaordf. Hans Kristian Solberg SP Representantskapets leder: Tom Anders Ludvigsen Nestleder: Odd Haktor Sla ke Side 8

10 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Økonomisk oversikt drift Regnskap 2015 Budsjett, regulert, 2015 Budsjett, opprinnelig, 2015 Regnskap 2014 Andre salgs- og leieinntekter 2 621, 623, Gebyrinntekter Overføringer, deltakerkomm. tilskudd til KIF 1 750, Refusjoner NAV 701, 710, Komp mva påløpt driftsregnskapet Sum driftsinntekter Lønn , Sosiale utgifter 090, 092, Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod , Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer, mva-kompensasjon drift Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansposter Renteinntekter Renteutgifter Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av tidligere års mindreforbruk Avsetning til bundne driftsfond Årsresultat Noter: 1) Regnskapsmessig mindreforbruk i regnskapsa ret 2014, ble etter vedtak i representantskapet, besluttet disponert gjennom tilbakeføring til deltakerkommunene ved tilsvarende reduksjon i de terminvise tilskuddene til driften av KIF for ) Andre salgs- og leieinntekter, inntekter fra kurs for arbeidsgivere, regnskapsførere og revisorer i Follo 3) Opptjente og bokførte renter, kr ,-. Saldo likviditetsbeholdning (fond) pr , kr ,2,- 4) Avsetning av midler til utskiftning av inventar i regnskap 2014, kr ,-, planlagt endring av kontormessig plassering Driftsregnskapet viser et foreløpig udisponert mindreforbruk, stort 4,5 mill. kr. Oppsta tt mindreforbruk skriver seg i hovedsak fra mindre kostnader til lønn og sosiale utgifter enn budsjettert. Mindre forbruk av lønnsutgifter ma sees i sammenheng med at vi har valgt a utprøve en selvpa lagt vakanseordning som betyr at enkelte stillinger sta r ledige, i noe tid, før de besettes. Refusjoner fra Nav, herunder foreldrepermisjon og sykelønn utgjør 0,9 mill. kr. Det foreligger ingen praksis med budsjettering av slike refusjoner. Gebyrinntekter utgjør 3,7 mill. kr hvilket er ca. 0,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Side 9

11 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Fondsmidler pr Inngående balanse pr ,1 Tilbakeført mindreforbruk ,0 Regnskapsmessig resultat ,1 Utgående balanse pr ,2 Innesta ende fondsmidler pr er kr ,2,-. I fondsmidlene innga r ca. 0,5 mill. kr som er avsatt fra tidligere regnskapsa r. Driftstilskudd fra deltakerkommunene (Beløp i 1.000) Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Budsjettert deltakertilskudd Bokført deltakertilskudd Tabellen viser utviklingen i deltakerkommunenes tilskudd for de siste fem a rene. Bokført deltakertilskudd er vedtatt tilskudd for aktuelt budsjetta r korrigert for tilbakeført mindreforbruk (overskudd) fra tidligere regnskapsa r. Side 10

12 SKATTEINNGANG 2. Skatteinngang 2.1 VURDERING AV SKATTEINNGANGEN Kemneren i Follo foresta r innkreving og oppgjør av skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, restskatt, samt arbeidsgiveravgift, og fører regnskap pa vegne av skattekreditorene (stat, folketrygden, fylkeskommunen og kommunen). Med unntak av arbeidsgiveravgift inneholder disse skattekravene normalt skatt til samtlige skattekreditorer 1. Skatteregnskapets innbetalinger i ma neden blir fordelt og overført kreditorene. Inntektsføring baserer seg pa innbetalte skatter, dvs. fra et regnskap (reskontro) basert pa kontantprinsippet. Hva som er den virkelige, reelle skatten a r t, blir først kjent etter utlignet skatt sommeren a r t + 1. Kommunens skatteinntekter blir altsa a rets andel av innbetalte skatter (a r t) pluss avregnet skatt (skattyterens tilgode eller restskatt) fra a ret forut (t-1). Innbetalte skatter, fratrukket en margin (reserve), se pkt. 2.2, fordeles etter gitte kriterier mellom skattekreditorene. Total skatte- og avgiftsinngang i skatteregnskapet (Beløp i 1.000) Regnskap 2015 Regnskap 2014 Regnskap Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kemneren i Follo For virksomhetens deltakerkommuner er total skatte- og avgiftsinngang for regnskapsa ret 2015, mill. kr. Dette tilsvarer en prosentuell økning pa 5,5 % i forhold til Fra 2013 til 2014 var det en prosentuell økning pa 3,2 %, og fra 2012 til 2013 var det en økning pa 6,9 %. 1 Staten er kreditor for inntekts-, formues-, grunnrente- og tonnasjeskatt, jfr. sktl. 1-1 (1) a-e og skattevedtak , 2-2, 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 og 5-1. Videre er staten kreditor for artistskatt, jfr. artistskatteloven 3 og skattevedtak samt svalbardskatt, jfr. svalbardskatteloven 1-1 og svalbardskattevedtak Folketrygden er kreditor for arbeidsgiver- og trygdeavgift, jfr. ftrl og 23-3 og avgiftsvedtak til 8. Fylkeskommuner er kreditor for inntektsskatt og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1, b og c og 18-2 og skattevedtak Kommuner er kreditor for inntekts-, formues- og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1 a og b samt 18-2 og skattevedtak og 3-8. Side 11

