Innkalling Representantskapsmøte Side 1 av 4

Transkript

1 Innkalling Representantskapsmøte Side 1 av 4 Representantskapet for Kemneren i Follo INNKALLING TIL MØTE I REPRESENTANTSKAPET FOR KEMNEREN I FOLLO Tid: Tirsdag 28. april, kl Sted: Ski rådhus, formannskapssalen DAGSORDEN: 01/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN 02/15 PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE 03/15 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER 04/15 ÅRSMELDING /15 DRIFTSREGNSKAP /15 VIRKSOMHETSPLAN /15 EVENTUELT Med hilsen Kjell Pettersen styreleder Vedlegg: 1) Protokoll fra møte i representantskapet, ) Årsmelding ) Årsregnskap, samlet skatteinngang regnskapsåret ) Driftsregnskap ) Notat vedr. disponering av regnskapsmessig resultat 2014, ) Virksomhetsplan ) Vedtekter for Kemneren i Follo, sist oppdatert 9. februar 2006

2 Innkalling Representantskapsmøte Side 2 av 4 SAKSLISTE MØTE I REPRESENTANTSKAPET FOR KEMNEREN I FOLLO Sak 01/15 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Forslag til vedtak: Innkalling og dagsorden godkjennes. Sak 02/15 PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE Protokoll fra møte vedlegges denne innkalling. Protokollen er å anse som godkjent idet det ikke ble fremmet innsigelser til protokollens innhold innen to uker etter første utsendelse. Sak 03/15 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER a) Status ved kontoret Det er lyst ut én ledig stilling som saksbehandler ved avdeling Innfordring, søknadsfrist 20. februar. En av våre saksbehandlere sluttet i fjor og ytterligere én saksbehandler, med 50 % -stilling slutter i år. Det gis en orientering om sykefraværet. b) Høring overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Høringsuttalelse på vegne av representantskapet ble oversendt Finansdepartementet 18. februar. c) A-ordningen A-ordningen ble innført fra 1. januar d.å. A-ordningen er ment å forenkle arbeidsgivers og andre opplysningspliktiges innrapportering om ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved at informasjonen samordnes i én melding. Den nye rapporteringsordningen vil samkjøre rapporteringen til Skatteetaten (inkludert skatteoppkrever/kemner), NAV og Statistisk sentralbyrå for å unngå dobbeltrapportering av de samme opplysningene. A-meldingen erstatter følgende av Skatteetatens tre skjemaer: Lønns- og trekkoppgave (RF-1015), Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønnsog trekkoppgave (RF-1025), Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk (RF- 1037). Innføring av a-ordningen vil på sikt påvirke arbeidsoppgavene innad i avdeling Skatteregnskap. Flere av de oppgaver som tilligger Kontopleie ventes å bortfalle ved at

3 Innkalling Representantskapsmøte Side 3 av 4 innrapportering fra arbeidsgivere og andre oppgavepliktige blir forenklet. Etatenes fellesforvaltning (EFF) er satt til å administrere ordningen og vil forestå mottak, registrering og behandling av oppgaver. Samtidig vil Skatteopplysningen og EFF være førstelinje til å veilede og besvare spørsmål til a-ordningen. Inneværende år representerer en overgangsperiode der gammel løsning fases ut samtidig som ny ordning innføres. Terminoppgaver, lønns- og trekkoppgaver og årsoppgaver vil avvikles f.o.m. inntektsåret 2015 Vår erfaring så langt er at ordningen fungerer tilfredsstillende. d) Kontrollrapport 2014 vedr. skatteoppkreverfunksjonen, 15. februar 2015 Rapport fra Skatteetatens kontroll med skatteoppkreverfunksjonen i 2014 ble oversendt styremedlemmene i mail av 17. februar. Kontrollrapporten er adressert til kommunestyret, med kopi til kontrollutvalget (Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat FIKS), Riksrevisjonen og Kemneren i Follo. Kontrollrapportene er i all hovedsak likelydende. Rapportens kapittel 3 angir dog skatte- og avgiftsinngang og resultater til innkreving og arbeidsgiverkontroll tilhørende den enkelte kommune. I rapporten fremgår at Skatt øst i det alt vesentlige finner at virksomheten utfører sine oppgaver i samsvar med gjeldende regelverk. Forslag til vedtak: Orienterings- og drøftingssaker godkjennes. Sak 04/15 ÅRSMELDING 2014 Årsmelding 2014 er godkjent av styret og er besluttet oversendt representantskapet med anbefaling om å ta årsmeldingen til orientering. Forslag til vedtak: Årsmelding 2014 tas til orientering. Sak 05/15 DRIFTSREGNSKAP 2014 Driftsregnskapet viser et regnskapsmessig mindreforbruk på 3,3 mill. kr. Oppstått mindreforbruk skyldes i all hovedsak mindre forbruk av lønnsutgifter, ca. 2,3 mill. kr. inklusive sosiale utgifter. Mindre forbruk av lønnsutgifter må sees i sammenheng med at vi har valgt å utprøve en selvpålagt vakanseordning som betyr at enkelte stillinger står ledige, i noe tid, før de besettes. Refusjoner fra Nav, herunder foreldrepermisjon og sykelønn utgjør 0,8 mill. kr.

4 Innkalling Representantskapsmøte Side 4 av 4 Follo distriktsrevisjon opplyser at revisjonsberetningen til Oppegård kommunes årsregnskap tidligst vil foreligge 15. april. Regnskapet er avlagt med forbehold om at det ikke fremkommer vesentlige merknader i revisjonsberetningen. Styret anbefaler representantskapet om å godkjenne regnskap Styret anbefaler at regnskapsmessig mindreforbruk, kr ,- tilbakeføres deltakerkommunene gjennom en tilsvarende reduksjon i deltakerkommunenes tilskudd til driften av KIF for inneværende år (se eget notat). Befolkning pr %-vis størrelse Rm. mindreforbr Kemneren i Follo % Vestby ,9 % Ski ,3 % Ås ,7 % Frogn ,3 % Oppegård ,6 % Enebakk ,2 % Forslag til vedtak: 1. Regnskap 2014 godkjennes 2. Regnskapsmessig mindreforbruk, kr ,- tilbakeføres deltakerkommunene gjennom en tilsvarende reduksjon i deltakerkommunenes tilskudd til driften av KIF for inneværende år Sak 06/15 VIRKSOMHETSPLAN 2015 Virksomhetsplan 2015 ble forelagt styret i møte og er besluttet oversendt representantskapet. Forslag til vedtak: Virksomhetsplan 2015 tas til orientering. Sak 07/15 EVENTUELT

5 Møteprotokoll Representantskapsmøte Side 1 Møte i representantskapet for Kemneren i Follo, 22. september 2014 MØTEPROTOKOLL Møtet ble ledet av Anne Kristine Linnestad, ordfører i Ski kommune og representantskapets leder. Følgende deltok foruten møteleder: Thore Vestby ordfører i Frogn, Johan Alnes ordfører i Ås, Tonje A. Olsen ordfører i Enebakk, John A. Ødbehr ordfører i Vestby, Ildri Eidem Løvaas ordfører i Oppegård og Kjell Pettersen styreleder Kemneren i Follo. Fra administrasjonen deltok: Sverre Halvorsen, kemner og Odd E. Skaug-Vandraas, controller. DAGSORDEN: 8/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN 9/14 PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE, /14 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER 11/14 ØKONOMIPLAN /14 BUDSJETT /14 EVENTUELT

6 Møteprotokoll Representantskapsmøte Side 2 Sak 8/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN Vedtak: Innkalling og dagsorden ble godkjent uten merknader. Sak 9/14 PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE I REPRESENTANTSKAPET Protokollen ansees som godkjent ved utsendelse via e-post, såfremt det ikke, til representantskapets leder, er gjort innsigelser til protokollens innhold innen to uker fra dato for utsendelse. Sak 10/14 ORIENTERINGS- OG DRØFTINGSSAKER a) Status ved kontoret Sykefravær Sykefraværet er fremdeles noe høyt i forhold til ønsket nivå. Langtidsfraværet utgjør størst andel og aktuelle virkemidler oppleves som begrenset. Henvendelse ved Bastøy fengsel Kemneren har mottatt forespørsel om å gi ansatte og innsatte ved Bastøy fengsel, en orientering om regelverk for offentlig innkreving, herunder rettslig forfølgning, tvangsrealisering, konkurs, gjeldsforhandling mv. Statliggjøring av skatteoppkreverne Skatteoppkreverne deltar med to representanter i den pågående utredning om hvordan statliggjøringen best kan gjennomføres. Skattedirektoratet utreder og eventuell lokalisering av en fremtidig organisasjon. I denne utredningen er ikke skatteoppkreverne deltakere. Kemneren fikk i oppdrag å forberede en høringsuttalelse som vil bli avgitt selv om man ikke skulle være formell høringsinstans. Odd Woxholt, leder for utredningsgruppen i Skatt øst, gir i en uttalelse til skatteoppkreverne følgende informasjon om den pågående prosessen (publisert 16.9., SKO-nett): Målet med utredningen Målet med utredningen er å gi en faglig vurdering av hvordan skatteoppkreverfunksjonen kan ivaretas ved overføring til Skatteetaten, og hvilke positive effekter vi kan oppnå med en større samordning gjennom etablering av mer robuste fagmiljø. I oppdraget ligger det også å belyse eventuelle effektiviseringsgevinster, samt å peke på hvilke konsekvenser det kan ha for kommunale oppgaver som i dag håndteres av enkelte av skatteoppkreverkontorene. Dette er med andre ord en "hvordan" utredning og ikke "om". Etter at arbeidsgruppen har fremlagt sin utredning vil forslaget bli sendt ut på høring, før det i løpet av våren 2015 vil bli fattet et politisk vedtak om oppgaven skal overføres eller ikke. Tidsplan Tirsdag 2.9. var det et orienteringsmøte i Finansdepartementet hvor kommunale tillitsvalgte

7 Møteprotokoll Representantskapsmøte Side 3 og arbeidsgiverrepresentanter ble orientert om den forestående utredningen. Finansdepartementet skisserte følgende tidsløp på prosessen: Ferdige Høring 3 mnd. Beslutning mai/juni 2015 Gjennomføring Foredrag om erfaringer av statliggjøring ved det danske SKAT Virksomheten har fått en orientering om organiseringen av danske SKAT og erfaringer ved statliggjøring i Danmark. SKAT ble opprettet ved sammenslåing av det statlige ToldSkat og de kommunale skatteforvaltningene og er underlagt Skatteministeriet. Omorganiseringen av skatteinnkrevingen i Danmark er interessant sett i lys av forslaget til reform om effektivisering og avbyråkratisering av offentlig forvaltning i Norge. A-ordningen Fra og med etableres en ny felles ordning for rapportering fra arbeidsgiver om tilsettings- og inntektsforhold til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten (Nav) og Statistisk sentralbyrå. Inneværende år er gjenstand for prøvedrift av ordningen. Mer enn 140 virksomheter vil i løpet av året rapportere inn pliktige opplysninger gjennom a-meldingen. Styreevaluering Resultatene fra styrets egenevaluering er blitt gjennomgått i styremøte av Det er intet ved resultatene som krever umiddelbare tiltak. Enkelte punkter etterlater dog inntrykk av potensial for forbedringer. Styret fremholder betydningen og nytten av slike evalueringer som stor. Informasjon om betydningen av å betale skatt Representantskapet ønsker at det etableres en forsøksordning overfor våre videregående skoler hvor kemneren gjennomfører en kort opplæring om personlig økonomi. Selskapet bes om å ta initiativ overfor fylkeskommunen. Forsøksordningen bør evalueres f.eks. med en spørreundersøkelse. Vedtak: Orienterings- og drøftingssaker ble tatt til orientering. Sak 11/14 ØKONOMIPLAN Kemneren redegjorde for budsjettmessige premisser som ligger til grunn for neste års budsjett. Alnes bemerket at økonomiplan og budsjett, av formalhensyn, skal behandles som to separate saker.

8 Møteprotokoll Representantskapsmøte Side 4 Vedtak: Økonomiplan ble godkjent uten merknader. Sak 12/14 BUDSJETT 2015 Kemneren tilstreber fortsatt effektiv oppgaveløsning gjennom organisatoriske tilpasninger, lav bemanning og lave kostnader. Virksomheten har over tid gjennomført en selvpålagt vakanseordning som innebærer at vakante stillinger, ikke uten videre lyses ut og besettes. Rekruttering av nye medarbeidere skjer på bakgrunn av en grundig vurdering av hvilken kompetanse kontoret har behov for. Vedtak: Budsjett 2015 ble godkjent uten merknader. Sak 13/14 EVENTUELT Odd E. Skaug-Vandraas referent

9 KEMNEREN I FOLLO ÅRSMELDING 2014

10 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Oppsummering 2 SKATTEINNGANG 2 INNKREVINGSRESULTATER 2 ARBEIDSGIVERKONTROLL 2 HØRING OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN 2 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet Kemneren i Follo 4 2. Skatteinngang Vurdering av skatteinngangen Skatteregnskapet Avleggelse av skatteregnskapet Margin Innfordring av krav Restanser Vurdering av restansen Resultater av innfordringen Produksjon innfordringstiltak Arbeidsgiverkontroll Planlagte og gjennomførte kontroller Resultater fra arbeidsgiverkontrollen Samarbeid med andre kontrollaktører Gjennomførte informasjonstiltak Oppsummering av arbeidsgiverkontrollen 26

11 OPPSUMMERING Oppsummering SKATTEINNGANG Skatteregnskapet 2014 viser en samlet skatteinngang, for alle seks deltakerkommunene, pa mill. kr. Dette tilsvarer en prosentuell økning pa 3,2 % i forhold til 2013 der samlet skatteinngang var mill. kr. For sist avlagte regnskapsa r utgjør kommunenes andel mill. kr. (21,3 %). Dette innebærer en prosentuell økning pa 1,2 % i forhold til 2013 der kommunenes andel ble mill. kr. INNKREVINGSRESULTATER Resultatene for innkreving av skatter og avgifter i i forhold til ma leparameteret totalt innbetalt i % av sum krav (utlignet skatt) er tilfredsstillende. Med enkelte unntak er resultatene godt innenfor ma lkravene. Det er oppsta tt en negativ differanse for kommunene Vestby, Ski og Enebakk hva anga r resultatkravet for restskatt person Vi finner grunn til a tro at det er forhold ved sammensetningen av skattyterne som har medvirket negativt til manglende resultatoppna else. Store beløpsmessige restskatter, som vi i liten eller i mindre grad har kunnet pa virke gjennom virkemiddelbruk og strategiutøvelse, har gitt markante utslag i innkrevingsgrad. ARBEIDSGIVERKONTROLL Arbeidsgiverkontrollen har i løpet av 2014 gjennomført bokettersyn hos 206 arbeidsgivere, hvilket gir en kontrollfrekvens pa 5,3 %. Bokettersynene har avdekket ca. 32,9 mill. kr. i lønn som ikke tidligere er medtatt til beskatning og 18,6 mill. kr. i grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift. Vi anser resultatene for a være tilfredsstillende sett i forhold til tilgjengelige ressurser. Med virkning fra 1. januar 2014 ble det innført krav om føring av personalliste for serveringssteder, frisører og skjønnhetspleiere samt bilverksteder og bilpleiebransjen. Det er i løpet av 2014 gjennomført 77 personallistekontroller. Innføring av krav om personallister og kontroll med etterlevelse for angjeldende bransjer, oppleves som effektive verktøy i kampen mot svart arbeid og arbeidslivskriminalitet. Det planlegges med en økning i antall kontroller for HØRING OVERFØRING AV SKATTEOPPKREVINGEN TIL SKATTEETATEN Regjeringen tar sikte pa a overføre skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten med virkning fra 1. januar Skattedirektoratet ble i brev av 24. juni 2014 gitt i oppdrag a utrede hvordan skatteoppkreverfunksjon skal overføres fra kommunene til Skatteetaten. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november. Finansdepartementet sendte dernest saken til offentlig høring 1. desember, med frist for a avgi høringsuttalelse 2. mars Side 2

