Enveis buss på Forneburingen

Like dokumenter
KDP 3 Fornebu Tillegg trafikkvurderinger

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

STREKNINGSVIS GJENNOMGANG AV KOLLEKTIVTRASEER I BUSKERUDBYEN KONGSBERG, SENTRUM OG GAMLEGRENDÅSEN

Kommunedelplan 3 Fornebu orientering om forslag til KDP 3. Arthur Wøhni, kommunaldirektør samfunn

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

ANVENDELSE AV PRINSIPPENE I DENNE VEILEDEREN AKT S PRINSIPPER FOR GOD RUTEPLANLEGGING... 7 UNNGÅ RINGLINJER I ENDEN AV PENDLER...

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Skien 2.-3.april Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT: Reisetider Etat for plan og geodata

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Ruters kollektivtrafikktilbud Bærum 2020

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Handlingsprogram for samferdsel i Akershus

Kommunedelplan 3 Fornebu

Bybanen som byutvikler

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Illustrasjonsplan for E16 Fagernes - Hande Notat daglinje langs Skrautvålvegen

Asplan Viak har på oppdrag for ÅF Reinertsen AS gjennomført en trafikksimulering av Borgundvegen i Ålesund.

Planprogram for Oksenøyveien nord Høringsmøte 25. september 2018

Krysningspunkt Kryssområde Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Hvordan få bussen raskere frem?

NOTAT. Behovsvurdering av regulert gangforbindelse under Oksenøyveien. 1. Bakgrunn

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Prinsipper for linjenettet

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

Kollektivtransporten i

Innledning Kommunalstyret for byutvikling fattet følgende flertallsvedtak i møte , sak 250/17:

EL-BUSS LØSNINGER TIL SPIRALTOPPEN

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Intern-reisevaneundersøkelse

BUSKERUDBYPAKKE 1- INNSPILL TIL HANDLINGSPROGRAMMET NOVEMBER SAMMENDRAG

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum

Kollektivsatsing kommende år Øvre Romerike

Kommunedelplan for Harstad sentrum Temarapport. vet. Delrapport : Trafikk og samferdselsutreding

Alternativt plankart Endret gatenett syd for Ås stasjon

Sømløst i sør. Strategiforum

Sykkelfaggruppen Sykkelbynettverksamling Stavanger Fredrik Nårstad Jensen

Transportanalyser en innføring i tema og erfaringer 12. april Erfaring fra Bybanen i Bergen

Omfang av gåing til holdeplass

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: _01 Stavanger Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

KOLLEKTIVUTREDNINGEN. 26. januar 2017 Marit Aarum

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/

SKI FRA TETTSTED TIL BY

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

Løren T -en ny forbindelse. Reisetilfredshet blant reisende ved LørenT banestasjon

Gamle Åsvei 44. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Lerka Eiendom

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

Det er i dag tilrettelagt for toveis bil, og gateparkering i Skovveien. Det er ikke tilrettelagt spesielt for sykkel.

Byutvikling i knutepunkt

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL Erik Spilsberg (Prosjektleder)

Kollektivløsning til Fornebu

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

Tilgjengelighetsanalyse

TRAFIKKANALYSE BONDELIA PARK INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Eksisterende forhold 2. 3 Utbyggingsplaner 4

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Ringeriksbanen - Jernbanedirektoratets vurdering av stasjon ved Avtjerna

Sømløst i sør. Mobilitet Plandirektør Tore Kåss

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Utforming av gater Transport i by Oslo

NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS.

Forslag til styrket busstilbud på strekningen Arendal - Kristiansand

OPPDRAGSLEDER. Stein Emilsen OPPRETTET AV. Stein Emilsen. Trafikkvurderinger i forbindelse med reguleringsplan

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

RINGERIKSBANEN +E16 UTREDNING FØR OPPSTART AV PLAN ETTER PBL

NOTODDEN FLYSKOLE - TRAFIKKVURDERINGER

SNARØYVEIEN: FRA HOVEDVEI TIL HOVEDGATE

Statens vegvesen. I henhold til planprogrammet skal to hovedprinsipper for E18 utredes: 1. Utvidelse av dagens E18 2.