13 SKATTEINNGANG Total skatte- og avgiftsinngang Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Regnskapsår 2013 Regnskapsår 2014 Regnskapsår 2015 Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Kommunens Budsjett Kommunens Kommunens Avvik (Beløp i 1.000) andel andel 2014 andel Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kemneren i Follo Totalt innbetalt skatt og avgift for Follo-kommunene i 2015 er mill. kr. Av dette utgjør kommunenes andel til sammen mill.kr. Kommunenes andel utgjør 21,6 % av den totale skatteinngangen for Tilsvarende tall for 2014 var 21,3 % og for ,8 %. Side 12

14 SKATTEINNGANG Kommunens andel av skatteinngangen Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kommunens andel 2013 Kommunens andel 2014 Kommunens andel 2015 Side 13

15 SKATTEREGNSKAPET 3. Skatteregnskapet 3.1 AVLEGGELSE AV SKATTEREGNSKAPET Kemneren i Follo bekrefter at skatteregnskapet for 2015 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jfr. Instruks for skatteoppkrevere av 8. april nr. 2 A rsregnskapet for 2015 følger som vedlegg til a rsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 3.2 MARGIN Marginavsetning vil si at det før fordeling holdes igjen en prosentandel av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere. Denne avsetningen blir ikke a fordele til skattekreditorene, men benyttes ved tilbakebetaling til skattytere med overskytende forskudd (skatt til gode) etter avregning, jfr. sktbl Slik avsetning skal gjøres av innbetalinger vedr. det løpende inntektsa ret, og for forega ende inntektsa r i ligningsa rets seks første ma neder. Margin skal beregnes og avsettes med den prosentsats som kommunene fastsetter, for tiden fastsatt av departementet til mellom 8 og 12 %, jfr. forskrift om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12(2). Bestemmelser om marginoppgjør, dvs. hva som skjer dersom det er avsatt for lite eller for mye margin for et inntektsa r, er gitt i fordelingsforskriften 13. Er det avsatt for lite margin belastes skattekreditorene løpende for utbetalinger sa snart marginen er brukt opp. Er det avsatt for mye, skal det som er igjen av avsetning for et a r gjøres opp (tilbakebetales) til skattekreditorene i november i ligningsa ret. Avsatt margin inntektsåret 2014 Overskytende forskudd (tilgodebeløp ved avregningen) Differanse avsatt margin og overskytende forskudd Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kommunens andel ved positivt/negativt marginoppgjør vil være gjeldende fordelingsprosent multiplisert med differansen mellom avsatt margin og overskytende forskudd. Kommunene med negativt marginoppgjør er blitt kontaktet med henstilling om å vurdere å øke marginprosenten. Side 14

16 INNFORDRING AV KRAV 4. Innfordring av krav 4.1 RESTANSER Totale restanser pr , spesifisert pr. kravtype Sum restanse for alle seks kommuner utgjør 585,6 mill. kr pr Tilsvarende tall i fjor var 597,9 mill. kr. Restskatt person utgjør størst beløpsmessig andel av restansen (58 %) skattytere skylder til sammen 342 mill. kr i ubetalt, forfalt restskatt. Innfordringsinntekter % Forskuddstrekk % Restskatt % Gebyr 72 0 % Restanse pr (Beløp i 1.000) Restskatt person % Av alle eldre restanser vil erfaringsmessig ca. 20 % kunne innfordres innenfor en tidshorisont på ca. 5 år. Alle eldre restanser blir ivaretatt av innfordringssystemet SOFIE og adekvate tiltak vurderes fortløpende. Forskuddsskatt person % Forskuddsskatt Forsinkelsesrenter 0 % % Diverse krav % Arbeidsgiveravgift % 4.2 VURDERING AV RESTANSEN I massen eldre restanser er det en rekke krav der skattyter betegnes som vanskeligstilt skattyter. I samarbeid med fastsettingsomra det er det anledning til a endre/nedsette ligningene for de 10 siste inntektsa rene. Erfaringsmessig besta r denne type saker ofte av skjønnsligninger hvor inntektsgrunnlaget ikke er reelt. Det er imidlertid et problem at dagens lovverk ikke gir anledning til a endre ligninger eldre enn 10 a r. Dette medfører at mange saker, eldre enn 10 a r, blir liggende i reskontroen, selv om det ikke er realistisk a oppna betaling. Side 15