12 OPPSUMMERING Parallelt med at Skattedirektoratet ble gitt i oppdrag a utrede overføring av skatteoppkreving til Skatteetaten, er det gitt oppdrag om a foreta en gjennomgang av Skatteetatens kontorstruktur. Regjeringen forventer at gjennomgangen vil gi færre, større og bedre skattekontor. I denne prosessen skal det legges vekt pa a opprettholde en god regional fordeling av arbeidsplasser og sikre et godt tjenestetilbud til skattyterne. Den nye kontorstrukturen er ogsa ventet a gi en vesentlig mer effektiv drift. Skattedirektoratet er bedt om a utarbeide forslag til ny kontorstruktur innen 1. mai (Frist for a utarbeide forslag til ny kontorstruktur er senere blitt utsatt til 31. desember 2015.) De ansatte oppleves som splittet i synet pa forslaget til overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Enkelte tar rapporten med fatning og har inntatt en avventende holdning til utfallet av en politisk behandling for Stortinget. Andre kjenner stor usikkerhet pa spørsma let som etter planen skal behandles for Stortinget i løpet av mai-juni. Individuelle forskjeller i livssituasjon, alder, bosted, kompetanseniva og andre faktorer gjør at det nødvendigvis vil være ulikheter i reaksjonsmønstre. Sverre Halvorsen kemner Side 3

13 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET 1. Generelt om skatteoppkreverens virksomhet 1.1 KEMNEREN I FOLLO Kemneren i Follo er et interkommunalt samarbeid (kommuneloven 27), etablert 1. januar 2007, om skatteoppkreverfunksjonen mellom kommunene Vestby, Ski, A s, Frogn, Oppega rd og Enebakk. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). De kommunale skatteoppkreverne er iht. skattebetalingsloven pa lagt a utføre innkrevingsoppgaver pa vegne av alle skattekreditorene (fellesinnkreving), inkludert regnskapsføring. Videre har skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Skatteoppkreveren er i medhold av skattebetalingsloven gitt adgang til selv a avholde forretning for utleggspant eller nedlegge utleggstrekk. Kemnerens særnamsmyndighet innebærer at skatte- og avgiftskrav kan sikres uten hjelp fra det alminnelige namsmannsapparatet. Dette er med pa a forenkle innkrevingen og er utvilsomt tids- og arbeidsbesparende. Særnamskompetansen er dog ikke like altomfattende som det den alminnelige namsmannen besitter. En særnamsmann vil blant annet ikke ha myndighet til a gjennomføre tvangssalg eller foreta midlertidig sikring av et krav. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsomra de for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Oppega rd kommune er vertskommune og arbeidsgiver for virksomhetens ansatte. Kemneren i Follo betjener ca innbyggere og arbeidsgivere, og er med de t det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. I 2014 stod KIF for innkrevingen av 14,5 mrd. Kr. som gikk videre til fordeling til skattekreditorene. Ressursbruk/-fordeling Et godt utviklet og tilpasset saksbehandlingssystem i kombinasjon med høyt kompetente medarbeidere gir gevinster i betydning av færre a rsverk til oppgaver innen innfordring- og skatteregnskapsomra det. Det har derfor med tiden vært naturlig a kanalisere mer ressurser til forebygging og kontroll. Bemanningen i 2014 har ikke vært tilstrekkelig til a gjennomføre alt av planlagte arbeidsoppgaver. Løpende drift og tilhørende resultater for forega ende a r antas i liten eller mindre grad a være pa virket av manglende ressursutnyttelse. Dog tillegges det at enkelte prosjekter er forskjøvet i tid med bakgrunn i vakanser og sykefravær. En seniormedarbeider, i innfordringsavdelingen, sluttet 3. kvartal I tillegg slutter e n medarbeider, i sin 50 %-stilling, i april Vi har derfor i samra d med styret besluttet a ansette e n medarbeider i innfordringsavdelingen. Side 4

14 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET E n ansatt i skatteregnskapsavdelingen har redusert sin stilling fra 0,8 til 0,4 a rsverk i løpet av Fra innføres a-ordningen, som innebærer en betydelig forenkling for arbeidsgivere og en reduksjon av antall skjemaer som sendes inn til skatteetaten. Det er noe usikkert hvilken effekt den nye ordningen, pa sikt, vil fa for ressursbruken innen avdelingen. For a optimalisere og effektivisere venter vi, av og til, med a ansette nye medarbeidere. A rsaken er at vi ønsker a foreta en grundig vurdering av hvilken kompetanse vi trenger. Dernest trenger vi tid til a utprøve om en effektivisering innebærer at det ikke er nødvendig a reansette. Figur 1 Organisasjonskart Kemner Controller Avd. Skatteregnskap Koordinator Avd. Arbeidsgiverkontroll Koordinator Avd. Innfordring Koordinator Kontopleie Skatteregnskap Kontrollører Innfordring Realisering Søknad Kemneren i Follo er organisert etter en to-niva modell med kemneren som øverste administrative leder og med e n koordinator som leder for hver avdeling. Avdelingene er inndelt etter funksjonsomra de og de ansatte er spesialisert innenfor et nærmere avgrenset tjenesteomra de. Koordinator er ansvarlig for den daglige drift av sin avdeling og skal koordinere arbeidsoppgavene innad i avdelingen. Koordinator er underlagt kemneren og rapporterer til denne. Avdeling Skatteregnskap Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet er adskilt fra kommuneregnskapet og avlegges særskilt med egen revisjonsberetning. Skatteregnskapet er innrettet med sikte pa til enhver tid a vise riktig mellomværende med skattyter/arbeidsgiver/ skattekreditor. Side 5

15 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Avdeling Innfordring Innfordring sender kravbrev (varsel/betalingsoppfordring), berammer/avholder utleggsforretning, nedlegger utleggstrekk, varsler/begjærer tvangsdekning, konkurs, arrest, inngir anmeldelse ved straffbare forhold pa skattebetalingsomra det mv. Søknad behandler saker vedr. lempning av skatter og avgifter etter skattebetalingsloven (sktbl.), herunder ettergivelse og nedsettelse samt gjeldsordning etter gjeldsordningsloven (gol). Det utarbeides saksforberedelser, -innstilling og treffes avgjørelser innen egen fullmakt eller saker oversendes til skatteutvalg og Skatt øst. Avdeling Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontroll skal gjennom informasjon, veiledning og kontroll (bokettersyn), pa se at arbeidsgiver beregner, oppbevarer, innberetter og innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter gjeldende regelverk pa skatte- og avgiftsomra det. Personal og arbeidsmiljø Oppega rd kommune er med i avtalen om et Inkluderende Arbeidsliv IA. Dette er en avtale mellom partene i arbeidslivet, med støtte fra NAV. Avtalen har tre hovedma l: Lavere sykefravær Tilsette flere med yrkeshemninger Høyere reell pensjonsalder Gode rutiner for oppfølging av individuelt sykefravær er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Sykefraværet i 2014 var pa 11,2 %. Oppega rd kommune opererer med en ma lsetning om samlet nærvær pa 93 %. Sykefraværet besta r i all hovedsak av langtidsfravær med enkelte tilfeller av korttidsfravær typisk i forbindelse med sesonger av a ret. Virksomheten jobber aktivt for a forebygge sykefravær og følger opp sykmeldte medarbeidere gjennom tett dialog med den ansatte, sykmeldende lege og Nav. Gjennom de siste a rene er det foretatt utskifting av alle gamle skrivebord og erstattet med heve- og senkebord der bordets høyde enkelt kan reguleres for individuell tilpasning. For de med ryggplager kan bordets høyde justeres opp slik at man kan arbeide sta ende foran PC-skjermen. Ytterligere individuell tilpasning er gjort etter behov der kontorplassene er supplert med kontortekniske innretninger og hjelpemidler som underarm/fot/-ryggstøtter mv. Ved utgangen av 2014 hadde Kemneren i Follo 29 fast ansatte. De ansatte er fordelt pa 65,5 % kvinner og 34,5 % menn. Gjennomsnittlig alder pa de ansatte er 49,8 a r. I ledergruppen er det 2 kvinner og 2 menn. Side 6

16 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Det ble gjennomført en medarbeiderundersøkelse blant de ansatte sist november Resultatene tyder pa at medarbeiderne oppfatter arbeidsmiljøet som godt. Resultatene har vært gjenstand for nærmere evaluering og oppfølging i løpet av 1. halva r Oppega rd kommune har nedfelt i sin policy at det skal være likestilling mellom kjønnene. I stillingsutlysninger sta r det følgende; Oppega rd kommune er opptatt av mangfold og oppfordrer kvalifiserte kandidater til a søke uansett alder, kjønn, kulturell og etnisk bakgrunn. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av a ret. Kompetanse Dyktige, motiverte og ansvarsbevisste medarbeidere samt riktig sammensetning av kompetanse er avgjørende for kvaliteten pa gjennomføringen av oppgavene i virksomheten. Virksomheten blir stilt overfor mange kompliserte faglige spørsma l, som stiller store krav til de ansattes kompetanse. Virksomheten ma løpende vurdere behovet for spesialisering og spisskompetanse pa utvalgte omra der. Virksomhetens ansatte har i 2014 deltatt pa et utvalg kurs og fagseminarer i regi av Skatt øst. Skatteforvaltningen er i kontinuerlig endring, ba de mht. lovgivning og praksis, men ogsa i forhold til strategier og virkemiddelbruk. Vi opplever stort utbytte av tett samhandling med Skatteetaten, men ogsa pa tvers av skatteoppkreverkontorene. Vi har samarbeid og erfaringsutveksling med skatteoppkreverne i Oslo, Asker og Bærum og Skedsmo med regelmessige møter. Samarbeidet innebærer at vi utveksler produkter, avgir felles høringsuttalelser og forslag og innspill til faglig overordnet myndighet. Kontoret befinner seg i et generasjonsskifte hvor flere personer med stor fagkompetanse har ga tt ut av arbeidslivet. Kemneren anser det som svært viktig a sørge for kompetanseoverføring. Rekruttering av nye medarbeidere skjer pa bakgrunn av en grundig vurdering av hvilken kompetanse kontoret har behov for. Styret Styret har i 2014 avholdt fire ordinære møter. Styret besta r av syv medlemmer inkl. ansattes representant, hvorav fire er kvinner og tre er menn. Styret, herunder styrets leder, dets nestleder, og styrets varamedlemmer velges av representantskapet med unntak av ansattes representant. Det velges ett medlem med et personlig varamedlem fra hver kommune. Side 7

17 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Vestby Grethe Torvund adm. Sjur Authen adm. Ski Kjell Rune Resstun pol. Marianne Jarlset pol. Ås Emil Schmidt adm. Marit Leinhardt adm. Frogn Hilde Wetlesen adm. Jo Ragnar Finserås adm. Oppegård Kjell Pettersen pol. Sissel Hodder Hovden adm. Enebakk Anne Marie Heidenreich adm. Bujar Shala adm. Ansattrepresentant Marie Monsen - Atis Rastins - Styrets leder: Kjell Pettersen Nestleder: Emil Schmidt Representantskapet Representantskapet er virksomhetens øverste organ og besta r av seks representanter med personlige vararepresentanter. Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant med møte- og talerett. Valget skjer for en periode pa fire a r og følger kommunestyrets valgperiode. Vestby Ordfører John A. Ødbehr H Varaordf. Trygve Thorsen FrP Ski Ordfører Anne Kristine Eikebråten H Varaordf. Andre Kvakkestad FrP Ås Ordfører Johan Alnes A Varaordf. Marianne Røed SP Frogn Ordfører Thore Vestby H Varaordf. Rita Hirsum Lystad A Oppegård Ordfører Ildri Eidem Løvaas H Varaordf. Harald Vaadal H Enebakk Ordfører Tonje A. Olsen H Varaordf. Dag Bjerke FrP Representantskapets leder: Anne Kristine Linnestad Nestleder: Thore Vestby Side 8

18 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET Økonomiske oversikt drift Regnskap 2014 Budsjett, regulert, 2014 Budsjett, opprinnelig, 2014 Regnskap 2013 Andre salgs- og leieinntekter 2 621, 623, Gebyrinntekter Overføringer, deltakerkomm. tilskudd til KIF 1 750, Refusjoner NAV 701, 710, Komp mva påløpt driftsregnskapet Sum driftsinntekter Lønn , Sosiale utgifter 090, 092, Kjøp av varer og tjenester som inngår i tj.prod , Kjøp av tjenester som erstatter komm. tj.prod Overføringer, mva-kompensasjon drift Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansposter Renteinntekter Renteutgifter Netto driftsresultat Interne finansieringstransaksjoner Bruk av tidligere års mindreforbruk Avsetning til bundne driftsfond Årsresultat Noter: 1) Regnskapsmessig mindreforbruk for regnskapsåret 2013, ble etter vedtak i representantskapet, besluttet disponert gjennom tilbakeføring til deltakerkommunene ved en tilsvarende reduksjon i de terminvise tilskuddene til driften av KIF for ) Andre salgs- og leieinntekter, inntekter fra kurs arbeidsgivere, samt inntekter fra utleie av kemnerens leasingbil til annen virksomhet i Oppegård kommune 3) Kemneren har med bakgrunn i langvarig sykefravær i avdeling Arbeidsgiverkontroll, kjøpt 15 kontroller av Lørenskog kemnerkontor 4) Det ble i 2013 foretatt avsetning av midler, til sammen kr ,-, til planlagt endring av kontormessig plassering 5) Opptjente og bokførte renter beløper seg til kr ,-. Saldo likviditetsbeholdning (fond) pr , ,1,- Driftsregnskapet viser et foreløpig udisponert mindreforbruk, stort 3,3 mill. kr. Oppsta tt mindreforbruk skyldes i all hovedsak mindre forbruk av lønnsutgifter, ca. 2,3 mill. kr. inklusive sosiale utgifter. Mindre forbruk av lønnsutgifter ma sees i sammenheng med at vi har valgt a utprøve en selvpa lagt vakanseordning som betyr at enkelte stillinger sta r ledige, i noe tid, før de besettes. Refusjoner fra Nav, herunder foreldrepermisjon og sykelønn utgjør 0,8 mill. kr. Det foreligger ingen praksis med budsjettering av slike refusjoner. Gebyrinntekter utgjør 2,6 mill. kr. hvilket er i overkant 0,1 mill. kr. mindre enn budsjettert. Som signalisert tidligere, har gebyrinntektene for de siste a rene vært sterkt avtagende, hvilket er et resultat av en Side 9

19 GENERELT OM SKATTEOPPKREVERENS VIRKSOMHET forutsigelig utvikling der effekter av SOFIE og DTI (betjeningsstrategi - debitortilpasset innfordring) gir ma lrettede innfordringstiltak. Dette er utvilsomt med pa a forkorte "innkrevingsløpet". I tillegg er forskuddsutskrivningene med tiden blitt mer presise hvilket gir økt samsvar mellom ligningsresultat og innbetalt forskuddstrekk/-skatt. Fondsmidler pr Inngående balanse pr ,6 Tilbakeført mindreforbruk ,0 Regnskapsmessig resultat ,5 Utgående balanse pr ,1 Driftstilskudd fra deltakerkommunene Økonomiske nøkkeltall (Beløp i 1.000) Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Bokført deltakertilskudd Økning deltakertilskudd budsjetta ret skyldes hovedsakelig redusert bemanning (vakanser) i Side 10

20 SKATTEINNGANG 2. Skatteinngang 2.1 VURDERING AV SKATTEINNGANGEN Kemneren i Follo foresta r innkreving og oppgjør av skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, tilleggsforskudd, restskatt, samt arbeidsgiveravgift, og fører regnskap pa vegne av skattekreditorene (stat, folketrygden, fylkeskommunen og kommunen). Med unntak for arbeidsgiveravgift inneholder disse skattekravene normalt skatt til samtlige skattekreditorer 1. Skatteregnskapets innbetalinger i ma neden blir fordelt og overført kreditorene. Inntektsføring baserer seg pa innbetalte skatter, dvs. fra et regnskap (reskontro) basert pa kontantprinsippet. Hva som er den virkelige, reelle skatten a r t, blir først kjent etter utlignet skatt sommeren a r t + 1. Kommunens skatteinntekter blir altsa a rets andel av innbetalte skatter (a r t) pluss avregnet skatt (skattyterens tilgode eller restskatt) fra a ret forut (t-1). Innbetalte skatter, fratrukket en margin (reserve), se pkt. 3.2, fordeles etter gitte kriterier mellom skattekreditorene. Total skatte- og avgiftsinngang i skatteregnskapet Kommune (Beløp i 1.000) Regnskapsår 2014 Regnskapsår 2013 Regnskapsår Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kemneren i Follo For virksomhetens deltakerkommuner utgjorde total skatte- og avgiftsinngang for regnskapsa ret mill. kr. Dette tilsvarer en prosentuell økning pa 3,2 % i forhold til mill. kr.. Fra 2012 til 2013 var det en prosentuell økning pa 6,9 %, og fra 2011 til 2012 var det økning pa 7,6 %. 1 Staten er kreditor for inntekts-, formues-, grunnrente- og tonnasjeskatt, jfr. sktl. 1-1 (1) a-e og skattevedtak , 2-2, 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5 og 5-1. Videre er staten kreditor for artistskatt, jfr. artistskatteloven 3 og skattevedtak samt svalbardskatt, jfr. svalbardskatteloven 1-1 og svalbardskattevedtak Folketrygden er kreditor for arbeidsgiver- og trygdeavgift, jfr. ftrl og 23-3 og avgiftsvedtak til 8. Fylkeskommuner er kreditor for inntektsskatt og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1, b og c og 18-2 og skattevedtak Kommuner er kreditor for inntekts-, formues- og naturressursskatt, jfr. sktl. 1-1 a og b samt 18-2 og skattevedtak og 3-8. Side 11