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Arbeidsreiser til Linderud. Eksempelet Siemens

Parkeringsnorm og tilgjengelighet

Møte med Bærum velforbund. 23. november 2018

Oppdragsgiver: Block Watne As VA og veg, Firingen reguleringsplan - komm.tekn. plan Dato:

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

Oppstart av detaljreguleringsplan

Nasjonal transportplan Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Transkript:

Til: Fra: Kjersti Nilsen Marianne Rye Beck Dato 2018-04-10 Enveis buss på Forneburingen Bakgrunn I forslaget til ny kommunedelplan (KDP) for Fornebu forutsetter utbyggingen en endring i fremtidige beboeres reisevaner slik at bilbruken kommer ned på et nivå tilsvarende tett utbygde urbane områder, og andelen som reiser kollektivt, sykler og går er større enn i dag. En viktig forutsetning for å få dette til er et godt og høyfrekventert kollektivtilbud for hele Fornebu. Kollektivtilbudet på Fornebu blir betydelig forbedret når Fornebubanen åpner. Det vil likevel være viktig å opprettholde et godt busstilbud for å betjene markeder som T-banen ikke kommer til å dekke. Dette gjelder vestre del av Forneburingen, Snarøya og reiser mellom Fornebu og det øvrige Bærum. I forslag til ny kommunedelplan for Fornebu er det forslag om å utvide vestre del av Forneburingen med en halv meter for å få tilstrekkelig veibredde til at to busser kan møte hverandre. Dette gjør at enkelte bussruter kan betjene Forneburingen vest i begge retninger og dermed gi et godt og lesbart kollektivtilbud for boligområdene som ligger lengst unna T-banen. I et vedtak fra formannskapet i Bærum kommune fra mars 2018 ber man om at det også utredes et alternativ med enveis busstrafikk på Forneburingen. Norconsult er bedt om å se på mulighetene for en slik løsning. I tillegg er Norconsult bedt om å se på en løsning med en mindre «lokalbuss» på Forneburingen, som mater passasjerer til T-banestasjoner og lokalsentra. Punkt 6 i formannskapets vedtak om alternativer som skal høres, lød: «Det legges opp til enveis busstrafikk i Forneburingen» Arthur Wøhni skriver videre: «Rådmannen oppfatter intensjonen i vedtaket at en ønsker et alternativ der Forneburingen ikke blir gjort til en viktigere og dermed bredere hovedgate, men at bussbetjening kan løses ved at bussene gis et kjøremønster /trase basert på at busstrafikken blir enveis (ring-løsning)». Kollektivtilbud på Fornebu Fornebu betjenes i dag av et omfattende og høyfrekvent busstilbud, med seks rushtidsruter og en fast busslinje mellom Snarøya og Tonsenhagen/Grorud T. De fleste linjene er rettet mot Oslo og det mangler gode forbindelser mellom Fornebu og resten av Bærum. Utbygging av Vestre lenke vil hjelpe på dette og åpne muligheten for et mer effektivt busstilbud mot Bærum. Fornebubanen vil drastisk forbedre kollektivkapasiteten og reisetiden til og fra Fornebu når den står ferdig, men selv med lenger akseptabel gåavstand til T-banen vil deler av de nye utviklingsområdene lengst vest på Fornebulandet stå uten tilstrekkelig kollektivdekning. I konsekvensutredningen for KDP Fornebu står det: «Det er viktig å legge opp et godt rutetilbud også når det gjelder det supplerende busstilbudet til Fornebubanen. Tilbudet må være enkelt å forstå og det må etterstrebes å oppnå en balanse mellom flatedekning og kjøretid. Frekvensen bør være så høy at passasjerene ikke trenger å sjekke rutetabellen før de går ut av døren hjemme. For å legge til rette for et liv uten bil og for å gjøre kollektivtrafikk til et naturlig førstevalg er det viktig å opprettholde et høyfrekvent tilbud i hele driftsdøgnet, og ikke bare i rushtidsperiodene. 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 1 av 11

Holdeplassdekning i området Ambisjonen i nye KDP for Fornebu er at flesteparten av de som bor eller arbeider på Fornebu skal ha 5 minutters gangavstand til en holdeplass med høyfrekvent kollektivtilbud (hvert 7. minutt). Alle beboere/brukere bør gis god informasjon om kollektivtilbudet som finnes gjennom tydelig skilting, tydelig markerte holdeplasser og sanntidsinformasjon. Figuren nedenfor viser gangavstand til nærmeste holdeplass på T-banen. De østre delene av Fornebu har kort avstand til T-banen, mens flere av byggeområdene i vest har over 10 minutters gangavstand til T-banen. Det er altså primært de vestre områdene på Fornebu som er avhengige av et godt busstilbud for å oppfylle ambisjonene om nærhet til et fullverdig kollektivtilbud. Gangavstand til nærmeste holdeplass på T-banen. 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 2 av 11