17 INNFORDRING AV KRAV Blant kravene for restskatt person, vil det til enhver tid være skattytere som er under gjeldsordning. Gjeldsordningen varer normalt ca. 5 a r og beløpene som innbetales er minimale i forhold til opprinnelig krav. Na r gjeldsordningsperioden er ferdig vil restkrav bli avskrevet. Blant kravene for restskatt person finner vi skattytere med store restanser som tidligere har vært gjennom konkursbehandling. En større del av restkrav etter konkurs vil erfaringsmessig bli vurdert som uerholdelig. Der hvor restkrav etter konkurs i upersonlige skattytere, typisk ASer, blir avskrevet etter ferdig bobehandling, blir eventuelle restkrav etter konkurs hos personlige skattytere sta ende fullt ut hos debitor. Kravene blir sa ledes liggende i va r reskontro og følger skattyter videre. En betydelig andel av berostilte krav har vært gjennom forutga ende konkurs. Det foretas kontinuerlig gjennomgang av restansemassen for a sikre kravene. Avskriving At et krav er avskrevet vil si at det ikke lenger er rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende overfor debitor, eksempelvis der selve kravet er bortfalt, der alle ansvarssubjektene er bortfalt, der det fortsatt er rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende, men ut fra gitte kriterier likevel kan avskrives. Adgang til a avskrive et krav gjelder eksempelvis insolvente dødsbo, krav foreldet etter lov om foreldelse, gjennomført gjeldsordning etter gjeldsordningsloven, lempning etter sktbl. (ettergivelse av inntil ,- i renter), konkursbo, ansvarssubjekter med begrenset ansvar slettet i Foretaksregisteret, valutatap/kursdifferanser, summarisk avskrivning mv. For 2015 er det foretatt avskrivning av gjensta ende krav for totalt 189 skyldnere. Virksomheten foretar regelmessig oppfølging av krav som nærmer seg fristen for foreldelse. Berostilling Av stolpediagrammet fremga r at det er en forholdsmessig andel av restansens størrelse som er berostilt. At kravet er stilt i bero betyr at kravet for en avgrenset periode er unntatt fra løpende oppfølging fordi fortsatt innfordring antas a ikke ville gi dekning av betydning. Dette innebærer at for a foreta eller søke om samtykke til berostillelse 2 fra Skatt øst ma det ha vært gjennomført grundige undersøkelser av innfordringsmulighetene og alle hensiktsmessige innfordringstiltak skal ha vært utprøvd. Selv om kravet er stilt i bero er det fortsatt rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende. Berostilte krav blir ikke ført ut av reskontro og regnskapet. Kravet besta r fullt ut i forhold til debitor og kan gjøres gjeldende overfor debitor pa et senere tidspunkt. 2 Det er et vilka r for berostillelse av restskatt og forskuddsskatt at kravet er eldre enn tre a r regnet fra utløpet av utlikningsa ret, jfr. Retningslinjer for berostillelse og avskriving av skatter og avgifter med renter og omkostninger, 22. mars Side 16

18 INNFORDRING AV KRAV Restanse pr , andel berostilte krav (Beløp i 1.000) pr , kr pr , kr pr. pr , , kr kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , pr , pr , pr , kr kr kr kr pr , kr Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Restanse pr xx Herav berostilt andel Andelen som er berostilt utgjør for hver av de seks kommunene mellom 15 og 35 % av samlet restanse. Det er etter va r oppfatning grunnlag for a berostille en atskillig større del av restansen. Det er tidkrevende a foreta en gjennomgang av saker mht. berostillelse idet arbeidet krever omfattende opplysninger om skyldnerens inntekts- og formuesstilling, ba de av tidligere forhold og fremtidige utsikter. Det er berostilt krav for to skyldnere i Side 17