21 SKATTEINNGANG Regnskapsår 2012 Regnskapsår Regnskapsår Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kommunens andel av skatteinngangen i regnskapsåret Kommune (Beløp i 1.000) Budsjettert skatteinngang 2014 Kommunens andel 2014 Andel i % av total inngang Kommunens andel 2013 Andel i % av total inngang Vestby ,8 % ,9 % Ski ,3 % ,7 % Ås ,0 % ,6 % Frogn ,8 % ,1 % Oppegård ,7 % ,2 % Enebakk ,9 % ,2 % Kemneren i Follo ,3 % ,8 % For 2014 utgjorde kommunenes skatteinngang, pa landsbasis mill. kr. Dette tilsvarer en økning med 1,9 % i forhold til Sammenlignet med Regjeringens siste anslag for skatteinntektene for 2014, fikk kommunene en mindreinntekt pa 527 mill. kr. Anslaget for skatteinntektene ble imidlertid satt ned to ganger i løpet av Sammenlignet med anslaget i statsbudsjettet for 2014 som ble lagt frem høsten 2013, ble skatteinntektene mill. kr. lavere for kommunene. Totalt innbetalt skatt og avgift for virksomhetens deltakerkommuner var i 2014 pa mill. kr. Herav utgjør kommunens andel, til sammen mill. kr. Budsjettert skatteinngang utgjorde totalt mill. kr. for de seks Follo-kommunene. Kommunens andel av total skatteinngang for 2014 utgjør 21,3 %. Tilsvarende tall for 2013 og 2012, var hhv. 21,8 % og 21,9 %. Side 12

22 SKATTEINNGANG Kommunens andel 2012 Kommunens andel Kommunens andel Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Side 13

23 SKATTEREGNSKAPET 3. Skatteregnskapet 3.1 AVLEGGELSE AV SKATTEREGNSKAPET Kemneren i Follo bekrefter at skatteregnskapet for 2014 er ført, avstemt og avlagt i samsvar med gjeldende forskrifter og retningslinjer, jfr. Instruks for skatteoppkrevere 3-1. Det er ikke mottatt pa legg om regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet fra regional kontrollenhet. A rsregnskapet for 2014 følger som vedlegg til a rsrapporten, og er signert av skatteoppkreveren. 3.2 MARGIN Marginavsetning vil si at det før fordeling holdes igjen en prosentandel av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere. Denne avsetningen blir ikke a fordele til skattekreditorene, men benyttes ved tilbakebetaling til skattytere med overskytende forskudd (skatt til gode) etter avregning, jfr. sktbl Slik avsetning skal gjøres av innbetalinger vedr. det løpende inntektsa ret, og for forega ende inntektsa r i ligningsa rets seks første ma neder. Margin skal beregnes og avsettes med den prosentsats som kommunene fastsetter, for tiden fastsatt av departementet til mellom 8 og 12 %, jfr. forskrift om gjennomføringen av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12(2). Bestemmelser om marginoppgjør, dvs. hva som skjer dersom det er avsatt for lite eller for mye margin for et inntektsa r, er gitt i fordelingsforskriften 13. Er det avsatt for lite margin belastes skattekreditorene løpende for utbetalinger sa snart marginen er brukt opp. Er det avsatt for mye, skal det som er igjen av avsetning for et a r gjøres opp (tilbakebetales) til skattekreditorene i november i ligningsa ret. Kommune (Beløp i 1.000) Avsatt margin inntektsåret 2013 Overskytende forskudd (tilgodebeløp ved avregningen) Differanse avsatt margin og overskytende forskudd Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kommunene med negativt marginoppgjør er blitt kontaktet med henstilling om a vurdere økning av marginprosenten. Side 14

24 INNFORDRING AV KRAV 4. Innfordring av krav 4.1 RESTANSER Totale restanser pr , spesifisert pr. kravtype (Beløp i 1.000) Sum restanse for alle seks kommuner utgjør 597,9 mill. kr pr Tilsvarende tall i fjor var 602, 4 mill. kr. Restskatt person utgjør størst beløpsmessig andel av restansen (57 %) skattytere skylder til sammen 343,0 mill. kr i ubetalt restskatt. Kildeskatt 48 0 % Innfordringsinntekter % Gebyr 72 Forskuddstrekk 0 % % Restskatt % Total restanse pr (Beløp i 1.000) Restskatt person, % Av eldre restanser vil erfaringsmessig ca. 20 % kunne inndrives innenfor en tidshorisont på ca. 5 år. Alle eldre restanser blir ivaretatt av innfordringsverktøyet SOFIE og nye tiltak vurderes fortløpende. Forskuddsskatt person % Forskuddsskatt % Forsinkelsesrenter % Diverse krav % Arbeidsgiveravgift % 4.2 VURDERING AV RESTANSEN I massen eldre restanser er det en rekke krav der skattyter betegnes som vanskeligstilt skattyter. I samarbeid med fastsettingsomra det er det anledning til a endre/nedsette ligningene for de 10 siste inntektsa rene. Erfaringsmessig besta r denne type saker ofte av skjønnsligninger hvor inntektsgrunnlaget ikke er reelt. Det er imidlertid et stort problem at dagens lovverk ikke gir anledning til a endre ligninger eldre enn 10 a r. Dette medfører at mange saker, eldre enn 10 a r, blir liggende i reskontroen, selv om det ikke er realistisk a oppna betaling. Side 15

25 INNFORDRING AV KRAV Blant kravene for restskatt person vil det til enhver tid være skattytere som er under gjeldsordning. Gjeldsordningen varer normalt ca. 5 a r og beløpene som innbetales er minimale i forhold til opprinnelig krav. Na r gjeldsordningsperioden er ferdig vil restkrav bli avskrevet. Blant kravene for restskatt person finner vi skattytere med store restanser som tidligere har vært gjennom konkursbehandling. En større del av restkrav etter konkurs vil erfaringsmessig bli vurdert som uerholdelig. Der hvor restkrav etter konkurs i upersonlige skattytere, typisk AS er, blir a avskrive etter ferdig bobehandling, blir eventuelle restkrav etter konkurs hos personlige skattytere sta ende fullt ut hos debitor. Kravene blir sa ledes liggende i va r reskontro og følger skattyter videre. En betydelig andel av berostilte krav vil ha vært gjennom forutga ende konkurs. Det foretas en kontinuerlig gjennomgang av restansemassen for a sikre kravene. Avskriving At et krav er avskrevet vil si at det ikke lenger er rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende overfor debitor. Berostilling At kravet er stilt i bero 2 betyr at kravet for en avgrenset periode er unntatt fra løpende oppfølging da fortsatt innfordring antas a ikke ville gi dekning av betydning Total restanse pr , andel berostilte krav (Beløp i 1.000) pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr pr , kr Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Restanse pr xx Herav berostilt andel 2 Det er et vilka r for berostillelse for restskatt og forskuddsskatt at kravet er eldre enn tre a r regnet fra utløpet av utlikningsa ret, jfr. Retningslinjer for berostillelse og avskriving av skatter og avgifter med renter og omkostninger, 22. mars Side 16

26 INNFORDRING AV KRAV Av stolpediagrammet fremga r at det er en forholdsmessig andel av restansens størrelse som er berostilt. Dette innebærer at for a foreta eller søke om samtykke til berostillelse fra Skatt øst ma det ha vært gjennomført grundige undersøkelser av innfordringsmulighetene og alle hensiktsmessige innfordringstiltak skal ha vært utprøvd. Selv om kravet er stilt i bero er det fortsatt rettslig adgang til a gjøre kravet gjeldende. Berostilte krav blir ikke ført ut av reskontro og regnskapet. Kravet besta r fullt ut i forhold til debitor og kan gjøres gjeldende overfor debitor pa et senere tidspunkt. Andelen som er berostilt utgjør for hver av de seks kommunene mellom 15 og 35 % av samlet restanse. Det er etter va r oppfatning grunnlag for a berostille en atskillig større andel av restansen. Det er tidkrevende a foreta en gjennomgang av saker med tanke pa berostillelse idet arbeidet krever omfattende opplysninger om skyldnerens inntekts- og formuesstilling, ba de av tidligere forhold og fremtidige utsikter. Berostilling vil bli en prioritert oppgave i tiden fremover. Vi har hatt naturlig avgang pa 1,5 a rsverk i innfordringsavdelingen og har na lyst ut en stilling der vedkommende bl.a. er tiltenkt oppgaven med a vurdere eldre skatterestanser. Side 17

27 INNFORDRING AV KRAV 4.3 RESULTATER AV INNFORDRINGEN Innkrevingsresultater Innbetalinger i fellesinnkrevingen er inndelt i skattekravene forskuddsskatt, forskuddstrekk, tilleggsforskudd, restskatt, samt arbeidsgiveravgift. Nevnte skattekrav gjelder de store betalingsstrømmene i fellesinnkrevingen. I tillegg kommer flere andre krav av mindre provenymessig betydning som fastsettes og kreves inn under fellesinnkrevingen. Her nevnes blant annet renter etter sktbl. kapittel 11, tilleggsskatt etter lignl og gebyr etter lignl For skattekravene arbeidsgiveravgift, forskuddstrekk (inntektsa ret 2013), forskuddsskatt upersonlig (inntektsa ret 2013) og restskatt upersonlig (inntektsa ret 2012), var det med enkelte unntak, innbetalt over 99 % av sum krav for va re kommuner pr Hva gjelder skattekravet forskuddsskatt, personlig skattyter (inntektsa ret 2013), var det ved utgangen av 2014 innbetalt et sted mellom 97,0 % og 99,5 % av sum krav for alle seks kommuner. Restskatt person -12 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Forskuddsskatt person -13 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Vestby 88,7 % 93,5 % -4,8 % 98,3 % 98,5 % -0,2 % Ski 90,9 % 94,2 % -3,3 % 98,6 % 98,9 % -0,3 % Ås 94,4 % 93,0 % 1,4 % 98,7 % 98,9 % -0,2 % Frogn 94,4 % 94,2 % 0,2 % 99,3 % 99,4 % -0,1 % Oppegård 96,0 % 93,5 % 2,5 % 99,5 % 99,0 % 0,5 % Enebakk 88,7 % 93,0 % -4,3 % 97,0 % 98,4 % -1,4 % Forskuddstrekk -13 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik AGA -13 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Vestby 99,8 % 99,9 % -0,1 % 99,6 % 99,8 % -0,2 % Ski 99,8 % 99,8 % 0,0 % 99,8 % 99,9 % -0,1 % Ås 99,9 % 100,0 % -0,1 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Frogn 99,9 % 99,8 % 0,1 % 99,7 % 99,7 % 0,0 % Oppegård 100,0 % 99,9 % -0,1 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Enebakk 99,9 % 99,8 % 0,1 % 99,7 % 99,7 % 0,0 % Restskatt upersonlig - 12 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Forskuddsskatt upersonlig - 13 Tot. Innbet. % Resultatkrav pr Avvik Vestby 99,1 % 99,6 % -0,5 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Ski 98,3 % 99,7 % -1,4 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Ås 99,4 % 99,4 % 0,0 % 99,5 % 99,9 % -0,4 % Frogn 98,5 % 99,3 % -0,8 % 99,6 % 99,9 % -0,3 % Oppegård 98,1 % 99,7 % -1,6 % 99,9 % 99,9 % 0,0 % Enebakk 99,9 % 98,7 % 1,2 % 99,5 % 99,9 % -0,4 % Side 18

28 INNFORDRING AV KRAV Resultatoppnåelse, restskatt person For a ret som er tilbakelagt konstaterer vi manglende ma loppna else for tre av va re kommuner (Vestby, Ski og Enebakk). Vi har hele a ret gjennom drevet systematisk og tett oppfølging av resultatkravet, der gjenværende restanser har vært gjenstand for nøye overva king og adekvate tiltak er fortløpende blitt vurdert. En analyse av Vestby, Ski og Enebakk viser at det beløpsmessig er store restskatter som gjensta r til innkreving hos et fa tall skattytere (som til sammen utgjør mer enn 50 % av gjensta ende restanse pr ). For Enebakk fremkommer dette tydelig idet gjensta ende restanse fordeler seg pa totalt 55 skattytere. Herav er det fire skattytere som til sammen skylder 1,9 mill. kr. av en gjenværende restanse pr pa 3,8 mill. kr. Høyt kvalifiserte medarbeidere og et vedvarende fokus pa kompetanseheving er medvirkende a rsaker til at innkrevingsarbeidet gir gode resultater. Vi har optimalisert organiseringen av innfordringsavdelingen og gjort endringer til kontormessig plassering av ansatte hvilket har gitt økt samhandling pa tvers av avdelingene. SOFIE er utvilsomt en sterk bidragsyter til at innkrevingen foretas mer effektivt og ma lrettet enn tidligere. Av andre a rsaker til bedre, mer effektiv innkreving vil vi fremheve: Positiv endring i betalingsvilje (økt rettidig innbetaling) Bedre, mer presise forskuddsutskrivinger Ordningen med stilltiende aksept ved levering av selvangivelser antas a ha positiv betydning for den gruppen av skattytere som av ulike grunner ikke har levert selvangivelse, men hvor alle opplysninger er innberettet av oppgavepliktige tredjemenn. (Tidligere sanksjonert med forsinkelsesavgift, tilleggsskatt av samlet utlignet og/eller tap av klagerett) Bedre fastsettelser av inntektsgrunnlag av Skatteetaten, mer effektiv saksbehandling i klagesaker, herunder bedre kommunikasjon mellom skattyter og Skatteetaten Tilskriving av unge skattytere I tiden rundt utlegg av avregningen for 2013 (25. juni 2014), gjorde vi unge skattytere oppmerksom pa betydningen av a betale restskatten innen forfall. Til sammen skattytere i alderen a r, ilignet restskatt for til sammen 6,1 mill. kr. pa utleggsstadiet, ble tilskrevet ved brev der det ble orientert særlig om konsekvenser ved unnlatt betaling. Evaluering av iverksatt tiltak med masseutsendelse av brev til unge skattytere, viser at det for perioden juni til september, ble innbetalt totalt 4,8 mill.kr. fra disse skattyterne. Ilignet restskatt ble innenfor samme periode redusert som følge av endringsavregninger, fra 6,1 mill. kr. pr til 5,8 mill. kr. pr Sa ledes gjenstod ca. 1,0 mill. kr., om lag 20 % av utlignet krav, til innkreving ved utgangen av september. Senere gjennomgang av innbetalinger foretatt i perioden oktober til desember, viser at gjensta ende krav er halvert fra ca. 1,0 mill. kr pr , til ca. 0,5 mill. kr. pr Side 19

29 INNFORDRING AV KRAV Innkrevingsresultater restskatt person (inntektsåret 2012) sammenlignet med et utvalg kommuner Kemneren i Follo Region øst Totalt for landet 92,2 % 93,2 % 94,1 % Enebakk Vestby Lørenskog Ski Moss Skedsmo Oslo Fredrikstad Sarpsborg Ås Frogn Nesodden Oppegård Asker Bærum 88,7 % 88,7 % 90,6 % 90,9 % 91,0 % 91,9 % 93,0 % 93,2 % 93,9 % 94,4 % 94,4 % 95,0 % 96,0 % 96,2 % 96,3 % 82% 84% 86% 88% 90% 92% 94% 96% 98% 100% Diagrammet ovenfor viser resultatoppna else for innkreving av restskatt personlig skattyter, inntektsa ret 2012, ma letidspunkt Innkreving av ubetalte, forfalte restskatter og dertil løsningsgrad og resultatoppna else, vil av flere a rsaker variere fra et inntektsa r til et annet. Store beløpsmessige restskatter som følge av skjønnsligninger, og som i større eller mindre grad ma antas a være upa virket av virkemiddelbruk og strategiutøvelse, vil eksempelvis kunne medføre betydelige utslag i innkrevingsgrad. Saksbehandlers portefølje er inndelt etter fødselsnummer, uavhengig av tilhørighet til kommune. Arbeidsmetodikk og prosedyrer følger i det alt vesentlige innretningen til sakssystemet SOFIE og overordnede strategier fra kontoret. Store variasjoner i innkrevingsresultater mellom kommuner ma hovedsakelig tilskrives følgende forhold: Sosioøkonomiske forskjeller (inntekt, befolkningssammensetning, næringsgrunnlag, betalingskultur mv.) Forskjeller i andel innbetalt tilleggsforskudd Store klage-/endringssaker Skjønnsligninger Side 20