Prinsipper og strategier for linjenettet Akkurat hvordan busstilbudet på Fornebu vil se ut etter at Fornebubanen er realisert, må avgjøres i samråd med aktuelle aktører innen kollektivtrafikk. Det finnes imidlertid en del prinsipper som er styrende for hva som gir et godt kollektivtilbud. Ruter har utarbeidet prinsipper og strategier for linjenettet i Oslo, blant annet i rapportene Prinsipper for linjenettet (2011) og M2016, hvor de kommer med flere anbefalinger. For linjestrukturen på Fornebu er det spesielt enlinjeprinsippet og rettlinjeprinsippet som blir viktig for kvaliteten på tilbudet, samt gode overganger i knutepunkter. Enlinjekonseptet Enlinjekonseptet innebærer å betjene en strekning med bare én linje, med samme stoppmønster, linjeføring og endepunkt. Dette er i motsetning til flerlinjekonseptet, der en strekning betjenes av flere linjer som betjener ulike endepunkt, har forskjellig linjeføring underveis og har ulikt stoppmønster, som illustrert i figuren nedenfor. Enlinjekonseptet gir et mer lesbart system for brukeren og høy frekvens på rutene. Forskning viser dessuten at reisende synes at det er uproblematisk å bytte transportmiddel, så lenge det er korte avstander, enkelt å finne frem, ventetiden er kort og neste tilbud er synlig (Hine og Scott 2000; Ellis og Øvrum 2014). I tillegg er forventningen om at byttet vil gå problemfritt viktig for opplevelsen (Stradling 2001). På Fornebu kan det være naturlig at Forneburingen betjenes av én linje, mens Snarøyveien betjenes av en annen. Illustrasjon av flerlinjekonseptet (til venstre) og enlinjekonseptet. (Kilde: Prinsipper for linjenettet, Ruter 2011) Rettlinjekonseptet Et rettlinjekonsept innebærer å søke de retteste og raskeste traséføringene. Linjene i rutenettet skal være mest mulig rette, for å kunne tilby attraktive reisemuligheter, spesielt med hensyn til reisetid. Linjer som tar mange avstikkere fra hovedveien for å betjene flere markeder, får lang framføringstid og er ressurskrevende og mindre attraktive. Rettlinjeløsninger er mest kostnadseffektive å drifte og best lesbare for brukerne. En ringløsning gir dårligst lesbarhet for brukeren, da det ikke er intuitivt hvor du finner din buss. For eksempel må du ta bussen i «feil» retning for å reise tilbake der du kom fra. I praksis vil en ringløsning primært fungere for de som kjenner kollektivsystemet svært godt. For besøkende vil det være en større barriere å ta kollektivsystemet i bruk. 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 3 av 11

Kilde: Prinsipper for linjenettet, Ruter 2011. Overgang i knutepunkter Mange av kollektivreisene til og fra Fornebu vest vil innebære bytte mellom buss og skinnegående transport. Bytte kan finne sted enten på en av Fornebubanens stasjoner på Fornebu, eller på Lysaker, avhengig av hvordan rutene planlegges. Attraktive og effektive byttepunkter øker antall reisemuligheter, som er avgjørende for å oppnå nettverkseffekter i kollektivsystemet. Bytting oppleves i liten grad som en ulempe dersom frekvensen på avganger er høy, og avstanden mellom holdeplassene liten. I følge Ruter er det ikke absolutt nødvendig med koordinering av avganger i knutepunkter når frekvensen er minst seks avganger per time. Forneburingen øst I planforslaget til KDP 3 Fornebu er det foreslått at Forneburingen øst skal ha en lokal funksjon og nedgraderes til sykkelgate med redusert hastighet og begrenset gjennomkjøring for bil. Forneburingen foreslås stengt for gjennomkjøring mellom Fornebu S og Flytårnet. Strekningen skal fortsatt ha biltrafikk i begge retninger, men i mindre omfang og med lavere fart enn tidligere. Bilister som skal til området skal fortsatt benytte Forneburingen øst, men gjennomkjøring henvises til Snarøyveien. Forneburingen øst er en viktig akse mellom sentrumsområdene Fornebu S og Flytårnet og dette grepet gir syklende og gående økt prioritet på strekningen. Å åpne for gjennomkjøring her vil føre til at gående og syklende får en vesentlig dårligere forbindelse. Biltrafikken tar allerede stor plass i Snarøyveien, og målet er at Forneburingen øst skal gi større rom for andre trafikantgrupper. Angående buss på Forneburingen øst, skaper det mange ulemper og få fordeler, og vi anbefaler det derfor ikke. Busstoppene langs Forneburingen øst ligger så nær T-banen at de ikke vil gi noen 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 4 av 11

