Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom

Like dokumenter
A N N Y S E K K I N G S TA D S P E S I A L SY K E P L E I E R

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

KOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

Livet med kols - Egenbehandlingsplan

ASTMA- OG KOLS ÅRSKONTROLL. Rebekka Mihanta, sykepleier Flattum legesenter, Hønefoss

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

KOLS I ALMENNMEDISIN. Fastlege Haldor T. Holien Namsen Legesenter Namdal legeforum

Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Systematisk oppfølging av personer med nyoppdaget KOLS i kommunehelsetjenesten SISSEL F. OFTEDAL, SYKEPLEIER MSC, LEGEHUSET VARDEN

KOLS. Overlege Øystein Almås

KOLS FASTLEGEN SI OPPGÅVE VED REHABILITERING AV KOLS-PASIENTEN. Lars Johan Lysen Fastlege og kommunelege Tysvær kommune

Årskontroll av kols-pasienter - Hvordan få det til i en travel praksis?

Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke

MESTRING AV AKTIVITETER I

Å leve med KOLS Et veiledningshefte for pasienter

KOLS KRONISK OBSTRUKTIV LUNGESYKDOM

Tungpust dyspné hva er nå det?

KOLS definisjon ATS/ERS

En presentasjon fra KOLS-gruppa i Stjørdal kommune

Puls Hva er pasientens hvilepuls? Normal puls er slag i minuttet. Noen kols pasienter kan ligge opp mot 100.

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

Hva gjør sykepleier på lungepoliklinikken? NSF`s Fagkafe torsdag 5 mai 2011 Ved Sykepleier: Janne Wolden og Anita Lindgren

Utvikling av kommunale lærings- og mestringstilbud for mennesker med KOLS

Fagspesifikk innledning lungemedisin

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

AKTIV OG LUNGESYK....mer enn du trodde var mulig!

HELSE OG SOSIAL AVDELING. Overvekt, underernæring og trykksår. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse,

Råd og tips ved lungesykdom. Lungefysioterapi

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Behandling av kols. Anders Østrem Gransdalen Legesenter Lungedagene 2014 Lunger i praksis

K O L S K = Kronisk O = Obstruktiv L = Lunge S = Sykdom

Vedleggstabeller 145

Behandling av KOLS i allmennpraksis. Ragnar Sundby Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Legene Sentrum Vest, Sandefjord

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

Spirometri i Allmennpraksis

Fagdag om kols- kronisk obstruktiv lungesykdom

Helse og helseutfordringer

Bedret oppfølging etter innleggelse for kols-forverring - med håp om å redusere behov for innleggelser

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

KOLS nettverksmøte 18 september 2017

Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?

KOLS Har vi et overforbruk av steroider? Med mer

LUNGEDAGENE Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

KOLS behandling i sjukehus. Atle Totland, overlege, lungeseksjonen Haugesund Sjukehus

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden

Hvor farlig er det å puste inn bioaerosoler?

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE SPAREBANK 1 YRKESSKADE

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. HSE3001 Helsefremmende arbeid HØST Privatister. Vg3 Helsesekretær. Utdanningsprogram for

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Vi kan, vi vil må bare ta hensyn til

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut

Palliasjon ved langtkommen KOLS. A. Bailey

IBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

HJERTE- OG LUNGEFYSIOTERAPI

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Telerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme!

PASIENTINFORMASJON FRA SYKEHUSET INNLANDET HF: Veiledning til deg som har. kronisk lungesykdom. fysioterapi

Ditt medmenneske er her

Risør Frisklivssentral

LUNGEDAGENE Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?


HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER

Kols. Tematimen Stokka Sykehjem 6.nov-13. Birgitte Langevoll Lungepoliklinikken, SUS

Til deg som har kols. og dine nærmeste. Pasientguide. Mer informasjon. Lungeteamet Medisinsk avdeling, Kirkenes sykehus. Slutta.no Råd om røykeslutt

Lungesykdommer Prioriteringsveileder: Veiledertabell, desember 2008

Prioriteringsveileder - Øre-nesehals. Fagspesifikk innledning øre- nesehalssykdommer,

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Prosjekteriets dilemma:

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

Underernæring og sykdom hos eldre

Fysisk aktivitet og kreft

TIDLIG REHABILITERING

Transkript:

Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Kols er en samlebetegnelse for emfysem, kronisk bronkitt og astmabronkitt Passasjen av luft er hindret (obstruksjon) fordi luftrørene er trange. Kjennetegn : Lungefunksjon er varig nedsatt som følge av forandringer i luftveiene. Kols er en systemisk sykdom

Stadier av kols Kols diagnostiseres i 4 stadier etter spirometri, alvorlighetsgrad og kjennetegn. I. Mild: FEV1: 80% II. Moderat: FEV1: mellom 50-80% III. Alvorlig: FEV1: mellom 30-50% IV. Svært alvorlig: FEV1: under 30% I tillegg til FEV1 ser man også på antall forverrelser i løpet av et år, komorbiditet og symptomskjema CAT. Valg av legemidler baseres på dette inndelt i A,B,C,D.