30 INNFORDRING AV KRAV 4.4 PRODUKSJON INNFORDRINGSTILTAK UTLEGG BETALINGSAVTALE/- UTSETTELSE Berammelse Intet til BETAVT BETAVT Utlegg tatt av UTLF utlegg innvilget avslått I 2014 har det vært avholdt utleggsforretninger hos til sammen skattytere. Herav er 443 forretninger avholdt med utlegg. Mindre kapasitet pa kontoret som følge av permisjoner og avgang av personell/opplæring har gitt seg utslag i antall utleggsforretninger. Vi ser ogsa en tendens der antall krav er avtagende mens kravenes størrelse er økende. Kontoret har de siste a rene hatt fokus pa utlegg i konti ved avholdelse av utleggsforretninger. Dette viser seg a være svært effektivt. Utlegg i konti er en mindre ressurskrevende aktivitet enn andre tvangstiltak og gir raskere oppgjør enn utlegg tatt i løsøre og eiendom. Varsel om tvangsdekning TVANGSREALISASJON KONKURS ANMELDELSE Varsel om Begjæring Varsel om Begjæring Konkurs Varsel om tvangsdekning om konkurs om åpnet anmeldelse tvangs- konkurs (Både egne og andres) m/fullmakt dekning Anmeldelse sendt Antall tvangs- og konkursbegjæringer omfatter henholdsvis 102 og 50 skattytere/arbeidsgivere. Kontoret har de siste a rene satt fokus pa politianmeldelser og vil fortsette a ha fokus pa dette samt erstatningskrav mot arbeidsgiver for manglende gjennomføring av forskuddstrekk. Det er sendt varsel om anmeldelse for til sammen 44 skyldnere. Av disse er ant gjenstand for straffeforfølgning. For 2014 er det sendt til sammen tre forliksklager til Forliksra det hvorav to er endt med uteblivelsesdom. Den siste ble avgjort ved forlik dagen før møte i Forliksra det. Side 21

31 INNFORDRING AV KRAV Ved utgangen av 2014 er det registrert 45 gjeldsordningsordningssaker (debitorer). Totalt 55 saker (debitorer) er vedtatt/stadfestet i løpet av Det er behandlet og innsendt totalt 25 saker iht. lempningsregelen i 15-1 (av hensyn til skyldneren). For lempningsregelen iht (av hensyn til det offentlige) er det behandlet og innsendt totalt 19 saker. For saker innenfor egen fullmakt (jfr og 15-2) er det behandlet totalt 14 saker. Vi har et konstruktivt og nært samarbeid med skattehjelpen. DTI-strategien (debitortilpasset innfordring) er en viktig bidragsyter for a sikre likebehandling av like skattytere. En metodisk saksbehandling legger til rette for en god ressursutnyttelse ved at riktige saker prioriteres til rett tid. Side 22

32 ARBEIDSGIVERKONTROLL 5. Arbeidsgiverkontroll 5.1 PLANLAGTE OG GJENNOMFØRTE KONTROLLER Skattedirektoratet stiller gjennom sine styringssignal krav om at kemnerkontoret a rlig skal gjennomføre kontroll hos 5 % av arbeidsgiverne. Vi har gjennom a ret fa tt tilsendt oversikter fra Strategi og Analyse ved Skatt øst som er benyttet til utplukk av kontrollobjekter. Oversiktene har i hovedsak ga tt pa følgende emner: Ulovlig la n Kollektiv pensjon Utleie av lokaler i privatboliger Firmabiler Skattefri erstatning for tort og svie Utgiftsgodtgjørelser Antall planlagte kontroller for 2014: 195 kontroller, som utgjør: 5 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunene. Antall gjennomførte kontroller 2014: 206 kontroller, som utgjør: 5,3 % av totalt antall leverandører av LTO i kommunene. Antall gjennomførte kontroller i 2013: 207 kontroller (utgjorde 5,3 %) 5.2 RESULTATER FRA ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Nedenfor følger en oversikt over antall kontroller og antall kontrollerte lønns- og trekkoppgaver i 2014 sett i forhold til tilsvarende tall for 2013: Kommune Ant. kontrollerte Ant. kontrollerte Antall Antall arb.givere arb.givere i % arb.givere innsendte LTO Enebakk ,1 3,6 Frogn ,4 6,9 Oppegård ,4 5,4 Ski ,2 5,0 Vestby ,7 5,6 Ås ,3 4,5 Totalt ,3 5,3 Side 23

33 ARBEIDSGIVERKONTROLL Nedenfor følger en oversikt over antall kontroller og avdekkede beløp i 2014 sett i forhold til tilsvarende tall for 2013: Kommune (Beløp 1.000) Antall kontrollerte arbeidsgivere Avdekket skattepliktig lønn Avdekket grunnlag arbeidsgiveravgift Enebakk Frogn Oppegård Ski Vestby Ås Totalt Arbeidsgiverkontrollen utarbeidet i 2014 totalt 206 bokettersynsrapporter som avdekket kr 32,9 millioner som ikke tidligere var medtatt til beskatning og kr 18,6 millioner som ikke tidligere var medtatt i grunnlaget ved beregning av arbeidsgiveravgift. Egenretting I 2014 foretok 10 arbeidsgivere egenretting etter a ha mottatt bokettersynsrapport. Egenrettingen utgjorde kr 2,4 mill. kr. i avgiftsgrunnlag. I 2013 foretok 21 arbeidsgivere egenretting med kr 4,7 mill. kr. Det presiseres at selv om arbeidsgiver har foretatt egenretting er sakene oversendt Skatt øst for vurdering av tilleggsavgift der avgiftsgrunnlaget er over vesentlighetsgrensen. Personallistekontroller Med virkning fra ble det innført krav om føring av personalliste for serveringssteder, frisører og skjønnhetspleie samt bilverksteder og bilpleiebransjen. Forma let er a motvirke svart arbeid. Det er i forbindelse med dette gjennomført 77 personallistekontroller i virksomheter tilknyttet disse bransjene og kontrollene har avdekket 98 personer som ikke var oppført pa personallistene. Det er foresla tt gebyr pa 37 virksomheter med til sammen kr Gebyret tilfaller staten. Eiendomsprosjektet Det var avsatt 1,6 a rsverk i Eiendomsprosjektet som er et landsomfattende prosjekt, i hovedsak rettet mot Bygg- og anlegg og renholdsbransjen. Til prosjektet er det benyttet om lag 100 dagsverk og det er ferdigstilt 7 rapporter i prosjektet. Side 24

34 ARBEIDSGIVERKONTROLL Konkurser Det er registrert 149 konkurser i regionen, hvorav 100 er fulgt opp av arbeidsgiverkontrollen. Vi har i disse sakene tatt kontakt med selskapets tidligere ledelse for a fa innsendt lønns- og trekkoppgavene for siste driftsa r. I 36 av sakene har det vært nødvendig med en begrenset kontroll, for at de ansatte skal fa korrekte lønns- og trekkoppgaver. Nekt av godskriving av forskuddstrekk I 2014 er det gjennomført 19 saker hvor vi har nektet godskrift av forskuddstrekk pa ledende personer i selskap som ikke har innbetalt innberettet forskuddstrekk. Underkjent beløp utgjorde totalt 1,6 millioner kroner. Tilsvarende tall i 2013 var 7 saker og underkjent beløp utgjorde kr Søknad om fritak for solidaransvar I 2014 er det behandlet 20 søknader om fritak for solidaransvar. I 2013 ble det behandlet 23 søknader. Behandling av avregningsklager I 2014 er det mottatt 20 avregningsklager fra skattytere som hevder de ikke er godskrevet forskuddstrekk fra arbeidsgiver. Tilsvarende tall i 2013 var 21 avregningsklager. 5.3 SAMARBEID MED ANDRE KONTROLLAKTØRER Samarbeidsprosjekter I 2014 har det vært to større samarbeidsprosjekter med Skatt øst. Dette har vært Eiendomsprosjektet og kontroll av personallister, som begge er beskrevet tidligere. I tillegg har som nevnt en av kontrollørene vært kursinstruktør ved innføring av KOSS (nytt saksbehandlingsverktøy for arbeidsgiverkontrollen). 5.4 GJENNOMFØRTE INFORMASJONSTILTAK Det er sendt ut informasjonsbrev til samtlige nyetablerte firmaer i I tillegg arrangerte kemnerkontoret sitt a rlige kurs for arbeidsgivere, regnskapsførere og revisorer i Follo. Kurset ble gjennomført over to dager pa Mastemyr Hotell og omhandlet diverse temaer innen lønnsomra det. Det var i 2014 nærmere 250 deltakere og det ble gitt gode tilbakemeldinger pa gjennomføringen. Det vil bli arrangert tilsvarende kurs i Side 25

35 ARBEIDSGIVERKONTROLL 5.5 OPPSUMMERING AV ARBEIDSGIVERKONTROLLEN Arbeidsgiverkontrollen utarbeidet i 2014 totalt 206 bokettersynsrapporter som avdekket kr 32,9 millioner som ikke tidligere var medtatt til beskatning og kr 18,6 millioner som ikke tidligere er medtatt i grunnlaget ved beregning av arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiverkontrollen innfridde ma lsetningen na r det gjelder antall gjennomførte bokettersyn (5 % av arbeidsgivermassen). Side 26

36 I styret for Kemneren i Follo Kolbotn, Kjell G. Pettersen Emil Schmidt Grete Torvund Kjell-Rune Resstun styreleder nestleder Hilde Wetlesen Anne Marie Heidenreich Marie Monsen Sverre Halvorsen kemner Side 27

37

38

39

40

41

42

43

44 Kemneren i Follo OPPEGÅRD KOMMUNE (2015) - År/Periode Buds(end) Regnskap %- Regnskap forbr 2013 Ansvar: 9113 Kemneren i Follo Tjeneste: 2900 Interkommunale samarbeid ( 27/28) 1010 Fastlønn Ekstrahjelp Overtid Annen lønn og trekkpliktig godtgjørelse Godtgjørelse folkevalgte Pensjon KLP Avtalefestet pensjon Arbeidsgiveravgift Kontormateriell Kjøp av mat uten momsfradrag Velferdstiltak Arbeidsklær/tekstiler Diverse materiell og tjenester Post (porto) Telefon/linjeleie Betalingsformidling Purregebyr Annonser/kunngjøringer/informasjon/gaver Kurs, opplæring, konferanser Kurs, viderefaktureres utenfor kommunen Skyss- og kostgodtgjørelse, oppholdsutg (oppg.pli Ikke-oppgavepliktige reiseutgifter Strøm Person- og brukerforsikring (ikke trekkpl) Leie av lokaler og grunn Kontingenter, lisenser, andre gebyr/avgift Inventar og utstyr Kjøp, leie, leasing transp.midl < (personbil Leie av driftsmidler IKT-avtaler Renhold og vaskeritjenester Konsulent, vikar og andre tilsvarende tjenester Juridisk bistand Kjøp av tjenester fra andre kommuner MVA-kompensasjon drift Andre renteutgifter Avsetning til disposisjonsfond Avsetning til bundne fond Sum utgifter Utleie Fordelte utgifter/internsalg Refusjon/tilskudd fra staten Sykelønnsrefusjon Refusjon fødselspenger MVA-kompensasjon påløpt driftsregnskapet Refusjon fra kommuner Ref fra andre/private Renteinntekter Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum inntekter Sum tjeneste: 2900 Interkommunale samarbeid ( 27/ Sum ansvar: 9113 Kemneren i Follo T O T A L T

45 Sist oppdatert 26. februar 2015 NOTAT VEDR. DISPONERING AV REGNSKAPMESSIG RESULTAT 2014 Driftsregnskap 2014 viser et mindreforbruk (overskudd), stort kr ,-. Med gjenstand i nedenstående oppstilling, foreslås det å tilbakeføre mindreforbruket til deltakerkommunene, herunder å redusere de terminvise tilskuddene til driften av Kemneren i Follo tilsvarende, for 3. og siste termin i Befolkning pr %-vis størrelse Rm. mindreforbr Kemneren i Follo % Vestby ,9 % Ski ,3 % Ås ,7 % Frogn ,3 % Oppegård ,6 % Enebakk ,2 % Opprinnelig fordelingsoversikt 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0217 Oppegård 0229 Enebakk Totalt 1. termin termin termin Totalt Justert fordelingsoversikt 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0217 Oppegård 0229 Enebakk Totalt 1. termin termin termin Totalt Tilbakeført Kontrollsum

46 Virksomhetsplan 2015 KEMNEREN I FOLLO Kolbotnveien Kolbotn Tlf Fax [email protected]

47 Innhold I. Formål og hensikt...2 II. Beskrivelse av virksomheten...4 Organisering...4 Eierskap/juridisk enhet...4 III. Rammebetingelser...5 Økonomisk ramme...5 Bemanning...5 Intern kontroll...7 IV. Rapportering...8 Rapportering...8 V. Strategier...9 Innkrevingen...9 Kontroll...9 VI. Mål, styringsparametere og resultatkrav Overordnede målsettinger Avdeling Innfordring Avdeling Skatteregnskap Avdeling Arbeidsgiverkontroll VII. Årshjulet Aktivitetskalender, Innfordring Aktivitetskalender, Skatteregnskap Aktivitetskalender, Arbeidsgiverkontroll SIDE 1 AV 31

48 Formål og hensikt Virksomhetsplan er kemnerens fremste styringsverktøy og tar opp i seg virksomhetens mål og resultatkrav for inneværende år. Relevante virkemidler og tiltak vil etableres med sikte på å realisere virksomhetens mål innenfor de enhver tid gitte rammer og forutsetninger. I tillegg vil en aktiv mål- /virksomhetsstyring gjøre det lettere å implementere strategiske endringer og etablere organisasjonsstrukturer som matcher strategien. Endelig vil plandokumentet brukes systematisk til oppfølging, kontroll og rapportering av driften gjennom en integrert samarbeids- og medvirkningsprosess på alle nivåer i virksomheten. Skatteetaten er en organisasjon i kontinuerlig endring. Skatteetaten har over tid hatt en økende og koordinert satsing på digitalisering, forbedring i system og regelverksendring. Betydelige midler er bevilget over statsbudsjettet de senere år for å utvikle IT-infrastruktur og IT-portefølje med høy endringsevne og kapasitet til å møte behov fra saksbehandlere og skattytere. Økt digital interaksjon mellom innbyggere og næringsdrivende er et sentral mål for Skatteetaten. Digital kommunikasjon med skattyter fra papirbasert kommunikasjon til elektroniske løsninger er langt på vei altomfattende. Generelt skal skattytere oppmuntres til ikke å levere på papir. Etaten vil kommunisere at skattytere som leverer elektronisk prioriteres i saksbehandlingen. Elektronisk innrapportering, samordning og gjenbruk av informasjon er sentrale virkemidler for å gjøre rapportering fra næringslivet mer effektiv. EDAG (Elektronisk Dialog med Arbeidsgivere) er et samarbeidsprosjekt mellom NAV, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten, som har utviklet og iverksatt a-ordningen fra og med 1. januar A-ordningen er ment å forenkle arbeidsgivers og andre opplysningspliktiges innrapportering om ansettelsesforhold, inntektsopplysninger og statistiske data ved at informasjonen samordnes i én melding. Den nye rapporteringsordningen vil samkjøre rapporteringen til Skatteetaten (inkludert skatteoppkrever/kemner), NAV og Statistisk sentralbyrå for således å unngå dobbeltrapportering av de samme opplysningene. A-meldingen erstatter følgende av Skatteetatens tre skjemaer: Lønns- og trekkoppgave (RF-1015), Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgave (RF-1025), Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk (RF-1037). Regjeringen har med bakgrunn i Sundvold-erklæringen igangsatt et arbeid med å modernisere og effektivisere skatte- og avgiftsforvaltningen. Statens innkrevingssentral (SI) er fra 1. januar 2015 innlemmet i Skatteetaten. Fastsetting og innkreving av særavgifter (inkl. dokumentavgiften) og innførselsmerverdiavgift er besluttet overført fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Overføringen skal være gjennomført senest 1. januar Skattedirektoratet ble i brev av 24. juni 2014 gitt i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkreverfunksjonen skal overføres fra kommunene til Skatteetaten. SIDE 2 AV 31