19 INNFORDRING AV KRAV 4.3 RESULTATER AV INNFORDRINGEN Innbetalinger i fellesinnkrevingen er inndelt i skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, tilleggsforskudd, restskatt, samt arbeidsgiveravgift. Nevnte skattekrav gjelder de store betalingsstrømmene i fellesinnkrevingen. I tillegg kommer flere andre krav av mindre provenymessig betydning som fastsettes og kreves inn under fellesinnkrevingen. Her nevnes blant annet renter etter sktbl. kapittel 11, tilleggsskatt etter lignl og gebyr etter lignl For skattekravene arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk (inntektsa ret 2014), forskuddsskatt upersonlig (inntektsa ret 2014) og restskatt upersonlig (inntektsa ret 2013), var det med fa unntak, innbetalt over 99 % av sum krav for samtlige seks kommuner ved utgangen av Hva gjelder skattekravet forskuddsskatt, personlig skattyter (inntektsa ret 2014), var det pr innbetalt et sted mellom 97,7 % og 99,7 % av sum krav for alle seks kommuner. (De nevnte skattekravene vil ikke bli omtalt nærmere.) Totalt betalt i % Restskatt person 2013 Forskuddsskatt person 2014 Resultatkrav i % Avvik fra krav Totalt betalt i % Resultatkrav i % Avvik fra krav Vestby 92,2 91,5 0,7 98,4 98,5-0, Ski 93,7 93,1 0,6 98,9 98,7 0, Ås 93,8 93,1 0,7 98,4 98,7-0, Frogn 93,0 94,0-1,0 98,8 99,4-0, Oppegård 94,9 93,5 1,4 99,7 99,3 0, Enebakk 87,2 90,0-2,8 97,7 97,5 0,2 Totalt betalt i % Forskuddstrekk 2014 Arbeidsgiveravgift 2014 Resultatkrav i % Avvik fra krav Totalt betalt i % Resultatkrav i % Avvik fra krav Vestby 99,9 99,9 0,1 99,9 99,8 0, Ski 99,8 99,8 0,0 99,7 99,9-0, Ås 99,9 99,9 0,0 99,3 99,9-0, Frogn 99,9 99,8 0,2 99,9 99,7 0, Oppegård 100,0 99,9 0,1 99,9 99,9 0, Enebakk 99,9 99,8 0,1 99,8 99,7 0,0 Totalt betalt i % Restskatt upersonlige 2013 Forskuddsskatt upersonlige 2014 Resultatkrav i % Avvik fra krav Totalt betalt i % Resultatkrav i % Avvik fra krav Vestby 97,9 99,6-1,7 100,0 99,9 0, Ski 98,7 99,3-0,6 99,9 99,9 0, Ås 98,1 99,4-1,3 100,0 99,9 0, Frogn 92,1 98,7-6,6 99,4 99,9-0, Oppegård 99,6 99,0 0,6 100,0 99,9 0, Enebakk 99,0 99,5-0,5 100,0 99,9 0,0 Side 18

20 INNFORDRING AV KRAV Resultatoppnåelse, restskatt person 2013 For a ret som er tilbakelagt konstaterer vi manglende ma loppna else for to av va re kommuner. Vi har hele a ret gjennom drevet systematisk og tett oppfølging av resultatkravene, der gjensta ende restanse har vært gjenstand for nøye overva king og adekvate tiltak er blitt vurdert og iverksatt fortløpende. Det er for Frogn oppsta tt en negativ differanse knyttet til resultatkravet totalt innbetalt i % av sum krav, restskatt person Dette forhold skyldes at det inntraff en endringssak mot slutten av 2015 som medførte at gjensta ende restanse økte med ca. 1 mill. kr. For Enebakk er det e n skattyter som alene skylder ca. 40 % av gjensta ende restanse pr Saken er oversendt skattehjelpen og vil forha pentligvis bli behandlet første kvartal Restskatt person Totalt innbetalt i % pr ,0 % 94,0 % 92,0 % 90,0 % 92,2 % 91,5 % 93,7 % 93,8 % 93,1 % 93,1 % 94,0 % 93,0 % 94,9 % 93,5 % 90,0 % 88,0 % 87,2 % 86,0 % 84,0 % 82,0 % Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk % sum innbetalt Resultat-krav Skatt øst Foruten manglende resultatoppna else for to av kommunene, registrer vi likevel at det over tid har skjedd en utjevning i forskjeller i innkrevingsresultater mellom de seks deltakerkommunene. Va r erfaring tilsier at det er et forholdsvis begrenset antall skattytere som skylder mer enn 50 % av den samlede restskatten som sta r til innfordring etter forfall. Det har vært og vil fremdeles være et viktig strategisk tiltak fra kontorets side a identifisere sa kalte gjengangere og forsøke a motvirke at disse for gjentatte a r akkumulerer store samlede restanser. Et annet tiltak vi anser som viktig er a motivere til økt rettidig betaling, herunder a tydeliggjøre konsekvensene av a ikke betale ved forfall, og ved a benytte riktige tiltak overfor de skattytere og næringsdrivende som betaler for sent. Etter kemnerens oppfatning bør Skatteetaten sette fokus pa rettidig innbetaling fremfor innfordret beløp. Vi har tidligere fa tt signal om at det vil komme et styringsparameter for rettidig innbetaling. Side 19