merverdi for kollektivdekningen. Beboere og arbeidsplasser i nærheten av Forneburingen øst har allerede svært god kollektivdekning fra T-banen og busslinjene i Snarøyveien. Samtidig ligger Forneburingen øst for langt unna T-banestoppene til å lage gode omstigningspunkter. Fra et kollektivperspektiv anbefaler vi derfor at busslinjene trafikkerer Snarøyveien og Forneburingen vest. Fra et byplanperspektiv vil vi heller ikke anbefale buss på Forneburingen øst. Denne strekningen er en viktig del av et bynettverk tilrettelagt for gående og syklende. Å bringe busstrafikk inn her vil kreve at bussen også senker farten ned til 30 km/t, ellers vil sikkerheten svekkes for gående og syklister. Forslag til gatesnitt for Forneburingen øst i ny KDP for Fornebu. Alternativ 1 Toveis buss på Forneburingen vest Beskrivelse I planforslaget til ny KDP for Fornebu er det foreslått at vestre del av Fornebu betjenes av toveis bussforbindelse på Forneburingen. For å få til dette opprettholdes to kjørefelt på Forneburingen som i dagens situasjon, men kjørebanebredden på denne delen utvides ca. en halv meter slik at to busser kan møtes. Fartsgrensen settes til 40 km/t. De syklende og gående får egne gang-/sykkelveier som anlegges på begge sider av veien adskilt fra veibanen med en trerekke. Denne løsningen krever kun mindre endringer på dagens infrastruktur og man kan beholde eksisterende trær. Trær er særlig sårbare for å bli flyttet. Forslag til gatesnitt for Forneburingen vest i ny KDP for Fornebu. 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 5 av 11

Alternativ 1 toveis buss på Forneburingen vest. Fordeler Løsningen gir et intuitivt, lesbart og oversiktlig system for brukerne, der det er logisk hvor du skal ta bussen og i hvilken retning. Løsningen gir stor fleksibilitet når Ruter skal planlegge rutenettet, da den åpner for at bussene på Forneburingen både kan fortsette mot Lysaker og mot øvrige deler av Bærum via Vestre lenke. Omstigning til T-banen kan skje både ved Fornebu Sør og Fornebuporten. Vi mener det er enklere å lage raske, gode omstigningspunkter ved Fornebu Sør enn ved Fornebuporten, på grunn av kortere avstander og mindre trafikk. Bussene kan regulere (vende) på Fornebu Sør. Løsningen oppfyller i stor grad rettlinjekonseptet. Ulemper Må øke bredden på Forneburingen 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 6 av 11

Alternativ 2 Matebuss til T-banestasjonene Beskrivelse Alternativet beskriver en løsning der gatebredden på Forneburingen beholdes som i dag, og Forneburingen vest betjenes av en minibuss, «Fornebubussen», i begge retningene, som mater passasjerer til T-banestasjonene og binder lokalområdene bedre sammen på tvers. Bussen betjener også andre viktige målpunkter på Fornebu, som Sjøflyhavna, sentrumsområdene, og bussholdeplassen på E18. Ruten kan også forlenges opp til Stabekk dersom det legges til rette for dette i E18-prosjektet. Alternativ 2 liten «matebuss» på til T-banestasjonene på Forneburingen vest. Fordeler Ikke behov for å utvide kjørebanen på Forneburingen. Fornebubussen binder også området sammen på tvers, og betjener målpunkter på Fornebu som ikke betjenes av andre transportmidler. 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 7 av 11