49 Skattedirektoratets forslag til organisering ble oversendt Finansdepartementet 24. november Finansdepartementets forslag ble dernest sendt ut til høring 1. desember, med frist for å avgi høringsuttalelse 2. mars Endringene i Skatteetatens oppgaver tilsier at det også må gjøres en ny gjennomgang av etatens kontorstruktur. Hensikten er å legge til rette for at etaten kan løse oppgavene på en bedre og mer effektiv måte. Regjeringen forventer at gjennomgangen vil gi færre, større og bedre skattekontor. I denne prosessen skal det legges vekt på å opprettholde en god regional fordeling av arbeidsplasser og sikre et godt tjenestetilbud til skattyterne. Den nye kontorstrukturen skal også gi en vesentlig mer effektiv drift. Skattedirektoratet skal komme med et forslag til ny kontorstruktur innen 1. mai Administrasjonen har på oppdrag fra representantskapet utarbeidet utkast til høringsuttalelse for representantskapet og for deltakerkommunene. Virksomhetsplanen bygger på følgende forutsetninger: Den skal gjelde for ett år Den skal utarbeides innenfor den vedtatte budsjettramme. Det betyr at alle mål som søkes oppnådd, samt alle tiltak som er foreslått, skal finne dekning innenfor de vedtatte budsjettrammer Den skal angi hvilke mål virksomheten arbeider mot innenfor gjeldende planperiode Den skal angi hvilke resultater virksomheten ønsker å oppnå i løpet av planleggingsåret Den skal angi hvilke tiltak og virkemidler som er planlagt gjennomført/benyttet Gjennom forfall-/aktivitetskalender skal den angi hvem som har ansvaret for å gjennomføre tiltakene, og når tiltakene skal være gjennomført Det må være avklart hvordan resultatene skal måles, hvilke rapporter som skal utarbeides, og hvilken form for tilbakemelding de ansvarlige skal få fra overordnet hold Visjon Til og for velferdssystemet Forretningsidé Kemneren i Follo skal være en servicevirksomhet som veileder, kontrollerer og innkrever skatt og avgift Sverre Halvorsen kemner SIDE 3 AV 31

50 Beskrivelse av virksomheten Organisering Kemneren i Follo er et interkommunalt samarbeid (kl. 27) om skatteoppkreverfunksjonen for Vestby, Ski, Ås, Frogn, Oppegård og Enebakk kommune. Oppegård kommune er vertskommune og arbeidsgiver for samarbeidet. Virksomheten er lokalisert på Kolbotn. Skatteoppkreverens plikter følger av lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven). I henhold til skattebetalingsloven er det de kommunale skatteoppkreverne som på vegne av alle skattekreditorene utfører innkrevingsoppgavene (fellesinnkreving) inkludert regnskapsføring av slike krav. Videre utøver skatteoppkreverne kontrollfunksjoner overfor arbeidsgiverne i forbindelse med forskuddstrekkordningen og arbeidsgiveravgiften. Kemneren i Follo betjener ca innbyggere og ca arbeidsgivere ( LTO), og er med dét det syvende største skatteoppkreverkontoret i landet. Total skatteinngang for sist avlagte regnskapsår (2014) utgjorde mill. kr., hvorav mill. kr. gikk til fordeling til deltakerkommunene. Eierskap/juridisk enhet Styret, som velges for kommunestyreperioden på fire år, har syv medlemmer inkl. ansattes representant. Styret, herunder styrets leder, dets nestleder og styrets varamedlemmer velges av representantskapet med unntak av ansattes representant. Det velges ett medlem med et personlig varamedlem fra hver kommune. Representantskapet er virksomhetens øverste organ og består av seks representanter med personlige vararepresentanter. Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant med møte- og talerett. Valget skjer for en periode på fire år og følger kommunestyrets valgperiode. Representantskapet godkjenner regnskap og budsjett. SIDE 4 AV 31

51 Rammebetingelser Med rammebetingelser forstås rettslige, økonomiske og andre typer betingelser og forutsetninger som setter rammer for virksomheten. Enkelte rammebetingelser kan virksomheten påvirke, mens andre vil være gitt. De rettslige rammebetingelsene fremgår av lov, forskrift og øvrige regelverk. Lov om betaling av skatter og avgifter (Skattebetalingsloven) Instruks om skatteoppkreverens virksomhet (Skatteoppkreverinstruksen) Deltakerkommunenes/Follorådets eiermelding Ovennevnte rammebetingelser er relativt stabile, og omtales ikke nærmere her. Skatteoppkreverfunksjonen er en del av et større forvaltningsområde for fastsettelse og innkreving av de fleste skatter og avgifter i Norge. Det faglige ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen ligger i staten, mens det administrative ansvaret for gjennomføring tilligger den enkelte kommune. Som tilfellet er med de aller fleste offentlige virksomheter, vil formålet med virksomheten på forhånd være gitt gjennom formålsorienterte dokumenter som lover, forskrifter, instrukser mv. Kemnerens overordnede målsetting vil allerede være definert fra overordnet nivå og virksomhetsplanen vil naturlig ta utgangspunkt i de signaler som gjelder de mer langsiktige strategier for virksomheten, jfr. Skatteetatens styringsbrev. Ut fra disse formuleres hovedmål som siden spaltes opp i delmål og resultatmål (arbeidsmål). Den enkelte deltakerkommune utarbeider eiermelding. Det er kommunestyret som kompetent, kollegialt organ, som fatter beslutninger som eierorgan og hvordan eierstyringen skal ivaretas. Follorådets eiermelding sendes ut til alle virksomhetene. Follorådet har imidlertid ingen formell status i forhold til virksomhetene, men for alle praktiske formål forholder virksomheten seg til eiermeldingen fra Follorådet. Økonomisk ramme Inneværende års budsjett, stort 20,263 mill. kr., herav lønn og andre lønnsrelaterte utgifter til sammen 17,329 mill. kr. (ca. 85 %). Bemanning Virksomheten har som intern målsetning å øke kontrollfrekvensen til 6 %. For Innfordring er det de siste årene funnet sted en mindre omstilling og reallokering av ressurser internt i avdelingen. Dette foranlediget av at flere seniorer har fratrådt med pensjon og at det har vært hensiktsmessig å prøve ut en selvpålagt vakanseordning. Løpende produksjon og drift er relativt upåvirket av færre årsverk, herunder vakanser. Derimot er det ønskelig å tilføre noe mer ressurser til prosjektarbeid, rapportering og vedlikehold av strategier, rutiner mv. Det vil bli lyst ut én ledig stilling som saksbehandler medio februar. SIDE 5 AV 31

52 Skatteregnskap blir direkte berørt av a-ordningen som er innført fra 1. januar d.å. Flere av de oppgaver som tilligger Kontopleie ventes å bortfalle ved at innrapportering fra arbeidsgivere og andre oppgavepliktige blir forenklet. Inneværende år representerer en overgangsperiode der gammel løsning fases ut samtidig som ny ordning innføres. Lønns- og trekkoppgave og årsoppgave vil avvikles f.o.m. inntektsåret Oppgaver for tidligere år skal behandles som før i SOFIE. Mottak, registrering og behandling av oppgaver utgår for Kontopleies del og skal for fremtiden ivaretas av Etatenes Fellesforvaltning (EFF). Samtidig vil Skatteopplysningen og EFF være førstelinje til å veilede og besvare spørsmål til a-ordningen. Figur 1 Organisasjonsmodell Virksomheten er organisert etter en to-nivå modell, med kemneren som øverste administrative ansvarlig og med tre koordinatorer som ansvarlig for den utøvende ledelse av hver fagavdeling. Kemner Controller Avd. Skatteregnskap Koordinator Avd. Arbeidsgiverkontroll Koordinator Avd. Innfordring Koordinator Skatteregnskap Kontopleie Kontrollører Innfordring Realisering Søknad Avdeling Skatteregnskap Avdelingen består i dag av fire ansatte inklusiv koordinator. Avdelingen er inndelt i to faggrupper. Skatteregnskap Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet er adskilt fra kommuneregnskapet og avlegges særskilt med egen revisjonsberetning. Skatteregnskapet er innrettet med sikte på til enhver tid å vise riktig mellomværende med skattyter/arbeidsgiver/skattekreditor. Avdelingen gjennomfører daglig oppfølging av inn/- utbetalinger og foretar avstemming av bankkonto for skatt knyttet til skatteregnskapet. Avdelingen forestår gjennomføring av skatteoppgjør for personlige og upersonlige skattytere (avregning), og fordeling av innbetalt skatt mellom skattekreditorene gjennom månedlige fordelingsoppgjør. Kontopleie Kontopleie har løpende dialog med arbeidsgiverne vedr. deres oppgave som avgivere av informasjon og data til skatteregnskapet. Kontopleie mottar og registrerer oppgaver for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, oppgjørslister for utleggstrekk mv. Gjennom informasjon og veiledning vil faggruppen forsøke å legge til rette for at arbeidsgiverne innrapporterer og innbetaler riktig og rettidig. Ved at feil og mangler i innsendte oppgaver kan avklares hurtig og effektivt vil man unngå unødig stans i innbetalinger og således bidra til en mer effektiv innkreving. SIDE 6 AV 31

53 Avdeling Innfordring Avdelingen består av 12 ansatte inklusiv koordinator. Avdelingen er inndelt i tre faggrupper. Innfordring, ressurser Innfordring sender kravbrev (varsel/betalingsoppfordring), berammer/avholder utleggsforretning, nedlegger utleggstrekk, sikrer utlegg rettsvern mv. Skatteoppkreveren er i likhet med flere andre offentlige kreditorer, gitt særnamskompetanse, noe som innebærer at de selv kan sikre kravet uten hjelp fra det alminnelige namsmannsapparatet. Dette er med på å forenkle innkrevingen og er utvilsomt tids- og arbeidsbesparende. Særnamskompetansen er dog ikke like altomfattende som det den alminnelige namsmannen besitter. En særnamsmann vil blant annet ikke ha myndighet til å gjennomføre tvangssalg eller foreta midlertidig sikring av et krav. Realisering Realisering varsler/begjærer tvangsdekning av formuesgoder der kemneren har tatt utleggspant. Varsler/begjærer konkurs. Realisering møter i tingretten og er kemnerens representant i kreditorutvalg. Anmeldelse til påtalemyndighet ved unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk, gjøre gjeldende erstatningsansvar, fremme begjæring om arrest, omstøtelse mv. Søknad behandler saker vedr. lempning av skatter og avgifter etter skattebetalingsloven (sktbl.), herunder ettergivelse og nedsettelse samt gjeldsordning etter gjeldsordningsloven (gol). Forbereder, innstiller og treffer avgjørelser innen egen fullmakt eller oversender saken til skatteutvalg og Skatt øst. Avdeling Arbeidsgiverkontroll Avdelingen består av ni ansatte inklusiv koordinator. Arbeidsgiverkontroll skal gjennom informasjon, veiledning og kontroll (bokettersyn), påse at arbeidsgiver beregner, oppbevarer, innberetter og innbetaler skattetrekk og arbeidsgiveravgift etter gjeldende regelverk på skatte- og avgiftsområdet. Intern kontroll For at virksomheten skal kunne oppfylle sine mål, vil det være avgjørende at virksomheten i tide evner å identifisere og forstå relevante risikoer som er forbundet med å nå de aktuelle målsettingene. For håndtering av slik risiko vil virksomheten gjennom etablerte mekanismer, iverksette handlinger og korrigerende tiltak, som med rimelighet, reduserer sannsynligheten for manglende måloppnåelse. Formidling av relevant informasjon gjennom måling av resultater, prognoser og avviksanalyser, vil gi virksomheten informasjon om drift, økonomi og overholdelse av lover og regler som muliggjør en kontinuerlig og målrettet drift og styring av virksomheten. SIDE 7 AV 31

54 Rapportering Rapportering Kemneren rapporterer faglig og resultatmessig til Skatt Øst. Periodisk regnskapsoppgjør avgis hver måned og sendes skattekreditorer og deltakerkommuner. Deltakerkommunene får dessuten tilsendt en månedsrapport som inneholder statistikker og et kort notat om kontrollvirksomheten for tidsrommet. Deltakerkommunene mottar to ganger årlig et notat som omhandler skatteinngangen for den aktuelle kommune, samt prognose for skatteinngang for inneværende år. Lønns- og driftskostnader rapporteres til Oppegård kommune, på lik linje med andre virksomheter i kommunen. Vi oppfatter at deltakerkommunene er tilfreds med innhold og kvalitet på rapporteringen. SIDE 8 AV 31

55 Strategier Virksomheten vil ha oppmerksomhet på å videreutvikle interne styringsparametere. Kontoret har i vesentlig grad gått bort fra å styre på antall innfordringstiltak som er iverksatt innenfor en avgrenset periode. Hensikten er i større grad å styre på effekt og resultater. Som del av videreutviklingen på dette området må virksomheten vurdere nye parametere og forklaringsvariabler som kan belyse effektene av virksomhetens arbeid. Det bør blant annet arbeides videre med analyser og kartlegging av innfordring av eldre krav (eldre enn siste tre inntektsår) for å vurdere rent faktisk hva som kommer til oppgjør. Virksomheten skal legge vekt på å yte god service og gi god informasjon til skattepliktige, blant annet for å oppnå høy tillit til skattesystemet og Skatteetaten. Det er viktig at den faglige kvaliteten i svarene som gis i førstelinjen holder et tilfredsstillende nivå og at førstelinjen er tilstrekkelig bemannet i pressperioder. Innkrevingen Virksomheten skal arbeide for å øke den frivillige innbetalingen av fastsatte krav og tilpasse virkemiddelbruken ved innfordring til ulike skattytergrupper. Øke andelen av rettidig innbetaling, personlige skatter Forsøke å hindre ytterligere betalingsmislighold gjennom tidlig dialog med skattyter Gjøre det enda vanskeligere for skyldnere med manglende betalingsvilje Kontroll Virksomheten vil utvikle målrettede informasjons- og kontrollstrategier der ulike kontrolltyper og andre virkemidler vurderes i sammenheng for å oppnå best mulig resultat. Innsatsen skal være effektiv, slik at opplevd oppdagelsesrisiko øker og skattyter i økende grad etterlever skatte- og avgiftsreglene. Kontrollene skal ha et riktig omfang og fastsatt kontrollfaglig nivå. Dialog og samarbeid med Skatt øst ved Analyseavdelingen vurderes som verdifullt ved utvelgelse av kontrollobjekter. Gjennom en analytisk og risikobasert tilnærming vil virksomheten kunne differensiere innsatsen mot ulike målgrupper og ha en helhetlig og målrettet bruk av virkemidler som informasjon, veiledning og samarbeid med andre etater og organisasjoner. SIDE 9 AV 31

56 Mål, styringsparametere og resultatkrav Overordnede målsettinger Arbeidsmiljø Arbeidet med å skape teamfølelse, samhold og samspill vil også i 2015 og i tiden fremover være et prioritert område. Det arbeides med nærværsarbeid, helseforebyggende tiltak og trivselsfremmende tiltak på flere arenaer, både i hverdagen og ved større anledninger. Samtidig er det viktig for arbeidsmiljøet å involvere de ansatte i forbindelse med utarbeidelse av plan- og styringsdokumentene slik at alle ansatte får et eierforhold til oppgaver, gjøremål og oppnådde resultater. Nærvær Oppegård kommune som arbeidsgiver har en uttalt målsetting om et samlet nærvær på 95 %. Nærværet blant ansatte hos Kemneren i Follo er under ønsket nivå. Det er registrert en negativ utvikling i egenmeldt og legemeldt fravær i 2014 sammenlignet med Langtidsfraværet korrelerer med det totale sykefraværet, og en betydelig andel av sykefraværet har sitt opphav i langtidssykemeldinger. Foruten løpende oppfølging av sykmeldt arbeidstaker i samspill med sykmeldende lege, Nav, og BHT, samt individuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver/arbeidsplass, vektlegger kemneren tilknytningsaktiviteter for å opprettholde god kontakt ved arbeidstakers langtidsfravær. Virksomheten følger nøye med på utviklingen i sykefraværet. Økt nærvær søkes oppnådd gjennom målrettet og tilpasset innsats og gjennom forebyggende dialog med den enkelte medarbeider og oppfølging av sykemeldte. Medarbeidere og arbeidsformer Resultat Status 1 Siste Mål Mål intervall 2015 Mål resultat Godt arbeidsmiljø Nærvær 88,8 % ,0 % 93 % 95 % 95 % Resultat medarbeiderundersøkelse 5, , ,0 Medarbeiderundersøkelse Det ble ved utgangen av 2013 gjennomført en medarbeiderundersøkelse for tilsatte i Oppegård kommune. På bakgrunn av resultatene er samtlige virksomheter bedt om å velge ut to områder man skal forbedre, og to områder man skal arbeide for å ivareta de gode resultatene. SIDE 10 AV 31