21 INNFORDRING AV KRAV Høyt kvalifiserte medarbeidere og et vedvarende fokus pa kompetanseheving er medvirkende a rsaker til at innkrevingsarbeidet gir gode resultater. Vi har optimalisert organiseringen av innfordringsavdelingen og gjort endringer til kontormessig plassering av ansatte, hvilket har gitt økt samhandling pa tvers av avdelingene. I tillegg har implementering av SOFIE, og dertil tilpasning og god utnyttelse av systemet, utvilsomt vært en viktig faktor til at innkrevingen foretas mer effektivt og ma lrettet enn tidligere. Av andre a rsaker til bedre, mer effektiv innkreving vil vi fremheve: Positiv endring i betalingsvilje (økt rettidig innbetaling) Bedre, mer presise forskuddsutskrivinger Ordningen med stilltiende aksept ved levering av selvangivelser antas a ha positiv betydning for den gruppen av skattytere som av ulike grunner ikke har levert selvangivelse, men hvor alle opplysninger er innberettet av oppgavepliktige tredjemenn. (Tidligere sanksjonert med forsinkelsesavgift, tilleggsskatt av samlet utlignet og/eller tap av klagerett) Bedre fastsettelser av inntektsgrunnlag av Skatteetaten, mer effektiv saksbehandling i klagesaker, herunder bedre kommunikasjon mellom skattyter og Skatteetaten Side 20

22 INNFORDRING AV KRAV Innkrevingsresultater restskatt person (inntektsåret 2013) sammenlignet med et utvalg kommuner Restskatt person Totalt innbetalt i % pr Kemneren i Follo Region øst 92,5 % 93,5 % Enebakk Fredrikstad Sarpsborg Skedsmo Vestby Moss Frogn Lørenskog Oslo Ski Ås Asker Oppegård Nesodden Bærum 87,2 % 90,5 % 91,2 % 91,9 % 92,2 % 92,9 % 93,0 % 93,3 % 93,6 % 93,7 % 93,8 % 94,4 % 94,9 % 95,0 % 96,9 % 80% 82% 84% 86% 88% 90% 92% 94% 96% 98% 100% Diagrammet ovenfor viser resultatoppna else for innkreving av restskatt personlig skattyter, for inntektsa ret 2013, ma letidspunkt Innkreving av ubetalte, forfalte restskatter og dertil løsningsgrad og resultatoppna else, vil av flere a rsaker kunne variere fra et inntektsa r til et annet. Store beløpsmessige restskatter som følge av skjønnsligninger, og som i større eller mindre grad ma antas a være upa virket av virkemiddelbruk og strategiutøvelse, vil eksempelvis kunne medføre betydelige utslag i innkrevingsgrad. Saksbehandlers portefølje er inndelt etter fødselsnummer, uavhengig av tilhørighet til kommune. Arbeidsmetodikk og prosedyrer følger i det alt vesentlige innretningen til sakssystemet SOFIE og overordnede strategier fra kontoret. Store variasjoner i innkrevingsresultater mellom kommuner ma i hovedsak tilskrives følgende forhold: Sosioøkonomiske forskjeller (inntekt, befolkningssammensetning, næringsgrunnlag, betalingskultur mv.) Forskjeller i andel innbetalt tilleggsforskudd Store klage-/endringssaker Skjønnsligninger Side 21

23 INNFORDRING AV KRAV 4.4 PRODUKSJON INNFORDRINGSTILTAK UTLEGG UTLEGGS- TREKK BETALINGSAVTALE/-UTSETTELSE Berammelse av Intet til Utlegg UTLF utlegg tatt UTLTR BETAVT innvilget BETAVT avslått I 2015 har det vært avholdt utleggsforretninger hos til sammen skattytere, hvorav 518 forretninger avholdt med utlegg. I løpet av de siste tre a rene er antall skattytere som har fa tt innvilget betalingsavtale sterkt redusert. Utleggstrekk og sikring av kravene derimot økende. Dette er et resultat av en tilsiktet strategi fra kontorets side. Kontoret har de siste a rene hatt fokus pa utlegg i konti ved avholdelse av utleggsforretninger. Dette viser seg a være svært effektivt. Utlegg i konti er en mindre ressurskrevende aktivitet enn andre tvangstiltak og gir raskere oppgjør enn utlegg tatt i løsøre og eiendom. Antall utleggsforretninger avholdt med intet til utlegg er økt. Kontoret har ogsa hatt fokus pa a finne gode utlegg som lar seg realisere ved a nøye gjennomga alle tilgjengelige realregistre. Varsel om tvangsdekning TVANGSREALISASJON KONKURS ANMELDELSE Varsel om Begjæring Varsel om Begjæring Konkurs Varsel om tvangsdekning om konkurs om åpnet anmeldelse tvangs- konkurs (Både egne og andres) m/fullmakt dekning Anmeldelse sendt Antall tvangs- og konkursbegjæringer omfatter ba de personlige skattytere og arbeidsgivere. Kontoret har de siste a rene satt fokus pa politianmeldelser og vil fortsette a ha fokus pa dette samt erstatningskrav mot arbeidsgiver for manglende gjennomføring av forskuddstrekk. Det er sendt varsel om anmeldelse for til sammen 59 skyldnere. Det er ikke sendt forliksklager til Forliksra det for 2015, men i flere av sakene som er oversendt pa talemyndighetene, er det vedtatt forelegg og erstatning. Side 22