Symptomer og plager Tung pust Hoste og slimdannelse Piping i brystet, ved anstrengelse og luftveisinfeksjoner. Økt hyppighet av luftveisinfeksjoner Trett og slapp Vekttap og mindre matlyst i sene stadier av kols Psykiske og sosiale plager, nedsatt livskvalitet

Viktig forebygging og behandling i stabil fase av kols Røykeslutt Infeksjonsforebygging Ernæring Energisparing Aktivitet og trening Angst og depresjon Undervisning og mestring

Røykeslutt Den viktigste behandlingen er å slutte å røyke! Fortsatt røyking gjør sykdommen verre! Røyk er svært avhengighetsskapende! Det viktigste for å slutte er egen motivasjon, vilje og oppfølging av fastlege, familie, andre kjente Det finnes kurs, medisiner og nettsider for hjelp.

Infeksjonsforebygging God hygiene Vaksinering Ekspektorat - slim

Ernæring God og næringsrik mat gir mer energi, overskudd, trivsel og bedre helsetilstand! Mat som styrker immunforsvaret Medisinbruk og ernæring Mat som øker slimproduksjon OBS underernæring Kosthold rikt på frukt, grønnsaker, fiber og fisk kan beskytte mot for eksempel. kols (Helsedirektoratet)

Energisparing riktig bruk av ressurser Tilrettelegging og arbeidsstillinger Hjelpemidler Tenk på tempo av aktiviteter Prioritering og planlegging Riktig pusteteknikk

Trening og aktivitet Viktig i alle stadier av sykdommen: Gir bedre helse; økt muskelstyrke og utholdenhet Forbygger benskjørhet og kan lindre smerte Blir gladere - påvirker humør og psyke Gir bedre: matlyst, søvn, overskudd og energi. Bedrer slimmobilisering og bedre oksygenopptak Gir sterkere hjerte og økt immunforsvar All trening hjelper! Kondisjon og styrke anbefales! Viktig å finne en treningsform som git glede og trivsel!

Angst og depresjon Vanlig med både angst og depresjon ved langtkommen kronisk sykdom. Hva kan gjøres: Viktig med åpenhet om problemer Kunne ha noen å prate med eventuelt profesjonell hjelp Pusteøvelser oppnå mestring Beroligende medisiner?

Kunnskap og mestring Det er viktig å lære pasienten å leve med kronisk sykdom og mestre hverdagen. Kunnskap om sykdom og medisiner Lærings- og mestringskurs Lungerehabilitering LHL eller Astma- og allergiforbundet Legge om livsstilen? Fokus på alt man kan klare! Finne håp og glede i hverdagen

Sykepleie ved forverringer av kols Når du kommer til en bruker med kolsforverring: Vurder behov for lege, akutthjelp 113 eller annen sykepleierkontakt hvis behov: RING! Observasjoner pust og resp. frekvens, cyanose, hoste, mengde og farge på ekspektorat slim, feber, slapp, psyke Hjerte- eller lungeproblemer? Like symptomer! Rask igangsetting av behandling Medikamenter egenbehandlingsplan? Pusteteknikker - anfallsmestring

Lindrende behandling av kols Observere symptomer og forverringer av sykdom og gi tiltak ut i fra dette Best mulig livskvalitet og lindring God kommunikasjon kjenne pasientens planer og ønsker ved ytterligere forverring. Gi medikamentell behandling som lindrer smerter og angst Symptomkartlegging, for eksempel ESAS Respekt og empati

Pårørende - omsorgsgivere Gi informasjon Pårørende har mange svar og viktig kunnskap Viktig å se de pårørende Skjer det noe i familien, påvirkes alle.

Viktig oppsummering: Kjenne til pasientens vanlige tilstand Kjenne til symptomer på forverring Kjenne til medisiner som kan brukes Kjenne til aktuelle tiltak Igangsett tiltak TIDLIG Kontakt lege eller 113?