Ulemper Alle reisende til/fra Fornebu vest må bytte reisemiddel dersom de skal ut av Fornebu. Usikkert om det er mulig å drive dette tilbudet lønnsomt med tilstrekkelig frekvens på ruten til at det oppleves som et fullgodt tilbud. Dette må vurderes i dialog med Ruter. Dersom ruten ikke får tilstrekkelig frekvens vil mange trolig velge bilen. Rutesystemet er helt separat fra resten av kollektivsystemet Det kreves egne typer busser, som er mindre enn vanlige busser for å betjene ruten, noe Ruter ikke ønsker. Alternativ 3 Enveis buss på Forneburingen vest Beskrivelse Forneburingen vest betjenes kun av buss i sørgående retning, i nordgående retning går bussen opp Snarøyveien. Ruten danner altså en ring fra rundkjøringen ved Telenor, sørover på Forneburingen vest til Fornebu sør og opp igjen langs Snarøyveien til utgangspunktet. Ringen kan også betjenes i motsatt retning (nordgående på Forneburingen vest, sørgående Snarøyveien). Med denne løsningen kan Forneburingen vest beholde dagens gatebredde. Ruten må ha omstigning til T-bane på Fornebuporten, da omstigning på de andre stasjonene kun er mulig i den ene reiseretningen. Bussen bør derfor fortsette mot Lysaker og ikke mot Vestre lenke, da det er kortere avstand mellom buss og bane her. Ettersom bussene skal gå i ring kan de ikke regulere på Fornebu Sør. De må derfor finne et annet sted å regulere. Fordeler Ikke behov for å utvide kjørebanen på Forneburingen. Ulemper Det er utfordrende å lage et ruteopplegg for buss tilpasset med enveis bussbetjening på Forneburingen vest uten å oppnå et komplisert system som er lite lesbart for de reisende. At én holdeplass må betjene både busser til og fra Lysaker vurderes å være lite lesbart for trafikantene. Det vurderes som lite hensiktsmessig generelt å etablere ringlinjer. Faglige grunner til at dette ikke anbefales (Nielsen og Lange 2015): o Få har nytte av å reise på deler av en ring. Det blir fort en omvei som gir lite effektiv transport. o Ringlinjer må likevel ha et reguleringspunkt der bussen står stille for å komme i takt med tidtabellen. o Dersom markedsgrunnlaget er lite vil det ikke være grunnlag for at bussen kjører hele tiden. På en ringlinje vil noen reisende kunne få lange stopp (driftspauser) før bussen kjører videre til reisemålet Løsningen gir lite fleksibilitet i ruteplanleggingen, ettersom busser på Forneburingen vest hverken kan fortsette via Vestre lenke mot Bærum, eller mot Snarøya. Bussene kan ikke regulere på Fornebu Sør. 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 8 av 11

Alternativ 3 enveis buss på Forneburingen vest. Ringløsning der sørgående retning går på Forneburingen vest og nordgående på Snarøyveien. 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 9 av 11

Mulig ny bussholdeplassdekning med holdeplasser på forneburingen vest Holdeplassdekning for buss på Fornebu med buss på Snarøyveien og Forneburingen vest, Konklusjon/anbefaling Det er avgjørende at Forneburingen vest får en god nok kollektivdekning slik at de reisende her ikke ender opp med å måtte velge bilen. Vi anbefaler ikke buss på Forneburingen øst. Det skaper mange ulemper og få fordeler. Alternativ 3, ringløsning med enveis buss på Forneburingen vest, vil gi et dårligere og mindre lesbart kollektivsystem for de reisende. Alternativ 1 gir det mest fleksible systemet for ruteplanlegging og det beste og mest lesbare systemet for de reisende. Usikkert om alternativ 2 er gjennomførbart. Før videre avgjørelse bør Ruter involveres i vurderingene. Vi anbefaler også at Ruter får uttale seg om fordeler og ulemper ved de forskjellige alternativene før en beslutning fattes. 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 10 av 11

01 2018-04-10 Utkast notat om buss på Forneburingen KN, MRB FM MRB Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. 2018-04-10n:\517\18\5171804\5 arbeidsdokumenter\72 buss forneburingen\2018-04-10 notat_buss på forneburingen_.docx 2018-04-10 Side 11 av 11