24 INNFORDRING AV KRAV I tillegg arbeides det kontinuerlig med gjeldsordnings- og lempningssaker, og kontoret er a jour med behandling av disse. Ved utgangen av 2015 er det registrert og meldt krav i 29 gjeldsordningsordningssaker (debitorer). Totalt 43 gjeldsordningssaker (debitorer) er vedtatt/stadfestet i løpet av Ved utgangen av 2015 er det 185 løpende gjeldsordningssaker. Det er behandlet og innsendt totalt 16 saker iht. lempingsregelen i 15-1 (av hensyn til skyldneren). For lempingsregelen iht (av hensyn til det offentlige) er det behandlet og innsendt totalt 32 saker. For saker innenfor egen fullmakt (jfr og 15-2) er det behandlet totalt 4 saker. Vi har et konstruktivt og nært samarbeid med skattehjelpen. DTI-strategien (debitortilpasset innfordring) er en viktig bidragsyter for a sikre likebehandling av like skattytere. En mer metodisk saksbehandling legges til rette for bedre ressursutnyttelse ved at riktige saker prioriteres til rett tid. Side 23

25 ARBEIDSGIVERKONTROLL 5. Arbeidsgiverkontroll 5.1 ORGANISERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Kemneren i Follo har ansvaret for arbeidsgiverkontrollen i seks kommuner. Regionen har i overkant av arbeidsgivere som til sammen leverer noe over lønns- og trekkoppgaver. Kontrollavdelingen har i 2015 besta tt av 8,5 stillinger, herav en koordinator. Korrigert for sykefravær har antall a rsverk i kontrollavdelingen vært 6, PLANLAGTE OG GJENNOMFØRTE KONTROLLER Skattedirektoratet stiller gjennom sine styringssignaler krav om at kemnerkontoret a rlig skal gjennomføre kontroll hos 5 % av arbeidsgiverne. Dette er et minimumskrav og kemnerkontoret har ønsket en høyere kontrollfrekvens og bemanningen er sa ledes økt. For 2015 var ma lsetningen a gjennomføre kontroll hos 6 % av arbeidsgiverne, dvs. totalt 254 kontroller. Antall planlagte kontroller for 2015: 254 kontroller Som utgjør: 6 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunene. Antall gjennomførte kontroller 2015: 311 kontroller Som utgjør: 7,3 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunene. Antall gjennomførte kontroller i 2014: 206 kontroller (utgjorde 5,1 %) 5.3 RESULTATER FRA ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Nedenfor følger en oversikt over antall kontroller og antall kontrollerte lønns- og trekkoppgaver i 2015 sett i forhold til tilsvarende tall for 2014: Kommune Ant. kontrollerte Ant. kontrollerte Antall Antall arb.givere arb.givere i % arb.givere innsendte LTO Enebakk ,6 6,1 Frogn ,9 5,4 Oppegård ,3 5,4 Ski ,6 5,2 Vestby ,0 4,7 Ås ,9 5,3 Totalt ,3 5,1 Nedenfor følger en oversikt over antall kontroller og avdekkede beløp i 2015 sett i forhold til tilsvarende tall for 2014: Side 24