57 Forbedring På arbeidsplassen min settes det pris på at man gjør en ekstraordinær arbeidsinnsats Min leder er en god rollemodell som går først og er et godt eksempel for medarbeiderne Holde fast ved I min virksomhet/seksjon deler vi gjerne kompetanse med hverandre Min leder gir meg tilbakemeldinger om arbeidet mitt (både positive og negative) Verdier Publikum, skattyterne må ha tillit til at forvaltningens avgjørelser som retter seg inn på den enkelte, fattes på et objektivt grunnlag uten at utenomsaklige hensyn spiller inn. Kravet om habilitet er fundamentalt viktig for å ivareta den enkelte borgers rettssikkerhet og de alminnelige forvaltningsmessige prinsipp om likebehandling og forutsigbarhet i saksbehandlingen. Arbeidet ved virksomheten skal baseres på faglig integritet, etisk atferd og høy kompetanse. Virksomhetens ansatte skal arbeide og opptre i samsvar med vertskommunens kjerneverdier: SIDE 11 AV 31

58 Avdeling Innfordring Avdelingen skal sikre og innfordre de kravene kemneren har til innkreving. Med de krav kemneren har til innkreving, menes de krav som hører til fellesinnkrevingen, herunder forskuddsskatt, forskuddstrekk, restskatt, samt arbeidsgiveravgift - Innfordring skal skje etter helhetlig innfordringsstrategi, dvs. at det skal legges avgjørende vekt på å treffe tiltak som enkeltvis eller samlet bidrar til at oppgjør kan skje hurtig og effektivt, samtidig som det overfor skyldner blir utvist den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater - Alle innfordringstiltak skal på ethvert trinn i saksbehandlingen kunne dokumenteres og etterprøves (sporbarhet) Skatteoppkreverens individuelle resultatkrav Restskatt person -13 Tot. Innbet. % Restskatt person -13 Innfordr. % Forskuddstrekk -14 Tot. Innbet. % Forskuddsskatt person -14 Tot. Innbet. % Arbeidsgive r-avgift -14 Tot. Innbet. % Restskatt upersonlig - 13 Tot. Innbet. % Forskuddsskatt upersonlig - 14 Tot. Innbet. % Vestby 91,5 61,0 99,9 98,5 99,8 99,6 99,9 Ski 93,1 61,0 99,8 98,7 99,9 99,3 99,9 Ås 93,1 65,0 99,9 98,7 99,9 99,4 99,9 Frogn 94,0 61,0 99,8 99,4 99,7 98,7 99,9 Oppegård 93,5 61,0 99,9 99,3 99,9 99,0 99,9 Enebakk 90,0 61,0 99,8 97,5 99,7 99,5 99,9 Regionkrav 93,1 61,0 99,9 98,8 99,8 99,0 99,9 Resultatkravene er basert på tidligere oppnådde resultater, i tillegg er det hensyntatt enkelte lokale forhold ved kommunene gjennom en konstruktiv dialog med Skatt øst. SIDE 12 AV 31

59 Figur 2 Målhierarki, Innfordring Overordnede målsettinger Hovedmål Delmål Resultatmål Tiltak Effektiv innkreving Økt rettidig innbetaling Ref. styrings-dialog Vestby, 82,1 % Ski, 83,4 % Ås, 77,0 % Frogn, 83 % Oppegård, 85,8 % Enebakk, 79,2 % Økt informasjon, forebyggende/-oppsøkende virksomhet Tydelig kommunisere konsekvenser av unnlatt betaling Justering av frister iht. skatteoppkreverprofil Sporbarhet Forebygge og informere om konsekvenser på kort og lang sikt Fullstendig gjennomgang av aktører med misligholdt termin (arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk) Følge opp unnlatt gjennomføring av forskuddstrekk og oppgjør av dette Alle tiltak og vurderinger skal være etterprøvbare og sporbare A jour med misligholdt trekk og avgift etter 1. termins forfall Vurderer politianmeldelse sett i forhold til restansens størrelse Gjentagelse, tid og beløp Tilskrivning av skattytere med utskrevet forskuddsskatt Tilskriving av skattytere ilignet restskatt 2014, ultimo juni. Konsekvenser av å ikke betale innen forfall. Økt bruk av frasebrev - Frasebrev der sy bes opplyse nærmere om økonomiske forhold Kvalitetssikring av frasebrevenes innhold Gjenoppfrisking av retningslinjer, kvalitetssikring Etter hvert forfall skal samtlige arbeidsgivere med restanse være gjenstand for utleggsforretning. Revidere rutine Politianmeldelse/- erstatningskrav/og bruk av forliksrådet ved innkreving Gjennomgang av rutinebeskrivelser for skriftlig korrespondanse. Saksbehandling utøves fortrinnsvis ikke på mail. Det skal legges inn kommentar på «Gul lapp» som synliggjør vurderinger som legges til grunn (både ved avslag, innvilgelser og avvik fra SIDE 13 AV 31

60 strategi) Innkreving skal skje uten ugrunnet opphold Betalingsavtaler innvilges på riktige premisser, og kravene til saksbehandling og dokumentasjon må være til stede Bevisst og unntaksvis bruk av aktiviteten, "Midlertidig unntatt fra innfordring" Øke kompetansen innen bruk av EL-ark0 Ved innvilgelse av betalingsavtale må saksbehandler være påpasselig mht. 1. termins oppstart i forhold til utsendelsesdato. Tidfeste antall dager ift. Skatt østs klagebehandling, kfr. ELark, se eget vedlegg SOFIE gir signal på arbeidslisten når en betalingsavtale er misligholdt. Den enkelte saksbehandler må sørge for at det ved mislighold straks iverksettes videre innfordring. Kommentarfeltet/Gul lapp skal benyttes og vurderingen skal tydelig fremkomme. Jevnlig oppfølging av arbeidslister og rullering av saksbehandler/-løpenumre - Ved avholdelse av utleggsforretning med intet til utlegg skal det gis mer utførlig kommentar i merknadsfelt - Dødsbo behandles fortløpende - Berostilling skal vurderes fortløpende Discoverer-rapport «Utførte aktiviteter detaljer per aktivitet», kjøres ut kvartalsvis Discoverer-rapport "Restanseliste - detaljer pr. forfall". Rapportgjennomgang sikrer at utestående krav ikke blir liggende i SOFIE uten at det settes inn adekvat innfordringsaktivitet, kjøres ut halvårlig Beramme og avholde utlegg allerede etter 1. termins forfall (både personlig og upersonlig) Sikre kravene og avbryte foreldelse Alle restansene skal være sikret ved utleggsforretning Hensiktsmessige utleggsforretninger Søke å avdekke senere oppståtte dekningsmuligheter Finne realiserbare utleggsobjekter gjennom søk i basene Åpenbart ikke-realiserbare utlegg skal begrunnes Discoverer-rapport, «Restanseliste Foreldede krav» Restanser eldre enn tre år (berostilte krav), benytte maskinell dekningskontroll til nærmere SIDE 14 AV 31

61 angitte tidspunkter Dekningsmuligheter oppstått under gjeldsordning, og i tiden etter avsluttet gjeldsordningsperiode (sikringsperiode). Benytte maskinell dekningskontroll til nærmere angitte tidspunkter SIDE 15 AV 31

62 Avdeling Skatteregnskap Avdelingen skal føre, avstemme og avlegge skatteregnskapet i samsvar med gjeldende instrukser og retningslinjer - Regnskapsføring: Regnskapsføring og fordeling av skatt, korrekt fordeling av skatt til skattekreditorer, utføre periodisk oppgjør, utarbeide rapporter, statistikker, prognoser og årsoppgjør - Oppgavekontroll: Terminvis og årlig avstemming av arbeidsgiveravgift og skattetrekk for regionens arbeidsgivere frem til og med 4-18 varsel. Etter dette overtar avdeling Innfordring. Avdelingen saksbehandler også terminvise fastsettelser av arbeidsgiveravgift og utleggstrekk. Fra 1. januar 2015 innføres A- ordningen. Det er ennå noe usikkert hvordan dette vil påvirke avdelingens arbeidsoppgaver. - Avregning: Løpende skatteavregning for personlige og upersonlige skattytere og utenlandske aksjonærer Pålitelighet Uttrykket pålitelighet slik det brukes innenfor regnskapsrapportering, innebærer å utarbeide et regnskap som presenteres på en forsvarlig måte og som er i samsvar med generelt aksepterte eller andre relevante og passende regnskapsprinsipper og offentlige krav. Skatteregnskapet skal gi uttrykk for riktig mellomværende mellom skattemyndighetene og skattyterne, og mellom skattemyndighetene og arbeidsgiverne. Et pålitelig regnskap vil danne et korrekt grunnlag for oppfølging og innkreving av de skatter og avgifter som hører inn under fellesinnkrevingen. Til slutt skal skatteregnskapet gi grunnlag for riktig fordeling til skattekreditorene. Deltakerkommunenes andel av skatteinngangen 2014 og budsjett 2015 (Beløp i 1.000) Kommune Årsbudsjett Årsbudsjett Regnskap pr Avvik Vestby Ski Ås Frogn Oppegård Enebakk Kemneren i Follo SIDE 16 AV 31

63 Figur 3 Målhierarki, Skatteregnskap Overordnede målsettinger Hovedmål Delmål Resultatmål Tiltak Ajourhold. Opplysninger skal bokføres og spesifiseres uten ugrunnet opphold Skatteregnskapet skal gi uttrykk for riktig mellomværende mellom skattemyndighetene og skattyterne, og mellom skattemyndighetene og arbeidsgiverne Pliktige oppgaver til rett tid og på riktig måte. Hovedtyngden av LTO skal være avstemt innen utgangen av april Foreta manuelle beregninger i SOFIE innen to arbeidsdager etter at fullstendige opplysninger foreligger. Foreta daglig avstemming av bankkonto Ved manglende oppgaver/avvik er det skatteregnskap som foretar oppfølging av arbeidsgiverne, aktivitet på arbeidslisten Foreta manuelle endringer av likning, og sende omberegningene ut innen syv arbeidsdager etter mottak. Betryggende dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger Øke fokus på arkiv og arkivering med kritisk blikk på hva som er arkivverdig i henhold til gjeldende lover, kassasjonsreglement og interne retningslinjer. Herreløse poster, fortløpende kontroll - Kontrolleres en gang årlig Manuelt etablerte krav Annullerte bilag - Kontroll av dokumentasjon kvartalsvis Manuelt endrede bankkonti A jour med nyheter, herunder endringer i regelverk. Oppdatering av egne rutinebeskrivelser annet hvert år SIDE 17 AV 31

64 All rapportering internt og eksternt skal skje innen gjeldende frister Service, informasjon og veiledning Sikre løpende og korrekt regnskapsførsel som gir grunnlag for nødvendig informasjon til deltakerkommunenes praktiske og administrative ledelse. Effektiv saksbehandling Gi foreløpig eller endelig svar i den grad dette er innenfor våre fullmakter innen fire arbeidsdager etter henvendelse er innkommet. Kompetanse-utvikling. Delta på relevante kurs i regi SITS. Videreutvikle rutinebeskrivelsene for skatteprognoser slik at den får en så detaljert utforming at ansatte uten spesialkompetanse kan utføre oppgaven. SIDE 18 AV 31

65 Avdeling Arbeidsgiverkontroll Arbeidsgiverkontrollen forestår stedlig kontroll med arbeidsgivere i Follo. Arbeidsgiverkontrollen er hjemlet i skattebetalingsloven 5-13 og Skattedirektoratets Instruks for skatteoppkreverne av Legalgrunnlaget kan defineres slik: Arbeidsgiverkontrollen skal bidra til økt legitimitet for skattesystemet, redusert svart økonomi og korrekte grunnlagsdata. - Arbeidsgiverkontrollen fører kontroll med at skattetrekk og arbeidsgiveravgift gjennomføres og innberettes i samsvar med skattebetalings- og folketrygdlovens bestemmelser. Videre kontrolleres at regnskapsloven og bokføringsloven, samt opplysningsplikten i medhold av likningsloven opprettholdes. Kemnerkontoret har en målsetning på at det skal gjennomføre kontroll hos 6 % av arbeidsgiverne, dvs. totalt 240 bokettersyn. Dette er 1 % over skatteetatens styringssignaler på 5 % (200 kontroller). Styringsparameter Resultatkrav 2015 Resultat 2014 Resultat 2013 Resultat 2012 Prosentvis måltall Antall bokettersyn 6,0 % 240 5,3 % 206 5,3 % 207 5,0 % 192 Kontrollene vil i hovedsak fordele seg på følgende hovedområder: Begrep Formalkontroll Avdekkingskontroll Oppfølgingskontroll Kort definisjon Kontroll med formål å avdekke formelle feil/mangler Kontroll med formål å avdekke materielle feil/forhold Kontroller med formål å følge opp tidligere kontroller Det er vanskelig å anslå et tall for hva kontrollene vil avdekke i form av for lite innberettet skattepliktig lønn og for lite innberettet arbeidsgiveravgift, men de siste årene har arbeidsgiverkontrollen avdekket følgende beløp: Styringsparameter Resultat 2014 Resultat 2013 Resultat 2012 Avdekket skattepliktig lønn Avdekket grunnlag arbeidsgiveravgift I tillegg har personallistekontrollene i 2014 resultert i at det er avdekket 98 personer som ikke har vært registrert og det er gitt gebyrer på til sammen kr SIDE 19 AV 31

66 Risikoområdene til delmålene er i all hovedsak knyttet til bemanningssituasjonen. Når det gjelder avdekningstallene er utvelgelsen av kontrollobjekter svært viktig. SIDE 20 AV 31

67 Hjelpesystem for kontrollarbeid kontrollstøttesystemet (KOSS) For å effektivisere og øke kvaliteten på etatens kontrollarbeid har Skatteetaten utviklet KOSS, et ITbasert system som støtter gjennomføringen av kontroll. Koss skal støtte Skatteetatens og skatteoppkrevernes kontrollvirksomhet. Kurs ble arrangert senhøsten Flere har gjennomført kontroller i KOSS, men det må fortsatt påregnes noe tid før det nye systemet har satt seg. Vi mener imidlertid at vi har et bra utgangspunkt siden vi har en superbruker og en instruktør i avdelingen. SIDE 21 AV 31

68 Figur 4 Målhierarki, Arbeidsgiverkontroll Overordnede målsettinger Hovedmål Delmål Resultatmål Tiltak Påse at arbeidsgiverne oppfyller sine plikter etter sktbl., ftrl., rskl. og lignl. Ettersynsfrekvens. En forsvarlig kontrollvirksomhet innebærer at ettersynsfrekvensen må være så vidt høy at den enkelte arbeidsgiver oppfatter sannsynligheten for stedlig kontroll av sin virksomhet som tilstrekkelig nærliggende og påregnelig Kontrollobjektutvelgelse. Størst mulighet for å avdekke, dvs. at kontoret skal ha færrest mulig «nullrapporter.» Rapportkvalitet. Kontrollvirksomheten må være av en slik kvalitet at feil og mangler kan avdekkes. 6 % ettersynsfrekvens av arbeidsgiverne Krav om avdekking i minst 50 % av avdekkingskontroller, dvs. resultater i form av avdekningsbeløp og/eller merknader Minimum 90 % av vedtakene skal være i samsvar med våre bokettersynsrapporter Kontrollsatsninger Ulovlige lån og mellomregningskonto Firmabiler OTP-tilskudd Mindre aksjeselskap uten revisor NUF er uten revisjonsplikt Kontorgodtgjørelse/utleie av kontor hos eiere/ledelse Konkurs (fokusområdet er å få inn riktige oppgaver for ansatte) Kontroller vedr. innføring av personallister, jfr. endring i Bokføringsloven med virkning fra 1. jan Det er avsatt 100 dagsverk til disse kontrollene. Utplukk av kontrollobjekter skjer i hovedsak på bakgrunn av lister mottatt fra Strategi- og Analyseavdelingen ved Skatt øst. Arbeidsgiverkontrollen ønsker å måle om de beløpsmessige forslagene fra skatteoppkreverne opprettholdes i vedtakene fra Skatt øst. Arbeidsgiverkontrollen sin målsetting er at rapportene skal være av så god kvalitet at SIDE 22 AV 31