26 ARBEIDSGIVERKONTROLL Kommune Antall kontrollerte Avdekket skattepliktig Avdekket grunnlag arbeidsgivere lønn arbeidsgiveravgift Enebakk Frogn Oppegård Ski Vestby Ås Totalt Arbeidsgiverkontrollen utarbeidet i 2015 totalt 311 bokettersynsrapporter som avdekket kr 72,6 millioner som ikke tidligere er medtatt til beskatning og kr 9,3 millioner som ikke tidligere er medtatt i grunnlaget ved beregning av arbeidsgiveravgift. Den store differansen mellom avdekket inntekt og arbeidsgiveravgift skyldes i hovedsak to konkurssaker, hvor arbeidsgiver har sendt inn terminoppgaver løpende gjennom a ret, men ikke lønns- og trekkoppgaver. Det er gjennomført kontroll for a fremskaffe disse, da dette er viktig for at de ansatte blir skattlagt for riktige lønnsinntekter samt at de fa r godskrevet forskuddstrekket som arbeidsgiver har trukket. Regnskapsmerknader I 2015 ble det gitt totalt 415 regnskapsmerknader mot 474 regnskapsmerknader i Egenretting I 2015 foretok 19 arbeidsgivere egenretting etter a ha mottatt bokettersynsrapport. Egenrettingen utgjorde kr i avgiftsgrunnlag. I 2014 foretok 10 arbeidsgivere egenretting med kr Det presiseres at selv om arbeidsgiver har foretatt egenretting er sakene oversendt Skatt øst for vurdering av tilleggsavgift der avgiftsgrunnlaget er over vesentlighetsgrensen. Personallistekontroller Med virkning fra ble det innført krav om føring av personalliste for serveringssteder, frisører og skjønnhetspleie samt bilverksteder og bilpleiebransjen. Forma let er a motvirke svart arbeid. I 2014 ble kontrollene delt likt mellom skattekontoret og kemnerkontoret, men i 2015 har kemnerkontoret hatt ansvar alene med a gjennomføre personallistekontroller. Det er i 2015 gjennomført 150 kontroller i virksomheter tilknyttet disse bransjene og kontrollene avdekket 139 personer som ikke var oppført pa personallistene. Det er foresla tt gebyr pa 54 virksomheter med til sammen kr Det kan tas med at i politiaksjonen ble 8 personer innbrakt av politiet pga. falsk ID. I 2014 gjennomførte kemnerkontoret 77 personallistekontroller og kontrollene avdekket 98 personer som ikke var oppført pa personallistene. Det ble foresla tt gebyr pa 37 virksomheter med til sammen kr Side 25

27 ARBEIDSGIVERKONTROLL Eiendomsprosjektet Det er i 2015 gjennomført 4 kontrollsaker tilknyttet Eiendomsprosjektet som er et landsomfattende prosjekt som i hovedsak er rettet mot Bygg- og anlegg og renholdsbransjen. I 2014 ble det ferdigstilt 7 rapporter i prosjektet. SUS-prosjekt Arbeidsgiverkontrollen er med i kemnerkontorets interne prosjekt som ga r pa a stoppe useriøse skattytere (SUS) sa tidlig som mulig. I prosjektet er det ogsa ansatte fra kemnerkontorets innfordringsavdeling. Konkurser Det er registrert 109 konkurser. I de konkursene vi tror selskapet ikke har sendt inn lønns- og trekkoppgaver/a-meldinger for siste driftsa r, har vi tatt kontakt med selskapets tidligere ledelse for a fa dem til a se sitt ansvar med a sende inn oppgavene. I 41 av sakene har det vært nødvendig med kontroll for at de ansatte skal fa korrekte skatteavregninger, samt for a avdekke eventuelle straffbare forhold. Noen av sakene har ogsa avdekket at det er dekket private utgifter og/eller foretatt større bankuttak/overføringer som ikke er medtatt til beskatning. Tilsvarende tall for 2014 var 149 konkurser, hvorav det var nødvendig med kontroll i 36 av sakene. Nekt av godskriving av forskuddstrekk I 2015 er det gjennomført 17 saker hvor vi har nektet godskrift av forskuddstrekk pa ledende personer i selskap som ikke har innbetalt innberettet forskuddstrekk. Underkjent beløp utgjorde totalt 1,5 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2014 var 19 saker og underkjent beløp utgjorde kr 1,6 millioner. Søknad om fritak for solidaransvar I 2015 er det behandlet 17 søknader om fritak for solidaransvar, tilsvarende tall for 2014 var 20 søknader. Behandling av avregningsklager I 2015 er det mottatt 14 avregningsklager fra skattytere som hevder de ikke er godskrevet forskuddstrekk fra arbeidsgiver. Tilsvarende tall i 2014 var 20 avregningsklager. 5.4 VURDERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Arbeidsgiverkontrollen utarbeidet i 2015 totalt 311 bokettersynsrapporter som avdekket kr 72 millioner som ikke tidligere er medtatt til beskatning og kr 9 millioner som ikke tidligere er medtatt i grunnlaget ved beregning av arbeidsgiveravgift. Ma lsetningen for antall bokettersyn ble oppna dd, mye takket være de 150 personallistekontrollene som er mindre omfattende og mer effektive a gjennomføre. Nedenfor følger en grafisk fremstilling over antall avholdte bokettersyn ma lt i prosent av antall arbeidsgivere i den enkelte kommune for 2013, 2014 og Side 26

28 ARBEIDSGIVERKONTROLL 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Enebakk Frogn Oppeg Ski Vestby Ås Totalt ,6 % 6,9 % 5,4 % 5,0 % 5,6 % 4,5 % 5,3 % ,1 % 5,4 % 5,4 % 5,2 % 4,7 % 5,3 % 5,1 % ,6 % 7,9 % 7,3 % 6,6 % 8,0 % 7,9 % 7,3 % Arbeidsgiverkontrollen innfridde ma lsetningen na r det gjelder antall gjennomførte bokettersyn med god margin. Nærmest samtlige kontroller i 2015 er gjennomført gjennom KOSS, som er et nytt kontroll- og støttesystem. KOSS skal benyttes ba de av skattekontorene og skatteoppkreverkontorene. Dette vil gi bedre samhandling mellom etatene og økt likebehandling av skattyterne. Det kan legges til at en av kontrollørene er KOSS-instruktør for Skatt øst. 5.5 SAMARBEID MED ANDRE KONTROLLAKTØRER Samarbeidsprosjekter I 2015 har det vært to større samarbeidsprosjekter med Skatt øst. Dette har vært Eiendomsprosjektet og kontroll av personallister, som begge er beskrevet tidligere. I tillegg er som nevnt en av kontrollørene kursinstruktør ved innføring og videreføring av KOSS. Fellesaksjoner med andre etater I 2015 har vi deltatt i fellesaksjoner tilknyttet personallistekontroller med politi, arbeidstilsyn, Skatt øst og Statens vegvesen. Samtlige aksjoner er blitt omtalt i lokale medier i etterkant av kontrollene, noe vi anser kan være preventivt. Samarbeid vedrørende objektutvelgelse Vi har gjennom a ret fa tt tilsendt oversikter fra Strategi og Analyse ved Skatt øst som er benyttet til utplukk av kontrollobjekter. Oversiktene har i hovedsak ga tt pa følgende emner: Side 27

29 ARBEIDSGIVERKONTROLL Ulovlig la n Kollektiv pensjon Utleie av lokaler i privatboliger Firmabiler Skattefri erstatning for tort og svie Utgiftsgodtgjørelser Avgiftsvedtak fra Skatt øst Kemnerkontoret mottok i 2015 totalt 21 avgiftsvedtak som inneholdt avgiftsøkning pa kr og 21 inntektsvedtak som inneholdt inntektsøkning pa kr Det ble ilagt tilleggsavgift og tilleggsskatt pa mellom 15 % - 60 % pa de aller fleste sakene. Av de 21 avgiftsvedtakene var 18 i samsvar med rapportenes forslag (85 %). Av de 21 inntektsvedtakene var 15 i samsvar med rapportens forslag (71 %). Dette er lavere enn kemnerkontorets ma lsetning som er at samtlige saker med endringsforslag skal behandles av Skatt øst og at 90 % av vedtakene skal være i samsvar med rapportforslagene. Det ma imidlertid presiseres at endring mellom avgiftsforslag og avgiftsvedtak utgjør kun kr og endring mellom inntektsforslag og inntektsvedtak utgjør kun kr , slik at det ikke er store endringer i kronebeløp. I 2014 mottok kemnerkontoret totalt 21 avgiftsvedtak som inneholdt avgiftsøkning pa kr og 20 inntektsvedtak som inneholdt inntektsøkning pa kr Av de 21 avgiftsvedtakene var 17 i samsvar med rapportenes forslag (81 %). Av de 20 inntektsvedtakene var 14 i samsvar med rapportens forslag (70 %). Dette er lavere enn kemnerkontorets ma lsetning som er at samtlige saker med endringsforslag skal behandles av Skatt øst og at 90 % av vedtakene skal være i samsvar med rapportforslagene. Vi vil fortsatt ha fokus pa kvaliteten pa rapportene, slik at flest mulig vedtak er i samsvar med rapportene. Pr i dag har kemnerkontoret ingen saker som er oversendt Skatt øst som er mer enn ett a r gammel og hvor arbeidsgiver ikke har foretatt egenretting. Tilsvarende tall forrige a r var 1 sak. Samarbeidet med saksbehandlerne ved AGK-gruppen i Skatt øst oppleves som godt. Det gjennomføres a rlig fagmøte med AGK-gruppen, hvor vanskelige saker og emner tas opp. Side 28

30 ARBEIDSGIVERKONTROLL 5.6 GJENNOMFØRTE INFORMASJONSTILTAK Det er sendt ut informasjonsbrev til samtlige nyetablerte firmaer i 2015 (totalt 662 firmaer). I tillegg arrangerte kemnerkontoret sitt a rlige kurs for arbeidsgivere, regnskapsførere og revisorer i Follo. Kurset ble gjennomført over to dager pa Mastemyr Hotell og omhandlet diverse temaer innen lønnsomra det. Det var i 2015 over 200 deltakere og det er gitt gode tilbakemeldinger pa gjennomføringen. Det vil bli arrangert tilsvarende kurs i Side 29

31 ARBEIDSGIVERKONTROLL I styret for Kemneren i Follo Kolbotn, Harald Vaadal Emil Schmidt Grete Torvund Gunnar Wedde styreleder nestleder styremedlem styremedlem Jo-Ragnar Finserås Anne Marie Heidenreich Marie Monsen styremedlem styremedlem ansattrepresentant Sverre Halvorsen kemner Side 30