69 foreslåtte tilleggsbeløp, i all hovedsak, blir opprettholdt i endelige vedtak. Service, informasjon og veiledning Arbeidsgiverkontrollen skal ha fokus på å være serviceinnstilt overfor skattytere og arbeidsgivere og gi god informasjon og veiledning Informasjon som forebyggende tiltak Samtlige nye arbeidsgivere skal motta et informasjonsbrev, hvor de ønskes velkommen som arbeidsgiver i Follo og hvor deres plikter som arbeidsgivere er beskrevet. Arbeidsgiverkontrollen vil ila. nov/des 2015, arrangere sin årlige informasjonsdag som er rettet mot regnskapsførere, revisorer og arbeidsgivere i regionen. Pga. stor pågang er informasjonsdagen gjennomført over 2 dager. I 2014 hadde vi ca. 250 deltakere med gode tilbakemeldinger Innen to måneder etter konkursåpning skal tidligere styreleder og/eller tidligere daglig leder kontaktes og påminnes om deres ansvar for å sende inn lønns- og trekkoppgaver for utbetalinger skjedd før konkursåpning Effektiv saksbehandling Avregningsklager som gjelder egne arbeidsgivere skal prioriteres Avregningsklager som vedrører utenbys kommuner skal videresendes fortløpende Søknad om fritak for solidaransvar skal behandles fortløpende Saker som vedrører underkjennelse av ikke innbetalt forskuddstrekk for avregningsåret 2014 og tidligere år, skal behandles fortløpende Innrapporteringer av revisorer og regnskapsfører til Finanstilsynet skal skje fortløpende SIDE 23 AV 31

70 Årshjulet 2015 Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeids- Faste månedlige hendelser: - Periodisk regnskapsoppgjør (10. måned, Follo-portalen, deltakerkomm.) - Statistikk kontrollvirksomhet (10. Resultatrapportering pr (Skatt øst) Arbeidsgiverseminar hver måned, SKD, deltakerkomm.) - Månedlig skatteinngang (10. hver Tertialrapport pr , rapportere nærværstall i Corporater Notater skatteinngang/prognoser Årsrapport (Skatt øst) Frist 15. november Frist 20. januar Forenklet rapportering pr (Skatt øst) Frist Virksomhetsplan (Oppegård kommune) Frist 31. januar Styremøte KIF (Ultimo februar) Årsmelding, driftsregnskap fra sist avsluttede regnskapsår, samt Virksomhetsplan hver måned, deltakerkomm.) Representantskapsmøte KIF (Ultimo september) Budsjett for etterfølgende kalenderår, økonomiplan for de fire neste budsjettår. (Saksliste og innkalling sendes ut min. fire uker før møte) Plan- og budsjettprosess - Virksomhetsplan - Økonomiplan/budsjett Virksomhetsplan (Skatt øst) Frist 1. mars Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeidsgiverkontroll Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeidsgiverkontroll Representantskapsmøte KIF (Ultimo april) Årsmelding, driftsregnskap fra sist avsluttede regnskapsår, samt Virksomhetsplan. (Saksliste og innkalling Tertialrapport pr , rapportere nærværstall i Corporater Intern kontroll - sjekkliste, avdelingsvis sendes ut min. fire uker før møte.) Tertialrapport pr , rapportere nærværstall i Corporater Kvartalsrapport Innfordring/Skatteregnskap/Arbeidsgiverkontroll Notater skatteinngang/prognoser Frist 15. mai Forenklet rapportering pr (Skatt øst) Frist Styremøte KIF (Ultimo mai) Budsjett for etterfølgende kalenderår, økonomiplan for de fire neste budsjettår SIDE 24 AV 31

71 Aktivitetskalender, Innfordring Frist Hendelse Ansvarlig JANUAR Arbeidsmøte Innfordring, rutiner, aktiviteter og enkeltsaker (hver 14. dag) Arbeidsmøte Realisering, opplæring, rutiner, aktiviteter og enkeltsaker (ukentlig) Beramme utleggsforretning på siste termin forskuddsskatt 2014 og/eller Innfordring restskatt 2013 for personlig skattyter Tvangsinnfordring av krav pantet i desember. Vurder realisering av utlegg Realisering Tilskriving av skattytere med utskrevet forskuddsskatt for inntektsåret 2015 WG (masseplanlegging) Gjennomgang av pålegg og anbefalinger revisjon v/skatt øst WG FEBRUAR Arbeidsmøte Innfordring, rutiner, aktiviteter og enkeltsaker (hver 14. dag) Arbeidsmøte Realisering, opplæring, rutiner, aktiviteter og enkeltsaker (ukentlig) Videreføre utleggsforretninger for restskatt 2013, personlige skattytere Innfordring Beramme utleggsforretninger for 6. termin 2014 forskuddstrekk, AGA og Innfordring utleggstrekk MARS Arbeidsmøte Innfordring, rutiner, aktiviteter og enkeltsaker (hver 14. dag) Arbeidsmøte Realisering, opplæring, rutiner, aktiviteter og enkeltsaker (ukentlig) Full gjennomgang av tinglyste utleggsforretninger for oppfølging av nedsatte Realisering forskuddsskatter for 2014 personlige skattytere Utarbeidelse av frasebrev ved innfordring upersonlig skattyter (arbeidsgiver/næringsdrivende) Realisering Revidering av rutinebeskrivelser Ferdigstillelse rutine Politianmeldelse/-erstatningskrav/og bruk av forliksrådet ved innkreving «Vask» av berostilte krav gjennom maskinell dekningskontroll APRIL Maskinell dekningskontroll restskatt person 2014, AA-registeret, VPS, Grunnbok mv Kvartalsrapport, Innfordring Gjennomgang av tinglyste utleggsforretninger (evt. bortfall FSK 2015 og endringer) MAI JUNI Gjennomgang av foreldede krav Forberedelse av summarisk avskrivning Frist for forenklet rapportering pr Skatt øst Første skatteoppgjørspulje 2015 Tilskriving av skattytere ilignet restskatt 2014, første pulje skatteoppgjørsdato 25. juni Gjennomgang av foreldede krav JULI Kvartalsrapport, Innfordring AUGUST Andre skatteoppgjørspulje 2014, heretter følger løpende oppgjør fram til siste pulje SEPTEMBER Løpende skatteoppgjør Kontroll med avsluttede gjeldsordninger (sikringsperiode), maskinell SIDE 25 AV 31 Realisering (H.S.) WG Ø.A., W.G, O.E.S.V Realisering W.G. W.G. W.G., Ø.A., O.E.S.V WG Realisering

72 OKTOBER dekningskontroll Kvartalsrapport, Innfordring Frist for forenklet rapportering pr Skatt øst Forfall restskatt 2014 NOVEMBER DESEMBER Forfall restskatt 2014 Forfall restskatt 2014 (W.L.) SIDE 26 AV 31

73 Aktivitetskalender, Skatteregnskap Frist Hendelse Ansvarlig JANUAR Periodisk oppgjør for desember og halvårsregnskap for 2014 kjøres. AMK/REM Alt må være à jour Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Innhente budsjettert tall for skatteinngangen fra kommunene REM Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Frist for innsending av termin oppgaver og siste gyldige betalingsdato for BK/LG 6.termin 2014 skattetrekk, arbeidsgiveravgift og påleggstrekk Forskudd til kommunene - periodisk oppgjør AMK/REM Frist for innsending av årsregnskap og årsrapport AMK/REM Frist for innsending av LTO BK/LG Oppstart med kontroll og registrering LTO Frist for innsending av maskinelle LTO BK/LG FEBRUAR Periodisk oppgjør for januar kjøres Sentralt Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist for innlevering a-melding Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Uke 6 og 7 Sende purringer på LTO 2014 BK/LG Forfall forskuddsskatt upersonlig sy termin Alle Alle mottatte LTO bør være registrert Alle Herreløse skatter, frist oppgjør til skattefogden 1. mars RM/AMK MARS Periodisk oppgjør for februar kjøres Sentralt Frist innlevering a-melding Siste frist for registrering av LTO for å komme med på utkast til selvangivelse BK/LG Skattedirektoratet starter produksjon av selvangivelser Sentralt Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Frist for innbetaling 1.termin 2015 forskuddstrekk, avgift og utleggstrekk Innbetaling forskuddsskatt termin forfall Forskudd til kommunene - periodisk oppgjør AMK/REM SKD sender uidentifiserte LTO til SKO Sentralt Korrigering av endelige og foreløpige fordelingstall kjøres i Sofie Sentralt Skattytere mottar utkast til selvangivelse. Sendt ut fra SKD Sentralt Oppgaver over aksjer og grunnfondsbevis kan leveres elektronisk Sentralt Frist lønnstakere for levering av selvangivelse til Sentralskattekontoret for utenlandssaker Sentralt Oppgaver over aksjer og grunnfondsbevis blir sendt ut Gjennomgang av pålegg og anbefalinger revisjon v/skatt øst REM APRIL Periodisk oppgjør for mars kjøres Sentralt Frist innlevering a-melding Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM SIDE 27 AV 31

74 Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Forfall forskuddsskatt 2014 upersonlige sy 2.termin Alle Uke Arbeidet med avstemming av LTO og årsoppgaver mot innbetalt bør være BK/LG kommet så langt at alle arbeidsgivere skal være varslet om evt. differanse Selvangivelse kan leveres elektronisk (personlig) BK/LG MAI Periodisk oppgjør for april kjøres Sentralt Frist innlevering a-melding Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist for innsending av periodisk oppgjør Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Frist for innbetaling 2. termin 2015, forskuddstrekk, avgift og utleggstrekk Innbetaling forskuddsskatt termin forfall Prognoser vedrørende skatteinntektene til deltakerkommunene REM Forskudd til kommunene - periodisk oppgjør AMK/REM Sende påminnelse til kommunene Oppdekking av eksterne krav AMK/REM Frist for innlevering av selvangivelse for næringsdrivende og selskaper elektronisk Alle Frist for betaling av tilleggsforskudd for personlige og selskaper JUNI Periodisk oppgjør for mai kjøres Sentralt Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist innlevering a-melding Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Avviksmelding og rapporter iht Skatteoppkreverinstruksen Utlegg av likningen utlegg BK/ AMK/REM JULI Periodisk oppgjør for juni kjøres Sentralt Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist innlevering a-melding Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Frist for innbetaling 3.termin 2015, forskuddstrekk, avgift og utleggstrekk Forskudd til kommunene - periodisk oppgjør AMK/REM AUGUST Periodisk oppgjør for juli kjøres Sentralt Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist innlevering a- melding Utlegg av likning utlegg Deretter løpende utlegg frem til siste utlegg medio oktober Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst SEPTEMBER Periodisk oppgjør for august kjøres Sentralt Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist innlevering a-melding Uke 36 Løpende skatteoppgjør SIDE 28 AV 31

75 Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Frist for innbetaling 4.termin 2015, forskuddstrekk, avgift og utleggstrekk Alle Innbetaling forskuddsskatt termin forfall Uke 38 Løpende skatteoppgjør Forskudd til kommunene - periodisk oppgjør AMK/REM OKTOBER Periodisk oppgjør for september kjøres Sentralt Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist innlevering a-melding Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Utlegg siste pulje likningen Upersonlige skattytere, sy tilknyttet Sentralt Svalbard, SFU og kildeskatt Prognoser vedrørende skatteinntektene til deltakerkommunene REM NOVEMBER Periodisk oppgjør for oktober kjøres Sentralt Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist innlevering a-melding Korrigerte fordelingstall kjøres i Sofie Sentralt Frist for innsending av periodisk oppgjør AMK/REM Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst Frist for innbetaling 5.termin 2015, forskuddstrekk, avgift og utleggstrekk Alle Innbetaling forskuddsskatt termin forfall Forskudd til kommunene - periodisk oppgjør AMK/REM Marginoppgjør blir postert i Sofie Sentralt DESEMBER Periodisk oppgjør for november kjøres Sentralt Overføre oppgjør til skattekreditorene. Rapportere til kommunene. Avstemme, AMK/REM klargjøre og sende ut periodisk oppgjør Frist innlevering a-melding Frist for innsending av periodisk oppgjør Avstemmingsmappe sendes elektronisk til RK-Øst AMK/REM SIDE 29 AV 31

76 Aktivitetskalender, Arbeidsgiverkontroll Frist Hendelse Ansvarlig JANUAR Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Gjennomgang av konkursene Morten Statistikk pr til Skatt øst Trond Siste frist for manuelle lønns- og trekkoppgaver Årsrapport pr til Skatt øst Trond Siste frist for elektroniske lønns- og trekkoppgaver Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond FEBRUAR Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Gjennomgang av konkursene Morten Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond MARS Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Gjennomgang av konkursene Morten Ca. den 6. Siste frist for registrering av LTO for å komme med på utkast til selvangivelse Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond Gjennomgang av avregningsklager og underkjennelse av forskuddstrekk Dorota Gjennomgang av pålegg og anbefalinger revisjon v/skatt øst Trond APRIL Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Gjennomgang av konkursene Morten Månedsrapport Morten/Tove Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond MAI Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Gjennomgang av konkursene Morten Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond JUNI Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Gjennomgang av konkursene Morten Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond Gjennomgang av avregningsklager og underkjennelse av forskuddstrekk Dorota JULI Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Gjennomgang av konkursene Morten Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond AUGUST SIDE 30 AV 31

77 Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Forberede arbeidsgiverkurset Kontakte Asker & Bærum kemnerkontor + Espen/Tove hotell + innhente lister fra Datavarehuset osv Månedsrapport Morten/Tove Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Gjennomgang av konkursene Morten Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond SEPTEMBER Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Gjennomgang av konkursene Morten Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond Forberede arbeidsgiverkurset sende ut innbydelser etc. Espen Gjennomgang av avregningsklager og underkjennelse av forskuddstrekk Dorota OKTOBER Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Gjennomgang av konkursene Morten Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond NOVEMBER Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Gjennomgang av konkursene Morten Utsendelse av info til nyetablerte arbeidsgivere Dorota Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond DESEMBER Ajourføring av statistikk for den enkelte Alle Månedsrapport Morten/Tove Gjennomgang av konkursene Morten Gjennomgang av avregningsklager og underkjennelse av forskuddstrekk Dorota Oversendelse av oppdragsskjema og kontrollplan til Skatt øst Trond SIDE 31 AV 31

78 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar 2006 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO KAP. 1. VIRKSOMHETENS FIRMA/RETTSLIGE STATUS 1.1 Kemneren i Follo (heretter kalt KIF) er en interkommunal virksomhet som er opprettet med hjemmel i kommunelovens 27 av 25.sept (heretter kalt KL. 27). 1.2 Virksomheten er ikke eget rettssubjekt, men er et samarbeidstiltak mellom deltagende kommuner. Virksomhetens vertskommune er virksomhetens rettssubjekt utad og i forhold til virksomhetens ansatte. Vertskommunen har herunder også arbeidsgiveransvaret på vegne av virksomheten. Vertskommunen skal bistå virksomheten på områder hvor den ikke har særskilt kompetanse. KAP. 2. DELTAGERE I VIRKSOMHETEN Deltagere i virksomheten er: Enebakk kommune, organisasjonsnr , Prestegårdsvn. 4, 1912 Enebakk Frogn Kommune, organisasjonsnr , Rådhusvn. 6, 1440 Drøbak Oppegård kommune, organisasjonsnr , Kolbotnvn 30, 1410 Kolbotn Ski kommune, organisasjonsnr , Idrettsveien, 1400 Ski Vestby kommune, organisasjonsnr ,Sentrumsvn 5, 1540 Vestby Ås kommune, organisasjonsnr , Skoleveien 1, 1430 Ås KAP. 3. VIRKSOMHETENS FORMÅL KIF skal, som skatteoppkrever for de deltagende kommuner, sørge for gjennomføring av de oppgaver som er pålagt i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven), folketrygdloven 24-4, instruks for skatteoppkrevere og i forskrifter, instrukser og retningslinjer fastsatt med hjemmel i loven. KAP. 4. VIRKSOMHETENS OPPGAVER Som ledd i oppfyllelsen av formålet, jfr. pkt. 3, skal virksomheten utføre oppgaver som nevnt i instruks for skatteoppkrevere av , kapittel 3-5. H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 1 av 10

79 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar 2006 Kemneren skal ha særnamsmannsmyndighet, i henhold til skattebetalingsloven og lov om tvangsfullbyrdelse, for de deltakende kommunene. Kemneren skal, for innkreving av kommunale krav som innkreves som skatter, delegere sin myndighet, som særnamsmann, til de deltakende kommunene. KAP. 5. HOVEDKONTOR Virksomheten har sitt hovedkontor i Oppegård kommune, som også er virksomhetens vertskommune. KAP. 6. INNSKUDDSPLIKT, EIERANDEL OG DELTAKERANSVAR. 6.1 Virksomheten har 6 seks - andeler. Antallet eierandeler og samlet innskudd reguleres ved inntak av nye/uttreden av gamle deltakere, samtidig som den enkelte deltakers oppgitte eierandel/ prosentandel endres. Vedtektene blir da å justere. 6.2 Deltaker Enebakk kommune har 1 andel i virksomheten. Dette tilsvarer 16,67 prosentandeler av virksomheten. Enebakk kommune hefter for virksomhetens samlede netto driftsutgifter i forhold til den årlige prosentandelen som regnes ut gjennom pkt Deltaker Frogn kommune har 1 andel i virksomheten. Dette tilsvarer 16,67 prosentandeler av virksomheten. Frogn kommune hefter for virksomhetens samlede netto driftsutgifter i forhold til den årlige prosentandelen som regnes ut gjennom pkt Deltaker Oppegård kommune har 1 andel i virksomheten. Dette tilsvarer 16,67 prosentandeler av virksomheten. Oppegård kommune hefter for virksomhetens samlede netto driftsutgifter i forhold til den årlige prosentandelen som regnes ut gjennom pkt Deltaker Ski kommune har 1 andel i virksomheten. Dette tilsvarer 16,67 prosentandeler av virksomheten. Ski kommune hefter for virksomhetens samlede netto driftsutgifter i forhold til den årlige prosentandelen som regnes ut gjennom pkt Deltaker Vestby kommune har 1 andel i virksomheten. Dette tilsvarer 16,67 prosentandeler av virksomheten. Vestby kommune hefter for virksomhetens samlede netto driftsutgifter i forhold til den årlige prosentandelen som regnes ut gjennom pkt Deltaker Ås kommune har 1 andel i virksomheten. Dette tilsvarer 16,67 prosentandeler av virksomheten. Ås kommune hefter for virksomhetens samlede netto driftsutgifter i forhold til den årlige prosentandelen som regnes ut gjennom pkt H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 2 av 10

80 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar Virksomhetens driftsutgifter det enkelte året fordeles på deltakerne i forhold til den enkelte deltakerkommunes innbyggertall pr foregående år, og kreves inn i de rater og med slik avregning som styret fastsetter Den enkelte deltaker er utad 100 % ansvarlig for virksomhetens forpliktelse, men kan umiddelbart deretter kreve refundert fra de øvrige deltakere deres andel etter ovenstående fordelingsnøkkel Nye deltakere som tiltrer virksomheten, må betale et engangs etableringsinnskudd stort kr ,-, samtidig som den nye deltakeren overtar en andel. Deltakerenes prosentandel, jfr. pkt , blir da å justere ved samtidig endring av vedtektene Innskudd fra nye deltakere skal være innbetalt til virksomheten senest 30 dager fra deltaker gjør vedtak om slik inntreden. Nye deltakere får først deretter eierandel og deltakerrett i virksomheten etter at samtlige deltakerkommuner har vedtatt vedtektsendringene, jfr. kap. 20. KAP. 7. REPRESENTANTSKAPET 7.1 Representantskapet er virksomhetens øverste organ. 7.2 Representantskapet består av 6 seks - representanter med personlige vararepresentanter Ordføreren i den enkelte deltakerkommune er kommunens representant i representantskapet. I tillegg velges en personlig vararepresentant med møte- og talerett. Valget skjer for en periode på 4 fire år og følger kommunestyrets valgperiode Den enkelte deltaker kan i denne perioden foreta nyvalg av sin representant/vararepresentant. Slikt nyvalg skal i et hvert tilfelle skje dersom vedkommende representant/vararepresentant tar utflytting fra sin valgkrets. Nyvalget gjelder for gjenværende del av representantskapets valgperiode. 7.4 Representantskapet konstituerer seg selv og velger selv sin leder og nestleder. 7.5 Det enkelte kommunestyre har instruksjonsmyndighet overfor sin representant i representantskapet. KAP. 8. REPRESENTANTSKAPETS MYNDIGHET 8.1 De deltagende kommuner utøver sin myndighet i virksomheten gjennom representantskapet Representantskapet er virksomhetens øverste myndighet. Det behandler og vedtar virksomhetens regnskap, budsjett, økonomiplan og andre saker som etter loven eller disse vedtektene (heretter kalt Vedtektene) skal behandles i representantskapet, samt gir instruksjon og retningslinjer for virksomheten. H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 3 av 10

81 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar Representantskapet skal vedta låneopptak og vilkår, se kap. 14. Representantskapet har instruksjonsmyndighet overfor styret. KAP. 9. REPRESENTANTSKAPETS MØTER Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter loven eller Vedtektene skal behandles av representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandling av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor, minst en av deltagerne eller minst en tredel av representantskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak Innkalling til representantskapsmøte skal skje med minst fire ukers varsel og skal inneholde saksliste. De enkelte deltakere skal med samme frist varsles om innkallingen og saksliste. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. 9.2 Saker som ikke er meddelt representantene etter de regler som gjelder for innkalling, kan ikke behandles av representantskapet med mindre samtlige representanter samtykker. Foruten de som har rett til å kreve representantskapet innkalt etter pkt , kan styrets leder og daglig leder foreslå en sak tatt opp til behandling etter pkt , første punktum. 9.3 Representantskapsmøtet ledes av dets leder eller i dennes fravær- av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. 9.4 Ved votering i representantskapet, har hver representant en stemme. Representantskapet er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede, og disse representerer minst to tredjedeler av stemmene. Representantskapets vedtak er det som flertallet av stemmer er avgitt for. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 9.5 Endringer av vedtektene krever tilslutning fra samtlige representanter. Gjelder slike endringer forhold som er omtalt i 4,3.ledd, i lov om interkommunale selskaper, må den enkelte deltaker (kommunestyret selv), i virksomheten, gi sin tilslutning til endringen. 9.6 Ved valg anses den eller de valgt som får flest stemmer. Representantskapet kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Er ikke annet bestemt, treffes avgjørelsen ved stemmelikhet ved loddtrekning. 9.7 Om ikke representantskapet for den enkelte sak bestemmer noe annet, har styrets medlemmer rett til å være tilstede i representantskapets møter og til å uttale seg. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være tilstede med mindre det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. Ved gyldig forfall kan det utpekes en stedfortreder. H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 4 av 10

82 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar Lederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen skal normalt leses opp og undertegnes av representantskapets medlemmer ved møtets avslutning. Styrets medlemmer og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak innført i protokollen Representantskapet skal særskilt innkalles til møte innen utgangen av mai måned for behandling av årsmelding og regnskap Innkallingen skal skje skriftlig med minst fire ukers varsel, og skal inneholde en saksliste. Med minst tilsvarende frist skal de enkelte deltagerne varsles. Representantskapet behandler: Årsmelding og regnskap Valg av styre Overordnede mål og retningslinjer for driften Budsjettforutsetninger og økonomiske rammer Opptak av lån Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapet vedtar budsjett for det påfølgende kalenderår samt økonomiplan for de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter og utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansiering av disse, oversikt over virksomhetens eventuelle gjeldsbyrde, garantiansvar og oversikt over utgifter til renter og avdrag i planperioden Ferdigbehandlet budsjett skal oversendes deltagerne innen 1.juni. KAP. 10. STYRET Styret, som velges for kommunestyreperioden på 4 fire år, har 7 syv medlemmer inkl. leder og nestleder, og med et tilsvarende antall personlige varamedlemmer. Styret sitter inntil nytt styre er valgt. Styret, herunder styrets leder, dets nestleder, og styrets varamedlemmer velges av representantskapet, og slik at det velges ett medlem med personlig varamedlem fra hver kommune seks av styrets medlemmer, som velges for en periode på 4 - fire - år og som følger kommunestyrets valgperiode, herunder styrets leder og dets nestleder samt varamedlemmer for disse, velges av representantskapet og slik at det velges ett medlem med personlig varamedlem fra hver kommune. H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 5 av 10

83 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar en av styrets medlemmer samt dennes varamedlem velges av og blant de ansatte for 2 - to - år. Dersom ansettelsesforholdet opphører for de ansattes medlem/varamedlem, trer vedkommende ut av styret, og nytt medlem/varamedlem velges av og blant de ansatte. De ansattes representant har uttale- og stemmerett med unntak av saker som gjelder forholdet mellom styret som arbeidsgiver og de ansatte. Vedkommende har heller ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakere, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler Daglig leder, som er styrets sekretær, har møteplikt i styremøter og har rett til å uttale seg. Jfr. også pkt Hvert medlem har en stemme Styret er beslutningsdyktig når minst halvdelen av medlemmene er til stede Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende - men likevel minst 1/3-del av samtlige styremedlemmer har stemt for. Ved stemmelikhet er styreleders stemme avgjørende Styrets oppgave er å påse at virksomheten drives i samsvar med fastsatt formål, vedtekter, årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet. Styret skal fremme forslag til mål, legge opp strategier, og fremskaffe nødvendig materiale for representantskapet Styret sørger for at saker som skal behandles i representantskapsmøtene, er tilstrekkelig forberedt. Styret iverksetter representantskapets vedtak, men kan kun ta opp lån eller påføre virksomheten forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet med etterfølgende godkjenning fra den enkelte deltakerkommune. Se pkt Styret utarbeider forslag til budsjett og økonomiplan. Dersom styrets forslag går ut over tidligere forutsetninger eller bærer i seg forslag som går ut over rammene i deltagernes eller virksomhetens tidligere vedtatte økonomiplan, skal representantskapet og deltagerne gjøres oppmerksom på dette. Tilsvarende gjelder om styret må fremme forslag til endringer i vedtatt budsjett for virksomheten Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter Styret representerer virksomheten utad Styret ansetter daglig leder. Styret har instruksjonsmyndighet ovenfor daglig leder. H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 6 av 10

84 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar 2006 KAP. 11. DAGLIG LEDER Virksomheten skal ha en daglig leder. Daglig leder skal forestå den daglige ledelsen av virksomheten og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret og/eller representantskapet gir. Daglig leder ansetter virksomhetens øvrige ansatte Daglig leder kan men bare etter at styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til dette - avgjøre saker som etter virksomhetens forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Daglig leder kan likevel avgjøre slike saker når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for driften av virksomheten. I siste tilfellet skal styret snarest mulig underrettes om saken Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Daglig leder har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at daglig leder ikke skal kunne møte Daglig leder kan ikke velges inn som medlem i representantskapet eller i styret. KAP. 12. REPRESENTASJON OG SIGNATUR 12.1 Styret representerer virksomheten utad og tegner dets firma. Styret kan delegere til daglig leder sammen med ett styremedlem retten til å tegne firmaet. Slik foretatt delegasjon må meldes til Foretaksregisteret I den daglige driften og i saker som faller inn under daglig leders myndighet, representerer denne virksomheten utad. KAP. 13. ORGANISERING AV TILSYNSFUNKSJONEN 13.1 Daglig leder skal holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Daglig leder skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og som styret for øvrig måtte bestemme Styret skal sørge for at representantskapet har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes deltagerne. KAP. 14. LÅNEOPPTAK 14.1 Representantskapet kan vedta å ta opp lån til kapitalformål eller til konvertering av gammel gjeld. Slike lånevedtak må godkjennes av kommunestyrene i de deltakende kommuner for å bli gyldig. H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 7 av 10

85 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar 2006 KAP. 15. VIRKSOMHETENS REGNSKAP, BUDSJETT M.V 15.1 Virksomhetens budsjett skal følge kommunale budsjettforskrifter Virksomhetens regnskap skal føres av vertskommunen. Regnskapet skal føres og avgis etter kommunale regnskapsprinsipper Regnskapet revideres av den revisor som vertskommunen benytter Regnskapet fastsettes/vedtas av representantskapet og forelegges sammen med revisjonsrapporten for den enkelte deltaker (kommunestyret) som melding Etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt, kan representantskapet etter tiltredelse fra deltagerne og etter forslag fra styret foreta utdeling av virksomhetens midler. Slik utdeling kan bare finne sted dersom midlene ikke trenges til betaling av forpliktelser eller til driften av virksomheten. KAP. 16. PERSONVERN OG OFFENTLIGHETSLOVEN 16.1 Virksomheten skal følge slike rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige ved kommunal saksbehandling for ivaretakelse av personvernet til privatpersoner iht. gjeldende lovgivning. KAP. 17. VERTSKOMMUNEN (ARBEIDSGIVERANSVAR) 17.1 Vertskommunen har det formelle arbeidsgiveransvaret for de ansatte i virksomheten. Styret ivaretar i det daglige, på vegne av vertskommunen, arbeidsgiveransvaret for de ansatte i virksomheten, men slik at vertskommunen trer inn bl.a. ved eventuelle konflikter eller når styret ber om dette Vertskommunen, sammen med styrets leder og daglig leder, ivaretar virksomhetens interesser under lokale forhandlinger. Styret kan delegeres fullmakt til å vedta forhandlingsresultatet. KAP. 18. MØTEGODTGJØRELSE 18.1 Medlemmer av representantskapet og styret har krav på møtegodtgjørelse i overensstemmelse med de satser som gjelder lignende verv i vertskommunen. KAP. 19. KLAGER 19.1 Klage på enkeltvedtak, herunder vedr. ytelser, tjenester m.v fra virksomheten, rettes til styret. H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 8 av 10

86 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar Styrets vedtak på slike klager kan påklages videre til klagenemda i vertskommunen som siste klageinstans. Slik påklage fremmes ovenfor styret som avgir sin uttalelse samtidig med oversendelsen av påklagen til klagenemda v/rådmannen i vertskommunen. Forvaltningslovens regler i kap. VI gjelder Klage over vedtak i medhold av særlov følger særlovens bestemmelser. KAP. 20. ENDRING AV VEDTEKTENE 20.1 Endring av vedtektene krever tilslutning fra samtlige deltagende kommuner. KAP. 21. UTTREDEN 21.1 Den enkelte deltager kan med to års skriftlig varsel til styret si opp sitt deltagerforhold i virksomheten og kreve seg utløst av denne. Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp. Utløsningssummen kan likevel ikke overstige verdien av deltagerens innskudd Den enkelte deltager kan tre ut med øyeblikkelig virkning når deltagernes rett er blitt krenket ved vesentlig mislighold. I dette tilfellet fastsettes utløsningssummen til andelens nettoverdi umiddelbart før utløsningsgrunnen forelå Dersom partene ikke blir enige om utløsningssummen størrelse, avgjøres slike tvister med bindende virkning av en sakkyndig voldgiftsrett på tre medlemmer oppnevnt av sorenskriveren ved Indre Follo Tingrett eller ved den tingretten som senere måtte overta denne embetskretsen. Sorenskriveren peker herunder ut rettens leder. Tvistemålslovens kap. 32 legges for øvrig til grunn. En av partene kan i stedet bestemme at tvisten skal bringes inn for det ordinære rettsapparatet med Indre Follo Tingrett eller etterfølgende tingrett som verneting Utbetalingen skal i begge tilfeller skje straks utløsningssummen er endelig fastsatt. Er deltagerens andel negativ, er det deltagerens tap som skal innbetales til virksomheten straks Den uttredende deltaker fortsetter å hefte overfor kreditorene og ovenfor de øvrige deltakere for sin andel av virksomhetens forpliktelser på uttredelsestidspunktet. KAP. 22 OPPLØSNING OG/ELLER AVVIKLING 22.1 For spørsmål og behandling som gjelder oppløsning eller avvikling av virksomheten gjelder bestemmelsene i lov om interkommunale selskaper tilsvarende så langt de er relevante. H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 9 av 10

87 VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppdatert pr. 9. februar 2006 KAP. 23. ANNET 23.1 For problemstillinger som ikke særskilt er omtalt i disse vedtektene og som deltakerne eller et enstemmig representantskap ikke har avgjort løsningen på, gjelder kommunelovens bestemmelser. H:\Styremøter\Styremøter 2014\Styremøte \Vedlegg II - VEDTEKTER FOR KEMNEREN I FOLLO Oppjustert pr. 9. februar 2006.docm Side 10 av 10